Innhold
4
Hva er mobbing 6 Samarbeidets univers 8 Hva påvirker samarbeid? 8 Verdier, normer og holdninger i samarbeid 10 Tillit som bærebjelken i samarbeid mot mobbing 12 Samarbeid med barn 16 Barnesyn 16 Når det skjer mobbing 19 Dialogbasert, utviklingsstøttende kommunikasjon med barn 20 Marte Meo-prinsipper som støtte inn i samarbeidet med barn 21 Når kommunikasjon ikke fungerer 23 Barn i samarbeid med barn 24 Relasjonskompetanse 26 Relasjonens kvaliteter 27 Engasjement, varme og åpenhet 27 Ansvar for seg selv i relasjonen 28 Anerkjennende kommunikasjon 28 Intersubjektivitet: det som skjer imellom oss 29 Gjensidighet og likeverd: symmetriske og asymmetriske relasjoner 30 Følelseskompetanse 32 Feiltolkninger 34 Følesesbevissthet – følelsesregulering 35 Barn og følelser 37 Relasjonskulturen i barnehagen 39 Samarbeid med foreldre 42 Samarbeid med foreldre i enkeltsaker 42 Observasjon bør foretas før foreldresamtalen 43 Forberedende refleksjoner før foreldresamtalen 44 Rammer for foreldresamtalen 45 Felles foreldremøte 48 Samarbeid mellom foreldre 48 Fire suksesskriterier for å forebygge konflikt i samarbeidet 51 Vanlig folkeskikk 51 Hvordan vi omtaler andre 52 Sjekk ut tolkninger framfor å konkludere med sannheter 52 Jeg forteller hva jeg trenger i stedet for å kritisere 53
sm18_samarbeid_mobbing_NY.indd 4
05.12.2018 08:48
Fire suksessfaktorer for å håndtere konflikt i samarbeidet 54 Alle bidrar til en konflikt de er en del av, og alle er en del av løsningen 54 Konflikthåndtering er ubehagelig, men ikke farlig 55 Her og nå er viktigere enn der og da 56 Løsningen er å ta ansvar for endring 56 Møteledelse i samarbeid mot mobbing 58 Start møtet presis og skisser en agenda 58 Introduksjonen 59 Tydelig kommuniserte forventninger til samarbeidet og rollene 59 Samarbeid om å håndtere, stoppe og følge opp mobbing 59 Samarbeid med kollegaer i arbeidet mot mobbing 61 Sjiraffspråket – et språk for samarbeid 61 Samarbeidskultur mellom kollegaer 62 Sammensmeltede relasjoner 63 Trygge og anerkjennende relasjoner 64 Hver–sin–klode-relasjoner 65 Kollegasamarbeid i bevegelse 66 Diagnose 67 GAP-analyse 67 Målsetting 69 Planlegging 69 Gjennomføring 70 Evaluering 70 Avsluttende refleksjon 71
5
Kilder 72 Forfatteromtale 79
sm18_samarbeid_mobbing_NY.indd 5
05.12.2018 08:48
andre, Hun blir aldri invitert inn. I denne aktuelle situasjonen er det en tidlig vårdag. Det er ivrig gruppelek blant flere jenter. Ida sitter ytterst på sandkassen og ser på 3 jenter som er i lek. Hun ser ikke glad ut. Den barnehageansatte, Unni, tar kontakt med Ida.
22
• Inntoning – se etter barnets initiativ. Unni synes Ida ser trist ut. Hun går bort til Ida og setter seg ved siden av henne. Tar Ida noen form for initiativ når Unni setter seg ned? Sier hun noe? Endrer Ida fokus etter hvor hun har sin oppmerksomhet? Vender hun f.eks. blikket bort fra de som leker, og tar istedet opp en spade som hun begynner å leke? Eller begynner hun å snakke med den den voksne om noe som har skjedd før på dagen, eller hjemme? Ida forteller at mamma har fått ny baby, og babyen skriker mye. Sier at det ikke er noe gøy. • Bekreft barnets initiativ. Den barnehageansatte bekrefter Idas initiativ. Hun gjentar det hun har hørt Ida sier i et tilpasset toneleie til Idas: «Så du har fått en ny lillebror. Og han skriker sier du. Det høres ikke ut som du synes det er så veldig gøy». • Avvente barnets reaksjon – turtaking – dialog. Unni stopper, og venter på om det kommer noen reaksjon fra Ida. Ida venter også litt, roter med spaden i sanden. Sier «Nei, det er ikke gøy». Unni bekrefter Ida igjen og at hun synes Ida ser trist ut: «Nei du synes ikke det er gøy. Jeg lurer på om du er litt trist?». (hjelper barnet til å sette ord på følelser) Ida: «Det er dumt» Unni: Ja, det høres dumt ut» (bekrefter barnets opplevelse) Unni må igjen avvente Idas svar, og gå videre ut fra det. Hvis Ida ikke responderer kan samtalen ev. fortsette med hvordan det er å få en bror eller søster, Unni kan foreslå å lese bok om dette når de kommer inn etter uteleken etc.).
sm18_samarbeid_mobbing_NY.indd 22
05.12.2018 08:48
Unni tar ansvar for å avslutte denne dialogsekvensen når Ida er klar for det og vurderer om det er hensiktsmessig å forsøke å utvide samtalen til å handle om at hun ser at Ida sitter og kikker på Cecilie, Merete og Marte i sandkassen. Unni: «Jeg lurte på om du satt og kikket på Cecilie, Merete og Marte og hadde lyst til å være med å leke?» Ida: «De vil ikke å leke med meg» Unni: «Det høres ut som du er veldig lei deg for det» Ida: «Ja» – ser ned
23
Unni ser at de tre jentene er midt i en rollelek, og er usikker på om det vil gå bra at hun går bort og introduserer at Ida vil være med. Hun ser seg rundt og ser 3–4 andre jenter holde på med en lek som er mer åpen i formen, og spør om hun skal bli med Ida dit – og også selv bidra i leken. Dette er et tenkt tilfelle, og Idas tilknytnings- og relasjonserfaringer vet vi derfor ikke så mye om. Vi kan f.eks. tenke oss at Ida har god tilknytning, men at hun lever i en familie hvor det å snakke om følelser er kanskje ikke er så vanlig. I tillegg er det å få en bror en ny, og kanskje litt vanskelig situasjon for Ida. Det kan være hun i utgangspunktet er ei jente som alltid har vært litt forsiktig og trenger litt ekstra tid på å bli trygg og hjelp til å komme med i lek. Derfor er det også viktig at den voksne gir seg tid i samtalen med Ida. Dette kan være tema som kan tas opp med foreldre i foreldresamtale (jf. s. 40–47).
Når kommunikasjonen ikke fungerer Det er mange faktorer som kan spille inn, som medfødt temperament, høyt konfliktnivå hjemme, og/eller sårbare tilknytnings- og relasjonserfaringer som virker inn på samspill og kommunikasjon. Dersom barnet i tillegg opplever et utrygt barnehagemiljø og avvisning i lek og vennskap, blir barnet ekstra sårbart for å utvikle sosiale og emosjonelle vansker. Vi kan tenke oss at Sebastian ikke er vant til å bli møtt på sine frustrasjoner, og at han kanskje har erfaringer med å bli avvist, eller møtt negativt når han er sint eller lei seg hjemme. Barn som har overveiende gode erfaringer med å bli møtt med utviklingsstøttende prinsipper i dialog, vil vanligvis søke støtte på sine opplevelser, og inngå i dialog. Selv om alle barn i utgangspunktet er født relasjonelle, kan barn med
sm18_samarbeid_mobbing_NY.indd 23
05.12.2018 08:48
40
SAMARBEID MED FORELDRE I barnehagelovens § 1 framkommer tydelig barnehagens plikt til foreldresamarbeid:
«Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem» (Barnehageloven § 1 Formål). Barnehagens rammeplan konkretiserer dette nærmere:
«Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget.» (Rammeplanen, s. 29)
sm18_samarbeid_mobbing_NY.indd 40
05.12.2018 08:48
Barnehagen er som det fremkommer pålagt ansvar for tilrettelegging av samarbeidet rundt enkeltbarn, på gruppenivå og foreldres deltakelse i samarbeidsutvalg og foreldreråd. I lov om barn og foreldre fremkommer foreldres hovedansvar for ivaretakelse av barns fysiske og psykiske helse. Rammeplanen tydeliggjør barnehagens ansvar for å forebygge, stoppe og følge opp når mobbing skjer. De aller fleste barn har det bra i barnehagen. Samtidig viser forskning at mellom 8–12 % barn blir mobbet i norske barnehager, og ofte i form av utestengelse av lek. Forskning viser at samarbeid mellom barnehage og hjem er viktig i forhold til å forebygge, stoppe og følge opp mobbing (Kunnskapsdepartementet, 2015).
41
For å være i forkant et det viktig å ha mobbing som eget tema på foreldremøter slik at foreldre får informasjon og kunnskap. Samtidig kan barnehagen komme i dialog med foreldrene om hvordan barnehage og foreldre kan samarbeide når mobbing skjer. Konkret samarbeid med foreldre er helt nødvendig når barnehagen eller foreldrene er bekymret for barnets trivsel i barnehagen. Forebygging av mobbing bør derfor skje på ulike nivå: • Tema på felles foreldremøter, min en gang per år. Bør inn i årshjul og skal tematiseres med samarbeidsutvalget. • Samarbeid med foreldre i enkeltsaker, der foreldre eller barnehagen er bekymret for et barns trivsel. Det er noen spørsmål som bør være på hustavla i enhver barnehage, og som bør ligge til grunn for arbeidet med å forebygge, stoppe og håndtere mobbing. Det er refleksjoner omkring: • Barnehagens forståelse av mobbing, og hvordan barnehagen jobber med mobbing som tema. • Hvordan er barnehagens rutiner gode nok i forhold til å oppdage barn som strever med å komme inn i lek? Er det noe som hindrer? Hva kan dere gjøre for å bli enda bedre? • Hvordan forholder barnehagen seg til leken og vennskapets betydning for læring, god psykisk helse, sosial kompetanse og inkludering i det sosiale fellesskap? • Hva er barnehagens styrke i samarbeid med foreldrene? Hva kan vi bli bedre på her hos oss?
sm18_samarbeid_mobbing_NY.indd 41
05.12.2018 08:48
usunne og skaper konflikter og unnlatenhet, er det lettere å si fra. Da kan leder i kraft av sin posisjon ta tak og gå inn i dialog med dem det gjelder. Dette er ofte utfordrende, og noen ganger kan det være nødvendig å hente hjelp fra andre støttetjenester. Det viktigste er at en negativ arbeidskultur ikke får utvikle seg.
64
Trygge og anerkjennende relasjoner Trygge og anerkjennende relasjoner blir ikke til av seg selv. Det kreves et bevisst fokus fra alle på en arbeidsplass. Det er alt fra hvordan den enkelte opptrer i møte med den andre. Hvordan han eller hun hilser, lar være å hilse, smiler, er sur, måten han/hun inviterer de andre inn i aktiviteter og i samtaler m.m. Det handler også om etablerte kulturer der lederen fra dag en for eksempel kommuniserer: «I vår barnehage er vi opptatt av å snakke åpent til hverandre når det er noe som fungerer fint, eller hvis det er noe som er vanskelig. Vi tar det ikke på bakrommet i denne barnehagen.» Der denne type budskap ikke bare blir ord, men følges opp legger dette grunnlaget for trygge og anerkjennende relasjoner. Her vil sjiraffspråkets muligheter være en retningsgiver for barnehagens kommunikasjonskultur. Alle bringer med seg holdninger og antakelser om hvordan man skal samarbeide. Dette diskuteres sjelden åpent og kan derfor føre til misforståelser og utfordringer i samarbeidet. Et viktig grunnlag for trygge og anerkjennende relasjoner er åpenhet. Da er en god start at en snakker sammen om hvordan den enkelte ønsker at samarbeidet med kollegaer skal være. Da vil forventinger, håp og ønsker avklares. Urealistiske forventinger må kanskje dempes, eller de kan imøtekommes – alt avhengig av hvordan kollegiet er sammensatt. Her vil også det som er understreket i innledningen om tillit være avgjørende for hvordan gruppen klarer å kommunisere egne forventinger til seg selv, leder og de andre kollegaene. I trygge og anerkjennende relasjoner kjenner man at de andre vil en vel, selv om man dummer seg ut eller har en dårlig dag. Og hovedfokuset i denne type relasjoner på arbeidsplassen er at man oppmuntrer hverandre og gir hverandre positive tilbakemeldinger. Da vil det også være så mye lettere å ta imot mer kritiske og utfordrende tilbakemeldinger der kollegaer sier fra når de mener en har trådd over en grense til barn, oversett, kjeftet eller bagatellisert noe som for andre ble tolket som alvorlig.
sm18_samarbeid_mobbing_NY.indd 64
05.12.2018 08:48
65
Hver–sin–klode-relasjoner Denne type relasjoner preges av individualistens behov for å tviholde på egne perspektiver. Her lukkes det for perspektiver som ikke passer inn. Det stilles få åpne spørsmål, men det gis svar. Det undres lite, fordi fasiten ligger klar. Det reflekteres ikke, fordi andres ideer ikke er interessante. Når en kollega i samarbeid kun fremholder egne perspektiver som riktige, låses samarbeidet. I tillegg kan kollegaen som står alene med sine perspektiver også bli svært ensom og isolert dersom han eller hun ikke klarer å finne allierte. Det igjen kan føre til utenforskap for ansatte og manglende opplevelse av et arbeidsfellesskap der vi samarbeider mot et felles mål. Ekstra stor makt får denne type relasjoner der flere inngår i en type meningsfellesskap der det finnes kun en type svar på utfordringer og muligheter. Når denne type relasjoner får dominere på en arbeidsplass, utfordres både det interne og eksterne samarbeidet. Det å være den kollegaen som mener noe
sm18_samarbeid_mobbing_NY.indd 65
05.12.2018 08:48