4
Innhold
Innhold Kapittel 1 Om samarbeidslæring 8 Bedre læringsutbytte 10 Start med små skritt 10 Positiv gjensidig avhengighet 11 Tverrfaglige temaer og dybdelæring 11 Samarbeidslæring på nett 12 Samarbeidslæring starter med egenrefleksjon 12 Samarbeidslæring kontra individuelt arbeid 13 Det flerstemmige klasserommet 13
Kapittel 2 Fem grunnprinsipper for samarbeidslæring 14 Høyt aktivitetsnivå og trygghet 15 Gjensidig og positiv avhengighet 16 Lik og jevnbyrdig deltakelse 16 Individuell ansvarlighet og gruppeansvarlighet 17 Samarbeidskompetanse i par og små grupper 17 Prosessvurdering 18 Stoppstrukturer 18 Samarbeid i forskjellige typer læringsgrupper 19 Sosial læring og utvikling gjennom arbeid med fagene 20 Samarbeidslæring versus tradisjonelt gruppearbeid 20 Strukturer og øvelser innenfor samarbeidslæring 22 Alle elevene må få en oppgave 23 Sørg for god læringsledelse! 24 Grupperoller og organisering 24 Elevene må øve på å samarbeide i grupper 25 Gode lyttevaner 26 Hva gjør vi hvis eleven ikke vil samarbeide? 26
Innhold
Kapittel 3 Samarbeidsmetoder 28 Pedagogisk entreprenørskap i skolen 29 Nysgjerrigpermetoden for barnetrinnet 32 Scientia for ungdomstrinnet 32 Lærerens rolle i prosjektarbeid som går over lengre tid 33 Problembasert læring (PBL) 34
Kapittel 4 Å lære å samarbeide 36 Give me five − lage regler for samarbeid 38 Teamkontrakten 39 Gruppeskilt til grupperoller 40 Teamlapp 40 Gruppeevaluering − åtte kjappe 41 Gruppeevaluering − fire kjappe 41 Egenvurdering i gruppe − fem fingre 42 Fiskebollen 43 Gruppekontrakten 44 Egenvurdering av gruppearbeid 45 Fellesvurdering av gruppearbeid 46
Kapittel 5 Samarbeid – to og to 48 Argumentstafetten 50 Svar-basar 51 Quizkort-øvelsen 51 Idémyldring 52 30–60–90 52 Møt en venn 53 Parnotatet 53 Snu deg 54 Fang læringen din 54 Fang en læringsvenn 54 Oppgaveeksempel 55 Flashcard-spillet 55 Miks og match 55 Støttepartneren 56 Finn en venn 56
5
6
Innhold
Kapittel 6 Samarbeid i litt større grupper 58 Møte på midten 60 Enigheten 60 Tekstutfordringen 60 Intervjurunden 61 Fulltrefferen 61 Karusellen 61 Puslespillet 62 Ordet rundt 63 Tegning av faglige begreper 63 Teksteksperten 64 Jeopardy i gruppa 64 Skolesekkens hemmeligheter 65 Velg fra vifta 65 Hjørnene 65 Flippover-stafetten 66 Faktabytte 66 Speed-dating 68 Idémyldring 69 Send problemet 69 Eksperten 70 Dobbeltjournal 71 Treskrittsintervjuet 71 Gruppetankekartet 71 Rollelesning 72 Standpunktlinje 72 Gallerirunden 73
Kapittel 7 Samarbeid, dialog og meningsbrytning 74 Ta stilling til påstanden 76 Negativ og positiv 76 Hva husker du best fra sist? 77 Er læringsmålene nådd? 77 Kjør debatt 77 Vi bygger 78 Ett minutt 78 Like eller ulike 79 Hvem er jeg? 79
Innhold
Kapittel 8 Samarbeidsaktiviteter utendørs 80 Flyet 82 Opp med ballongen 82 Lille speil på uteveggen 82 Stille ball 82 Kvissløp i skolegården 83 Rødt, gult eller grønt lys 84 Baller i lufta 84 Tunnelball 84 Samarbeidsbingo 85 Utetegning 86 Plass inni tauet 86 Sandkassetårn 86 Alle har sisten 86 Felleshopp 87 Padda og froskene 87 Litteratur 88 Forfatteromtale 90
7
14
2 Fem grunnprinsipper for samarbeidslæring Det barn kan gjøre sammen i dag, kan de gjøre alene i morgen. Lev Vygotsky
Fem grunnprinsipper for samarbeidslæring
Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi (overordnet del 2.1).
Høyt aktivitetsnivå og trygghet Johnson mfl. (1994) viser til fem grunnleggende prinsipper som må være til stede for at et gruppearbeid skal kunne kalles samarbeidslæring. Prinsippene bidrar til et høyt aktivitetsnivå i klasserommet, der hver enkelt elev får tildelt sin rolle. Det vesentlige er at man tar språket i bruk. Man må få
15
34
Kapittel 3
Gjennom gode og åpne samtaler med elevene utvikles evnen deres til å reflektere over egne erfaringer og væremåter, og grunnen legges for demokratiopplæring i en vid forstand. I et slikt perspektiv er vi som lærere viktige refleksjonspartnere for elevene. Som voksne må vi forholde oss aktivt og bevisst til elevenes undring i hverdagssituasjoner og i organiserte pedagogiske sammenhenger, og da må vi selv være åpne for å undre oss og reflektere sammen med elevene.
Problembasert læring (PBL) PBL er en arbeidsform hvor elevene jobber i grupper for å løse tverrfaglige, virkelighetsnære problemstillinger. En liten gruppe elever blir presentert for et mest mulig autentisk problem eller tilfelle. De skal sammen finne ut hva slags kunnskap de trenger, og hvilke strategier de kan bruke for å løse problemet. Arbeid med problembasert læring avsluttes med at elevene redegjør for læreren og eventuelt andre medelever hva de har lært i prosessen. Dette skjer under en individuell redegjørelse i gruppa. Problembasert læring er egnet for elever fra femte trinn i grunnskolen og opp til alle nivåer i videregående opplæring og høyere utdanning. Bjørke (1996) sammenfatter på en enkel måte PBL som følger: en mindre gruppe elever arbeider med oppgaver som fordrer at de må beskrive problemer, fenomener eller hendelser fra det virkelige livet som krever en forklaring. Gruppa diskuterer problemet, prøver ut forklaringer, beskriver underliggende prosesser og formulerer læringsbehovene sine, som i neste omgang er utgangspunktet for individuelt arbeid. Til slutt kommer gruppa sammen igjen og drøfter forklaringer og forståelsen av problemet ut fra et nytt ståsted. Det er selve læringen som er målet i PBL, og ikke nødvendigvis et håndfast resultat slik som et prosjektarbeid ofte legger opp til. Arbeidet med PBL-oppgaver følger gjerne sju trinn som elevene skal jobbe seg gjennom i grupper: 1 danne seg en oppfatning av situasjonen og klargjøre begreper 2 identifisere problemer 3 foreslå mulige årsaker til problemene («hypoteser») 4 drøfte sammenhenger mellom problemer og årsaker 5 formulere behov for læring 6 innhente kunnskap 7 anvende kunnskap
Samarbeidsmetoder
Ved siden av å utvikle faglig kunnskap utvikler elevene også evnen til å løse problemer, samarbeide med andre, tenke kritisk og kreativt og formulere mål. Selve oppgavene er en sentral del av problembasert læring. De tar gjerne utgangspunkt i reelle situasjoner og knyttes tett til fagets praksisfelt. Oppgavene kommer ikke som et ferdig definert problem. De er forholdsvis åpne for tolkninger, og det er i stor grad opp til elevgruppa å finne fram til den mest hensiktsmessige tilnærmingen. For å finne denne må elevene lete i tradisjonelle kilder som lærebøker og annen litteratur, søke på internett, lese tidsskrifter og lignende. Oppgavene som gis, trenger ikke å være tekstbasert, de kan like godt ta utgangspunkt i forskjellige typer bilder, videoklipp, avisoppslag og slikt. Hvordan oppgaven framlegges, avhenger i noen grad av hvilket fagområde den presenteres innenfor, og hvilke ressurser man har til rådighet. PBL egner seg godt i for eksempel naturfag, matematikk og samfunnsfag. Eksempler på faglige temaer kan være: • verdens klimaproblemer • økonomiske temaer, som hva det vil koste å pusse opp et soverom • samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til rusmidler og tobakk
«Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.» Overordnet del, 2.5.3
35
76
Kapittel 7
Ta stilling til påstanden Utfordre elevenes tankemønstre 30–60 minutter Papir og blyant Øvelsen bør foregå i et rom uten for mye møbler, for eksempel i en gymsal. I hver ende av rommet henger læreren opp en lapp. På den ene lappen står det «enig», og på den andre lappen står det «uenig». Midt imellom disse to lappene henger læreren opp en lapp hvor det står «usikker». Forklar elevene at dette er en øvelse hvor de fysisk skal bevege seg i rommet. De skal ta standpunkt til påstander som du legger fram, og dette gjør de ved å stille seg under lappen med «enig» hvis de er enig i påstanden, og under lappen «uenig» hvis de er uenig i den. Det finnes ikke et fasitsvar, og elevene har lov til å endre standpunkt underveis. Etter hver påstand skal elevene få forklare hvorfor de står der de gjør. Elevene kan også få diskutere seg imellom. Påstander kan være: • Vi trenger gasskraftverk i Norge. • Monarkiet i Norge bør avskaffes. • Kristendom er en fredens religion. • Gul er den fineste fargen i hele verden.
Negativ og positiv Hjelpe elevene til å dele inntrykk fra dagen eller fra prosessen med samarbeidslæring 5–10 minutter Læreren gir hver gruppe i oppgave å sette seg i ring. Etter tur skal elevene si noe fra gruppearbeidet som har vært negativt, før de deretter skal dele positive erfaringer fra dagen eller prosessen.
Samarbeid, dialog og meningsbrytning
Hva husker du best fra sist? Hjelpe elevene til å få en rask repetisjon fra sist de arbeidet i gruppa 5 minutter En ball Læreren gir hver gruppe i oppgave å sette seg i ring. En av elevene starter ved å kaste ballen til en annen og be om en kort beskrivelse av hva han husker fra dagen før. Eleven svarer før han sender ordet videre ved å kaste ballen til en annen.
Er læringsmålene nådd? Hjelpe elevene å vurdere i hvilken grad ulike læringsmål for gruppearbeidet er nådd 30 minutter Stort ark og tusj Mot slutten av et gruppearbeid ber læreren gruppene vurdere måloppnåelse knyttet til ulike læringsmål. Dette skal elevene gjøre ved å sette målene inn i en matrise. Individuelt vurderer elevene måloppnåelse for hvert av målene ved å gi dem 0–3 poeng. Er det ingen som gir et læringsmål noen poeng, blir poengsummen 0. Målene kan sammenliknes i plenum etterpå ved at man regner ut prosent.
Kjør debatt Gi elevene trening i å argumentere for et standpunkt 10 minutter Læreren ber elevene dele seg i to grupper ut fra om de for eksempel er for eller imot ulv. De som syns det er verdt å bevare ulven i norsk natur, går til en side i rommet, mens de som ikke syns det, går til andre siden. Læreren ber elevene om å argumentere muntlig i plenum for hvorfor ulven bør bevares, eller ikke bevares. Kjør debatt. Andre eksempler på debattemner man kan bruke: • Det finnes / finnes ikke noe som i utgangspunktet er rett og galt. • Norge bør ta imot flere/færre flyktninger. • Livet var enklere/vanskeligere før.
77