Innhold Kapittel 1 Innholdet i SFO 7 Omfang, bredde og variasjon i SFOtilbudet 7 Tegn på god praksis 8 Barnas frie lek kontra voksenstyrte aktiviteter 8 Hva er lek? 10 Lek + læring = sant 12 Utnyttelse av ressursene i lokalmiljøet 12 Voksenrollen 13 Kapittel 2 Vennskap og livsmestring 15 Om å mestre eget liv 15 Vi må bygge robuste barn 16 Å være noe for andre 16 Å bry seg om andre 16 Sosial kompetanse 18 Kapittel 3 Utvikling av sosial kompetanse 21 Øvelser som styrker sosiale relasjoner barna imellom 21 Garnnøstet 22 Hemmelig SFO-venn 22 Barnas SFO-møte 22 Stiv heks med fine kommentarer 23 Tårnbygging 23 1-2-3 morgenhumør 23 Huleprosjektet 23 Fallende egg 23 Den kule SFO-maskoten vår 24 Bygg et spagettihus 24 SFO-heksa 24 Sola skinner 25 Kroppen forteller 25
Ansiktsuttrykket 25 Tallerkenen på ryggen 25 Bekreftelsespyramiden 26 Ballongleken 26 Esken med gode SFO-minner 26 Fruktkompott 26 Ryddelaget 27 SFO-fiskene 27 Utelekekjøkken 29 Skap en fellesskapsfølelse gjennom SFO-rekorder 29 Kapittel 4 Fysisk aktivitet 31 En mer aktiv SFO-dag 31 Bilvask 32 Hopp i sølepytter 32 Fisken i det røde hav 32 Hoppetauleker 33 Skotennis 34 Sittefotball med bevegelige mål 34 Nordavind og sønnavind 34 Kaos i salen 34 Lekenes SFO-mester 34 SFO-lekene 35 Ekornsisten 35 Snipp og snapp 35 Katt og mus 35 Tarzan-løype 36 Turgjemsel 36 Natursti SFO 37 Kapittel 5 Et mangfold av aktiviteter 39 Kulturelle aktiviteter og frilufts-SFO 39 Såpeblåsekonkurranse 40 Lag din egen kino 40 Sjakk-klubben 41
Bindersen 41 Qqqqqooooo-dyret 42 Sudoku 42 Legoklossene 43 SFOs fotosafari 43 Snekkeraktiviteten 43 Ekspedisjon dyrespor 43 Bokstavjakt 44 Bålkos 44 Barkebåtrace 44 Turbingo 44 Vannballonger i trær 45 Trolltur i skogen 45 Lag egen butikk 45 SFO-kafé 45 Byttekveld/gjenbrukskveld 45 Kunstutstilling 46 Bærekraftig utvikling – SFOhagen 46 Fotballturnering på SFOld Trafford 46 Olabilløp 46 Skokasseprosjekt 46 SFO-stjernene 46 SFO-sirkus 46 100-dagers fest 47 Isskulpturpark 47 71 grader nord-dag på SFO 47 Dukketeater 47 Kapittel 6 Læringsstøttende aktiviteter 49 Skole + SFO = sant! 49 Leksehjelp 49 Lag en undringskrok på SFO 50 Naturfaglige aktiviteter i SFO 50 Norskfaglige aktiviteter 51 Digitale aktiviteter i SFO 51 Regnbuens magi 51 Fallskjerm 52 Sugerørspropellen 52 Årets rareste papirfly 52 Tornado i flaska 53 Blås opp en ballong 53
Brusfontene 54 Eddik-raketten 54 Usynlig skrift 54 Vulkanutbruddet 55 Appelsinlyset 55 Bil med strikkmotor 55 Mitt eget vannhjul 56 Solovnen 56 Dansende popkorn 56 Bygg et potethus 57 Bevegelseslek med ordklasser 57 Tekstskaping og dramatisering 57 Den mystiske tingen − friskriving 58 Lille Willy − dramatisering 58 Dyrehagen 59 SFO-flix 59 Stjerneorientering 60 Mattekortstafetten 60 Kodenatursti 60 Dartkampen 61 Tallstafetten 61 Regnefrisbee 63 Geometrisk huskejakt i terrenget 63 Geometrijakten 63 Bygge 1 m3 64 Såpeboblematematikk 64 Klinkekulerutsjebane 64 Mål ballfarten 65 Stein, saks og papir 65 Angry Birds − dataprogrammering 66 Scratch − lær å kode 67 Sploder − lag dataspill 67 Kapittel 7 Om mat og måltider i SFO 69 Vennskapskafé 71 Små kokkers klubb 72 Sydentur SFO 72 Bordvers og sanger om mat 72 Litteratur 74 Forfatteromtale
76
Kapittel 1
Lek + læring = sant SFO er en stor læringsarena for barn. Det er viktig at de voksne i SFO legger opp til god lek og læring i samarbeid med barna, og varierte aktiviteter i SFO er med på å gi barna muligheten til å utvikle egen identitet og føle tilhørighet. De SFO-ansatte må ivareta lekens læringspotensial ved at det også blir lagt til rette for lek i form av aktiviteter som er planlagt av personalet. Den gode balanse mellom barnas frie lek og den organiserte leken må ivaretas. Som gruppe har barn forskjellige behov: Noen trenger å boltre seg ute, andre foretrekker holde på med rolige og kreative aktiviteter innendørs, noen vil høre på musikk og slappe av, og andre igjen ønsker å synke ned i en sofa med et tegneserieblad. Hovedmålet med SFO må være at det skal være et godt sted å være for alle barn.
Utnyttelse av ressursene i lokalmiljøet I sentrale styringsdokumenter påpekes det at mange skolefritidsordninger bedre kan utnytte potensialet for samarbeid om kultur- og fritidsaktiviteter med aktører i kommunen (Udir, 2015b). Flere kommuner og skoler/ skolefritidsordninger trekker fram eksempler på hvordan de samarbeider med lokale krefter. Noen har innledet samarbeid med Kulturskolen og videregående skoler som tilbyr idrettslinje eller barne- og ungdomsarbeiderfag; andre samarbeider med lokale idrettslag. Et første steg er kanskje å kartlegge hvilke aktører i deres nærmiljø som kan være aktuelle å samarbeide med? Erfaringer fra skolefritidsordninger som har arbeidet med å utnytte potensialet i nærmiljøet, tilsier at samarbeidet må være forpliktende for begge parter dersom det skal gi resultater. Kommunen kan bidra ved å legge føringer om samarbeid i styringen av underliggende virksomheter (Udir, 2015b). Også de fysiske omgivelsene i nærmiljøet er en ressurs som SFO kan utnytte. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter. Noen kommuner vektlegger også de positive gevinstene ved å opprette nettverk mellom de ulike skolefritidsordningene innad i kommunen. SFO-ledere i kommunen kan ha regelmessige møter, SFO kan ha heldagsåpent i skolens ferier der SFO-ene samarbeider om aktivitetene, og de kan ha felles årlig planleggingsdag. På denne måten kan SFO-ledelsen og de ansatte utveksle erfaringer, dele kunnskap, stimulere kreativiteten og ikke minst utnytte ressurser på tvers. Arranger ukentlige SFO-aktiviteter med noe de voksne på vår SFO er gode på. Det kan være aktiviteter i yoga, datakoding, håndball, bakekurs, fuglekassebygging, sambadans, akvarellmaling, strikking etc. Bruk ressursene i kollegiet!
12
INNHOLDET I SFO
Voksenrollen Uavhengig av rammer, ressurser og aktivitetstilbud er til sjuende og sist utøvelsen av voksenrollen kanskje den viktigste kvalitetsfaktoren for barns og foreldres opplevelse av SFO. Det sentrale i denne rollen er ikke bare hvordan de ansatte ved SFO forholder seg til barna, men også om hvordan de SFO-ansatte forholder seg til hverandre, til foreldrene og til skolepersonalet. Som voksen må man ta ansvar: • Hva er mitt bidrag for å skape et inkluderende miljø på SFO? • Hva er mine styrker og svakheter? • Hva er vår SFOs styrke med hensyn til å få en inkluderende praksis? • Hva er vår SFOs utfordring med hensyn til å legge til rette for en inkluderende praksis?
Refleksjonsoppgaver 1 Hvordan kan vi gå fram for å sikre et godt omfang, bredde og variasjon i SFO-tilbudet på vår skole / i vår kommune, og hvordan kan dette videreutvikles? 2 Hvordan kan du som SFO-medarbeider legge til rette for barns lek? 3 Hvordan skal vi som voksne kunne tre ut av «usynligheten» under frilek for å gi barna den bekreftelsen de eventuelt behøver? 4 Hvordan kan vi legge til rette for en god balanse mellom barnas frie lek og den organiserte leken på vår SFO?
13
Kapittel 2
Vi må bygge robuste barn Barna må lære å bære sin pose selv, sier den danske psykologen Per Schultz Jørgensen. Jørgensen (2017) peker på at barn må ha indre struktur og et indre kompass for å kunne navigere i et samfunn som stiller høye krav til individet. Vi må møte barna i følelsene deres uten å frata dem ansvaret for eget liv. Vi må hjelpe dem til å oppdage egne ressurser og gi dem troen på at de kan. Jørgensen (2017) definerer robusthet som en styrke og en viss motstandskraft. Robusthet er å kjenne denne styrken sammen med sin begrensning. Det er å lære å si nei i dette hamsterhjulet av evinnelig prestasjon mange lever i. Robusthet er å vite at det ikke er verdens ende å tape i et spill, og å utvikle evnen til å reise seg igjen. Vi voksne må gå inn i barnas verden og la dem gjenoppleve det de deler med oss. Det krever nærvær, tid og innlevelse. Vis at du støtter. «Du er trøtt, og det har vært en lang dag. Kom, så skal jeg hjelpe deg med klærne.» «Du kan begynne å rydde i tingene dine i SFO-garderoben, så kommer jeg om tre minutter.» Her støtter du som voksen, men du holder fast i normen om at barnet må bære sin pose selv. I denne prosessen lærer barna at de kan og at de holder ut. De lærer også å tro at de klarer – at de har ressurser, oppfinnsomhet og kan sette seg et mål og nå det.
Å være noe for andre Flere forhold i dag tilsier at barnas sosiale læringsarbeid er mer påkrevet enn tidligere. Vi vet at de fleste barn i dag vokser opp med større frihet og færre plikter enn tidligere samt større mangfold i muligheter og påvirkning. En viktig utfordring framover vil være å jobbe mot å få barna til å tenke «vi, oss og vårt» i stedet for «jeg, meg og mitt». Det innebærer å være noe for andre, gjøre noe for andre, lytte til andre og ikke minst bety noe for andre mennesker.
Å bry seg om andre Skolen har et verdigrunnlag som skal prege barnas lærings- og danningsmiljø. Barnas selvtillit og emosjonelle og sosiale evner påvirkes av deres opplevelse av skolen samt av skolens praksis. Med danning kan man altså tenke seg at barn tilegner seg visse grunnleggende sosiale måter å forholde seg til andre mennesker på. På skolen går det blant annet ut på å bry seg om andre, lære seg å se ting fra andres perspektiv, dele og hjelpe, snakke respektfullt til andre, høre etter hva andre sier, vente på tur og følge regler. Dette er ferdigheter som kan læres. Læringen skjer gjennom øvelse. Øvelse gjør mester, og øvelser skaper gode vaner. Danning kan dermed gjøre oss mennesker verdifulle som venner, medmennesker og medansvarlige samfunnsborgere. Danning kan betraktes som trening i å forstå seg selv, trening i å omgås andre i et likeverdig fellesskap.
16
VENNSKAP OG LIVSMESTRING
17
3
UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE
«Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din.» Per Fugelli
Utvikling av sosial kompetanse Øvelser som styrker sosiale relasjoner barna imellom Evnen til å ta vare på og forholde seg til seg selv, vise omsorg overfor andre, samarbeide og bidra til fellesskapet har sitt grunnlag i vårt iboende potensial for å være nærværende og empatiske. Hele spekteret av kompetansen kan trenes og utvikles og gi et godt grunnlag for livsmestring (Lund, 2018). Her har vi samlet noen øvelser hvor barna får øve seg på empati, samarbeid, kommunikasjon og inkludering.
21
Kapittel 3
Bekreftelsespyramiden
Framgangsmåte: Alle står i sirkel. Den voksne begynner med å si noe positivt om gruppa og strekke armen mot midten. Hvert av barna følger på i tilfeldig rekkefølge med å legge hånden oppå den voksne, samtidig som også de sier noe positivt om gruppa, SFO eller dagen. Når alle er med, bøyer de seg ned for så å løfte hendene mot taket samtidig som de roper «hooooiiiii». Dette er en fin måte å avslutte en SFO-økt på.
Ballongleken
Utstyr: En ballong til hver gruppe, musikk Framgangsmåte: Den voksne deler barna inn i grupper på fem. Hver gruppe får en ballong de skal blåse opp. Før musikken settes på, får gruppa beskjed om hvordan de skal danse med ballongen, for eksempel ha hånden på ballongen. Musikken spiller et par minutter. Når musikken skrus av, gir den voksne ny instruks, for eksempel at alle i gruppa skal ha en finger på ballongen, en skulder, panna osv. Dette krever samarbeid. Gruppa danser videre. Etter noen runder sier den voksne: «Første gruppe til å sprekke ballongen med høyre fot.» En vinnergruppe blir kåret. Og helt til slutt: «Første gruppe til å kaste alle ballongbiter i søppelet.»
Esken med gode SFO-minner
Utstyr: Ark og mal for å brette eske: https://origamiusa.org/files/atsushi-boxtraditional.pdf
Framgangsmåte: Alle barna får hver sitt tegneark og instruksjon for å brette sin egen eske. Denne aktiviteten må barna få bruke god tid på for å få et best mulig resultat. Hvert barn kan pynte esken sin etter eget ønske. Deretter får de i oppgave av den voksne over tid å skrive og legge lapper med gode minner i esken. Kanskje en lapp etter hver SFO-uke? Det å samle på gode minner hjelper barna til å se det etter det fine og positive.
Fruktkompott
Utstyr: Stoler i en sirkel, én stol mindre enn antall barn Framgangsmåte: Den voksne går rundt til alle barna og hvisker i øret hva slags frukt de skal være. For eksempel pære, eple, appelsin, banan og drue. Ett av barna står i midten og roper ut en av fruktene. Alle som er den typen frukt, må reise seg og finne en ny plass. Det må personen i midten også. Den som blir stående igjen ledig plass, er neste utroper. Utroperen kan også si: «Fruktkompott.» Da må alle reise seg og finne ny plass.
26
UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE
Ryddelaget
Utstyr: Erteposer eller baller Framgangsmåte: Barna deles inn i to lag som stiller opp på hver sin side av midtlinjen i gymsalen, eventuelt skilt av et nett eller en benk. På hver side ligger et likt antall erteposer eller baller. Oppgaven er nå å rydde vekk alle disse fra eget felt og over til motstanderlagets felt. Det laget som har færrest erteposer eller baller på sin side når leken avsluttes, har vunnet. Det kan stilles ulike krav til hvordan gjenstandene skal bringes til den andre siden (dytte med hodet, sparke med hælen, sparke med begge føttene osv.). Her må barna samarbeide!
SFO-fiskene
Utstyr: Ferdigkopierte fisker på ark, glitterstifter, fargeblyanter, blå plakat og teip
Framgangsmåte: Hvert barn får i oppgave å fargelegge sin egen fisk innenfor konturene av den på et oppkopiert ark. Deretter kan barna bruke glitterstifter, skrive navnet sitt med store bokstaver på fiskens hode og til slutt klippe den ut.
De ulike fiskene skal limes opp på en stor blå plakat med denne teksten, som den voksne har skrevet på forhånd: «Vi er kanskje alle forskjellige, men på denne SFO-en svømmer vi sammen.» Fiskestimen blir et dekorativt innslag på SFO-en og minner barna på at de er på samme lag.
27
Kapittel 5
Kunstutstilling En dag i uken i løpet av en bestemt periode kan barna på SFO få i oppdrag å lage kunst som skal stilles ut. Kunsten som skal lages kan varieres og kan være et maleri, en skulptur, en installasjon eller lignende. I slutten av perioden kan man lage en spennende kunstutstilling på ettermiddags-/kveldstid der foreldre, besteforeldre og søsken blir invitert til kunstutstillingen.
Bærekraftig utvikling – SFO-hagen Lag en SFO-hage der barna gjennom året får dyrke og oppleve et større mangfold av grønnsaker, frukter, urter og blomster. En SFO-hage kan gi barna erfaringer og utvikle holdninger gjennom å samhandle med naturen. Tips til hvordan man lage SFO-hage: http://skolehage.no/ http://www.edibleschoolyard.org http://www.kidsgardening.com/ http://www.thekidsgarden.co.uk/ http://www.growingschools.org.uk
Fotballturnering på SFOld Trafford Arranger fotballturnering på SFO der påmeldte barn skal gjennom innledende runder, sluttspill og finaler. Kanskje man også kan ordne besøk av en lokal fotballspiller som kan formidle sin kunnskap til voksne og barn på SFO.
Olabilløp Legg til rette for at barn som ønsker det, kan få lage sine egne olabiler, for deretter å arrangere et olabilløp i SFO-tiden med etterfølgende premieutdeling.
Skokasseprosjekt SFO-barna får i oppdrag å lage et hjem til en liten bamse – barna skal også lage selve bamsen.
SFO-stjernene Arranger en SFO-talentiade der alle de barna som ønsker det, kan melde seg på. Det kan legges til rette for sang, dans, skuespill, standup, trylling, sjonglering m.m.
SFO-sirkus 46
Opprett en gruppe av barn på SFO til å planlegge et sirkus-show der barna kan opptre som dansere, sjonglører og klovner.
ET MANGFOLD AV AKTIVITETER
100-dagers fest
100 dager
Når barna har gått 100 dager på SFO i skoleåret, hvorfor ikke markere det med en 100-dagersfest med aktiviteter Du har gått 100 dager på SFO denne dagen? Barna kan få i oppgave å finne fram 100 klosser, lage portrett av seg selv som 100-åringer, tilberede og spise fruktsalat med 100 druer, lage regnestykker der svaret blir 100, lage 100-dagers brille og hatt, disko med 100 ballongslipp, male tallet 100. Her er mulighetene mange!
Gratulerer!
Isskulpturpark La barna få lage tøffe isskulpturer på skoleområdet, som man kan gjøre om til en isskulpturpark.
71 grader nord-dag på SFO Hva med å lage en «ekstremsportdag»? Når vi inviterer SFO-barn til en «71 grader nord-dag», er det med spennende læringsaktiviteter alle barna kan mestre, hvor det blir lagt vekt på teamsamarbeid og ærlig spill. Barna deles inn i grupper og skal bestå ulike praktiske oppgaver som tautrekking, lage dyr av naturmaterialer, løpe på tid, skrive regnestykker med kritt på uteplassen på tid, lage store tetraeder i matematikk ved hjelp av papir m.m. Poenget er ikke at gruppene skal konkurrere med hverandre, men jobbe sammen og på tvers for å kunne utfordre hverandre til å forlate egne «komfortsoner». Bare fantasien setter grenser for hva man kan få til på en slik ekstremsportdag, og også kulturelle aktiviteter kan inkluderes.
Dukketeater La en gruppe med barn lage sitt eget dukketeater som de siden kan framføre for de andre SFO-barna.
47