Innhold Kapittel 1 Skolebasert kompetanseutvikling – støtte til innføring av nytt læreplanverk 6 Innføring av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) 7 En kort oversikt over prosessen med fagfornyelsen 7 Overordnet del – en føring for skolebasert kompetanseutvikling 8 Kompetansepakke fra Utdanningsdirektoratet 9 Modell for skolebasert kompetanseutvikling 11 IGP-modellen 13 Kapittel 2 Refleksjon Hvordan tilrettelegge for refleksjon over egen praksis? 16 Ståstedsanalysen 17 Analyse og refleksjon over skolens datagrunnlag 19 SWOT-metoden 22 Framtidsbildet 24
44
Kapittel 3 Inspirasjon Hvordan inspirere personalet? 26 Prosessdiagram 27 Speed-date-intervju 28 Kapittel 4 Aksjoner Hvordan tilrettelegge for utprøving i egen undervisning? 31 Lesson study 32 Læringspartner 34 Skolevandring 35 Observasjon med refleksjonslogg 37 Kapittel 5 Deling Hvordan legge til rette for deling av erfaringer fra det som er utprøvd på team og i plenum? 40 Kafédialog 41 Gallerivandring 44 Walk and talk 45 Gallery talk 46 Demonstrasjonsundervisning 47
Kapittel 6 Evaluering Hvordan tilrettelegge for å vurdere egen praksis 49 IGP-metoden: Individuelt – Gruppe – Plenum 50 «Ringstabekk-krysset» 51 Gjort– Lært– Lurt 53 Kapittel 7 Anvendbare verktøy 56 Dialogmøte 57 Idéalog 58 Logg 59 Lotus 63 Lærende møter 65 Pedagogisk loppemarked 68 Refleksjonsspiral 71 Skolens «hellige kuer» 72 SØT-modellen 73 Tenkehatter 75 Tenkeskriving 78 Beslutningsspillet 81 Kapittel 8 Aktive skoleeiere 83 Skoleeierrollen 84 Kvalitetsvurdering 86 Med vekt på læringsledelse 88 Noen erfaringer 88 Praktisk arbeid med tilstandsrapportering 89 Dialogmøter 91 Tilstandsrapporten 92 Lærende nettverk 93 Det er på arbeidsplassen vi blir arbeidsfolk! 94 Litteraturliste 95 Om forfatterne 96
5
Kapittel 1
Kapittel 1
Skolebasert kompetanseutvikling – støtte til innføring av nytt læreplanverk «Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.» Overordnet del, 3.5
SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING – STØTTE TIL INNFØRING AV NYTT LÆREPLANVERK
Innføring av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) «Skolen som samfunnsinstitusjon er forpliktet til å bygge på og praktisere verdiene og prinsippene for grunnopplæringen. Skoleeiere, skoleledere og lærere har ut fra sine ulike roller et felles ansvar for å legge til rette for god utvikling i skolen. De må sammen sørge for at skolens praksis er i samsvar med hele læreplanverket. Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og skole, de ulike nivåene i opplæringsløpet, og mellom skole og hjem bidrar til å lette overgangen mellom trinnene.» (overordnet del, 3.5)
En kort oversikt over prosessen med fagfornyelsen I juni 2013 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle vurdere fagene i grunnopplæringen opp mot framtidens samfunns- og arbeidsliv. Ludvigsenutvalget leverte to utredninger: • NOU 2014: 07 Elevenes læring i fremtidens skole – Et kunnskapsgrunnlag. • NOU 2015: 08 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser. Utvalget presenterte vurderinger av kompetanser som vil være viktig for elevene i framtidens skole og hva som må endres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene. Det ble besluttet å endre læreplanene, og våren 2016 forelå Meld. St. 28 (2015–2016) – Fag – Fordypning – Forståelse. Denne stortingsmeldingen dannet grunnlaget for regjeringens beslutning om å fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Den vil også gi skolens dannelsesoppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen. Det startet med at generell del blir byttet ut med ny overordnet del, som skal gjennomsyre arbeidet med de fornyede fagplanene. Det ble lagt opp til et fornyelsesarbeid som bygger på læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK06), og det ble utarbeidet en strategi for fagfornyelsen for å ivareta bred involvering og gi tilstrekkelig tid til innføringsarbeidet. Våren 2018 forelå kjerneelementene i fagene, og faggruppene arbeidet høsten 2018 og våren 2019 med planer for fagene. Når fagplanene forelå våren 2019, var det to åpne høringsrunder og svært mange lærere og fagmiljøer har spilt inn sine forslag. Skoleåret 2019–2020 ble brukt til å forberede innføring av nye læreplaner. De innføres i august 2020 for 1.–9. trinn og Vg1, og i august 2021 for 10. trinn og Vg2, deretter Vg3 høsten 2022.
7
Kapittel 3
Speed-date-intervju – En effektiv måte å få fram mange synspunkter på Dette er en metode for å hente fram intuitiv forståelse, mening og kunnskap hos alle deltakere på samme tid. Når man ønsker å hente fram meninger, kunnskap og forståelse i personalet, lærernettverk, ledernettverk eller i skoleeiernes nettverk, er speed-date-intervju en effektiv, morsom og energigivende metode å bruke.
28
Tid: En–halvannen time, alt etter antall deltakere rundt hvert bord og hvor lang tid en setter av til oppsummering og framføring. Utstyr: Penn og papir. Framgangsmåte: Rektor eller lærer utarbeider problemstillinger som skal brukes og kopierer opp ett ark for hver. Problemstillingen står øverst på arket, og resten er avsatt til egne notater. Hver deltaker må få blyant eller penn. Et gitt antall sett med problemstillinger (eks. tre–seks) kopieres på gule ark, og like mange sett på grønne ark. Her må en dimensjonere ut ifra antall deltakere, hvor mange en kan ha på hver gruppe osv. Gruppestørrelse fra seks til tolv er å anbefale. Det bør være like mange deltakere på hver side av bordet (partallsgrupper). Eksempler på problemstillinger for personalet: • Hva gjør deg motivert for å jobbe med fagfornyelsen? • Hvordan bidrar du til samarbeid med de andre på teamet? • Hvilket verdisyn er rådende på din skole? • Hvordan opplever du fagfellesskapet på din skole? • Hva er fordelen med å jobbe systematisk med utviklingsarbeid? Eksempler på problemstillinger i arbeidet med overordnet del: • På hvilken måte kan vi støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene? • Hvordan kan vi hjelpe elevene til å reflektere over sin egen læring? • Hvordan kan vi jobbe med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring? • Hvordan kan vi jobbe med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap? • Hvordan kan vi jobbe med det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling?
INSPIRASJON
Gjennomføring del 1 – intervju: Plasser gruppene rundt bord hvor de sitter på hver side av bordet med ansiktet mot hverandre. Bordet er nødvendig som skriveunderlag, men på grunn av høyt støynivå er det hensiktsmessig at bordet er smalt. Styr samtalen og gi tydelig signal om når de skal starte, hvem som starter med å stille spørsmålet, når de skal bytte spørsmålsstiller, når alle skal stoppe og når den ene siden av bordet skal rullere. Når alle deltakerne har stilt og fått svar på sine problemstillinger, gis det instruksjoner om del 2.
1
1
2
2
3
3
4
4
5
5
Speed-dating-intervju • Ark med spørsmål, stilles til den rett overfor. • Spørsmål øverst på et ark, med plass under til å notere. • Enerne får spørsmål 1, toerne spørsmål 2 osv. • Når begge har stilt spørsmålet sitt, flytter de på den ene siden av bordet seg en stol til høyre, og alle stiller spørsmålet sitt på nytt til en ny person. • To ganger halvannet minutt på hver runde. • Vi styrer tiden og gir beskjed om når man flytter.
Gjennomføring del 2 – oppsummering og framføring: Danne grupper – alle med problemstilling 1, 2, 3 osv. samler seg etter grønn eller gul markering. Gruppa skal lage en presentasjon ut ifra svarene på sitt spørsmål.
Forberede presentasjon – gruppearbeid – 15 minutter Alle med spørsmål 1, 2, 3, osv. samler seg etter grønn eller gul markering og lager en presentasjon ut fra svarene på akkurat det spørsmålet.
29
Kapittel 5
40
Kapittel 5
Deling Hvordan legge til rette for deling av erfaringer fra det som er utprøvd på team og i plenum? • Kafédialog • Gallerivandring • Walk and talk • Gallery talk • Demonstrasjonsundervisning
DELING
Kafédialog – Mange ideer på kort tid Kafédialogen er en metode som egner seg for grupper fra femten personer og oppover. Den tar utgangspunkt i at det ofte er i de uformelle møtene man opplever betydningsfulle nye samtaler og utvikler gode ideer, derav navnet. På kort tid får man fram mange konkrete innspill og ideer til de temaene man ønsker å få belyst. Alle får mulighet til å bidra. Metoden har også en sosial og nettverksbyggende effekt, ettersom man kommer i kontakt med mange mennesker på kort tid. Tid: 2–3 timer. Utstyr: Et lokale hvor det er mulig å sette opp bord som på en kafé, med mellom seks og åtte stoler per bord og med sitteplasser til alle deltakerne, gråpapir som festes til bordene som en duk, eller eventuelt bare store ark til å skrive på, tape til å feste duken med, post-it-lapper og 3–5 store tusjer per bord, helst i ulike farger. Framgangsmåte: Forberedelse: Arrangør og prosessleder setter i forkant av arrangementet opp flere ulike temaer som de ønsker å få konkretisert og belyst. Temaene kan invitere til både å lage konkrete framtidsbilder og til kritisk refleksjon over eksisterende forhold. De temaene som er valgt ut, skrives på ark som legges på hvert bord. I tillegg kan det være greit å vise alle tema på veggen med PC og projektor for å gi en oversikt. Det skal være en kafévert ved hvert bord, som har ansvar for ett tema, mens gruppene rullerer fra bord til bord, slik at alle er innom alle temaene. Verten kan pekes ut eller velges i gruppe som har laget problemstillingen. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig om kafévertene velges ut på forhånd og at de får en enkel innføring i metoden og i deres egen rolle. Kafévertenes rolle er å oppfordre til at alle deltakerne i prosessen kommer fram med sine tanker og innspill, og å stille spørsmål som setter tankene i gang. Hvis ikke deltakerne selv skriver, er det viktig at verten sørger for å notere i stikkords form det som blir sagt. Verten skal også sørge for at gruppa ikke bruker tiden på å diskutere «for og imot», men oppfordre til at ulike tanker og ideer kan stå side om side, jevnfør reglene for kafédialogen (se nedenfor). Når en ny gruppe kommer til bordet, skal verten ønske velkommen og kort oppsummere hva den første gruppa kom fram til. I oppsummeringen av kafédialogen på slutten av økte skal verten oppsummere det som kom fram på hans eller hennes bord.
41
Kapittel 5
Dersom det er mer enn femten deltakere, bør kafédialogen også ha en prosessleder som har overordnet ansvar for tidsrammene og sikrer at kafédialogens regler overholdes. Kafédialogens regler: Det er ikke lov å komme med kritikk av hverandres ideer og innspill. Mener man noe annet, kan man notere dette selv eller kaféverten vil sørge for å notere dette.
42
Gjennomføring: I forkant av kafédialogen bør prosessleder og/eller arrangør gjøre rede for valg av temaer og innholdet i disse for dem som skal være med. Det bør også være rom for at nye temaer kan introduseres av deltakerne og tas med i prosessen i en økt før en begynner vandringen på kafeer. Er det mange deltakere, kan flere bord ha samme tema. Man begynner arrangementet med at prosessleder gjør rede for reglene for kafédialogen. Deretter oppfordres deltakerne til å fordele seg på de ulike bordene – noenlunde like mange ved hvert bord. Første bordsetting går i gang. Vertene ønsker velkommen og oppfordrer deltakerne til å komme med tanker og innspill. Det settes av cirka 12 minutter til hver bordsetting og 3 minutter til bordskifte, til sammen 15 minutter per runde. Alle skriver egne innspill på post-it-lapper (alternativt kan kaféverten skrive dem ned), og gruppa blir bedt om å legge igjen de 3 viktigste innspillene de blir enige om. Oppsummering kan foregå ved at arrangøren samler alle innspillene til sin videre prosess eller hver gruppes vert kommenterer innspillene i plenum, og deretter henges «dukene» opp i lokalet så alle kan se etter hvert. Dersom ulike grupper av deltakere har laget problemstillingene, får de duken med seg hjem til videre bearbeiding. To eksempler: 1 «Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning» (overordnet del 2.2). • Hvordan forstår vi det nye kompetansebegrpet? • Hva gjør vi i dag som bidrar til at elever oppnår den kompetansen som er beskrevet i det nye kompetansebegrepet? Og hvordan kan vi styrke det i tida framover? • På hvilken måte utfordrer det nye kompetansebegrepet elev- og lærerrollen og vårt syn på læring? • Hvordan utfordrer det nye kompetansebegrepet måten vi gjennomfører opplæring på?
DELING
2 «Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre. [...]», overordet del, 2.2). • Hvordan forstår vi begrepet dybdelæring? • Hva i vår praksis støtter opp om beskrivelsen i utdraget om dybdelæring? • Noe spesielt vi bør legge vekt på å forbedre eller forandre? • Hva kan være neste skritt i retning ønsket praksis? Noe vi kan videreutvikle, endre, prøve ut? • Hvordan kan vi utvikle ny vurderingspraksis i tråd med kompetansebegrepet og som legger til rette for dybdelæring?
Det kan også være hensiktsmessig å gi inspirasjon til prosessen med gode eksempler som viser at det går an å tenke nytt og kreativt.
43
?