Innhold Forfatteromtale 4 Forord 5 Innledning 6
Del 1 Relasjonell kompetanse Hvorfor er de gode relasjonene så viktige? 12 Den autoritative voksenstilen 14 Autoritative voksne og medvirkende barn 18 Sammenhengen mellom relasjoner og språk 19 Hvordan fremme positive relasjoner og sosial kompetanse i førskolegruppa? 20 Konflikthåndtering og forebyggende arbeid mot mobbing 20 «Banking time» – gode fellesopplevelser i «relasjonsbanken» 20 Praksisfortellingen – et nyttig refleksjonsverktøy 22 Hvilke rammer er hensiktsmessige? 22 Historien om Ola – et eksempel på en praksisfortelling om relasjoner 23 En tenkt refleksjon rundt barns relasjoner med voksne og jevnaldrende i barnehagen 25 Barnesamtaler eller barnemøter fremmer barns medvirkning 26 Bruk av bøker og fortellinger med relasjoner som tema 26 Aktiviteter som fremmer positivt samspill 27 Friminutt 27 Trivselsansvarlig 27 Min hemmelige venn 27 Festinvitasjon 27 Forslag til hvordan relasjonskortene kan brukes 28
Del 2 Emosjonell kompetanse Hvorfor er emosjonsregulering og emosjonell kompetanse et viktig tema det siste året i barnehagen? 32 Sammenhengen mellom følelser og språk 33 Utvikling av evnen til empati 34
Hvordan kan vi fremme emosjonell kompetanse i førskolegruppa? 35 Følelseskort 36 Eksempler på bruk av følelseskort 36
Del 3 Selvregulering Hvorfor er selvregulering viktig? 40 Hjernens utvikling og selvregulering 42 Sammenhengen mellom språk og selvregulering
43
Hvordan fremme evnen til selvregulering i førskolegruppa? Rollelek og samspill 44 Leker som kan fremme selvregulering 44 Rødt lys/grønt lys 45 Danseleken (frys når musikken stanser) 45 Min hatt den har tre kanter 46 Kongen befaler 46 Hermegåsa 46 Avslutning 47 Litteratur 48
44
12
Hvorfor er de gode relasjonene så viktige? For at barn skal gis muligheten til å utvikle emosjonell trygghet, sin evne til selvregulering og sine sosiale ferdigheter, trenger de å bli eksponert for voksne som er trygge, varme og tydelige. Barn trenger empatiske voksne som ser dem, som kan trøste og veilede når ting er vanskelig. De trenger voksne som er stabile og konsekvente, og som hjelper dem med å organisere og sette ord på følelser. Barn trenger også voksne som legger til rette for opplevelser av mestring og som evner å dele deres glede og begeistring. I rammeplanen leser vi at barnehagen skal møte barn med tillit og respekt, de voksne skal være omsorgsfulle, aktive og tydelige. Vi leser også at de voksne i barne-
hagen skal møte barn på en støttende og anerkjennende måte. Hva betyr dette i praksis, hva slags kompetanse trenger de voksne i barnehagen for å kunne opptre slik rammeplanen legger opp til? Det er vesentlig å være klar over at det alltid er den voksne som er ansvarlig for relasjonskvaliteten i samspill med barn. En relasjon mellom en voksen og et barn vil alltid være asymmetrisk. Det betyr at barnet verken kan eller skal være likestilt den voksne. Det er derimot viktig at relasjoner mellom voksne og barn er likeverdige. Omsorgsfulle og likeverdige relasjoner er preget av voksnes lydhørhet,
nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. En grunnleggende holdning i forhold til det å skape en god og likeverdig relasjon er anerkjennelse. Barn trenger å bli møtt av tydelige og anerkjennende voksne for at deres livsevne og selvfølelse skal utvikles og styrkes. Måten voksne ser, bekrefter og svarer barnet på, er helt avgjørende for hvordan barnet opplever seg selv.
D
et er viktig at de voksne i barnehagen har kunnskap om barns behov for tilknytning og om hvordan barn utvikler seg i samspill med sine omgivelser. Tilknytning inkluderer både emosjonelle, sosiale og kognitive prosesser der barnets behov vil være å kunne kjenne seg grunnleggende trygg på sine omgivelser. For at barn skal kjenne seg sosialt trygge, trenger de voksne som evner å tolke deres følelsesuttrykk og som kan forholde seg til deres følelser på en hensiktsmessig måte. Voksne i barnehagen trenger også å vite om hvor viktige de er som rollemodeller. De trenger kunnskap om hvor vesentlig gode relasjoner er for at barn skal kunne være trygge på at de er gode nok, og at omgivelsene vil barnet vel. Vi vil her presentere et pedagogisk perspektiv som kan fungere som et redskap for å omgjøre denne kunnskapen til en væremåte i møte med barn.
Ifølge forskning er det kvaliteten på det som foregår fra dag til dag i barnehagen som er avgjørende for barnehagebarnets trivsel og utvikling. Det er særlig kvaliteten på relasjonene mellom voksne og barn og barna imellom som er avgjørende. I Rammeplan for barnehagen framheves personalets omsorgsforpliktelse, samtidig som evne til omsorg forklares og beskrives. Omsorgsevne knyttes her nært opp til relasjonskompetanse, gjennom beskrivelser av egenskaper som empati eller innlevelse, åpenhet, lydhørhet samt evne og vilje til samspill. Evne til empati ligger som en medfødt og uferdig struktur i hjernen.
Hva sier rammeplanen? «Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen.» «En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet. nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill ...» «Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.» (Rammeplanen, kap. 2, punkt 1, første, andre og tredje ledd)
13
Eksempler på bruk av følelseskort Målet kan være å beskrive følelsesuttrykkene på de ulike kortene. Følelseskortene kan også danne utgangspunkt for samtaler som handler om å kunne gjenkjenne ulike følelser og følelsesuttrykk hos seg selv og andre.
36
Aktuelle spørsmål til barna om glede kan være: Hvordan vises det på ansiktet mitt at jeg er glad? Kan dere vise med ansiktene hvordan en glad person ser ut? Hva er det som gjør meg glad?
N
år det gjelder følelsen sinne er det viktig å være åpen for mange ulike diskusjoner. Dette er en følelse som ofte opptrer som følge av eller sammen med andre følelser som redsel, skuffelse, flauhet, forlegenhet, sorg og frustrasjon. Barn (og voksne) som blir såret blir ofte sinte. Det er sjelden at barn er sinte dersom det ikke er en foranled-
Andre aktuelle spørsmål til barna kan være: Når noe dumt har skjedd og jeg blir lei meg, hvordan ser jeg ut da? Hva er det som får meg til å kjenne den følelsen? Vises det på utsiden når jeg blir flau eller skammer meg? Kan dere vise hvordan folk ser ut når de er flaue?
ning eller en årsak bak. Ofte har barna god grunn til å være sinte, og det er viktig å anerkjenne og akseptere denne følelsen hos barna. For barna er det også godt å ha voksne som kan veilede dem i forhold til hvordan de kan uttrykke sinnet sitt. Det er for eksempel helt naturlig og vanlig at barn kan bli frustrerte og sinte dersom det er
Tips: Ved hjelp av følelseskortene kan barna få anledning til å øve seg på å lese og skrive begrepene som beskriver følelser, for eksempel GLAD, SINT, LEI, REDD. Det går an å legge flere følelseskort på samme ark, og lage plass for å skrive inn navnet på følelsesuttrykkene.
37
Hva er det som gjør meg redd? Hvordan kan folk se ut hvis de er redde? Kan dere vise med ansiktene deres? Hvem kan jeg snakke med om det jeg er redd for? Hvem kan trøste meg?
Hvis jeg blir sint, hvordan ser jeg ut da? Hvordan føles det i kroppen når vi er sinte? Er det lov å være sint? Er det lov å slå og sparke når man er sint? Hva kan jeg gjøre for å ikke være så sint lenger? Hvem kan hjelpe meg?
konflikter eller samlivsbrudd i hjemmet. Da må barna gis mulighet til å uttrykke sin frustrasjon på måter som ikke går ut over andre barn. Følelseskortene har ingen bestemt «fasit». De kan gi ulike assosiasjoner hos barna, og en bestemt følelse er ikke alltid helt entydig. Man kan for eksempel være redd og flau samtidig. Refleksjoner rundt
dette kan hjelpe barna til å ta inn over seg at følelser er komplekse, og at ett bilde eller uttrykk kan bety mange forskjellige ting. Det viktigste er å være åpen for å leve seg inn i «den andre». Dette er essensen i empati. Ved å være åpen for og anerkjenne barnas ulike uttrykk og opplevelser, kan voksne være rollemodeller gjennom sin væremåte.