Innhold Forord 3 1. Bakgrunnsteppe 5 Innledning 6 Hva er sosialrådgivning? 7 Definisjon og hensikt 7 Begrepsbruk 7 Sosialrådgivers ansvar og rolle 8 Elevens trivsel – et felles ansvar 8 Lov- og regelverk 10 Samfunnsoppdraget 10 § 22-2 Sosialpedagogisk rådgivning 11 Samfunnstrender 11 Veiledningsmetodikk 13 Etikk 15 2. Rådgivningssamtalen – praktisk gjennomføring 19 Struktur for samtalen 20 Forberedelser 20 Selve samtalen 21 Støttesamtaler 24 Etterarbeid 25 Grunnleggende veiledningsteknikker 25 3. Generelle utfordringer/problemstillinger og forslag til løsninger 27 Psykiske vansker generelt 28 Hva er det og hvordan oppdages det? 28 Hvordan jobbe med dette? 32 Spilleavhengighet 34 Hva er det og hvordan oppdages det? 34 Hvordan jobbe med dette? 36 Rus og rusmisbruk 38 Hva er det og hvordan oppdages det? 38 Hvordan jobbe med dette? 41 Spiseforstyrrelser 43 Hva er det og hvordan oppdages det? 43 Hvordan jobbe med dette? 44
2
Selvskading og tvangslidelser 47 Hva er det og hvordan oppdages det? 47 Hvordan jobbe med dette? 48 Høyt fravær og skolevegring 50 Hva er det og hvordan oppdages det? 50 Hvordan jobbe med dette? 51 Minoritetselever, tvangsekteskap og æresrelatert vold 54 Hva er det og hvordan oppdages det? 54 Hvordan jobbe med dette? 57 4. Samarbeid med hjemmet 61 Betydning av samarbeid med foreldre og foresatte 62 Oppfølging av eleven 62 5. Samarbeid med andre instanser 67 Aktuelle instanser for samarbeid 68 Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) 68 Oppfølgingstjenesten (OT) 68 BUP og DPS 68 Helsesøster og helsestasjon 69 Barnevernet 70 Familievernkontor 71 Utekontakt 72 Politiet 72 NAV 72 Alternativ til vold 73 Øvrig hjelpeapparat 73 Ansvarsgrupper 73 6. Systematisk arbeid ved skolen 75 Arbeidssystematikk 76 Kvalitetssikring 77 Journal 77 Dokumentasjon 78 Litteratur 79 Om forfatteren 80
Forord Da jeg for et år siden sa ja til å skrive en veileder om sosialpedagogisk rådgivning i skolen, visste jeg at det ville bli et omfattende arbeid. Fagfeltet er så stort, og det er så mye en sosialrådgiver skal kunne noe om. Det har jeg erfart ikke minst gjennom mange års praktisk yrkesutøvelse i skolen eller i tett kontakt med den. Begrensningens kunst har vært nødvendig, og mer eller mindre vellykket, men samtidig tidvis opplevdes utilfredsstillende: Det er så mye mer å si om så mange av temaene som omtales. Presisjonsnivået har vært en annen utfordring: Det er mange spørsmål og sider ved saker det bare kan antydes mulige løsninger for, og så mange problemstillinger som mangler fasitsvar i denne bransjen. Å skrive en slik veileder har vært en svært nyttig gjennomgang av egen praksis og eget fagfelt. Det er forfatterens håp at heftet kan komme til nytte for mange, og at det både vil bidra til svar, spørsmål, refleksjon og styrket engasjement. Skulle det føre til frustrasjon og provokasjon hos noen, kan det også på sitt sett være bra. Innspill og spørsmål mottas med takk. Jeg vil takke Pedlex og spesielt min redaktør, Sveinung René Røyland, for muligheten til å skrive dette heftet, og ikke minst for tålmodighet og romslighet underveis. Det har ikke alltid gått helt etter oppsatte tidsplaner. Jeg vil dessuten takke mine nærmeste, Oskar og Ninnie. Skrivingen har av og til stjålet tid fra oss som familie, men dere er rause og flotte mennesker, og har på ulike måter bidratt til at jeg nå er i mål. Takk for det! Jeg vil også takke gode og kloke kollegaer gjennom mange år på forskjellige arbeidsplasser og i ulike bransjer. Det er så mange jeg har lært så mye av! De beste av dere vet hvem dere er. Og helt til slutt: Takk til alle ungdommer jeg har møtt gjennom snart 25 års virksomhet. Uten kompetanseoverføringen dere kontinuerlig bidrar med, hadde ikke dette vært mulig. Hver og en av dere har på ulikt vis satt sine spor i meg, og stort sett lært meg alt jeg kan. Knut Ellingsgard, september 2015
3
DIN VEG INGEN HAR VARDA DEN VEGEN DU SKAL GÅ UT I DET UKJENDE, UT I DET BLÅ. DETTE ER DIN VEG. BERRE DU SKAL GÅ HAN. OG DET ER URÅD Å SNU. OG IKKJE VARDAR DU VEGEN, DU HELL. OG VINDEN STRYK UT DITT FAR I AUDE FJELL. Olav H. Hauge Dikt i samling, Det Norske Samlaget, 2000
1
Bakgrunnsteppe Innledningsvis ønsker vi å konkretisere og definere emnet vårt nærmere. Hva er sosialrådgivning? Hva står i lovverket, og hvilke endringer skjer innenfor fagfeltet? Veiledningstradisjoner, teoretiske perspektiver og etikk skal vi også se litt nærmere på. 5
Innledning Dette heftet er et forsøk på å lage en sammenfattet framstilling av fagfeltet sosialrådgivning. Målsettingen er å lage et hefte som skal være et mest mulig praktisk og konkret hjelpemiddel i det daglige arbeidet i skolen. Dette er en stor utfordring på ulike måter. Først og fremst er fagfeltet stort og uoversiktlig. Det rommer mange problemområder og ikke minst en rekke ulike fag. Sosialrådgiveren skal kunne noe om mange typer vansker, og dette antyder forsiktig en av yrkets utfordringer. Det er begrenset hva en sosialrådgiver kan løse av problemer. Det er umulig å hjelpe alle, og krevende å sitte med ansvaret for kompliserte saker alene. Resultatet kan være at mange føler at de mislykkes i jobben sin, og blir utbrent. Ansvaret man har som sosialrådgiver er ikke ment å være et ensomt ansvar. Fordelingen av ansvar for kompliserte og alvorlige saker går to veier. For det første, innover i skolen – siden ansvaret for å se, fange opp og hjelpe til med problemene omfatter alle som jobber i skolen. For det andre er det et stort ansvar som retter seg ut av skolen. Først og fremst mot foreldre, men også annen familie. I tillegg har helsevesen, barnevern, kommunale hjelpetjenester og andre institusjoner og organisasjoner med barn og unge som målgruppe, ansvar for trygge og gode oppvekstvilkår i Norge i dag. Denne fordelingen av ansvar, og støtten som ligger i det, kan ikke understrekes nok, og vil ofte bli trukket fram i denne framstillingen. Vi har et håp om at dette heftet kan være en støtte og en hjelp for både nye og rutinerte utøvere av rollen som sosialrådgiver, til beste for dem det til sjuende og sist handler om, elevene. 6
Hva er sosialrådgivning? Sosialrådgivning har lang tradisjon innenfor de fleste deler av hjelpeapparatet i en moderne velferdsstat som Norge. I et slikt perspektiv vil sosialrådgivning inneholde elementer fra mange fagfelt og flere ulike utdanninger. I vår sammenheng må vi anlegge et smalere perspektiv: Sosialrådgivning handler om hjelpetjenesten som er lovpålagt i grunnskolen og videregående opplæring. Den historiske rammen begrenser seg da til et drøyt 50-års perspektiv i grunnskolen og mindre enn 40 års historikk i den videregående skolen. Opplæringslovens § 9-2 med tilhørende forskrift kapittel 22 danner rammen for hva sosialrådgivning er og hva en sosialrådgiver skal gjøre.
Definisjon og hensikt I opplæringsloven § 9-2 står det at «elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål». Paragrafen omfatter både grunnskole og videregående skole. Sosialrådgivning er skolens verktøy for å oppfylle lovkravet, og sosialrådgiver blir utøveren som skal sørge for at dette skjer. Det betyr at sosialrådgiver skal sørge for at alle elever på skolen får nødvendig rådgivning om sosiale spørsmål, og at eleven skal få både råd, hjelp og oppfølging med å finne seg til rette på skolen og med alle andre vansker som har betydning for opplæringen. § 9-2 omtaler både sosialrådgivning og «rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval». De seneste par tiårene har det vokst fram en endret forståelse av dette. I økende grad er karriereveiledning og sosialrådgivning sett på som to ulike fagfelt, med behov for ulik tilnærming og kompetanse. Det har blant annet vært gjennomført forsøksordninger med det som kalles delt rådgivningstjeneste. Erfaringene derfra var blandet, men det er liten tvil om at gevinsten ved en deling av rådgivningstjenesten er forholdsvis stor. Noen skoler har derfor gått over til en slik løsning. Likevel er det fortsatt mange skoler som har dette samlet i en stilling. Det er fordeler og ulemper ved begge disse løsningene. Sett i et moderne perspektiv, med økt vektlegging av kompetanse og profesjonalitet, er det liten tvil om at differensiering av oppgavene gir mange fordeler. Det er skoleeier eller den enkelte skole selv som bestemmer hva slags ordning som skal gjelde.
Begrepsbruk Skoler, kommuner og fylker kan ha ulike benevnelser og begreper for sin sosialrådgivningstjeneste: sosialpedagogisk tjeneste, veiledningstje7
YOU CAN’T STOP THE WAVES, BUT YOU CAN LEARN TO SURF. Jon Kabat-Zinn
3
Generelle utfordringer/ problemstillinger og forslag til løsninger I det følgende forsøker vi å si noe om noen av de mest kjente og gjentakende vanskene vi kan møte på i jobben som sosialrådgiver. Vi vil også si noe om hvordan vi kan bidra til å hjelpe elevene i vanskene de står i. 27
Det er en utfordrende øvelse å lage en oversikt over ulike typer utfordringer eller problemstillinger en sosialrådgiver møter på i skolen. Det er stor variasjon og et stort spekter av ulike saker vi kan oppleve. Et tilleggsproblem i mange saker er at ulike utfordringer glir over i hverandre, og noen ganger er det ikke enkelt å sette en bestemt merkelapp på de utfordringene en elev sliter med. Ulike problemer vil også ofte ha noen av de samme symptomene som for eksempel nedstemthet og økt fravær. Dette gjør at leseren nødvendigvis vil oppleve noen gjentakelser i det følgende kapittelet.
Psykiske vansker generelt Hva er det og hvordan oppdages det? En definisjon av god psykisk helse er «evnen til å tåle livets påkjenninger» (Berg, 2007). Psykiske vansker omfatter en rekke sykdommer og lidelser, og det er svært vanlig å ha en eller annen form for psykisk vanske i løpet av livet. Symptomene kan variere mye, og alvoret i de ulike tilstandene likeså. Psykiske vansker kan være alt fra alvorlig sykdom til milde og lette tilstander som kan gå over av seg selv eller ved helt enkle og dagligdagse grep. De mildeste variantene av psykiske vansker er heldigvis i klart flertall, og det er mye sjeldnere vi snakker om alvorlige psykiske lidelser som krever langvarig og spesialisert behandling. Vanlige symptomer på psykiske vansker kan være søvnproblemer, håpløshetsfølelse, fortvilelse, ulike variasjoner av angst, følelse av mislykkethet, ensomhet og slitenhet. For noen vil årsaker til og symptomer på psykiske vansker gå over i hverandre. De vanligste diagnosene er samlekategoriene depresjon og angst. 28
Selv symptomer som vanligvis kategoriseres som mild til moderat psykisk lidelse, går ofte utover funksjonsevnen i hverdagen. Dette er også en av de mest vanlige sykmeldingsårsaker i arbeidslivet, og det sier både noe om at dette er ganske vanlig, men også at det går utover folks liv og hverdag. Det samme gjelder naturlig nok for elever i de ulike skoleslagene. Imidlertid blir sjelden elevene sykmeldt, men må prøve å holde ut med sine vansker og på et eller annet vis fortsette å prestere på skolen. Noen blir selvfølgelig pasienter i helsevesenet, og leverer sykmelding eller andre former for legeerklæringer. De fleste står i de vanskene de har, uten hjelp fra helsevesenet. I mange tilfeller blir det vår jobb som sosialrådgivere å prøve å fange opp og støtte, gjennom vanskene de opplever. Depresjon Depresjon eller depressive tilstander er kanskje den aller mest vanlige formen for psykiske vansker vi kan møte på i skolen. Symptomer kan være nedstemthet, tristhet, manglende tro på seg selv, apati, søvnvansker, negative tankemønster og så videre. Det er viktig å huske på at depressive reaksjoner på ulike vanskelige hendelser i livet er vanlig. Vi blir som regel triste eller nedstemte hvis det er noe vi ikke får til, hvis et vennskap går over, hvis noen vi kjenner går bort, hvis vi eller andre nær oss rammes av sykdom, hvis et kjæresteforhold tar slutt, og så videre. Alt dette er vanlige hendelser, og det er naturlig å reagere, for eksempel med endringer i psyken vår som kan minne om depressive tilstander. Det avgjørende blir derfor om det er av forbigående art eller om symptomene er mer alvorlige og stikker dypere. Elever som rammes av noen av livets påkjenninger, kan ha godt av litt ekstra støtte og oppmerksomhet en stund. Kanskje kan det også være klokt å snakke med dem om nettopp dette, at det er vanlig og naturlig å reagere. Normalisering kan i seg selv virke både helende og forebyggende i denne sammenheng. For å få diagnosen depresjon, kreves det langt alvorligere symptomer enn de som er nevnt over. Hvis vi er bekymret for at en elev er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon, er det grunn til å kople inn helsevesenet og bidra til at eleven får adekvat hjelp. Symptomene vil ofte være de samme, men det er alvorlighetsgraden som avgjør om vi snakker om en mild depressiv reaksjon eller en mer alvorlig tilstand som depresjon er. Hvor lenge varer tilstanden? Hvor mye går den utover skolegangen og elevenes hverdagsliv for øvrig? Det kan være viktig å huske på at enkelte mennesker, og ikke minst unge, kan ha en tendens til å underdrive alvorlighetsgraden til enkelte problemer. For eksempel kan elever som er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon, legge ansvaret på seg selv eller sin egen personlighet: «Jeg er bare sånn. Jeg orker ikke noe fordi jeg er 29
lat, umotivert og udugelig.» og så videre. Det motsatte kan selvfølgelig også forekomme, at vi møter elever som overdriver naturlige sorgreaksjoner eller andre vanlige sinnstilstander, og mener de er deprimerte. Dette er skillelinjer som det er vanskelig å avgjøre alene. Gode relasjoner og allianser med eleven, med foresatte og med andre lærere, er viktig i slike saker. Det kan være vanskelig å avgjøre om eleven lider av naturlige reaksjoner på noe trist og vanskelig, eller om eleven er i ferd med å utvikle en mer alvorlig psykisk sykdom. Tilstandens varighet og hvor hardt den rammer eleven, er som nevnt viktige indikatorer. Vi kan likevel være usikre på om dette er noe vi bør fortsette å jobbe med på skolen, eller om helsevesenet bør koples inn. Hvis vi er usikre på dette, finnes det enkle diagnoseverktøy som fastleger eller helsesøster kan ta i bruk. Ved å hjelpe eleven til å kontakte en av dem, kan vi bli sikrere i vurderingen vår. Det vil vanligvis ikke være vanskelig å oppdage elever som sliter med nedstemthet eller depressive symptomer. Vanlige kjennetegn er: • synkende skoleprestasjoner • økt fravær • sosial isolasjon • tristhet • tegn på søvnvansker • synlige/store vektendringer • minkende interesse for venner eller aktiviteter man vanligvis liker • nye og endrede atferdsmønstre, for eksempel sinne eller passivitet der det motsatte var vanlig • gråt • konsentrasjonsvansker • likegyldighet • fysiske smerter eller «vondter» som ikke har noen åpenbar årsak Økt kunnskap og bevissthet om psykiske vansker i samfunnet generelt og i skolen spesielt, vil forhåpentligvis bidra til at vi kan fange opp flere elever som sliter med disse vanskene. På den måten kan vi hjelpe flere, og i mer alvorlige tilfeller, henvise flere til helsevesenet.
30
VIL EN FORFØLGE ANGSTEN OG IKKE LA DEN HERSKE, FÅR EN GÅ TIL DE STEDENE HVOR DEN BOR. Aksel Sandemose
Angst Angst er nært beslektet med depresjon. Personer som utvikler angst har i mange tilfeller først hatt en depressiv reaksjon på noe, eller motsatt: at langvarig angstproblematikk også utvikler seg til en depresjon. Angst er også en naturlig reaksjon, og en viktig forsvarsmekanisme som er innebygget hos de aller fleste mennesker. Angst utløser reaksjoner som medfører at vi overlever og unngår farer som vi ellers kunne tatt skade av. Angst og redsel er normalt naturlige og sunne reaksjoner. Det blir imidlertid et problem hvis angst oppstår i situasjoner der det ikke lenger er naturlige, selvforklarende grunner til det. Eller at redselen rammer så hardt at vi lammes eller hindres i å utføre aktiviteter vi ellers ønsker å utføre. Angst oppstår i ulike grader: spenning, uro, angst, panikk. Det er flytende grenser mellom disse nivåene. Angst er i ferd med å utvikle seg til noe sykelig når vi ikke lenger har rasjonelle grunner for at den oppstår. I elevsammenheng er sosial angst, prestasjonsangst og angst for å snakke eller framføre noe i en klasse, ganske vanlig. Hvis problemet blir alvorlig nok, kan det føre til angstanfall. Dette er alvorlig, og kan medføre en opplevelse av å miste kontrollen på situasjonen fullstendig. Et angstanfall medfører en rekke kroppslige reaksjoner som svimmelhet, skjelving, hjertebank, svetting og så videre. Symptomer på angst kan være: • økt fravær, spesielt hvis det er knyttet til sosiale aktiviteter, framføringer eller liknende • sosial tilbaketrekning eller isolasjon 31