2
Innholdsfortegnelse Forord 3 Talevansker 4 Forskjellige typer talevansker 5 Afasi 5 Taleapraksi eller oralapraksi 6 Dysartri 7 Hjelp i tidlig fase 8 Hvor er språkskaden? 9 Hvilke vansker kan oppstå? 9 Kartlegging og observasjon 10 Språkforståelse 11 Uttrykksevne 12 Kartleggingsmateriell 14 Norsk grunntest for afasi 14 Ullevål afasiscreening 14 VASAS 15 Samtalesituasjonen 15 Kommunikasjonsråd 17 Bilder 19 Morgenstell 19 Måltid 19 Avislesing 20 Mulige tilleggsvansker 20 Rettigheter 22 Dekning av reiseutgifter 22 Nettressurser og hjelpemidler 23 Referanser 24 Kartleggingsskjema 25 Om forfatterne 31
3
Forord Talevansker oppstår nesten alltid uten forvarsel, og er en overraskende og vanskelig situasjon for alle involverte. Personen selv, familie og venner står plutselig i en situasjon med nye og ukjente utfordringer. Samtale og kommunikasjon som tidligere var en selvfølgelig del av hverdagen, kan bli vanskelig eller umulig. På sykehuset og i helse- og omsorgstjenesten i kommunen er det viktig at helsepersonell kan gi informasjon og tidlig veiledning om tale- og kommunikasjonsvansker til familie og nærpersoner. Helsepersonell må ha nok kunnskaper til å kunne finne måter å støtte samtalen på slik at personer med talevansker kan hjelpes på en god måte. Kommunikasjonsboka fra Medlex Norsk Helseinformasjon kan brukes som kommunikasjonsstøtte. Det er en pekebok med ord og bilder. I tillegg er det plass til å sette inn personlige bilder og informasjon om personen selv. Heftet Talevansker og kommunikasjon er laget for helsepersonell, personer med tale- og kommunikasjonsvansker og pårørende. Kristiansand, mars 2016 Wenche Albertsen Ihme og Hanne Kristin Sigmond
Talevansker Sykepleieren forteller: – Det er tidlig på ettermiddagen, personen sitter alene på rommet og ser svært trist ut. Jeg er på en hilserunde når vakten begynner, sier «hei» og presenterer meg. Han ser på meg, men det kommer ikke en lyd. Ofte kan sosiale uttrykk som «hei», «god dag» og «god natt» frambringe spontane svar. Jeg lukker døra, setter meg rett overfor personen, og sier at jeg vet han har vanskeligheter med å snakke. Jeg spør om jeg kan få bla i kommunikasjonsboka, og han gir den til meg. Kona har fylt ut informasjon om mannen sin. Her står det blant annet at hans hobby er å synge i kor. Da det ikke er lenge til 17. mai, foreslår jeg at vi sammen kan synge første vers av «Ja, vi elsker». Først kommer melodien. Han har en nydelig stemme. Så prøver han å forme ordene. Det er vanskelig, men noen ord kan jeg høre tydelig. Dette er en god begynnelse og en stor oppmuntring for ham. Vi skriver om det i dagboka, for han vil vise det til kona når hun kommer på besøk. Hvert år får ca. 16 000 nordmenn hjerneslag og ca. 25% av disse får talevansker. Hodeskader, hjernesvulster og andre sykdommer kan også føre til talevansker. Muligheter for å gjenvinne språk- og kommunikasjonsferdigheter er avhengig av skadens omfang. De fleste vil oppleve bedring av språk- og kommunikasjonsferdigheter, men ikke alle har mulighet for å gjenvinne talespråk.
5
Forskjellige typer talevansker Afasi Afasi er den medisinske betegnelsen på språkvansker som oppstår etter skade i språksenteret i hjernen. Vanligvis er hjerneskaden forårsaket av blodpropp eller blødning i hjernen. Hodeskader, svulster eller infeksjoner kan også være årsaker. 90 % har språksenteret i venstre hjernehalvdel, og afasi oppstår derfor oftest etter skade på venstre side i hjernen. Personer med afasi kan ha vanskeligheter med å forstå og bruke tale og skrift på normal måte.
Illustrasjon: Tori Falch
Personen kan ha problemer med å – lese – skrive – forstå hva ord betyr – finne og uttale ord
Først etter noen dager eller uker er det mulig å avgjøre hvor alvorlig afasien er. Språkevnen kan være midlertidig forstyrret, men går sjelden helt tapt.
Motorisk cortex styrer fysiske aspekt ved tale. Brocas område påvirker språkproduksjonen.
Wernickes område bearbeider informasjon fra syn og det talte ord.
a Visuell cortex bearbeider det skrevne ord. b Hørselscortex bearbeider det talte ord.
Illustrasjon: Zina Deretsky, National Science Foundation
10
Fremre del av cortex har med planlegging og styring av atferd og muskelbevegelser å gjøre. Dette området er særlig sårbart for å bli rammet ved en ytre hodeskade. Skaden vil ofte gi seg utslag i store vansker med atferdskontroll, særlig i den første tida etter at skaden er oppstått. Hjernestammen er forlengelsen av ryggmargen inn i hjernen og inneholder forbindelseslinjene som fører signaler mellom kroppen og hjernen. Hjernestammeskade kan medføre muskelsvekkelser for eksempel • i øyebevegelser • ved svelging (dysfagi) • i tungefunksjonen – gi uttalevansker (dysartri) – gi vansker med samordning av bevegelser Lillehjernen består av to halvkuler bak hjernestammen, under bakre del av cortex. Lillehjernen har stor betydning for finere koordinering av muskelbevegelser, men er også viktig for læring. Dette gjelder først og fremst ferdighetslæring. Hvis hodeskaden også omfatter lillehjernen, blir bevegelsene dårligere koordinert, skjelvende og ustøe, og evnen til å lære nye ferdigheter blir redusert.
Kartlegging og observasjon Kartlegging og observasjon er nødvendig for å iverksette tiltak og for å utnytte og benytte den språklige kompetanse som personen faktisk har. Punktene i neste avsnitt er ment som en hjelp for helsepersonell til å kartlegge ressurser og problemer. De erstatter ikke den kartleggingen og vurderingen logopeden gjør, men kan være et godt supplement i forkant av kontakt med logoped. Dessverre har ikke alle slagenheter og kommuner logoped, og da må vi gjøre så godt vi kan med de midler vi har tilgjengelig.
Språkforståelse I tillegg til samtale og bruk av kartleggingsskjemaet, kan du bruke bilder av dagligdagse situasjoner med tilhørende tekst for å få en oversikt over hva personen forstår og oppfatter. Følgende observasjoner er nyttige: • Er personen våken og oppmerksom med god blikkontakt? • Er personen aktivt deltakende i situasjonen? • Klarer personen å supplere med ord eller å fullføre informasjonen om seg selv? • Gir personen uttrykk for om det er noe han/hun ikke forstår?
11
• Gjenkjenner personen navn på dagligdagse ting ved at han/hun kan peke på aktuelle objekter i rommet eller på bilder? • Klarer personen å lese? • Klarer personen å utføre korte muntlige eller skriftlige instruksjoner? For eksempel: «Kan du peke på …», «Lukk øynene dine» eller «Knytt hånda di». Dersom det er åpenbart at personen har problemer, er det ikke hensiktsmessig å fortsette aktiviteten uten den støtte som må til for å oppnå mestring. Slik støtte kan være en treningsmetode som guiding (håndleding), som trent helsepersonell tar seg av. Hvis personen ikke klarer å peke, eller å peke rett, trenger det ikke være fordi han/hun ikke forstår hva du sier, men fordi hånden ikke lar seg styre dit personen vil, selv om den fungerer helt fint (apraksi). Da er guiding en viktig treningsmetode i aktiviteter. Du kan vurdere leseforståelsen ved å kombinere ord med bilder. Det kan være fra to til seks kombinasjoner, avhengig av vanskelighetsgraden. Plasser bildekort og tekstkort vilkårlig på bordet foran personen, hvorpå han/hun får i oppgave å plassere kortene som hører sammen ved siden av hverandre. For å mestre øvelsen krever det at personen har språkforståelse. OBS: Personer med apraksi kan ikke få denne øvelsen, for de vil ikke praktisk klare å utføre denne oppgaven, selv om de forstår det de leser.
• Hvis språket er påvirket, kalles det afasi. • Hvis uttalen er påvirket, kalles det dysartri. • Hvis evnen til å uttale en tenkt språklyd og til å skifte fra en lyd til den neste er nedsatt, kalles det taleapraksi. • Hvis evnen til å utføre bevegelser med tunge, lepper, pust og svelg på oppfordring er nedsatt, kalles det oralapraksi. Det er kun ved afasi at årsaken er skade i språksenteret i hjernen. Se første punkt. Personen kan ha én av disse vanskene, flere eller alle. Symptomene kan virke like, noe som gjør det vanskelig å stille diagnose.
Du kan også ta utgangspunkt i det utfylte kartleggingsskjemaet og finne bilder som treffer personens interesseområder. Da kan du legge grunnlaget for samtale og danne deg et bilde av hvor mye personen deltar språklig.