Innhold Forord 3 Kapittel 1 Taushetsplikt – grunnleggende krav 4 Kapittel 2 Taushetsplikt – virksomhetsansvaret 7 Kapittel 3 Pasientens rett til taushet og innsyn i egen journal 9 Kapittel 4 Informasjon til samarbeidende personell 12 Kapittel 5 Informasjon til andre behandlere 15 Kapittel 6 Informasjon til pårørende av voksne 17 Kapittel 7 Informasjon til foreldre 19 Kapittel 8 Taushetsplikt og samarbeid med skole 22 Kapittel 9 Meldeplikt og informasjonsplikt til barnevernet 24 Kapittel 10 Å melde til politiet 26 Kapittel 11 Helsepersonell som vitner i rettssaker 29 Vedlegg: Oversikt over meldeplikter 31 Referanser 32
Gorm Grammeltvedt er utdannet jurist. Han har bred helserettslig erfaring fra stillinger i Statens helsetilsyn, Fylkeslegen i Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Legeforeningen og Diakonhjemmet sykehus. I dag er han avdelingsdirektør for juridisk avdeling i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Forord Dette heftet er en håndbok for helsepersonell i spørsmål om taushetsplikt. Det skal være til hjelp når helsepersonell står overfor de vanligste problemstillinger rundt taushetsplikten. Målgruppen er autorisert helsepersonell og alle andre som utfører oppgaver i helse- og omsorgstjenesten og derfor er omfattet av taushetsplikten etter helsepersonelloven. Det er særlig viktig at lederne i helse- og omsorgstjenesten har god kunnskap om taushetsplikten. Ledere skal sørge for gode rutiner for å sikre taushetsplikten. De skal sikre at medarbeiderne får nødvendig opplæring, og selv kunne praktisere taushetsplikten i møtet med andre ledere i virksomheten og i møtet med andre virksomheter, myndigheter med mer. Etter å ha jobbet med helserett i tett samarbeid med helsepersonell, har jeg erfart at spørsmål om taushetsplikt oppstår i stadig nye former, og det er derfor ikke mulig å gi svar på alle spørsmål. For nærmere beskrivelse av taushetsplikten vil jeg anbefale Helsedirektoratets rundskriv IS-7/2010 om taushetsplikt og rundskriv IS-8/2012 til helsepersonelloven. Som helsepersonell står du ofte i situasjoner hvor det er vanskelig å ta stilling til om du har taushetsplikt eller om opplysninger om pasienten kan gis til foreldre, pårørende, annet helsepersonell eller politi. Det er ofte vanskelige avveininger. Du som helsepersonell kan bli beskyldt for å dekke deg bak taushetsplikten om den praktiseres strengt. Brudd på taushetsplikten vil bli kritisert og kan resultere i reaksjoner fra tilsynsmyndigheten og i verste fall straff. Jeg har inntrykk av at mange leter etter løsninger i lovbestemmelsene når de står overfor problemer med taushetsplikten, som for eksempel hva kan jeg si til andre behandlere, hva kan jeg si til pårørende eller hva kan jeg si til barnevernet. Mange glemmer den enkleste løsningen som er å spørre pasienten. Et samtykke fra pasienten vil ofte være det beste grunnlaget for å kunne dele opplysninger med andre. Gode rutiner for å være i forkant av utfordringene, er god styring og ledelse. En god tilnærming er å snakke med eldre pasienter eller svært syke pasienter om hvem som skal ha og hvilken informasjon som kan gis, hvis det oppstår en situasjon hvor helsepersonellet ikke kan spørre pasienten. Det vil også være en god tilnærming å snakke med en ungdom om dette, før det oppstår en situasjon med konflikter med foreldrene. Helsepersonell praktiserer som regel taushetsplikt og unntak fra taushetsplikten flere ganger daglig. Det er derfor helt nødvendig å ha kunnskap om taushetsplikten. Lykke til! Gorm Grammeltvedt
3
Refleksjonsoppgave 1 Hva er det viktig å være oppmerksom på for ledere når det gjelder å overholde taushetsplikten? 2 Hva er den viktigste grunnen til at taushetsplikten blir brutt?
8
Taushetsplikt – virksomhetsansvar
Kapittel 3 Pasientens rett til taushet og innsyn i egen journal Helsepersonells taushetsplikt er speilet av rettigheter for pasientene. Pasienter har et rettighetsfestet vern mot at behandler eller andre som deltar i behandlingen sprer opplysninger om dem (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6). I loven vises det til at opplysningene skal behandles i samsvar med bestemmelsene om taushetsplikt. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 første ledd Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder.
I pasient- og brukerrettighetsloven er det understreket at opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Det er viktig å være bevisst at pasienten står i sentrum og at hovedregelen er at det er pasienten som bestemmer hvem som skal få tilgang til informasjonen om henne/han. Retten til informasjon og innsyn i egne helseopplysninger er helt avgjørende for å kunne treffe valg og medvirke under behandlingen. Pasienten har en meget sterk innsynsrett. Innsyn kan bare nektes dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv eller det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1). Det må foreligge svært tungtveiende grunner før innsyn kan nektes. I praksis vil det sjelden foreligge en situasjon som gjør det rettmessig å nekte innsyn på dette grunnlaget. Fare for liv eller helse kan oppstå når en pasient får informasjon om en alvorlig diagnose i en psykisk ustabil periode og det er en risiko for at pasienten kan skade seg selv eller andre. Det er noe større rom for å gjøre unntak fra pasientens innsynsrett om det er på grunn av hensyn til pårørende. Kravet er at det skal være klart utilrådelig å gi pasienten innsyn. Unntak fra innsyn kan være rettmessig for opplysninger som stammer fra pårørende og hvor det kan være frykt for represalier, Pasientens rett til taushet og innsyn i egen journal
9