Innholdsfortegnelse Forord INNLEDNING Hva heter det egentlig? Lovverket om samarbeid mellom hjem og skole Forskning om samarbeid mellom hjem og skole
1. ORGANISERING Praktisk planlegging Invitasjon til samtalen Tidspunkt for samtalen Vær opplagt! Må samtalen foregå på dagtid? Samtalens varighet Deltakere i skole–hjem-samtalen Delt samtale Sted for samtalen Må samtalen holdes på skolen? Faglig forberedelse Forberedelse overfor elever og foreldre Samarbeid med andre lærere Elevsamtalen Skole–hjem-samtalen som en del av underveisvurderingen – et eksempel fra en skole Kompetansemål Elektronisk dokumentasjon og underveisvurdering Foreldreundersøkelsen som et verktøy
5 5 6 9 10 11 11 11 12 12 13 14 16 16 17 17 18 19 21 22 24 24
2. INNHOLD OG GJENNOMFØRING Hva ønsker du å snakke med eleven og foreldrene om? Gi positive tilbakemeldinger Den viktige kommunikasjonen Praktisk gjennomføring Møteledelse: en viktig, men krevende oppgave Oppsummering av samtalen Utfordrende samtaler Samtaler med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn OPPSUMMERING
25 26 28 29 30 32 33 34 35 37
Ressurser Litteratur Vedlegg Om forfatteren
38 39 42 54
rpb08Skole_Hjem_samtale_mat.indd 3
25.06.13 10:59
Forord Med dette heftet ønsker vi å gi lærere, og spesielt nye lærere, en praktisk oversikt over hva skole–hjem-samtalen handler om, og hvordan den kan bli best mulig for eleven, foreldrene og læreren. Hva er formålet med samtalen, og hva skal den inneholde? Hvordan kan den best tilrettelegges praktisk, og hvordan kan den gjennomføres? Vi har ingen spesiell teoretisk tilnærming til stoffet, men baserer oss på kilder om hjem–skole-samarbeid generelt, og på erfaringer som lærere, skoleledere og foreldre har gjort seg. I tillegg presiserer vi hva lovverket sier om gjennomføring av slike samtaler i skolen. Det er mange måter å gjennomføre gode samtaler på! Innholdet og formen varierer fra skole til skole, og fra lærer til lærer. I disse korte møtene mellom skole og hjem skal det etableres et samarbeid mellom lærer og foreldre. Møtene kan ha avgjørende betydning for om eleven trives og lærer i skolen. Lærerne får liten opplæring i å gjennomføre en slik samtale i utdanningen. En lærer formulerer det slik: «Lærerne burde øve seg på hverandre. Ikke minst øve på samtaler som kanskje ikke går så bra, fordi akkurat det er ekstra krevende.» I dette møtet med skolen skal foreldrene snakke med læreren om det som sannsynligvis opptar dem aller mest; nemlig deres eget barn og om hvordan barnet utvikler seg i skolen. Vi håper at heftet vil gi inspirasjon og hjelp til å holde gode samtaler med elever og foreldre i grunnskolen. Oslo, juni 2013 Kristin Green Nicolaysen
Mor: «Foreldre verdsetter denne muligheten til å få innblikk i sitt barns skolehverdag. Ikke alle barn er like flinke til å fortelle hjemme.» Lærer og skoleleder: «Samtalen er en gyllen anledning til å komme tett på eleven og elevens foreldre.» Elev: «Jeg gruer meg ikke, men det kan være litt spennende å høre hva læreren sier.»
4
rpb08Skole_Hjem_samtale_mat.indd 4
25.06.13 10:59
«
Lærer og skoleleder: «Ofte vil man altfor mye i samtalen. Vil snakke om alt på en gang og våger kanskje ikke å gå inn i viktige spørsmål vi heller bør dvele ved,» påpeker Trine Gustafson, tidligere lærer og skoleleder. Hun råder lærerne til å tenke på hensikten med samtalen. Dette gjelder både elevsamtalen og skole–hjemsamtalen. Foreldre opplever ofte at læreren har veldig mye «på hjertet».
PRAKTISK PLANLEGGING Se vedlegg 1
Bør det være klare retningslinjer for hvordan skole–hjem-samtalene skal foregå? Det har mye å si at skolen har rutiner for å gjennomføre best mulige samtaler. Dersom samarbeidet med foreldrene skal være godt og kunne utvikles videre, må samarbeidet forankres i skolens filosofi. Skole–hjem-samtalen bør være et jevnlig tema for diskusjon blant personalet. Dette vil være en støtte for læreren. Innkallingen og eventuelle forberedelsesskjemaer bør skrives ut på ark med skolens logo. På den måten signaliserer man at det er skolen som står bak samtalen, og ikke bare den enkelte lærer. Ifølge ordlyden i forskrift til opplæringsloven § 20-3 skal samtalen være planlagt og strukturert. Den skal planlegges, slik at elev og foreldre får forberedt seg. At innholdet i samtalen gjøres «kjent», gjør at både elev og foreldre vet noenlunde hva de kan forvente seg. Samtalen skal ikke være så strukturert at det ikke er rom for å ta opp nye ting underveis. Det er lærerens oppgave å invitere og legge til rette for samtalene. Og det er også lærerens oppgave å styre samtalen.
10
rpb08Skole_Hjem_samtale_mat.indd 10
25.06.13 10:59
• Foreldrene blir forberedt gjennom invitasjon til samtalen eller ved å gjennomgå et eventuelt forberedelsesskjema sammen med eleven. • Eleven blir forberedt gjennom et forberedelsesskjema eller en elevsamtale. Forskrift til opplæringsloven presiserer følgende:
§
«… Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven.» (Fra forskrift til opplæringsloven § 20-3. Foreldresamarbeid i grunnskolen, tredje ledd.)
Elevens læring står i fokus. Innholdet i forskriften betyr at hjem og skole må diskutere følgende: – Hvor står eleven faglig? – Har eleven nådd målene som ble satt etter forrige samtale? – Hva må det jobbes videre med? – Hvilke nye utviklingsmål skal defineres? – Hvem skal gjøre hva for at målene skal nås? Gjør gjerne målene skriftlig tilgjengelig for foreldrene og eleven i etterkant av samtalen. Læreren og eleven snakker om målene i elevsamtalen. Foreldrenes ansvar er å følge opp sin del.
Se vedlegg 2–8
Invitasjon til samtalen • Invitasjonen bør sendes ut i god tid, helst to uker i forkant. • Det må komme tydelig fram hvem som skal delta i samtalen. • Læreren kan gjerne oppfordre foreldrene til å bytte tidspunkt innbyrdes om tiden ikke passer, og at de gir beskjed om dette.
Se vedlegg 9
Tidspunkt for samtalen Ved flere skoler settes det frister for når skole–hjem-samtalene skal være ferdig gjennomført høst og vår. Noen skoler bestemmer at elevsamtalen skal gjennomføres før skole–hjem-samtalen. For nye kontaktlærere kan det være en fordel å ha skole–hjemsamtalen tidlig på høsten for å få mest mulig informasjon om eleven, og for å bli kjent med foreldrene. Dette er en god anledning til å finne ut av hva eleven mestrer, og til å bygge gode relasjoner. Det kan også være en fordel å holde samtalen tidlig ved oppstart på 1. trinn og 8. trinn.
Vær opplagt!
Skole–hjem-samtalen holdes gjerne etter en travel dag på skolen. Når samtalene planlegges, er det lurt å ta høyde for hva du ellers
11
rpb08Skole_Hjem_samtale_mat.indd 11
25.06.13 10:59
«
Lærer og skoleleder: «Hva skal egentlig læreren formidle, og bør det ikke være mer enn formidling, en samtale? Av og til burde læreren ha med seg en observatør som kunne ta tiden! En tommelfingerregel bør være at læreren ikke skal snakke mer enn halve tiden,» sier hun. «Læreren bør løfte blikket og snakke om eleven som et helt barn. Snakke om læring og om hvordan eleven har det. Om læringsstrategier og hvordan eleven kan motiveres. Få fram mer enn å formidle resultater fra prøver og kartlegginger. Det kan gjøres på andre og mer hensiktsmessige måter, for eksempel ved å gi ut skriftlig informasjon til foreldrene. Ikke bruk den dyrebare tiden til den type informasjon,» understreker hun. «Samtalen er en gyllen anledning til å komme tett på eleven og elevens foreldre.»
Møteledelse: en viktig, men krevende oppgave Lærer: «Samtalen varer bare 30 minutter per elev. Det er ikke mye tid, så det krever at jeg som lærer og møteleder er strukturert og tar ansvar for at det ikke flyter ut.»
Det er lærerens ansvar at samtalen går riktig for seg. Det innebærer • å dele samtalen opp i bolker • å konkludere etter hver bolk • å vurdere «vanskelige» situasjoner • å se på klokka, og dra samtalen videre! Forsøk å stille åpne spørsmål. Slik kan du kanskje unngå at foreldre kommer i forsvarsposisjon. Det er viktig at foreldrene får ta opp det de vil. Noe av det som kommer opp, har du kanskje ikke forberedt deg på. Du kan likevel følge «malen» – om ikke til punkt og prikke. Det er heller ikke nødvendig. Vær ikke redd for om du ikke kan gi et utfyllende svar. Lytt – og kan du ikke svare slik du ønsker, så si at du vil komme tilbake til foreldrene med mer informasjon. Ha gjerne huskelapper for din egen del med overgangssetninger av typen: «Dette er viktig.», «Jeg skal sørge for …». Det kan oppstå en konflikt dersom foreldre blir veldig uenige og begynner å «krangle» seg imellom der og da, eller snakker nedsettende om den andre. Foreldre kan komme til å kritisere barnet sitt i en samtale. Elever kan også benytte anledningen til å kritisere foreldrene sine. Med andre ord er det flere situasjoner som kan
32
rpb08Skole_Hjem_samtale_mat.indd 32
25.06.13 10:59
komme litt brått på for alle parter. Da gjelder det å ha noen tommelfingerregler for hvordan du skal takle akkurat dette. Du kan si: «Jeg forstår at dette er vanskelig. Vi tar med oss dette videre og ser hva vi kan gjøre.» Det betyr mye at du gir anerkjennelse til begge foreldrene. At du er en nøytral part og signaliserer at du vil støtte dem. Det kan du gjøre ved å snakke positivt om begge: «Etter at vi avtalte at du skulle følge opp leseleksene, merket jeg positiv forandring!» «Jeg forstår at dere har travle dager. Men hvis du klarer noe av dette, er det fint!» Når samtalen er over, men kanskje ikke har «landet» helt: Gi foreldrene et nytt tilbud om samtale.
Oppsummering av samtalen I løpet av samtalen skal det dere har snakket om munne ut i en Se vedlegg 5, 6 og 7 «avtale». Foreldrene er ikke bare tilhørere – de er også en av partene. Det tar tid å formulere avtaler, selv om de er korte. Hva med å oppsummere avtalen muntlig, og formulere den skriftlig i etterkant og sende med hjem? Du kan også på forhånd be eleven formulere hva han eller hun ønsker å avtale i skjemaet de har med. Ta en ny elevsamtale kort tid etter skole–hjem-samtalen. Spør eleven om hvordan det går med avtalen. Det kan hjelpe eleven til å innse at avtaler er Far: «Tilbakemeldinger fra forpliktende. flere foreldremøter har vist at foreldrene ikke setter pris Ha fokus på framtiden. Hvordan ønsker vi på for mye ’tåkeprat’. Det er at situasjonen for den enkelte elev skal bli? viktig at eleven og de foreForeldre skal gå ut fra skolen med tro på at de satte går fra samtalen med er betydningsfulle. Samtalene skal bidra til lyst en positiv følelse. Eventuelle store problemer rundt oppog engasjement! Kan vi klare å få til det?
Elev: «Ja, jeg tenker ganske mye på målene mine. Det blir som et nyttårsforsett bare at det blir et ’skoleforsett’.»
førsel og mestring må tas opp fortløpende, og hører ikke hjemme i dette møtet som skal ha fokus på motivasjon og mestring både på fag og sosiale ferdigheter.»
33
rpb08Skole_Hjem_samtale_mat.indd 33
25.06.13 10:59