Innhold Forord 5 Del 1 Vold og aggresjon som fenomen i skolen 7 Hva er vold i skolen? 7 Ulike former for vold 9 Utfordrende atferd eller utfordrende følelser? 10 Avmakt som grunnleggende årsak til vold 11 Avmakt og aggresjon hos barn og ungdom 12 Traumer 12 Normale utviklingskriser 13 Redusert evne til å forstå eller gjøre seg forstått 13 Akutte kriser 13 Omsorgssvikt 13 Sosial situasjon (skole/fritid) 14 Fysiske eller psykiske plager 14 Barn med nedsatt impulskontroll 14 Beskyttelsesfaktorer 15 Individrelaterte beskyttelsesfaktorer 15 Nettverksrelaterte beskyttelsesfaktorer 15 Skolerelaterte beskyttelsesfaktorer 15 Mobbing og vold 16 Del 2 Forebygging av vold og utagerende atferd 19 Grunnprinsipper i forebygging 19 Lederens ansvar 20 Etabler felles forståelse og holdning 21 Kommuniser nulltoleranse 21 Lag tiltaksplan mot vold i skolen 22 Legg til rette for en åpen og trygg lærergruppe 23 Opplæring i å håndtere vanskelige situasjoner 24 Skap anerkjennende holdninger 24 Personlig kompetanse 25 Rett oppmerksomheten mot elevenes læringsmiljø. Jobb med holdninger og trygghet 26 Skap positive grunnstrukturer i skolehverdagen 26 Forebyggende pedagogiske opplegg 27 Involver elevene i arbeidet mot vold 31 Fysiske miljøfaktorer 31 Skole–hjem-samarbeid mot vold 32 Samarbeid med politiet 33 Vær oppmerksom på særlige risikoforhold 33
2
Del 3 Håndtering av aggresjon og fysisk vold 37 Dynamikk i aggresjonsoppbyggingen 37 Håndtering av aggresjon i ulike faser av aggresjonsoppbyggingen 38 Miljøsensitivitet 39 Valgveiledning og aggresjonsdempende kommunikasjon 40 Fysisk inngripen for å stoppe volden 43 Nødverge og nødrett 45 Grunnleggende prinsipper for beskyttelse og frigjøring 46 Trygg og defensiv avstand 47 Grunnleggende beskyttende posisjon 48 Grunnleggende hodebeskyttelse 49 Beskyttelse ved slag 50 Beskyttelse ved spark 52 Holding i armer, frigjøring 54 Holding i armer bakfra, frigjøring 56 Holding i klær eller krage, beskyttelse og frigjøring 58 Lugging, beskyttelse og frigjøring 62 Frigjøring, kvelertak (forfra og bakfra) 64 Aktiv beskyttende holding 68 Aktiv beskyttende holding ved moderat motstand 68 Aktiv beskyttende holding ved sterk motstand 69 Aktiv beskyttende holding ved meget sterk / farlig motstand 69 Aktiv beskyttende holding av mindre barn 70 Hjelp ved påkledning 71 Del 4 Oppfølging og etterarbeid 73 Normalreaksjoner etter vold 73 Oppfølging av ansatte 75 Oppfølging samme dag 75 Oppfølging den første uka 77 Oppfølging de kommende uker og måneder 78 Oppfølging av voldsutsatte elever 80 Oppfølging samme dag 80 Oppfølging den første uka 82 Oppfølging de kommende uker og måneder 83 Oppfølging av elev som har utført vold 84 Samtale med voldsutøver første dag 85 Vurder ulike tiltak jf. skolens ordensreglement 86 Bortvisning fra skolen 86 Oppfølgingssamtaler og situasjonsvalidering 87 Flytting av elev til annen skole 88 Vurder melding til barnevernet 89
3
Administrative oppgaver etter voldsepisoder 89 Rutiner for registrering og melding 89 Dokumentasjon etter bruk av tvang 90 Vurder politianmeldelse 91 Skademelding til NAV 92 Hündtering av media 93 Vedlegg: Sjekklister ved vold og trusselsituasjoner 95 Sjekkliste for hündtering av vold i skolen (samme dag) Sjekkliste for rektor etter voldssituasjoner 96 Sjekkliste for verneombud 97 Huskeliste for voldsutsatt lÌrer 98 Litteratur 99 Stikkordregister 104 Om forfatterne 106
4
95
Forord Trusler og vold oppleves som et økende problem i den norske skole. Levekårsundersøkelsen (SSB) fra henholdsvis 2013 og 2016 viser en økning fra 7–9 % for antall sysselsatte i undervisningssektoren som har vært utsatt for vold på arbeidsplassen de siste 12 måneder (nye tall vil bli presentert i løpet av 2020). Begge år tilsier denne statistikken at ingen lærere har vært utsatt for vold eller trussel om vold et par ganger i måneden eller mer. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) presenterer statistikk for 2018 som viser at 14 % av grunnskolelærere har vært utsatt for vold og trusler fra tredjeperson som elev, foresatte og andre de siste 12 måneder. Også disse tallene kan synes lave i forhold til den virkeligheten vi vet noen står i. Særlig lærere som jobber med barn med spesielle utfordringer, kan bli utsatt for slag og spark flere ganger om dagen. Dette kan tyde på en underrapportering av opplevd vold. Det kan være flere grunner til at lærere ikke rapporterer uønskede hendelser. Blant annet skriver Børge Skåland i sin doktoravhandling (2016) om hvordan lærere opplever det som tabubelagt å skulle fortelle om trusler og vold. Som lærer skal man håndtere det man møter. Mislykkes man i det, betyr det at man ikke er dyktig nok som lærer. Det samme kommer til uttrykk hos ledere, som synes det er ubehagelig å skulle rapportere oppover i systemet at «deres skole» har et problem. For noen lærere er det nok sånn at mye av det man i et utenfraperspektiv vil definere som trusler og vold, ses på som «en del av jobben». Når man ikke selv opplever egen arbeidshverdag som et problem, er det også naturlig at man ikke melder det inn som et problem. Men det er ikke bare lærere som utsettes for trusler og vold fra elever. Kanskje det største problemet knytter seg til det som foregår i klassemiljøet, elever imellom. Realiteten som rapporteres fra lærere over hele landet, er at samtidig som volden øker i omfang, ser man en tendens til at den blir stadig mer brutal. Slag, spark og kasting av gjenstander er ikke uvanlig. Uansett omfang er trusler og vold en del av skolehverdagen for alt for mange, og for den enkelte er belastningen ved å stå i dette stor. For noen vil den være direkte ødeleggende for både yrkesliv og livet ellers. For å sikre gode tiltak mot trusler og vold skal den enkelte skole ha utarbeidet en plan for å håndtere og forebygge trusler og vold. En slik plan skal inneholde skriftlige rutiner og instrukser for hvilke tiltak som skal iverksettes i ulike situasjoner. I tillegg må de ansatte få nødvendig opplæring og trening i å forebygge og håndtere trusler og vold. Vi vil ta for oss utfordringen med vold fra elever rettet mot andre elever eller ansatte, og boka skal gi følgende: • kunnskap om trusler og vold som fenomen
5
• evne til å vurdere og iverksette tiltak i skolen som sikrer at ansatte og elever i minst mulig grad utsettes for trusler og vold • evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer tilstrekkelig opplæring og vedlikehold av ferdigheter i å forebygge og håndtere trusler og vold i skolen • evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer at elever og arbeidstakere får nødvendig oppfølging etter episoder med trusler og vold i skolen • evne til å iverksette systematiske tiltak for å melde, registrere og følge opp episoder med trusler og vold i skolen Håndboka er bygget opp i fire hoveddeler: Del 1: Vold og aggresjon som fenomen i skolen Del 2: Forebygging av vold og utagerende atferd Del 3: Håndtering av aggresjon og fysisk vold Del 4: Oppfølging og etterarbeid Ved slutten av hver hoveddel er det arbeidsoppgaver som kan brukes i kollegiet. De er et fint utgangspunkt for en eller to fagdager om trusler og vold i skolen. Oppgavene kan også arbeides med på lærermøter over tid. Bakerst i boka finnes sjekklister til bruk ved trusler og i voldssituasjoner. Ved å lese boka og arbeide med oppgavene får man et godt grunnlag for å lage konkrete tiltaksplaner mot vold i skolen. Narvik, 1. mai 2020 Lisa Øien og Ole Greger Lillevik
6
Del 1 Vold og aggresjon som fenomen i skolen
I denne første delen skal vi se nærmere på vold som fenomen. Hva er vold, og hvordan kan vi forstå vold? Avmakt blir her brukt som en grunnleggende årsaksforklaring til aggresjon og vold. Det blir redegjort for ulike faktorer som kan skape avmakt hos barn og ungdom. Forholdet mellom avmakt, impulskontroll, beskyttelsesfaktorer og vold blir tatt opp som tema. Vi ser på mobbing og vold som like og ulike fenomener.
Hva er vold i skolen?
Vold som begrep og fenomen er mangfoldig. Ordet vold kommer fra det norrøne ordet «vald». Vold innbefatter både å ha noen i sin makt, det å kontrollere noen og bruk av fysisk makt. Den enkleste måten å definere vold på er å avgrense den til fysiske voldshandlinger. Et eksempel på dette kan være å si at vold er bruk av fysisk makt for å skade et annet menneske. De fleste vil nok mene at vold innbefatter mer enn bruk av fysisk makt, og da blir en slik definisjon for snever. Vold handler også om å kontrollere noen eller å «ha noen i sin makt». Man kan også velge å forstå vold ut fra et juridisk perspektiv. I strafferettslig forstand betegnes vold som kroppsfornærmelse, kroppskrenkelse eller kroppsbeskadigelse. I tillegg er det straffbart å komme med trusler om å gjennomføre handlinger som i henhold til straffeloven ville medført mer enn seks måneder fengsel. Når man skal forstå vold i skolen, vil det være hensiktsmessig også å vektlegge andre handlinger enn de som forstås som straffbar vold. Arbeidstilsynet har laget en definisjon som skal favne hva trusler og vold er på arbeidsplassen:
7
Arbeidsoppgaver Gruppeoppgave 2 Tidsbruk 90–120 minutter (avhengig av gruppestørrelse). Hensikt Starte en bevisstgjøringsprosess når det gjelder trusler og vold i skolen. Skape mer trygghet og åpenhet for å snakke om trusler og vold som et arbeidsmiljøproblem for de ansatte. Skape mer trygghet og åpenhet for å snakke om trusler og vold som et læringsmiljøproblem for elevene. Skape bevisstgjøring om hvordan det er på vår skole. Framgangsmåte Gå sammen i grupper på tre–fem ansatte. Gruppa skal diskutere og reflektere sammen om de spørsmålene/temaene som presenteres. Bruk god tid på hvert spørsmål. Det er viktig at alle i gruppa får dele sine egne meninger, tanker og erfaringer. Etter at dere har jobbet med spørsmålene i oppgave 2.1, kan kollegiet møtes i plenum for å oppsummere. Gå deretter i gruppene for å arbeide med oppgave 2.2. Oppsummer til slutt i plenum. Oppgaver 2.1
• • •
• •
Snakker de ansatte om trusler og vold? – Hvem snakker de med? Snakker de åpent eller i mindre grupper? Hva er truende for meg? Hva er en trussel? Hva er vold? (Ta gjerne utgangspunkt i situasjoner dere har vært i.) Hvilke trussel- og voldssituasjoner møter vi på arbeid? (Fysisk, psykisk, seksuell, latent.) Bruk gjerne konkrete eksempler – «Jeg husker den gangen da Tore …» Hvor går grensen for hva som er akseptabelt / ikke akseptabelt når det gjelder trusler og vold? Har vi felles grenser for hva som anses som akseptabel / ikke akseptabel atferd?
Oppgaver 2.2
Ta utgangspunkt i kapittelet om forebygging av vold. Drøft spørsmålene: • Håndteres trusler og vold ulikt av ulike lærere på skolen? • Hvorfor er det eventuelt slik? • Hva kan vi gjøre for bedre å kunne opptre med en felles holdning til vold? • Hvilke særlige risikoforhold eller risikosituasjoner har vi på vår skole? (Se side 33, elever som har vært voldelige tidligere, direkte eller indirekte trusler osv.) • Hva tenker vi kan være årsaken til at det oppstår trusler og vold på vår skole? (Lag en liste.) • Hva kan bidra til å forebygge vold på skolen? (Vær konkret, og lag en liste med konkrete tiltak i prioritert rekkefølge)
36
Del 3 Håndtering av aggresjon og fysisk vold I denne delen ser vi på hvordan aggresjon kan bygge seg opp fra frustrasjon til vold, og hvordan læreren kan møte eleven i ulike faser av aggresjonen. Det vil bli presentert prinsipper for aggresjonsdempende kommunikasjon. Videre vil vi diskutere fysisk inngripen og bruk av nødverge og nødrett. Til slutt vil vi presentere noen grunnleggende teknikker for beskyttelse og frigjøring i en voldssituasjon.
Dynamikk i aggresjonsoppbyggingen
Med bakgrunnsforståelse i frustrasjons–aggresjonshypotesen (Dollard et al., 1939) beskriver Myles og Simpson hvordan frustrasjon utvikler seg til utagering hos barn og unge i skolealder. Den første fasen i aggresjonsoppbyggingen preges av frustrasjon og en opplevelse av indre uro og ubehag. I denne fasen kan elevens indre uro vise seg som diffuse signaler som lett rastløshet, irritasjon og manglende evne til konsentrasjon. Etter hvert går frustrasjonen over i det de kaller forsvarsfasen. Reaksjonene i denne fasen kan forstås som et forsvar mot den opplevde avmakten. Eleven kan for eksempel reagere med tilbaketrekking, brautende og truende atferd, roping eller fysisk utagering mot inventar. Deretter kommer selve aggresjonsfasen. Den sterke følelsen av sinne eleven oppleDet er uvanlig at vold kommer ver i denne fasen, kan vise seg som raseri. uten noen form for forvarsel. UtAggresjonsfasen preges av redusert impulsfordringen for læreren er å oppkontroll med fysisk utagering, utskjelling, dage og gjenkjenne frustrasjon så kasting og ødeleggelse av gjenstander, slag, tidlig som mulig. spark og lignende. Til slutt kommer eleven over i en selvkontrollfase, hvor aggresjonen avtar (Myles & Simpson, 1994).
37
Skygging kan være en effektiv metode i en grensesettingssituasjon. Skygging innebærer at læreren markerer med hånden hva hun ønsker at eleven skal gjøre, uten direkte å berøre eleven. Ved å holde hånden nær eleven, kan læreren markere at hun ønsker at eleven skal gå bort fra en situasjon. Eleven går bort uten motstand. Skygging kan brukes sammen med aggresjonsdempende kommunikasjon når aggresjonsnivået ikke er for høyt. Selv om skygging ikke er direkte fysisk grensesetting, kan nok eleven oppleve det slik. Skygging ligger innenfor rammene for hva som er lovlig inngripen i henhold til opplæringsloven § 9A10, og anses ikke som et inngripende tiltak som krever særskilt hjemmel jf. rundskriv Udir-8-2014 (endret i 2017). Se bilde under.
44
Håndledning er en mer markert fysisk grensesetting, hvor læreren berører eleven med åpen hånd, uten å holde fast. Ved håndledning kan læreren for eksempel markere at hun ønsker at eleven skal gå bort fra en situasjon. Eleven følger læreren uten motstand. Bruk aggresjonsdempende kommunikasjon sammen med håndledning. Slik håndledning er beskrevet her, ligger det innenfor rammene for hva som er lovlig inngripen i henhold til opplæringsloven § 9A-10, og det anses ikke som et inngripende tiltak som krever særskilt hjemmel jf. rundskriv Udir-8-2014 (endret i 2017). Se bilde under.
Aktiv beskyttende holding betyr at læreren griper inn og tar fysisk kontroll over situasjonen. Læreren holder da eleven for å hindre skader. Ved høyt aggresjonsnivå er elevens oppfattelsesevne sterkt redusert. Ikke bruk situasjonen til å samtale med eleven. Det kan bidra til å øke aggresjonsnivået. Gi eventuelt kort og klar instruksjon om hva du vil eleven skal gjøre: «Stopp. Ikke slå!» eller «Slipp. Ikke kast!» Avhengig av risikoen for Aktiv beskyttende holding kan skader og styrken på elevens utagering kan bare brukes når eleven står i fare det være nødvendig å bruke ulike grader for å skade seg selv, andre persoav holding. Jo sterkere og mer begrensende ner eller materielle ting av verdi, holdingen er på elevens frie bevegelse, dess det vil si i nødverge eller nødrettsmer inngripende blir den fysiske håndterinsituasjoner. gen. Aktiv holding kan i utgangspunktet være en straffbar handling som blir lovlig når den benyttes i nødverge- eller nødrettssituasjoner (se under om nødverge og nødrett). Teknikker for aktiv holding vil bli nærmere beskrevet senere.
Nødverge og nødrett Dersom elevens aggresjon går over i fysisk utagering, må læreren ta hensyn til både egen, andre elevers og den aktuelle elevens sikkerhet. Læreren må da vurdere om det er nødvendig å gripe fysisk inn for å stoppe volden. Hvis læreren velger å gå inn i en holdesituasjon, må den gjennomføres på en forsvarlig måte. Det kan være nødvendig å be om hjelp fra en kollega. Noen ganger kan det være vanskelig å vurdere hvorvidt fysisk inngripen er nødvendig eller ikke. I slike tilfeller vil straffelovens bestemmelser om nødverge eller nødrett bli gjeldende (straffeloven, 2005, §§ 17 og 18). Nødverge er å forsvare seg selv, andre personer eller materielle ting mot et ulovlig angrep. Ved et ulovlig angrep kan læreren, med hjemmel i nødverge (§ 18), gjøre ellers straffbare handlinger, som aktiv fysisk inngripen, for å hindre eller forsvare seg mot et slikt angrep (straffeloven, 2005). Et sentralt spørsmål læreren må stille seg selv, er om mindre inngripende tiltak kan avverge situasjonen. Disse skal eventuelt forsøkes først. Lærerens handlinger må likevel stå i forhold til den faren hun selv eller andre befinner seg i. Dette er vurderinger læreren må gjøre i hver konkrete situasjon. Fysisk inngripen må opphøre straks faren for skade ikke lenger er til stede. Dersom Det må drøftes i lærerkollegiet læreren anvender aktiv beskyttende holding hvilke situasjoner som potensielt av en elev som står i fare for å skade andre, kan oppstå på skolen, som kan utmå holding opphøre når eleven ikke lenger løse bruk av nødverge eller nøder truende. Dersom vilkårene i nødvergeberett. Det bidrar til økt trygghet stemmelsen er til stede, vil handlingen være dersom en situasjon skulle oppstå. straffri.
45
Beskyttelse ved slag Løft hendene opp foran ansiktet, med håndflatene vendt ut fra kroppen. Hold fingrene samlet for bedre beskyttelse. Skjerm deg mot elevens hånd, eller skyv den bort. Hvis du samtidig forflytter deg litt sidelengs i forhold til elevens bevegelse, er det enklere å holde balansen, og beskyttelsen blir mer effektiv. Du kan eventuelt benytte grunnleggende hodebeskyttelse. Beveg deg raskt ut av situasjonen til en trygg og defensiv avstand. Eventuelt kan du anvende aktiv beskyttende holding (se senere). Hold fingrene samlet for bedre beskyttelse.
50
Hvis du samtidig forflytter deg litt sidelengs i forhold til elevens bevegelse, er det enklere ü holde balansen, og beskyttelsen blir mer effektiv.
51