Innhold Forord Hvorfor faget utdanningsvalg? 5 Utdannings- og yrkesvalg i skolen 6 Hva sier Kunnskapsløftet om faget utdanningsvalg? 9 Formål med faget 9 Hovedområder 10 Timetall 10 Grunnleggende ferdigheter 10 Kompetansemål 11 Vurdering 11 Hvordan kan faget organiseres? 12 Ulike måter å orgenisere faget på 12 Rekkefølgen på hovedområdene 12 Tverrfaglighet 13 Lokal læreplan i faget utdanningsvalg 13 Hele skolens ansvar! 14 Ulike roller 14 Kontaktlærer 15 Utdanningsvalgansvarlig 16 Faglærer 15 Rådgiver 15 Rektor 16 Skoleeier 16 Undervisningsopplegg 17 Dokumentasjon 18 Om videregående opplæring og arbeidsliv 19 Utforsking av utdanningsprogram 20
Utprøving av utdanningsprogram 25 Utprøvingsdager i videregående opplæring 26 Fagdag i bedrift 34 Utprøving av utdanningsprogrammer på egen skole 38 Entreprenørskap i utdanningen 41 Økonomi og karrierevalg 42 Elevbedrift 44 Gründercamp 47 Jobbskygging 49 Arbeidsuke 51 Partnerskap mellom skoler og lokale bedrifter 56 Om egne valg 60 Interesseutforsking 61 Yrker og ferdigheter 65 Dialog og refleksjon i gruppa/klassen 70 Loggskriving 74 Forberedelse til valg av utdanningsprogram 77 Ordforklaringer 80 Om bidragsyterne 85 Litteratur 86
3
Forord Valg av utdanning og yrke krever modning over tid. Utdanningsvalg er et fag med mange muligheter og er godt egnet til å hjelpe elever på ungdomstrinnet i valg av videre utdanning og yrke. Ny læreplan for faget som ble lagt fram våren 2008, har samme struktur som andre læreplaner i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) med formål, hovedområder, timetall, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og beskrivelse av vurderingsordningen i faget. Med den nye planen endret faget navn fra programfag til valg til utdanningsvalg. Hovedtyngden i denne boka ligger på utprøving av utdanningsprogram (se side 25–59). Utprøvingen skal utgjøre 60 % av faget utdanningsvalg.
4
Det er mange som har vært involvert i arbeidet med denne boka. Flere karriereveiledere ved Papirbredden karrieresenter i Drammen har bidratt med idéer og innspill til hva en metodebok for lærere bør inneholde. Nina Hagerup som har en mastergrad i pedagogisk-psykologisk rådgivning, står bak flere av metodekapitlene. I tillegg har Ungt Entreprenørskap, Naturfagsenteret, NHO Hordaland, Tre-Ringen, Choice & Change, Frydenbø bilsenter i Bergen mfl. kommet med flotte innspill. Lykke til med opplæringen!
Oslo, august 2010 Pedlex Norsk Skoleinformasjon
5
Hvorfor faget
utdanningsvalg? ÂŤLife is complex. Each one of us must make his own path through life. There are no self-help manuals, no formulas, no easy answers. The right road for one is the wrong for another ...Âť M. Scott Peck
Hvordan kan faget
organiseres?
«Utdanningsvalg er et fag som griper inn i det meste i skolens opplæring på ungdomstrinnet. Det er et fag som står for seg selv, samtidig som arbeidet med de andre fagene kan knyttes opp mot det, både for å styrke sammenhengen i grunnopplæringen, styrke karriereveiledningen og gi muligheter for fordypning.» Andreassen, Hovdenak og Swahn 2008
12 Ulike måter å organisere faget på Det er satt av 113 timer for faget utdanningsvalg over tre år på ungdomstrinnet. I praksis blir disse timene fordelt med ulikt timetall på 8., 9. og 10. trinn etter lokale læreplaner. Siden faget er så nytt, er skolene i gang med å innarbeide faget og lage modeller for hvordan de vil bruke ressursene.
Rekkefølgen på hovedområdene I læreplanen går det fram at hovedområdene bør tas i en bestemt rekkefølge: «Om videregående opplæring og arbeidsliv», «Utprøving av utdanningsprogram» og til slutt «Om egne valg». I forhold til teorien som presenteres i neste kapittel, kan det virke lite hensiktsmessig at kartlegging av egne interesser først kommer i sluttfasen, jf. side 10. Valgprosessen er ikke lineær, men sirkulær, derfor blir det også noe underlig at læreplanen binder opp på denne måten. Men i formuleringen «bør tas i den rekkefølgen som er beskrevet» finnes det rom for tilpasninger som skolene må utnytte (Andreassen 2009). Det anbefales at elevene stadig får mulighet til å reflektere over egne interesser og forutsetninger, og at ikke dette kommer helt til slutt i arbeidet med faget.
Tverrfaglighet Arbeidet med faget utdanningsvalg kan integreres i fag som for eksempel samfunnsfag, norsk, matematikk, religion, livssyn og etikk (RLE), elevrådsarbeid, engelsk og kunst og håndverk. I læreplanen finner vi flere kompetansemål fra andre fag som faller inn under tematikken utdanningsvalg:
Samfunnsfag – planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere arbeidsprosessen og resultatene – leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift
Norsk – uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon – vurdere egne og andres muntlige framføringer – gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering tilpasset ulike mottakere – bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid – bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder
Matematikk – sette opp enkle budsjett og gjøre beregninger rundt privatøkonomi
Religion, livssyn og etikk (RLE) – drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer og demokrati
Kunst og håndverk – beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping
Elevrådsarbeid – ta personlig standpunkt – gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger
Lokal læreplan i faget utdanningsvalg Elevene må få utdelt den lokale planen for faget slik at de har en oversikt over hva og når de ulike aktivitetene skal gjennomføres. Denne bør gjennomgås hvert år i starten av skoleåret slik at elevene er forberedt på hva som kommer. Dette skaper god forutsigbarhet i arbeidet.
13