Vurdering for lærelyst og mestring

Page 1



Forord Høsten 2020 kom lærelyst som et nytt begrep i forskrift til opplæringsloven, i kapittel 3 om individuell vurdering. Det at vurdering skal bidra til lærelyst underveis i opplæringen, er nytt i den norske skolen. Det å bidra til lærelyst underveis er et overordnet mål som knytter bestemmelsen til opplæringslovens formålsparagraf. Der står det at skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Dersom vi går inn i styringsdokumenter fra Kunnskapsdepartementet, er det vanskelig å finne en tydelig definisjon på lærelyst. I denne boka velger jeg dermed å definere lærelyst som en tilstand som gjør at man blir ivrig etter å lære mer og lære nye ting. Hvordan kan vi sørge for at elevene skal oppleve lærelyst i arbeid med skolens oppgaver? En viktig forutsetning for elevenes lærelyst kan blant annet være hvordan vi ser på elevenes rolle i skolen. Skolen er en institusjon for elevene, hvor de skal få lære, møte andre mennesker og lære sammen med dem. Elevene skal få utvikle kompetanser som trengs for å møte hverdagen nå og i framtiden. Elevene må altså få oppleve at de er de sentrale aktørene i skolen, gjennom å bli hørt, få støtte, anerkjennelse og gode råd i læringsarbeidet. Jeg presenterer åtte tilnærminger til lærelyst i vurderings- og læringsarbeidet. Hvert kapittel i boka avsluttes med aktiviteter og refleksjonsoppgaver. Siv Måseidvåg Gamlem Volda, 2021


Til Tiril


Innhold

Kapittel 1 Vurdering og lærelyst

8

Begrepet lærelyst 9 Lærelyst, motivasjon og trivsel 10 Dilemmaet med kjedsomhet – hvordan styrke lærelysten? 11 Gevinster ved å øke elevenes lærelyst 12 Åtte tilnærminger til lærelyst i vurderings- og læringsarbeidet 12 Aktiviteter for å skape refleksjon rundt begrepet lærelyst 13

Kapittel 2 Godt læringsmiljø og god vurderingspraksis

16

Et trygt og godt læringsmiljø 17 Kultur for måloppnåelse 18 Vurdering som motivasjon for læring og utvikling 18 En vurderingspraksis som fremmer læring 19 Et læringsmiljø med rom for å prøve og feile 19 Positive relasjoner 21 Lærerens sensitivitet for elevens behov 21 Aktiviteter for å styrke et godt læringsmiljø 21

Kapittel 3 Om å støtte elevene i læringsarbeidet

24

Elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglige utvikling 25 Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som blir forventet av dem 27 Elevene skal få vite hva de mestrer 28 Deltakelse og modellering av suksesskriterier 29 Læringsmål og forventninger om at elevene skal strekke seg 31 Læringsmål og kriterier som støtte for selvregulert læring 31 Forslag til vurderingsaktiviteter for å styrke engasjement og lærelyst 34 Aktiviteter for vurderingsarbeid med elevmedvirkning 36


6

Innhold

Kapittel 4 Fra passiv mottaker til aktiv deltaker

38

Fra overføring til dialog 39 Lærer- og elevrollen som komplementære roller 40 Egenvurdering som en aktiv prosess 41 Sentrale prinsipper for aktiv deltakelse 42 Engasjement og elevmedvirkning 42 Aktiviteter for å styrke den enkelte elevs deltakelse i vurderingsarbeid

Kapittel 5 Responsiv pedagogikk

46

Responsiv pedagogikk for økt elevinvolvering 47 Responsiv pedagogikk som tilbakemeldingsinteraksjoner 48 Selvregulert læring 50 Mestringsforventninger 50 Aktiviteter for å framheve lærelyst gjennom responsiv pedagogikk

Kapittel 6 Tilbakemeldinger i læringsarbeidet

52

Tilbakemeldinger i lærer–elev-interaksjoner 53 Elevene er forskjellige! 55 Typer av tilbakemelding og elevinvolvering 55 Nyttige tilbakemeldinger som en integrert del av opplæringen 57 Aktiviteter for å utvikle en effektiv tilbakemeldingspraksis 58

Kapittel 7 Variasjon i vurderingsformer

60

Variert og praktisk 61 Ulike vurderingsmetoder i underveisvurderingen

62

51

43


Innhold

Kapittel 8 Elevens perspektiv, autonomi og medbestemmelse Elevens perspektiv i et vurderingsarbeid – for økt lærelyst 69 Aktiviteter som bidrar til økt bevissthet rundt involvering av elevene

Kapittel 9 Relevant og virkelighetsnær opplæring – en retning for dybdelæring 72 Opplevelse av relevant og virkelighetsnær opplæring 73 Å kunne fullføre oppgaver og gå i dybden 74 Sammenhengen mellom dybdelæring og vurdering 75 Hvorfor er det viktig å arbeide med dybdelæring? 75 Hvordan undervisning kan kortslutte dypere læring 77 Vurderingsformer og deres betydning for dybdelæring 77 Hva kan vi gjøre på vår skole for å få fram dybdelæring i vurderingsarbeidet? 79

Litteratur 81 Om forfatteren

85

68 71

7


1 Vurdering og lærelyst


Begrepet lærelyst I forskrift til opplæringsloven § 3-3 står det at formålet med vurdering i fag er å • fremme læring • bidra til lærelyst underveis • gi informasjon om kompetansen underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget En god underveisvurdering som bidrar til lærelyst, skal altså gi motivasjon til videre arbeid, beskrive mulige videre retninger for oppgaveløsninger og læringsprosesser og hjelpe eleven til bedre måloppnåelse og mestring. Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke vurdering for å sjekke om elevene har lært seg det de skulle, gjerne med en prøve i etterkant av en opplæringsperiode.


4 Fra passiv mottaker til aktiv deltaker


Fra overføring til dialog Det pågår et paradigmeskifte innen forskning på underveisvurdering. Underveisvurdering i dette nye paradigmet blir gjerne forstått som en aktivitet der læreren bruker vurderingsinformasjon til å forme læringsprosessen for den enkelte elev og legge til rette for gode læringsøkter og læringsarenaer på en slik måte at elevene blir aktive i egen læringsprosess. Elevene må være aktive – det er elevene som skal lære. Altså må elevene involveres gjennom de ulike prosessene for skolens læringsarbeid og bli aktive deltakere.


6 Tilbakemeldinger i læringsarbeidet


Tilbakemeldinger i lærer–elev-interaksjoner Tilbakemelding i lærer–elev interaksjoner, for eksempel samtaler og tekst, spiller en viktig rolle i å forme hva og hvordan elever lærer. Perrenoud (1998) hevder at deler av tilbakemeldinger som blir gitt, er som flaskeposter man kaster ut på havet. Ingen kan være sikker på at meldingen vil nå fram til en mottaker. Det kan være en god ide å analysere bruken av tilbakemelding i undervisning, for vi vet at den kan støtte elevenes læring, utvikling og forståelse (Gamlem 2015). Med utgangspunkt i skolens mandat til å støtte elevers læring er det dermed viktig å vite noe om hvilken tilbakemelding som kan støtte elevers læring og lærelyst – og hvordan tilbakemelding kan påvirke elevers tenking og forståelse av egen læring. Elevers tenking om egen læring og mestring vil påvirke elevers lærelyst.


7 Variasjon i vurderingsformer


Variert og praktisk Variert og praktisk opplæring blir ofte trukket fram av elever som viktig for motivasjonen. Da blir det også viktig med variasjon i vurderingsformer. Elever kan ha ulike preferanser for hvordan de vil vise sin kompetanse, og slik kan det være viktig for elevenes motivasjon og lærelyst at skolen åpner for ulike måter å synliggjøre kompetanse på. Det betyr ikke at elever for eksempel kan velge å bare bli vurdert muntlig eller ved hjelp av multiple-choice spørsmål. Det må heller være slik at elever kan få vise sin kompetanse ved hjelp av ulike uttrykksmåter. Dette kan være for eksempel muntlig framføring, lydfiler, tekst, figurer, animasjon, plakat eller bilder. Elevene er ulike, og én elev kan ha behov for å bruke praktisk arbeid for å vise at han mestrer kompetansemål, mens en annen elev kan være opptatt av å uttrykke seg gjennom



Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.