INNHOLD 4
Forord 3 Innhold 4 Kapittel 1 Om underveisvurdering Hvorfor har vi underveisvurdering? 7 Fire prinsipper for god underveisvurdering 7 Grunnlaget for vurdering i fag 7 Egenvurdering 8 Halvårsvurdering i fag 8 Ulike typer samtaler i grunnskolen 8 Nasjonale prøver og kartleggingsprøver 9 Fritaksregler 10 Grunnlag for vurdering i orden og oppførsel 11 Karakterer 12 Krav på varsel 12 Kapittel 2 Om sluttvurdering Standpunktkarakterer 14 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer 14 Eksamenskarakterer 15 Skriftlig eksamen 15 Muntlig eksamen 15 Vitnemål for grunnskolen 17 Kapittel 3 Klage på vurdering Hva kan det klages på? 20 Hvem kan klage? 20 Hvordan gå fram ved en klage? 20 Ved klage på standpunktkarakterer i fag 20 Ved klage på standpunktkarakterer i orden og oppførsel 21 Ved klage på skriftlig eksamen 21 Ved klage på muntlig eksamen 21
Kapittel 4 Om inntak til videregående opplæring Hvilke skoler kan eleven søke på? 23 Poengberegning 23 Hvilke karakterer gjelder? 23 Søknadsfrister og inntakskalender 24 Studieforberedende eller yrkesfaglig opplæring? 24 Hvordan velge riktig utdanning og yrke? 25 Informasjon om videregående opplæring 26 Hvordan søke plass til videregående opplæring? 26 Kapittel 5 Utdrag fra forskrift til opplæringsloven Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring 28 Kapittel 5. Klage på vurdering 34
5
KAPITTEL 1
OM UNDERVEISVURDERING 6
Det er to begreper som blir brukt om vurderingen som involverer elevene i grunnskolen; underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering gis løpende underveis i opplÌringen. Sluttvurdering er vurdering ved avslutningen av grunnskolen.
OM UNDERVEISVURDERING
HVORFOR HAR VI UNDERVEISVURDERING?
Underveisvurdering er all vurdering som skjer underveis i opplæringen fra 1. trinn og fram til sluttvurderingen på ungdomstrinnet. Underveisvurderingen skal – være et redskap i læringsprosessen – brukes som grunnlag for tilpasset opplæring – bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene – fremme læring og utvikling – gi informasjon om elevens kompetanse En god underveisvurdering gir motivasjon til videre arbeid, beskriver mulige videre retninger for oppgaver og læringsprosesser og hjelper eleven til bedre måloppnåelse og mestring. Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke vurdering for å sjekke om elevene har lært seg det de skulle, gjerne med en prøve i etterkant av en opplæringsperiode. I dag vet vi at vurdering er et av de mest effektive virkemidlene for å hjelpe elever til å lære mer.
FIRE PRINSIPPER FOR GOD UNDERVEISVURDERING For at vurderingsarbeidet i skolen skal fremme læring og være motiverende finnes det noen avgjørende enkeltfaktorer. Disse er viktige for elevenes motivasjon, forståelse og eierskap til egen læring. Basert på internasjonal forskning har Norge valgt å legge vekt på følgende fire prinsipper for god underveisvurdering: 1 Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2 Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3 Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. 4 Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
GRUNNLAGET FOR VURDERING I FAG Kompetansemålene i læreplanene er være grunnlaget for vurdering i fag. I grunnskolen har vi et målrelatert vurderingsprinsipp. Det betyr at faktorer som arbeidsinnsats, forutsetningene til den enkelte elev eller forhold som kan sees i sammenheng med elevens orden og oppførsel, ikke skal trekkes inn i vurderingen i fag. Unntaket er i kroppsøving, der det gjelder litt andre regler
7
KAPITTEL 1
KARAKTERER
På ungdomstrinnet får elevene karakterer både ved underveisvurderingen og sluttvurderingen.
12
Karakterer i fag Karakteren 6: Fremragende kompetanse i faget Karakteren 5: Meget god kompetanse i faget Karakteren 4: God kompetanse i faget Karakteren 3: Nokså god kompetanse i faget Karakteren 2: Lav kompetanse i faget Karakteren 1: Svært lav kompetanse i faget I enkelte fag brukes det andre uttrykk enn tallkarakterer. Disse er: • Bestått / Ikke bestått – for å få bestått skal eleven ha tilfredsstillende kompetanse i faget. • Deltatt / Ikke deltatt.
Karakterer i orden og oppførsel Karakterer som blir gitt i orden og i oppførsel: • God (G) uttrykker at eleven har vanlig god orden og vanlig god oppførsel. • Nokså godt (Ng) uttrykker at eleven har klare avvik fra vanlig orden og vanlig oppførsel. • Lite godt (Lg) uttrykker at eleven har store avvik fra vanlig orden og fra vanlig oppførsel (blir bare brukt i ekstraordinære tilfeller).
KRAV PÅ VARSEL Dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter i et fag eller standpunktkarakter i et fag fordi det ikke er grunnlag for fastsetting av karakter, skal eleven og foreldrene få skriftlig varsel fra skolen. Eleven og foreldrene skal også varsles dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få Nokså godt eller Lite godt i orden og oppførsel. Varselet skal gis uten ugrunnet opphold. Det skal gi eleven mulighet til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget det gjelder, eller til å forbedre karakteren sin i orden og i oppførsel.
KAPITTEL 2
OM SLUTTVURDERING Sluttvurderingen skal gi informasjon om elevens kompetanse når opplæringen i et fag i læreplanverket avsluttes (§ 3-17). Sluttvurderingen i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer.
13
KAPITTEL 3
HVA KAN DET KLAGES PÅ?
20
Det kan klages på blant annet – standpunktkarakterer i fag – standpunktkarakterer i orden og oppførsel – eksamenskarakterer – vedtak om ikke å sette standpunktkarakter
HVEM KAN KLAGE? Eleven kan enten klage selv eller gi skriftlig fullmakt til en annen. Dersom eleven er under 15 år, må de foresatte skrive under på klagen. Foresatte kan klage selvstendig på vegne av barna sine mens de går i grunnskolen.
HVORDAN GÅ FRAM VED EN KLAGE? Klagen sendes til skolen • Klagen sendes til den skolen eleven går på, innen fristen for å klage. • Klagen må framstilles skriftlig og underskrives av klageren. • Skolen sender klagen videre til rette klageinstans.
Klagen skal inneholde • hvilket vedtak det klages på • årsak til klagen (bortsett fra ved klage på eksamenskarakter) • opplysninger om når vedtaket om karakter ble mottatt
Fristen for å klage Klagefristen er 10 dager fra det tidspunktet eksamens- eller standpunktkarakteren er kommet fram til den som har klagerett, eller da den med klagerett burde ha gjort seg kjent med resultatet.
VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG
Er reglene for karaktersetting fulgt? Ved klage på standpunktkarakterer eller vedtak om ikke å fastsette standpunktkarakter, kan klageinstansen bare vurdere om gjeldende regler om karaktersetting er fulgt. Med klagen skal det følge • uttalelse fra faglæreren om hvordan karakteren er fastsatt, eller hvorfor det ikke er satt karakter • en uttalelse fra rektor om saksbehandlingen ved skolen. Eleven skal få kopi av uttalelsene.
KLAGE PÅ VURDERING
Hvis medhold, setter rektor endelig karakter. Fylkesmannen er klageinstans. Dersom klagen blir tatt til følge, må klageinstansen presisere hvilke regler de mener er brutt, og sende tilbake til skolen. Skolen skal gjennomføre ny vurdering, og sette endelig karakter. Denne kan det ikke klages på. Hvis eleven ikke får medhold, er den opprinnelige karakteren gjeldende.
VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I ORDEN OG OPPFØRSEL
Uttalelser fra elevens kontaktlærer og rektor sendes sammen med klagen til klageinstansen. Det skal gå fram hvilke karakterer som er gitt tidligere, og hvilke tiltak skolen har satt i verk for å rette på forholdene, og en fyldig begrunnelse for karakteren. Skolens ordensreglement og utskrift av protokollen som viser hvordan skolen har behandlet saken, skal legges ved. Det skal også gjøres greie for om hjemmet har vært varslet om at karakteren kunne bli satt ned. Eleven skal få kopi av uttalelsene. Fylkesmannen er klageinstans og avgjør om klagen skal føre til at karakteren blir endret til gunst eller ugunst for eleven.
VED KLAGE PÅ SKRIFTLIG EKSAMEN
• Klageren har rett til å få kopi av besvarelsen sin, etter at karakteren er fastsatt. Klageren har også rett til å se eventuelle retningslinjer som sensorene har fått til hjelp ved sensureringen. Skolen skal sende eksamensbesvarelsen sammen med klagen. • Klageinstansen er en klagenemd på tre medlemmene, oppnevnt av Fylkesmannen. Klagenemda skal gjøres kjent med den karakteren prøvesvaret fikk ved den ordinære sensuren, men skal ellers ikke få andre opplysninger. • Hvis nemda kommer til at karakteren er urimelig, settes en ny, bedre karakter. Karakteren kan også bli stående eller settes ned. Avgjørelsen skal begrunnes.
VED KLAGE PÅ MUNTLIG EKSAMEN
• Ved muntlig eksamen kan det bare klages på formelle feil som kan ha noe å si for resultatet. Ved klage henter rektor uttalelser fra sensor og eksaminator og sender disse sammen med klagen og egne uttalelser til Fylkesmannen. Eleven skal få kopi av uttalelsene. • Dersom eleven får medhold i klagen, skal karakteren annulleres, og eleven har rett til å gå opp til ny eksamen. Dersom eleven velger å gå opp til ny muntlig eksamen, skal denne bedømmes av en ny sensor. Hvis klagen gjelder prøve i trekkfag, skal det trekkes fag på nytt.
21
KAPITTEL 4
INFORMASJON OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
26
På nettstedet vilbli.no finner dere beskrivelse av alle de tretten utdanningsprogrammene i videregående opplæring oversatt til 18 språk. Nettstedet vilbli.no er i sin helhet oversatt til engelsk, samisk og nynorsk. I tillegg er grunnleggende informasjon oversatt til fem sentrale språk under menypunktet «Introduksjon til videregående opplæring».
HVORDAN SØKE PLASS TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING? Eleven søker via nettstedet vigo.no (logger inn med MinID). Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist.
KAPITTEL 5
OM INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
UTDRAG FRA FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN Her kommer to aktuelle utdrag fra forskrift til opplæringsloven: Kapittel 3 om individuell vurdering, og kapittel 5 om klage på vurdering.
27