Oslo, 14. november 2016 Klima- og miljødepartementet
INNSPILL TIL REGJERINGENS TILTAKSPLAN MOT MARIN FORSØPLING Innledning Viser til vår innledning på innspillsmøte om marin forsøpling hos statsråd Vidar Helgesen 7. november i år. Regjeringen orienterte der om at innsats for et renere hav har høy prioritet, og at Klima- og miljødepartementet nå arbeider med å følge opp Miljødirektoratets vurdering av tiltak for å redusere marin forsøpling. Vi takker for mulighet til å sende skriftlige innspill i etterkant. Tiltak bør rettes mot de dominerende forsøplingstypene. Vi mener det langt på vei finnes nok kunnskap til å utpeke disse, og at hovedutfordringen for myndighetene derfor er å utforme effektive og langsiktige tiltak for å hindre at plast og andre avfallstyper havner i det marine miljø. Her følger utdypende informasjon om våre hovedinnspill. Kort om forsøplingsstatus og Naturvernforbundets rolle Naturvernforbundets mange lokallag og medlemmer er til stede langs hele kysten og sterkt engasjert i å bidra til å begrense forsøplingen av havet, som mange steder oppleves som svært alvorlig. Spesielt plast, med lang nedbrytingstid, har hopet seg opp over tid, fragmenteres og redistribueres med vind og vær. Kystområdene fungerer som «oppsamlere» av plastsøppel som driver i kyststrømmen sørfra og fra lokale kilder. Jo lenger slikt plastsøppel får ligge i fjæra, desto mer brytes ned til småbiter og mikroplast, som så spres tilbake ut i havet. Små fragmenter av plastgjenstander dominerer nå strandforsøplingsbildet langs hele kysten, iblandet ferskere avfall fra lett identifiserbare kilder. Naturlige strender uten ryddetiltak framstår som søppelplasser.
For Naturvernforbundet veier følgende momenter tungt for hvorfor vi vil ha ren kyst: En ren kyst gir livsviktige leveområder for dyr og planter i havet og langs kysten Det blir tryggere for folk og dyr og ferdes på hav og land Det gir en bedre opplevelse å tilbringe tid ved kysten når den er fri for søppel De siste par årene har vi gjennom prosjektstøtte fra Miljødirektoratet kunnet trappe opp dette arbeidet, både med å koordinere og oppmuntre frivillig innsats for å rydde, gjennom å spre informasjon om løsninger for å begrense forsøpling, og ved å bidra i overvåking og kildesporing. I tillegg til å følge kunnskapsoppbyggingen om problemet ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Miljøhuset Mariboes gate 8, 0183 Oslo – Telefon: +47 23 10 96 10 – Faks: +47 23 10 96 11 E-post: naturvern@naturvernforbundet.no – Internett: www.naturvernforbundet.no – Bank: 7874.05.56001 – Org.nr: 938 418 837
som skjer i regi av blant annet Hold Norge Rent, OSPAR, Nordisk Råd og universitetene, samarbeider vi tett med flere regionale og internasjonale overvåkingsprosjekt og kampanjer. Vi har også satt opp en bildeinnsamlingsgruppe på Facebook for å samle og systematisere publikums observasjoner. Den har mer enn 1000 medlemmer. Vårt hovedmål har vært å bygge opp nok kunnskap til å kunne peke på de dominerende utslippskildene som så bransjene selv, og myndigheter, kan rette tiltak mot. Vi har gått igjennom Miljødirektoratets tiltaksanalyse. I tillegg til Miljødirektoratets forslag til 7 prioriterte tiltak, oppsummert med våre kommentarer i vedlagte tabell 1, ønsker vi ut fra egne felterfaringer å peke spesielt på 8 konkrete forsøplingsfraksjoner som krever umiddelbare tiltak, som vi har omtalt nærmere i vedlagte tabell 2. Utover disse konkrete tiltakene anbefaler vi at det generelt satses mer fra regjeringen på nasjonale holdningskampanjer og informasjonstiltak for å forebygge forsøpling og marin forsøpling spesielt. Det er svært lenge siden vi har sett kampanjer med staten som avsender om plikten til å unngå å forsøple. Belønning for gode holdninger og resultater mot forsøpling kunne bygges inn i slike holdningskampanjer. Vi bidrar gjerne med videre innspill og dokumentasjon og mener regjeringens økte innsats mot marin forsøpling vil være vel anvendte ressurser og kan gi raskt synlige resultater. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet
Maren Esmark generalsekretær
Per-Erik Schulze fagrådgiver
2 Vedlegg: Tabell 1: Naturvernforbundets kommentarer til Miljødirektoratets hovedforslag mot marin forsøpling Tabell 2: Naturvernforbundets tiltaksforslag mot dominerende strandsøppelfraksjoner
Tabell 1: Naturvernforbundets kommentarer til Miljødirektoratets hovedforslag mot marin forsøpling Tiltak 1. Produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen 2. Gratis levering av marint avfall for fiskere
Kommentar Vi støtter prinsippet om produsent- og bransjeansvar. For enkelte fraksjoner foreslår vi panteordninger, se tabell 2, punkt 2. «Fishing for litter», det vil si at fiskerne sorterer ut avfallet de tilfeldigvis får i fangstene sine og leverer dette i havn, er et velutprøvd konsept som i enkelte sjøområder der avfallet er aggregert, vil kunne samle inn anselige mengder avfall fra havbunnen. Vi mener imidlertid at det viktigste bidraget fra fartøyene og deres landanlegg vil være at de stopper å kaste egenprodusert avfall på havet. Ordningen bør derfor også fange opp dette. Se tabell 2, punkt 8. Prinsippet om gratis levering av marint avfall er like aktuelt også for andre som samler: for eksempel dykkere og strandryddere. Volumene er her større så bør ha permanente betalingsfritak/refusjonsordninger. 3. Utvidet produsentansvar for Vi støtter prinsippet om produsent- og bransjeansvar. For emballasje enkelte fraksjoner som ofte havner i naturen ved vanlig bruk, eksempelvis haglpatroner og forladninger, foreslår vi at det gis nasjonale krav om nedbrytbar emballasje. For enkelte typer emballasje med dokumentert forsøplingsproblem bør det gis anledning til lokale reguleringer. Eksempelvis på servering av taut-mat nær sjø og vassdrag. Se tabell 2, punkt 3. 4. Videreføre Frivilliginnsats med rydding er effektivt og pedagogisk. Øk tilskuddsordningen for tiltak gjerne potten. Kommunene og deres oppsynspersonell, mot marin forsøpling havnemyndigheter, skjærgårdstjeneste og parkdrift bør imidlertid ta en større rolle med å lede og koordinere. Å holde kysten ren er et felles ansvar, også offentlig, og det må ryddes langt bedre, hyppigere og mer systematisk for å unngå tilførsler. 5. Styrke samarbeidet mellom Utslipp av plast ved konstruksjon av havneaktivitet, skipsfart, Miljødirektoratet og andre fiskeri, flom og konstruksjon av veganlegg er eksempel på kilder myndigheter på marin hvor samarbeidet mellom ulike myndigheter bør bli bedre. Se forsøpling for eksempel vår tabell 2, punkt 1, 6 og 7. Straffetiltak mot statlige aktører og entreprenører leid inn av staten må i langt større grad benyttes når slike er skyldige i forsøpling. Store prosjeker har stor risiko for forsøpling, og forebyggende tiltak må kreves og følges opp underveis. 6. La kommunene vedta bot i Dette støtter vi. I tillegg vil mange forsøplingssaker kunne løses forsøplingssaker uten slike sanksjoner dersom kommuner/avfallsselskap tar en mer aktiv overvåkings- og veiledningsrolle overfor problemeiere. Vi foreslår derfor konkret at kommunene gis anledning til å dekke kostnader til veiledning, tilsyn og oppsyn med forsøpling over renovasjonsgebyret samt kostnader til opprydding av søppel på offentlige arealer. Staten bør i tillegg gi øremerket oppryddingsstøtte til kommuner med mye langtransportert strandavfall og lang kystlinje sammenliknet med befolkning.
7. Styrke forskning og overvåking på marin forsøpling
Overvåking må ikke være et alternativ til tiltak, men brukes for å måle effekten av disse. En rekke forskningsbehov er de siste årene identifisert, blant annet av Miljødirektoratets rapporter og tiltaksanalyser. Vi mangler fortsatt mye for å forstå marin forsøplings fulle omfang, distribusjon og effekter, men har som nevnt mer enn nok kunnskap for å iverksette en rekke nye og fornuftige tiltak.
Tabell 2. Naturvernforbundets tiltaksforslag mot dominerende strandsøppelfraksjoner Illustrasjonsbilder fra Naturvernforbundet og Facebook--gruppe «2-minutters strandrydding – se hva jeg fant
1. Panteordning på fritidsbåtvrak og andre store gjenstander Vi får jevnlig melding fra strandryddere om ilanddrevne gjenstander som er for store til å rydde for hånd, på vanskelig tilgjengelige lokaliteter i fjæra, eksempelvis småbåter, flytebrygge-elementer, tråler eller deler av oppdrettsanlegg og utstyr fra oljeboring. Disse blir da liggende. Her trengs en panteordning, samt at myndighetene må organisere et tipssystem og stille med egnet utstyr fra for eksempel Kystvakten, Kystverket og havnevesen. Det kan også med fordel organiseres regionale oppryddingstokt.
2. Trålkuler/fiskefløter, større plastkanner, fiskekasser, brygge- og oppdrettsflottører Vi finner disse gjenstandene på avveie i relativt intakt form og stort antall langs hele kysten. Retursystemer med pant eller annen belønning kunne oppmuntre både til oppsamling ved kilde, bedre sikring av mellomlagre og ryddeaktivitet i felt fulgt av gjenbruk eller gjenvinning. For flytebryggeflottører i isopor, eller skumfylt plast, bør det innføres kvalitetskrav til produkt og bransjeansvar som sikrer at flottører har god kvalitet og dessuten skiftes ut før de disintegrerer og avgir store mengder plastbiter. Utrangerte flottører må ikke mellomlagres i strandkanten.
3. Forbud mot produksjon og salg av ikke nedbrytbare matvareemballasje og engangsbestikk Vi observerer store mengder av plastemballasjeavfall fra vanlige forbrukervarer og ta-ut-mat i bynære fjordområder som vi i mindre grad finner på ytre kyst utsatt for langtransport. Lokal forsøpling fra parker, friluftsområder og gater/veikanter dominerer den marine forsøplingen i bynære strøk. Vi foreslår at kommuner som observerer lokal forsøpling, gis anledning til å vedta lokale regler for utsalgsstedene: for eksempel forbud mot plastemballasje for take-away, forbud mot plastposer samt pålegge enkeltaktører rydding av eget «logo-avfall». Flere norske kommuner har innført lokale politivedtekter mot forsøpling på offentlig plass. Disse følges i liten grad opp med skilting, informasjon og tilsyn/sanksjoner. Regjeringen bør vurdere hvordan kommunene kan ta en mer aktiv rolle.
4. Økt pant på drikkevareemballasje Vi finner svært mye pantegods i naturen og på strendene. Stikkprøver viser at dette er vel så mye norsk pantegods på avveie som ikke-pantbar emballasje fra utlandet. Oppjustering av panten som har stått stille siden 80-tallet, er et tiltak som åpenbart vil gi mindre forsøpling og incentiv for bedre opprydding. De andre nordsjølandene bør oppmuntres av Norge til å innføre panteordning med bakgrunn i stort antall av utenlandske plastflasker funnet på norske strender. Videre bør norske myndigheter sørge for at det utbetales pant også på utlandsk emballasje, for eksempel gjennom en avregningsordning på tvers av landegrensene, eventuelt supplert med en liten emballasjavgift som finansierer deler av dette.
5. Sanitæravfall – forbud mot bruk av plast til produker som har nedbrytbare alterativer Q-tips, tamponghylser, tanntrådholdere, bind-strips og brukte sprøyter samt rensehjul, alle av plast, gjenfinnes i stort antall på strender nedstrøms kommunenes renseanlegg. Regjeringen bør understreke produsentenes ansvar for miljøvennlig design og god forbrukerveiledning om avfallshåndtering for disse varene og vurdere sanksjoner etter produktkontrollloven. Naturvernforbundet anbefaler et forbud mot salg av plastprodukter der det finnes gode, nedbrytbare alternativer. For eksempel kan q-tips enkelt produseres av tre eller papp, og det samme gjelder mange sanitærprodukter. Samtidig bør renseanleggenes konsesjoner strammes inn så ikke slikt avfall går i sjøen regelmessig eller ved driftsuhell og flomavvik, og det bør stilles krav om utplassering av lenser/nett og liknende ved fare for overløpsvann eller uhell. Ved uhellsutslipp bør det organiseres ryddeaksjoner.
6. Plastindustripellets Våre feltobservatører har nå påvist plastpellets, spilt plastindustriråvare, ilanddrevet i alle landsdeler. Det er også funnet gradienter i påslaget med høyere mengder nær norsk plastindustri. Her påhviler det industribedrifter og transportører et helt klart forurensningsansvar, og vi anbefaler en tilsynsaksjon i bransjen og pålegg om bedre rydde- og renserutiner samt opprydding i nærområdene før plastavfallet remobiliseres og spres. Bøter og strenge straffer må i langt større grad benyttes når store plastprodusenter er skyldige i utslipp av plast. Vi har eksempler på strender i Norge med opp til 200 gram plastpellets per liter sand, noe som er blant det verste funnet i Europa. Det er relativt enkelt å påvise hvilken produsent som er opphav til forurensningen som ligger langs kysten. Naturvernforbundt anbefaler at denne bransjen prioriteres spesielt i 2017.
7. Bygge-og anleggsavfall Sprengtråd og betongarmeringsfibre i plast har vært påvist i flere stygge forsøplingssaker relatert til bygg og anlegg de siste årene, også anmeldt av Naturvernforbundet. Vi foreslår strengere krav og hyppigere tilsyn med plastavfall fra store utfyllingsprosjekter i sjøen. Fugeskum og avkapp av isolasjonsplater er også en dominerende fraksjon i strandsøppelet i utbyggingspressområder. Her er det åpenbart potensial for innskjerping av rutiner hos entreprenører og byggherrer. Vi foreslår krav om støvsuging av plastavkapp på byggeplasser og mellomlagring av avfall vekk fra vannkant. Brudd på regler må i langt større grad følges opp.
8. Bøteavkapp, lineagneavkapp og dollyroperester fra yrkesfiske Langs hele kysten finner vi at små taubiter og taufibre dominerer i antall blant strandsøppelet. Vi har eksempler fra nord til sør på flere tusen biter ilanddrevet på en 100-meters strand i løpet av en vintersesong. Dette er verst tenkelige forsøpling for sjøfugl, som ofte finnes omkommet innfiltret i slike tråder. Små plasttrådbiter er også gjenfunnet i fiskemager. Nærmere undersøkelser og tips viser at det er minst tre hovedkilder til dette avfallet: 1. Ved reparasjon av fiskeutstyr om bord eller på kai går avfallet på sjøen istedenfor egnet avfallsbeholder. 2. En del fiskeutstyrs- og agnebedrifter langs kysten følger fortsatt den gamle tradisjonen om å la avkapp og avfall gå rett i fjæra og strandkantdeponi. 3. Store mengder dollyrope slites av under bunntrålfiske gjort av fartøy fra en rekke nasjoner i Nordsjøen og Skagerrak. Dette er trådbuster hengt på trålenden for å beskytte nettet mot slitasje. OSPAR er blant dem som allerede har påpekt at det her trengs tiltak. Vi foreslår at tiltak mot fiskeribransjens plastforsøpling gis høyeste prioritet, og at Norge tar en rolle internasjonalt for å få på plass både forbud mot håndtering som kan føre til forsøpling, samt samarbeid mellom fiskerioppsynet i de forskjellige landene, slik at sanksjoner mot fartøy kan gjøres også ved dumping av avfall og forsøpling. Samtidig foreslår vi en tilsynskampanje på landanlegg og fartøy basert på den generelle aktsomhetsplikten mot forsøpling og for å forhindre skader på dyreliv.