6 STRENDER 600 METER 6000 BITER PLASTAVFALL 12 MÅNEDER SKAGERRAK SE HER HVA VI F A N T ÆÆ
ET HAV AV PLAST Plast er et fantastisk, menneskeskapt materiale. Plast er lett å forme, kan resirkuleres og har lang levetid. Plastforsøpling i naturen er imidlertid noe skikkelig griseri. Mye havner i havet. Der vil det hope seg opp på strender, sjøbunnen og i sjødyr. Hver dag driver plastavfall i land på en strand nær deg. Hvor kommer det fra? Er det lokal forsøpling eller langveisfra? Er det enkelte bransjer som forsøpler Skagerrakkysten spesielt mye? For å kunne bekjempe havforsøplinga må vi forstå hvordan den ender der. Derfor har vannområdene i Telemark, i samarbeid med Naturvernforbundet det siste året jaktet på kildene til marin plastforsøpling. På seks Telemarksstrender, fra innerste fjord til ytterste øy, har vi samlet og nøye kategorisert alt som nylig har drevet i land. Samtidig har Midtre Telemark Vannområde og Høgskolen i Sør-Øst Norge studert hva slags plastavfall som dumpes i innsjøene våre, og som dermed kan være på vei ut i havet gjennom vassdragene. Nå vet vi mer om hvor plastforsøplinga i våre kystområder kommer fra. Her oppsummerer vi funnene, og vi håper at dette gir noen ideer om hva som kan gjøres for å få en plastfri kyst.
FRIERSTRANDA ROGNLIA OMBORSNES LANGØYA JOMFRULAND DYPSUND
HAVSTRØMMER
INNSAMLINGSOMRÅDE
Lokalt og globalt Det meste drivsøppelet strander eller synker nært sitt opprinnelsesområde. I en typisk norsk fjord eller innsjø, kan overflatevannet sirkulere rundt i dager til måneder. Det er mer enn nok tid for søpla til å strande eller synke. Selv om vi på norskekysten finner avfall som gjenspeiler lokal aktivitet, kan søppel fra skip eller andre land rundt Nordsjøen og Østersjøen, havne hos oss kun få uker etter at det blir kastet. Å finne søppel fra andre verdensdeler er mer uvanlig i Skagerrak. Alt som ikke strander eller synker nær kilden, vil etter hvert drive ut i åpent hav. Den norske kyststrømmen kan i teorien bringe en plastbit fra Skagerrak til havstrømsvirvelen i Barentshavet i løpet av 2-3 måneder hvis ikke den driver i land, synker, eller blir spist.
PÅ ET ÅR FANT VI AT 6878 BITER PLASTSØPPEL HAR DREVET I LAND PÅ OVERVÅKNINGSSTRENDENE
HVA FANT VI MEST AV?* *% AV ANTALL PLASTBITER
23%
BYGG OG INDUSTRI
21%
FISKERI
14%
BRUK OG KAST SANITÆR SKIP OG BÅTLIV
5% 2%
UIDENTIFISERBARE PLASTBITER
35%
HVA FANT VI HVOR ? Anslått påslag av plastavfall per 100 meter strand per år:
Innsjø:
- Bruk og kast - Bygg, industri og landbruk
40 biter 2 kg
Elv:
Transporterer plastavfall til havet
Indre fjord:
Ytre kyst:
- Bruk og kast - Bygg og industri - Sanitæravfall
- Fiskeri - Skip og båtliv
Skjærgård:
Mottar plastavfall både fra land og hav
2000 biter 10 kg
4000 biter 20 kg
3000 biter 10 kg
Bygg og industri Isopor, polyuretanskum og plastfoliebiter fra bygg, anlegg og landbruk dominerer i antall på Telemarkskysten og lenger opp i vassdraget. Disse knuses fort i småbiter og sprer seg over store områder. Indre kyst av Telemark er også forurenset av små plastpellets som er en plastråvare. Ofte legger de seg helt øverst i fjærebeltet. Små plastbiter som dette blir spist av fisk og sjøfugl – dette fyller opp magene og utmagrer dyra.
1 STYKK ISOPORPLATE Á 59,95 KR MISTET I SJØEN KNUSES LETT TIL 11996 PLASTBITER SOM DET ER NESTEN UMULIG Å PLUKKE OPP FRA FJÆRA.
Fiskeri På enkelte Skagerrakstrender, spesielt ytterst på kysten, finner vi flere hundre nye taubiter drevet i land hver måned. Dette er hovedsakelig såkalt dollyrope/ labbetuss som slites av redskapen under bunntrålfiske ute i havet. Tauavkapp og avrevne biter av fiskeutstyr utgjør verst tenkelig type forsøpling for sjøfugl og marint liv. Mange av de døde sjøfuglene vi finner på våre strender, har surret seg inn i slike tynne plastliner.
TRÅLFISKE I EUROPA MISTER ÅRLIG OVER 25 TONN TAUFIBER (DOLLYROPE/LABBETUSS) SOM PÅ BILDET
Sanitær Alt avfall som ikke blir samlet inn og tatt hånd om, risikerer å havne i sjøen. Blir f.eks. bomullspinner skylt ned i toalettet, kan de smette igjennom renseanleggene og ende opp i havet. Plastpinner og annet sanitæravfall er dessverre et vanlig funn på strendene våre.
LEGGES ALLE BOMULLSPINNER SOM BRUKES I NORGE PÅ ETT ÅR ETTER HVERANDRE, VIL DE DANNE EN LENKE TILSVARENDE 4X RUNDT JORDA
Bruk og kast På strendene nær tettbygde strøk og utfartsområder finner vi mye plastavfall fra ulike typer kiosk- og turmat. Dette er snacks-, matemballasje og plastbestikk som ikke kastes i søppelkasser. I noen tilfeller kommer forbruksplasten også langveisfra. I vassdragene i innlandet finner vi spesielt mye plastkanner og panteflasker.
“TOPP 6”: 1: KORKER 2: SNACKSPOSER 3: BALLONGER 4: PLASTFLASKER 5: MATEMBALLASJE 6: PLASTBESTIKK/SUGERØR
Skip og båtliv I nærheten av båtopplagsplasser og havner finner vi presenninger, taubiter og plastdunker. Det er også vanlig å finne rester etter båtpuss, moringer, fendere og deler av båter og brygger. Store plast gjenstander er lettere å samle inn, men hvis de ligger lenge på strendene blir de til mange småbiter.
I 2020 VIL OVER 15000 PLASTBÅTER KASSERES PER ÅR – EN NASJONAL “PANTEORDNING” ER PÅ TRAPPENE
Plastfakta Oljealderen har blitt fulgt av en eksplosiv vekst i bruken av oljebaserte kjemiske produkter - deriblant plast. Plastforbruket øker dramatisk. Halvparten av plasten som noen gang er produsert har blitt solgt de siste 15 årene. Det brukes i dag mer plast enn f.eks. stål i verden, forbruket er over 300 millioner tonn i året. Plast har blitt en dominerende del av avfallet vårt, også det som havner på avveie. Av søppel som driver i land på strendene eller synker ned på sjøbunnen, er plast helt dominerende. Plastens forventede levetid i havet er fra 100 til flere 1000 år. Marin plastforsøpling er farlig for sjødyr: Forskere har så langt funnet plast i f.eks. 59% av alle hvalarter, 36% av verdens selarter og 40% av alle typer sjøfugl. Det er ikke bare forbrukerne av plast som forsøpler: På bildet under ser du plastråvare/-pellets, også kjent som havfruetårer, sølt rett fra plastindustrien og funnet på Telemarkskysten.
Mikroplast Plastavfall i biter som er mindre enn 5 millimeter kalles mikroplast. Disse vil ofte være vanskelig å se med det blotte øyet, men de er like fullt farlige for dyr som spiser fra havet. Disse kommer fra to hovedkilder: 1. Direkte utslipp fra vår plastbruk: Partikler spres som følge av slitasje på f.eks. bildekk, syntetiske tekstiler, plastbasert maling, bygningsdeler og alle slags plastoverflater. I tillegg finnes det enkelte produkter av kosmetikk o.l. som inneholder små plastperler. Avrenning og avløp fra byområder tilfører dermed havet enorme mengder mikroplast, ofte mer enn det synlige plastavfallet. 2. Indirekte utslipp: Når større plastbiter blir liggende i naturen vil de gradvis fragmentere på grunn av solbleking, oksidering og mekanisk slitasje. Denne prosessen går fortest på land og strender, langsommere i ute på dypt hav. En forsøplet rullesteinsstrand ut mot havet vil være et sted der plastbitene naturlig kvernes opp til stadig mindre biter.
Plastvettregler Mens vi jobbet med plastundersøkelsene i Telemark, strandet en hval med 30 plastposer i magen på Sotra. Den har blitt et symbol på uholdbar forsøpling av verdenshavene. Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppel. Både FN og mange enkeltnasjoner, deriblant Norge, lanserer nå tiltaksplaner mot plastforsøpling. Kanskje må noen av vanene våre endres og noen næringer legge om produksjonen litt? Vi trenger ikke vente med å gjøre noe, vi vet nok. Bli med i kampen for en ren kyst! Her er våre plastvettregler: - Etterlat aldri plast i naturen når du er på tur. - Vær ikke redd for å rydde opp plastavfall etter andre. - Bli med på strandrydding, se f.eks. www.kystlotteriet.no, eller Facebook-gruppa «2-minutters strandrydding Norge». - Meld fra om forsøpling til kommunen eller www.holdnorgerent.no/ryddeportalen. - Pass på at det er gode rutiner på jobben for å unngå plastforsøpling. - Lagre ikke løse plastgjenstander i flom- eller høyvannutsatte områder.
Denne brosjyren er et samarbeid mellom:
Vannområdene Skien - Grenlandsfjordene, Kragerøvassdraget og Midtre Telemark.
Utgitt 2017 med støtte fra Miljøverndirektoratet, Telemark Fylkeskommune og Vannområdene. Plastanalyser utført av Norner AS. Redaksjon: Per Erik Schulze, Cathrine Nedberg, Elke Karlsen, Christian Hagstrøm og Anita Kirkevold. Design: Daniel Theodor Jangmar Paulsen. Foto: Wieger van Brunschot. Trykk: Erik Tanche Nilssen AS