Plastbåtretur by Per-Erik Schulze

PROSJEKTRAPPORT

Plastbåtretur Naturvernforbundet i Kragerø

2 De siste årene har søkelyset blitt satt på plastforsøpling i det marine miljø, og både i Norge og ellers i verden har det blitt arrangert store og små oppryddingsaksjoner. Plastforurensning er et estetisk miljøproblem, samtidig som det kan være skadelig for dyr som vikler seg inn i plast, eller spiser plast. Dessuten brytes plast svært sakte ned i naturen, og sluttresultatet blir mikroplast som kan entre næringskjeden og potensielt være skadelig. Langs kysten vår ligger det trolig tusenvis av småbåtvrak og forvitrer. Etter hvert vil også de kunne brytes ned til mikroplast. I tillegg til plast, inneholder båtene også giftig bunnstoff og glassfiber som også vil forvitre. Mikroskopiske glassfiberpartikler kan også utgjøre en helserisiko for dyr og mennesker. Plast- og glassfiberbåter regnes som spesialavfall, og tidligere måtte man betale for å levere inn utrangerte båter. Det førte til at mange heller lot båtene ligge, senket dem eller brente dem ulovlig. En rapport fra Statens forurensningstilsyn i 2011 viste at bare én av tre utrangerte plastbåter endte sitt liv på en godkjent avfallsplass. Som et incentiv til å få folk til å levere båtvrak til godkjente mottaksanlegg for gjenvinning eller destruering, innførte myndighetene fra 1. oktober 2017 en vrakpant på 1000 kr for fritidsbåter(miljodirektoratet.no/no/Tema/Avfall/Avfallstyper/Kassertefritidsbater). Den gjelder i første rekke for fritidsbåter til og med 15 fot, men noen mottaksanlegg (for eksempel i Kragerø) tar også i mot større båter. Returordningen har ført til at flere fritidsbåter blir tatt hånd om på forsvarlig vis. Likevel ligger det fremdeles mange småbåtvrak langs norskekysten. De fleste av dem er i svært dårlig stand, og ligger på utilgjengelige plasser. Det er både komplisert og arbeidskrevende å fjerne disse på en forsvarlig måte. Totalkostnaden for å fjerne en slik båt overstiger normalt vrakpanten på 1000 kr. For mange vil dette bety at det ikke vil lønne seg å levere inn båten til gjenvinning. Dessuten er en stor del av båtene uten kjent eier. Vinteren 2017 søkte Naturvernforbundet i Kragerø om midler av Plastreturs miljøprosjekt til en opprydningsaksjonav eierløse plastbåter langs telemarkskysten. I første rekke rundt 40 båter. Hovedmålsetningen var å redusere forurensning, og bidra til gjennvinning. I tillegg ønsket vi å finne ut mer om hvilke typer plastbåter som er henlagt, og hvilke som egner seg for resirkulering. Det er en omfattende logistikk som skal til før et eierløst båtvrak ender sin reise på en gjenvinningsstasjon, og å skaffe erfaring om denne prosessen, var også et viktig formål med prosjektet. Stavanger kommune har anslått at prisen for å fjerne ett enkelt båtvrak beløper seg til 20 000 kroner. Vårt prosjekt tok sikte på å rydde opp til en vesentlig lavere sum enn dette. METODE Prosjektoppstart var i mai 2017. Det ble samtidig opprettet en facebook-gruppe der folk kunne rapportere eierløse båtvrak, og der framdriften for prosjektet ble meddelt (bilde 1). En egen epostkonto for innrapportering av mulige eierløse båtvrak ble også opprettet, i tillegg til at man kunne ringe inn tips på telefon. I juni og august publiserte Kragerø Blad Vestmar artikler om prosjektet, med oppfordring om å melde inn eierløse fritidsbåter.Naturvernforbundet i Kragerø kjente dessuten til flere potensielt eierløse båtvrak før prosjektet kom i gang. Flere tips om eierløse

BILDE 1: Plastbåtprosjekt-gruppa på Facebook.

båtvrak kom også inn under henting av andre vrak. Tips kom fra privatpersoner, havnevesenet i Kragerø og skjærgårdstjenesten. Etter tips om båtvrak, måtte vi dra på befaring (det var aldri så enkelt som bare å hente båten med en gang). I utgangspuktet skulle vi bare samle inn eierløse båter, så før henting måtte grunneier kontaktes slik at vi fikk bekreftet eierskap eller om båten var eierløs. Rundt halvparten av tipsene kom fra grunneier selv. Ellers ble grunneier oppsporet og kontaktet ved hjelp av naboer, Kragerø kommunes kartløsning på nett, nummeropplysningen og i ett tilfelle Plan og bygningsetaten. Båtvrak som lå i vannet eller i fjæra langt fra vei, ble hentet med privat båt. De som ikke fløt, ble slept på en flyteanordning som var laget av en gammel gummibåt der bunnen og akterenden var skåret vekk(bilde 2). En Nissan pick-up og båthenger, samt masse manuelt arbeid, ble brukt til å slepe båtene opp til veien og videre til mellomlagring (bilde 3).

BILDE 2: Denne enkle flyteanordningen fungerte fint.

BILDE 3: En Nissan pick-up og båthenger ble brukt under oppryddingen.

Skjærgårdstjenesten i Kragerø sa seg villig til å bli med på prosjektet mot betaling. Siden skjærgårdstjenestens båt har en kran, ville denne løsningen fungert godt. Dessverre kunne de ikke utføre oppdraget som forventet, blant annnet fordi de fleste båtvrakene lå for grunt eller utilgjengelig til. To av båtene ble likevel hentet av skjærgårdstjenesten. Siden returordningen ikke hadde blitt innført da de første båtene ble hentet sommeren 2017, ble de mellomlagret på skjærgårdstjenestens tomt ved Kilen i Kragerø, og siden på Norsk Gjenvinnings stasjon på Fikkjebakke i Sannidal (bilde 4). I slutten av september 2017 ble 14båtvrak sendt til Ecofiber i Stavanger for gjennvinning. Vrakpantordningen, som da var helt ny, var ennå ikke helt på plass hos Ecofiber, så vrakpanten ble ikke utbetalt. Når dette skrives i desember 2018 er vi i dialog med firmaet om utbetaling av vrakpant for disse båtene. Returordningen var heller ikke helt på plass hos Norsk Gjennvinning på Fikkjebakke høsten 2017. Et stykke inn i 2018 var imidlertid det formelle i orden her, slik at vi kunne motta ferdig underskrevet skjema for innleverte båter slik at vi kunne søke om å få utbetalt vrakpanten gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter.

BILDE 4: Båtvrakene ble mellomlagret på Norsk Gjennvinnings stasjon på Fikkjebakke i Sannidal.

5 RESULTATER OG DISKUSJON Utrangerte plastbåter er et stort miljøproblem. Derfor ble det innført en vrakpant på 1000 kr hvis du innleverer båtvraket ditt på en godkjent avfallsstasjon. Ifølge Miljødirektoratet hadde det per november 2018 blitt levert inn om lag 9000båter på landsbasis etter at den nye ordningen trådde i kraft 1. oktober 2017. Mange av båtvrakene ligger imidlertid utilgjengelig til, og kostnaden for å fjerne dem vil langt overstige vrakpanten. Da velger folk ofte heller å la dem ligge i naturen. Naturvernforbundet i Kragerø fikk i 2017 økonomisk støtte fraPlastretur til å fjerne noen av båtvrakene langs telemarkskysten.Av rundt 40 båter som vi hadde i søkelyset (vi fikk inn 39 tips om vrak), ble det samlet inn og levert 29stykker i størrelsen 7 til 26 fot (ett av vrakene var i biter). 24 av båtene var i størrelsesklassen 10 til 14 fot. Av båtene var det bare én som hadde sikker kjent eier, resten var eierløse. I tillegg ble det hentet ett seilbrett og én kano. Én båt ble hentet i Porsgrunn (denne ble senere stjålet fra Norsk Gjenvinning på Fikkjebakke), fire i Bamble og resten i Kragerø-skjærgården. Noen av båtene som var på vår liste i utgangspunktet viste seg for krevende å hente med de midlene vi hadde til disposisjon. Andre var blitt gitt bort før vi kunne komme å hente dem, mens noen bare forsvant. Å samle inn gamle båtvrak før de brytes ned, er en effektiv måte å fjerne plast, glassfiber og andre miljøgifter fra naturen. Det er mye lettere å ta hånd om en hel båt, enn mange løse biter. Vi anslår at vi totalt har fjernet 6500 kilo plast og glassfiber fra naturen, i tillegg til metall og annet søppel som lå i båtene. Dessuten er mange av de gamle skrogene en ressurs. Plast- og glassfiberbåtene som gjenvinnes hos Ecofiber brukesblant annet til betongindustrien som forsterkning i betong. PE-sprøytestøpte båter, slik som Pioner-joller, kvernes og sendes til Sverige for smelting og gjenbrukes bla. til slanger o.l. til oppdrettsindustrien. Ingen av Pionerbåtene vi samlet inn ble sendt til Ecofiber, men havnet på Fikkjebakke.Her ble de delt opp i grove biter før de ble sendt til Norsk Gjenvinning i Larvik for kverning og forbrenning. Det er som nevnt en lang prosess og meget arbeidskrevende å fjerne eierløse båtvrak. Mange timer gikk med til befaring, finne ut av eierskap og ikke minst selve hentingen av båtene (bilde 5). De fleste båtene måtte dessuten ryddes for søppel før de kunne leveres. Noen hadde påhengsmotor. Denne måtte fjernes og leveres inn som metallskrap. Det gikk også hardt utover det private utstyret som ble brukt. Vi opplevde flere grunnstøtinger med båten, og bilen til prosjektleder punkterte. Motoren havarerte også under prosjektet, og det er sannsynlig at dette skyldtes påkjenningene ved å slepe båter over ulendt terreng og til vei. Båthengeren fikk også skader.

BILDE 5: Det er arbeidskrevende og dyrt å fjerne gamle båtvrak fra naturen. Mange ligger veldig ulendt til. Det gikk også hardt utover utstyret vi brukte til å fjerne vrakene.

Det er vanskelig å estimere kostnadene ved å fjerne båtvrak fra naturen. Det kostet rundt 1000 kr å hente og levere inn de enkleste og minste båtene, altså det samme som vrakpanten lyder på. De dyreste hadde en kostnad på rundt 12 000 kr. Snittet i dette prosjektet lå på rundt 6500 kr per båt levert til gjenvinning eller destruksjon. Uten dugnadsinnsats og frivillig arbeid, ville denne summen ha steget til 16 500 kr, altså nesten det samme som Stavanger kommune har anslått som kostnad per båt. Vrakpantordningen hadde oppstartproblemer da den ble innført 1. oktober 2017, men ser ut til å fungere bra nå, iallfall i vårt område. Vårt inntrykk er at den kan fungere tilfredsstillende for folk som har et båtvrak liggende lett tilgjengelig ved brygga eller i hagen. Ligger båten vanskeligere til, vil nok mange heller velge å la den ligge i naturen.

Naturvernforbundet i Kragerø, januar 2019. *** Takk! Naturvernforbundet i Kragerø takker allle tipsere og frivillige, samt skjærgårdstjenesten og havnevesentet i Kragerø, for hjelp. Uten disse, hadde ikke prosjektet kunne blitt gjennomført innenfor de økonomiske rammene vi hadde.