NA og TA - Tema: havbruk april 2016

havbruk Kyst og

TEMABILAG FREDAG 22. APRIL 2016 / ET SAMARBEID MELLOM TRØNDER-AVISA OG NAMDALSAVISA

SIDE 12-19

Frisk fisk Foto: Bjørn Tore Ness

Havbruksnæringa sammen i kampen mot lakselusa

2

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk ●●Innhold

Oversikt over oppdrettsnæringa i Trøndelag

4 Fiskeriministeren

iskeri-

6

minsiter

TRØNDELAG

Fra havet til middagsbordet

I Trøndelag produseres det sjømat ved 350 akvakulturlokaliteter. 50 prosent av eksporten N o g v afra fylket kommer fra oppdrettsnæringen. I 2014 sysselsatte havbrukssektoren i Nord- og o p pSør-Trøndelag 4300 personer.

s l a k

r vokst

ed fiske,

12

og sier

Frank Øren sjekker Kampen mot lusa lusposen

Fakta om havbruksnæringen i Trøndelag (2013 –TALL)

●● 251 virksomheter. ●● 177 aksjeselskap. ●● 74 underavdelinger. ●● 3851 ansatte. ●● 21,2 milliarder kroner i omsetning. ●● Driftsresultat i aksjeselskapene på 4,4 milliarder kroner. ●● Verdiskaping 7,8 milliarder kroner.

32

Definisjon av havbruk

●● Alle virksomheter som driver med produksjon eller dyrking FØLGER Livet på en MED brønnbåt LASTING: Styrmann av fisk og andre akvatiske organismer i sjø, brakkvann eller Rune Grøntvedt hadde ferskvann, eller leverer tjenester og produkter til disse. denne ettermid●● Havbruk innebærer en ytre kulturell påvirkning gjennom å dyrke fram dagen ansvaret levende organismer eller arter.

Fiskeri skiller seg fra havbruk ved at for lasting og fiskeri er høsting av ville arter.

40

Lakseeventyret på Frøya

velferden til fis-

SalMar_InnovaMar_ april2016

50 Marine Harvests fôrflåte

SalMar AS ●● Datterselskap av SalMar ASA er den største enkeltarbeidsgiveren i Havbruksnæringen i Trøndelag. ●● I 2014 sysselsatte selskapet 541 personer. ●● I tillegg er SalMar Farming AS og SalMar Settefisk AS store arbeidsgivere i regionen. ●● Marine Harvest Norway AS sine underavdelinger i Midt-Norge sysselsatte 404 personer i 2014. ●● Lerøy Midt AS er tredje størst med 363 personer i arbeid. ●● Andre store arbeidsgivere i regionen er Pharmaq, SinkaBerg-Hansen o g Aquagen.

Marine Harvests fôrflåte ved Indre

Trøndelagsbaserte havbruksbedrifter med størst omsetning i millioner kroner (2013): SalMar ASA Norway Royal Salmon ASA Lerøy Midt AS Sinkberg-Hansen AS Pharmaq AS Midt Norsk Havbruk AS Aqua Gen AS Salmonor AS Måsøval Fiskeoppdrett AS

6.246 2.727 2.093 976 448 434 388 351 338

KILDE: IMPELLO MANAGEMENT AS

!

For flere detaljer– se vårt interaktive kart på namdalsavisa.no og t-a.no

3

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Et samarbeid mellom Trønder-Avisa og Namdalsavisa

Postboks 2590, 7738 Steinkjer Sjefredaktør: John Arne Moen john-arne.moen@t-a.no Tlf. 957 20 395

KILDE: SALMAR

Postboks 100, 7801 Namsos Sjefredaktør: Kim Riseth kim.riseth@namdalsavisa.no Tlf.

4

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Fiskeriministeren.

Bildetekst: Fiskeriminister Per Sandberg har oppdaget at havbruksnæringa har større potensila enn han først trodde. Nå vil han bidra til å skape forutsigbarhet og trygge rammevilkår.

Ønsker vekst og trygge arbeidsplasser Regjeringen har en visjon for hele den norske sjømatnæringen, framtidsrettet vekst og trygge arbeidsplasser.

Fiskeriminister Per Sandberg vil bidra til innovasjon.

Regjeringen har blitt beskyldt for manglende kurs for havbruksnæringen.

Per Sandberg ønsker rammevilkår som gir næringa klare forutsetninger og forutsigbarhet som kan skape vekst på kort og langs sikt.

– Vi må holde fokuset oppe på forskning, utvikling og ny teknologi. Markedet er viktig. Akkurat nå er det bra, men det kan fort snu. Det gjelder å skape trygghet for næringa, sier Sandberg.

Stort potensial Fiskeriministeren kommer akkurat fra et møte med forskningsrådet når vi får han i tale, og det er en entusiastisk minister i andre enden av telefonen.

– Potensialet i næringa er mye større enn jeg trodde da jeg

begynte i jobben. Det skjer mye interessant, og utviklingen av ny teknologi støtter opp under visjonen som regjeringen har for den norske sjømatnæringa, sier Sandberg.

Næringas ansvar Trøndelag står overfor store utfordringer i forhold til luseproblematikken. Vi spurte fiskeriministeren hvilke virkemidler regjeringen vil sette i verk for å bidra til at næringen får kontroll på situasjonen?

– Jeg er trygg på at næringa klarer å løse problemet, men det er næringas eget ansvar å gjøre det. Det vi kan gjøre, er å skape forutsigbarhet, samt bidra til en betydelig innsats på forskning, sier Sandberg.

Han vil ikke være med på at

bærekraftsindikatorene i næringen er basert på tilfeldigheter, og synes en sammenligning mellom norske lusegrenser på 0,5-0,2 mot Islands 7 og Chiles 12, er søkt.

– Ingen er interessert i at vi skal bruke Chile som et foregangsland for oppdrettsnæringen. Men det vil alltid være behov for mer kunnskap, sier Sandberg.

Forskning og utvikling 88 prosent av næringa har laget intensjonsavtale på å holde luseanslaget under 0,2, og mange greier det. Fiskeriministeren ber om fortgang i teknologiutviklingen. Men støtteordninger i form av subsidier er uaktuelt.

– Havbruksnæringa er ikke subsidiert i dag, og det er heller ingen i næringa som har bedt om subsidier. Tvert imot, så har næringa bedt om forutsigbare rammebetingelser slik at de kan drive lønnsomt. Det viktigste for meg er å bidra til innovasjon.

Derfor har jeg lyst ut utviklingskonsesjoner som skal bidra til å gi næringa et teknologiløft, sier Sandberg.

Det viktigste for meg er å bidra til innovasjon.

PER SANDBERG, fiskeriminister

Levedyktige lokalsamfunn For at havbruksnæringen skal lykkes, er det ifølge en rekke oppdrettere avgjørende med velfungerende lokalsamfunn, god infrastruktur, gode kommunale tjenester og clusteraktivitet som bidrar til økt næringsutvikling i avledet virksomhet.

– Havbruksnæringen er avhengig av flinke folk som vil jobbe langs kysten, næringa trenger areal til oppdrett, og ikke minst er det viktig med gode veier når fisken skal fraktes ut av landet. Da er det avgjørende at vi

har levedyktige lokalsamfunn, og kommuner som ser verdien i sjømatnæringa, sier Sandberg.

Han hevder at fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid, viser at dagens oppgaver allerede er for store for dagens kommunestruktur.

– Kommunesammenslåing vil sikre mer kompetanse og større faglighet i den enkelte kommune.

Det vil også sjømatnæringen nyte godt av. Dessuten vil bærekraftig vekst innen fiskeri og havbruk skape trygge arbeidsplasser i alle deler av landet, det er god distriktspolitikk, sier Sandberg.

Tilbake til staten Fiskeriministeren hevder at regionreformen glemte de viktige eksportveiene.

– Fylkesveg 714 i Sør-Trøndelag og fylkesveg 17 i Nord-Trøndelag har like stor verdi som europaveien. Disse bør tas tilbake til statlig forvaltning, om man mener noe med vekstmålene, sier Sandberg.

Pia Marie Lerseth Pia.lerseth@t-a.no / Tlf. 98 29 92 68

ANNONSE

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

LØSNINGER I BETONG FOR OPPDRETTSANLEGG Vi produserer driftssikre og arealeffektive løsninger for fiskeri og matfiskproduksjon på land.

• Fiskemottak • Produksjonsbygninger • Smoltanlegg • Smoltkar • Kai

Flere satser på moderne anlegg med gjennomstrømmings­ systemer, med fokus på effektiv arbeidsflyt og optimal utnyttelse av areal og energi. Betong er velegnet til å oppfylle disse kravene, og er i tillegg så fleksibelt at våre løsninger kan tilpasses alle typer RAS­anlegg og annen infrastruktur. Med komplette anlegg får du de mest helhetlige og kostnadseffektive løsningene, men vi kan også stå for delleveranser og produsere for eksempel smoltkar og kummer etter dine spesifikasjoner.

I likhet med det vi leverer innen oppdrett er også våre driftsbygninger og kaier til fiskemottak robuste strukturer som kan stå i mot naturkreftene. Å bygge i betongelementer gir en kortere byggetid og en tilnærmet vedlikeholdsfri bygningsmasse med gunstige termiske egenskaper.

Ta kontakt med oss for en optimal løsning for ditt produksjonsanlegg.

Tlf. 74 28 06 00

overhallabetongbygg.no post@overhallabetongbygg.no

5

6

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Fra havet til matfatet.

50 sesonger på havet: Harald Nygård har jobbet som fisker ute i havgapet i ytre Vikna i 50 sesonger. Han mener det er uhyre viktig med lokale fiskemottak.

Det lokale matfatet: I 50 sesonger har i havgapet i Ytre Vikna. Fisken hans fin Langt ute i havgapet ligger det et fiskevær hvor det i vintermånedene yrer av liv. Siden tidlig på 1900-tallet har fiskere kommet til Vandsøya for å levere fangsten, og slik er det fortsatt den dag i dag.

Under skreifiske, som varer fra slutten av februar til rett etter påske kan det være sekstitalls fiskere som hver dag kommer inn i bukta med sjarkene fulle av fisk. Store som små.

Disse månedene er den aller travleste tida for de ansatte på mottaket, og stort sett all torsk som kommer opp fra havets dyp tas med inn til Rørvik, hvor de blir klippet og saltet, og deretter eksportert som klippfisk til Spania.

Hittil har de tatt imot rundt 750 tonn skrei på Vandsøya. Det er Rør-

vik fisk som eier mottaket og det er også de som foredler all fisk som kommer inn både der og på fiskemottaket i Rørvik. De er én av to kjøpere av hvitfisk i Ytre-Namdal. For halvannet år siden åpnet det et fiskemottak på Nordøyan, hvor Williksen fisk er fiskekjøper.

Før om årene var det et fiskemottak i nærmest hver ei bukt, men nå er det ikke mange igjen. Grytidlig om morgenen ikler fiskerne seg oljehyrene, gnir søvnen ut av øyene og gir seg ut i sjarken for å dra opp garnene de satte ut dagen i forvegen.

Fisken de drar opp blir etter noen få mellomledd til det du og jeg spiser til middag. Det kan ta ett døgn fra en av de lokale fiskerne i Vikna drar

opp fisken fra havet, til den ligger klar som enten fiskeboller eller seikarbonade i butikken. Men det ligger mye arbeid bak. Både for fiskeren, dem som tar imot fisken og dem som lager butikklare produkter av de lokale råvarene.

Paul Martin Wigdahl er den eneste som jobber utpå Vandsøya hele året. I de travleste månedene på vinteren har han besøk av opptil 15 kolleger som kjører på med lange dager og lite pauser for å få fisken opp av båtene, sløyd, veid og lagt på is før en båt kommer og tar med seg fisken til fabrikken i Rørvik.

Viktigheten av å ha et mottak nært der fisken befinner seg, er ifølge Wigdahl viktigere enn aldri før. Både for

å få fisken fort på land og klargjort, men også med tanke på det økonomiske for fiskeren. Det tar rundt tre timer for en gjennomsnittlig sjark å komme seg fra Vandsøya og inn til mottaket i Rørvik. Noe som koster både tid og penger i form av drivstoffutgifter.

– Jeg tror det er veldig bra at vi har mottaket her på Vandsøya, og ikke minst at vi har åpent hele året, mener Wigdahl.

Ute skinner sola mens roen begynner å legge seg inne i mottaket. Sist uke markerte på mange måter slutten på skreifiske, og denne uka er det kun et fåtalls fiskere igjen som kommer inn med fisk. En av dem er 76 år gamle Harald Nygård. I 50 sesonger

7

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Jeg har jo holdt på ei stund. Nå har jo alt av fiskemottak blitt lagt ned, så det at det finnes et mottak her ute er utrolig viktig for oss fiskere.

HARALD NYGÅRD (76), fisker

Mye jobb: Laurimas Daugis (til venstre), Jonas Hunnestad Rørdal og Emil Settnøy har lange og travle dager på fiskemottaket.

Hele året: Paul Martin Wigdahl er den eneste som jobber på Vandsøya hele året, og han trives med det.

Fiskeboller: Katarzyna Cieslik følger med slik at suppebollene blir nøyaktig slik de skal.

Harald Nygård jobbet som fisker ute nner veien til den lokale matbutikken. har han gått ombord i sjarken for å hente inn dagens fangst.

– Jeg har jo holdt på ei stund. Nå har alt av fiskemottak blitt lagt ned, så det at det finnes et mottak her ute er utrolig viktig for oss fiskere, mener han.

– Hva tenker du om at fisken du leverer her mest sannsynlig blir å finne i hylla på butikken.

– He he, det er jo morsomt det, sier den lavmælte fiskeren før han må skyndte seg videre for å gjøre unna vedlikehold på båten.

Ifølge en ny rapport fra Sintef har fiskerne Norges farligste arbeidsplass. På andreplass ligger det å jobbe på oppdrettsanlegg. Samtidig ble det i fjor slått fast at fiskerne er

dem som trives aller best på jobb i Norge.

– Nøyaktig hva som gjør at vi trives så bra er ikke godt å si. Vi har det generelt trivelig, ler Aslak Nogva.

Han har jobbet som fisker siden 1983, med noen få avbrudd hvor han jobbet ute i Nordsjøen.

– Jeg har vokst opp med fiske, og kommer til å holde på så lenge jeg klarer. Vi lever jo slik at vi har matfatet og en viktig ressurs rett utenfor husdøra, sier han.

Etter at fisken er tatt imot på mottaket blir den fraktet inn til Rørvik hvor den blir til både suppeboller, fiskekaker, seikarbonader, klippfisk eller fiskepudding, for å nevne noe.

– Det med lokale råvarer er utrolig

viktig for oss, og vi mener bestemt at vi kan kjenne forskjellen på produktene vi lager med fersk fisk kontra andre produkter som ikke er laget med dagsfersk fisk, sier daglig leder hos Rørvik fisk, Øyvind Pettersen.

Familiebedriften i Rørvik har laget mat av fisk siden starten på 70-tallet, og nå er de helt avhengige av de lokale fiskerne som hver dag leverer fisk på mottakene.

– Merker dere noe til at forbrukerne er mer bevisste på hva de spiser. Da med tanke på lokale råvarer?

– Ja, vi mener å tro at folk er mer observante når det kommer til bruk av lokal mat. De som jobber hos oss, og som har vært her i 20–30 år, sier at de lokale råvarene utgjør en enorm forskjell, sier Pettersen.

I dag er det suppeboller som står på menyen, og i løpet av dagen blir fisken omgjort til små boller du kan ha i fiskesuppa eller liknende.

– Vi markedsfører oss med at vi bruker lokale og ferske råvarer, og ikke bare er vi avhengige av fiskerne for å få laget gode produkter, men også dem som jobber på fabrikken.

Stabil arbeidskraft er et av de viktigste elementene i produksjonen, mener Pettersen.

Han hevder at det kan gå kun en dag fra fisken kommer opp fra dypet til den ligger ferdig pakket, som i dag, i små pakker med suppeboller.

Jonas Olsen Jonas.olsen@namdalsavisa.no / Tlf. 918 98 887

8

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

RØRVIKDAGAN 26.-30. JULI 2016 www.rorvikdagan.no – www.billettservice.no

CC Cowboys

Halvdan Sivertsen

Kurt Nilsen

Violet Road

Markus og Martinus

•Morten Abel •Jonas Fjeld •Alejandro Fuentes •Ellewilllies •Anders Jektvik •Senjahopen •Laidback •Aarsflesin

•Miss Johnsen •Larsen Bluesband •Graceland •The Herre

Kjøp festivalpass og få tilgang til alle konsertene i dag

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

ANNONSE

Bli med på vinnerlaget! Å arbeide med levende organismer og de utfordringer biologien har å by på og samtidig prestere i et internasjonalt, børsnotert konsern, er noe av det som gjør Marine Harvest til en arbeidsplass utenom det vanlige.

En spennende og aktiv hverdag med oppgaver for verdens ledende sjømatselskap og lakseprodusent!

Vi trenger flere dyktige mennesker fra de fleste fagområder, særlig innen akvakultur, biologiske fag, næringsmiddelfag, tekniske fag, økonomi- og administrasjonsfag.

9

10

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

GOD MAT MED GOD SAMVITTIGHET! For å bli din neste sunne middag har jeg spist bærekraftig og riktig sammensatt fôr i hele mitt liv. Slik har jeg fått god helse og mye næring. Det har også vært bra for omgivelsene mine. Bon Appétit til meg og til deg!

ISO 9001 ISO 14001 ISO 22000 OHSAS 18001

Norsk oppdrettslaks og ørret inneholder nok omega-3 til å dekke det årlige behovet for mer enn 50 millioner mennesker.

EWOS henter alle marine råvarer til fiskens fôr fra regulerte fiskerier.

ewos.no

Havbruksnæringens totalleverandør FØRSTEHJELPSUTSTYR Slanger, kuplinger og DVH-produkter med tilhørende tjenester Vi har opplæring/kurs på hjertestarter

TESS har mer enn 60 servicesentre langs kysten og kjenner behovene i havbruksnæringen.

TESS tilbyr et bredt spekter av drift- og vedlikeholdsprodukter tilpasset havbruksnæringen. Vedlikeholdet settes i system med TESS Hose Management, og integrerte forsyningstjenester.

Produkter for havbruk og fiskenæringen

Vi lager førstehjelpsutstyr etter behov.

Be om pristilbud.

Se www.tess.no for å finne ditt nærmeste TESS service senter, eller ring 08377.

Kontakt oss for et eksemplar av vår nye havbrukskatalog. havbruk@tess.no.

ANNONSE

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

DET KJØLIGE OVERBLIKKET AV HELE EUROPA

Akvakultur

11

• Servicestasjoner

Tlf.: 74 38 91 90

FOR DRIFTIGE JENTER OG GUTTER

Måløy www.kholthe.no Solund

post@kholthe.no

Svolvær • Varelager Frøya Næringspark (Nesset) • Nye oppdrettsposer Håndsydde poser • Fuglenett • Orkastnot • Dødfiskopptaker • Fortøyning

Det er alltid lettere å få et overblikk fra toppen. utgangspunkt i Norge, samt nordlige Skandinavia, rmo-Tra r nsit skapt det perfekte distribusjonssystemet for kjøle- og frysegods – et system som strekker seg helt ned til det sydligste Europa.

Styrkeberegning Dimensjonering

Os

• Databaser

Brem Br

miles ahead

Urkk Urk AAntw we pen ulooggnne S M e P att ila rde x rceelo adr

Selstadlogg – kvalitet som tradisjon i over 65 år – Oppdrettspose

www.thermo-transit.com MO-TRANSIT Norge AS Fjellboveien 11, 2016 Frogner

Val videregående skole www.val.vgs.no Oslo +47 64 98 05 50 d +4774 70 1038 26 090 0 00 post@val.vgs.noÅles–unTlf.

M

Bø i Vesterålen +47 76 11 49 40 Namsos +47 74 22 666 0

Nybygg, reparasjoner, ombygginger, samt oppmålinger

Fra planlegging til utsetting

www.selstad.no

Våre tjenester PEH sveising Mekaniske verkstedtjenester Stålbearbeiding Sveising av stål, alu og syrefast Salg og overhaling av pumper Ekstruder sveising Pe sveisemaskiner fra 25-630 mm

Våre produkter

USLÅELIG prestanda PRESTASJONochOG oslagbar bränsleekonomi DRIVSTOFFØKONOMI Avancerad teknik, hög kvalitet driftsäkerhet är några av Volvo Pentas välkända egenskaper.

Avansert teknikk, høyoch kvalitet og driftssikkerhet er noen av Volvo Lägg till oslagbar prestanda och effektiv bränsleekonomi så får du en långsiktig investering som Pentas velkjente egenskaper. håller förtil framtiden.

Genom en kombinationog av renare motorer och smarta tillbehörså för får Legg uslåelige prestasjoner effektiv drivstofføkonomi

du en langsiktig investering som holder for framtiden.

Gjennom kombinasjon av renere motorer og smart tilbehør for økonomisk kjøring, kommer vi fram til lavt drivstofforbruk og lave CO2-utslipp.

Komplette PEH røropplegg Flytebrygger Bølgedempere Vakumluftere CO -luftere 2

Marinemotorer 13 – 900 hk Aggregater 78 – 525 kVA

Hansketørkere Peh komplette rørdeler Sorteringsmærer i PEH

Rørvik Marina A/S Tlf: +47 74 36 05 20 post@rorvikmarina.no

7960 Salsbruket. Tlf. 74 39 87 70. Mobil 913 34 625 firmapost@havbruk-service.no www.volvopenta.no

12

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Kampen mot lakselusa.

Står fast: Ifølge regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen, vil ikke mattilsynet slakke på kravene. De kommer til å fortsette å følge oppdrettsnæringen med argusøyne for å opprettholde god fiskevelferd.

Lusa en kilde til hodebry STEINKJER

Mattilsynet har ilagt et 30-talls lokaliteter pålegg om halvering av lakseproduksjonen.

Sju av dem ligger i Trøndelag.

Ifølge Mattilsynets oppsummering av lakselusåret 2015 har oppdretterne gjenvunnet kontrollen etter at fisk er slaktet ut.

– Rask nok utslakting er en flaskehals, brønnbåtkapasiteten i Midt- Norge er sprengt, sier Bjørn Røthe Knudtsen, regiondirektør i Mattilsynet.

produksjon ved Klungset i Nærøy, Midt Norsk havbruk er rammet ved anlegget på Leka, og Refsnes Laks i Åfjord har halvert produksjonen ved Slåttøya.

– Det er gledelig å se at selskapene har lagt om investeringsviljen for å få situasjonen under kontroll, sier Røthe Knudtsen.

Redusert biomasse Det siste halv annet året har et 30-talls lokaliteter over hele landet blitt pålagt å halvere biomassen.

Lokalitetene i Trøndelag som har fått pålegg om reduksjon er Marine Harvests anlegg i Flatanger og på Torgerhaugen i Næryø, Emilsens Fisk er rammet ved lokalitetene Båfjorstranda og Flatskjeret, begge i Nærøy.

Sinkaberg Hansen har halvert

Alternativ behandling Behandlingen med og bruken av lakselusmidler var like høy i 2015 som i 2014. Resistens mot midlene økte og behandlingen dreide til kombinasjoner av flere midler.

Mye av medisinbruken var ikke forsvarlig.

– Ikkemedikamentell behandling vurderes som den eneste riktige veien å gå, og det krever mer en leppefisk, sier Røthe Knudtsen.

FAKTA Lakselus Lakselus finnes naturlig i saltvann, og er den vanligste parasitten på oppdrettslaks. ●● Oppdretterne er pålagt å holde lave nivåer av lakselus i anleggene for at skadevirkningene på fisk i oppdrettsanlegget og på vill laksefisk skal være minst mulig. ●● Oppdrettere skal også redusere og bekjempe resistensutvikling hos lakselus. ●● Samtidig skal oppdretterne ivareta fiskevelferden og sørge for at medisinbruken er forsvarlig.

Ifølge anslag fra Sjømat Norge brukes ikke-medikamentelle tiltak i dag i cirka 25 prosent av merdene. Problemet er at man med dagens mekaniske behandlingsmetoder erfarer økt dødelighet blant laksen.

– Vi kommer til å følge nøye

Bildetekst: Rognkjeksen tar godt for seg av lusestammen, men det er ikke nok til å holde laksen lusefri. med i de erfaringene bransjen gjør seg fra ulike behandlingsmetoder. Hyppige behandlinger kan føre til for dårligere fiskevelferd og økt dødelighet. Mattilsynet kommer ikke til å slakke på kravene. Vi har sett enkelte eksempler på bevisst

underrapportering av lus i andre deler av landet. Det blir meldt til Økokrim og straffes med bøter og Fengsel, sier Røthe. Knudtsen.

Pia Marie Lerseth Pia.lerseth@t-a.no / Tlf. 98 29 92 68

Vi kommer til å følge nøye med i de erfaringene bransjen gjør seg fra ulike behandlingsmetoder.

Hyppige behandlinger kan føre til for dårligere fiskevelferd og økt dødelighet.

13

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Lakselusa må under kontroll KOLVEREID

Uten at oppdrettsnæringa får kontroll med lakselusa er det ikke rom for å utvide. Det er stort sett næringa og forvaltninga enige om.

– Lakselus er helt klart ei stor utfordring som vi må få kontroll på. Men det jobbes veldig hardt av veldig mange, og det kommer stadig nye verktøy som kan brukes sammen. For løsninga ligger ikke i enkeltverktøy. Løsninga på luseutfordringene ligger i en pakke verktøy som brukes sammen, sier Lene Catrin Ervik, regional koordinator Midt-Norge for Lusedata.

De utarbeider blant annet de ukentlige rapportene som sendes inn fra næringa, og de har en oversikt over hva som skjer innenfor behandling av lus, og er bindeleddet mellom oppdretteren og forvaltninga.

– Samtidig er det en del av jobben vår å holde et øye med det som skjer innenfor de mange forskjellige måtene å bekjempe lakselus, sier hun.

Tiltak på flere nivå – Vi deler gjerne inn kampen mot lus i flere nivå. Det nivået vi kaller driftsstruktur er en grunnpilar som ligger i bunnen for alt vi gjør, sier Ervik.

Her ligger det blant annet organisert brakklegging av større områder der flere selskaper setter ut og tar opp fisk samtidig.

– Dette er et langsiktig arbeid som det jobbes med kontinuerlig.

Dette er viktig for at ikke smittepresset skal bygge seg opp over tid i et område.

Neste trinn på lusekampstigen er å hindre lusa å feste seg på laksen. Her er det mange virkemidler som er på plass allerede i dag, og flere kommer på kort og lang sikt.

Stor smolt er et tiltak som prøves ut.

– Setter man ut større smolt gir det kortere tid i sjøen, og dermed reduseres behovet for tiltak gjennom produksjonen.

Alle de store avlsstasjonene arbeider med å få fram en laks som er mer motstandsdyktig mot lus, og fôrselskapene prøver å finne fram til fôrtyper som hindrer at lusa slår seg på laksen.

– Det er også vaksiner under utvikling. Men dette er langsiktig arbeid. Det å lage en vaksine mot bakterier er ganske greit. Virus

LUSEEKSPERT: Lene Catrin Ervik i Lusedata tror ikke vi vil se ei lusebekjempelse uten medikamenter på mange år, men hun tror vi veldig snart vil være nært.

– Det jobbes utrettelig fra mange aktører, og som vi har oversikt over pågår det i dag omkring 70 forskjellige prosjelt for å utvikle ikke medikamentel behandling, sier hun. FOTO: PRIVAT

Lukkede merder er mye i fokus om dagen. Det er bra det jobbes med det, men det er en utopi å tro at dette er den eneste redningen for bransjen. er litt vanskeligere, og vaksine mot parasitter som lakselus er enda et trinn opp i vanskelighetsgrad.

Fysiske skiller Neste trinn på lusekampstigen er å hindre lusa å feste seg på laksen.

– Her er det mange virkemidler som er på plass allerede i dag, og flere kommer på kort og lang sikt, sier Ervik.

Et tiltak som mange prøver ut er metoder for å skille lus og laks fysisk.

– Luselarvene holder for det meste til i de øverste meterne av sjøen. Men et tett skjørt som går ned på siden og hele vegen rundt merdene kan man hindre at larver og laks får kontakt.

Det samme er tankegangen bak dypvannsforing der lakseforet blir fordelt nede i merda i forhold til på overflata. Styring med lys for å få laksen til å stå dypere er også forsøkt.

Flere konsepter som går på nedsenkbare merder er også på tegnebrettet eller under utprøving.

– Lukkede merder er mye i fokus om dagen. Det er bra det jobbes med det, men det er en utopi å tro at dette er den eneste redningen for bransjen. Først av alt så er det snakk om kapasitet.

Lakseoppdrett skal være ei bærekraftig næring. Da skal det også være økonomisk bærekraftig. Vi vil aldri komme i den situasjonen der alt av laks står i lukkede merder. Men i enkelte tilfeller kan man for eksempel forestille seg at smolt blir satt ut i lukkede merder, og ført videre til åpne merder når de har vokst seg

større. Da er vi tilbake til konseptet med stor smolt, sier Erevik.

Det forskes også, blant annet i Ytre Namdal gjennom firmaet Sonic Norway AS, på bruk av ultalyd for å hindre at lusa setter seg på laksen.

Leppefisk Alt som er nevnt over er preventive tiltak. Altså ting man gjør for å hindre at lusa får fotfeste på laksen. Men uansett hvilken av disse metodene man bruker vil lus komme inn i

14

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Kampen mot lakselusa. merda, og det vil bli påslag av lus i større eller mindre grad.

– De aller fleste oppdretterne bruker nå rensefisk i en eller annen form. Gjerne i kombinasjon med ett eller flere av de tiltakene som jeg har nevnt før. Rensefisk vil spise av lusa som sitter på laksen, og vil holde lusenivået nede. I noen områder har man klart å kombinere de preventive tiltakene med leppefisk på en slik måte at man har klart å holde nivåene så langt ned at man har sluppet avlusing.

Til nå har leppefisk blitt fisket i havet, men nå kommer flere og flere aktører på banen med oppdrett av berggylte, som er en leppefiskart, – og rognkjeks, som i naturen lever på lavere temperaturer og gir utvidet muligheter for bruk.

En annen måte å fjerne lus på er bruk av laser. En innretning som registrerer lusa på laksen settes ned i merda, og en laserstråle skytes ut for å lamme lusa slik at den slipper taket.

Avlusning – Uansett hvilke tiltak vi setter inn vil det være behov for avlusing i en eller annen form. Det er noe man helst vil unngå siden det alltid er en fare for uønskede hendelser i forbindelse med håndtering av fisk. Det er også et spørsmål om dyrevelferd oppe i

denne diskusjonen om når man skal avluse fisken., sier Ervik.

De siste årene har flere typer ikke medikamentell avlusning kommet på markedet.

– Virkemåtene er forskjellige.

Noen bruker ferskvann, noen bruker korte bad i temperert vann og andre spyling i en eller annen form. Eksempel på det siste er Skamic AS og Hydrolicer As. Felles for dem alle er at de får lusa til å slippe taket, og alt av lus samles opp og destrueres, forteller Ervik.

Medikament – Uansett hvor gode metoder som kommer på markedet av typen ikke medikamentell behandling, så vil vi også i lang tid være avhengige av medikamentell behandling når alt det andre har slått feil. Men det som er viktig er at dette settes inn i strategiene og at det brukes kun de gangene det er nødvendig.

Det er en kjent situasjon at lusa mange steder i landet holder på å bli resistent mot flere av de tradisjonelle lusemidlene.

– Det er nye midler på tur igjennom godkjenning, men det er viktig at man framover er veldig restriktive med bruken av dem for å beholde virkningen, sier Ervik.

Birger Aarmo birger.aarmo@namdalsaivsa.no / Tlf. 909 63 298

Skeptisk: Skeptisk: Oppdrettsveteran Oppdrettsveteran Finn Finn Sinkaberg Sinkaberg tror tror næringa næringa nærmer nærmer seg seg løsning løsning på på luseproblemene. luseproblemene. Samtidig Samtidig

Dypvannsforing: I stedet for å spre fôret i overflatevannet der man vet det er mye luselarver har Sinkaberg-Hansen tatt i bruk et system som drar laksefôret ned til mellom sju og ni meter før det spres. Det gjør at fisken holder seg dypere i merda.

Lakselusa skal telles

15

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

mener menerhan hanmange mangeav avde depåleggene påleggenesom somnæringa næringahar harfått fåttfra framyndighetene myndigheteneiilusekampen lusekampenhar harvirket virketmot motsin sinhensikt. hensikt.--Det Deter erikke ikkealt altsom somer erlike likegjennomtenkt gjennomtenktfør førdet detsettes settesut utiilivet, livet,sier sierhan. han.

NÆRØYA

Hver eneste uke telles det lakselus i oppdrettsanleggene rundt i landet for å holde et øye med situasjonen, og for å være beredt til å sette inn tiltak når nivåene begynner å stige.

– Det går med utrolig mange arbeidstimer hver eneste uke for å overvåke lusesituasjonen, og for å dokumentere. Det er arbeidstimer vi heller skulle sett gikk til noe annet. Men reglene er slik, og de må vi følge, sier daglig leder Finn Sinkaberg i SinkaBerg-Hansen som tar oss med ut

til et anlegg som er i gang med den ukentlige gjennomgangen.

– Utfordringen med lusetelling, i tillegg til at det går med mye tid, er det stresset det påfører fisken. Ei merd som denne er 40 meter dyp, og det er ikke bare å stikke hoven nedi for å fange en fisk, sier Sinkaberg.

Denne dagen var de fire stykker på jobben.

– Normalt er vi tre, men har med oss en utplasseringselev fra Val i denne uka som hjelper oss, sier Sindre Måøy som vi traff på ringen i full gang med å dra inn ei not oppe i merden.

– Teknikken er at vi setter ei orekastnot i merden som vi drar inn. Og da har vi forhåpentligvis fanget nok fisk til at vi telle lus, forteller Måøy.

Den oppgaven er grei nok, men det stresser fisken.

– Det er ikke heldig at vi må gjøre dette uke etter uke. Jeg ønsker meg et system eller en teknologi som gir oss mulighet til å overvåke lusenivået uten å ta

fisken opp av sjøen. Det kommer garantert på markedet om få år.

Spørsmålet er bare om Mattilsynet aksepterer den måten å telle lus på, sier Sinkaberg.

Lite lus Tellerne finner lite lus på fisken i merden.

– Årsaken til at vi har lite lus her tror jeg kommer av driftsmåten. For det første er dette fisk som kommer fra Tosenfjorden der det er lite lus. Den ble flyttet hit i desember, og siden den gang har vi testet ut dypforing som jeg har veldig tro på, sier driftsleder på anlegget, Harry Sørø.

Dypforing er ganske enkelt å bruke en teknologi som gjør at

fisken får maten nede på 7–9 meters dyp.

– Da fores den under det dypet hvor det er mest lus. Jeg tror at klarer vi å få laksen til å holde seg på 10–15 meter og dypere vil vi ha gjort veldig mye i kampen mot lakselusa, sier Sinkaberg.

For han er klar på at det er en kamp som må vinnes.

– Klarer vi ikke det så har vi ikke lakseoppdrett om noen år.

Næringa vil forvitre. Men heldigvis tyder alt på at vi skal klare å få kontroll veldig snart. Store deler av Kyst-Norge er avhengig av det, sier han.

– Vi innså tidlig at innsatsen måtte settes inn på det forebyg-

16

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Kampen mot lakselusa.

Teller lus: Hver uke må mannskapene på de forskjellige lokalitetene telle lus. En ting er at det er arbeidskrevende. En annen ting er at det stresser fisken. Fra venstre: Jan Erik Andersen, Sindre Måøy, Helene Knapstad og valelev Kai Vidar Hårstad.

Lusetelling: Hos Lusedata har de oversikt over lusesituasjonen i hele landet.

Her teller Lene Catrin Ervik lus på laks i et anlegg.

Lite lus: På Denne lokaliteten er det lite lus konkluderer Jan Erik Andersen, Helene Knapstad og Sindre Måøy som ukentlig teller lus i oppdrettsanlegget de jobber.

gende arbeidet. Det med å sette ut smolten i et lusefritt område som Tosenfjorden for å la den legge på seg litt der før vi flytter den ut til mer eksponerte områder har vist seg å være en suksess. Det samme tyder det på at dypforinga skal bli, sier Sinkaberg.

Han vedgår imidlertid at de tok en sjanse når de ville prøve ut dette.

– Det er slik i mange tilfeller at skal man ta i bruk ny teknologi så er det enkelte ganger man må ta sjanser. Dypforing var ikke utprøvd skikkelig da vi satte i

Kanskje den aller beste metoden for å hindre luseproblemer mener likevel Finn Sinkaberg ligger i brakklegging.

– Det viser seg gang på gang at jo lengre tid man er på en lokalitet sammenhengende, jo verre blir problemene. Det systemet vi nå har fått på plass der vi brakklegger store områder i lengre perioder vil påvirke situasjoner mye. Men det betinger at vi har nok lokaliteter å ta av, sier han,

Det viser seg gang på gang at jo lengre tid man er på en lokalitet sammenhengende, jo verre blir problemene.

Bygger flåte – Men uansett hvilke metoder vi får for å hindre lusa å slå seg

FINN SINKABERG

gang, og vi viste ikke om det fungerte. Men det kan se ut som den sjansen vi tok betaler seg nå i form av mindre behandling av fisken.

En effekt av dypvannsforinga som de kanskje ikke hadde sett på forhånd, er bedre tilvekst i løpet av vinteren.

– Nede i dypet er det et par grader varmere i sjøen enn oppe i overflata. Det gjør at fisken vokser bedre. Vi tror vi vil se samme effekt om sommeren da det kan være litt for varm for fisken i det øverste vannlaget, og fisken vil trives bedre dypere ned der det er litt kjøligere, sier Sørø.

på laksen, må vi ha metoder og utstyr for å fjerne den hvis den likevel kommer, sier Sinkaberg.

De har nå bygget ferdig en stor flåte med utstyr for lusespyling om bord.

– På den har vi satt lusespylere fra Skamik og alt ellers av teknisk utstyr som kreves for å drive disse. Med alt vi har gjort så langt mener vi at vi nærmer oss den kontrollen med lakselus som vi må ha, sier oppdrettsnestor Finn Sinkaberg.

Birger Aarmo birger.aarmo@namdalsaivsa.no / Tlf. 909 63 298

17

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Felles front mot lus OTTERSØY

Noen har ressurser på og kan håndtering av båt.

Andre kan fisk og vil helst håndtere den selv. Trenden er derfor samarbeidsavtaler i lakseluskampen.

Servicefirmaet AQS i Flatanger og Midt-Norsk Havbruk/Bjørøya AS her nettopp inngått en slik avtale.

For tre måneder siden kjøpte AQS sitt tolvte fartøy, en 15 meter lang katamaran 2003-modell fra Bergen.

Båten er nå utrustet med helt nyutviklet anlegg for fjerning av lakselus, og denne delen av prosjektet er det Midt-Norsk Havbruk/Bjørøya som står for.

– Du kan si dette er en slags leasing av fartøy, skipper og mannskap. Oppdrettsselskapene kan chartre båten i ett til tre år, forklarer prosjektlederne i AQS, Lena Einseth og Kristoffer Pedersen.

Nyutviklet luseutstyr Det er allerede inngått flere liknende samarbeidsavtaler og flere er på gang.

Fortsatt leverer selvsagt AQS alle servicetjenester komplett – som avlusing, not- og ringspyling, fortøyning og dykkeoppdrag – men trenden er altså samarbeid.

AQS opererer langs hele norskekysten, fra Rogaland i sør til Finnmark i nord.

Storparten av de 82 AQSansatte er ved hovedavdelinga i Flatanger, men selskapet har ansatte ved avdelingskontor i Namsos og Alta. Med den siste investeringa til 20 millioner kroner har nå AQS tolv selveide fartøy og leier ytterligere to.

Samarbeid: Frank Øren i Hydrolicer production og Kristoffer Pedersen, prosjektleder i AQS har tro på at samarbeid er den nye trenden i oppdrettsnæringen. Noen har ressurser og kan båt, andre har fisk og vil håndtere den selv.

18

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Kampen mot lakselusa.

Lukket: Hydrolicer er et sjøvannbasert system som behandler fisken i en lukket vannsøyle. Systemet er testet ut i Skottland og Færøyene. Her i full gang med våravlusing.

Det er Marin Harvest og Hydrolicer Production AS som i fellesskap har utviklet det nye avlusingsutstyret. Anlegget med navnet Hydrolicer er sjøvannsbasert og behandler fisken i en lukket vannsøyle.

Satser kommersielt – Systemet er testet ut i Skottland og Færøyene, i fjor ble 40.000 tonn fisk behandlet i Skottland.

Utstyret er utviklet til eget bruk, men Hydrolicer Production skal også selge det kommersielt, forteller Frank Øren, som står bak Hydrolicer Production sammen med Odd Einar Grøntvedt.

De to oppdrettsselskapene er så fornøyde med det nye utstyret

Systemet er testet ut i Skottland og Færøyene, i fjor ble 40.000 tonn fisk behandlet i Skottland.

at de satser for fullt på bruken, selv om det ifølge Øren fortsatt gjenstår noe optimalisering i forhold til flere størrelser fisk og bruk i forskjellige årstider. – Men vi er i full gang med våravlusinga med utstyret, sier produksjonssjefen.

Selskapet eier avlusingsutstyret, men leier altså fartøy og mannskap. Inntil utstyret er hundre prosent ferdigutviklet, så ønsker ikke Frank Øren å si noe om hvor store investeringene er.

Den tekniske produksjonen av utstyret har selskapene satt bort til andre.

Sturla Nordbøe og Bjørn Tore Ness (foto) Sturla.nordboe@namdalsavisa.no / Tlf. 950 29 018

FRANK ØREN, Hydrolicer Production

Trend: Samarbeid mellom aktører i lusekampen er en ny trend, sier Lena Einseth og Kristoffer Pedersen i AQS.

19

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Lusesjekk: Torolf Storsul og Frank Øren sjekker at lusa er borte fra laksen.

Flyvefisk: Laksen får en luftig tur etter at den har blitt behandlet mot luseparasitten.

Teamet: Skipper Geir Amund Johansen og matros Jonas Toftesund sammen med Arve Lundring fra Midt-Norsk Havbruk.

Lyngøya: AQS opererer fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Her er de igang ved Lyngøy i Vikna.

20

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

TjenesTer og uTsTyr Til

havsbruksnæringen

våR kompetanse - din sikkeRhet

40 åRs eRfaRing

Egersund Net er ledende innen kvalitet, helse, sikkerhet og miljø ved systematisk å fremme disse områdene i gjennomføringen av alle aktiviteter og operasjoner. Vi skal levere pålitelige produkter og tjenester av høy kvalitet i samarbeid med våre kunder. Risiko for miljøhendelser og forurensing skal minimeres og påvirkning på det ytre miljø fra produksjon, service og levering av våre produkter og tjenester, skal være så liten som mulig.

Egersund Net er en del av konsernet Egersund Group, som har sin opprinnelse tilbake i 1952. Egersund Net har et stort fokus på FoU og driver med kontinuerlig produktutvikling. Sammen med våre kunder, leverandører og samarbeids partnere streber vi etter å være ledende innen målrettet produkt utvikling.

egeRsund net tilbyR seRvice fRa åtte modeRne seRvicestasjoneR langs noRskekysten - fRa egeRsund til skjeRvøy.

RøRvik

kRistiansund

Industrivegen 4, 7900 Rørvik - Tlf: 414 19 979 Epost: eu@egersundgroup.no

Rensvikholmen 7, 6521 Frei - Tlf: 400 29 276 Epost: ku@egersundgroup.no

w w w. eg e rs u n d n e T. n o

- M I DT I DET STO R E H AV B RU K SE VE NTYRE T! Takket være et gavmildt hav, kreative og samfunnsbevisste næringsaktører og stor frivillighet opplever vi vekst og fremgang.

Et proaktivt samarbeid mellom Frøya kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, utdanningsinstitusjoner og privat og frivillig sektor har gitt oss gode utdanningsmuligheter og tilrettelegging for 24-timersmennesket. · Derfor har vi realisert Frøya kultur- og kompetansesenter. · Derfor bygges nå Blått kompetansesenter. · Derfor bygges basishall og innendørs fotballhall med klatrehall. · Derfor legges det til rette for sjøsport og aktiviteter i marka.

Et funksjonelt kommunesenter og gode tilbud ute i grendene gjør Frøya til et godt sted å leve.

21

ANNONSE

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Godkjent merkebøye

VERDENS STØRSTE BRØNNBÅTSELSKAP Vår kompetanse din trygghet for markering av oppdrettsanlegg Sølvtrans er verdens største brønnbåtselskap for transport av levende laks og ørret. Selskapet er i forkant når det gjelder “lukket system” teknologi, et miljøvennlig konsept som begrenser faren for smittespredning, og som har en positiv effekt på dyrevelferd samt gir en kostnadseffektiv transport og håndtering av fisken.

Sølvtrans ble etablert i 1986 og har sitt hovedkontor i Ålesund, Norge. Flåten består av 18 moderne brønnbåter, hovedsakelig langsiktige kontrakter med ledende oppdrettsselskaper i Norge, Skottland, Canada, Chile og Australia.

Sølvtrans har stort fokus på HSEQ, sertifisering og vedlikehold på sine fartøy.

Sølvtrans er også klar til å fortsette å bygge brønnbåter Valgfritt signal for kunder som ønsker å benytte seg av vår lange erfaring og kompetanse.

Passion for live fish handling www. Solvtrans.no Phone: +47 70 12 80 20

Valgfritt toppmerke

Plass for solcellepanel Stige og rekkverk i 316 rustfritt stål

Lagringsboks til batteri

Skumfylt med polyurethane

Løfteøyer i 316 rustfritt stål

Fortøyningsøye i 316 rustfritt stål Intern ballast

Ytringen Avis AS

www.egersundnet.no

7970 Kolvereid · Tlf. 909 05 361

budoghustad.no nordlysforsikring.no

SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP ...og vi trygger deg og din familie Vi har de forsikringsdekningene som sikrer deg og dine og fartøyet best mulig om noe uforutsett skulle skje.

Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller fiskeutstyr, ta kontakt med oss.

I tillegg har vi fokus på å redusere risikoen for uhell.

Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid.

Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt.

Slik får du kontakt: Bud og Hustad Nordlys

tlf. 71 26 67 00 tlf. 75 54 40 88

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Foto: Steinar Johansen

22

ANNONSE

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

23

●●Bildeglimt. Fotograf Jonas Olsen, NA

midt-norges største

snøscooter & atv

forhandler

kr 111.920,-

eks.mva (gjelder på noen få 2015 mod)

GTI SE 155

Pris inkl. moms 115.700,-

© 2016 Bombardier Recreational Products Inc. (BRP)

Netto pris

R RECREATION

Can am 6x6 1000

GTI 130

Pris inkl. moms 98.500,-

Rimelig vannscooteR foR hele familien

Kjøp trygt hos marKedslederen

Populær blant måkene: En ny båt har lastet av fisk på Vandsøya fiskemottak og setter kursen ut mot havet for å sette nye garn.

20 år med service

Vi eier og disponerer ringnotsnurperern / tråleren

VASking - deSinfiSeRing RepARASjon - iMpRegneRing

Sild - MAkRell - lodde - kolMule - STAVSild

Til oppdReTTSnæRingen

MS RAV ST-8-0

www. n otservice.no

100-års jubileum i 2017!

Peter Hepsøs vei 69, 7740 Steinsdalen Tlf: 72 57 83 52 • Faks: 75 57 83 59 • Epost: post@notservice.no

Peter Hepsøs vei 69, 7740 Steinsdalen Tlf: 72 57 83 50 • Faks: 75 57 83 59 • Epost: post@phr.as

24

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Designer og konstruerer båter for oppdrett og fiske.

Stor aktivitet hos Marin KOLVEREID

Kolvereidfirmaet Marin Design har over 30 båter som de har tegnet under prosjektering eller bygging.

– Det er veldig stor aktivitet for tida. Faktisk har den aldri vært større enn den er nå. Det har gjort at vi har utvidet arbeidsstokken, og fra sommeren av så er vi ni personer som jobber på en eller annen måte med tegning og konstruksjon av båter, sier Ole Andreas Holm, daglig leder i Marin Design AS. De fleste båtene som de designer og tegner er fiskefartøy mellom 10 og 30 meter, og oppdrettsbåter fra 10 til 24 meter.

– De største båtene er et omfattende arbeid. Det kan gå med flere tusen timer fra ide til ferdige tegninger, sier Holm. Femte generasjons båtbygger, og sønn til Ole Andreas, Per-Ole Holm sitter og jobber med tegningene til det som skal bli en ny båt fra selskapet.

– Alt må tegnes og alt må beregnes. Skal det ei kran om bord må vi ha detaljerte tegninger av fundament, av rørgater for å få fram strøm og hydraulikk, og det må beregnes at båten kan håndtere den typen kran vi vil ha inn i båten, sier Per-Ole.

Fra ide til båt – De vanlige oppdragene våre starter med at enten reder eller båtbygger tar kontakt med oss.

De har en ide om størrelse på båten, hva den skal brukes til og hva de vil ha av utstyr om bord.

Så blir det opp til oss å få satt dette sammen til noe som vil fungere. Det trenger ikke å være så enkelt alle ganger, men som oftest klarer vi å sy det i hop, sier han.

De må forholde seg til et strengt regelverk blant annet når

det gjelder størrelse på skroget, brannsikring og hvordan innredning arrangeres – Vi ser en økning i at oppdragsgiverne våre vil ha båter som fyller flere behov. Da blir det litt mer utfordrende å få dette til å fungere innenfor de størrelsesbegrensningene som er der. Men våre oppdragsgivere vet at vi har erfaring med mange båttyper, og de har tillit til at vi klarer det meste. Og det gjør vi, sier Holm.

For Marine Design betyr det at de er med på å sette premissene for hvordan båtene skal bygges.

Bygges lokalt – Veldig mange av de båtene vi designer bygges lokalt. Vi har et godt samarbeid med alle de båtbyggeriene vi har rundt oss. Men vi leverer tegninger til andre steder i landet og for den del til utlandet.

På mange prosjekter har de også byggetilsyn.

– Det gjør at vi får veldig god kontakt med båtbyggerne enten de er i Ytre Namdal eller i Polen.

Den kontakten vi da får med han som står og sveiser gir oss veldig verdifulle erfaringer som vi kan ta med oss til neste prosjekt.

Den siste tiden har det vært stor pågang på servicefartøyer til oppdrettsnæringa.

– Det har kommet et nytt og strengere regelverk som gjør mange av de gamle oppdrettsbåtene enten må byttes ut eller oppgraderes.

Birger Aarmo birger.aarmo@namdalsavisa.no / tlf. 909 63 298

Det kan gå med flere tusen timer fra ide til ferdige tegninger.

Også utendørs 3D: Ved hjelp av 3D tegninger får man også et mye bedre begrep om hvordan båten vil se ut den dagen

Ny båt etter lokalt samar HANSVIKA

Sent onsdag kveld i forrige uke kom den 18 meter lange og 12 meter breie oppdrettsbåten MS Perlen til Vikna for første gang. En båt både konstruktøren, båtbyggeren og den nye eieren er fornøyd med.

Fornøyd: Litt småpirk fant båtbygger Karstein Nordheim fra Viknaslipen As og båtkonstruktør Ole Andreas Holm fra Marin Design AS da de hadde felles befaring på den nyeste båten i Vikna.

Den nye oppdrettsbåten som skal gå rett inn i arbeid hos Emilsen Rederi, et heleid datterselskap av Emilsen Fisk AS, er et typisk eksempel på samarbeid mellom reder, konstruktør og båtbygger.

– Det er selvfølgelig litt synd at vi ikke hadde kapasitet til å

bygge den selv, men vi er veldig fornøyde med håndverket som er gjort i Polen. Det har blitt en god arbeidsplass for dem som skal overta den, sier daglig leder for Viknaslipen AS, Karstein Nordheim.

Båten er konstruert på Kolvereid av Marin Design, og dagen etter at den klappet til kaia utenfor Viknaslipen var hele arbeidsstokken ute på befaring for å se hvordan løsningene de har tenkt ut fungerer i praksis.

– Det er viktig for oss å se hvordan de detaljene vi har laget på tegnebrettet fungerer i praksis, sier daglig leder i Marin

Design AS, Ole Andreas Holm som gikk over båten med finkam for å se hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes.

– Den virkelige testen blir når den nye eieren tar den i bruk i daglig jobb. Med at vi er så lokale som vi er, og har godt samarbeid med både eier og båtbygger, så får vi de verdifulle tilbakemeldingene fra dem også. De hjelper oss til å bli enda bedre neste gang vi tegner en båt, sier han.

Da vi var innom ble de siste finjusteringene gjort.

– Det er alltid noe småpirk.

Mannskap fra den nye eieren kjørte den opp fra Polen, og de

25

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Design Team Marin Design: Stadig større oppdragsmengde gjør at mannskapsstyrken på Marine Design stadig vokser. Nå er de åtte, og til sommeren kommer en person til. Bak fra venstre: Ragnar Wennevik, Per-Ole Holm, Abdul Kader Bish, Alexander Laskovs, Audun Hopen og Magne Barø. Foran: Ole Arnt Angelsen og Ole Andreas Holm.

Ta plass: Marin Design AS lager også 3D-modeller av båtene de designer. Det gjør at man mye bedre kan se hvordan brukervennlighet og plassutnyttelse blir.

den ligger på sjøen.

Kompliserte tegninger: For hver eneste båt Per-Ole Holm og de andre på Marin Design AS mellom 150 og 200 forskjellige tegninger.

beid fant noen småting som vi skal rette på. Men det er snakk om detaljer. I tillegg er det noe elektronisk utstyr som skal monteres her før båten er klar for overlevering, sier Nordheim.

For rederiet vil Perlen et velkomment tilskudd til flåten, og et godt redskap når store arbeidsoperasjoner skal utføres.

– Vi har vært med hele vegen i prosessen, og har hatt et godt samarbeid med både Marin Design og Viknaslipen, og vi har vært nede på verftet for å se på båten under bygging. Vi har fått båten slik vi ønsker oss, sier Roy Emilsen i Emilsen Fisk AS.

Båtene på veggen: I lokalene til Marin Design henger tegninger av noen av de båtene som de har tegnet og som skal enten er under bygging eller skal bygges i løpet av halvannet år.

26

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Lindseth Reklame, Steinkjer - Foto: Steinar Johansen, Stian Holmen.

- offensiv og fremtidsrettet havbruksaktør langs namdalskysten

FØRSTEKLASSES LAKS Topp kvalitet i alle ledd

VÅRE ANLEGG ER I FRONT med det nyeste innen produksjonsmetode og teknologi

VI PRIORITERER Å STYRE HELE VERDIKJEDEN fra smolt til ferdig matfisk og foredlet vare

VI HAR FOKUS PÅ SUNN FISK OG FRISKE FOLK Arbeidsfolket er vår viktigste ressurs.

- Folk trives og blir...

VÅRE PRODUKTER HAR GODT RENNOMÉ hos kresne kunder i over 60 markeder - verden rundt -

SinkabergHansen. På namdalskysten – i skjærgården ut mot Atlanterhavet finner vi de beste levevilkårene, med stabilt kaldt og rent havvann. Vi eier og driver hele verdikjeden, fra smoltproduksjon til slakteri og bearbeiding og har dermed full kontroll på kvalitet og matsikkerhet. Rett fra havet sendes ferske fileter ut i verden.

Vi har alt som trengs for å tilby en fersk, førsteklasses laks til et kresent internasjonalt marked.

VÅRE OVERSKUDD INVESTERES I KONSERNET - i kvalitetsutvikling - i FoU-aktiviteter - og bærekraftig produksjon

ANNONSE

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Din lokale

EMBALLASJELEVERANDØR

Nybygg &O USZHH TBNBSCFJET Service QBSUOFS TPMJE GPSBOLSFU Utstyr J EFU NBSJUJNF NJMK“FU t 'JTLFGBSU“ZFS t 0QQESFUUT LBUBNBSBOFS t 'ÙSø ÌUFS t "WMVTOJOHT QSFTFOOJOHFS

7ÌS TMJQ WFSLTUFEIBMM PH WFSLTUFELBJ FS MPLBMJTFSU QÌ ,PMWFSFJE )FS FS TUPS LBQBTJUFU GPS OZCZHH TFSWJDF WFEMJLFIPME PH SFQBSBTKPOFS BW BMMF UZQFS CÌUFS PH ø ÌUFS 7ÌS U“SSEPLL QÌ 0UUFST“Z IBS PHTÌ PQQHSBEFSU LBQBTJUFUFO NFE CMB B OZUU TFSWJDFCZHH

Oppdrettskatamaraner - leveringsklare

/BC$BU Y N MFW IBMWÃŒS ,POUBLU PTT GPS EFUBMKFSU JOGPSNBTKPO

Avlusningspresenninger - nå leveringsklare GSB WÌSU MBHFS J /PSHF 'MFSF UZQFS TU“SSFMTFS .BSLFEFUT CFTUF

X X X N P F O N B S J O O P

Båter • Dieselmotorer • Utendørmotorer Hydraulikk • Strømaggregater Din totalleverandør Verksted/kai/spyleanlegg • Alt i båtutstyr

Velkommen innom vår stand på Kystbymessa.

Vi holder gjerne en nyttig produktdemonstrasjon!

av navigasjons- fiskeletings- og kommunikasjonsutstyr

aggregater

Arne Wahl Olsen

Tlf: 74 39 10 00

www.navy.no

Strandgt. 3 7900 RØRVIK Tlf.: 74 39 17 80 Fax: 74 39 17 81 E-post: post@namdalmaritime.no www.furuno.no www.namdalmaritime.no

27

28

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

SalMar er en av verdenS StørSte og MeSt

Salmar eier 100 lisenser for marin produ i Norge. 68 lisenser i selskapets hovedvir Midt-Norge (Trøndelag og Nordmøre). 3 gjennom SalMars heleide datterselskap S

SalMars uttalte målsetning om kostnad på prestasjoner -

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

ANNONSE 29

effektive produSenter av oppdrettSlakS

uksjon av atlantisk laks rksomhetsområde i 32 lisenser i Nord-Norge SalMar Nord AS.

Visjon: For å forsterke fokuset på de prestasjonene som har gjort SalMar til det selskapet det er i dag, har vi i 2014 etablert en ny visjon som skal være vår fremtidige ledestjerne; «Passion for Salmon».

dslederskap ligger fast, men selskapet beveger seg fra å fokusere på resultater til å fokusere - vi skal være fremragende i alle ledd og elementer av produksjonen.

av vĂĽre representanter

30

Kolvereid. Tlf. 74 39 55 80. post@industributikk.no • www.industributikk.no

Helge Brendryen +47 913 68 286 helge.brendryen@moenmarin.no

w w w. m o e n m a r i n . n o

ANNONSE

TRĂ˜NDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

! ! " %%

" %

$ " ! !

! ###

!

“Biologi gjennom teknologi�

AKVA group er en teknologi- og servicepartner til den globale akvakulturindustrien og verdensledende leverandør av plastmerder.

Vi har levert mer enn 45 000 merder over hele verden siden Polarcirkelmerden ble produsert for første gang i 1974.

Vi jobber hele tiden for ü utvikle nye bÌrekraftige løsninger og ny teknologi som ivaretar miljø og fiskehelse.

God fiskehelse gir gode resultater! www.akvagroup.com

AKVA group vil i løpet av vüren vÌre i full gang med produksjon av merder ved nyetablert montasjeplass pü Sandstad, Hitra.

Your Aquaculture Technology and Service Partner

ANNONSE

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

SIKKERHETSSENTERET RØRVIK AS

- Oppdatert partner for kystens aktører!

Etablert 1994

Praktiske øvelse i sjø. Årlig har SSR om lag 1.500 sjøfolk og studenter på kurs.

Noen av våre kurs:

Kraftig oppdatert hovedsimulator april 2016!

Vi bidrar med kurs for havbruksindustrien, deriblant brønnbåtkurs og sikkerhetskurs.

Kontakt oss for nærmere informasjon.

- Sikkerhet: Grunnleggende/ videregående - Repetisjon sikkerhetskurs alle nivå - Fiskere: Sikkerhets- og repetisjonskurs - Hurtigbåt: Grunnkurs og repetisjon - Navigatører/maskinister: Retrening - GOC og ROC - Medisinsk behandling - Passasjer- og krisehåndtering - BRM, ERM og ECDIS - Livbåt og hurtiggående MOB

Hansvikvegen 3C • Tlf. 74 39 22 22 • post@ssras.no • www.ssras.no

Vi analyserer, tilpasser og skreddersyr - uansett hva slags anlegg du har.

Nota er en viktig del av helheten og må være nøye tilpasset resten av anlegget. Derfor er analyse og skreddersøm en selvfølge for oss, uansett hvilket anlegg nota skal tilpasses. Alle nøter levert av Aqualine håndsys for optimal styrke og god passform.

Tlf; 73 80 99 30 k web: www.aqualine.no k mail: aqualine@aqualine.no

31

32

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. MS Namsos i drift.

Avansert: Det er ikke bare i styrehuset det er mange skjermer å forholde seg til. Også for maskinist Ørjan Vassdal er mye av styringene i maskinen automatisert og alt av informasjon om alle motorer vises på skjermer.

Frivakt: Båten kan gå døgnet rundt, og når en del av mannskapet jobber, så har den andre delen fri. Fri til blant annet en seriøs omgang Mattis. Fra venstre: Ørjan Vassdal og Rune Guntvedt.

Følger med lasting: Styrmann Rune Grøntvedt hadde denne ettermiddagen ansvaret for lasting og velferden til fisken etter at den var kommet opp i båten. Og med åtte forskjellige skjermer med forskjellige systemer hadde han nok å følge med på.

Teller fisken: All fisk som skal om bord i båten blir telt automatisk, og systemene forteller både vekt på fisken og i hvilken tank fisken havner.

Laksebussen OTTERSØY

480 tonn laks ble hentet fra holdeplassen i Bindal.

Vi ble med på turen.

Med en lengde på 84,8 meter ruver MS Namsos godt ved kaia til Norsk Fisketransport i Ottersøy når vi kommer for å mønstre på som førstereis dekksgutt, eller som påprakket og nysgjerrig journalist.

Det som sannsynligvis er verdens mest avanserte brønnbåt er fullpakket med teknologi, og samtidig er den en utrolig komfortabel arbeidsplass for de ni som er om bord til enhver tid.

– Det må være komfortabelt. Vi

tilbringer halve året på båten, og da må alt være på stell, forteller skipper Erling Lorentzen som tar imot på brua når vi entrer båten. En båt som er så ny at den fremdeles har nybil-lukt oppe i styrehuset.

Laks for 30 mill Dagens oppdrag for MS Namsos er en tur til et oppdrettsanlegg i Kjellafjorden i Bindal der vi skal hente 480 tonn laks. Det har en eksportverdi på nærmere 30 millioner kroner.

Denne laksen skal transporteres trygt og kjapt til ventemerdene ved slakteriet til SinkaBerg-Hansen på Marøya i Nærøy.

– Det er mye fisk og en verdifull last vi har med. Det krever årvåkenhet fra oss, og at alle systemer fungerer som de skal, sier styrmann Rune Grøntvedt som hadde vakta på brua under lastingen av fisken, og som passet på at alt gikk som det skulle.

– Vi overvåker mange forskjellige parameter både i forbindelse med lasting, lossing og transport for å følge med på at fisken har det bra.

Laster med vakuum I den siste halvtimen av det to timer lange seilasen fra Ottersøya og til Bindal var det hektisk aktivitet på MS Namsos. De tre store tan-

kene på til sammen 8.000 kubikkmeter ble fylt med sjøvann.

Ballasttanken i forpiggen ble tømt, og alt ble gjort klart til å ta om bord den dyrebare lasten.

Med list og lempe ble den store skuta lagt forsiktig inn til merden.

– Det er alltid mye å passe på når vi skal inn til et oppdrettsanlegg.

Her er det mye tauverk i alle rettinger, og vi må passe på propellene.

Her er det heller ikke så langt inn til land, så til sammen blir det en del å følge med. Enda verre er det i dårlig vær. Vind og store bølger liker vi ikke så godt, sier Grøntvedt.

Etter at MS Namsos ligger trygt fortøyd ved merdekanten stikkes tre gigantiske sugerør ned i nota der fisken skulle hentes.

– Hver av disse sugeslangene går til hver sin

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

33

34

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. MS Namsos i drift.

tank. For å få fisken inn i båten lager vi et vakuum i tankene, og fisken suges inn igjennom slangene, forteller Grøntvet.

Vannstrømmen i slangene går med mellom 3 og 3,5 meter per sekund for å få optimal lasting.

– Det skal ikke gå for fort, og det skal heller ikke gå for sakte.

På hver av de tre slangene er det en fisketeller som hele tiden følger med hvor mye som lastes i hver enkelt tank.

– I dag skal vi ha 20.000 fisk på den fremste og minste tanken, og vi skal ha 30.000 i de to andre litt større tanken.

Mens lastinga pågår er det rolig på dekk, men litt mer hektisk for Grøntvedt som hele tiden følger mer på det som skjer. Samtidig går det alarmer for alt mulig.

– Båten er helt ny, og enkelte av systemene er ikke helt innkjørt og ferdig justert enda. Men det kommer seg, sier han som forklaring på alarmene.

Flott arbeidsplass MS Namsos er stor på mange vis.

Ikke bare er de utvendige dimensjonene og lastekapasitetene store.

Det er også store og romslige forhold for mannskapet som går i turnus. To uker på, og to uker fri.

– Vi mangler vel egentlig ingen ting av bekvemmeligheter. Her er det både kino, styrkerom og gode forhold ellers, sier Arne Moen.

De fleste av mannskapet kommer fra andre båter i Norsk Fisketransport, og

de har funnet seg godt til rette på MS Namsos.

– Det er en fin plass å jobbe. Litt hektisk blir det i perioder når det står på som verst, men stort sett klarer vi oss med normale arbeidsdager, forteller folkene om bord.

Leveranse Etter at de 480 tonnene med fisk, for øvrig omkring 1 million middagsporsjoner, ble lastet om bord et par timer, og kursen satt til Marøya og slakteriet der.

– Men jobben vår er ikke ferdig når vi har losset fisken. Da skal alt vaskes og desinfiseres. Alt av avløpsvann skal renses igjennom våre UV-filtre før det slippes ut i sjøen og vi gjør klar til neste tur, sier Lorentzen som kom på vakt igjen etter seks timer med hvile når vi nærmet oss slakteriet.

Birger Aarmo birger.aarmo@namdalsavisa.no / Tlf. 909 63 298

På tur: Skipper Erling Lorentzen til rors igjennom det trange farvannet nord for Rørvik.

35

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Hamburger og vennlig erting: God mat er en viktig del av trivselen når man er lenge på sjøen. Det samme er det å trives i lag med resten av mannskapet. Noe en tone med vennlig erting rundt middagsbordet tydet på. Fra venstre: Arve Moen, Ørjan Vassdal, Ronny Emilsen, Jorgen Johansen og Runde Guntvedt.

Stor båt: Med sine knappe 85 meter så ruver MS Namsos ved siden av oppdrettsmerda den henter fisk fra.

36

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

DET KJØLIGE OVERBLIKKET AV Vår kompetanse HELE EUROPA

din trygghet

Godkjent merkebøye for markering av oppdrettsanlegg Tlf.: 74 38 91 90

post@kholthe.no

www.kholthe.no

Valgfritt toppmerke Valgfritt signal

Plass for solcellepanel Stige og rekkverk i 316 rustfritt stål

Lagringsboks til batteri

Skumfylt med polyurethane

Løfteøyer i 316 rustfritt stål

Det er alltid lettere å få et overblikk fra toppen. utgangspunkt i Norge, samt nordlige Skandinavia, rmo-Tra r nsit skapt det perfekte distribusjonssystemet for kjøle- og frysegods – et system som strekker seg helt ned til det sydligste Europa.

Os

Fortøyningsøye i 316 rustfritt stål

miles ahead

www.egersundnet.no

www.thermo-transit.com MO-TRANSIT Norge AS Fjellboveien 11, 2016 Frogner

ila rde x rceelo

Oslo +47 64 98 05 50 Ålesund +47 70 10 26 00 Bø i Vesterålen +47 76 11 49 40 Namsos +47 74 22 666 0

adr

M

– kvalitet som tradisjon i over 65 år – Intern ballast Nybygg, reparasjoner, ombygginger, samt oppmålinger 7970 Kolvereid · Tlf. 909 05 361

budoghustad.no nordlysforsikring.no

SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP ...og vi trygger deg og din familie

USLÅELIG prestanda PRESTASJONochOG oslagbar bränsleekonomi DRIVSTOFFØKONOMI Avancerad teknik, hög kvalitet driftsäkerhet är några av Volvo Pentas välkända egenskaper.

Avansert teknikk, høyoch kvalitet og driftssikkerhet er noen av Volvo Lägg till oslagbar prestanda och effektiv bränsleekonomi så får du en långsiktig investering som Pentas velkjente egenskaper. håller för framtiden.

Genom en kombinationog av renare motorer och smarta tillbehörså för får Legg til uslåelige prestasjoner effektiv drivstofføkonomi

We feed millions du en langsiktig investering som holder for framtiden.

Gjennom kombinasjon av renere motorer og smart tilbehør for økonomisk kjøring, kommer vi fram til lavt drivstofforbruk og lave CO2-utslipp.

Verdens befolkning spiser stadig mer fisk, og mye av denne har levd på fôr fra Skretting.

Vi er verdens ledende produsent av fôr til oppdrettsfisk og reker, med produksjon på fem kontinent.

Tlf: +47kunder 74 36 05bidrar 20 til å mette millioner. Og takk til alle dere som har fisk til middag!

Takk til våre som Slik får du kontakt: Bud og Hustad tlf. 71 26 67 00 www.skretting.no post@rorvikmarina.no

Rørvik Marina A/S

Nordlys

tlf. 75 54 40 88

Vi har de forsikringsdekningene som sikrer deg og dine og fartøyet best mulig om noe uforutsett skulle skje.

Har du behov for å forsikre båt, Marinemotorer 13fiskeutstyr, – 900 hk mannskap, fangst eller Aggregater ta kontakt med oss.78 – 525 kVA I tillegg har vi fokus på å redusere risikoen for uhell.

Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid.

Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt. www.volvopenta.no

Ytringen Avis AS

Brem Br Urkk Urk A tw An we pen ulooggnne S M e P att

ANNONSE

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

biomar.no

Havbruk er Norges største fornybare eksportnæring

W O R L D

Myre

C L A S S

F I S H

Trondheim

F E E D

Karmøy

37

38

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Lakseeventyret på Frøya.

Fra konkursbo til skattkiste fra havet FRØYA

Ytterst i havgapet på Nordskag, et lite tettsted på Frøya, har Gustav Witsøe (62) fulgt guttedrømmen og skapt et lakseeventyr av rang.

Da gutten Gustav Witsøe så fiskerne komme i land med båter fulle av fangst, fikk han stjerner i øynene. Kaikanten på Nordskag var lekeplass og læringsarena.

Her drev faren landhandleri, post og fiskemottak. Her vokste drømmene i takt med storbårene fra Frohavet. Når far Witsøe så sønnens tendenser, kom advarslene i klar tekst om hardt og farlig arbeid, og unggutten Gustav ble satt på bedre tanker.

– Det var lite arbeid å få på Frøya. Jeg måtte selv reise ut, men hodet og hjertet forlot aldri Frøya, sier øypatrioten.

Lokale gründere I 1978 vendte den unge mannen tilbake. Noen erfaringer rikere, og med en ingeniørutdannelse i kofferten. Konsesjonsloven var innført, og Witsø var tydelig på at det var innen oppdrett han skulle drive. Først etablerte han BEWI as. En bedrift som fortsatt produserer styrofoamkasser for fiskeindustrien.

– Men nå skal ikke denne reportasjen handle om Gustav, Den skal handle om SalMar, understreker Witsøe.

Han kan godt være foruten den personlige oppmerksomhet.

Som fiskebønder flest, liker han seg best i kontakt med moder natur, og kameralinser får beskjedenheten til å flamme i kinnene omtrent like sterkt som nordavinden.

– De virkelige gründerne er Sivert og Ove Grøntvedt. De drev som fiskere og hadde sju båter på midten av 1960-tallet. Men havet ble tomt for lodde og sild, så de måtte tenke nytt. Brødrene hadde penger på bok, og hadde lyst til å bo i øyriket, forteller Witsøe.

Da de fisket lodde i Barentshavet, fikk de laks i nota. Da oppsto ideen om å holde laksen innesperret, og gi den lodde til føde.

– Den første nota besto av to tom fir som de kjøpte på samvirkelaget. Nota hadde de allerede.

I 1971 var verdens lakseproduksjon på 98 tonn, 92 tonn kom fra øyene her ute, forteller Witsøe.

Til sammenligning var verdensproduksjonen i 2015 1.234.200

millioner tonn, 300.000 millioner tonn kom fra Trøndelag.

– Samarbeidet med fylkesmannen, fiskeridirektoratet, mattilsynet og lokale veterinærer var godt, sier Witsøe.

Kjøpte konkursbo I 1991 kjøpte Witsøe et konkursbo med en laksekonsesjon og 16 ansatte. Tiden var kommet for å følge drømmen.

– 15 år senere jobbet fortsatt alle 16 i SalMar. Folk likte seg og så mulighetene, sier Witsøe.

Nå har det gått 25 år, og SalMar har vokst til gigantiske dimensjoner. På kaikanten der Witsøe satt og dinglet med spinkle gutteføtter, står det i dag et slakte- og foredlingsanlegg på 17.000 kvadratmeter. Av totalt 1200 ansatte i SalMar, jobber cirka 700 fra 23 nasjonaliteter på Innovamar.

– Vi eier 100 konsesjoner fra Møre til Finnmark, og drifter 13 i tillegg. Året 2015 produserte vi 80.500 tonn laks i Trøndelag, 16.400 tonn på kysten av Møre, og 39.500 tonn i Troms og Finnmark, forteller Runar Sivertsen, Witsøes høyre hånd, og « head of invester relations» i SalMar. Helintegrert oppdretter Som den tredje største lakseprodusenten i Norge, og fjerde største i verden, ønsker SalMar å ha kontroll på hele verdikjeden.

– SalMar er et helintegrert oppdrettsselskap. Vi har kontroll på hele prosessen, fra rogn, til smolt i vekst, til produksjon og foredling, salg og marked. I tillegg til anlegget på Nordskag foregår en del produksjon på Vikenco på Aukra, og vi har salgskontorer i Korea og Japan, sier Sivertsen.

SalMar eksporterer laks til 44 nasjoner verden over.

Middag til halve befolkningen Witsøe takker havet og biologien for de unike produksjonsmulighetene, og har en aldri så liten teori om hvordan den første laksen tok seg inn til norskekysten.

– Jeg ser for meg at den første laksen var en ADHD-gutt som hadde kranglet med foreldrene

sine. Den var viril og full av virkekraft, og tok seg en svømmetur, sier han muntert.

I dag kan Witsøes virile laks være stamfar til de 136 400 tonn laks som slaktes ved InnovaMar. – Det representerer 1,9 millioner middagsporsjoner hver dag.

Eller med andre ord, nok til å servere 38 prosent av den norske befolkningen middag daglig, sier Witsøe.

Skjær i sjøen En produksjon av slike dimensjoner går naturlig nok ikke uten enkelte skjær i sjøen. Det har også SalMar fått erfare. Nylig ble bedriften anmeldt av Dyrevernaliansen for brudd på dyrevelferdsloven da 126.000 laks døde i forbindelse med fjerning av lakselus.

– 80 prosent av dødeligheten i vår produksjon i 2015 var knyttet til håndtering i forbindelse med avlusing. Sånn kan vi ikke ha det. Det er en ung næring, og vi må innrømme at vi ikke har vært forutseende nok. Men næringa er opptatt av hvilket fotavtrykk den setter, den første som rammes er jo oppdretterne selv. Miljøperspektivet er viktig, og produksjon av laks medfører langt mindre Co2 utslipp enn for eksempel kjøttfe. Dessuten er laksen en viktig proteinprodusent. Av hundre kilo grisefor får du 13 kilo svinekjøtt, av tilsvarende mengde kyllingfor får du 20 kilo kyllingkjøtt, mens man av laks får hele 65 kilo laksefilet av hundre kilo laksefor. Befolkningsutviklingen krever produksjon av sjømat, og der skal vi være først og best. Jeg har tro på en løsning, sier Witsøe.

Pia Marie Lerseth

Internasjonalt: Internasjonalt:Ved VedSalMars SalMarsslakteslakte-og ogforedlingsanlegg foredlingsanleggi iNordskag Nordskagpå påFrøya, Frøya,jobber jobber

Pia.lerseth@t-a.no / Tlf. 98 29 92 68

Gründer: Gustav Witsøe (t.v.) har bygd opp SalMar fra et konkursbo i 1991 til et miliardforetak i 2016. Her sammen IR-direktør Runar Sivertsen.

På Påvent: vent:Når Nårlaksen laksenkommer kommerinn innfra frade deulike ulike for for åå stresse stresse ned. ned. Det Det øker øker kvaliteten kvaliteten på på

39

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

cirka cirka700 700ansatte ansattefra fra23 23nasjoner. nasjoner.Her Herslaktes slaktesog ogforedles foredles136.400 136.400tonn tonnlaks laksi iåret. året.Det Dettilsvarer tilsvarer1.9 1.9millioner millionermiddagsporsjoner middagsporsjonerhver hverdag. dag.

lokalitetene, lokalitetene,står stårde dei iventemerder ventemerderi i24 24timer timer fiskekjøttet. fiskekjøttet.

Protein: Laksen en viktig proteinprodusent. Av hundre kilo laksefor får man hele 65 kilo laksefilet.

Middag: SalMar har kotroll på produktet fra rogn til ferdig middag. Dagens produksjon kan mette 38 produsent av landets befolkning.

40

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. 18 dagers norskkurs for ansatte.

Norskkurs: En ny gjeng med arbeidere fra ulike nasjoner skal forberedes på jobb i produksjonen. Alle må gjennom et 18 dager langt kurs fordelt på to bolker for å lære om norsk språk og kultur. På denne måten vil SalMar bidra til at Frøyas befolkning øker, og til at bedriften får en stabil arbeidsstokk.

Med norsk som hovedspråk FRØYA

700 ansatte fra 23 nasjonaliteter må på norskkurs i arbeidstiden. SalMar tviholder på norsk som hovedspråk i bedriften.

Når 700 medarbeidere fra 23 nasjonaliteter og kulturer skal samvirke under ett tak, er det duket for konflikter, misforståelser og språkutfordringer. Det har SalMar tatt på alvor. Derfor må samtlige ansatte gjennom et 18 dagers norskkurs i regi av bedriften.

– Vi tror livet på og utenfor SalMar blir enklere ved å lære språket samt forstå vår kultur, sier Vidar Oskarson, ansvarlig for språkopplæring og integrering.

Hygiene og arbeidsmoral Før nyansatte arbeidere får begynne i produksjonen, må de gjennom et tidagers kurs på tre timer hver gang.

– De er i tillegg nødt til å bidra med mye hjemmearbeid. Kurset avsluttes med en test de er nødt til å bestå for å få lov til å starte i

produksjonen, forteller Oskarson. Viktige tema i dette kurset er fundamental norskopplæring, i tillegg til at man fokuserer på utstyr, ord og setninger fra produksjonen.

– I tillegg er HMS, hygiene, arbeidsmoral og kultur viktige tema på dette kurset, sier Oskarson.

Har snudd interessen I 2011 endret SalMar tenkemåte og strategi i forhold til ansettelser. Fra å rekruttere enslige arbeidere, gikk de over til å rekruttere familier.

– Interessen for norskopplæring har snudd fra «hvorfor skal jeg lære norsk, jeg skal reise hjem», til «ja jeg vil lære norsk, fordi jeg blir her og jeg vurderer å kjøpe hus», forteller Oskarson.

23 nasjonaliteter: 700 medarbeidere med 23 ulike nasjonaliteter er i sving.

Andre del av kurset går over åtte dager med seks timer undervisning hver dag. I denne bolken er det fokus på integrering.

Arbeiderne blir forberedt på møtet med bank og anskaffelse av bolig, de må forholde seg til

Frøya kommune, og får innblikk i kultur, bibliotek og kino.

Alt er betalt av bedriften selv, da kommunen ikke har noe pålagt ansvar for norskopplæring av arbeidsinnvandrere.

– Vi har tro på at SalMar etter

hvert vil få en mer stabil arbeidskraft og vi får kollegaer som blir en del av Frøya-samfunnet, sier Oskarson.

Pia Marie Lerseth pia.lerseth@t-a.no / Tlf. 98 29 92 68

Interessen for norskopplæring har snudd fra «hvorfor skal jeg lære norsk, jeg skal reise hjem», til «ja jeg vil lære norsk, fordi jeg blir her og jeg vurderer å kjøpe hus». VIDAR OSKARSON

41

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Kyst og havbruk. Havbaserte oppdrettsnøter.

Oppdrett i åpent hav

Automatisert: Ocean Farmings anlegg blir 68 meter høyt og har en diameter på 110 meter. Det vil bli bemannet med 3–4 personer, og håndtering av all fisk kan utføres internt i anlegget uten å benytte eksterne båter og utstyr. Anlegget er automatisert slik at tyngre, manuelle operasjoner unngås. Anlegget, som er under bygging i Kina, hevdes å være svært rømningssikkert. Det skal stå ferdig i 2017.

FRØYA

Ocean Farming AS investerer 690 millioner kroner på utvikling av havbaserte oppdrettsnøter.

Det er enorme dimensjoner det er snakk om når SalMar ASA gjennom datterselskapet Ocean Farming AS, tester ut nye former for oppdrettsnøter.

– Boreplattformen Goliat får plass inne i noten, forteller Gustav Witsøe, grunnlegger og konserndirektør for industri og salg i SalMar-konsernet.

Bygges i Kina Byggearbeidet er allerede i gang, i Kina. Når anlegget står ferdig i juli 2017, har investeringene sannsynligvis passert 690 millioner kroner, inkludert de 80 milionene Ocean farming betaler den norske stat for åtte utviklingstillatelser på 780.000 tonn biomasse hver.

– Havnoten er 68 meter høy, den har en diameter på 113 meter og består av 700 tonn stål. Volumet i nota er på 250.000 kubikk.

Anlegget vil være rustet for å tåle 18 meter høye bølger, med kun 40 centimeter bevegelse, forteller Witsøe.

Løser vekstutfordringene Utredningene til det nye fullskala pilotanlegget startet allerede i 2012, og gjennom tre år har ulike tekniske løsninger blitt vurdert.

– Om vi lykkes med dette anlegget, vil det kunne bidra til å løse vekstutfordringene for havbruksnæringen, sier Witsøe optimistisk.

Ut over etablerte byggestandarder i havbruksnæringen, er regelverk og byggestandarder fra offshoreindustrien blitt benyttet til å designe anlegget.

– SalMar er tildelt en lokalitet på Frohavet utenfor Midt-Norge.

De første fiskene blir satt ut i 2017, og høstet i 2018. Erfaringene

FAKTA Ocean Farming pilotprosjekt ●● Total høyde 68 meter. ●● Diameter 110 meter. ●● Volum 250.000 kubikk. ●● Består av 700 tonn stål. ●● Stor nok til å romme boreplattformen Goliat. ●● Byggestart mars 2016 i Kina. ●● Ferdigstillelse/utsett av fisk 3. kvartal 2017. ●● Har åtte utviklingskonsesjoner. ●● Investeringsramme totalt er på cirka 690 millioner kroner. vi gjør oss her vil kunne tilbakeføres til en industriell produksjon av denne type anlegg, sier Witsøe.

Forskning og utvikling Det er lagt opp til en daglig bemanning på 3–4 personer for overvåking og styring av operasjoner. Håndtering av all fisk kan

Halvt nedsenkbart: Anlegget er et slakkforankret, halvt nedsenkbart anlegg med fast struktur som flyter stabilt i havnære områder med dyp på 100–300 meter. utføres internt i anlegget, uten å benytte eksterne båter og utstyr.

I tillegg skal anlegget utrustes for å kunne utføre ulike FoUoppgaver, rettet inn mot biologiske forhold og fiskevelferd.

– Havmerder er oppdrett på laksens betingelser. Vi ønsker å gjøre produksjonen bærekraftig, sier Witsøe som drømmer om å

ankre opp det ferdige anlegget ved Munkholmen utenfor Trondheim en ukes tid, for publikum og næringsliv.

– Se for deg anlegget med teknologibyen Trondheim i bakgrunnen, sier Witsøe.

Pia Marie Lerseth pia.lerseth@t-a.no / Tlf. 98 29 92 68

Havnoten er 68 meter høy, den har en diameter på 113 meter og består av 700 tonn stål. Volumet i nota er på 250.000 kubikk. Anlegget vil være rustet for å tåle 18 meter høye bølger. GUSTAV WITSØE

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Lindseth reklame, Steinkjer

42

GOD MAT MED GOD SAMVITTIGHET!

Komplett service

For å bli din neste sunne middag har jeg spist bærekraftig og riktig sammensatt fôr i hele mitt liv. Slik har jeg fått god helse og mye næring. Det har også vært bra for omgivelsene mine. Bon Appétit til meg og til deg!

AKVAKULTUR

FOR DRIFTIGE GUTTER OG JENTER cmyk original logo med farger Norsk oppdrettslaks og ørret inneholder nok omega-3 til å dekke det 1916 årlige behovet for mer enn 50 millioner mennesker.

2016 EWOS henter alle marine råvarer til fiskens fôr fra regulerte fiskerier.

ISO 9001 ISO 14001 ISO 22000 OHSAS 18001

100 årewos.no

www.aqs.no

val.vgs.no

FØRSTEHJELPSUTSTYR Vi har opplæring/kurs på hjertestarter

Produkter for havbruk og fiskenæringen

Vi lager førstehjelpsutstyr etter behov.

Be om pristilbud.

ANNONSE 43

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Elektriske installasjoner og service

- Har du en renseutfordring?

for maritime fartøy, havbruk og fiskeri • Kraftproduksjon og generatorer • Kraftdistribusjon • Elkraft og signal • Automasjon og overvåkning • Nødstrøm og batterianlegg • El-kontroll • Belysning/lanterner • Brannvarsling • Motor- og frekvensomformere • Prosessanlegg

- Vi leverer høykvalitets filtermaskiner for rensing av vann til oppdrettsnæringen.

Høye renseeffekter og utskilling av tørt slam – som letter videre prosess og slamhåndtering. Leveranse av enkeltmaskiner eller turn-key prosjekter.

Spesialtilpasninger for ditt anlegg.

Døgnåpen vakttelefon

Kompetanse, kvalitet og tillit

-

Lusefiltrering på brønnbåter og slakterier Prosessvann på slakterier Notvaskeri Resirkuleringsanlegg Slamlinjer på settefiskanlegg

LY S E H O D E R . elcom-as.no | 74 39 39 33

Trio Media 02/15

Ta kontakt for en hyggelig prat om hvordan vår teknologi kan løse din renseutfordring, eller for å avtale et anleggsbesøk.

Salsnes Filter AS, 7800 Namsos Øyvind Prestvik, tlf. 971 81 550, Ivar Solvi tlf. 916 65 210 www.salsnes-filter.no/

44

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Dyrking av alger og tare.

Den neste oppdrettslaksen NÆRØY

Kunnskapen om biologien er til stede og markedet er voksende. Det som gjenstår for å gjøre oppdrett av brunalger til ei stor næring, er teknologi og videreforedling.

– Det er en gryende interesse for dyrking av brunalger. Det er nå 32 konsesjoner i Norge, og det blir stadig flere, sier Kaia Kjølbo Rød fra Sea-Weed Energi Solutions.

De er et firma som både dyrker og høster tare.

– Disse to metodene utfyller hverandre veldig godt. Tarehøsting er bulkproduksjonen som går til produksjon av alginat, og produktene fra taredyrking går til menneskemat og blant annet til kosmetikk, sier hun.

Skolesamarbeid See-Weed Energi Solution har innledet et samarbeid med Val Videregående skole.

– Det er første gang vi har gjort et slikt samarbeid med en skole. Vi har hatt elevene fra Val ned til vårt laboratorium i Trondheim. De hadde med seg brunalger fra det området de holder på å etablere et lite påvekstanlegg, forteller Kjølbo Rød.

Denne taren fikk de til å gi fra seg sporer som fikk slå seg ned på tau som igjen er brakt tilbake til Val for videre påvekst.

– Elevene på Val har mulighet til å velge dyrking av brunalger som valgfag, og det er disse som nå er i ferd med å etablere en liten forsøkslokalitet her ved skolen, sier prosjektleder Tonje Urskog.

Val videregående skole prøver hele tiden å være i forkant av utviklinga, og satsing på brunalger er en del av denne.

Dyrking i rammer: En dyrkingsteknikk er å sette ut rammer med tau som har blitt påført sporer fra lokal tare. Disse settes ut på forskjellig dyp. Kaia Kjølbo Rød og Luiza Neves fra See-Weed Energi solutions har dyrket fram taresporene i lag med blant andre Halvor Mortensen fra Val landbruksskole.

Integrert oppdrett Skolen ser store muligheter innen dyrking av brunalger.

– Spesielt om man lykkes med det som kalles integrert oppdrett. Det vil si dyrking av brunalger i nærheten, og gjerne som en del av, et lakseoppdrett. Fôret og avføringa fra laksen gjødsler vannet med næringsstoffer rundt anlegget. Kan vi få algene til å ta til seg noe av dette, har vi gode vekstforhold, sier Kjølbo Rød.

Settes i sjøen: Tauene med taresporer settes i sjøen, og det brukes forskjellige teknikker for å teste ut hva som fungerer best ved lokaliteten til skolen.

Det betyr at algelokaliteten på en eller annen måte må ligge tett opp til laksemerdene.

– Næringssaltene i vannet fortynnes fort med avstand. Vi har et par brunalgelokaliteter på Frøya som ligger nært opp til laksemerder, og vi ser betydelig forskjell på veksten hos dem i for-

hold til andre lokaliteter som ligger langt unna laksemerder, sier hun.

Nå gjenstår det å finne teknologiske løsninger som gjør dette mulig.

Birger Aarmo birger.aarmo@namdalsavisa.no / Tlf. 909 63 298

 Her blir det tare: Det tynne hvite tauet har ligget i vann i lag med sporer fra tare plukket utenfor Val. En teknikk som de prøver ut på skolen er å surre det tauet rundt et mer solid tau før det settes ut i sjøen. De regner med å få fire til seks kilo brunalger per meter hovedtau.

Fôret og avføringa fra laksen gjødsler vannet med næringsstoffer rundt anlegget. Kan vi få algene til å ta til seg noe av dette, har vi gode vekstforhold. KAJA KJØLBO RØD, SEE-WEED ENERGI SOLUTION.

ANNONSE 45

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Din lokale

EMBALLASJELEVERANDØR

Nybygg &O USZHH TBNBSCFJET Service QBSUOFS TPMJE GPSBOLSFU Utstyr J EFU NBSJUJNF NJMK“FU t 'JTLFGBSU“ZFS t 0QQESFUUT LBUBNBSBOFS t 'ÙSø ÌUFS t "WMVTOJOHT QSFTFOOJOHFS

En solid leverandør av

7ÌS TMJQ WFSLTUFEIBMM PH WFSLTUFELBJ FS MPLBMJTFSU QÌ ,PMWFSFJE )FS FS TUPS LBQBTJUFU GPS OZCZHH TFSWJDF WFEMJLFIPME PH SFQBSBTKPOFS BW BMMF UZQFS CÌUFS PH ø ÌUFS 7ÌS U“SSEPLL QÌ 0UUFST“Z IBS PHTÌ PQQHSBEFSU LBQBTJUFUFO NFE CMB B OZUU TFSWJDFCZHH

Oppdrettskatamaraner - leveringsklare

/BC$BU Y N MFW IBMWÃŒS ,POUBLU PTT GPS EFUBMKFSU JOGPSNBTKPO

NORSK LAKS

Avlusningspresenninger - nå leveringsklare GSB WÌSU MBHFS J /PSHF 'MFSF UZQFS TU“SSFMTFS .BSLFEFUT CFTUF

i 40 år!

40

Ã…R

X X X N P F O N B S J O O P

rengjøringsBåter • DieselmotorerVimaskinen •harUtendørmotorer du trenger!

Hydraulikk • Strømaggregater Verksted/kai/spyleanlegg • Alt i båtutstyr Administrasjon og slakteri Vikna

Lakseoppdrett 1 lokalitet Fosnes

Lakseoppdrett 3 lokaliteter Leka

Lakseoppdrett 3 lokaliteter Nærøy

Varmtvannsvasker i mellomklassen med mange bruksmuligheter HDS 10/20-4 M - 30-200 bar - 500-1000 liter/time

aggregater

Kaldtvannsvasker i superklassen HD 10/25 SX

Gulvvaskemaskin B 150 R AWD - 150-150 liter beholder rent/skittent vann - 750/900 mm vaskebredde

- 40-230 bar - 400-930 liter/time

Våt og tørrsuger med to motorer NT 65/2 - 254 mbar - 65 liter beholder

Høytrykkshenger HDS trailer 13/35

www.emilsenfisk.com

- 350 bar Strandgt. 3 - 650 - 1300 liter/time 7900 RØRVIK Tlf.: 74 39 17 80 Fax: 74 39 17 81 Be om tilbud!

E-post: post@namdalmaritime.no Tlf. 74 32 20 00 74 39 00 www.namdalmaritime.no 66

46

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Broodstock Capital vil investere.

På jakt: Haakon Aglen Fredriksen og resten av gjengen i Broodstock kapital, er på jakt etter nye, og veletablerte bedrifter i sjømatnæringen. De har penger å investere i gode forretningskonsept, og vil være med på å utvikle næringen. Aglen Fredriksen regner med at de første investeringene blir gjort før sommeren. FOTO: JONAS OLSEN.

Investeringslyst i Midt-Norge NAMSOS

Broodstock Capital har ambisjoner om å investere 200–300 millioner kroner i sjømatnæringen årlig. Midt-Norge er et naturlig sted å starte.

– Vi vil gå inn med kapital og kompetanse, sier Haakon Aglen Fredriksen, i Midvestor Management AS. Namsosbedriften deltar i etableringen av Broodstock Capital, et nytt investeringsmiljø som retter seg inn mot aktivt eierskap av private leverandørselskaper i sjømatnæringen.

– Broodstock Capital vil ha et dedikert fokus på investeringer i norske små og mellomstore bedrifter innen sjømat generelt og leverandørindustrien til lakseoppdrett spesielt, sier Aglen Fredriksen.

Ser til Midt-Norge Av spesiell interesse er selskaper med gode vekstmuligheter, vedvarende konkurransefortrinn og en sterk ledelse.

– Trøndelag er spennende og

passer oss bra da vi har kontorer i Namsos og Molde. Sektoren er godt utviklet med mange aktuelle selskap. Vi er allerede i dialog med flere, og satser på at den første investeringen vil komme før sommeren, sier Aglen Fredriksen. Han understreker at Broodstock gjerne vil ha hendene på rattet og majoriteten av eierskapet i bedrifter de går inn med investeringer i.

– Aktivt eierskap med kompetent kapital vil være en viktig del av investeringsstrategien, og man ønsker gjerne å eie og utvikle selskapene i partnerskap med gründere, ledere og eksisterende eiere, sier investoren.

Nykommere og veletablerte Gründere kan ta kontakt for å legge fram sin ide, sitt konsept, men Aglen Fredriksen sier at de

Broodstock Capital: Disse gutta ønsker å investere 200–300 millioner kroner i Sjømatnæringen. Jan Erik Løvik (fv.), Haakon Berg, Simen L. Bjørnstad, Håkon Aglen Fredriksen, Kjetil Haga. FOTO: EGIL H. TORVIK er like interessert i veletablerte bedrifter.

– Det er ikke primært oppstartsselskap vi er ute etter. Det kan være like interessant med modne, etablerte selskap som ikke ser på seg selv som så spennende. Der kan vi ha mye å tilføre, sier Aglen Fredriksen.

Broodstock vil ledes av fem

partnere og teamet vil bestå av Håkon Aglen Fredriksen, Håkon André Berg og Simen Bjørnstad fra Midvestor Management AS/ Midvest Fondene samt Jan Erik Løvik og Kjetil Haga med bakgrunn fra rådgivningsselskapet Sensacon. Løvik vil tiltre rollen som daglig leder i Broodstock Capital som vil ha kontorer i

Molde, Namsos og Oslo. I tillegg er Kjell Bjordal med bakgrunn som daglig leder fra blant annet EWOS, og Per-Arnfinn Brekke, med bakgrunn som eier og daglig leder i Jordan, engasjert som industrirådgivere.

Pia Marie Lerseth pia.lerseth@t-a.no / Tlf. 98 29 92 68

Broodstock Capital vil ha et dedikert fokus på investeringer i norske små og mellomstore bedrifter innen sjømat generelt og leverandørindustrien til lakseoppdrett spesielt. HAAKON AGLEN FREDRIKSEN

ANNONSE 47

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

TriTon - spesialtilpasset lekter for avlusing TriTon

roboTvasking av nøTer roboTvasking av nøTer

- spesialtilpasset lekter for avlusing noen av våre TjenesTer • Utlegg av fortøyninger noen av våre TjenesTer • ROV med posisjonering •• ••

Utlegg av fortøyninger Robotvasking av nøter ROV med posisjonering Wassp multistrålekartlegging

•• ••

Produksjon av flytekaier Sveiseverksteder for plast og metall Produksjon av undervannsforingssystemer Vasking av merder

•• ••

Robotvasking nøter Produksjon av av flytekaier Wassp multistrålekartlegging Produksjon av undervannsforingssystemer

•• Sveiseverksteder for plast og metall Frakt og slep • Vasking av merder • Frakt og slep

www.naqua.no

Marøystrand, 7900 Rørvik

www.naqua.no

Marøystrand, 7900 Rørvik

Posisjonering Vi har investert i posisjonering på ROV, som er

kompatibel med Olex Posisjonering

Vi har investert i posisjonering på ROV, som er kompatibel med Olex

Et globalt selskap med sterk lokal forankring

www.marineharvest.no

48

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Hepsø Notservice på Sundholmen i Osen.

Satser stort på notb OSEN

– Går det an å drive virksomhet her da? spurte representanten fra Fylkesmannen da han for 10 år siden besøkte Hepsø Notservice på Sundholmen i Osen.

Siden da har familiebedriften investert rundt 30 millioner i ny hall og kai.

De er kanskje langt både fra storbyer og utbygd infrastruktur, men driver man innen service til oppdrettsnæringen, er beliggenheten på Sundholmen på Sandviksberget i Osen kommune midt i smørøyet.

En rekke oppdrettsaktører har sin virksomhet spredt mellom øyer og skjær i områdene rundt, og benytter gjerne nærmeste servicebedrift når nøtene trenger overhaling.

–Vår hovedkunde er Marine Harvest, men vi mottar også nøter fra Bjørøya Fiskeoppdrett, Salmar og Refsnes Laks, forteller daglig leder Oddbjørn Ovesen, eidbyggen som gifta seg med rederidatteren Audhild Hepsø, og dermed gjorde osing av seg han også.

Ung og gammel Alliansen mellom de to førte Oddbjørn inn i marin næring, og i 1997 ble Hepsø Notservice AS etablert som en servicestasjon for oppdrettsnæringa.

Parallelt fortsatte Audhild i familiebedriften Peter Hepsø Rederi, hvor hun er daglig leder.

Rederiet og notservice-bedriften har samme eiere, og de er også samlokaliserte på Sundholmen på Sandviksberget.

Historiene har imidlertid ganske ulik lengde – mens Hepsø Notservice neste år blir 20 år, kan Peter Hepsø Rederi feire 100-årsjubileum i 2017.

Rederiet har i dag Osens eneste havfiskefartøy.

– Nøtene til «Rav» er like store som Lerkendal stadion. De kan ta opp mot 1000 tonn i ett kast, beskriver Audhild illustrerende om fartøyets kapasitet.

Paradoksalt nok er dette dimensjoner som er altfor store for konsernets egen notservicebedrift – men det har da heller aldri vært intensjonen. Det er oppdrettsnæringens nøter Hepsø Notservice AS tar hånd om.

– Vi har anlegg for vasking og desinfisering av nøtene. I tillegg reparerer vi, tester og impregnerer oppdrettsposene, forteller Notservice-sjef Oddbjørn.

Både bedrift og ansatte må sertifiseres for å utføre arbeidet på oppdrettsposene.

Helårsdrift På Sundholmen ligger mottaket for vasking og desinfisering av nøtene cirka 400 meter unna hallene for reparasjon og impregnering, – med andre ord en betryggende avstand med tanke på smittefare. Her er det god tilkomst med både bil og båt.

For å komme tilbake til fylkesmannens spørsmål, så kan utvidelsen og oppgraderingen bedriftene har foretatt de senere årene være et tydelig nok svar på det.

– Vi hadde kapasitetsproblemer. Med det nye servicebygget kan vi nå ha helårsdrift, forklarer Oddbjørn Hepsø.

Det er seks år siden sist noen av de åtte faste har mottatt permitteringsvarsel hos Hepsø Notservice. Men plassmangelen har vært utfordrende. Blant annet krever impregneringsprosessen at nøtene skal få en viss temperatur og luftfuktighet. Nå er en del av det nye bygget forbeholdt denne prosessen, og de har gjort seg uavhengige av vind- og værforhold.

Store investeringer I den nye servicehallen er det også romslige arealer for testing og reparasjon av notposer. Mye av reparasjonsjobben foregår slik man alltid har gjort det, som håndarbeid med tretønne og bøtenål. Samtidig er notbøting i dag modernisert langt utover det.

Oddbjørn viser hvordan en egenutvikla, stor trommel på skinner i taket, kan spenne opp notposen, samtidig som den kan fjernstyres fram og tilbake på skinnene. I nyhallen er det også installert sjøkollektor, som energibesparende sørger for oppvarming av alle gulv. Den nye servicehallen ble tatt i bruk i fjor, og kostet med utstyr rundt 20 millioner kroner.

To år tidligere ble ny kai ferdigstilt, en investering på cirka sju millioner kroner.

– Det har gått greit, både med oss og med rederiet. Det er ingen tegn til nedbygging innen oppdrett i hvert fall, sier sjefen på notbøteriet både nøkternt og optimistisk.

Håndarbeid: Mye arbeid foregår fortsatt på gamlemåten i notbøteriet. Her er Jan Steinar Moen i sving med bøtenåla på et

Eva Hilde Murvold redaksjonen@t-a.no / Tlf. 07412

Nøtene til «Rav» er like store som Lerkendal stadion.

Offensive: Ekteparet Audhild Hepsø og Oddbjørn Ovesen leder hver sin del av familiebedriften, henholdsvis Peter Hepsø Rederi og Hepsø Notservice AS. De senere årene har de satset stort med investeringer på rundt 30 millioner kroner i ny kai og nytt servicebygg.

49

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

øting

●●Ledig hus. Marin næring velkommen.

Kostbart: Ordfører John Einar Høvik håper snart å fylle Sandviksberget Næringslokale med aktivitet igjen. Det koster kommunen flere hundre tusen i året å ha lokalene stående ledige.

Dyrt med tomme lokaler SANDVIKSBERGET/OSEN

Det koster Osen kommune opp mot 300 000 kroner i året å ha Sandviksberget Næringsbygg stående tomt.

Nå frir ordfører John Einar Høvik etter nye leietakere, og aller helst ønsker han seg noe innen blå næring.

nett som skal beskytte merdene mot fugler. Kollega Åge Johansen i bakgrunnen.

– Kan noen nyttiggjøre seg lokalene, spør ordføreren rett fram.

For utkantkommunen med knapt tusen innbyggere er det et dårlig regnestykke å betale generelle driftskostnader på mellom 200 000 og 300 000 kroner på et hus som står ledig. I dette tilfellet er det heller ikke noe småhus det er snakk om.

Det tidligere lakseslakteriet på Sandviksberget har et totalt areal på drøyt 2700 m², fordelt på kjøl, frys, produksjonslokale, lager, kontor, garderober og fellesarealer.

– Det svir litt for mye å ha dette stående ledig. Vi skulle gjerne heller brukt pengene på annen lokal næringsutvikling, sier ordfører Høvik, som personlig har vært med på sjauejobben på Sandviksberget for å gjøre lokalene presentable.

Ønsker blå næring Aller helst håper Arbeider-

Ny hall: Hepsø Notservice hadde for lite kapasitet i sine gamle lokaler, og bygde i fjor nytt servicebygg med moderne fasiliteter. Notposene spennes opp ved hjelp av den store trommelen i taket.

parti-ordføreren at noen innen segmentet blå næring skulle satse i de kommunalt eide næringslokalene. Lokalisert rett på kaikanten, med leia rett utenfor, ligger forholdene godt til rette for det.

– Det er en del tradisjonelt landbruk i Osen, men vi kan ikke leve bare av det. Også her er enhetene både blitt færre og større.

– Jeg tror nøkkelen til suksess for Osen ligger innen marin næringsutvikling, sier ordføreren.

Nye næringsveier Osen har lange tradisjoner innen fiskeri og havbruk, og var blant annet Sør-Trøndelags største fiskerikommune tidlig på 80-tallet.

– Fiske er langt mer effektivt i dag enn da. Næringsveiene har endret seg siden den gang, blant annet med oppdrettsnæringen. En form for servicebedrift for oppdrettsnæringen kunne kanskje vært noe her. Vi ønsker oss mer av det, sier ordfører Høvik, som er åpen for å diskutere både salg og utleie av de store lokalene på Sandviksberget.

Eva Hilde Murvold eva.murvold@t-a.no/920 50 470

Mye hus: Det er mye plass i det tidligere lakseslakteriet på Sandviksberget i Osen. Ordføreren håper aktører innen blå næring kunne tenke seg å satse her.

50

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Kyst og havbruk. Marine Harvests sjøanlegg.

2,4 millioner laks fores fra kontrollrommet SKJERVØY/OSEN

Marine Harvests nye fôrflåte ved Indre Skjervøy i Osen, er blant laksekjempens mest lønnsomme, største og mest moderne anlegg langs hele Norskekysten.

Hverdagen for mannskapet om bord er ganske drastisk forandret, etter at den nye fôrflåten kom på plass på sensommeren i fjor. Kapasiteten er doblet, og det meste av arbeidet fjernstyres via de elleve skjermene.

– Det er som natt og dag, bekrefter driftsteknikerne Terje Rødøy og Ronny Hosen, godt plassert i komfortable skinnstoler med tastatur på fanget og ullsokker på beina.

Fasilitetene om bord er det ingenting å si på, tvert imot. Det er ikke lenger så farlig med litt surt og hustrig vær. Overvåkning og fôring i de totalt 22 merdene skjer gjennom tastetrykk fra kontrollrommet.

Størst i Norge Blant Marine Harvests mange anlegg langs hele norskekysten er så langt nyinvesteringen ved Skjervøy i Osen den største, i hvert fall med tanke med lagringskapasiteten på fôr. Flåta har hele 16 silotanker, og rommer totalt 850 tonn laksefôr.

Selve flåten er også godt synlig på lang avstand, med sine 44 meter i lengde og 18 meter bredde.

Det er AKVA group som står bak leveransen, mens selve produksjonen har vært gjort i Tallinn i Estland. Driftsleder Torbjørn Skjervø forteller de var aktivt med i prosessen med utvikling av flåten, og har fått inn en rekke løsninger spesialtilpasset for dem, blant annet på programvaren om bord.

– Vi var også i Tallinn og fulgte byggingen, legger driftstekniker Thomas Strøm og akvakulturlærling Tom Buarø til. De sørger for omvisningen om bord.

Tilpasset mannskapet Flåta er tilpasset behovene for mannskap og merder ved Skjervøy. Til sammen jobber 16 personer, fordelt på ulike turnuslag.

De holder rede på de elleve merdene som ligger kloss inntil flåten, og de sju øvrige ved Brei-

vika, nord for Sørjer. Det anlegget fjernstyres fra flåten ved Indre Skjervøy.

– Her oppe har vi fellessamlinger og pauserom, fortsetter guidene Thomas og Tom, mens de tar trappa opp til øverste nivå på flåten. Også her råder behagelig skinnmøblement, samtidig som de har fri sikt mot merder, øyer og hav. Lærling Tom benytter anledningen til å taste litt på mobilen. Anlegget er selvsagt også forsynt med trådløst fiberoptikknett, må vite.

Effektiv og sikker Nederste nivå huser selve hjertet i fôrflåten, godt lydisolert fra øvrige deler av flåten. Topp moderne teknologi sørger for effektiv og sikker drift av anlegget, – dagene der oppdrettsrøkteren kastet fôr fra kar ut fra merdekanten er for lengst talte.

Fra fôrsiloene på flåten sendes fôret via slanger ut i hver enkelt merde, og fordeles via rotorspredere og undervannsfôrere ut i merdeposene. I hovedsak fordeles fôret på rundt åtte meters dybde, – en forholdsregel mot lusesmitte.

– Lusebeltet er ned til rundt fem meter, derfor er det lurt at laksen spiser lavt, forklarer Thomas og Tom, og bekrefter samtidig at de har vært lite plaget med lakselus på dette anlegget.

Strømmen får de fra land, via kabel fra Skjervøy. Tusen watt tas ned til fire hundre watt, via en egen transformator. For sikkerhetsskyld har de også eget aggregat om bord.

Fjernstyrt Samtlige merder overvåkes kontinuerlig via de elleve Samsungskjermene i kontrollrommet.

Oppdrettsposene er utstyrt med fjernstyrte kameraer, som til enhver tid gir driftsteknikerne oversikt over laksen. Teknologien holder også rede på temperaturer og miljøforhold i vannet.

– Kameraene gir full oversikt på hvor og hvor mye fisken spiser. Fôringen pågår stort sett

FAKTA Marine Harvests sjøanlegg ved Skjervøy i Osen. ●● Anlegget fikk ny fôrflåte i fjor. ●● Fôrflåta sørget for en dobling av kapasiteten ved anlegget.

De har nå 2,4 millioner laks i sine merder. ●● Takket være den nye fôrflåta er anlegget ved Skjervøy blant Marine Harvests største, mest moderne og mest lønnsomme anlegg. ●● All fôring styres fra kontrollrom om bord i flåta, og mannskapet overvåker kontinuerlig merdene ved hjelp av styringsbare undervannskameraer. kontinuerlig hele dagen, forklarer sjefen. Dette gjøres for å unngå fôrspill, og sikre seg at laksen vokser i gode miljøforhold.

God lønnsomhet Det har vært drevet lakseoppdrett ved Indre Skjervøy i Osen siden 90-tallet. Her er det gode forhold for nettopp det, med strømninger som sikrer oksygenrikt vann til fisken.

Og det var nok også en tungtveiende grunn for at Marine Harvest ønsket å investere så mye som 21 millioner kroner i ny fôrflåte i Osens farvann. Her er lønnsomheten god.

– Vi er et av anleggene som produserer mest fisk, bekrefter Torbjørn Skjervø. Den neste store nedslaktingen ved Indre Skjervøy blir om et års tid. Da har laksen vært i merdene i rundt halvannet år, og slaktevekten skal da være rundt seks kilo.

– Det blir totalt femten tusen tonn slaktefisk, regner han videre, ut fra dagens 2,4 millioner i merdene.

Som kjent er det markedet som bestemmer prisen, men om det skulle vise seg at dagens eksportpris på laks på nesten 60 kroner per kilo holder seg, kan man vel trygt si at nyinvesteringen ved Skjervøy gir en solid avkastning.

Eva Hilde Murvold eva.murvold@t-a.no / 920 50 470

Stor og moderne: Marine Harvests nyinvestering ved Indre Skjervøy kostet 21 millioner kroner, og er blant laksekjempens største, mest moderne og mest lønnsomme anlegg.

51

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Stor forandring: Flotte og moderne på Marine Harvests nye fôrflåte ved Indre Skjervøy i Osen har gitt driftsteknikerne Tom Buarø (t.v.) og Thomas Strøm en ny hverdag.

Moderne: Driftsteknikerne Ronny Hosen (t.v.) og Terje Rødøy overvåker og styrer all fôring til laksen i merdene via tastaturet og elleve skjermer i kontrollrommet på fôrflåten.  22 merder: Driftsteknikerne Tom Buarø (t.v.) og Thomas Strøm med fri sikt mot de elleve oppdrettsmerdene ved Indre Skjervøy. Fra fôrflåten fjernstyres også fôring og overvåkning av sju merder ved Breivika.

Stort anlegg: Daglig leder Torbjørn Skjervø holder rede på totalt 16 ansatte og 2,4 millioner laks på anlegget ved Indre Skjervøy.

52

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

ANNONSE

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Iva n U lsu nd Re der i A S

Dalseths gt. 6a - 7900 Rørvik - Tlf: 74 39 06 55 Faks: 74 39 11 45 - E-post: post@ivanulsund.no

Ivan Ulsund AS har en historie spekket med båter, der de har vært medeier i 20 fiskebåter siden 1939. I dag er M/S «Trønderbas» flaggskipet i rederiet. Dette er det største fiskefartøyet i Trøndelag og en av de største ringnotsnurperne i Norge med maksimal basiskvote for ringnot og i tillegg konsesjon både for kolmule og stavsild.

MS ”TRØNDERBAS” • • • •

Havfiskefartøy Ringnot- og trålfiske etter pelagiske fiskearter Nybygg i 1999, lengde 68,25m, lastekapasitet 1850 tonn Leverer til mottaksanlegg langs hele norskekysten, i tillegg noe til EU-land

Årlig fangst ca.14.000 tonn til en verdi på rundt 65 mill.

MS ”TRØNDERKARI” • • • • • •

Kystfartøy Kystnot- og trålfiske etter pelagiske fiskearter Snurrevadfiske etter torsk, hyse og sei Nybygg i 2002, lengde 33,95m, lastekapasitet 350 tonn Leverer fangst til mottaksanlegg langs hele norskekysten Årlig fangst ca.3.500 tonn til en verdi på rundt 25 mill.

53

54

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Effektiv mot lakselus

April 2016: Installering av SkaMik på ny flåte hos SinkabergHansen AS i Nærøy

SkaMik betyr effektiv fjerning og oppsamling av lakselus Skånsom – normal appetitt etter avlusing, lite tap av tilvekst Miljøvennlig – ingen kjemikalier brukes i prosessen Stor kapasitet – tilpasses ulike fartøy og flåter for fleksibel drift Vi har leveringsklare anlegg!

Daglig leder Geir Skarstad med prosjektlederne Frode Mikalsen (midten) og Ole Jakob Måøy (til høyre).

SkaMik markedsføres og selges av www.moenmarin.no

For ytterligere kontakt og informasjon:

www.skamik.no

PEUGEOT PARTNER KÅRET TIL YRKESBILMESTER. PARTNER MESTER fra kr 179.900,- eks mva PARTNER fra kr 144.900,- eks mva • Lastelengde inntil 3,25 meter • EURO 6-motorer • 3 seter KAMPANJETILBUD! Parkeringsvarmer med tidsur til kun kr

4.900,- eks mva

PARTNER MESTER HAR FØLGENDE UTSTYR: Manuelt klimaanlegg • 3 seter • DAB+ med Touchscreen og Bluetooth • ESP • Lakkerte fangere, lister og speil Innfellbare speil • LED-lys • Skinnratt • Ryggesensor • Cruise control • LED-lys og matte i varerom, m.m.

GARANTI 5 ÅR/200.000 KM. Forbruk blandet kjøring fra 0,41 l/mil.CO2-utslipp fra 108 g/km. Kampanjetilbud gjelder til og med 30/04-2016.

Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto, utstyr kan avvike. Importør Bertel O. Steen AS.

Johs. Blengsli & Sønn As, Ovehallsvegen 2015, 7863 overhalla, Telefon: 74281308, www.johs-blengsli.no

ANNONSE

FREDAG 22. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Avansert, men likevel enkelt.

Intimt, men likevel åpent.

Tidsmessig, men likevel tidløst.

Et hjem er ikke bare et bygg.

Sjøkanten R ø r v i k

salgsstart april 2016

Sjøkanten, Rørvik 20 leiligheter

telefon:

74

39

11

81

–

Næringslokaler for utleie eller salg 20-800 m2

www.norbolig.no

–

steinar@norbolig.as

55

56

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 22. APRIL 2016

Familieabonnement Nå kan du dele ditt abonnement med inntil fire familiemedlemmer i samme husstand!

Da kan også de lese alt digitalt innhold, som Ekstra-artikler på t-a.no, eAvisa, som er klar allerede kl. 22.30 kvelden før, samt søke i vårt digitale arkiv.

Alt inkludert i ditt abonnement!

Del ditt abonnement her: t-a.no/familie