NA og TA - Tema: landbruk april 2016

landbruk Trøndersk

TEMABILAG FREDAG 29. APRIL 2016 / ET SAMARBEID MELLOM TRØNDER-AVISA OG NAMDALSAVISA

SIDE 6

Lever ut

drømmen

Foto: Johan Arnt Nesgård

på Snerting Ranch

2

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk

Ønsker høyere kom

●●Innhold

4

20 prosent flere søker landbruksstudiet i år enn i fjor.

– Dette er gledelig! sier Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag. Organisasjonen ønsker å innføre kompetansekrav i landbruket.

Landbruksministeren

6

ks-og ster

Etter jordbruksforhandlingene i 2014, satte Landbruks- og matdepartementet ned en arbeidsgruppe som skulle se på rekrutteringen til landbruket. I rapporten anbefaler et flertall i gruppen å innføre et kompetansekrav for nye bønder.

– Utvalget har kommet med et forslag, men det er ikke fattet et endelig vedtak. Først må landbruks- og matministeren vurdere om han vil gå videre med det, sier Pål-Krister Vesterdal Langli i Nord-Trøndelag Bondelag.

Jon Leira og Snerting Lene Ranch Leira på

13

O: BJØRN TORE NESS Skogdrift

26 Mære melkefjøs

Det nye melkefjøset på Mære står

30 Barnehage i sauefjøset

LITT FOR TIDLIG: Det var ikke så mange lam

på går-

den enda

d

barneha-

gen

34 Kyllingbøndene

SKULLE BLI STORPRODUKSJON: Kylling skulle gi stor ekstra inntekt til

a

Etterspørselen øker Mære Landbruksskole har tatt oppfordringen, og arrangerer utdanning for voksne, «voksenagronomen», for å etterkomme ønsket fra Bondelaget.

– Etterspørselen øker. I år har vi cirka 35 studenter fordelt på Mære og i Stjørdal, forteller Geir Fisknes, lærer og prosjektleder ved Mære Landbruksskole.

Kompetanseløftet i Trøndersk Landbruk har i 2015 samarbeidet med Skjetlein Grønt Kompetansesenter og utviklingsavdelingen på Mære Landbruksskole om en gjennomgang av voksenopplæring naturbruk (VON). Det er innvilget RK-midler fra fylkeskommunen for å øke status og interesse for etter- og videreutdanningskurs i landbruket.

– Sju av årets studenter ønsker gartnerutdanning, de øvrige sikter seg inn mot landbruk, forteller Fisknes.

Skal overta gård To av elevene som har startet det toårige løpet med nettbasert undervisning, er Kristine Tørring og Vegard Røstad.

Begge framtidige bønder, men i annet arbeid i dag.

– Jeg skal overta gården i Sprova om noen år, og vil lære mer. Vi driver med melk og sau, og det er nyttig å få den grunnleggende kunnskapen, sier Tørring.

Røstad har også vokst opp på gård, og har gårdsarbeidet i blodet, men velger allikevel å sette seg på skolebenken ved siden av industrirørleggerjobben på Kvaerner Piping.

– Gården vår ligger på Skånes i Levanger, og er et middels stort bruk. Vi driver økologisk produksjon og med melk, forteller Røstad. De framtidige bøndene er enige om at voksenagronomstudiet er et godt tilbud.

– Det er kjempebra at tilbudet finnes. Framtida i landbruket er spennende med utfordringer både med klima og politikk. Det er greit å ha teorien på plass, sier Røstad.

Samarbeid med Val Til høsten vil et nytt toårig løp for voksenagronomer bli igangsatt i samarbeid med Val videregående skole i Nærøy.

– Det har ikke vært et lignende tilbud i Ytre Namdal tidligere, så vi forventer stor

interesse. I utgangspunktet er plassene forbeholdt voksne som mangler høyere utdanning, men om det er plass, er det mulig å få være med selv om man har en annen utdannelse, sier Fisknes. Man vurderer også å koble voksenagronomen opp mot etterutdanning for bønder ved å spisse temaer.

Ikke tilbakevirkende Det er ikke satt en dato for når kompetansekravet i norsk landbruk blir innført. Forslaget er å iverksette en faglig utredning om hva et kompetansekrav skal inneholde, hvordan det skal gjennomføres og organiseres. Denne skal være klar til jordbruksoppgjøret i 2017.

I utgangspunktet er det snakk om grunnleggende kompetanse innen produksjon og drift. I det ligger det et krav om landbruksutdanning i videregående skole eller tilsvarende realkompetanse.

Man ønsker ikke at kompetansekravet skal ha tilbakevirkende kraft, men at det skal gjelde for personer som vil inn i næringa.

Trendy å være bonde Søkertallene for de offentlige videregående skolene for 2016/2017 viser en økning på 16 prosent til naturbruksutdanningen (VG1) sammenlignet med året før. Det er 257 flere elever enn i 2015.

– Stadig flere ungdom ønsker å jobbe mer praktisk, noe man kan innen landbruket.

Vi merker også at det er blitt litt «in» å være bonde. Unge folk er blitt mer opptatt av hvordan vi forvalter jorda, tar vare på dyrene og produserer mat. Det er vi glade for, sier 2. nestleder Skallerud på Bondelagets nettsider.

Pia Marie Lerseth pia.lerseth@t-a.no / Tlf. 98 29 92 68

3

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Et samarbeid mellom Trønder-Avisa og Namdalsavisa

Postboks 2590, 7738 Steinkjer Sjefredaktør: John Arne Moen john-arne.moen@t-a.no Tlf. 957 20 395

Postboks 100, 7801 Namsos Sjefredaktør: Kim Riseth kim.riseth@namdalsavisa.no Tlf. 905 48 997

mpetanse blant bønder Voksenagronomer: Et nytt kull med landbrukselever på Mære Landbruksskole til høstsamling 2015. Skolen har drevet voksenopplæring for agronomer i 15 år, men aldri før har de hatt slik pågang til studiet.

Praktisk: Det meste av studiet foregår via nettoverføring på kveldstid, men innimellom har elvene praksis på dagtid.

Det er et kjempebra tilbud.

Framtida i landbruket er spennende både med klima og politikk.

VEGARD RØSTAD, elev ved Voksenagronomen.

Framtidas bønder: Vegard Røstad og Kristine Tørring skal begge overta sine hjemgårder. Derfor går de nå voksenagronomstudiet ved siden av annet arbeid.

Positiv: Lærer Geir Fisknes er positiv til at det stilles krav om kompetanse for de som vil inn i landbruket.

4

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Landbruksministeren

Kampklar: Mandag fikk landbruks-og matminister Jon Georg Dale bøndenes krav på bordet i årets jordbruksoppgjør, først på mai kommer tilbudet fra staten. – Alle svar ligger ikke i tilskuddsordninger, sier Dale.

Landbrukets største utfordring er rekruttering Jon Georg «Goggen» Dale, landbruksog matminister, vokste opp på gård med 50 sauer. Mandag fikk den tidligere kjøttskjæreren bøndenes krav på bordet, i sitt første i jordbruksoppgjør.

– Det grønne skiftet krevende, men fullt av muligheter. Landbrukets største utfordring er rekruttering, det er en utfordring som må tas på alvor. Det hjelper ikke med utdanning om man velger bort å drifte gården, sier Dale.

Må lønne seg å produsere mer Tilbake til bygda Dale, der landbruksministeren vokste opp på et bruk som var stort i datidens målestokk med sine 50 sauer. Det var 20 aktive bruk i bygda på 80-tallet, nå er det ikke så mange igjen.

– At noen små gir seg, gjør at andre kan satse. Når unge investerer får vi et mangfoldig landbruk. Stillstand er tilbakegang i alle næringer, også landbruk, sier ministeren.

Han hevder at det ikke er en politisk vilje å strupe investeringslysta, men at det er feil svar å gå tilbake i tid.

– Strukturrasjonaliseringa i landbruket har kommet for å bli, sier Dale.

De største bøndene fikk fire ganger så mye som de minste i fjor.

– Vi mener alvor når vi sier vi skal stimulere til økt matproduksjon. Da må det produseres mer mat, understreker Dale.

Rapende, fjertende kyr Landbruksministeren legger an til en munter tone på spørsmål om debatten rundt klimagassutslipp.

– Debatten om rapende og fjertene kyr kom med det grønne skiftet. Norske husdyr slipper ut metan. Å se for seg norsk matvareproduksjon uten et eneste klimagassutslipp, er ikke mulig.

Kyr og sauer har vært på jorda i millioner av år, er de nå plutselig vårt problem? Gras må nødvendigvis gjennom en dyremage for at vi skal kunne benytte det til

mat, vi kan ikke slippe folk ut på beite, sier «Goggen».

Han framholder at mange bønder er flinke til å forvalte beitene sine og at beitedyr er viktig i årene framover.

– Vi kan ikke satse bare på produsenter som driver på kraftfor, det er viktig å pleie kulturlandskapet.

– Vurderes det tilskudd til beite?

– Alle svar ligger ikke i tilskuddsordningene. Bøndene må selv se etter løsninger, sier ministeren.

Skogen Landbruksministeren er opptatt av hvordan den norsk skogen blir forvaltet.

– I skogen ligger framtida.

Aktiv forvaltning av skogen bidrar til å binde Co2-utslipp.

Halvparten av vårt årlige utslipp er bundet i skogen. Vi er avhengig av kretsløpet i skogen for å ivareta klimautfordringene, sier Dale og tilføyer.

– Det vil komme en utredning om norsk skog før sommeren.

Viktige grep Landbruksministeren holder fram tre viktige grep han vil ta i norsk landbrukspolitikk – Norske bønder er gode på

Kjøttskjærer: Jon Georg Dale har en fortid som kjøttskjærer, og kan fortsatt briljere med full kontroll på kuas anatomi.

teknologi og trygg mat. Det er forutsetninger vi må trekke fram og spille på i fellesskap. Rekrutteringsutfordringa må tas på alvor, ellers ser vi begynnelsen på slutten. Vi vil ha fokus på regelforenkling og gi rom for dem som vil utvikle gårdene sine.

Drivkrafta i norsk landbruk er bonden som utvikler sitt eget gårdsbruk, sier Dale.

Pia Marie Lerseth Pia.Lerseth@t-a.no / Tlf. 98 29 92 68

Rekrutteringsutfordringa må tas på alvor, ellers ser vi begynnelsen på slutten.

JON GEORG «GOGGEN» DALE, landbruks- og matminister.

ANNONSE

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

KAN DU FÅ MER FOR

SKOGEN DIN?

Sjekk om du kan få barmarkstillegg for hogst i perioden

mai - oktober 2016 Kontakt din lokale skogbruksleder

Stig Magne Fiskum

Skogbruksleder Tlf: 913 64 822 E: stig.fiskum@allskog.no

Truls Løfblad

Skogbruksleder Tlf: 920 63 238 E: truls.lofblad@allskog.no

Ivar Sagmo

Skogbruksleder Tlf: 957 62 290 E: ivar.sagmo@allskog.no

5

6

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Omsorg, mestring og personlig utvikling.

Ranchen som møteplass og trivselsarena INDERØY

Ønsket om å skape trivsel og trygghet er drivkraften bak arbeidskapasiteten til Jon og Lene Leira. På Snerting Ranch trives både folk og dyr.

En skulle tro døgnet til Jon og Lene hadde flere timer enn hva de fleste andre har til rådighet.

For på idylliske Snerting Ranch tre kilometer sør for Kjerknesvågen på Inderøy, er det stor aktivitet nesten bestandig.

– Vi vil at ranchen skal være en plass å være seg sjøl, slik at man kan finne ro og utvikle seg.

Vår opplevelse er at vi har lyktes med dette. Her senkes skuldrene, og alle aksepterer hverandre for den man er. Viktige vennskapsbånd blir knyttet, sier en alltid like engasjert Jon Leira.

Besøkshjem Annenhver helg og i ferieuker sommers tid, fylles gården opp av gutter og jenter i alderen 7–21 år.

– Vi har åtte unger ekstra to helger i måneden, vi har plass for tre, fire til. Nøkkelen er å gi dem trygghet og stabile rutiner. Samspillet med dyr, sosial trening, og litt galskap, kombinert med fornuftige rammer, kan være en fin utviklingsarena, sier Leira.

Flere av ungdommene er ved gården over lengre tid, og opplevelsene de sitter igjen med, vil være viktige brikker i livet videre. Tre voksne er sammen med ungene på dagtid, to sover hos dem om natta.

– Vårt mål er at de unge skal ha det artig samtidig som de opplever omsorg, mestring og personlig utvikling. Vi har to team med voksne som jobber en helg i måneden hver. Jeg er en del av begge team, forklarer Leira, som blant annet har en fortid fra Forsvaret og som cowboy på kvegranch i Australia.

Nytt tømmerhus Da familien Leira, som i tillegg til Jon og Lene består av deres åtte år gamle datter, og to bonusbarn på 17 og 19 år, begynte som besøkshjem i 2008, åpnet de dørene i eget hus. Men nå har Jon bygd et ekstra tømmerhus på gården.

– Det var kjempedigg å få på

plass dette huset. Her er det godt om plass, og vi har gått inn for å skape en litt luksuriøs atmosfære for ungene. Det er utrolig hvor god effekt det har på dem, sier Leira.

Støtte fra Innovasjon Norge Snerting Ranch er godkjent inn på tunetgård. Da ekteparet Leira bestemte seg for å satse på gårdsturisme, kurs og konferanse i tillegg til den ordinære gårdsdriften og besøkshjemsordningen, fikk de innvilget maks støtte fra Innovasjon Norge på 750.000 kroner.

– Vi har investert rundt tre millioner kroner for å få på plass tømmerhuset, og da er egeninnsatsen stor, forteller Leira.

I tillegg fikk de rentestøtte som utgjør cirka 200. 000 kroner over 20 år. De har også fått støtte på 400.000 kroner til et bioenergianlegg.

– Vi har mange bygg på gården nå, og mer enn nok skog.

Atle Ness fra Utøy kommer og freser trær i en times tid. Det holder til at vi har varme i et år, forklarer Leira.

Finsk limtre Tømmerhuset har Leira importert fra finske Kuusamo.

– Det er et lamell-laftet hus som består av sentvoksende furu laminert i fem lag. Kjerneveden i furua er vendt ut, noe som gir stabile, råtemotstandige stokker som ikke kan få gjennomgående sprekker, forklarer Jon. Finnene sverger til takstoler i stedet for rundstokker, og som isolasjon i taket har Leira sprøytet inn trefiberisolering. I gulvet er det vannbåren varme.

– Huset puster, og har sin egen energi. Det gir oss god kontroll på fuktnivået, og er garantert soppfritt. Lene, som har astma, storkoser seg her i tømmerhuset, sier Leira, som i tillegg til alle andre oppgaver, nå også har tatt

på seg å selge finske tømmerhus for Kuusamo i Trøndelag.

Gårdshotell De helgene huset ikke er fullt av barn og ungdom, satser Leira på at turistene vil finne roen på Snerting Ranch.

– Oppholdsrommet og stua egner seg godt for møter i små bedrifter eller grupper opp til 16 personer. Vi kan også sette inn ekstra bord, og holde selskaper for inntil 30 personer. Er det en vennegjeng som har lyst til å dra på tur, eller et kjærestepar som vil slappe av i landlige og luksuriøse omgivelser, så egner det seg godt for dem også. I tida som kommer skal vi få gjort mer utendørs, og i løpet av høsten kommer det en jacuzzi, forteller Leira.

Lene jobber 100 i dag 100 prosent utenfor gården som 4H-konsulent i 4H Nord-Trøndelag, men planen er at hun etter hvert skal lede hotellet og være vertskap for turister og sosiale samlinger.

– Målet er at gården på sikt skal generere nok arbeid til tre helstillinger, sier Leira.

Kjøttfe og hestepensjonat Inspirert av cowboylivet i Australia, var det helt naturlig for Leira å satse på en kombinasjon av kjøttfe og hest for å holde gården og kulturlandskapet aktivt.

– Vi har satset på Hereford, en rase som ikke trenger kraftfor, og som spiser alt. Dyra har tilgang til talle-fjøs og varmt drikkevann i vinterhalvåret, men de trives best i skogen. Rasen har et utrolig godt lynne, de liker å få kos og utstråler en ro som smitter over på folk, sier Leira Ranchen har to egne hester som er barfot, og Jon er utdannet hovtrimmer fra Barehoof Strategy, drevet av Dan Guerra.

– Vi har i tillegg flere pensjonathester på ranchen, som bidrar til nok en ekstra næring på gården, sier Leira, som innrømmer at det har vært en tidkrevende etableringsfase.

– Jeg har lovet kjerringa et langt roligere tempo fra neste år, sier cowboyen.

Cowboyliv: Livet på Snerting ranch på Inderøy er mye inspirert av cowboylivet i konferansefasiliteter skal på sikt skape grunnlaget for tre årsverk. Trygge rammer,

Pia Marie Lerseth pia.lerseth@t-a.no / Tlf. 982 99 268

Vårt mål er at de unge skal ha det artig samtidig som de opplever omsorg, mestring og personlig utvikling.

Kurslokale: Stuen og oppholdsrommet i det nye tømmerhuset egner seg godt som møtelokale for mindre grupper på 12–16 personer. Mindre selskaper og konfirmasjoner opp til 30 personer er det også mulig å få plass til her.

7

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Australia. Jon og Lene Leira har skapt en ranch full av ulike aktiviteter og næringsveier. Økologisk kjøttfeproduksjon, hestepensjonat, barfottrimming, inn på tunet besøksgård og gårdshotell med kurs og ro og plass for egen utvikling i samspill med dyr og gårdsaktiviteter, gjør ranchen til en oase for de åtte ungdommene som inntar gården annenhver helg og i ferier.

Idyllisk: Tre kilometer sør for Kjerknesvågen ligger Snerting Ranch på en høyde. Her er det godt å være for både folk og dyr.

Trivsel: Kiran er en av guttene som stortrives med besøkslivet på Snerting Ranch.

Finsk: Et nytt tømmerhus har reist seg i høyden over gården. Gårdshotellet har ti sengeplasser og oppholdsrom egnet for møter og selskap.

8

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Jordbruksoppgjøret.

Melkeku: Husdyrtilskuddet til melkekyr blir foreslått økt med 52,7 millioner kroner og målprisen på melk vil bøndene ha økt med fem øre per liter i årets jordbruksoppgjør.

A-å i jordbruksoppgjøret A

realet som er dyrka jord i Norge utgjør bare 3,2 prosent av det totale landarealet. Jordbruksoppgjøret avgjør hvor mye bonden får for å kultivere jorda og produsere mat.

B C D økes.

edrifter i jordbruket har gått ned fra 99. 382 til 42.

900 i løpet av 25 år.

owboyer vil bli viktigere i norsk landbruk, da kjøttfeproduksjonen skal

et er ikke alltid bondeorganisasjonene og staten blir enige om jordbruksoppgjøret. Da ender forhandlingene med brudd.

E

ggprisene, samt prisen på sau, lam og fjørfekjøtt forventes å ikke øke i 2017, ifølge jordbrukets forhandlingsutvalg.

F

rukt- og grønsakprodusenter krever 2,5 prosent vekst i årets oppgjør.

G H K I J

oggen er kallenavnet til landbruksminister Jon Georg Dale.

usdyrtilskuddet til melkekyr blir foreslått økt med 52,7 millionerkroner. ylling- og kalkunprodusenter har doblet produksjonen fra 2014 – 2015.

fjor ble det bestemt at 14 milliarder kroner på statsbudsjettet skal gå til å støtte norsk matproduksjon. ordbruksoppgjøret er forhandlingene mellom bøndene og staten, som avgjør hva bonden får i støtte til matproduksjon.

L

andbruksstøtten er ikke til for at bøndene skal tjene masse penger, men at det skal produseres en viss mengde norsk mat.

M N

ålprisen på melk blir foreslått økt med fem øre per liter.

orsk matkorn er foreslått en prisvekst på 9,5 øre per kilo i snitt, noe som er en vekst på 3,1 prosent.

O

ksekjøtt er populær mat. På cirka 30 år har kjøttforbruket økt med 90 prosent. Totalforbruket av storfe, kalv, sau/lam, svin og fjørfe var i 2013 på 358 600 tonn.

P

otetproduksjon skal belønnes med 15 øre mer per kilo om bøndene får viljen sin. en vekst på 3,4 prosent.

Q

-melkproduksjonen utgjør nært halvparten av den totale målprisøkingen, totalt 78,1 millioner kroner.

R

egjeringens yngste statsråd, Jon Georg Dale (37) leder forhandlingene.

S T U

Y Z

V

Ø

W X

Å

tortinget vedtar en ny jordbruksavtale uavhengig av om bondeorganisasjonene og staten blir enig.

ollbeskyttelsen og jordbruksoppgjøret har til sammen en verdi på cirka 20 milliarder kroner. tslaget av jordbrukets krav er regnet til 37 kroner mer i årlige matutgifter for hver forbruker, ifølge Bondelaget.

eksten i tilskudd på til sammen 577 millioner kroner, gir 214 millioner kroner mer i driftstilskudd til bruk med melke- og ammekyr. ikipedia forteller at den første hovedavtalen for jordbruket ble inngått i 1950.

-faktoren til SKI-VM 2021 i Trondheim er Trøndersk mat og drikke, produsert av trønderske bønder.

telsen til ei gjennomsnittlig melkeku har økt med 1000 liter i 2014, sammenlignet med ti år tidligere.

etor har solgt over 1,1 millioner traktorer til 80 land, En populær traktor også blant norske, subsidierte bønder.

Æ

rfuglskjøtsel utløser landbrukstilskudd ut fra ønsket om biologisk mangfold i kulturlandskapet. kologisk areal er 4,7 prosent av totalt dyrka areal. Regjeringas mål om 15 prosent økologisk jordbruksareal (og husdyrhold) innen 2020 kan bli krevende å nå. rets jordbruksoppgjør vil være ferdig rundt 17. mai.

Pia Marie Lerseth pia.lerseth@t-a.no / tlf. 98 29 92 68

ANNONSE

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

GHET G Y R T R E P VI SKA agen! d r e v h i g e d for Massey Ferguson 4700

nyhet!

DEN NYE NORGESTRAKTOREN!

SØYLEFUNDAMENT Til balkong, svalgang, takutstikk og garasjer

VI LEVERER OGSÅ: • PLASTRØR • GLATTE drensrør • DOBBELTVEGGET drensrør • KORRUGERTE drensrør i kveil Eik-pris fra: Bare godkjente rør!

397.000,-

Art. nr. 967 29 47-01

varMtvannSvaSkEr nilFiSk Mh-2C-170/690 x (NEpTuNE 2-33 x)

Eik-pris:

33.999,Førpris

37.924,-

Eik-pris:

19.890, 24.863,- inkl.mva

Sjekk våre priser!

Støttemurer fra C3C som er bygget av massive betongblokk, som «Lego».

Tlf. 74 28 28 16 • Fax 74 28 29 36 7863 OVERHALLA www.namdalbetong.no

Art. nr. 10714512

FrontridEr Fr 2213 Ma inkl. klippeaggregat

9

Arbeidsklær for kvinner Feminin og behagelig fasong og flotte farger

Art. nr. 307201

ModEll 3205 SB

Eik-pris:

10.790,Eiksenteret Namsos Navarveien 23 Tlf. 74 27 23 33

www.traktorpikene.no

Landbruk

Din leverandør av produkter

Vi leverer alt av driftog vedlikeholdsprodukter til skogbruk og gårdsbruk 3 Hydraulikkslanger 3 Verneprodukter 3 Arbeidstøy 3 Olje og smøremidler 3 Sveis og sveiseprodukter 3 Høytrykksvaskere 3 Verktøy

Vi skreddersyr fullforblanderen etter ditt behov og ønsker, kan leveres både hjulgående og AVjka^henaZgZc fastmontert.

DRAGFLAT Varenr.: 10191

aZkZgZh e WZhi^aa^c\#

@dbeaZii YZaZaV\Zg i^a Y^c \VbaZ henaZg

TESS LANDBRUKSKUPLING Varenr.:46204-/46214

Din leverandør av • Lauvlispyleren leveres på bestilling Powered by Kongskilde

TESS Verdal Neptunvn. 1 7650 VERDAL Tlf.: 74 04 39 10 verdal@tess.no

TESS Steinkjer Bomvegen 8 7707 STEINKJER Tlf.: 74 17 38 60 steinkjer@tess.no

TESS Namsos Akslaveien 6 7820 SPILLUM Tlf.: 74 90 10 70 namsos@tess.no

TESS Rørvik Havnegata 4 7900 RØRVIK Tlf.: 74 36 64 80 rorvik@tess.no

TESS Stjørdal Wessels veg 2 7500 STJØRDAL Tlf.: 74 82 85 65 stjordal@tess.no

• Komplett delelager til din gamle spyler!

produkter Vi dekker hele Nord-Trøndelag

STURLA HESTØ LANDBRUKSVERKSTED HVa\/ ..& %' ,+' HZgk^XZ$YZaZg/ ..% .* &+& ,-%% C6BHDH

10

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Dette handler saken om.

Frykter for forskningsjorda når Kvithamar avvikles KVITHAMAR/STJØRDAL

– Vi kan ikke kjøre jorda inn til Steinkjer.

Hvordan skal vi nå kunne fortsette? spør Anne Kjersti Bakken. Forskeren på Nibio på Kvithamar frykter for framtida til jordog planteforskningen i Trøndelag.

Snart ett år etter at beskjeden kom til forskningsstasjonen på Kvithamar, har fortsatt forskerne flere spørsmål enn svar.

– Folk ble både sinte og kjempelei seg. Hvorfor overstyrte departementet Bioforsk og Nibios vedtak om å satse på Kvithamar som ett av sine viktigste forskningssentre i landet, spør Anne Kjersti Bakken.

Føler seg overstyrt I juni i fjor kunngjorde Landbruks- og matdepartementet at all aktivitet på tidligere Bioforsk, nå Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) på Kvithamar, skal avvikles og flyttes til Steinkjer.

– Hvorfor bryter de etablerte prinsipper om forskningsfrihet og selvstyre i forskningsinstituttene, og hvordan skal vi kunne fortsette i Steinkjer uten forskningsjord? sier Bakken.

Hun setter spørsmålstegn ved hvordan man nå skal skaffe forskningsmidler til veie når man ikke har jord å forske på.

I vedtaket fra Landbruks- og matdepartementet 5. juni i fjor vises det til mulige synergieffekter med et tungt landbruksfaglig miljø i Steinkjer-området. Kostnader knyttet til oppgradering av bygningsmasse på Kvithamar er et annet element.

Vedtaket står fast Administrerende direktør i Nibio, Alvhild Hedstein, sier at hun forholder seg til departementets vedtak, men hun har samtidig redegjort om at for Nibio som et forskningsinstitutt, vil avviklingen på Kvithamar få store faglige og økonomiske konsekvenser.

I begynnelsen av april kom likevel presiseringen fra departementet om at vedtaket står fast.

Regjeringen ønsker et salg av Kvithamar og fraflytting innen 31.12.2018.

Viktig med videreføring – Det som skjer på Kvithamar er svært viktig, og som fagorganisasjon er vi opptatt av at vi må finne en effektiv måte å videre-

Vi vil ikke kunne konkurrere om oppdrag og vil komme i bakleksa.

ANNE KJERSTI BAKKEN, forsker

føre forskningen fra Kvithamar.

Dette er særlig viktig i en tid med store klimaendringer, understreker lederen i Nord-Trøndelag Bondelag, Asbjørn Helland.

Han ønsker ikke å ta klart stilling til om det bør skje på Kvithamar eller Steinkjer.

– Oppbyggingen av Nord universitet i Steinkjer vil bli et kraftsenter for landbruket i MidtNorge, men det er ikke sikkert at det er nødvendig med samlokalisering. I tilknytning til dette vil det nok være flere aktiviteter med forskjellige lokaliteter, sier han.

Snart 100 år På Kvithamar i Stjørdal har det vært drevet landbruksforskning siden 1923. Her er det arealer med både leirholdig- og sandholdig jord, som det er i resten av Trøndelag.

– Når man skal kunne si noe om sammenhenger mellom hvordan planter vokser, kvalitet på avlinger, hvordan jorda er, og hvordan været er, så trenger vi lange tidsserier, understreker forsker Bakken.

På Kvithamar har jorda blitt kartlagt gjennom mange tiår, noe som ifølge forskerne gir en unik mulighet til å kunne si noe om hvordan ulike faktorer påvirker utbyttet i viktige landbruksproduksjoner.

Her fins også et av de største fagmiljøene i landet på grovfôrforsking. Forskning som er sær-

lig relevant for husdyrfylket Nord-Trøndelag.

– Med målsettingen om en årlig økning i matproduksjonen i Trøndelag med 1,5 prosent, forbauser det oss at landbruksmyndighetene i fylket ikke har gått aktivt ut mot vedtaket om å legge ned Kvithamar, sier Bakken som synes det er rart at den planlagte oppbyggingen i landbruket ikke er tenkt å ha basis i forskning.

– Vi tror jo det vi driver med er relevant, og vi har ikke fått innspill på at vi heller burde skaffe oss oppdrag på andre områder, sier hun.

Muligheter og begrensninger I etterkant av vedtaket har det på oppdrag fra departementet blitt utført mulighetsstudier og konsekvensutredninger for relokalisering av landbruksforskningen.

Konsekvensutredningen konkluderer blant annet med at en etablering på Mære (i tilknytning til Mære Landbruksskole) ikke vil la seg gjøre, da jorda der ikke er egnet til forskningsformål, og er i bruk til undervisningsformål.

– Vi er ikke kjent med at andre arealer er vurdert, sier Bakken.

Konsekvensutredningen tilbakeviser også at det vil koste 70 millioner kroner å oppgradere bygningsmassen på Kvithamar.

Mulighetsstudiet ble utarbeidet av Nibio i samarbeid med Nord universitet i Steinkjer, og omhandler hva som kan etableres i Steinkjer. Denne utredningen sier at jord- og planteforskningen ikke kan videreføres der.

Rasering av inntektsgrunnlag – Vi må starte fra null om det legges ned her, understreker forsker Anne Kjersti Bakken. Ved en reetablering i Steinkjer eller andre steder, må først tid og ressurser legges i å finne egnet forskningsjord, så må den kartlegges. Deretter må fasiliteter som klimastasjoner, system for avrenningsmålinger og laboratorier på plass.

– Dette kan kanskje bygges opp i løpet av en tiårs periode, men i mellomtiden vil vi bli satt på sidelinja, frykter Bakken.

Over to tredeler av omsetningen på rundt 35 millioner kroner på Nibio Kvithamar kommer i dag fra et oppdragsmarked.

– Vi vil ikke kunne konkurrere om oppdrag og vil komme i

Fakta Avvikling av Nibio på Kvithamar Avvikling av Nibo (Norsk institutt for Bioøkonomi) i Stjørdal og flytting til Steinkjer ble vedtatt av Landbruks- og matdepartementet i juni i fjor.Grunngivelse er ønske om mereffekt med landbruksmiljø i Steinkjer, samt kostnader knyttet til oppgradering av bygningsmasse.

Det er ikke avklart hvordan jord- og planteforskningen i Trøndelag skal fortsette etter en flytting. Administrerende direktør Alvhild Hedstein har i en skriftlig redegjørelse til departementet beskrevet at dette vil få store faglige og økonomiske konsekvenser.

Vedtaket ble gjentatt fra departementet først på april.

Saken skal drøftes av Nibios styre i juni.

bakleksa, sier Bakken, og frykter også at det eksisterende fagmiljøet på Kvithamar sakte, men sikkert vil forvitre. Per i dag jobber i overkant av 20 personer der.

Neste nytt i juni Administrerende direktør Alvhild Hedstein, har per i dag ingen fler svar å gi forskerne på Kvithamar.

– I juni skal Nibios styre behandle både Nibios forskningsstrategi og Nibios regionale tilstedeværelse, inklusiv Kvithamar og forsøksfeltenes framtid.

Jeg kan derfor ikke si noe mer konkret om dette nå. For meg som leder er det viktigste å opprettholde motivasjon og arbeidslyst på Kvithamar. Det er en sentral, kompetent og svært produktiv forskningsstasjon, sier hun.

– Det er viktig å få fram at motforestillingene mot å legge ned Kvithamar ikke handler om vrangvilje mot en sterkere satsing i Steinkjer eller et samarbeid med miljøet der. Prosjektsamarbeid pågår også i dag, understreker forsker Anne Kjersti Bakken.

Snart Snart slutt: slutt: Forsker Forsker Anne Anne Kjersti Kjersti Bakken Bakken

Eva Hilde Murvold eva.murvold@t-a.no / 920 50 470

Usikker Usikker framtid: framtid: LandbruksLandbruks- og og matdepar matdepar

11

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

etterlyser etterlyser svar svar på på hvordan hvordan jordjord- og og planteforskning planteforskning ii Trøndelag Trøndelag skal skal videreføres videreføres når når Nibios Nibios forskningsstasjon forskningsstasjon på på Kvithamar Kvithamar avvikles. avvikles.

Kalking pågår Bestill nå!

Område

Kontaktperson

Telefon

Levanger, Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer

André Storstad

920 56 970

Åsen, Frosta

Jan Morten Hokstad

908 23 206

Steinkjer nord, Beitstad, Følling

André Storstad

920 56 970 970 78 241

Snåsa

Odd Inge Klevmo

Malm, Verran

André Storstad

920 56 970

Namdalseid

Herbjørn Kolstad

908 25 361

Nord-Statland, Lauvsnes

Nils Kaldahl

908 38 008

Alle områder

Eskild Bergli eller din lokale Felleskjøpavdeling

977 55 836

www. fk.no/www.kalk.no

tementet tementet står står fast fast på på vedtaket vedtaket om om åå avvikle avvikle aktiviteten aktiviteten på på Kvithamar.

Kvithamar.

12

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

(slå på sikkerheten)

NTEs Næringsservice gir deg en enklere og sikrere arbeidshverdag Med Næringsservice fra NTE sikrer du det lovpålagte IDV*-tilsynet, i tillegg får du tilgang til ekstra gode rabatter Dette ansvaret stort, og oppgavene som er forbundet med det oppleves gjerne som uoversiktlig. Derfor vet vi at de bedriftene som velger NTEs Næringsservice får en litt enklere og ikke minst sikrere arbeidshverdag.

Næringsservice består av to deler:

Seks gode grunner til å velge Næringsservice fra NTE: 1.

En plan for systematisk vedlikehold av det elektriske anlegget.

Noe som gir din bedrift økt sikkerhet og lavere kostnader

IDV-avtale: Vi gjennomfører en periodisk internkontroll av det elektriske anlegget og installasjoner i henhold til den lovpålagte IDV-avtalen.

2.

Energieffektive og kvalitetsriktige elektroløsninger

3.

Fast kontakt med elektrofagfolk og din egen service elektriker

Rammeavtale: Vi inngår en rammeavtale som sikrer din bedrift en serviceavtale med faste, rabatterte priser på alt arbeid og materiell.

Husk at Næringsservice gjelder ikke bare for alle bedrifter, men også for borettslag, boligsameier, bønder, og landbruksstasjoner for å nevne noen.

4.

Serviceavtaler med periodisk oppfølging.

5.

Termofotografering

6.

Rabatterte priser på arbeid og materiell

* IDV står for investering, drift og vedlikehold, og IDV-avtalen er en del av det lovpålagte HMS-arbeidet.

Ansvar for internkontroll, der blant annet elektro og elektriske installasjoner inngår, er plassert hos bedriftens daglige leder.

Slå på sikkerheten! Ring oss på 07400 eller send epost: bestilling.elektro@nte.no

13

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Trøndersk landbruk. Skogbruk

FOTO: BJØRN TORE NESS

Her står jeg ved et tre En stanset vandrer hud mot hud mot én som har sitt feste i muldens mørke himmel slik står jeg og hviler min panne mot treet som reiser seg rolig mot stjernene og uro som hamrer innenfor min hud finner fred ved møtet med denne hardere bark og jeg som intet visste om mitt liv vet nå dette. Her står jeg ved et tre Jan Erik Vold

14

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Skogbruk

Skoleeksempel på moderne skogsdrift NAMDALSEID

Med moderne maskin og kyndig kjører felles et par hundre kubikkmeter tømmer i løpet av en arbeidsdag.

På et par uker har Iver Martin Berre fått avvirket mellom 2.500 og 3.000 kubikkmeter tømmer av gårdsskogen i Namdalseid.

– Hvis vi skulle gjort dette selv med tradisjonell vinterdrift med motorsag, traktor og vinsj, ville vi brukt fire-fem år, fastslår far og kårkaill Odd Magne Berre.

Det er lenge siden skogeierne sto for arbeidet selv eller sammen med innleide folk. Nå avvirkes nesten all tømmer med hogstmaskiner og tas ut av skogen med lassbærere.

Eier og daglig leder Jon Eilert Bøgseth i Namdalseid skogservice AS har lang erfaring som skogsentreprenør. Bøgseth er mer enn tilfreds under befaring av skogsdrifta til Iver Martin Berre (37), like sør for Osen-korsen.

– Det er slik vi vil ha skogen.

Dette er et skoleeksempel på god oppfølging med ungskogpleie og tynning, fastslår Bøgseth.

Som far så sønn Det meste av skogen ble planta i 1949 av daværende bruker, Ingemund Berre. Interessen for skog ble overført til sønnen Odd Magne og videreført av sønnesønn Iver Martin.

– Jeg synes det er artig å se resultatet. Jeg tror skog vil være viktig også framover, sier Odd Magne.

– Berre-skogene er noe av det beste vi har, konstaterer leder i Namdalseid skogeierlag, Tor Bøgseth.

Han berømmer arbeidet som er gjort fra planting til ungskogpleie, tynning og nå uttak av godt virke. Selv svenske skogsfolk ble imponert da de var på besøk under en skogdag for noen år siden.

Tynninga ble gjort manuelt med motorsag og virket ble tatt ut med jernhest og skuter.

– Manuell tynning er mest skånsom og gir best resultat, fastslår skogsentreprenøren som vegrer seg for å satse på maskindrift akkurat på dette området.

Både eier og entreprenør konstaterer at det er god, hogstmoden skog som felles.

– Dette er skog av god kvalitet.

Men uten god skjøtsel ville den vært lite verd, fastslår Jon Eilert Bøgseth.

Fakta Skogeier: Iver Martin Berre

●● Vel 80 dekar ble plantet, det meste i 1949 ●● Plantefeltet fulgt opp med tradisjonell skjøtsel ●● Manuell tynning i siste halvdel av 1990-tallet ●● Volum hogstmodent virke 2.5000-3.000 kbm (beregnet)

En slik skog er god å være i både for folk og dyr.

TOR BØGSETH, Leder i Namdalseid skogeierlag

– En slik skog er god å være i både for folk og dyr, påpeker Tor Bøgseth.

Huset i skogen Skog kan likevel være til besvær når små planter blir til store trær etter noen tiår. Det er bygd hus på solrike tomter med god utsikt.

Men etter hvert er det nesten bare skog å se.

Slik også i Bråttåmarkhalla eller «Blåsvingen» som området sør for Osen-korsen gjerne kalles både i og utenfor Namdalseid.

Beboerne i det blå huset får en ny og lysere hverdag. Også bilister vil merke forskjellen til det bedre. Den skyggefulle strekninga har tidvis vært skummel glatt.

– Jeg regner med at de som kjører Fv 17 vil merke forskjellen, sier Jon Eilert Bøgseth.

Det vil ta langt tid før ny skog tar lys og utsikt. Men tradisjon tro blir nok nye granplanter satt ned.

– Det kunne være fristende å bruke området til beite, men jeg begynner å ha tilstrekkelig med beiteareal til dyretall og arbeidskapasiteten. Jeg synes også det artig å satse videre på skogen, sier Iver Martin Berre.

God arbeidsplass Han begynte i skogen som tiåring, har vært skogsarbeider i

Canada og innom andre yrker, men er tilbake der han trives aller best.

Kjell Ivar Sakshaug fra SørBeitstad liker seg i den nye hogstmaskina nærmest i heimlige trakter.

– Dette er virkelig trivelig. Jeg har en god arbeidsplass, sier Sakshaug.

Med solid kunnskap og mye erfaring kjører han skogsmaskina i bratt og ulendt terreng som det skulle være flatmark.

– Dette er et godt redskap, konstaterer Sakshaug.

Jon Eilert Bøgseth i Namdalseid skogservice investerte cirka fire millioner kroner da han kjøpte den finskproduserte maskina i fjor høst.

Ponsse Scorpion King er navnet på nyanskaffelsen. Den veier mer enn 20 tonn og drives av en 7,7 liters motor med seks sylindre.

Kjører og skogentreprenør er imidlertid mer opptatt av at maskinarma på ti meter er festet bak førerhytta. Dette gir bedre utsikt og oversikt under arbeid.

– Maskina har åtte hjul i stedet for seks. Dette gir bedre framkommelighet. Hytta nivelleres slik at føreren alltid sitter vannrett selv i bratt terreng, påpeker Bøgseth.

Hogstmaskiner både feller, kvister og kapper trær.

Ytterst på arma sitter et aggregat med kjedesag og ei sterk klo. Kloa griper tak langt nede på trestammen, skjæreapparatet feller treet. Stammen holdes fast og tvinges forbi et sett kniver som fjerner kvisten.

Samtidig måles tømmerstokkenes lengde og fasong elektronisk. Opplysningene mates inn i ei datamaskin som måler kubikkmassen og forteller hvor stammen skal kappes for å oppnå best pris. Kubikkmassen måles samtidig.

– Dette er funksjoner vi har hatt på skogsmaskiner i mange år, sier Bøgseth som understreker at selv med alle moderne finesser er kjørerens egenskaper svært viktig.

Noen ganger jobbes det flere skift, men i hovedsak er det ett skift og samme kjører som opererer maskinene. Dermed får de ekstra eierskap til utstyret.

Hvor mye som hogges avhenger av skogens beskaffenhet og terreng. Sakshaug har et snitt på rundt 200 kubikkmeter per dag i Berre-skogene.

Jostein Aardal og Bjørn Tore Ness (foto) redaksjon@namdalsavisa.no

15

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Fornøyde: De er godt fornøyde med skogsdrifta, gårdbruker Iver Martin Berre og kårkaill Odd Magne Berre. De hadde brukt mange vintrer på ei drift som nå gjøres unna på et par uker.

Entreprenør: Det er slik vi vil ha skogen. Kvaliteten er god. Dette er et skoleeksempel på god skjøtsel, fastslår Jon Eilert Bøgseth med lang erfaring som skogsentreprenør.

Blåsvingen: Det går fort å ta ut mye tømmer i Berre-skogene sør for Osen-korsen i Namdalseid. Når drifta er ferdig, er skogen bak huset også borte og 2.500-3.000 kubikkmeter er levert som sagtømmer eller slip.

Konge: Her har jeg har en trivelig god arbeidsplass, sier den erfarne kjøreren Kjell Ivar Sakshaug som behandler skogsmaskina Ponsse Scorpion King som det var hans egen.

Mye tømmer: Lassbæreren har mye å gripe fatt i og kjører ut store mengder daglig.

16

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Skogbruk

Trivsel: Trivsel: Vi Vi er er priviligert priviligert som som får får jobbe jobbe med med slike slike ungdommer, ungdommer, sier sier lærer lærer Håvard Håvard Velde Velde ved ved kaffebålet kaffebålet sammen sammen med med (fra (fra venstre) venstre) Kristian Kristian Fossland Fossland Domås Domås ,Isak ,Isak Valfridsso, Valfridsso, Andor Andor Heggland Heggland og og Erik Erik Mathias Mathias

Lærer best i friluft: Skoledagen var vel egentli elever eller lærer har det travelt med å avslut GRONG

– Dette er bare artig. Vi trives best ute i naturen.

Slik er gjennomgangstonen til fire av elevene på Vg1 Naturbruk som vi møter i skogen noen kilometer fra skolen: Kristian Fossland Domås (16) fra Grong, Isak Valfridsson (16), Lierne, Andor Heggland (16), Snåsa og Erik Mathias Fjelde (17) fra Lierne – nærmere bestemt Tunnsjø.

De er i gang med å rydde småskog langs en skogsveg som skal rustes opp fra traktor- til bilveg.

Bjørn Arve Øvereng som er skogpådriver med deltidsstilling ved Grong videregående, har planlagt vegprosjektet for grunneier Johannes Østerås som også jobber ved skolen.

Ungdommene har funnet seg vel til rette og skryter av opplegget og læringsarenaen.

– Det er en stor og fin overgang fra å være innestengt i et klasserom på ungdomsskolen. Du er mye ute og holder på med noe du er interesserer deg for, sier Kristian.

– Du sitter ikke bare passiv på

skolebenken, men får være aktiv, fortsetter Isak.

– Vi holder på med det jeg liker aller best – å være ute i naturen og bruke kroppen, sier Andor.

– Du får gjøre noe artig, samtidig som du lærer, fastslår Erik Mathias.

Lærer Håvard Velde misliker ikke akkurat det han får høre.

– Jeg har veldig stor tro på undervisning der ungdom får komme ut og prøve og erfare. Dette er et klasserom vi setter veldig stor pris på. Vi ser at elevene trives, vokser og opplever mestring.

– Hva sier du om denne gjengen?

– Vi lærerne kjenner oss veldig privilegert som får holde på med slike ungdommer. De er godt over snittet motivert i alt de holder på med. Flere i skoleverket skulle vært med på å utvikle slike undervisningsmetoder, mener Velde.

Elevene får nå opplæring i bruk av motorsag og etter hvert ryddesag med korrekt verneutstyr.

– Foreløpig har vi fokus på sikkerhet både under felling og kvisting og rett arbeidsteknikk med tanke på egen helse. Vi tar dette steg for steg utover våren, forklarer

17

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Dette er et klasserom vi setter veldig stor pris på. Vi ser at elevene trives, vokser og opplever mestring. HÅVARD VELDE, LÆRER

Lærerikt: De trives og lærer bedre ute i skogen enn inne i et klasserom, (fra venstre) Kristian Fossland Domås, Isak Valfridsson, Andor Heggland og Erik Mathias Fjelde (17). I bakgrunnen lærerne Bjørn Ave Øvereng (til venstre) og Håvard Velde.

Fjelde.

Fjelde. De De trives trives og og lærer lærer bedre bedre ute ute ii skogen skogen enn enn inne inne ii et et klasserom, klasserom, fastslår fastslår elevene. elevene.

Artig: Du får gjøre noe artig, samtidig som du lærer, sier Erik Mathias Fjelde i arbeid med egen motorsag.

g over, men verken te og dra hver til sitt.

Velde. Hver enkelt investerer i personlig verneutstyr og motorsag som de passer godt på.

De har nå undervisning i det fri tre dager i uka, men er mer inne midtvinters da ren teori har større plass i skoledagen.

Naturbruk med vekt på jakt, fiske og skognæring er et treårig løp med flere muligheter. Det gir også generell studiekompetanse.

Foreløpig er det fokus på ryddearbeidet langs skogsvegen som skal rustes opp.

Elevene skal ta unna alt virke fem meter ut fra eksisterende grøft.

Lauvskogen blir til ved. Gran av høvelig dimensjon skal foredles til skigard gjennom ei elevbedrift de starter til høsten.

Det er fortsatt glør i et lite bål og kaffe som skal nytes på tampen av dagen.

– Det blir noen pauser. Da diskuterer vi og krangler litt. Dette er ungdommer med egne meninger.

Mye av det vi diskuterer i løpet av et år, har ikke noe fasitsvar. Det er lærerikt for oss alle, fastslår Velde.

Jostein Aardal redaksjon@namdalsavisa.no

Filing: Andor Heggland filer kjedet for frihånd slik de blir opplært til.

18

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Skogbruk

Skognæringa satser på bioøkonomi KRONIKK Kjersti Kinderås, Daglig leder, Skognæringa i Trøndelag (SiT) Skognæringa vil bidra til å realisere potensialet innen bioøkonomi.

Skognæringa i Trøndelag (SiT) har unike forutsetninger for å ta en ledende rolle i bioøkonomien, med full råstoffutnyttelse der alle ressursene blir tatt i bruk.

Samfunnet må i mye større grad bruke biologisk, fornybare ressurser for å dekke våre behov.

Vi kan ikke basere framtida på fossil energi og produkter. Skognæringa er en del av løsningen med det grønne skiftet.

I disse dager sender Skognæringa i Trøndelag en ny søknad til Arena-programmet (se faktaboks).

Vi nådde nesten opp i fjor og har utviklet og konkretisert de videre felles satsingene mye. I forbindelse med søknaden har vi inkludert flere aktører.

Skognæringa i Trøndelag er en tradisjonsrik næring som de siste to årene har arbeidet hardt for å omstille seg for framtida. Et

viktig fundament for omstilling er klyngens fortrinn som grønn næring.

Dette fortrinnet skal aktivt brukes for å posisjonere klyngen som en nasjonal nøkkelaktør for «det grønne skiftet» med utgangspunkt i skog.

Bedriftene innen de trebaserte verdikjedene i Trøndelag samarbeider godt for å få til nyutvikling og vekst.

Det vil ikke bare styrke bransjen, men også kunne gi betydelig verdiskaping i andre næringer.

Skognæringsklyngen i Trøndelag ser utviklingsområder innenfor mange områder.

Økt bruk av tre i bygg Tre utvikler seg til å bli et mer anvendelig industrielt og bærekraftig byggemateriale, ofte omtalt som «Inn i byene og opp i høyden» ved utvikling av fleretasjes boligblokker og større næringsbygg i tre. Det betyr to ting: Her kan det brukes lokale ressurser, og dette kan gjøre at byggebransjen blir mer miljøvennlig. Trehus gir gode bomiljø, arbeidsforhold, trivsel og bedre livskvalitet.

I dag bygges det studenthybler

på Moholt, fem blokker på ni etasjer. Dette er blokker som settes opp raskt. Moholt 50/50.

Som for til fisk og dyr Vi vil sikkert finne metoder for å bruke trevirke i industriell produksjon av fiskefor og for til husdyr. Det er allerede etablert et godt grunnlag for dette gjennom pågående forskningsaktiviteter for produksjon av fiskefor som involverer bedrifter og forskningsmiljø i Trøndelag.

I Follafoss samarbeider MMK FollaCell, Salmar og SINTEF. Kanskje det nye blir: Sitkalaks, fra gravlaks til GRANlaks, eller kanskje vil vi snakke om Fra furu til filet.

Trefiber til plast Klimautfordringene gjør at det er økt etterspørsel etter mer miljøvennlige produkter. Skognæringa vil bidra til å redusere bruken av tradisjonell plast av fossile materialer (olje/gass). Det finnes allerede colaflasker laget i bioplast.

Plastprodukter i framtida kan inneholde trefiber sammen med fossile materialer, og kan brukes i bilproduksjon og rørproduksjon og mye mer.

Ved å kombinere norsk kompetanse på trefiber med kompe-

tanse på produksjon av plast- og komposittprodukter, har vi et godt utgangspunkt for en framtidsrettet norsk produksjon av trefiberkompositter.

Trøndelagsregionen og tilliggende regioner har relevante aktører både innen fiberproduksjon (f.eks. Norske Skog Skogn og MM Follacell AS) og plastproduksjon.

Verdikjeden i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag har en lang og tradisjonsrik historie. De siste 10–15 årene vi vært inne i en svært tøff omstillingsperiode.

Det har vært viktig å bevare arbeidsplasser og sikre industribedriftene for at vi også i framtida skal videreforedle tømmeret her i regionen. Det har vi klart.

Skognæringa er fortsatt en av de viktigste næringene i Trøndelag og en av de største på eksport.

Trøndelag har den mest ekspansive og fremtidsrettede klyngen innen norsk skognæring. Klyngens lange tradisjon for omstilling og nytenking, samt evne å tiltrekke seg nyinvesteringer og nyetableringer, understreker denne posisjonen.

Et annet fortrinn er nærheten til og samarbeidet med internasjonalt ledende kompetanse- og utdanningsmiljø. På NTNU, SIN-

TEF og PFI, fins internasjonalt ledende kompetansemiljøer innenfor trelast, treforedling, arkitektur, byggeteknikk, materialer og akvakultur. Disse miljøene har lange tradisjoner for samarbeid med industrien i er og er særdeles relevante med hensyn på å lykkes med innovasjoner i nye markeds- og anvendelsesområder for tre.

Partnerskapet har lange og sterke tradisjoner for samarbeid og felles løft. Det største løftet ble gjort på femti-sekstitallet, da skogeierne erfarte store avsetningsutfordringer for massevirke. Etter initiativ fra skogeierne i Trøndelag fikk man mobilisert alle skogeierne nordafjells og reist kapital til etablering av verdens mest moderne og effektive papirfabrikk på Skogn i 1966. Dette er den største private industrireising som vi har sett i Norge etter krigen.

Da det østerrikske konsernet Mayr-Melnhof for et par år siden besluttet å starte opp igjen fabrikken og etablere MM Karton FollaCell i Follafoss, så var også dette igjen et resultat av meget god samhandling i Trøndelag.

Mulighetene er store innen skognæringa.

Flinke karer under ett tak i Steinkjer!

Foto: Studio G Fotografene

Øyvind Sotberg Selger storfe

Bjørn Tore Skage Serviceleder Lely

Per Tore Bratberg Prosjektleder og salg (Bygg)

Tore Kristoffer Lindberg Servicetekniker Lely

Bjørn Åge Fjeset Selger svineproduksjon

I tillegg – ute på oppdrag: Frode Bratberg, servicetekniker. Max Slagstad Viken, servicetekniker Lely. Knut Fenne, servicetekniker.

www.fjossystemer.no

Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no

Velkommen til Sjøfartsgata 14

Sør 3178 Våle Tlf. 33 30 69 61 sor@fjossystemer.no

Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no

Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no

Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no

Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no

19

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Fakta Om Arena ●● En satsing på framtidsretta næringer finansiert over statsbudsjettet (Nyskaping etter oljen). ●● Et klyngeutviklingsprogram i tre divisjoner med Arena (regionalt nivå), NCE (nasjonalt) og GCE (globalt). ●● Skognæringa Trøndelag søker på det nasjonale Arena-programmet

Partnerskapet

I Follafoss samarbeider MMK FollaCell, Salmar og SINTEF. Kanskje det nye blir: Sitkalaks, fra gravlaks til GRANlaks, eller kanskje vil vi snakke om Fra furu til filet

●● Skognæringa i Trøndelag (SiT) ble etablert som et uformelt nettverk i 2004 og har samlet aktører fra de trebaserte verdikjedene i Trøndelag. Adm.dir. Knut Dreier i Moelven Van Severen er leder for nettverket. ●● SiT har nå større fokus på nyskaping og vekst, har klyngen invitert med nye aktører, spesielt bedrifter innenfor trebearbeidende industri, FoU-institusjoner og nye aktører. ●● Partnerskapet består av 45 aktører (se egen faktaboks) som omsetter for om lag 7 milliarder kroner innenfor skognæringas tradisjonelle verdikjeder. ●● Skognæringsklynga omfatter skogbruk og skogsindustri med treforedling, sagbruk, produksjon av bioenergi, ferdighus og nesten alt som trengs i produksjon av trehus. ●● Skognæringa samarbeider med forskningsinstitusjoner i regionen og nasjonalt, for eksempel SINTEF,

Papir og fiberinstituttet (PFI), Norsk institutt for bioøkonomi forskning (Nibio) og Norsk Treteknisk Institutt.

Partnere Følgende 45 partnere ser ut til delta i prosjektet Arena Skognæringa i Trøndelag: Kjernebedrifter: InnTre AS, InnTre Energi AS, Kjeldstad Trelast AS, Støren Treindustri AS, Moelven Van Severen AS, Norske Skog Skogn AS, MMK FollaCell AS, Transportselskapet Nord, Sørli Skog AS, Monrad Lassemo, Allskog SA, Norskog, SB Skog AS, Statskog SF, Skogselskapet Trøndelag.

Klyngebedrifter: Norsk Limtre AS, Overhallahus AS, Grande Entreprenør AS, Proneo AS, Fiborgtangen Vekst AS, Norsk Virkesmåling, Trefokus, Kvinner i Skogbruket, Skogplanter Midt-Norge AS, Biokraft AS. FoU: Papir og Fiberinstituttet (PFI), Skog og Landskap, Sintef Teknologi og Samfunn, Bygdeforskning, Nord Universitet, Tresenteret/NTNU, NTNU v/fakultet for arkitektur og billedkunst, Skogkurs, Trøndelag Forskning og Utvikling, Sintef Byggforsk, Norsk Treteknisk Institutt, Møreforsking Molde.

Samarbeidspartnere: NHO Trøndelag, Fellesforbundet i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge.

Ta kontakt for å få tilbud på såkorn og gjødsel.

20

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Skogbruk

Økt støtte: Som klimatiltak får skogeierne nå økt tilskudd for å sette ned flere planter per dekar samt støtte til gjødsling av snart hogstmoden skog, konstaterer leder i Steinkjer skogeierlag Vegard Grøtan (til venstre) og fylkesskogmester Rune Saursaunet.

Tenk klima – få tilskudd OVERHALLA

Klimatiltak er stikkord når nye tilskuddsordninger innføres og utformes.

27 millioner er bevilget til skogtiltak. Økt karbonopptak gjennom intensivert skogproduksjonen var et viktig punkt i stortingsmeldinga «Norsk klimapolitikk» og etterfølgende klimaforlik i Stortinget.

I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 27 millioner kroner til to skogtiltak; gjødsling av skog og tettere planting etter hogst. Landbruksdirektoratet har nylig ferdig regelverket for de nye tilskuddene til planting og gjødsling.

– Vi håper at skogeierne benytter seg av disse ordningene, sier fylkesskogmester Rune Saursaunet.

fordeling av rammer til fylkene.

Prinsippet er «først til mølla».

Men fylkesskogmesteren tror det blir nok til alle i år, siden det erfaringsvis tar litt tid å komme i gang.

Leder i Steinkjer skogeierlag, Vegard Grøtan, er positiv til ordningene.

– Skog som binder CO2 er viktig for klimaet, og skogen er viktig for verdiskaping. Lønnsomheten er presset og det er nødvendig med virkemidler som stimulerer til å satse på skogen, mener Grøtan.

Først til mølla Dette er nasjonale tilskudd uten

Ønsker å bidra Grøtan har gård i Kvam med

rundt 1.600 dekar skog som han prøver å forvalte etter beste evne.

– Jeg har vokst opp med skog og ønsker å bidra til at aktiviteten føres videre med planting og skjøtsel, sier Grøtan.

Skogmesteren er opptatt av det samme og synes det er grunn til optimisme på vegne av næringa.

– Vi registrerer økt avvirkning, noe som er viktig ikke minst for skogindustrien. Vi må sikre tilgang på lokalt virke både på kort og lang sikt, fastslår Saursaunet.

Kan levere planter Men er det planter å få kjøpt til merplanting? Det vil nok ordne seg, mener Per Olav Grande ved Skogplanter Midt-Norge AS i Kvatninga i Overhalla.

– Vi regner ikke med vesentlig større etterspørsel i første omgang. Til høsten kan vi ha mer

planter, og vi kan øke ytterligere med tanke på planting neste år, sier Grande.

Skogplanter Midt-Norge har bestilling på levering av cirka 4,5 millioner planter i Nord- og SørTrøndelag før sommeren og 7-800.000 til høsten.

Kort om ordningene Til planting er det satt av 18 millioner. Det gis et tilskudd på 80 prosent av kostnaden ved å sette ned inntil 50 planter per dekar ut over fastsatt minimumsantall.

Tilskuddet for å øke antall planter ved foryngelse, er en del av ordinær skogplanting etter hogst. Optimal utnyttelse av produksjonsevnen skal på sikt bidra til økt binding av CO2.

Det er flere fordeler, ifølge Landbruksdirektoratet. Økt antall planter gir bedre fordeling på arealet og bedre mulighet for å velge de beste plantene. Det

fører til økt skogproduksjon og bedre tømmerkvalitet som igjen gir økt lønnsomhet.

Redusert gjødsling Til gjødsling av skog er det satt av ni millioner. Skogeiere med mer enn ti dekar produktiv skog kan få tilskudd på 40 prosent av kostnaden. Gjødsling er betydelig redusert de siste årene. Det er et effektivt klimatiltak med umiddelbar virkning i form av økt tilvekst og dermed økt CO2-fangst.

Og økt vekst gir bedre lønnsomhet for skogeieren.

Skogeierens egenandel kan dekkes ved bruk av skogfond for begge ordningene. Frist for å søke om tilskudd for tiltak utført i andre kvartal, er satt til 1. august, mens datoen er 15. oktober for tiltak i tredje kvartal.

Jostein Aardal redaksjon@namdalsavisa.no

21

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Nettverk med store ambisjoner og oppgaver NAMDAL

De er godt voksne med en entusiasme mange yngre kan misunne dem; mennene som jobber i skognettverkene i Nord-Trøndelag.

For det er fortsatt mest motiverte menn som arbeider for og i skogen. Entusiastene bak Innherred skognettverk og Namdal skognettverk har store ambisjoner og flere igangsatte og planlagte prosjekter.

Gode resultater Siden etableringa av nettverkene for noen år siden, er det oppnådd gode resultater. Dette settes pris på, ikke minst fordi den kommunale rettledningskapasiteten er bygget sterkt ned de siste 20 årene.

– Jeg er imponert over det de har fått til, sier Høylandet-ordfører Hege Nordheim-Viken som representant for Region Namdal, med eierskap til nettverket i nord der alle namdalskommunene samt Snåsa og Bindal, er med.

Ordføreren er selv skogeier og over gjennomsnittet engasjert i skogen og mulighetene som finnes både på kort og lang sikt.

Derfor var det med lett hjerte hun dro til Grong for å møte medarbeidere i skognettverkene.

Innherred-nettverket omfatter kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta. Også Leksvik og Meråker har sine nettverk. Knut Sklett er prosjektleder i Namdalen, mens Aage A. Berg har tilsvarende jobb i Innherred skognettverk. Økende forståelse Nettverkene med flere skogpådrivere samarbeider godt seg imellom og med ulike aktører innen skognæringa. Flere prosjekter er i gang, og det jobbes med nye.

– Vi har snudd en negativ trend. Vi opplever at det er lett å få aktørene engasjert i dette, også politikerne. Det har skjedd mye det siste to-tre årene. konstaterer prosjektleder i Namdal, Knut Sklett.

De gode tilbakemeldingene har igjen skapt ytterligere optimisme og engasjement blant de ansatte i nettverkene og andre ildsjeler.

– Det er økende forståelse for at skogen er viktig både for verdiskaping og som klimatiltak, sier prosjektleder Aage A. Berg i Innherred skognettverk.

Både Namdal og Innherred

Eengasjerte: Skognettverkene for Namdal og Innherred har bidratt til økt aktivitet og aktørene har store planer og ambisjoner om videre utvikling av skogbruket.

Fra venstre: Per Gjellan og Bjørn Arve Øvereng som er to av pådriverne, prosjektlederne Aage A. Berg (Innherred) og Knut Sklett (Namdal), samt Høylandet-ordfører Hege Nordheim-Viken som representant for Region Namdal – og selv skogeier. skognettverk kan nå legge fram statusrapport som viser god oppnåelse av målene som er satt.

Hovedmålet er å øke aktivitet og verdiskaping i skognæringa.

Pådrivere arbeider ute i felten sammen med skogeierne. Det lages planer for skjøtsel og bygging av veger.

– Vi legger grunnlaget for at skogeierne kan ta egne beslutninger om hva de vil med skogen, sier Berg.

Skogsjef i Snåsa og pådriver i flere kommuner i Indre Namdal, Per Gjellan, understreker bredden i arbeidet.

– Skogbruket er svært viktig og kostnadseffektivt i arbeidet mot klimaendringene. Jeg opplever stor forståelse for dette, sier Gjellan.

Varig ordning?

Namdal skognettverk, med ei styringsgruppe ledet av Namdalseid-ordfører Steinar Lyngstad, har utredet strategier for «et effektivt skogbruk og lokal utnyttelse av råstoffet i skogbruket».

Region Namdal har sluttet seg til strategiene. Dette skal behandles i kommunene innen 31. mai.

Det sendes også til Osen og Bindal kommuner som har observa-

tørstatus i regionsamarbeidet.

Namdal skognettverk (Skogprosjekt Namdal) har dessuten fått i oppdrag å «utrede en varig ordning for pådrivertjenesten i skogbruket». Det er frist til 30. september med å levere denne utredninga.

Politisk engasjement Også på Innherred utredes mulighetene for permanent ordning. Levanger-ordfører Robert Svarva som var initiativtaker og den første lederen av nettverket, er fortsatt engasjert medlem og nestleder i styringsgruppa som nå ledes av Bjørn Skjelstad i Verran. Svarva mener de har lyktes bra med å få fram betydninga av økt avvirking i Nord-Trøndelag og tiltak som vegbygging. Det politiske engasjementet er blitt bedre, men Svarva ønsker enda mer trykk på dette.

– Vi må få skogen enda mer på dagsordenen. Viktigheta av skognæringa tilsier bredere og større oppmerksomhet. Målet er både å skape økt aktivitet og økt forståelse for skogens betydning, sier Svarva.

– Hvordan vurderer du skognettverkene?

– Det er absolutt viktig å vide-

Viktig: – I kommunene er det stor oppmerksomhet om pleie, omsorg og oppvekst. Det offentlige rådgivningsapparatet innen skog er bygget ned og det er viktig å videreføre skognettverkene, mener Levanger-ordfører Robert Svarva. reføre nettverksarbeidet. Vi ser behovet for pådriverstillingene som skogeiere og andre aktører har stor nytte av.

I kommunene er det naturlig nok stor oppmerksomhet om pleie, omsorg og oppvekst. Det offentlige rådgivningsapparatet innen skog er bygget ned.

Nettverkene er et lavterskeltilbud som vi har stor nytte av og gode tilbakemelding på fra skogeierne. Noe som aldri går av moten er at vi må ut og snakke

med folk, fastslår Svarva.

Verdien av en kubikkmeter tømmer har gått mye ned. Da er det desto viktigere at gode krefter drar i samme retning for å skape lønnsomhet.

– Vi må holde oppe engasjementet, også fordi Trøndelag nå er eneste området med en komplett verdikjede innen skognæringa, påpeker Svarva.

Jostein Aardal redaksjon@namdalsavisa.no

22

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

NYHET

NY BIG BOSS! BEDRE ENN NOENSINNE.

M Maskinen på bildet er ekstra utstyrt.

NÅ MED TO-SETER!

SPORTSMAN 6X6 BIG BOSS 570 EPS • REGISTRERT SOM EU-TRAKTOR FOR 2 PERSONER • POLARIS EKTE SEKSHJULSTREKK • ELEKTRONISK SERVOSTYRING • EFFEKTIV MOTORBREMS MED ADC OG EBS • DRIVSTOFFGJERRIG MOTOR OG 70% STØRRE BENSINTANK • TIPPBART LASTEPLAN SOM LASTER 362 KG • HØY- OG LAVGIR, REVERS, PARK OG NØYTRAL • PRODUSERT MED 25 ÅRS ERFARING

SPORTSMAN 6X6 BIG BOSS 570 EPS INTRODUKSJONSPRIS KR.

BESTILL NÅ. VINSJ MED PÅ KJØPET* Verdi kr. 2.995,-

129.900,-

Ord. pris kr. 134.900,-

* Tilbud på forhåndsbestilling gjelder frem til 31. mai 2016. Priser inkluderer mva.

VELG TRYGT - VELG MARKEDSLEDEREN WWW.POLARISINDUSTRIES.NO • FACEBOOK.COM/POLARISNORWAY

ANNONSE

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Betong impregnering

TIL LANDBRUKET! Unngå forvitring/støvbinding

Alle typer fjøs og betongoverflater FORBRETT • SPALTEPLANK • FOR SILOEN • VERKSTEDGOLV

SAGEWASH

REVOLUSJON innen desinfisering og renhold mot virus, sopp og bakterier.

Enkelt • Billig • Effektivt • PH nøytral Alle typer produksjoner

En av Norges største proff-forhandlere av Kärcher HDS 13/20-4 S

42.990,-

kr eks mva Veil: 49.163,-

Tilbehør/ Skumrengjøring

HDS 9/17 - 4 C

HDS 10/20 - 4 M

kr eks mva Veil: 31.418,-

kr eks mva Veil: 37.545,-

27.800,-

Kvam Agentur AS Halsanveien 2A - 7600 Levanger Tlf. 74 08 93 33 - faks. 74 08 95 92 E-post: post@kvamagentur.no www.kvamagentur.no

31.990,-

Vår kunnskap og service - din trygghet

23

24

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Jordbærbonden

Mer bær i plasttunnel SPARBU

– Jordbær dyrket i plasttunnel vil bli mer vanlig, sier jordbærbonde Morten Gustad som i år har fått overvintringsskade på 100 mål frilandsjordbær.

I årets sesong dyrker Gustad jordbær i fem mål med plasttunnel.

Dette er en dobling av arealet i plasttunnel fra i fjor. Han forventer at den første tunnelbæra vil være moden rundt 25. mai. Med så tidlig avlingsstart sier Gustad at han kan rekke å sette inn nye planter senere i sesongen og oppnå to avlinger i samme sesong.

En tredjedel ødelagt Barfrosten i januar har ført til overvintringsskader på i alt 100 mål frilandsjordbær for Gustad.

Dette utgjør en tredel av arealet.

I dag venter han besøk fra landbrukskontoret i Steinkjer for å få konstatert avlingsskade og få klarsignal til å pløyde ned de 100 målene med jordbærplanter som er frostskadet. Barfrosten i januar var så tøff at den til og med har tatt knekken på planter under to lag med fiberduk. Gus-

tad opplevde også at vinden blåste bort halmen som var lagt som vinterdekke på noen felt.

– Dersom snøen hadde kommet to uker tidligere, hadde mye vært berget, sier Gustad.

Åpnet for import I fjor ble det for første gang lov for norske jordbærprodusenter å importere jordbærplanter fra Nederland. Gustad sier at fordelen med denne regelendringen er at han og andre produsenter nå kan importere planter som gir avling allerede første året.

– I Norge er det ikke mulig å ale fram planter som gir avling første året, mens det er mulig i Nederland.

Gustad viser oss en jordbærplante som allerede har gått i blomstring. Plantene har stått til driving i noen lavere plasttunneler før de nå settes inn i de store

produksjonsdrivhusene. Nytt av året er at Gustad har plantekassene med jordbærplanter montert i skulderhøyde. Langs rekkene med jordbærplanter er det også strukket hvite plastbånd som rankene med jordbær skal hvile på. Vanninga skjer automatisk. Alt er lagt til rette for at det skal være enkelt og rasjonelt å plukke bæra. Gustad sier det er mange fordeler med å dyrke jordbær i plasttunnel.

– Det gir bedre avling og er mindre arbeidskrevende. I tillegg blir det mindre behov for sprøyting enn på friland. I fjor brukte jeg ingen sprøytemidler på plantene dyrket i tunnel.

Unngår overvintring Rådgiver hagebruk i Norsk Landbruksrådgivning Nord-Trøndelag, Patrik Sjöberg, sier at han har begynt å registrere overvintringsskader på jordbær flere steder i fylket. Han sier at det er kombinasjonen av mange minusgrader, vind og manglende snødekke som har ødelagt mange planter. Etter at det i fjor ble åpnet for import av jordbærplanter fra Nederland som gir avling første året, tror Sjöberg at årets

Hyttelandsby: Morten Gustad huser 120 utenlandske arbeidere i høysesongen og har i løpet av de siste årene bygget hyttelandsby heime på gården. sesong blir den først hvor dette blir praktisert i litt større skala.

– Selv om det koster å kjøpe nye planter hvert år, tror jeg flere velger en strategi med å kjøpe nye planter hvert år for å unngå risikoen med store overvintringsskader. Dyrkerne kan også komme i

den situasjon at bare deler av et felt har overvintringsskader, og da havner de i et dilemma mellom å få redusert avling eller pløye ned og plante nytt.

Jon Åge Fiskum fiskum@t-a.no/Tlf. 93 40 92 31

SpeSialkompetanSe innen landbruk Gjødselkummer Tårn siloer Gjødselkjellere

30 års erfaring

VannbassenG sTålfaGVerksTed beTonGlokk

Gjødselkummer runde gjødsellager med volum fra 150 m3 - 4000 m3 se vedlegg

25

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Det gir bedre avling og er mindre arbeidskrevende.

I tillegg blir det mindre behov for sprøyting enn på friland.

I blomst: De første jordbærplantene i plasttunnelene hos jordbærbonde Morten Gustad er allerede i blomst, og han forventer at de første bærene er modne rundt 25. mai.

SB S og Skogtjenester SB Skog har virksomhet over store del r av landet. I 2015 hadde vi et salgsvolu på 850.000 m3, gjennomførte mer en 1200 skogsdrifter, plantet ut ca. 2,0 millioner planter og drev ungskogpleie på om lag 10.000 dekar. Ca. 15 % av denne virksomheten foregår i Trøndelag.

Viken Skog SA kjøpte SB Skog AS i 201 .

Viken Skog ønsker å utvikle SB Skog videre, til beste for skogeierne,

Olav Fjone Driftssjef/tømmerkjøper Trøndelag. Mobil: 971 50 190 ofj@sbskog.no

selskapets ku der og ansatte. SB Skog skal utvikles vider som et selvstendig selskap og som en off nsiv nasjonal aktør i tømmermarkedet SB Skog har s lg på alle tømmersortimenter til industri under i Trøndelag. Vi samarbeider med dyktige skogsentreprenører og har manns ap som kan sittf ag innen skogkultur.

Lurer du på n e i forbindelse med skogen din? Vil du sn kke med noen som gir deg

Tore Grongstad Driftssjef/tømm rkjøper Trøndelag Mobil: 926 85 232 tgn@sbskog.no

Even olseth Dahlen Innherred/Stjørdal Driftss ef/tømmerkjøper Mobil: 99403841. ekd@sbskog.no

skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre?

Da skal du vite at SB Skog i Trøndelag kan tilby å hjelpe deg med: • Tømmerdrift – tømmerhogst • Tømmeromsetning – salg av tømmer • Skogkultur; planting og ungskogpleie m.m.

Ta kontaktf or en samtale, gratis befaring, faglige og økonomiske råd!

Asbjørn Flaat Driftssjef/tømmerkjøper Trøndelag Mobil: 909 65 107 afl@sbskog.no

Trond Svanøe-Hafstad Skogsjef/MSK-leder Trøndelag Mobil: 915 67 079 tsh@sbskog.no

26

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Dette handler saken om.

Nytt melkefjøs til 20 million MÆRE

I midten av mai kan 55 kyr flytte inn i topp moderne fasiliteter på Mære Landbruksskole.

150 elever får glede av en lys og romslig læringsarena.

Etter en aldri så liten budsjettsprekk på grunn av en trebrønn fra 1500-tallet, lærlingetrøbbel hos entreprenører og habilitetsak rundt levering av teknisk utstyr, ser det ut til at det nye melkefjøset på Mære Landbruksskole omsider skal komme i drift.

– Det har vært en langdryg prosess. Nå er vi glade vi ser enden på det, sier Arnulv Vestrum, produksjonsleder i det nye melkefjøset.

Flott, moderne læringsarena Vestrum ser fram til å kunne bruke mer tid med agronomstudentene, framfor å ha en arbeidsdag som går bort til hardt, fysisk arbeid.

– Det nye fjøset gir oss mer tid til praksis og teori. Vi vil kunne ha fokus på enkeltdyr, spesielt i perioder med kalving, inseminering og brunst. Men selv om vi nå får en flott, ny melkerobot, skal elevene fortsatt lære seg å melke på gamlemåten, sier han.

Lars Edvard Johansen skulle gjerne sett at fjøset hadde vært ferdig litt tidligere, slik at også han kunne hatt glede av det i lengre tid.

– Jeg går tredje året på agronomstudiet, og vil være ferdig til våren.

Men jeg må si at fjøset er en nyttig investering. Det blir bra å lære om det som kommer i stedet for det som har vært, sier han og sikter til de moderne, tekniske løsningene.

– Melkefjøset blir bra for undervisninga, sier Johansen.

Massiv trekonstruksjon Fjøset er bygget i limtre i bærekonstruksjonen. Yttervegg og undertak er i massive treelementer.

– Det er ingen åser i taket, noe som gir fin flyt på lufta i fjøset. Bygget har to innvendige stolperekker, og blir naturlig ventilert ved hjelp av hevbare gardiner på langveggene og lufteluke i taket, forklarer Vegar Brenne, prosjektleder fra Norsk Landbruksrådgivning Nord-Trøndelag.

Gulvet består at spalteplank og underliggende flyterenner som

Fakta Nytt melkefjøs Mære Landbruksskole: ●● Totalt bruksareal på 1.550 kvadratmeter. ●● Tilrettelagt for 55 årskyr med 100 prosent påsett av kvigekalver. ●● Overbygget består av limtre i bærekonstruksjon, yttervegger og tak av massivtre elementer. ●● Fjøset har naturlig ventilasjon i form av hevbare gardiner langs vegger og lufteluke i taket. ●● Den totale investeringen beløper seg til cirka 20 millioner kroner.

munner ut i en tverkulvert i hele fjøsets bredde.

– I hver ende er det montert bakspyling slik at gjødselen får god flyt ut av bygget som har naturlig avrenning og sjølfall ned til en gjødsellagune som ligger cirka 300 meter fra bygget, forteller Brenne.

Behagelig inneklima Oppvarmingen av servicearealet for elever og ansatte er basert på vannbåren varme, hvor varmekilden er en luft til vann varmepumpe, eller gjenvinningsvarme fra melka.

– Varmen fra melka vil også bli brukt til forvarming av drikkevannet til kyrne. Dette gjør man for at kuene skal drikke mer, noe som gjør at de melker bedre, sier Brenne. I en egen uisolert del av fjøset er det tilrettelagt en stor kalvebinge med halm, og bak melkeroboten er det etablert en velferdsavdeling for dyr som trenger ekstra oppfølging, for eksempel i forbindelse med kalving.

– Det blir en arbeidsom dag når dyra skal flyttes i midten av mai, men vi gleder oss til å ta i bruk denne flotte undervisningsarenaen, sier Vestrum.

Pia Marie Lerseth pia.lerseth@t-a.no / tlf. 982 99 268

Moderne: Agronomelev Lars Edvard Johansen ser fram til å lære seg bruken av moderne teknologi i melkefjøset. – Dette blir bra for undervisninga, sier han.

Barnerom: I denne adskilte delen av fjøset, skal et tykt halmlag og god ventilering gjøre tilværelsen behagelig for nyfødte kalver.

Gulv: Gummimatter med spalt er godt for ner men bakspyling som fører gjødselen ned i

27

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

er kroner ?: Det nye melkefjøset på Mære står ferdig i midten av mai.

Det blir bra å lære om det som kommer i stedet for det som har vært.

LARS EDVARD JOHANSEN, elev Mære Landbruksskole.

Velvære: Arnulv Vestrum, produksjonsleder i det nye melkefjøset og Vegar Brenne, prosjektleder fra Norsk Landbruksrådgivning gleder seg til å overlate fasilitetene til 55 kyr i midten av mai. ?: Det nye melkefjøset på Mære står ferdig i midten av mai.

kuklover. Under gulvet er det flyterenen tverrkulvert og ut i en gjødsellagune.

Læring: Gjøran Fjellhaug (t.v.), lærling i møbelsnekkerfaget, får praksis gjennom arbeid på melkefjøset. Her under ledelse av lærer Svein Aunet.

?: Det nye melkefjøset på Mære står ferdig i midten av mai.

28

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Nye generasjoner.

– Jeg vil bli bonde NÆRØY

Ungene fra barnehagen på Foldereid i Nærøy er klar i talen etter et besøk hos sauebonde Tommy Røtting.

– Det er kjempeartig med sauer.

Når jeg blir stor, skal jeg ha hest, sau og gris, sier Martin.

– Jeg skal ha sau og hest. Det er jeg bombesikker på, sier Ane.

Unger over alt Rundt om i fjøset til Tommy Røtting var det unger over alt denne dagen.

Barnehagen har et opplegg hvor de er rundt for å se på forskjellige produksjoner, og denne dagen skulle de se på sau.

Oppe i en av de store bingene stabbet store, og en god del mindre, unger rundt sammen med sauene. Enkelte av de minste så vi bare toppen av lua på mellom de store sauene.

– De er ikke skumle i det hele tatt. Eller kanskje det var litt skummelt da den ene løp rundt her i sted. Men ellers er de ikke skumle i det hele tatt, sier Martin.

Rolige sauer – Jeg har et par unger selv som er mye med i fjøset, så sauene er vant med smårollinger rundt

seg, forklarer gårdbrukeren.

Hans unger har temt noen av sauene som ridedyr.

– Det å ri er det aller artigste med sauene. Det er kjempeartig, sier Martin.

Bondequiz Engasjementet for dyr og gårdsdrift er stort hos ungene fra Foldereid oppvekstsenter. Spesielt når leder i det lokale bondelaget, Gerhard Røsseth, arrangerer en liten bondequiz for de oppvoksende bøndene.

– Det er tydelig at ungene har jobbet med dette i barnehagen, for de hadde imponerende mye rett på quizen, sier han fornøyd.

Målet for Bondelaget, som står bak besøket sammen med barnehagen, er at ungene skal få et naturlig forhold til dyr og til det å drive som gårdbruker.

– Forhåpentligvis blir det mange gode bønder av denne gjengen, sier Røsseth.

Birger Aarmo Birger.aarmo@namdalsavisa.no / Tlf. 909 63 298

Forhåpentligvis blir det mange gode bønder av denne gjengen. GERHARD RØSSETH

Trente sauer: Ungene til gårdbruker Tommy Røtting har trent noen av sauene til ridedyr. Det var morsomt for ungene.

Magnus Røsseth sitter på sauen, Eirin Lie og Ane Wendelbo står og venter på tur.

EN DEL AV

TAKSTOLER TIL DE FLESTE BYGG Takstoler lages nøyaktig etter dine mål slik at du slipper ytterlige tilpasninger under montering.

Rask levering og konkurransedyktige priser.

Ta kontakt med oss for takstoler til ditt bygg.

Kontaktperson: Frode Brønstad

TLF: 913 06 559

frode@overhallahus.no overhallahus.no

29

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Barnehage på tur: Barnehagen ved Foldereid oppvekstsenter har husdyr som tema. Nylig besøkte de et sauefjøs. Fra venstre: Rita Ulfsnes (voksen), Marie Amundsen, Amar Al haj, Eirin Lie, Matheo Lund, Ane Wendelbo, Silje Wennevik (voksen), Martin Skauvik, Jørund Sæther, Elias Sæther, Magnus Røsseth og Thorgrim Røtting.

Tøffinger blant store sauer: Ifølge Martin Skauvik (til venstre) var ikke sauene skumle. Det støttet Eirin Lie og Ane Wendelbo.

Moro med sau: Ungene lot seg ikke avskrekke hverken av lukt eller lyd fra sauefjøset. Eirin Lie, Ane Wendelbo, Amar Al haj og Martin Skauvik.

Litt for tidlig: Det var ikke så mange lam på gården enda da barnehagen var innom. Men et par var det, og Elias Sæther trivdes godt sammen med dem.

© 2016 Bombardier Recreational Products Inc. (BRP)

© 2016 Bombardier Recreational Products Inc. (BRP)

PERFORMANCE

REC LITE

-nÅ enda Bedre!

OutLander 6x6 t3 OutLander PrO t3

Spark 900 ACE 2-sits

Pris inkl. moms 59.900,-

Spark 900 ACE H.O. iBR 2-sits

Spark 900 ACE H.O. iBR 3-sits

Pris inkl. moms Pris inkl. moms 74.400,- 80.900,-

Finnes i både 2 og 3 sits i fargene; rød, blå, grønn, hvit og gul

rimelig - morsom - enkel å eie!

Avbildet modell er Outlander MAX 570 PRO T3

RXT-X 300

Pris inkl. moms 167.900,-

RXP-X 300

Pris inkl. moms 159.900,-

GTR 215

Pris inkl. moms 124.600,-

når YTelse er AVgJØrenDe - oPP Til 300 Hk!

MarKedetS BeSte atV!

tOPPSeLGeren

Pris inkl. mva. fra

kr.139.900,-* Pris eks. mva.

Pris inkl. mva. fra kr. 89.900,-

Pris eks. mvva. fra kr. 71.920,-*

*Pris gjelder Outlander PRO 570 T3

Servo, 2-sylindret V-twin motor, kraftig motorbrems, superlavt L-gir, robuste dekk, vinsj, tilhengerfeste, LinQ hurtigfestesystem

Tlf. 74 16 22 32 • www.steinkjermotorsenter.no

*

Avbildet modell er Outlander 6x6 1000 XT T3

fra kr. 111 1.920,-* *Pris gjeldeer Outlander 6x6 650 DP PS T3

Servo, ekte sekshjulsdrift, 2-nivå lasteplan, fabrikkmonterte utstyrspakker, LinQ hurtigfestesystem, uavhengig hjuloppheng med utkoblingsbart stabilisatorstag

30

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Psykisk helse.

Det viktige bondevettet

For åpenhet: Gårdbruker og leder i Leksvik Bondelag, Øystein Hindrum Sæther, framsnakker gode møtearenaer for bøndene og åpenhet rundt bondens psykiske helse.

LEKSVIK/STEINKJER

I Leksvika går bøndene både på ski og pub. Det gir anledning til å lufte både stort og smått.

Halvparten av oss får psykiske utfordringer i løpet av livet, viser en kartlegging fra Rådet for psykisk helse. Ingenting tilsier at gårdbrukeren er verken verre eller bedre stilt enn andre i så måte, men Norsk Landbruksrådgivnings HMS-rådgiver Geir Schiefloe (bildet) på Steinkjer påpeker at gårdbrukere nok er i ei yrkesgruppe som kan være mer utsatt.

– Bonden jobber veldig mye alene. Om noe står på, finnes ingen sparringpartnere naturlig i nærheten. Derfor skal det mer til å oppdage at en gårdbruker sliter enn andre, sier han.

Det kreves derfor litt mer av omgivelsene for å følge med.

– Typiske faresignaler kan være at han eller hun uteblir fra

naturlige møtesteder som en bondequiz eller et fagmøte. Er det tegn på endret personlighet, eller har denne gårdbrukeren vært gjennom for eksempel et samlivsbrudd, eksemplifiserer Schiefloe, og synes derfor det er kjempeviktig at det arrangeres møtesteder for bønder.

Psykisk helse på dagsordenen I Leksvik har de tatt nettopp dette på alvor.

Senest i fjor høst inviterte Bondelaget der nettopp Schiefloe på besøk for å snakke om «Bondens psykiske helse».

– Det er et veldig viktig tema, og vi fikk umiddelbart tilbakemelding på at dette var veldig bra å ta opp, forteller gårdbruker Øystein Hindrum Sæther, leder i Leksvik Bondelag. Bondelaget har gjennom året en rekke ulike arrangement, både fagmøter, «bonpub» og «bonski».

– «Bonski» er skitur for bønder en formiddag i uka på vinterstid, dratt i gang av en skiinteressert bonde her. Jeg tror vi er de eneste i landet som har noe sånt, gliser bondelagsleder Hindrum Sæther.

Han slenger seg med når han kan, innimellom hønsefjøs, kornproduksjon, skogsdrift, noe utleie

og salg fra gården og halv jobb som fysioterapeut i kommunen.

– Det er godt å komme seg ut, og det betyr mye å treffes i en annen setting. Da går praten om alt mulig, forteller gårdbrukeren på Seter i Leksvik.

Viktig med møtesteder Mange anledninger gir i hvert fall muligheter til å lufte det som måtte være tungt og vanskelig.

For det er én sak å snakke om ei vond skulder eller et brukket ben. Terskelen er høyere for å snakke om psykisk helse.

– Det er ikke så rent lite tabu heller, verken hos bønder eller andre. Det er langt tyngre. Derfor

31

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

SPESIALIST I LANDSKAPSPLEIE!

Det er et veldig viktig tema, og vi fikk umiddelbart tilbakemelding på at dette var veldig bra å ta opp.

PROFESJONELLE BEITEPUSSERE OG KANTKLIPPERE Avrundet og praktisk design gir høy kapasitet og driftsikkerhet.

Patentert motstål samt spiralrotor som gir konstant oppkutting.

Markedets største sortiment av beitepussere & kantklippere.

ØYSTEIN HINDRUM SÆTHER, bonde og leder i Leksvik Bondelag.

REFERANSER OVER HELE LANDET

IMPORTØR

Bardal Gård - 7724 Steinkjer

Tlf: 74 14 76 00 Mob: 917 27 606 epost: info@forsentralen.no

www.forsentralen.no

Hydraulikkolje 32/46 fra kr 17,50 pr. l

MP Universal 10W-30 fra kr 21,50 pr. l

Motorolje E9/E7/CJ-4 fra kr 23,25 pr. l

Transmisjonsolje fra kr 22,50 pr. l

Girolje 80W-90 GL5 fra kr 27,80 pr. l

Sagkjedeolje fra kr 17,90 pr. l

Gunstige priser på fett, kjølevæske, industriolje m.m Vi fører fett i alle forpakninger Rimelig/gratis frakt hele landet!

Telefon: 479 64 792 / 479 64 703 E-post: post@fosen-as.no Alle priser er ekskl. mva. og miljøavgift

VI ØNSKER Å LEVERE KRAFTFÔR TIL DEG er det viktig at vi bryr oss og spør hvordan det går, påpeker HMS-rådgiver Schiefloe, som synes det er suverent når man får ulike møteplasser for bøndene til å fungere.

Tragiske konsekvenser Den ytterste konsekvensen er den som havner i nyhetsbildet.

Dyretragediene.

– Det er jo den soleklare forskjellen på om en bonde blir psykisk syk, enn om andre blir rammet av det, påpeker Schiefloe.

– Temaet aktualiseres hver gang vi hører om det. Det er jo tragisk, både for dyr og folk.

Råd for god bondehelse 1. Gjør noe sosialt 2. Ta deg pause 3. Ta initiativ 4. Gjør noe du liker 5. Få nok søvn og mat KILDE: GODTBONDEVETT.NO

Derfor er vi ekstra sårbare, påpeker bondelagsleder og bonde Øystein Hindrum Sæther i Leksvik.

Eva Hilde Murvold eva.murvold@t-a.no / 920 50 470

Vi produserer kraftfôr til drøvtyggere og vi har konkurransedyktige priser.

Ta kontakt for en uforpliktende prat om kraftfôrsort og bruksområde.

Har du korn og vurdere å vinterlagre dette, kjøper vi gjerne kornet i løpet av vinteren og har gode tillegg for lagring av kornet.

32

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Tema: Trøndersk landbruk

33

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

THE POWER OF GREEN

Tysk kvalitetsutstyr fra KRONE

JEKAMPAN å tilbud P t u C EAsy MAsKiN lEPEslå

Importør:

www.trondelagtraktor.no 7654 Verdal - 74 07 95 66 Thome: 934 63 799, Hafstad 934 63 712, Holmli 934 63 711

Din totalleverandør!

MF 7718 NYHET!

• 6-sylindret Agco Power motor, 6,6 l common rail.

• Maks effekt: 175 hk.

• Maks effekt med boost: 200 hk.

• Dyna-6 transmisjon med 6-trinns hurtiggir, 50 km/t.

Ta kontakt for et godt introduksjons-tilbud!

Be om kampanjepris!

Ta kontakt for et godt tilbud!

MF 4700-serien klar for salg i Norge!

• • • • •

3 modeller, 75, 85 og 95 hk Ny transmisjon med 6-trinns hovedgir og 2 grupper Kløtsjfritt eller mekanisk vendegir Elektronisk 3-punktregulering Knappbetjent kløtsj

Fendt 312 • 4 syl turbomotor med 133 hk makseffekt, 559 Nm dreiemoment • Trinnløs Vario transmisjon • EHR trepunktshydraulikk, 5900 kg maks løftekapasitet • Krysspakbetjening av to spoleventiler • God sving

Velkommen til Eiksenteret!

Trondheim

Steinkjer

Støren

Orkdal

Rissa

Stjørdal

Levanger

Terminalen 4B tlf. 73 82 92 00

Fjordgata 4 tlf. 74 16 47 99

Kjørkvollveien tlf. 40 00 19 24

Laksøra tlf. 40 00 19 24

Leiraveien 20 tlf. 40 00 19 24

Wergelandsv 23B Mula 3 tlf. 40 00 19 24 tlf. 92 46 41 00

34

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Uforutsigbarhet i landbruket er et problem.

15 av 20 har planer for ky OVERHALLA

Kyllingprodusentene som mistet leveringsavtalen med Nortura, kan levere kylling ut året. Etter det må de finne alternativ bruk av fjøsene.

– Det er mange som allerede har ganske konkrete planer for hva de skal bruke husene til når året er omme.

Noen har faktisk kommet så langt at de allerede er på tur inn i en ny produksjon, sier Jo Magnus Saugen, tidligere landbrukssjef i Midtre Namdal Samkommuner.

Han er leid inn som støttespiller for de 20 kyllingbøndene for å finne alternativ bruk av fjøsene.

Rundt 15 har konkrete planer. De resterende fem, skal bruke året de kan fortsette produksjonen til å komme på den gode ideen.

– Ei gruppering på seks til sju har planer om storfeproduksjon. To har planer om produksjon av gris, og en vil legge om til sau, forteller Saugen.

En produsent lukter også på produksjon av egg.

– Det er imidlertid litt vanskeligere å få i gang. I forbindelse med at kyllingbøndene mistet kontrakten med Nortura, har de forhandlet fram en sluttpakke om økonomisk kompensasjon. I sluttpakken ligger det at om man starter med eggproduksjon, faller kompensasjonen bort. Kjøtt er det imidlertid stort behov for, og det oppfordres til at bøndene tenker i de baner, sier Saugen.

En produsent har bestemt seg for å slutte med dyrehold.

– Han har jobb utenom gården, og har drevet kyllingproduksjon i et ombygget kufjøs, sier Saugen.

Vedkommende skal fylle bygget med utstyr han ikke har hatt plass til.

De fire kyllingfjøsene som ligger på Høylandet er lagt ut for salg.

– De er i en litt spesiell situasjon siden de ligger på et industriområde, og ikke i tilknytning til gårdene som eier dem. Men det er gode bygg med god takhøyde, så det finnes sikkert bruksområder for dem, sier Saugen.

Inne i siste år: Trond Petter Ristad vurderer omlegging til storfe, men har ikke tatt noen endelig avgjørelse enda.

Må ha mer enn fem års horisont KOLVEREID

15 kyllingbønder i Namdalen må i løpet av året slutte med produksjonen. Årsaken er endrede rammevilkår.

– Vi har hatt gode resultater og hatt en god og effektiv produksjon. VI har drevet med noen av landets mest moderne kyllingfjøs, og vi har drevet godt. Men det hjelper ikke når rammebetingelsen plutselig blir totalt endret, sier kyllingbonde Trond Petter Ristad i Overhalla.

Hovedgrunnen til at de 15 plutselig mistet leveringskontraktene med Nortura er at

daværende landbruksminister Sylvi Listhaug endret konsesjonsgrensen på slaktekylling.

Det førte til at kyllingprodusenter som ligger nært et slakteri økte produksjonen, og det igjen førte til at de produsentene som er lengst unna mistet kontraktene. Samtidig opplevde næringen et fall i etterspørselen etter at det ble kjent at det ble brukt antibiotika i kyllingforet.

– Det ble for dyrt å hente kylling hos oss, sier Ristad.

Han mener det er umulig å drive jordbruksproduksjon med så kort horisont.

– De fleste av oss investerte rundt tre millioner for fem til sju år siden. Vi sitter nå med en dyr bygningsmasse som vi ikke vet hva vi skal bruke til.

Skjedd før – Det er ikke første gang rammebetingelsene for enkelte jordbruksproduksjoner har blitt endret på kort varsel. Det skjedde for mange år siden med strutseoppdrett. Men det var i 2015 vi virkelig fikk opp øynene for at vi i Nord-Trøndelag ligger langt fra markedene når både kyllingoppdrett i Namdalen og grønnsakproduksjon på Frosta opplevde plutselige endringer nesten over natta, sier leder i Nord-Trøndelag Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Det skjedde også innenfor pelsdyroppdrett for noen tiår siden.

Men det blir litt annerledes siden der var det markedet som plutselig ble endret. Store kam-

panjer ute i verden gjorde at folk sluttet å kjøpe pels.

– Struts, kylling og grønnsaker er veldig like. Der hadde man gode og driftige bønder som gjorde en veldig bra jobb, og som investerte og leverte gode produkter, sier tidligere landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Oddbjørn Nordset.

For strutsen åpnet regjeringen for tollfri import som ødela markedet for den norskproduserte strutsen. For de to andre produksjonene var det markedskreftene som fant ut at det er billigere å produsere produktene nærmere markedet.

Nordset mener dette er et prinsipielt problem.

– Det er ikke bra når markedskreftene skal styre landbruksproduksjonen, sier han.

To system – Vi kan egentlig si at vi har to hovedtyper landbruksproduksjon i Norge. Den ene, som er den største og omfatter blant annet mørkt kjøtt og melk, er veldig styrt. Og litt unikt i Norge er det at det er bøndenes organisasjo-

35

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

llingfjøset Gjødsel/Grasfrø Vi har på lager Kai Verdal til meget gunstig priser 21-3-10+S • 27-3-5+S NS 30-7S + Nitrogen gjødsel For bestilling, ring 74 14 33 68 Velkommen til en hyggelig og sikker handel!

Jostein Skei A/S 7710 Sparbu Tlf. 74 14 33 68

Tenk forebygging og vedlikehold i dag - reduser kostnader for fremtiden

ner som styrer disse, sier landbruksdirektør i Nord-Trøndelag, Kirsten Indgjerd Værdal.

Den andre typen produksjon er den der det er markedet selv, det vil si matvarekjedene og grossistene, som styrer hva som skal produseres og hvem som skal gjøre det.

I denne kategorien faller både kylling og enkelte grønnsakproduksjoner.

– I dag er det ikke politisk vilje til å la bøndene selv eller staten ta over styringen av disse, sier hun.

Det betyr at de som driver i disse bransjene tar en betydelig større risiko enn de som driver med melk.

– Det er utrolig krevende for produsentene. Samtidig er det viktig for at jordbruket skal utvikle seg videre at noen er villige til å ta den risikoen, sier hun.

Skrekkscenario – Den markedsmakta som butikkjeder og grossister har fått skremmer meg litt. Det samme gjør mangelen på forutsigbarhet når det gjelder politisk styring.

Det er utfordrende nok å drive landbruk i Norge om ikke rammevilkårene stadig endres, sier Trond Petter Ristad.

Det er blant annet foreslått fra politikere å utrede reduksjoner i tilskudd til inntransport av melk.

– Dette er ei ordning som gjør at bøndene får samme pris for melka om de bor på Leka eller vegg i vegg med meieriet.

Forsvinner denne ordninga vil det gå hardt ut over distriktsjordbruket. Selv om det kanskje ikke er på høyt politisk nivå, er det også mange som hevder at kvoteordningen for melk bør fjernes. Da har vi katastrofe, sier Ristad.

– Jeg tror ikke at faren er stor. Det er brei politisk vilje i Norge for at alt av dyrkajord skal brukes til produksjon av mat. I EU har de sluppet løs melkekvotene, og der råder det fullt kaos. Den typen tilstander må vi unngå i Norge, og heldigvis er dette ikke diskutert politisk, sier Værdal.

Birger Aarmo birger.aarmo@namdalsavisa.no / Tlf. 909 63 298

Termografering

Overvåkning

El. kontroll

Rådgivning

Kontroll av brannvarsling

Ta kontakt på tlf. 74 12 46 00 eller epost: post@madsenelektro.no

36

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Trøndersk landbruk. Fjell-landbruket

Suksess: Suksess: Einar Einar Otto Otto Ingulfsvann Ingulfsvann og og Øyvind Øyvind Skarstad Skarstad var var initiativtakere initiativtakere til til prosjekt prosjekt Fjellandbruk, Fjellandbruk, som som de de siste siste årene årene har har hatt hatt sin sin plass plass ii jordbruksoppgjøret. jordbruksoppgjøret. Nå Nå går går det det mot mot slutten, slutten, og og ii oppsummeringen oppsummeringen produseres produseres100 100tonn tonnmer merkjøtt kjøttog ogdet deter erbygd bygdfjøs fjøsfor foret etsted stedmellom mellom60 60og og70 70millioner millionerkroner kroneriiden dentre treår årlange langeprosjektperioden prosjektperiodensom somavsluttes avsluttesiiår år

Fjellandbruket har levert: Produksjon blitt sprekere og oppmerksomheten LIERNE Produksjonen er økt med vel en million liter melk, 100 tonn kjøtt og det er bygd og restaurert fjøs for et sted mellom 60 og 70 millioner kroner i fjellandbruk-kommunene Namsskogan, Røyrvik og Lierne.

Det er dette som er skapt i de tre kommunene i løpet av de 2,5 årene landbruksprosjektet har pågått. Nå er de inne i sitt siste år, og håpet til initiativtakerne Øyvind Skarstad og Einar Otto Ingulfsvann er at økningen fortsetter.

– Da vi startet var hovedmålet å øke verdiskapningen i landbruket med ti prosent i løpet av fem år. Vi har

klart det på halvparten av tida, sier de to, som gleder seg over den utviklingen som har vært i landbruket.

– I tillegg er det søkt om produksjonstilskudd for 700 dekar mer enn i 2013, da prosjektet startet, og det er søkt om nydyrking av 240 dekar. Det betyr at vi har hatt fire prosent økning i jordbruksarealet i forhold til 2013, sier Ingulfsvann.

Fjellandbruket i Nord-Trøndelag er definert til de områdene hvor det ikke er mulig å dyrke korn, og gjelder i tillegg til de tre namdalskommunene, Meråker.

Prosjektet har hatt plass i jordbruksoppgjøret siden oppstarten, og de regionale myndighetene

har prioritert investeringsvirkemidler i disse områdene.

Det har ført til bedre betingelser for dem som har satset på nybygging og restaurering av fjøs og driftsbygninger.

Ingulfsvann og Skarstad er to av dem som har bygd nye fjøs på gårdene sine som følge av prosjektet og bedre økonomiske vilkår enn bønder andre steder i fylket.

– Vi tror ikke at landbruket hadde klart å løfte seg såpass i disse kommunene uten fjellandbruket. Det må vi ha lov til å si, sier Skarstad og Ingulfsvann. Økningen i produksjonen som har skjedd, tilsvarer 25 nye arbeidsplasser innenfor landbruket, ifølge Skarstad.

En ting har de merket godt. Det er igjen lov til å diskutere satsing i landbruket. Og det har blitt en langt mer positiv holdning blant bøndene selv etter at prosjektet startet.

– Egentlig har prosjektet vært ei stor miljøbygging med temadager og fagmøter der vi har diskutert framtida. Ikke gravd oss ned i negative ting, som det har vært en tendens til. Vi har hatt mye fokus på kompetanseutvikling, sier Skarstad, som har store tanker om årene som kommer, selv om prosjektperioden nærmer seg slutten. Blant annet ei egen satsing på ungdommer som ønsker seg inn i landbruket.

– Vi starter opp til høsten, og ønsker å bygge et ungdomsmiljø i

37

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Imponert: Statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal (Frp) i landbruks- og matdepartementet lot seg imponere over Ken Thomas Wallinder og andre unge bønder som ønsker å satse da hun besøkte Lierne-bonden for å lære mer om Fjellandbruket.

konkluderer konkludererSkarstad Skarstadog ogIngulfsvann Ingulfsvannmed medat atmelkemengden melkemengdener erøkt øktmed medvel velen enmillion millionliter, liter,det det

Har blitt sprekere: Trener Øyvind Skarstad gleder seg over at delprosjektet «Sprek og glad bonde» har fått mange bønder i bedre form, blant dem Ole Roald og Ann Holmen Berg i Namsskogan.

en har økt betraktelig, bøndene har rundt landbruket i fjellheimen har økt landbruket i håp om at det skal bidra til å sikre rekrutteringen.

Interessen for det er stor, sier Skarstad.

Merkevarebygging og lokal foredling er også noe det skal jobbes med framover.

– Vi har nedsatte ei gruppe som koordineres av Jon Inge Vik. Vi ønsker blant annet å se på utnyttelse av kje som er en ettertraktet vare for tida. Både Li-Vilt og Nortura er invitert med inn i dette arbeidet, sier Ingulfsvann, og legger til at de i første omgang skal prøveslakte for å se hva de har å tilby markedet.

– Det er stor etterspørsel av kjekjøtt, så mulighetene er mange.

Det er i alle fall det vi tror. Prø-

veslaktingen vil avgjøre mye, sier Ingulfsvann.

En annen ting de ønsker å dra videre, er å bedre den fysiske og psykiske helsa til gårdbrukerne.

Prosjektet «Sprek og glad bonde» har uten tvil vært en suksess. De er godt i gang med runde to med nye deltakere og treningstimer.

– Dette er et målrettet HMSarbeid. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet. Derfor kommer vi til å utarbeide et eget HMS-opplegg i samarbeid med Hilde Kyllo som vi håper kan bli tatt i bruk i landbruket over hele landet, sier Skarstad.

En egen mentorordning for bøndene er også stablet på beina.

Den mener de har fungert godt, og flere bønder får gjennom den kvalitetssikret arbeidet på gården.

– Det beste er at bønder får hjelp av folk som har lang erfaring. Her er det også muligheter for å lære opp mentorer i andre deler av landet, og således har ordningen stor overføringsverdi, mener Skarstad.

Bondelagsleder Asbjørn Helland er en av mentorene i prosjektet. Han har vært mentor for Ken Thomas Wallinder i Lierne som nettopp har bygd ut gården sin. Han skryter av ordningen.

– Vi har jevnlig kontakt via telefon. Jeg synes det er greit å ha en mentor for å slippe å gjøre de feilene som andre har gjort før meg, sa

Wallinder om ordningen for et halvt års tid siden.

Han mener at prosjektet som snart er historie har bidratt til å bedre miljøet blant bøndene i Lierne, Namsskogan og Røyrvik.

– Prosjektet har skapt en bra iver og et stort engasjement hos mange bønder. Og jeg tror det har fått mange til å fortsette, enten gjennom å bygge ut bruket eller å satse med det de har i dag, sa Wallinder, som har klokkertro på framtida bare rammevilkårene holder seg mer eller mindre som i dag de neste årene.

Erlend Malmo erlend.malmo@t-a.no / Tlf. 920 68 140

38

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

NYHET!

KRONOS KRATTKNUSER Overlegen kapasitet og rekkevidde.

Rekkevidde på hele 4,5 m gjør at du når andre siden av grøfta.

Kraftig konstruksjon(1.055kg) med Hardox i hele klippehodet.

snøscooter & atv

forhandler Can am 6x6 1000

RECREATION R

Utstyrt med 13 mm herdet kjetting.

Tar kratt på 10-12 cm

midt-norges største

IMPORTØR

Bardal Gård - 7724 Steinkjer

Netto pris

Tlf: 74 14 76 00 Mob: 917 27 606 epost: info@forsentralen.no

kr 111.920,-

eks.mva (gjelder på noen få 2015 mod)

GTI SE 155

Pris inkl. moms 115.700,-

GTI 130

Pris inkl. moms 98.500,-

Rimelig vannscooteR foR hele familien

www.forsentralen.no

Kjøp trygt hos marKedslederen

Din leverandør av pukk, grus og sand Båt-, vare- og skaphenger.

ATVhenger.

Bredt utvalg.

Ta kontakt med oss hvis du skal kjøpe bilhenger.

• Graving • Tomtearbeid • Masseflytting

Høylandet tlf 74 32 20 00, Rørvik tlf 74 39 00 66

Akslastien 1 - 7820 Spillum

• Støpesand • Alle sorter grus

74 27 34 00

www.gloemmen.no

© 2016 Bombardier Recreational Products Inc. (BRP)

SE VID E PÅ V O Å NETT R SIDE

ANNONSE

FREDAG 29. APRIL 2016 TRØNDER-AVISA

Valtra D

emo To

Your W o

rking M

Opplev

den nye

Vi viser

også A-

ur 201

achine

on tour .

6!

N-serie

og T-se

rien.

n!

Valtra Demo Tour ruller over hele Europa, og nå står Norge for tur!

YOUR WORKING MACHINE

Lantmännen Maskin Stjørdal Teglegt. 6, 7500 Stjørdal tlf. 74 82 73 22, www.akershustraktor.no

Kom og prøvekjør en av de mange traktorene vi har med. Vi viser et bredt spekter fra A-serien til den prisbelønte T-serien. Stjernen på vår tur vil være vår splitter nye N-serie som allerede ble valgt til «Machine of the Year 2016» og «Tractor of the Year {Best Design)» på Agritechnica i november 2015.

Tid og Sted: 11. mai 10.00 - 18.00 Orkdal Travpark, 7320 Fannrem 13. mai 10.00 - 18.00 Nossum Travpark, Eidesvegen 135, 7608 Levanger

39

40

ANNONSE

TRØNDER-AVISA FREDAG 29. APRIL 2016

Sei ka du vil.

Dette kunne vært en tekst om hvor enestående vårt nye produkt er. Om hvor billig det er; hvor mye du trenger det – at du neppe overlever uten.

Men vi vet du er smart. Vi vet at kundene dine er smarte.

Om noen skryter uhemmet, begynner andre å lure. Derfor gjør vi det litt annerledes. Vi har fortsatt et produkt å selge, men tror samtidig at vi har en historie å fortelle – om oss selv, om hvordan vi tenker, om hvorfor vi gjør som vi gjør. Vi tror det er lurt å gi deg mulighet til å bli bedre kjent med oss. At du får et forhold til oss. Og vi vet det samme gjelder for andre bedrifter. Derfor har Trønder-Avisa og Namdalsavisa etablert nettsida attent.no. Her får din bedrift muligheten til å vise fram andre ting enn rene salgsplakater; bilder, tekster, videoer – innhold som engasjerer, som viser hva dere driver med.

Og det beste av alt: Du kan selv bestemme hva du skal ha med av innhold.

•