Nr. 1 • 2010 Kr. 79,-
Vi ødelegger
Jorden s.4
Miljøet kan reddes s.6 - 7
Froskene utryddes
s.13
Den sikreste energikilden er elektrisitet.
Den er ogsĂĽ den mest
MILJĂ˜VENNLIGE.
Innhold Nr. 1 • 2010
Kontakt oss Telefon: 56158492 Mobil: 98352783
4 - Vi ødelegger Jorden
SMS:
2922
6 - Jorden kan reddes
Mail:
global.home@magazine.com
8 - Forskere tester miljøvenlig energi 10 - Spørsmål og svar 13 - Drivhuseffeketen er kritisk 18 - Global oppvarming utrydder froskene
Spørsmål og svar
s.8
24 - Tips til å reduser CO2 utslipp 27 - Se vulkan utslipp i 3D
s.13
3
Vi ødelegger
Jorden
«Climate Change refererer til endring i gjennomsnittlig
værmønstre og kan være forårsaket av både naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter »
K
limaendringene viser til endring i gjennomsnittlig værmønstre og kan være forårsaket av både naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. I det siste har jordens klima vært påvirket av naturlige faktorer som endringer i solens produksjon og utslipp av vulkansk aske. Faktisk har planeten vært gjennom mange perioder med kjøling og oppvarming. Den siste perioden med store kjøling sluttet for ca 10.000 år siden. Verdens isbreer trekker seg tilbake og forsvinner, er ekstremvær forekommer oftere nå enn tidligere, er havets nivå og temperatur på vei opp og det
4
blir surere, er økt fordampning tørke ut jordens tilførsel av ferskvann i innsjøer og elver, hetebølger dreper tusenvis i Europa, er ukontrollerbare skog branner ødelegge skog reserver på steder som Australia og Afrika, og øke atmosfærens temperatur er heve budsjettet for mange familier i tropiske land bruk i kjøling sine hjem. Klimaendringene er den største utfordringen vi står overfor i verden i dag. Det er allerede fører til vesentlige endringer i verdens fysiske omgivelser. Ekstremvær blir stadig hyppigere. Isbreene smelter. Sjøis og snødekke er fallende. Dyr og planter reagerer til tidligere sesonger. Global
oppvarming har allerede drevet opp gjennomsnittlig havnivå med 11020 centimeter i løpet av de siste 100 årene, Vann er avgjørende for menneskers liv og mange av livets aktiviteter, fra direkte spørsmål som drikkevann og jordbruk, til andre viktige moderne aktiveres slik som industri og kraftproduksjon. I dag, har klimaendringene blitt et globalt problem. Mange karbondioksid-utslipp fra biler og fabrikker. •Av | Erlend Valle• •Foto| Erlend Valle•
Norsk
«Verden står i dag overfor tre svært krevende utfordring-
er. Finanskrisen, en ressurskrise innen energi og global oppvarming. Selv om finanskrisen fører til tap av formuer, tap av arbeidsplasser og i fattige land fare for tap av liv, er de to andre truslene langt mer alvorlige.»
I dag står olje, naturgass og kull for 85 prosent av vårt energibehov, men oljereservoarene tømmes. Hvert år bruker vi tre ganger så mye olje som vi finner. Heller ikke naturgassen vil vare lenge, og av fossil energi står vi da stå igjen med miljøverstingen kull. Bruk av fossilt brennstoff har ført til en menneskeskapt global oppvarming. Konsekvensene blir uhyggelig store, dersom vi ikke hurtig får ned klimagassutslippene. Oppvarming over en viss grense frigjør store mengder av metan fra havbunn og tundraområder, og metan er en langt sterkere drivhusgass enn CO2. Heldigvis opptar klimaproblemene politiske ledere verden over. EU har engasjert seg sterkt, omsider kommer USA med (forhåpentligvis), og også i norsk klimapolitikk er det begynt å skje noe. I tråd med Stortingets klimaforlik blir det nå etablert åtte Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME). Det gjelder energi fra sol, vind, enøk og bioenergi, i tillegg til CO2-deponering og energisparing. En viktig del av løsnin-
gen på klimaproblemene må nemlig komme fra ny teknologi. Regjeringen satser også stort på CO2-deponering på Mongstad og de forsøker å beskytte tropisk regnskog ved å betale for at den ikke skal hugges. Dette er positivt, men ikke nok. Det er riktig å satse på deponering av CO2. Det er et ubestridt faktum at olje, gass og kull vil stå for mye av verdens energiforsyning i mange år framover. For å unngå for store klimakonsekvenser må derfor utslippene reduseres. Dette må skje selv om en mister anslagsvis 15 - 20 prosent av energien i prosessen med utskillelse og lagring av CO2. Samtidig må en finne løsninger for å trappe bruken av fossil energi sterkt ned. Da trengs det kunnskap og forskning i verdensklasse. Regjeringen har nylig opprettet åtte forskjellig forskningssenter med hvert sitt ansvar for å angripe problemstillingene fra mange kanter. Det er: - BIGCCS: tekniske løsninger for CO2 fangst og lagring. Ledes av SINTEF med NTNU som partner - SUCCESS: underjordisk lagring av CO2. Her samarbeider åtte fagmiljø. - CenBio: arbeider med bioenergi og skal satse på å utvinne biodrivstoff
energi
miljøvennlig
fra skog. Sentret ledes av UMB (Universitet for miljø og biovitenskap) på Ås, med deltakelse fra tre grupperinger på Ås og to i Trondheim. - Det blir to senter på offshore vind. Det ene vil i hovedsak satse på teknologiutvikling, mens det andre skal arbeide med kartlegging av vindfeltet og instrumentutvikling. I alt er sju fagmiljø involvert. - Senter for miljødesign og fornybar energi ledes av SINTEF med NTNU og NINA som partnere. Formålet er en skånsom utbygging av fornybar energi, med hovedvekt på vannkraft. De vil også se på samspillet mellom vannkraft, vindkraft og andre energiformer. - Norsk forskningssenter for solcelleteknologi ledes av IFE med NTNU, UiO og SINTEF som samarbeidspartnere og vil arbeide med materialer til fremstilling av solceller.
•Av | Henriette Abebedissen• •Foto| Svanemerket.no•
5
Miljøet M
en det krever at det er det vi vil. Klimautfordringene har utløst tre debatter: Er det så ille som FNforskerne hevder? Går det an å gjøre noe med det? Hvem skal gjøre noe, og hvordan?
•Av | Erlend Valle•
•Foto| Erlend Valle•
sprenger enhver tabloid overskrift. Alle ser ut til å være enige om at FNs klimatoppmøte i Nairobi 6-17. november på ingen måte ga seg i kast med denne utfordringen. Det gjorde derimot den såkalte Stern-rapporten Er du i tvil om klimautfordringene som britene la fram i Nairobi. er enorme, får du starte med den FN-undersøkelsen som ble lagt fram Rapporten legger til grunn at klii mars 2005 (Millenium Ecosystem maendringene kan ramme levekår Assessment Report). Media har in- og livsmuligheter like dramatisk gen ting imot dramatikk, særlig når som to verdenskriger og masseardramatikken er konkret og angår oss beidsløsheten i mellomkrigstida direkte. Derfor fikk FN-rapporten gjorde i det forrige hundreåret. Men store overskrifter om «Miljøkollaps» denne gang er virkningene uopprettelige dersom globale mottiltak og det som verre var. ikke settes inn raskt nok og kraftig Det var langt mindre oppmerksom- nok. Stern-rapporten argumenterer het om den egentlige konklusjonen: i stor detalj og med konkrete analysAt det trengs nye former for samar- er for at klimaendringene kan beid, nye institusjoner og en grunn- slås tilbake, men det leggende politisk snuoperasjon for at å møte klimautfordringene. Slikt er det få tegn til, mente forskerne: «De endringene som må til, er betydelige og ikke underveis» For hvordan skal vi få regjeringer over hele verden til å løfte i flokk, når det er så lett og så fristende å være gratispassasjer på andres innsats? Det er en utfordring som
6
krever kraftige tiltak fra en verden som står sammen om hva som må gjøres. Hvis vi ikke gjør mer enn vi gjør nå, vil konsentrasjonen av drivhusgasser kunne komme opp på et kritisk nivå alt i 2035. Konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren er nå på ca. 430 ppm CO2-ekvivalenter (ppm = per million), og den øker stadig raskere. I før-industriell tid lå konsentrasjonen på 280 ppm CO2-ekvivalenter. Er så kraftige kutt overhodet mulig? Kyoto-avtalen innebar at utslippene skulle kuttes med 5 prosent i forhold til nivået i 1990, og det har vist seg vanskelig nok å klare den utfordringen. Stern-rapporten svarer ja. Det er i aller høyeste grad mulig, men det haster. De neste 20 åra vil bli helt avgjørende. Blir de prega av «business as usual», kan klimaproblemene få utslag som vi i dag ikke kan forestille oss. Samtidig rammer det motivasjonen for kraftige mottiltak at det vi gjør i dag, knapt vil bety noe for klimasituasjonen før om 40-50 år.
REDDES
kan
Nettopp derfor går Stern-rapporten dårlig sosial profil. Slike virkninger grundig i gjennom hva som kan kan motvirkes av samfunnet på angjøres - felt for felt - fra nå av. Rap- dre måter, hvis det er politisk vilje porten påviser at det er fullt mulig til det. Men det kan utløse politisk å sette inn tiltak som monner, og uenighet om hvilke tiltak en skal velbegrunner med særlig grundighet ge - og hvor kraftig de skal utformes. at det også samfunnsøkonomisk er et svært så realistisk prosjekt. Det Men vi er ikke kommet så langt at er rett og slett ikke dyrt å ta opp hovedkampen om klimapolitikken kampen mot klimautfordringene. står om hvilke mottiltak vi skal velge. Det som blir dyrt, er å ikke gjøre I så fall hadde vi vært mer enn halvnoe. For da må store deler av kloden veis. Foreløpig står kampen der hvor innrettes på helt nye måter, for å alle disse klimarapportene starter: Er mestre folkevandringvirkelig klimauer og andre virkninger Dag Seierstad er EU/EØS- ek-tfordringene så av brå klimaendring. spert og SV-politiker og skrivertruende at vi må hver lørdag i Nationen “Det er igjøre noe drasDette er ikke nyealler høyeste grad mulig, men dettisk? konklusjoner. Det varhaster. De neste 20 åra vil bli helt også konklusjonenavgjørende.” Foreløpig er det i en fem år gammel slik at de som vil OECD-rapport (OECD Environ- rense gasskraftverk fra dag én, også mental Outlook 2001). Den påviste er de som vil satse mest på fornybar at mediden påviste at D en målretta energi, ha de høyeste miljøavgiftene blanding av strengt regelverk, effek- og satse mest på kollektivtrafikken. tive miljøavgifter, frivillige avtaler, Foreløpig står Natur og Ungdom salgbare utslippskvoter og øko- mot LO i kamp ikke om midlene merking kan viktige miljøproblem i klimapolitikken, men om målet. mestres uten at det koster samfunnet Trengs det rask og kraftig innsats for særlig mye. å møte klimautfordringene med effektive mottiltak? Noen klimatiltak har likevel bivirkninger som rammer sosialt ulikt. Slik er det i Norge, og slik er det Høye miljøavgifter på produks- nok i de fleste land. Og så lenge det jon kan knekke bedrifter som er er slik, har det lange utsikter å nå viktige for et lokalsamfunn. Høye fram til en klimapolitikk som monmiljøavgifter på forbruk kan ha en ner. Vi kommer ikke ut av den han-
«
»
dlingslammelsen før alle ansvarlige norske partier samler seg om å løfte målet for klimapolitikken ut av den politiske kampen ved å bli enige om kutt i klimautslippene som virkelig kan bety noe. Slik at vi i stedet kan sloss om midlene som skal brukes. Slik at den som ikke vil rense gasskraftverk, må foreslå noe annet som reduserer klimautslippene like mye.
7
Henriette abbedissen
Ta utrolige bilder med med nye Nikon 5000D