sliter du? litt inogformasjhvemomann omkanpsykikontakte ske lidelser hvisvanske man harlig det
alle bilder er tatt og redigert av
stine madsen
.a vaere annerledes Det kan være vanskelig å leve med og være åpen om at man har en alvorlig psykisk lidelse. Mange kan også ha følelsen av å være alene med å være annerledes. Folkehelseinstituttets Divisjon for psykisk helse utgir fem hefter som beskriver erfaringene til mennesker med ulike diagnoser. Heftene beskriver erfaringene til mennesker med bipolar lidelse, anoreksi, hypokondri og schizofreni og erfaringer fra kvinner som lever med en partner med alkoholproblemer. Håpet er at heftene skal bidra til gjøre det enklere å være åpen om psykiske lidelser og takle hverdagen bedre. - Et fellestrekk for mennesker med disse diagnosene er at de synes det er vanskelig å være åpen om diagnosen sin til familie, venner og andre rundt seg. Opplevelsene beskrevet i heftene viser at det er både positive og vanskelige erfaringer med å være åpen om psykiske lidelser. Det å lese om hvordan andre opplever å leve med samme diagnose som en selv og at man kjenner seg igjen i andres erfaringer både på godt og vondt kan være positivt og gi en god følelse. Målgruppene for heftene er personer med den aktuelle diagnosen, pårørende og helsepersonell. Heftene er bygget på resultater fra prosjektet ”Alvorlig diagnose: Pasientens opplevelse” gjennomført ved Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Undersøkelsene i prosjektet har gitt kunnskap om pasientens opplevelse av å få en alvorlig diagnose, å bli behandlet og å leve med en alvorlig sykdom. Heftene er ment for å gjøre det lettere å leve med den diagnosen man har fått, og de er også nyttige for pårørende og helsepersonell. Man kan bestille heftene hos Folkeinstituttet.
Depresjon Mellom seks og ti prosent av Norges befolkning er til enhver tid rammet for en form for depresjon, og hver femte nordmann vil oppleve en behandlingstrengende depresjon. Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker humøret, følelsene, atferden og måten du tenker på. Symptomer som slitenhet, muskelver og søvnmangel er heller ikke uvanlige. Det er viktig å huske på at symptomene varierer fra person til person; noen har enkeltstående depressiv episode, mens hos andre kommer plagene tilbake. Det er ikke uvanlig at depresjon forekommer med andre psykiske lidelser. Hva kan man gjør når man føler at livet er vanskelig? - Ikke hold problemene for deg selv. Snakk med venner eller familie. - Del opp problemene i mindre biter, ikke forsøk å løse alle vanskelighetene på en gang. - Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag, selv om du egentlig ikke orker. - Skriv ned tankene dine slik at du kan se og fokusere bedre på dem. - Utfordre negative tanker. - Mosjon og god fysisk form har vist seg å motvirke depresjon. Bruk kroppen mest mulig. Mange synes det er vanskelig å snakke med venner og familie om probleme sine. Da kan du kontakte fastlegen din eller eventuelt helsesøster på skolen. Hvis du ønsker å være helt anonym, kan du ringe en hjelpetelefon: MENTAL HELSES HJELPETELEFON: 810 30 030 KIRKENS SOS:
spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser er alvorlige sykdommer både fysisk og psykisk. Hvis du har store problemer knyttet til matinntak, er det viktig å få hjelp. Det er store sjanser for at du kan bli frisk igjen. Når blir det et problem? Når du opplever at mat, vekt og kropp blir det viktigste, og delvis styrer livet da er det et problem. Spiseforstyrrelser er farlig og går utover den psykiske og fysiske helsen. Mange som har spiseforstyrrelser vet ikke årsaken til at de har utviklet et anstrengt forhold til mat, vekt og kropp. Her er noen kjennetegn ved spiseforstyrrelser: -
Når tanker, følelser og handlinger om kropp og mat går utover livskvaliteten Stress og skyldfølelse for å ha spist Trekker seg oftere fra sosiale situasjoner der mat naturlig hører til Tretthet og svimmelhet Vanskeligheter med å sove Fryser mye, særlig på hender og føtter
Hvis du har en spiseforstyrrelse, er det lurt å betro seg til noen du stoler på. Det kan være venner, familiemedlemmer, helsesøster eller fastlegen din. Hvis du synes det er vanskelig og ønsker å være helt anonym, kan du ringe en hjelpetelefon: ROS: 948 17 818
ensomhet Ensomhet og selvmordstanker blant eldre er et fenomen som har økt gradvis de siste årene. Mange eldre føler ensomhet i forbindelse med sorg; de mister mange rundt seg, og barn og barnebarn har gjerne ikke tid til å besøke de så ofte. De har lite sosial kontakt, og føler gjerne at de bare er en byrde for samfunnet og at det egentlig ikke er noen som har bruk for de. Depresjon forekommer relativt hyppig hos eldre; rundt 40& av eldre pasienter er deprimerte. Symptomer ved depresjon hos eldre - følelsesmessige symptomer: den eldre deprimerte kan virke utilfreds og interesseløs, og angst er ofte knyttet til depresjon hos eldre. Vedkommende føler seg verdiløs og til overs i samfunn og familie. - mentale symptomer: konsentrasjonsproblemer og oppmerksomhetssvikt, hukommelsesproblemer, forvirring og motorisk uro. - somatiske symptomer: uttrykk for hypokondre ideer, opptatt av somatiske symptomer og det er ikke mulig å berolige dem til tross for gjentatte undersøkelser. Diffuse kroppssmerter, besvær med mage og tarm, obstipasjon, vekttap, søvnforstyrrelser og kronisk tretthet. Hva kan du som bekjent gjøre for å hjelpe? Det beste du kan gjøre er å avlegge den ensomme og/eller deprimerte en visitt. Som en 78 år gammel kvinne sa: “Jeg savner noen å prate med om formiddagen.
Jeg har det langsomt før tv’n begynner om ettermiddagen”.
takk til baatherrdesrybee haaland, rg for massevilde hjstokke elp medn alt,og . svetekrstere nlydee err hefonrteat vafrearepsmodeykisk.llenor.