Julemagasinet 2021

INNHOLD Slik er min jul

Kjente og kjære sørlendinger deler både juletradisjoner og juleminner.

Mistet mor og søster på samme dag

Julen blir annerledes for Oddbjørg Østensen i år. Det blir den første uten mamma og søster Åse, som begge døde en naturlig død på samme dag i høst.

38 70

12

Bakernes julefavoritter – og oppskriftene

Vi har utfordret et knippe bakere til å dele sine julekakefavoritter, hvordan de lager dem og enda til røpe oppskriftene sine.

4

Trenger du noen å feire jul med?

I år dropper de julefeiring med familien. I stedet inviterer venninnene fremmede som trenger en håndsrekning til å feire jul med dem.

Møt de som sørger for julemiddagen

Juletorsk, ribbe eller pinnekjøtt? Vi har møtt menneskene som sørger for at du får din favoritt på tallerkenen julaften.

Anmeldelse av årets julehefter

Vår anmelder har allerede lest et utvalg av både nye og gamle, kjente tegneserier. Her er dommen.

52

Ekteparet som driver sitt eget kaffebrenneri

Det lukter kaffe over bygda Austad midt mellom Lyngdal og uthavna Korshamn. Der driver nemlig lærerekteparet Marianne og Ronny Fredbo sitt eget kaffebrenneri.

JULEGADA I VENNESLA, 10.-19. DESEMBER 2021

«Vil du eller trenger du noen å feire jul med i år? Eller kjenner du noen som kanskje hadde hatt et ønske om å feire jul med noen i år? Du er velkommen til å feire med oss».

Slik innleder de to studentene og venninnene annonsen de la ut på Finn.no i begynnelsen av november.

– Vi har sett at behovet er stort. Målet er å gjøre det til en vanlig feiring. Det skal være hjemmekoselig, uten at det føles ut som et hjelpetilbud, sier Katarina Melland-Grøvlen.

De siste årene har stadig flere bedt om hjelp rundt juletider. Pandemien har også ført til at forskjellene i samfunnet har blitt enda synligere.

– Det er helt overveldende å sitte og lese alle disse annonsene. Det er veldig mange som har behov som så banale og enkle ting som mat, og til å tilby det barna ønsker seg. Det er nok flere enn vi tror som sliter.

I fjor ble det lagt ut over 1300 Finn-annonser under «be om hjelp til jul» og over 1600 annonser under «tilby hjelp til jul». Tallene har økt for hvert år.

– Hjelpeorganisasjonene sikter seg gjerne inn mot de som sliter veldig, enten med rusproblematikk eller andre ting. Vi skal prøve å skape et tilbud til de som faller litt mellom to stoler, sier Melland-Grøvlen.

ALTERNATIV JULEMAT

De to studentene har fått mange henvendelser etter at de la ut annonsen, og har også sendt melding til alle som har bedt om julehjelp på Finn.no i Agder.

Inviterer fremmede til julefeiring

Victoria Fjeldkårstad Johannessen og Katarina Melland-Grøvlen dropper julefeiringen med familien i år. I stedet har de annonsert etter julegjester på Finn.no.

– De fleste er barnefamilier eller enslige. Vi har i tillegg snakket med Hjelp oss å hjelpe, og de har flere personer som har etterspurt en feiring. De har sendt oss noen de vet har behov, sier Melland-Grøvlen.

For julefeiringen, som er gratis for gjestene, har de satt et tak på 20 personer.

– Vi kunne nok hatt plass til flere, men da hadde det blitt litt upersonlig, sier Fjeldkårstad Johannessen.

Når det gjelder selve julaften, vil de stå for alt av mat, eventuelle julegaver og litt lett underholdning.

– Vi vil vise at det går fint an å spise tradisjonell norsk julemat med en ny vri. Den

store forskjellen er kjøttet, som blir en plantebasert versjon. Vi har en tanke om at det er best for miljøet og dyrevelferden. Smakene er de samme, sier Melland-Grøvlen, som lover både soyaribbe og vegisterkaker til gjestene.

Arrangementet skal også være alkoholog rusfritt.

– Det skal være trygt for alle, og man vet ikke historien til alle som kommer, sier Fjeldkårstad Johannessen.

Duoen har startet en Spleis-aksjon for å få inn midler til feiringen. Et eventuelt overskudd vil gå til veldedige organisasjoner.

– Vi har også tatt kontakt med sponsorer, som kan bidra med juletre og ulike julegaver, sier Melland-Grøvlen.

ØKER HVERT ÅR

Finn.no åpnet opp for kategorien «Hjelp til jul» i 2016. Tallet på annonser stiger for hver dag, både blant etterspørrere og tilbydere.

– Det er fortsatt tidlig, men allerede nå ligger det over 300 annonser ute hvor enkeltpersoner og familier ber om hjelp, og rundt 150 annonser med tilbud om hjelp, skriver Anne Sandvin i kommunikasjonsavdelingen i Finn.no i en epost.

Det er mange enslige forsørgere og familier som ber om hjelp.

– Vi vet at mange har fått det vanskeligere på grunn av pandemien. Med økte bokostnader som blant annet strøm og andre økte bokostnader, så er det for mange ingen annen utvei enn å be andre om hjelp, forklarer Sandvin.

Ønskene spenner fra gaver og mat, til hjelp med julebaksten. Rent geografisk er det størst trykk rundt de store byene. – Hjelpegleden er stor, og det tilbys alt fra julevask, gaver, juletrær, mat og julefeiring i hjemmet. Vi opplever at det er kjempestor giverglede blant folk i førjulstiden. Sandvin minner også på at det er mange ideelle organisasjoner som har lang tradisjon for å tilby hjelp, og som folk kan henvende seg til.

TEKST: HÅVARD KARLSEN havard.karlsen@fvn.no

Victoria Fjeldkårstad Johannessen (t.v.) og Katarina Melland-Grøvlen (t.h.) håper mange har lyst til å feire jul sammen med dem i år. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

LEFSEBAKING I SETESDAL

Juletradisjonene handler om det nære og kjære

I et gammelt stabbur i Setesdal sørger tre generasjoner for å skape både tradisjon og magi med lefsebakingens kunst. Nå er det jul.

EVJE

På Syrtveit gård på Evje i Setesdal er Allis (84) i full gang med lefsebaking sammen med datteren Inger Lise (46) og barnebarnet Kari (16).

På veggen henger et håndmalt bilde med det gamle bakeverset: «Rulten og ralten, undersmugaren og smigredalten».

Det betyr kjevla og rulla, fløyen og røvippa – nødvendige arbeidsverktøy i lefsebakinga i Setesdal. Fløyen er stanga man behandler lefsa med på takken, mens røvippa er en liten stang med våt klut.

Den 60 år gamle steketakka til mor Allis leverer fortsatt varene, og lefsedampen fyller det lille stabburet med varme og duft av jul.

MARKED PÅ TUNET

Eller «jol» som de sier i Setesdal, og «jol» som artist Inger Lise synger om når hun ikke baker lefser og andre godsaker som skal fylle garden når høytiden setter inn.

I førjulstida arrangeres det nemlig både konsert og marked på tunet. Under «Jol på Syrtveit» står det gamle stabburet sentralt, både til hverdags og fest. Allerede i oktober starter lefsebakingen for de tre Stulien-damene, og yngstejenta Kari er en viktig bidragsyter nå som både oppskrift og lefsebaking skal følge slekters gang.

Kari Stulien Robstad (16), Allis Synnøve Stulien og Inger Lise Stulien lager lefser etter tradisjonsoppskrift fra Setesdal.

– Jeg har vært med siden jeg var liten, og jeg lærer mye, sier 16-åringen, som synes det er stas å få den gamle bakekunsten fra mamma og bestemor.

– Dette er fin tradisjon, og oppskriftene går i arv. Det er spesielt. Det er viktig å lære, og så er det jo så godt. Jeg har vært meg å lage både Hardangerlefse og flatbrød, og i høst har vi bakt mye sammen vi tre, sier hun.

– Ja, det er ikke bare vi som er tidlig ute. Mange har startet med julebaksten. Det har jeg sett på Facebook, sier Allis (84).

VIKTIG SAMHOLD

Hun skryter mildt av barnebarnet, og setter stor pris på samholdet mellom genera-

sjonene over steketakka og lefsedampen.

– Den skal tidlig krøkes, sier bestemor Allis om Kari, som lager emner til lefsene. Nå til dags veies hvert lefseemne 260 gram, slik at det blir mest mulig likt.

– Før i tida hadde vi ikke bry til å bruke vekt, da tok vi det på gefühlen. Vi kjente det i hånda når den var akkurat passe. Så må man knø den godt, så emnet blir jamt og fint. Man må ikke bruke for mye kraft når man kjevler på underbrettet, man må være lett og smidig, sier forteller Allis, og skrur plutselig opp farta.

– Nå skal vi lage den ultimate lefsa, så nå må vi være konsentrerte. Vi kan ikke prate for mye, sier Allis, og setter i gang lefseproduksjonen – slik det har vært i alle år. →

Allis Synnøve Stulien (84) med «Smigredalten» i hånda. Den bruker hun til å drysse vann over lefsa.

Unge hender gjør klar lefseemner. Hvert emne veier 260 gram.

Kleinde lefser med pannekake, lokal festmat.

Trekløveret viser fram et trau med lefser og sveler, litt av all

Når lefsene er ferdige, dekkes det til festbord på Syrtveit gård. På bordet settes tradisjonsrikt tilbehør fra Setesdal: gome, kalvesus, tomtebrygg, hjemmelaget saft og ikke minst godt smør.

– Det er viktig å ta vare på tradisjoner. Tradisjonene må brukes for at de ikke skal dø ut, og de er viktig å gi videre. Ved å lære bort tradisjonene til neste generasjon kan vi bidra til at kulturen får leve videre. Det er ei glede å kunne ta imot, og ei glede å kunne formidle tradisjonen. Juletradisjonene handler om det nære og kjære, sier Inge Lise Stulien, som har det aller best når familien samles rundt bordet.

Med smaken av tradisjon og lykke på alle fat.

LEFSETANKAR

Kombinasjonen av kjevlelyden, synet av gode arbeidshender, deigen med det snøkvite mjølet, varmen frå takka og dampen frå den nybaka leiven og ein stadig veksande stabel med ferdige og deilige lefser, er ei lukkekjensle å oppleve både for liten og stor.

Lefser er ein stolt tradisjon, og er ein handlingsboren kunnskap gjennom mange generasjonar.

Lefser er matauk, passar til høgtid, fest og gjestebod. Lefser er både godt og det er stas.

Lefser har eit gildt rykte og har idag ein attraksjonsverdi. Lefser skapar begeistring både til middagstilbehøyr og som kaffimat.

Det bur kunnskap, teknikk, historie, omsorg og stoltheit i kvar ein leiv.

Inger Lise Stulien

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

FOTO: KJARTAN BJELLAND

– Tradisjonene må brukes for at de ikke skal dø ut, og de er viktig å gi videre. Ved å lære bort tradisjonene til neste generasjon kan vi bidra til at kulturen får leve videre.

baksten som skal produseres før jul.

Fra venstre: Odd Harald Robstad, Endre Stulien Robstad (11), Olav Robstad, Harald Stulien Robstad (17), Allis Synnøve Stulien, Kari Stulien Robstad (16 år) og Inger Lise Stulien.

OPPSKRIFT MOMMOS LEFSER

● Ca 10 stk

● Ingrediensar:

● Potet (Beate eller Asterix)

● Salt

● Smør

● Fløte

● Sikta kveitemjøl FRAMGANGSMÅTE:

● Kok vèl 2 kg potet med skalet på, skrell dei og avkjøl. Legg potetene i ein stor bakebolle med eit kjøkkenhåndkle under og oppå, og gjerne dekk over med plast så dei ikkje tørker ut. Sett dei på eit litt kjøleg rom til dagen etter.

● Når ein skal til å bake: mal med dei minste hola på kverna. Ha i ein sprut smelta smør og ein skvett fløte og 1 ts salt før mjølet. (Alternativt kan ein koke 2 ss semuljegryn i 50 gr. melange, det kan vere med på å gjere deigen smidig).

● Kna i ca. 4 dl sikta kveitemjøl til passe deig, slik at den er lett og kjevle ut til leivar.

● Eltast forsiktig, men ikkje arbeide for mykje med deigen, då kan den blotne. Bruk mjøl til utbaking. Del opp i 8-10 emne, utan sprekkar à ca.260 g per emne. Kjevle ut passe tynn leiv, snu fleire gonger undervegs, og steikast på takke på begge sider.

● Børst vekk overflatisk mjøl og dusj lefsa med vatn tilsett litt mjølk evt. egg (spesielt på kantane).

● Bruk ein anna fløy til å snu. Pakk den ferdig steikte lefsa i inn i eit stort, reint klede, ha gjerne plast over så dei ikkje tørker ut.

● Ein kan steike små potetkaker og leggje rundt kantane, slik held lefsene seg mjuke og gode.

● Tilbehøyr:

● Gome og Kalvesus. «Kleinde» lefser med godt meierismør. Pannekaker i kleinde lefser er bruka som selskapsmat til høgtid og fest, ein gamal tradisjon frå Grindheim og Bjelland.

OPPSKRIFT

MAMMAS

GOME

● (Dette er oppskrifta til Allis Stulien)

● Ingrediensar:

● 7 liter heilmjølk

● 1 liter kulturmjølk

● 2 boks sæter rømme

● 16 egg

● 3–4 koppar farin

● 1 ts salt

● ½ boks lys sirup

● Litt kveitemjøl

FRAMGANGSMÅTE:

● Skyll fyrst gryta godt i kaldt vatn, ha i litt melange som smeltast før du tek i heilmjølka. Ta litt smør langs kanten oppe i gryta, det kan hindre at mjølka kokar over.

● Medan mjølka står på plata til oppkok piskar du saman egga, salt, sukker og rømme og så til slutt kulturmjølka. Pass godt på så ikkje mjølka kokar over.

● Når mjølka kokar, tek du i alt du har rørt i hop, skru plata for all del ned på nokså svak varme, og stå framleis å vakte over gryta til massen byrjar å skilje seg.

● Når massen har samla seg til ein fin ost og myse(kraft), må varmen stabiliserast. Ha i ½ boks lys sirup og la han trekke ned i osten.

● Ta lokket på og av vekselvis og kok gomen i 10–12 timar, til passe brun farge. Når lokket er av brunar gomen seg meir, og mysen fordampar litt, den blir «kokt ned» som me kallar det på grindølsk. Det skal kokast ned til det er att litt myse/kraft på botnen.

● Ta av 3-4 dl av mysa på slutten, og avkjøl.

● Ha det i ein mjøljevnar saman med 4-5 ss kveitemjøl. Rist godt. Når gomen er passe brun, ta osteklumpane forsiktig opp med ei hòlsleiv. Rør jevninga inn i mysa som ligg att i gryta.

● Kok dette i 10 min. til mjølsmaken er vekk. Legg tilbake osteklumpane i gryta att på heilt svak varme. Rist litt i gryta så dette blandar seg. Aus opp osteklumpane i fine gomeskåler med litt jevning av mysen rundt, som ein glasur.

● Det gjer at det ser delikat og godsleg ut.

● Dette passar utmerka som pålegg på lefsebitene, og er festmat til jolehøgtida, bryllaup og barnedåp.

● Lukka til!

OPPSKRIFT

SVIGERFARS JOLEØL – «TOMTENS»

● Ingrediensar:

● 25 liter vatn

● 2,5 kg sukker

● 500 g mørk sirup eller malt

● 1 flaske tomtebrygg

● Einer (helst med bèr)

● 1 pk. gjær

FRAMGANGSMÅTE:

● Kok opp ei gryte med einer. Sil krafta og ha i dunken. Hell i sukker, sirup og tomtebrygg oppi dunken. Rist.

● Varm opp vatn i gryta og hell dette lunka opp i dunken, til slutt kaldt vatn. Ha sukker over gjæra i ei skål og rør til det vert flytande.

● Ha gjæra oppi den «lunka» dunken, ca. 37 gr. C. Rist til slutt heile blandinga forsiktig.

● La det stå varmt i 1–2 døgn. Tappast på flasker, og set korken laust på. Set flaskene kaldt. Dagen etter skrur du korken hardt på.

● Etter ei god veke er joleølet serveringsklart.

● Forsyn deg! Jola er berga!

Inger Lise Stulien, sønnen Harald Stulien Robstad (17) og svigerfar Odd Harald Robstad lager juleøl.

Einer til tomtebrygg.

VERONA SPISEBENK

8.995,–

9.995,–

Finnes i mange forkjellige fager

4.995,–

6.495,–

Har du lyst på noe nå?

Vi har mange varer på lager, klar til levering!

Mål: 210x250. Kan speilvendes. Kan bestilles i flere farger.

4.995,–

Mandag – fredag: 10 – 20 Lørdag: 10 – 18

Tønnesen 1937 har et strålende utvalg av julegaver til hele familien. Vi ønsker deg velkommen til vår butikk på Torvkvartalet i Kristiansand og gågata i Mandal hvor vi ser frem til å hjelpe deg med årets julehandel.

En riktig God Jul ønskes alle våre kunder fra alle oss i Tønnesen 1937.

Dr. Martens til dame og herre

Cala Jade

Lakrids by Bülow

Tøfler til hele familien

Jonthan Adler

UGG

Marc Jacobs

Voluspa

–

Vi har utfordret et knippe bakere til å dele sine julekakefavoritter, hvordan de lager dem og enda til røpe oppskriftene sine.

Denne juleklassikeren er en bestselger

Grim bakeri lager 10.000 berlinerkranser til kundene sine inn mot jul – alle for hånd.

Jula er tradisjon, sier Roy Kristiansen. Fædrelandsvennen har tatt turen til Grim Bakeri og Konditori, det familiedrevne håndverksbakeriet Roy og kona Lillian har drevet siden 1998.

Der er de godt i gang med å lage årets julebakst. Sandkaker, kokosmakroner og tyske skiver er allerede pakket i bokser, klare til å selges til kundene.

Nå er det berlinerkransene som står for tur.

– Vi lager nok 10.000 stykker. Hvis du spør de helt ærlig, så er det sikkert ikke det gøyeste de gjør, sier Kristiansen. Han ler, og titter bort på de tre medhjelperne sine for dagen. De er i full gang med produksjonen.

Her er det blant annet to blad Kristiansen, som begge har vokst opp i bakeriet. Sønnen Martin er nylig utdannet baker, mens datteren Emilie går på Grim ungdomsskole, og har arbeidsuke.

– Jeg fikk ikke lurt henne noen annen plass, sier Kristiansen.

– ER EN IDENTITET

– Hvorfor har dere valgt berlinerkranser?

– Det er en identitet og et håndverk for vår del. Vi skal være et håndverksbakeri, sier Kristiansen.

– Er det en julekake kundene er glade i?

– Ja, det er en bestselger. Berlinerkranser er noe veldig få lager hjemme, for den

er vanskelig å få til.

Kristiansen brenner for håndverket, og er stolt over bakeriet som har holdt til i disse lokalene siden 1956.

– Jeg har troen på det vi holder på med. Vi lager litt ting her, som folk kanskje ikke lager hjemme.

Det er riktignok noen ting de har bommet på. For noen år siden hadde de kakemenn for salg allerede da skolen begynte i august.

Det falt ikke i god jord hos alle.

– Da fikk vi mye hets. Den tabben gjør jeg aldri igjen, sier Kristiansen og ler.

Julekakene har vært i utsalget siden midten av november. Her selger mange av de tradisjonelle småkakene godt.

FAKTA

GRIM BAKERI OG KONDITORI

● Familiedrevent håndverksbakeri som er drevet av Roy og Lillian Kristiansen siden 1998.

● Bakeriet ble startet i 1958 som Hodnes bakeri, så var det Kullerud en periode, før det i 1993 ble Grim bakeri.

● Har fire utsalg i og rundt Kristiansand.

ALLE LAGES FOR HÅND

Også berlinerkransene, som ifølge Kristiansen ikke kan sammenlignes med de du kjøper i butikken.

– Dette er ekte håndverk. Oppskriften stammer fra 1960-tallet. Kristiansen vil ikke si akkurat mengde som skal i deigen, men gir oss alle ingrediensene.

– Deigen består av melis, smør, eggeplummer, mel og vaniljesmak, sier Kristiansen.

Alt blir hevet i bollen samtidig, og eltet sammen til deigen er ferdig.

– Når deigen er ferdig, skal den opp på bordet. Så skal den bli sprøytet ut i små pølser.

Her bruker Grim bakeri en trykkluftsprøyte, som er stilt inn til å gi akkurat passe størrelse på pølsene.

– En og en berlinerkrans blir lagd, sier Kristiansen.

Pølsene blir så smurt med eggehvite (slik at perlesukkeret skal feste seg), kuttet i strimler på seks-sju centimeter, og rullet i perlesukker.

Deretter blir hver enkelt bit plassert på stekebrettet, og formet som en krans.

Berlinerkransene stekes i ovnen på 200 grader i cirka ti minutter.

Så blir de pakket i bokser, og solgt i et av de fire utsalgene til Grim bakeri i og rundt Kristiansand.

TEKST: HÅVARD KARLSEN havard.karlsen@fvn.no

Berlinerkransene sprutes ut av en lufttrykksprøyte.

Hver enkelt del blir rullet i perlesukker.

Alle ingrediensene tar opp i bollen, og blandes sammen til en ganske fast deig.

Berlinerkrans er en av de tradisjonelle julekakene Grim Bakeri og Konditori lager. Her holder Roy Kristiansen to av godbitene foran seg. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

OPPSKRIFT

BERLINERKRANSER FRA GRIM BAKERI

● Melis

● Smør

● Eggeplommer

● Mel

● Vanilearoma

● Ta alle ingrediensene i en bolle, og bland sammen.

● Rull deigen i små pølser, og kutt i passe størrelse.

● Pensle med eggehvite, før hver enkelt del rulles i perlesukker.

● Legg pølsene på stekebrett, og form som en krans.

● Stek berlinerkransene på 200 grader i cirka ti minutter.

De blir så plassert på stekebrettet, og formet som en krans.

– Julekaka jeg plukker først ut av posen

Det er travle dager ved Edgars hovedkvarter på Saltverket i Mandal før jul. Der er de syv sortene fortsatt blant bestselgerne.

Duften av nystekte bakevarer er det første som møter oss når vi går ut av bilen på Saltverket i Mandal.

Edgars bakeri ble kåret til årets bakeri i 2018. De satser på godt tradisjonelt håndverk og gode råvarer, noe som også gjenspeiles i julebaksten som lages der.

– Vi har sju slag vi lager til jul. Det er tradisjonskakene det går mest av, sier konditor Aud Miriam Høksaas.

Nå er det juleknask som står for tur. Oppskriften på denne julekaka stammer fra Schmidts Dampbakeri.

– Det er en bakebedrift som har vært mange generasjoner i Mandal, som ble avviklet for en del år siden. Da overtok vi den, og var så heldige at Aud Miriam fulgte med på laget, sier daglig leder Rune Vindsetmo.

– Hva kan du si om den kaka?

– Det er den julekaka jeg plukker først ut av posen. Med sjokoladene og nøttene får du en god balanse i smaken.

– GODT HUMØR AV JULEKAKER

Høksaas har lagd kakene i over 20 år.

– Det var vi som fant oppskriften og begynte med dem, sier Høksaas.

Juleknask er en kjeks, som blir drysset med sjokolade og mandler før steking.

– Deigen består av smør, sukker, brunt sukker, mel og bakepulver.

Dette blandes sammen i en bolle. Dei-

gen skal bli ganske myk.

Deretter tas deigen ut, rulles i en stor pølse og blir kuttet i passe størrelse.

Kakene legges på stekebrettet og pyntes før de settes i ovnen. De stekes på 200 grader i cirka ti minutter.

MER KVALITET NÅ

– Hva betyr jula for deg i bakeriet?

– Det er en fin tid. Vi får butikkene våre til å bugne når vi har sesongvarer vi kan fylle opp med. Når det blir litt mørkere ute kan vi jo lage den gode stemningen inne,

FAKTA

EDGARS BAKERI

● Ble startet som Lalands bakeri i 1906. Ted Engervik drev bakeriet fram mot slutten av 1970 tallet, da Edgar Udø overtok under navnet T. Engerviks.

● I 1997 skiftet bakeriet navn til Edgars Bakeri, og ikke lenger etter, overtok bakeriog konditormester Rune Halvor Vindsetmo bakeriet.

● Senere kom kom Kjell Rune Valand og Hans Inge Justnes med i driften, og de har drevet bakeriet sammen siden.

sier Vindsetmo.

– Det blir veldig trist i januar, når lysene slås av, legger han til.

De siste årene har det blitt mindre produkter av julebaksten, men mer kvalitet, understreker Vindsetmo.

– De som kommer og handler etterspør andre varer. Når folk først skal ha juleprodukter, skal de ha noe som er verd kaloriene.

Edgars lanserte julebaksten sin i midten av november.

– Kundene har ikke lyst å møte jula i oktober. Det er litt tidlig.

Ifølge Vindsetmo var julebaksten tidligere det som berget skuta økonomisk inn mot jul.

– Nå har det blitt mer det som følger rundt julebaksten. Alle de som kommer ut og koser seg, samtidig som de tar med julebaksten hjem. Det er ikke bare de syv sortene, men også brødet fra steinovnsbakeriet.

– DET GÅR I ETT

Edgars har 12 utsalg som skal forsynes med julebakst.

– Har du inntrykk av et folk kjøper mer nå enn tidligere?

– Det går i hvert fall jevnt og trutt.

– Hvordan er jula?

– Den er veldig travel. Det går i ett, avslutter Høksaas.

TEKST: HÅVARD KARLSEN havard.karlsen@fvn.no

Rune Vindsetmo er daglig leder ved Edgars bakeri. Der lager de blant annet juleknask inn mot jul. Her står Vindsetmo med et par av de gode julekakene, som er pyntet med sjokolade og mandler.

FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

Deigen får en litt mørkere farge på grunn av de brune sukkeret.

Kakene pyntes med sjokolade og mandler før de settes i ovnen.

Etter at ingrediensene er blandet sammen, rulles deigen i en stor pølse. Deretter skjæres deigen i passe store biter.

OPPSKRIFT

JULEKNASK FRA EDGARS BAKERI

● Smør

● Sukker

● Brunt sukker

● Hvetemel

● Bakepulver

● Alle ingrediensene blandes sammen til en ganske myk deig.

● Rull deigen sammen i en stor pølse, og kutt av passende biter.

● Legg kakene på et stekebrett, og dryss sjokolade og hakkede mandler over.

● Stekes på 200 grader i cirka ti minutter.

Oppskriften på juleknasken er fra Schmidts Dampbakeri. Konditor Ann Miriam Høksaas tok den med seg til Edgars, der den har blitt en del av de syv sortene de lager før jul.

Kakene skal stekes på 200 grader i cirka ti minutter. Dette brettet er klar til å gå i ovnen.

Vi har stort utvalg av nordiske merkevarer innen diamantsmykker, gull- og sølvsmykker: Sandberg, Maanesten, Rikke Harsheim, Salt, Hultquist, Opro, Heiring, ByBiehl, Janne Formoe, Nora Mørk, Maria Black.

Vi runder av året med å annonsere byggestart for det første tunet.

Vi se er spaden i jorda re over ny år. Med ønske om en riktig god jul og et begivenhetsrik godt ny år.

Jublende julehilsen fra Amalie, Ulrikke, Ole Emil, Tor og Jon

Se boliger og priser hamrevann.no

Juleslager med svigermors oppskrift

Tidlig på 1970-tallet dro Knut Christian Moseid til Øvrebø for finne kjærligheten. Der fant han sin kommende kone, og fikk oppskriften på bakeriets potetkaker.

Potetkaker er kanskje ikke det folk flest forbinder med julebakst. Moseid bakeri lager disse året rundt, men rundt juletider er de ekstra ettertraktet.

– Det er et veldig juleprodukt. Det er den det går aller mest av, sier Knut Arne Moseid.

Ifølge daglig leder Hedli Moseid pleier kundene å valfarte til utsalget på Mosby for å sikre seg den lokale godbiten.

– Det har blitt en slager for vårt bakeri. I fjor var det kø ut til veien her. Kundene kommer nesten fra hele Sørlandet, sier hun.

– Hvorfor er den så ettertraktet?

– Vi koker poteter, og gjør det på den gamle måten. Potetkakene holder bare i tre dager, så det er et ferskt produkt, sier hun. Det var gamlefar i huset, Knut Christian Moseid, som sikret seg oppskriften til po -

tetkakene på slutten av 1970-tallet.

SVIGERMORS OPPSKRIFT

– Jeg og noen kamerater jaktet på kjærligheten, og vi havnet på en gård på Øverbø. Der var svigermor, hun stod og bakte lefser. Vi spiste til vi datt av stolen, sier han og ler.

Der satt det også ei jente og skrelte poteter, som Knut Christian fikk et godt øye til. Hun skulle etter hvert bli kona hans.

– Svigermor ble med på lasset. Vi dro ned hit og bakte potetkaker på kveldene. Hun tok meg i skole.

Nå har potetkakene blitt et av bakeriets mest kjærkomne produkter.

– Det folk bruker inni potetkakene, er stort sett sukker og smør, sier Hedli.

Noen bruker også gomme som tilbehør.

Det skal også være godt å fylle potetkakene med pinnekjøtt og kålrabistappe.

– Ungene våre er veldig glad i det, si-

er hun.

Ved Moseid bakeri er tirsdager og fredager satt av til å lage potetkakene. Nærmere jul er det oftere.

På tre-fire timer pleier de å bake 1500–1700 stykker. De blir solgt samme dag.

GODE RÅVARER

Her er det viktig med gode råvarer. Moseid bruker helst Asterix- og Beate-poteter.

– Vi er veldig avhengig av potetene. Det handler om stivelsen, og å få den seige strekken i deigen, slik at den blir god å kjevle, sier Knut Christian.

Alt gjøres for hånd, og det er mye arbeid.

– Først skal du koke potetene, så skal du male dem gjennom en kvern.

Dersom potetene er for bløte, tilsetter de litt potetmospulver for å stive opp potetmassen.

– Ikke ta for mye mel. Du må ha akkurat så mye at du klarer å kjevle ut, og at

de henger sammen, sier Knut Christian.

STEKES I 40–50 SEKUNDER

Når de er fornøyde med deigen, må denne knas. Dette gjøres mellom hver kjevlerunde.

Deigen må deretter kjevles for å få riktig tykkelse, rundt to millimeter tykke. For at potetkakene ikke skal blåse seg opp under steking, er det viktig å prikke hull i dem. Her kan man bruke en gaffel. Dersom du vil ha helt runde potetkaker, kan du for eksempel ta et stekelokk og presse ned i deigen.

Moseid har en gedigen steketakke. Her blir potetkakene stekt på god varme i 40–50 sekunder.

Deretter kjøles de ned, pakkes, og legges i utsalgene.

TEKST: HÅVARD KARLSEN havard.karlsen@fvn.no

Her er Knut Arne og Knut Christian i full gang med å lage Moseid bakeri sine populære potetkaker. På tre-fire timer

1500–1700 stykker. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Knut Christian Moseid klarte å lokke til seg oppskriften på bakeriets potetkaker av svigermor på begynnelsen av 1970-tallet.

Her blir potetkakene presset ut. Det går også an å bruke et stekelokk eller en rund kakeform.

For at potetkakene ikke skal blåse seg opp, må det prikkes små hull i dem. Moseid har et redskap som fikset det kjapt.

kan brukes til så

FAKTA MOSEID BAKERI

● Familiebedrift, som ble etablert av Knut Moseid i 1945.

● Knut Arne Moseid, som er tredje generasjon i bakeriet, tok over som eier etter sine foreldre i 2015.

● Har bakeri og utsalg på Mosby, og driver i tillegg kafeen Fru Moseid i Vennesla.

de

OPPSKRIFT POTETKAKER FRA MOSEID BAKERI

● I potetkakeproduksjonen bruker Moseid bakeri poteter fra Hagen gartneri.

FREMGANGSMÅTE:

● Først vasking og skrelling av poteter

● Koking av poteter med litt salt i gryta

● Avkjøling

● Maling av poteter for eks. i ei kjøttkvern

● De malte potetene blir kjørt sammen i en eltemaskin sammen med salt, mel og litt potetmos. Bruk minst mulig mel. Jo mindre mel du bruker jo mykere blir potetkakene.

● Den ferdige deigen avkjøles.

● Når deigen er godt avkjølt begynner kjevlingen.

● Kjevl emnene ned til ca 2 mm tykkelse.

● Emnene rulles med piggvalse for at emnene ikke skal blåse seg opp under stekingen. Her kan man også bruke en gaffel.

● Stikk ut potetkakene med for eksempel ei kakeform.

● Flytt potetkakene over på ei takke med en fløy.

● Stekes i ca 40 sek. på hver side. Det skal bli tydelig brune flekker på emnene.

● Avkjøles og pakkes.

Potetkakene

mangt. Noen liker

med smør og sukker, andre bruker dem som tilbehør til pinnekjøtt. De fungerer også godt som lomper til pølser.

Deigen til potetkakene må knas mellom hver kjevlerunde.

Her blir potetkakene plassert ut i butikken.

Potetkakene til Moseid blir lagd på den tradisjonelle måten. Her er Knut Christian i gang med i kjevle deigen.

Endrer oppskriften hvert år

For baker Ørjan Toreid Eriksen er vørterbrød synonymt med jul. Nå håper han flere vil få øynene opp for det tradisjonsrike brødet.

Fædrelandsvennen har tatt turen til the Odd bakery, som åpnet dørene i Posebyen i september. Der blir alt bakt på surdeig, og helst med norsk mel og økologiske produkter.

Du finner ikke den tradisjonelle julebaksten. I stedet har Eriksen lyst til å vise oss hvordan han lager vørterbrød, et tradisjonsrikt bakverk fylt med julekrydder.

– Det er jul for meg. Vørterbrød har jeg hatt med meg siden jeg ble baker for over 20 år siden, sier Ørjan Toreid Eriksen. Han forandrer riktignok oppskriften litt hvert år. Den er aldri helt lik.

– Jeg går og tenker på vørterbrødet gjennom året, og ønsker å gjøre det enda litt bedre.

Eriksen har ingen betenkeligheter med å dele oppskriften med leserne.

– Det er ingen hemmeligheter. Vi mener at det ikke er oppskriften som gjør brødet,

det er bakeren.

TIDKREVENDE PROSESS

I og med at bakerne her bruker surdeig i stedet for gjær, er bakingen av brødet en tidkrevende prosess.

– Har du kontroll på surdeig, er det greit å bake med det. Hvis ikke kan du bruke gjær, sier Eriksen.

Surdeigen de bruker til å heve all søtbakst på inneholder hvetemel, sukker og vann. Gjærstoffene blir dyrket fram naturlig og deigen er bygget over tre-fire dager.

I vørterbrødet bruker Eriksen et florsiktet norsk mel som er steinmalt.

– Dette brødet står to dager på kjøl før vi steker det.

Han har også i litt sammalt rugmel for å gi litt smak i brødet.

– Rug gir en veldig god sødme, sier Eriksen.

Resten av ingrediensene er økologisk usaltet rørossmør, økologisk uraffinert

sukker, himalayasalt, vørterøl (halvparten vann og halvparten vørterøl), sirup, ceylonkanel, nellik, tranebær og den søte surdeigen.

HOLD IGJEN SALTET

Eriksen blander alle de tørre ingrediensene sammen først, etterfulgt av de våte. Han holder igjen saltet til alt dette er blandet. Tranebærene tas i helt til slutt, slik at disse ikke blir most.

– Deigen skal få en blank, fin hinne. Du skal kjenne at du har et godt hold i deigen. Etter at deigen er eltet, strammer Eriksen opp deigen for hånd.

– Da samler vi energien i brødet. Deigen skal deretter ligge i tre-fire timer ute for å hvile i en bolle, gjerne et godt og lunt sted. Du må gjerne vende deigen et par ganger. Når deigen har hvilt, tas deigen ut og deles opp i runde emner (rundt 600 gram per brød). Deretter legges vørterbrødene på stekeplate, og settes kjølig.

– JULESMAK I BRØDET

Før brødene stekes strammer Eriksen de opp en siste gang. Dette gjøres for å få inn litt mer luft i deigen.

Vørterbrødene skal deretter etterheves til du får den størrelsen du vil ha, cirka en times tid.

– Før de skal stekes, tar vi på litt hvetemel som dekor og snitter brødene på toppen.

Brødene skal stekes på 200 grader i 25–30 minutter.

Når vørterbrødene tas ut av ovnen blir de sprayet med sukkerlake for å få en fin glans i seg.

– Hva har du på brødet?

– Godt smør eller blåmuggost med litt honning på. Du kan bruke alt av oster. Det er veldig mye julesmak i brødet, sier Eriksen.

TEKST: HÅVARD KARLSEN havard.karlsen@fvn.no

Ørjan Toreid Eriksen har lagd vørterbrød helt siden han begynte som baker for over 20 år siden. Oppskriften er aldri lik.

FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

Det er viktig med gode råvarer når du skal bake

Her er Eriksens håndskrevne oppskrift på vørterbrødet.

FAKTA THE ODD BAKERY

● Åpnet i Posebyen i september.

● Baker alt på surdeig, og helst med norsk korn og økologiske produkter.

● Bakeriet består av tre medeiere; Ørjan Toreid Eriksen er og Kevin McLeod er bakere, mens Benjamin Turan Dogan er kokk.

OPPSKRIFT

VØRTERBRØDET FRA THE ODD BAKERY

● 1300 gram siktet hvetemel

● 200 gram siktet rugmel

● 200 gram vørterøl

● 300 gram smør

● 150 gram sirup

● 150 gram sukker

● 22 gram kanel

● 37 gram nellik

● 15 gram anis

● 500 gram tranebær

● 600 gram vann

● 450 gram surdeig

● 15 gram salt

Eriksen bruker tranebær i vørterbrødet, ikke rosiner.

Eriksen bruker litt mørk sirup vørterbrødet.

Brødene får en spray med sukkerlake rett etter at de kommer ut av ovnene. Det gjør at de får en fin glans i seg.

brød. Her er ingrediensene som skal i vørterbrødet.

"Så mye mer enn bare regntøy!"

Regntøyspesialisten er der hvor de gode utendørsopplevelsene starter. Vi hjelper deg med å finne de rette produktene perfekt tilpasset ditt behov. Hos oss får du nøye utvalgte produkter, en lun atmosfære og ansatte som virkelig ser deg. Når du ønsker noe litt ekstra, kom innom Regntøyspesialisten. Du finner oss midt i Markens.

"Fantastisk å kunne kombinere enkeltheten med netthandel når det passer meg, for så å hente varene lokalt i Markens gate av superhyggelig betjening som har gode kunnskaper om produktene de selger.

Ny favorittbutikk!"

Lisa 4.8/5

regntoyspesialisten.no

on button pressed

27. - 30. DESEMBER

KODING FOR ALLE

Lego Code, kodelek med ipad og Lego-tog Bygg og programmer med Lego Sphero, en appstyrt ball som man kan styre Bitbot, programmer ved hjelp av micro:bit

vitensor.no

MICRO:BIT

MAKECODE

ÅPNINGSTIDER I ROMJULEN

27. - 30. desember: 11.00 - 16.00

Reserver billetter allerede i dag på vår nettside eller i resepsjonen ved inngang. (stengt 31. desember - 3. januar).

Julekaka med det ekle navnet

Måkelort høres kanskje ikke så fristende ut å servere i jula, men denne kaka blir garantert en suksess om du prøver å lage den.

–

Det har blitt en julekake som veldig mange har blitt glad i, sier bakermester og bakeriansvarlig på Geheb, Helge Forsmo.

Måkeskitt. Måkelort. Måkeklatter. Mågeskid. Kjær julekake har mange ekle navn. Ved bakeriet til Geheb i Sørlandsparken er i hvert fall dette en av de populære sortene de baker mye av inn mot jul.

– Det er mye godsaker i denne kaka, og vi bruker meierismør for det meste, sier Forsmo.

Han har allerede hatt alle ingrediensene i en bolle når Fædrelandsvennen kommer, men drar oss kjapt gjennom hva som er oppi der.

Noen yrkeshemmeligheter må bakerne

ha, så vi får ikke nøyaktig mengde.

– Jeg blander først sammen mel, mye smør og sukker, litt egg og bakepulver.

Dette blandes i kjøkkenmaskinen til en hard deig/masse.

– Du skal kunne rulle ut deigen i stenger. Hvis du bruker et smør som ikke er for mykt, blir konsistensen bra.

Etter at deigen er kjørt ut, pleier Forsmo å tilsette sjokoladebiter og mandelflak.

– Det er en mørk, belgisk melkesjokolade. Råvarer betyr mye for å få et godt resultat.

PASSENDE NAVN

Dersom man tar et kjapt blikk på den ferdige deigen, skjønner man fort hvor navnet kommer fra.

– Det virke som det er ei måke som har gjort fra seg, men det smaker ikke sånn.

Dette er fantastisk.

Her kunne nok mange bare ha stoppet, og bare spist den ferdige deigen.

– Det er lov å smake underveis på julebakst med ekte råvarer. Det smaker godt denne gangen også, sier en fornøyd Forsmo.

Han lager kakene som de fleste ville gjort hjemme på kjøkkenet.

Deigen rulles ut i små stenger av passe størrelse, og kuttes i små biter.

– Her velger man selv hvor store man vil lage kakene. Vil man ha større, så gjør man bare det.

MANGE SMÅ KAKER

Geheb har normalt en størrelse på 16–18 gram per kake.

– De har litt å gjøre med at vi gjerne pakker de i esker. Da får kundene mange, i ste-

det for tre-fire store. Det er ofte greiere. Disse blir så plassert på et stekebrett.

– Vi setter de av i vindu, sier Forsmo, og smeller kakene litt hardt i brettet.

Det skal hindre at de rører på seg i transporten til stekeovnen.

– De flyter ut litt, så da må vi ha litt avstand slik at de ikke går i hverandre. Alle disse måkelortene settes av for hånd på denne måten.

Målelortene stekes på varmluft, 175–180 grader, i 12–14 minutter.

Deretter pakkes kakene i bokser, og selges i butikken.

FRA BARNDOMMEN

Kjetil Hodne, daglig leder for Geheb Conditori, var ikke i tvil hva de skulle velge som julekake da Fædrelandsvennen tok kontakt.

Her viser bakermester Helge Forsmo fram et brett med nystekte måkelort, som er en av kakene Geheb baker inn mot jul.

FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

Helge Forsmo.

– Sier du måkelort andre plasser i landet, forstår de ikke helt hva du tenker på. For min del, som kom inn med det i Geheb, var det noe jeg var vant til fra barndommen. Vi hadde alltid måkelort hjemme, sier han.

– Er det din oppskrift?

– Nei, jeg skal ikke si at det helt er det, men i utgangspunktet var det en oppskrift jeg var kjent med, så er den bygd ut, sier Hodne.

TEKST: HÅVARD KARLSEN havard.karlsen@fvn.no

FAKTA

GEHEB CONDITORI

● Startet av konditorimester Alfred Andersen i 1908, og overtatt av Otto Geheb sr noen tiår senere. Senere overtok andre generasjon Otto Geheb driften.

● Firmaet er i dag under ledelse av Hodne, som er daglig leder.

● Geheb eier også Dampbageriet, Torgrim Hansen, Drømmeplassen og Walters i Lyngdal.

OPPSKRIFT

MÅKELORT FRA GEHEB

● Mel

● Smør

● Sukker

● Egg

● Bakepulver

● Sjokoladebiter

● Mandelflak

● Mel, smør, sukker egg og bakepulver blandes først til en hard deig/masse. Deretter tilsettes sjokolade og mandelflak.

● Ta ut deigen, og rull den i stenger av passende størrelse.

● Kutt stengene i biter (16–18 gram per kake).

● Plasser på stekebrett, og stek på varmluft, 175–180 grader, i 12–14 minutter.

Her blir deigen blandet i en stor kjøkkenmaskin.

Slik ser den ferdige deigen ut. – Det virke som det er ei måke som har gjort fra seg, men det smaker ikke sånn. Dette er fantastisk, sier

Den tilsettes sjokolade og mandelflak etter å ha blitt blandet en stund.

Helge Forsmo setter av kakene i vinduet, slik at de ikke går inn i hverandre under stekningen.

Deigen rulles ut i stenger av passe størrelse, og deles deretter opp i biter.

Nye helelektriske Porsche Taycan Cross Turismo.

Fra kr. 868.000,-.

Taycan Cross Turismo forener den kompromissløse kjøreopplevelsen du kjenner fra Taycan med økt plass og fremkommelighet. Med 20 mm økt bakkeklaring og den nye kjøremodusen Gravel Mode kommer du frem på selv de tøffeste hytteveier.

Taycan Cross Turismo nå oppleves hos Porsche Center Kristiansand. www.porsche-kristiansand.no

Forbruk elektrisitet (i kWh/100km) kombinert: 26,4-22,4; CO₂ utslipp kombinert: 0g/km

Porsche Center Kristiansand Grasdalen 30

4636 Kristiansand Telefon: 33 20 09 11 post@porsche-kristiansand.no

Julehelg!

Fast lavpris!

Vi ønsker små og store velkommen til en magisk julehelg på gartneriet. Det blir ponniridning, julegrøt, bålpanne og gløgg. Kirkens Bymisjon kommer også for å selge sine utrolig flotte håndlagde produkter!

KUNDEKLUBB TILBUD Gjelder torsdag - søndag.

Juleland er åpent!

Vi har et stort utvalg av kunstige juletrær!

Stort utvalg kranser og girlander med lys

DOVRE FRA 999,KLIKK & HENT

Vi tar smittevern på alvor!

Hold avstand og sprit hendene dine når du besøker oss. Er du syk, sitter i karantene eller av en annen grunn ønsker det, så kontakt oss så avtaler vi hjemlevering. Bruk gjerne hele åpningstiden, så unngår vi trengsel.

Nå kan du velge varene du ønsker deg gjennom nettsiden og hente i butikk! Les mer på hageland.no

Man–fre kl. 09.00–19.00 Lørdag kl 09.00–18.00

Kaféen er åpen hver dag!

Med ferske bakevarer fra Moseid og deilig kaffe. Velkommen!

Søndagsåpent Kl 12.00–18.00

Øst for Oddernes kirke

Oddbjørg Østensen (bak) sammen med søsteren Åse Steen og moren Jenny Olivia Tryland. Nå er de begge borte, og Oddbjørg forbereder seg på sin første jul uten mor og søster.

Sorg og

juleglede

hånd i hånd

Denne julen blir annerledes for Oddbjørg Østensen. I høst mistet hun både moren og søsteren, som døde av naturlige årsaker på samme dag, på samme sted og i den samme timen.

–D

et var et sjokk. At de skulle dø begge to, på samme sted med 50 minutters mellomrom. Dette blir min første jul uten mamma og søster Åse. Heldigvis har jeg broren min, forteller Oddbjørg Østensen. I høst skjedde det spesielle, som har satt dype spor i henne.

Hver dag kjenner hun på sorgen og savnet etter moren og søsteren, som døde av naturlige årsaker på samme dag, på samme sted i den samme timen på omsorgssenteret på Vigeland i Lindesnes 14. september.

TOK FARVEL

Fredag 24. september ble Jenny Olivia Try-

land (97) og datteren Åse Steen (75) gravlagt ved Vigmostad kirke.

På første benk satt Oddbjørg, og tok farvel med både sin mamma og sin søster.

Moren hadde bodd på omsorgssenteret i flere år, og da søsteren Åse ble uhelbredelig syk, bodde hun også på omsorgssenteret.

Fædrelandsvennen skrev om de spesielle dødsfallene, og i artikkelen kan man lese blant annet dette:

«Jenny ble rullet inn på rommet til Åse. Datteren besøkte moren på rommet.

Under et av disse besøkene – et par dager før de døde, fant hendene deres hverandre. Så sovnet de. Mor og datter.»

– Det var så rart at det ble sånn. At de døde nesten samtidig. Jeg var sterkt knyttet til dem begge, og søsteren min var også min beste venninne. Vi var som erteris vi tre. De siste årene feiret vi alltid jul hos

– Vi var så glade i jul alle tre og hadde sterke juletradisjoner sammen. Nå skal jeg feire min første jul uten dem, og det blir forferdelig trist.

mamma på omsorgssenteret på Vigeland. Og i år blir det den første julen uten dem begge, sier Oddbjørg.

STERKE JULETRADISJONER

– Vi var så glade i jul alle tre og hadde sterke juletradisjoner sammen. Nå skal jeg feire min første jul uten dem, og det blir forferdelig trist. Men jeg skal gjøre det så fint jeg kan, sier hun. Da moren flyttet inn på omsorgssenteret for seks år siden, skapte hun og døtrene og sønnen en fin juletradisjon. – Vi pyntet hele den lille leiligheten hennes med masse julepynt. Vi fylte stua med engler, nisser, lys og juletre. Mamma var så kry av dette, og hun viste det fram til alle, sier Oddbjørg, og forteller at julepynt og julestemning var viktig hjemme hos dem. – Det var alltid fint julepynta da jeg vokste opp, og det var viktig å videreføre

Oddbjørg Østensen finner glede i julens tradisjoner etter at hun mistet både moren og søsteren i høst.

Oddbjørg liker nisser som er godt kledd, og som har gode ansikter. De gjør henne glad.

– Det blir en annerledes jul i år, men livet må gå sin gang. Min mor og min søster har gitt meg mange gode minner, og julepyntingen var viktig for oss alle.

dette da mamma flyttet til omsorgssenteret. Julepynt er en viktig familietradisjon, det ligger i oss, forteller hun, og minnes de siste julefeiringene med sin mor og sin søster.

– Julaften med mamma på omsorgssenteret var alltid så fin. Vi mimret om julestrømper fra Amerika, og tradisjonsmaten til mamma: eggost, gome, lefser og kaken tropisk aroma. Dette lagde hun alltid.

ET NISSEHJEM

– Det blir en annerledes jul i år, men livet må gå sin gang. Min mor og min søster har gitt meg mange gode minner, og julepyntingen var viktig for oss alle. Jeg har min bror, og det er godt i sorgen. Tradisjoner og juleglede med nisser og pynt skal jeg fortsette med. Det gjør meg godt, og det gjør meg glad, sier hun.

Eneboligen på Lista i Farsund kommune er ferdigpyntet til jul. Gardiner, juleduker, engler, lys og over 100 nisser er på plass når kalenderen viser første søndag i advent. Dette er tradisjon.

I stua står det om lag 70 nisser, og det er mange som kommer på besøk til Oddbjørg for å se på nissene hennes.

– Folk synes det er voldsomt gøy. Venner og kjente kommer for å se på nissehuset på Ore på Lista. Det er veldig fint å få spre juleglede til andre som kommer innom her, spesielt i år, sier hun.

Fram til jul skal Oddbjørg prøve å nyte dagene med familien og venner. Hun skal bake de sju slag, mens dagene tikker og går mot julaften. Den skal hun og mannen feire i Flekkefjord, hos datteren.

– Nå er huset ferdigpyntet, og da senker freden seg. Det er så trivelig med advent, og det blir nok greit til jul. Men savnet er der, og sorgen går i bølger. Jeg kan ha det helt ok det ene øyeblikket, men så kommer gråten plutselig og jeg har det forferdelig i noen minutter. Det er vel sånn det er med sorgen.

Men det er viktig å kjenne på gleden også, spesielt nå i jula, sier hun.

TEKST OG FOTO: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter inviterer til

JUL MED

FREDSGYRA

En aktiv, verdibasert opplevelsesforestilling for barna 19. desember kl. 15.00

Billett: www.arkivet.no/events

JULETILBUD PÅ NY BOKUTGIVELSE

MOT er en samling artikler og personlige historier om modige handlinger og motets betydning for samfunnet. Finnes også på engelsk.

Boka kan kjøpes i museumsbutikken og via www.arkivet.no/boker.

Tilbud!

2 for 349.(pris for 1 er 199.-)

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Vesterveien 4, 4616 Kristiansand Åpent tirs-fre 10-15 og søn 12-15 | Guidet omvisning søndager 13 | www.arkivet.no

Med nisser og småkaker kan Oddbjørg kose seg i desember.

Min jul

Hvem pynter juletreet med egne medaljer, hvem satte hodet fast i stekeovnen og hvem vil helst skyte sitt eget juletre?

Kjente og kjære sørlendinger forteller om sine tradisjoner og juleminner.

JORUN STIANSEN

Artist

● – Jeg elsker jula! Det er min absolutte favoritt-tid i året. Jula betyr julekos sammen med familien min og bestevennene mine, sammen med himla møe god mad, masse julebrus og deilig julemusikk i bakgrunnen.

Jeg er så heldig å ha så mange gode juleminner, så det er vanskelig å velge kun ett. Men cowboy-bootsene med gravert mønster i en vinrød farge jeg fikk som seksåring, er et fantastisk minne og den julegaven jeg husker aller best. Aldri før eller siden har jeg ønsket meg noe så hardt som jeg gjorde med de skoa, og så fikk jeg de, au. Den følelsen jeg hadde når jeg pakka opp den gaven sitter i kroppen enda. Duften av jul er julegløgg, julegrøt, bål og granbar og nybakt kagemann. Min vik tigste juletradisjon er å handle juletre el ler hogge juletre på skauen sammen med pappa på lille julaften. Det har vi gjort sammen siden jeg var to år gammel. I år skal jeg feire heime i Vennesla med mam ma og pappa og resten av familien. Glede mæ så masse!

jul i Trondheim. Det er så godt å komme hjem til julelukt i huset. Det lukter jule bakst, mat og kaffe, og det er disse lune duftene som skaper jul. I tillegg til duften

En viktig tradisjon er å pynte juletreet på lillejulaften. Vi pynter det ikke for tid lig, og det som er litt morsomt er at pappa aldri innrømmer det: men juletrepynting er veldig viktig for ham. (Pappa er Zeljko Tomac, kroatisk håndballtrener. Han er assistenttrener for Norges herrelandslag i håndball. Red.anm)

Når juletreet pyntes, tar pappa regien, og jeg og søsteren min pynter. Nå har vi også selskap av tantebarnet mitt på fire år. Pap pa overlater ingenting til tilfeldighetene. Vi pleier å pynte treet med medaljene vi har fått i løpet av året. Men herrene vant ingenting i år, og det blir ikke mesterskap på meg i desember. Men jeg har en OLmedalje å henge opp, så jeg vinner den interne familiekampen.

Bordtennisspiller

Siden foreldrene min er fra Kroatia feirer vi jul både 24. og 25. desember. På julaften skal man faste før man skal fetes opp 1. juledag. Vi spiser sjømat den 24. desember, og da går det i forskjellige varianter av bacalao og skalldyr som scampi eller hummer. Den 25. er det ribbe og kalkun og annen fet mat.

Det beste med julen er samtalene og refleksjonene rundt bordet. Da jeg var liten var jeg vill etter julegaver, og jeg sov med det jeg fikk. Ei natt våknet mamma og pappa av et dunk i gangen. Jeg hadde fått ski til

● Julen for meg betyr familietid. En tid til å kunne puste ut, ha det fint med familie og nyte naturen vår.

Jeg husker jeg ønsket meg en ekstra skjerm til skolearbeid da jeg gikk på videregående. Jeg trodde aldri jeg skulle få det. Så da jeg åpnet gaven og så at jeg hadde fått det, begynte jeg å gråte av glede. Jeg bruker den skjermen den dag i dag. Duften av jul er pinnekjøtt, det er den beste lukten.

Mine viktigste tradisjoner er baking med storesøstera mi. Jeg tar på meg forkle og setter på julemusikk. Vi drikker julebrus og lager både risboller, pepperkaker og

TOMAC

Håndballspiller

Vipers og landslaget

● – De siste årene har det vært mesterskap i desember, så det har vært ekstra godt å komme hjem til mamma og pappa til

er det jul for meg.

Jeg husker jeg fikk et gult Star Wars-fly i julegave da jeg var liten. Jeg elsket det flyet over alt på jord. Nå ønsker jeg meg ingenting, jeg har alt jeg trenger hver jul.

I år skal vi feire jul med min kones familie, og med alle kidsa samlet så blir det nok kaos.

I år feirer jeg igjen på det blide Sørlandet med familien. Det blir ikke jul noe an-

net sted. Søstera mi blir også med på julaften, så det er hyggelig. Vi starter dagen med Tre nøtter til Askepott. Lunsj er julegrøt med mandel oppi. Deretter pynter vi på grava, før vi drar i kirka. Så haster vi hjem for å se sølvguttene synge julen inn, etterfulgt av nydelig pinnekjøtt til middag. Til slutt spiser vi multer til dessert og åpner julegaver.

KRISTEN

GISLEFOSS

Pensjonert meteorolog

● – Julen er en fin høytid for meg. Da jeg jobbet aktivt, var det alltid jobb på julaften. Men det er jo mer gjevt å ha fri. Da jeg var liten feiret vi alltid jul hos mine besteforeldre i Vennesla, og til middag var det selvfisket laks fra Otra. Min far var til sjømann, og jeg fikk alltid julegaver fra det store utlandet. Dette var fine ting som jeg fikk før det var kommet til Norge. Jeg passet godt på disse tingene, og det var ikke alle som fikk lov til å låne.

Juletreet må være skikkelig, ikke noe plast her, nei. Det er nemlig duften av gran som er duften av jul for meg.

I 12-tida på julaften er det risengrynsgrøt med mandel. Det er fast tradisjon. Jeg finner alltid mandelen! Om jeg ikke får den i grøten, så finner jeg en i skapet. Og premien er selvsagt marsipangris.

Senere på dagen er det julemiddag, og her har vi to forskjellige retter. Kona mi er veldig glad i pinnekjøtt, mens jeg heller mer mot kalkun. I barndommen gikk vi gradvis over fra laks til kalkun, så det er tradisjon for meg. Og så har vi skikkelig god dessert, nemlig multekrem.

I år skal vi enten feire jula hjemme i Bærum eller på hytta i Setesdal. Begge deler er like koselig. Jeg ønsker meg snø til jul. Det er godt å høre når det knirker under skoene.

Fylkeslege

●

– Annenhver jul feirer vi hjemme hos oss i Arendal, og annenhver jul kan vi velge. Jeg vet ikke hvor vi skal feire jul i år, alle barna er spredt og vi er invitert alle veier. Men først og fremst er det ro – godt forent med kaos.

Når vi har jul hjemme hos oss, er det reinsdyr som serveres på julaften. Min mors familie var fra Østerdalen og de had de den tradisjonen. Jeg lager langstekt steik, med poteter, rosenkål, tyttebær og en god saus. Til dessert blir det hjemmelaget tyttebær-is med hjemmelaget kransekake. Min far var fra Flødevigen, og derfor er det tradisjon med torsk 1. juledag.

Når det gjelder gaver så koser jeg meg med det jeg har og får, stort eller lite. Fa milien min vet at jeg er et utemenneske, så jeg får ofte turartikler og smarte ting til turen.

Uansett hvor vi feirer jul så er det alltid nyttår på Hovden. Det eneste som måtte skuffe, er hvis det ikke blir snø nok til en eneste skitur.

som skal lage jul for våre gutter.

Samuel er halvannet år og vil nok sikkert være mest opptatt av gavepapiret. Eliah blir fire på selveste julaften, og for han er gavene veldig spennende. Vi har litt bursdag på morgenen og formiddagen, og så er det julegaver på ettermiddagen.

Mamma pleide alltid å arrangere skattejakt på julaften for oss barna. Hun gjemte godteposer i huset, og så var det «Varmt og kaldt» ettersom hvor nær vi var. I fjor hadde vi skattejakt, og Eliah har begynt å snakke om «Varmt og kaldt» nå – så han husker det. Det har blitt en tradisjon for ham også.

Julen da jeg var fire år fikk jeg en rosa lekekomfyr i julegave. Det hadde ikke gått mer enn ett minutt fra julepapiret var av til jeg hadde satt fast hodet inne i stekeovnen. Jeg fikk litt panikk, men det gikk bra. Nå har det i hvert fall blitt et juleminne. I år skal vi feire jul hos svigers rett nede i gata, og min aller viktigste juletradisjon er å gå i kirken på julaften. Det er flott å pynte seg og høre julen ringes inn mens man sitter i kirken og det rumler i magenog du vet du skal hjem og spise deilig julemat og nyte deilige dager.

Da er det jul.

Da er det jul! En julegave jeg husker spesielt godt, er da jeg fikk ballen fra VM 2002. Da var jeg kongen på løkka i lang tid. Fotball er viktig, og en juletradisjon er å treffe tidligere lagkamerater til fotball i Vigørhallen. Spesielt Jesper Daland og Tobias Christensen er det godt å få jekket ned litt. Når jeg kjenner lukta av pinnekjøtt er det jul, og i år feires jula på Hovden. Masse barn, kaos og kos. Helt perfekt!

MARIA ARREDONDO

● – Jeg elsker julen, og det har jeg gjort siden jeg var bittelita jente. Det er ikke nødvendigvis på grunn av dette med gaver, men fordi alt er bygd opp rundt det at vi skal kose oss. Det er lys, pynt og god mat. Jeg var veldig kresen som liten og spiste bare Grandiosa og Joikakaker. Men mamma gjorde seg så flid med pynt og kos, og sørget for så god stemning.

Den følelsen lengter jeg etter hvert år, og jeg begynner å glede meg allerede i september. Etter at jeg selv ble mamma, kommer denne følelsen tilbake, og nå er det vi

ROBSTAD

Start-spiller

Julen betyr at jeg får litt fri fra Sparebanken Sør Arena og kan bruke mer tid på familie og gode venner. Vi feirer jul på Hovden, og da er det alltid konkurranser i skiløypa mot min bror. Han har fordel med teknikken og jeg har kondisjonen. De beste juleminnene er fra år med trege og seige forhold i løypa.

LAURITZEN

Syklist og programleder

– Jeg har alltid vært glad i jula, mer enn de fleste i familien. Datteren min er også glad i jul, og da hun var liten var hun så spent tidlig på julaften at vi måtte bløffe og si at julaften ikke var før i morgen.

Det er mange gode juleminner fra barna var små, spesielt at datteren min ville åpne både egne og andres gaver, og at sønnen min elsket å rive julepapir. Nå er det barnebarna som står i fokus og det er veldig koselig. Det er gøy å se gleden deres. Jeg har det aller best når vi kan sette oss ned sammen, og den gode ribbelukta brer seg. Det er fantastisk.

En god juletradisjon fra min barndom var da pappa tok oss med for å hugge juletre. Vi hadde med kaffe og kakao. Vi gjorde det samme da våre unger var små, men nå må jeg innrømme at vi har gått i fella og kjøpt kunstig tre. Det er jo veldig fint, men det er noe eget med et tre som lukter og som kanskje drysser litt.

Jeg synes det er hyggeligere å gi gaver enn å få, og kona styrer og handler inn i store hauger.

Noe jeg husker veldig godt er spennin-

gen med gaver, og en jul hadde pappa gjemt de store gavene helt til slutt. Det synes jeg var veldig gøy, og jeg husker så godt at søstrene mine fikk dukkevogner. Jeg husker ikke hva jeg selv fikk, for jeg syntes det var så flott å se gleden til søstrene mine da vognene ble trillet inn som kveldens høydepunkt. Det var et veldig fint og stort øyeblikk, og et godt minne. I år blir det litt tomt for oss hjemme i jula, fordi begge barna skal til sine respektive svigerforeldre. Vi skal være med min mor og min søster, og så besøker vi min far som har demens og bor på hjem. Vi spiser, koser oss og er sammen. Det viktigste med jula er samhold og at man gir av sin overflod. Det er ikke alle som har det like godt som oss.

INGVILD WETRHUS THORSVIK

Stortingspolitiker for Venstre

● Julen betyr fri og familietid. Jeg er også så kort tid fra endt studie at det fortsatt betyr fravær av eksamen. I år antar jeg at jeg vil ha samme følelse knyttet til fravær av budsjettarbeid.

Jeg elsker jul, og hver jul er spesiell. Men jeg hadde svært gode og hyggelige opplevelser på julaften da jeg var varaordfører og fikk være med på høytidsmarkeringen på sykehjemmet, og etterpå fikk besøke blålysetatene.

Jeg er veldig glad i kunstgaver, fordi de varer evig. Mamma har utrolig god smak. Jeg har fått mye flott kunst, blant annet av Ottar Helge Johannessen og Bjarne Melgaard.

Duften av jul er risengrynsgrøt i skogen. Hvert år har drar familie og venner ut i skogen til onkel Asbjørn for å hugge tre og spise risengrynsgrøt.

Juletrehugging i familieskogen har alltid vært en viktig tradisjon. Skogen er nå solgt ut av nærmeste familie, så i år skal jeg finne en ny tradisjon. Ellers drikker jeg hver 1. desember den første julebrusen fra CB med min fantastiske venninne Karoline. Helst utendørs.

I år skal jeg feire jul på hytta på Ljosland sammen med familien. Der skal jeg spise den tradisjonelle nøttesteken og gå på ski.

Artist

HELENE BØKSLE

Artist

● For noen er julen den beste tiden på året, med gaver under treet, familietid og god mat. For meg som reiser rundt i hele desember på turné og møter mennesker, så ser jeg at for mange er denne tiden svært krevende. Mange er ensomme, og mange kjenner på en sorg over mennesker de har mistet. Julen betyr ikke det samme for oss alle – men dette gjør også at jobben min føles meningsfull, og at jeg formidler musikk som kan gi trøst og håp. Et av mine beste juleminner er å våkne opp tidlig om morgenen, og åpne døren til et pyntet juletre i vintermørket hvor lysene er tent. Å sitte i stillhet og lytte til Händels Messias før huset våkner opp –det er julemagi.

Jeg husker spesielt godt en jul, da jeg var 11 år gammel. Da fikk jeg en CD-spiller i julegave og en CD med ABBA Gold, samt en med Klassiske favoritter. Det ble sjelsettende for meg.

Duften av jul er kongerøkelse, fyr på peisen og langtidskokt rødkål med karve. Klokka 17.00, like før julemiddagen står klar på bordet, så setter jeg meg ned og tar inn hele julen og roen i hjemmet. Da hører jeg på Jussi Bjørlings «O helga natt», skåler med familien og feirer at jeg er i mål

og det var alle sju sortene. Det var krumkaker, pepperkaker og haugevis med smultringer. Jeg elsket det. Dette var lenge før jeg ble veganer, det har jeg vært i 42 år.

Vi hadde noen snille tanter i Amerika, som alltid sendte julegaver. Et godt juleminne er at jeg som liten jente i Fevik tok sparken eller kjelken og dro på postkontoret for å hente julegavene fra Amerika. Det var himmelen! De sendte marshmallows, som vi puttet i hjemmelaget kakao. Og de sendte Juicy Fruit, den herlige tyggegummien som var små, lange plater. Det er ikke rart jeg havnet i Amerika til slutt, dette landet som hadde slike herligheter som jeg lengtet etter.

Jeg har vært 10 måneder i Norge nå, men skal feire jul i LA, med min datter, hennes far og min nye kjæreste. Jeg gleder meg vilt.

Tidligere har jeg alltid feiret jul med Hugh Hefner. Vi var gift, så ble vi livsvenner og nå er han ikke mer.

Jeg ser fram til Amerika-julen, og min datter og jeg lager mye av julepynten selv. Gjerne julehjerter som fra gamle dager. Så pynter jeg treet med norske flagg. Det er ikke mye glamour, nei.

flott feiring av at Jesus ble født og at nåden er stor nok for oss.

Jeg har mange gode minner fra da vi fire søsken pyntet juletreet rett før julaften, og kjente på den store spenningen med alle pakkene. Jeg husker også veldig godt en bilbane vi fikk til jul. Da kjørte vi hele kvelden og ville knapt på besøk til andre på juledagene.

Det er ribbe som er julelukta! Som voksen er kanskje julemiddagen, lukten og stemningen rundt bordet noe av det jeg gleder meg mest til.

Min aller viktigste juletradisjon er rådyrjakt den 23. desember. Og en litt artig ting vi har gjort noen ganger, er jo å skyte ned årets juletre – i stedet for å bruke saga.

I år er det feiring med svigerfamilien på Bryne og romjul hjemme på Evje. Det gleder jeg meg veldig til.

Jula består av bikkjer og katter, vega-

Jeg lanserer en oversatt versjon av boken min «Si ja til livet» i USA neste år. Det blir boklanseringer over hele Amerika,

● Julen er for meg en viktig høytid, og en tid jeg ser frem til på mange måter. Det er en rolig og god tid med mange frida ger og en tid da familien får god tid til å være sammen.

Jeg har bare gode minner fra julen. Vi vokste opp i en familie med mye kjærlighet og en stor slekt vi kunne besøke både i Landvik/Grimstad og i Lillesand.

I 1968 fikk jeg en julegave jeg aldri glemmer. Jeg var jeg ni år og min bror Kjetil var seks. Vi fikk en fin jernbane med elektrisk tog. Jeg skjønte at mamma og pappa hadde gravd dypt for å kunne gi oss denne. De viktigste juletradisjonene er grøt hos svigermor klokka 12.00, kirkebesøk, familien samlet til god mat og mange hygge -

en fin tid med rolige dager og god mat sammen med familien. Det er jo også en

I vårt hjem lukter det jul når ribbeduften brer seg i et pyntet hus. Da vi var barn, var det kokt torsk. Jeg holder fortsatt fast i at torsk er best, men ribba er et godt kom-

Jula i år feires sammen med familien. Vi er så heldige at både min mor og svigermor, som slettes ikke er ungdommer, fortsatt er med oss. Tre barnebarn og barna med sin familie gjør jula ekstra fin.

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN

Pensjonistene som sikrer juletorsken

Torskefisket er dårligere enn det Arne (73) noen gang kan huske at det har vært. Det hindrer likevel ikke han og Birger (72) fra å sette garn hver dag været tillater det.

KRISTIANSAND

–V

i fisker hele året når det er fint vær. Vi drar ikke ut på noe halsbrekkende greier, sier Arne Arnesen mens han manøvrerer sin 35 fot lange sjark ut Mæbøfjorden.

– Så er det jo fint for kjerringene våre å bli kvitt oss litt også, legger Birger Nilsen (72) humrende til.

Klokka har så vidt passert 07 en klar novembermorgen i det vi hopper om bord i «Streif». Ute er det fortsatt nattsvart, men den stjerneklare himmelen fire dager etter fullmåne gir en magisk stemning på vei ut mot det åpne havet.

FISKET HELE LIVET

De to kameratene i sjarken har fisket sammen i fire år, men ser ut som de har jobbet sammen i en mannsalder. Noe Arnesen på sin side faktisk har gjort.

– Jeg har fisket mer eller mindre hele livet og kombinert det med litt annet, sier 73-åringen.

Det viser seg nemlig at han med «litt annet» sikter til sitt virke som evangelist, eller menneskefisker om du vil.

Nilsen har jobbet på kontor hele livet, men fikk sin egen 24 fots sjark da han pensjonerte seg og har fisket alene eller sammen med Arne siden.

TORSKEFISKE I NEDGANG

I det vi krysser Byfjorden på vei mot de 24 garnene i sjøen utenfor Randøyene og Torsøya, sukker de to fiskerne over torskefangsten de siste par årene.

Det har nærmest blitt en tradisjon å se medieoppslag om at «juletorsken er i fare». Og Arne Arnesen har uttalt seg om saken flere ganger, deriblant til NRK Sørlandet i fjor.

«I fjor trodde jeg det var på et lavmål, men i år er det enda dårligere. Nå er det nesten helt dødt», fortalte han.

Det ser ikke ut til å ha snudd denne sesongen heller.

– Det er nesten like ille i år, men det har vært litt mer av den mindre torsken, forteller han.

JULETORSK HOS EN AV TI SØRLENDINGER Ifølge årets juleundersøkelse fra MatPrat utført av YouGov planlegger ti prosent av sørlendingene å ha torsk til julemiddag. Det er mer enn dobbelt så mange som landsgjennomsnittet (fire prosent).

Arne Arnesen (nærmest) og Birger Nilsen i gang med garntrekk like sør for Randøyane.

FOTO: JACOB J. BUCHARD

– Med tilgang på fersk fisk rett fra havet, er det lett å forstå at mange sørlendinger har holdt på tradisjonen om torsk på julaften. Denne tradisjonen stammer faktisk fra den katolske skikken med faste i adventstida til og med julaften, der man ikke kunne spise kjøtt, skriver MatPratkokk Cecilie Maske til Fædrelandsvennen. Ikke uventet foretrekker de begge

Garntrommelen er et viktig hjelpemiddel om bord i sjarken.

Det bugner ikke akkurat av torsk i de 24 trekkene, så hver gang et levende eksemplar trekkes opp lyser de to fiskerne opp.

den tradisjonelle sørlandske juleretten på middagstallerkenen julaften.

– Vi har som oftest juletorsk, og den er selvsagt sjølfiska, sier Arnesen, men legger til at det ikke er et absolutt krav når han feirer hos andre.

Det samme gjelder Nilsen.

Samtidig forteller begge at om ikke det blir torsk julaften, har de det uansett på menyen en av juledagene.

På de tre ukene kameratene har fisket så langt utgjør fangsten rundt 4–500 kilo.

– Fangsten har blitt mindre og mindre de siste årene. På et skikkelig godt år ville vi ha fisket et tonn på tre uker, sier Arnesen.

24 GARN

På kartplotteren inne i styrhuset har fiskerne merket av alle garnene som ble satt ut ettermiddagen før.

Det er i ferd med å lysne når de første garnene trekkes opp av sjøen, og kameratene har en klar arbeidsfordeling seg i mellom.

Prosessen gjentas 24 ganger, nærmest på autopilot, før dagens økt er over.

Før siste trekk er fiskerne under middels fornøyde med dagens fangst som blant annet inneholder flere døde torsk, en halvdød pigghå, rognkjeks, berggylt og tre druknede sjøfugl.

– Vi får dobbelt så godt betalt for levende torsk, så det er jo helst det vi vil ha, forklarer Nilsen.

RUGG PÅ SISTE TREKK

Mesteparten av torsken de fanger er på halvannen til to kilo, men de har opplevd å få torsk på ti kilo ytterst i kristiansandsskjærgården.

Når siste garn dras over ripa, bryter Arnesen ut i et stort glis.

– Den var fin, sier han, i det en sju-åtte kilos sprell levende torsk åpenbarer seg foran oss.

Like etter kommer en nesten like stor utgave sprellende opp av havet.

Torskene havner i saltvannskummen under dekk sammen med resten av sine artsfrender.

– Det ble vel rundt femten levende torsk på til sammen 40 kilo, sier Arnesen når vi har satt kursen mot Flekkerøy igjen.

Pensjonistene fortsetter med torskefiske fram til og med lille julaften.

Fisken leveres til Domsteins mottak på Geiderøya, som selger dem videre til butikker rundt om i regionen.

– EN HOBBY SKAL JO KOSTE

Etter nyttår blir det kombinasjonsfiske av sei, lyr og torsk fram til april, før det fiskes makrell fram mot juli og leppefiske fra juli til oktober.

Men selv om de to spreke karene omtrent legger like mange timer ned i året som en fulltidsarbeider, er det ikke økonomi som er hovedmotivasjon.

– Det er så vidt det går rundt. Utgiftene øker jevnt og trutt, men prisene står stille. Når det i tillegg kommer stadig nye krav til oppgradering av sjarken, er det ikke lett å leve av småfiske, mener Arnesen.

– Men en hobby skal jo koste. Dessuten får vi jo lønn fra NAV. Og hvis alternativet er å sitte på Vågsbygd senter, er valget enkelt, humrer Nilsen.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD

En sprell levende torsk på sju-åtte kilo fikk opp humøret til Arne Arnesen på siste

En brødblings må til etter 24 garn er trukket opp av sjøen.

Tang og fisk kommer opp om hverandre i garnene til «Streif».

Den levende torsken lagres i saltvannskum under dekk.

kjelen av plata og legg i fisken. Sett

blandinger. Lag en saus i stedet for

«Streif» har vært Arne Arnesens arbeidsplass siden 2009.

Welcome on board MG MARVEL R Electric

Velkommen til prøvekjøring!

Pris fra 349 890,-*

Inntil 402 km** WLTP-rekkevidde

MG iSMART tilkoblingssystem

Velkommen til en ny opplevelse. Opplev MG sin nye helelektriske SUV med fremtidsrettet design og kraftfull ytelse. Velkommen til klasseledende sikkerhet, pålitelighet og lang rekkevidde. Velkommen til helelektrisk kjøring med god plass og førsteklasses komfort. Og til enkel tilgang og tilkoblede systemløsninger.

Inntil 750 kg tilhengervekt

Firehjulstrekk med tre motorer*** 288 hk

* Veiledende kundepris levert Moss gjelder Comfort 2WD, lokale leveringskostnader kan tilkomme. Med forbehold om skrive- og trykkfeil. Forbruk komb.: 19,4-20,9 kWt/100 km (WLTP). CO2-utslipp 0 g/km. ** Elektrisk rekkevidde avhenger av modellvariant, kjørestil, veiforhold, utetemperatur, varme/klimaanlegg og forhåndstemperering. *** Kommer på Performance utgaven.

Østre Ringvei 86 4632 Kristiansand Tlf: 38 10 42 50

BUNAD | KUNSTHÅNDVERK | INTERIØR | GARN

Kristiansand: 38 07 06 95

Mandal: 38 27 29 00

Vi har klikk & hent norskflid.no/kristiansand-mandal

Ditt beste julegavetips

Gi ett gavekort på en behandling til en du er glad i til jul. Hos oss kan du velge mellom ulike behandlingstyper eller ett beløp så kan mottaker av gavekortet selv bestemme hva de vil bruke det på. Enkelt, ikke sant?

Er du i tvil? Spør en av våre dyktige terapeuter i en av våre klinikker så hjelper vi deg.

Nordvollen gård sett fra droneperspektiv. Grisehuset ligger bakerst til høyre i bildet.

Juleribba som fôres opp med nyheter

For grisebøndene Kari og Sjur Lauvdal er juleribba hellig. Grisene fra gården deres i Marnardal er også over gjennomsnittet oppdatert på lokale nyheter.

MARNARDAL

–Jeg henter to paller med papiravisa til Fædrelandsvennen hver tredje eller fjerde måned, forteller Kari Lauvdal.

I grisehuset på Heddeland i Marnardal blir det full aktivitet når «avisbudet» kommer inn med ei bunke Fædrelandsvennen på armen. Høye gledeshvin og -grynt skjærer gjennom lufta når aviser slenges inn i bingene.

For en skarve journalist gjør det inntrykk å se et så intenst sug etter nyheter som den yngre garden av unggriser foran oss viser.

– Avisene hiver vi inn til dem for at de skal få ting å leke med. De river dem i småbiter på få minutter, så de er veldig oppdatert på Fevennen, forteller Sjur Lauvdal humrende.

En time tidligere, på kontoret i etasjen over kufjøset (ekteparet driver nemlig med både storfe og gris), forteller ekteparet at de overtok gården, som også var barndomshjemmet til Kari, i 2006.

Til å begynne med var det bare Sjur som jobbet på gården. Og kun med storfe. Da Kari også ønsket å bli bonde på heltid, fant de ut at de ville satse på gris. De hadde nemlig for lite jord til å utvide med flere kyr.

FORER OPP 2100 GRIS I ÅRET

I 2013 sto dermed et flunkende nytt gri-

sehus på snaue 1000 kvadratmeter til 6,5 millioner kroner ferdig.

– Vi avler og fôrer opp 2100 edelgris (en krysning av Norsk landssvin, Yorkshire og Duroc) i året. Vi kjøper 300 grisunger hver sjuende uke av en bonde på Tau. Da fyller vi opp halve grisehuset, forteller Sjur. Grisungene er ti uker når de ankommer og rundt fem måneder når de sendes til slakt. Det betyr at de tilbringer drøye tre måneder i grisehuset på Marnardal før de ender som svinekjøtt i butikken.

– De er rundt 30 kilo når de kommer, og om lag 85 kilo når de sendes til slakteriet, opplyser bonden.

For å få til dette fôres de 640 grisene med mellom 1,5 og 1,6 tonn kraftfor daglig. Grisehuset er bygd for maksimalt 800 gris, men ekteparet har satt sin egen maksgrense på 640 for å gi dem noe mer tumleplass.

SVINEKJØTT FOR 6331 PERSONER

– I fjor leverte vi 166 tonn med svinekjøtt. Det er like mye som 6331 nordmenn spi ser i snitt per år, sier Sjur, og legger til at de også leverer melk tilsvarende årsfor bruket til 4500 personer.

Men de 120 storfeene med stort og smått lar vi ligge for denne gang. Selv om Sjur mener det ikke blir jul uten dem:

– Hvordan skulle det gått med gårdsdrif ten om ikke vi satte ut risgrøt lagd på egen melk til gårdsnissen på julaften?

avdelinger med 16 båser i hver, i tillegg til en egen sykeavdeling hvor syke eller skadede griser plasseres. Fôringen er fullautomatisert og grisebingene bygd opp slik at det meste av møkka forsvinner av seg selv i kjelleren.

– Avisene hiver vi inn til dem for at de skal få ting å leke med. De river dem i småbiter på få minutter, så de er veldig oppdatert på Fevennen.

Vi lar spørsmålet stå ubesvart og blir med Kari over i grisehuset. Her er det fire

Sjur Lauvdal har drevet med landbruk, stort sett gris og storfe, hele sitt voksne liv. Og ser ut til å trives meget godt med det.

– Grisene forbinder oss ikke med mat, men det å holde det reint og hive inn ting de kan leke med eller rote rundt i, forteller Kari.

Jobben som grisebonde er dermed lang mindre fysisk enn den var for et par tiår siden.

– Nå kan du stort sett gå med hendene i lomma og sjekke at grisene har det greit. Lovverket krever nemlig at du ser til alle 640 grisene minst to ganger i døgnet, forteller Sjur.

OMDISKUTERT BRANSJE

At grisene går innendørs skyldes ifølge ekteparet flere ting.

– Først og fremst på grunn av smitte. Går de utendørs er de mer utsatt for sykdommer. Men det ville også tatt lengre tid for å få dem klar til slakt, noe som igjen ville gitt dårligere økonomi.

Den har nemlig vært av det positive slaget for både melk og kjøtt under korona, når harryhandelen forsvant og folk ikke lenger kunne dra på restaurant.

At industrielt grisehold har fått et heller frynsete rykte grunnet diverse avsløringer i mediene de siste årene, har ekteparet blandede følelser rundt.

– Det er klart at det finnes både gode og dårlige bønder, men flere av aktivistene benytter også virkemidler som ikke er bra, mener marnardølene og viser til at de selv har Mattilsynet, dyrlege og slakteri på både uanmeldt og forhåndsavtalt besøk og tilsyn flere ganger i året.

Både nyheter og annonser fortæres umiddelbart av de nysgjerrige unggrisene.

TI-TIMERSDAGER ÅRET RUNDT

Ekteparet er for øvrig klare på at jobben som bonde ikke er noe du tar for pengenes skyld.

– Lønna har gått ned og arbeidsmengden opp de siste årene. Du må være interessert i yrket for å holde ut, sier Sjur.

– Jeg har et snitt på ti arbeidstimer 365 dager i året. Under slåtta (når gresset slås) blir fort 14–15 timers dager, forteller Kari, og virker ikke det minste oppgitt over at jobb og fritid smeltes sammen i ett. Litt hjelp får de tross alt av en avløser som jobber fem dager i måneden på gården.

– «Hjemmekontor» er ikke noe nytt for oss, humrer hun.

JULERIBBA ER HELLIG

Grisene sendes til Norturas slakteri enten på Forus eller i Tønsberg, og de siste 300 unggrisene som ble sendt fra Marnardal skal bli juleribbe.

Noe som også står på menyen til Kari og Sjur julaften.

– Det er hellig, konstaterer Sjur.

Og hvis noen skulle være i tvil: Ribba kommer selvsagt fra en gris som har gått sine smågrisbein på Heddeland.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD

OPPSKRIFT

JULERIBBE Á LA ESPELID

4 porsjoner

● 1 ½ kg ribbe

● salt, pepper

● ca. 3 dl vann

● I ovnen ved 200°C i ca. 1 ½ time for tynnribbe, ca. 2 timer for midtribbe.

● Skjær svoren i smale ruter og knekk benene med ca. 6 cm mellomrom. Gni ribben inn med salt og pepper og la den stå kjølig i 1-2 døgn før den skal stekes.

● For å få ribben saftig bør den dampes før steking. Legg ribben i en langpanne med svorsiden ned. Hell på ca. ½ dl vann og dekk pannen med aluminiumsfolie. Sett pannen på bunnen av ovnen, og la den dampe 1520 minutter ved 230 ºC. Ta bort folien. Legg rist over langpannen og legg ribben på risten med svorsiden opp. Sett pannen på nederste rille i ovnen og stek ribben ved 200 ºC.

● Stek ribben ferdig uten å øse den. Svoren blir sprø hvis den får «blåse opp» ved sterk overvarme mot

slutten.

● Varm ovnen til 250-275 ºC, og sett ribben litt høyt i ovnen et øyeblikk, eller bruk grillen. Dette tar bare et øyeblikk, så følg nøye med.

● La den ferdige ribben ligge på risten i 10 minutter før den skjæres opp.

● Server ribben med ribbefett, kokte poteter, surkål, eplebåter, svisker og tyttebærsyltetøy.

KILDE: INGRID ESPELID HOVIG / NRK.NO

Grisene på Heddeland er umettelige på nyheter.

Kari Lauvdal henter to paller med gammelt nytt hos Fædrelandsvennen tre-fire ganger i året.

MOSVOLD & CO

Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi

til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt

skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer

Bak f.v.: Geir Helmersen, Monica S. Mushom, Kurt Mosvold, Svein Stiansen, Henning K. Isaksen, Bente M. Andersen, Roy Gundersen, Tom Johannessen, Grethe Rustad, Jarl Erik Ulvedal.

Foran f.v: Andreas Lund, Jeton Sejfijaj, Bjørgulv Håland, Joachim Nordli og Alfredo Zavala Ochoa.

KJØP FINE JULEGAVER SOM GLEDER DOBBELT

Av og til er det som skal til.

Symbolske gaver fra kr. 100,-

i resirkulert bomull kr. 150,-

Rettferdig ka e kr. 150,-

DA BIDRAR DU I KAMPEN MOT FATTIGDOM

Årets julegaver nner du på strommestiftelsen.no/nettbutikk, eller i 4. etasje, Tangen 8, Kristiansand

Handlenett

Skjerf fra Nepal kr. 1195,-

Skjerf fra Nepal kr. 1195,-

Smart solcellelampe kr. 895,-

Klovene må klippes med jevne mellomrom.

familiegården

Sauebonde med hybel i fjøset

Tor Espen Helle har 600 sauer og lam på sommerbeite, stort fjøs og nær fulltidsjobb som sauebonde. Men han spiser ikke pinnekjøtt til julaften.

–E

t av de beste minnene jeg har av «gofa» (bestefar) er hvordan han koste seg med maten. Han spiste sauekjøttet til beinet, sugde ut margen og slikket tallerkenen rein, mimrer Tor Espen Helle.

Sauebonden, firebarnsfaren (med to bonusbarn!) og Jakten på kjærligheten-bonden tar imot oss på gården sin like sør for Rysstad i Valle en gråværsdag i november.

På den ene siden av tunet står det nye sauefjøset fra 2016 med plass til 280 sauer. På den andre siden av tunet står loftet, eller stabburet om du vil, fra 1647.

– Jeg føler ikke folk setter pris på maten på samme måte som på bestefars tid.

Nå er det mer en selvfølge, sier Helle, en smule oppgitt. Likevel er sauekjøtt populært, og antakelig også godt verdsatt, som julemat. Ifølge den årlige juleundersøkelsen fra MatPrat utført av YouGov spiser hver tredje sørlending (33 prosent) pinnekjøtt til julemiddagen. Kun ribbe (39 prosent) er mer populært til julemiddag i sør.

– IKKE ØKONOMI I SAUEHOLD

Men selv med 300 lam sendt til slakt i høst og 200 sauer og lam fortsatt i fjøset, klarer ikke Helle å få økonomi ut av saueholdet.

Derfor har han også fulltidsjobb på byggeforretning i Valle «på si».

– Prisen på lammekjøtt har stått stille i flere tiår. Da pappa leverte slakt midt på 90-tallet, fikk han like mye som jeg gjør nå, forteller Helle og viser til at han i snitt får

40 kroner kilo for lammekjøtt og 16 kroner kiloen for fullvoksen sau.

– Kostnadene stiger mens inntektene står på stedet hvil. Da kan man ikke leve av dette, mener Helle. 42-åringen er opprinnelig utdannet tømrer, og jobbet med mye forskjellig før han tok over gården fra sine foreldre i 2012. – Jeg har alltid tenkt jeg ville overta gården, siden jeg liker dyr og gårdsdrift, forteller bonden.

FRA NULL TIL 600 SAUER

At det ble sau har å gjøre med at gården var tilrettelagt for det og at han har tilgang til enorme beitearealer på heia. Han begynte i det små med 20 sauer han fikk fra naboen, og har sakte, men sikkert bygd seg opp. Da han bygde nytt og moderne sauefjøs med plass til 280 sauer i 2016,

tok han det hele noen knepp opp. Vi blir med inn i fjøset der rundt 200 sauer og lam står i tolv binger fordelt etter alder. Lyden fra P1 på høyttalerne overdøves raskt av breking i kor når husdyrene forstår at foring straks står på timeplanen.

HEKTISK YRKE

– Nå er det nærmest en 100 prosent stilling, men med store variasjoner gjennom året, forteller Helle og lister opp: Paring i november, klipping av sau i februar, lamming i april, gjødsling av jorder og utslipp på hjemmebeite i mai, før sauene slippes på heia i juni. Gjennom sommeren blir det flere ukentlige turer på heia for å se at dyra har det bra, før de sankes inn i perioden fra 10. september og fram mot november. I oktober starter slaktinga, før årshjulet starter på ny.

På denne

på Helle sør for Rysstad holder Tor Espen Helle og samboeren Siv Madsen til.

Men den mest intense perioden av dem alle er lamminga.

HYBEL I FJØSET

– Den starter 15. april, og da er det full sjau døgnet rundt i tre uker, forteller sauebonden.

I fjøset har han bygd egen hybel med kjøkken, bad og kontor, med utsikt rett ut i fjøset. Dermed kan han hive seg rundt med en gang det skjer noe.

Og med 200 sauer som normalt får to lam hver, sier det seg selv det kan bli livat. Sauene er av rasen spælsau, med opprinnelse fra Uppstad i Setesdal.

– De er litt mer flokkdyr enn «vanlig» sau, klarer seg mer på egen hånd i lamminga og har kanskje noe mindre fett enn den vanlige sauen, forklarer Helle, som mener sau er noe av det reineste kjøttet man kan få tak i.

– På høsten og vinteren får de litt kraftfor, men når de drar på heia i begynnelsen av juni, spiser de den reineste og mest

økologiske maten de kan få tak i.

NEPESPA

Sauene ender til slutt sine dager hos Nortura, hvor de foredles til alt fra pinnekjøtt til fårikål.

Det er likevel ikke pinnekjøtt som står på middagsbordet til familien Helle på julaften.

– Jeg holder meg til tradisjonene på gården, så da blir det nepespa med fjellaure, kokt nepe og lefser til, røper Helle, og sikter til Setesdalsretten med kålrabi og fjellørret i hovedrollene.

– Men det blir som regel pinnekjøtt en annen dag i jula, legger han til.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD

OPPSKRIFT

PINNEKJØTT Á LA ESPELID

● 4 porsjoner

● 1 ½ kg pinnekjøtt

● bjørkepinner eller rist

● vann

● Del pinnekjøttet mellom hvert ben og del de lengste i to.

● Legg kjøttet i kaldt vann ca 12 timer før det skal kokes. Bytt vann en gang i mellom.

● Legg bjørkepinnene i bunnen av en kjele eller bruk en rist. Legg kjøttstykkene oppå. Hell over vannet og legg et tett lokk på.

● La kjøttet dampe 2½-3 timer. Det er ferdig når kjøttet løsner fra beina. Pass på at kjelen ikke koker tørr.

● Server pinnekjøttet rykende varmt på varme tallerkener, sammen med kokte poteter, kålrotstappe og flatbrød.

KILDE: INGRID ESPELID HOVIG / NRK.NO

Fra hybelen har Tor Espen Helle panoramautsikt over sauene sine.

←

Tor Espen Helle synes det er trist at det ikke er økonomi i å drive med sauehold på fulltid.

Klar for prøvekjøring!

GTX

Firehjulstrekk - opptil 299hk og 478km elektrisk rekkevidde

466.780,-

ID.4 er kåret til ÅRETS BIL I VERDEN

Nå kan du bestille ID.4 GTX med firehjulstrekk. Bilen som er kåret til Årets bil i verden er nå tilgjengelig som en sprek sportsvariant, med ekstra kjøreglede. Kontakt oss i dag for bestilling av ID.4 GTX og prøvekjøring av ID.4.

STANDARDUTSTYR ID.4 GTX:

• GTX Sportslig Eksteriørpakke

• Sportsseter med GTX-Logo

• Dørpaneler i kunstskinn med røde kontrastsømmer

• Sort taktrekk

• Navigasjonssystem Discover Pro

• LED Matrix Kjørelys

• Komforttelefon med induksjonslading.

• Oppvarmet multifunksjonsratt

• Oppvarmet og støydempende frontrute

• Oppvarmede Spylerdyser

• Hurtiglading inntil 125KW

• Mulighet for tilhengerfeste 1200kg

• 5 stjerner sikkerhetstest Euro NCAP

• Varmepumpe

• 20’’ aluminiumsfelger

• LED tåkelys

• m.m

Gumpens Auto Vest

Setesdalsveien 90, 4617 Kristiansand | Tlf 24 03 48 00 | gav.no

Følg Gumpens Auto Vest på sosiale medier!

Besøk våre nettsider eller ta kontakt. Scan QR-koden og du er i gang!

Hvorfor kjøpe nytt til jul når det finnes et brukt skattkammer der ute, med alt et julehjerte kan begjære.

Brukt jul blir som ny

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

– Den dagen vi starter julehandelen er det helt eventyrlig her.

Aasland er

LINDESNES –

Iløpet av hele året har jeg priset og sortert julevarer som er kommet inn. I november ruller vi ut jula i butikken, forteller Solfrid Soteland. Hun er ansvarlig for julevarene hos NLM Gjenbruk i Mandal, og julejobben hennes starter allerede i januar når folk har ryddet ut jula og bestemt hva som ikke får være med videre i eskene til neste jul. NLM Gjenbruk i Mandal drives av frivillige medarbeidere, og butikken eies av Norsk Luthersk Misjonssamband. På lageret på butikken på Malmø i Mandal er det hylle på hylle med kasser fulle av pynt og utstyr.

– Jeg sorterer etter farger; rødt, hvitt, lilla, gull, sølv. Det er julekuler, lys, staker,

juleduker, juleserviser, juletrær og kakebokser. De største gruppene som leverer til oss er de som flytter fra stort hus til leilighet. Barna deres vil ikke ha tingene. Og så er det dødsbo, og generell opprydding – spesielt etter jul, men også før. Vi ser veldig fort hva som er trenden ett år, og som folk ikke vil bruke igjen neste år, sier Soteland, og forteller at de ser nøye etter nostalgi og tradisjonspynt.

– Vi er oppmerksomme på gammel julepynt, det priser vi opp. Da kan for eksempel en julekule koste 50 kroner. Normalt selger vi julekulene for fem kroner. Vi vet også hva store oppkjøpere ser etter, og dette priser vi også opp, sier hun.

GODT MILJØTILTAK

Det er stadig flere som velger brukt fremfor nytt, både på grunn av økonomi – men også i et miljøperspektiv.

– Å kjøpe brukt er et enkelt og godt miljøtiltak, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

– Julen er en tid for kos og hygge, men dess verre også en tid hvor vi øker forbruket vårt. Ved å kjøpe brukt, kan du gi kjempefine gaver, men samtidig bidra til min dre forbruk. Det er også i de fleste tilfeller mye bil ligere å kjøpe brukt enn å kjøpe nytt, sier hun.

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise

Finn har tidligere gjort en undersøkelse som viser at hele fire av ti nordmenn er positive til å få brukte julegaver.

– Hvor mange som faktisk kjøper brukte julegaver, vet vi ikke. Men at så mange er positive til det, er en veldig god start.

Jeg tror mange kvier seg for å kjøpe brukt fordi de er usikre på hvordan det blir mottatt, sier hun.

BRUKTE JULEGAVER

Undersøkelsen Finn gjennomførte viste at det er de unge som er mest positive til brukte julegaver.

– Det gjenspeiler den unge generasjonen generelt: de er mer opptatt av klima og miljø, de stemmer grønnere ved valg og de er mer opptatte av gjenbruk. Alt vi forbruker krever ressurser å utvinne og bidrar til økte klimagassutslipp. Det er derfor viktig at vi bruker tingene vi har lengst mulig, for å legge minst mulig beslag på jordas ressurser. Ved å kjøpe brukte gjenstander, bidrar du til at ting varer lenger før de kastes, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Ved NLM Gjenbruk i Mandal er det

Ingunn

ansvarlig for juleutstillingen på NLM. Alt i butikken er til salgs, til og med det pyntede juletreet foran til venstre. Det selges til sist. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Solfrid Soteland på lageret der all julepynten sorteres og prises gjennom et helt år. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Mye av julepynten som kommer inn til NLM Gjenbruk, er ikke tatt ut av esken. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Alt sorteres etter farge, og her er adventsfargen lilla kommet til sin rett. FOTO: JACOB J. BUCHARD

jul hele året på lageret, og i november flyttes julegleden ut i butikkhyllene. Alt annet ryddes bort.

– Den dagen vi starter julehandelen er det helt eventyrlig her. Da er vi to i kassa og en som står og tar unna med Vipps. Det er lange køer i hele lokalet, smiler Solveig Soteland, og legger til:

– Det at vi har så mye julevarer, vitner om en overflod i samfunnet. Men samtidig er det jo gøy for oss og alle som får bruk for dette, sier hun.

Etter jul selger NLM ut absolutt alt av julepynt. Først går det til halv pris, og så gis det bort.

Allerede når siste julekula er gitt bort, begynner det å komme inn ny julepynt som skal prises og sorteres til neste jul.

Og slik fortsetter det; det kommer inn kasse på kasse hele året.

– Ved å supplere gammelt med nytt, skaper man sin egen unike stil

– Jeg elsker bruktbutikker, sier influenser Birgithe Skrøvje. Hun gjør brukt og gammelt til nytt og sprekt.

LINDESNES

Influenseren fra Mandal har nesten 8000 følgere på kontoen «Mammatil_3» på Instagram, der hun ofte har DIY-innlegg (gjør det selv), med utgangspunkt i brukte ting. Blant annet kjøper hun ofte gamle vaser, som hun sprayer, pynter og gir nytt liv.

Skrøvje deler raust fra sitt hjem i sosiale medier, og er glad i blandingen mellom nytt og gammelt.

PÅ SKATTEJAKT

I førjulstiden besøker hun mer enn gjerne bruktbutikker, på jakt etter små og store skatter, og hun er ikke alene om å tenke gjenbruk både til hverdag og fest.

Influenser Birgithe Skrøvje er støtt og stadig på skattejakt hos blant NLM Gjenbruk i Mandal.

– Her er så masse forskjellig på en plass, og jeg finner alltid noe både til meg selv og som passer til andre. Det er mange fine juleting her, og man kan absolutt lage jul av brukte ting. Ved å supplere gam-

melt med nytt, skaper man sin egen unike stil, sier hun.

KJØPER BARNELEKER

Selv gir hun mye til gjenbruk gjennom hele året.

– Ting jeg ikke bruker, kan andre ha bruk for, mener Skrøvje, som ofte tar med barna Elena (5) og tvillingene Angelica og Liam (8) på bruktbutikken.

– De synes det er gøy. De får litt lommepenger, og så kan de kjøpe leker. Man trenger ikke bare kjøpe nytt alltid. Når de blir lei av lekene, gir vi dem tilbake til gjenbruk. Så kan andre finne glede i dem igjen. Barna gir også alltid bort klærne som har blitt for små, sier hun, og legger til: – Juletida er en fin tid å sortere hva man trenger, og hva man kan gi bort slik at andre får glede av det.

En blank vase fra bruktmarked får pålimt klinkekuler. Deretter sprayes den.

... og voila! En helt ny vase har sett dagens lys.

Her får du poeng for julekjolen

Når du svinger deg i julevalsen i brukte klær fra Skapet, får du poeng på mange måter.

KRISTIANSAND

Bruktbutikken Skapet i Kristiansand er nemlig noe utenom det vanlige. Her er det poeng – og ikke penger – som gjelder ved kjøp og salg. Man veksler inn klær i poeng, og for poengene kan kundene velge med seg plagg fra butikken, enten til låns, eller til odel og eie. – Butikken kan kalles et organisert byttefelleskap, og vi føler vi har fylt et hull i bruktmarkedet, sier Ingvill Rimstad og Anne Lill Gjøvland.

De driver Skapet sammen med Mads Nielsen, og nå i førjulstiden strømmer det på med kunder som har ryddet i klesskapet.

GOD FØLELSE

– Det henger mye dårlig samvittighet i skapene rundt omkring, og folk synes det er fint å kunne levere inn klær som så absolutt kan brukes av andre. At man i tillegg får poeng som man kan handle for selv, er et stort pluss. Det gir en god følelse at klær og utstyr kan komme til nytte hos andre, sier Ingvill Rimstad.

Butikken har eksistert siden i slutten av mai i år, og har nå om lag 150 faste abonnenter. Skapet har også mange sporadiske kunder, som kjøper abonnement for en måned i ny og ne.

Og i og med at butikken er såpass «ung», så er innehaverne spente på hvordan den aller første julehandelen hos Skapet blir. – I disse dager får vi inn mange kjoler, pensko og vesker som er perfekt mot sesongen vi går inn i. Det er nok ofte denne typen plagg og tilbehør som henger ubrukt eller meget pent brukt i skapet til noen og enhver. Hos oss får medlem-

Birgithe Skrøvje på utkikk etter brukte varer som kan få nytt liv i hennes julehjem.

Gamle, brukte vaser klare for å bli nye med hobbylakk.

Noen runder med sprayen, og man har plutselig noe helt nytt og trendy

Skapet holder til på Bystranda i Kristiansand. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

mer muligheten til å prøve ut nye stiler som de ellers ikke ville turt å bruke penger på – og mange ender opp med drømmekjolen, sier Rimstad.

– I tillegg til klær og utstyr, selger vi også flere bærekraftig produserte bruksvarer i butikken som er perfekte julegaver. For eksempel trefjøler fra lokale Tønnas Småsnekkeri som er laget av overskuddsmaterialer og gjenbrukbare kaffekapsler. Vi selger også gavekort på medlemskap, det er en fin og meningsfull julegave til den som har alt, mener Anne Lill Gjøvland.

Når man leverer inn brukt tøy og utstyr til Skapet, så blir dette priset med poeng basert på merke, kvalitet, tilstand og hvor trendy det er.

Skapet kjøper ikke inn nye klær, sko eller vesker. Alt i butikken er gitt av vanlige folk. VURDERER Å UTVIDE

– Den typiske kunden er 30–50 år, men at vi har medlemmer fra 20–80 år. Vi har foreløpig bare hatt dametøy i butikken, men nå vurderer vi å utvide til både barn og herrer, sier Anne Lill Gjøvland. I og med at Skapet er et nytt konsept i Kristiansand er det mange som er nysgjerrige og kanskje usikre på hvordan dette egentlig fungerer.

– Folk må bare komme innom å se og prøve. Dette er en ny måte å handle på, som man kanskje må venne seg til. Dette ikke er ordinære gjenbruksvarer slik man er vant til. Vi ønsker primært merkevarer eller klær i god kvalitet – vi vil tilby en bredde i gjenbruksmarkedet og nå et publikum som normalt kanskje ikke handler brukte klær.

Det skal føles som om man handler nye klær i innbydende omgivelser, sier Ingvill Rimstad og Anne Lill Gjøvland.

Ingvill Rimstad og Anne Lill Gjøvland ved bruktbutikken Skapet i Kristiansand.

FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

Ingvill Rimstad viser fram en brukt penkjole som noen har solgt til Skapet. Salgsummen er poeng, som igjen kan brukes til å handle andre varer i butikken. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

Hos Skapet finner man brukte klær, sko, vesker og annet utstyr.

FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

Selv om skoene er brukt, kan de få nytt liv på nye føtter.

FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

–Ingen jul uten den danske

Julemanden

Julemanden fra 60-tallet inspirerer mange til å legge gammel dansk design under juletreet.

LINDESNES

–M

ange ønsker seg noe «stort» til jul, og jeg hjel per dem gjer ne med det. Jeg ser på mø bler som et kunstverk, ikke bare en bruks ting. Om du kjøper kvalitet, så tenker jeg at du tar bedre vare på det, sier Lena Sø vik, som driver vintagebutikken Lille Dan ske i Mandal.

Mange kunder som er innom i førjuls dagene, ønsker å gi eller få brukt dansk design til jul.

– Det er gjerne høyere priser her i forhold til en vanlig bruktbutikk, så mange ønsker gavekort eller spleiselag, sier hun, og legger til:

– Folk ønsker å gi brukte julegaver, men er redde for å bli oppfattet som gjerrige.

Mange ønsker seg også brukte ting, men tør ikke si det. Det er kult og unikt å handle brukt, da får man noe som er annerledes, mener Søvik.

For et år siden hoppet hun i det og åpnet butikken i gågata i Mandal. Der finner man utelukkende dansk design.

– Jeg er norsk i passet, men dansk i sjelen. Min pappmor (stemor) er dansk, og jeg er oppvokst med danske tradisjoner. I min butikk ønsker jeg å fremme danske designere. Det er vanvittig godt håndverk, som i tillegg er utrolig pent, forteller hun.

VIL GI BRUKT

I Lille Danske finner man varer som enten er designet eller produsert i Danmark. Møblene på Lille Danske er primært fra 50–70-tallet, og hun selger ingen nyproduksjoner.

– Dansk design er dyrt og ettertraktet, og jeg bruker mye tid på å finne møblene. Det er ikke like lett å finne møbler nå for tiden, og jeg liker best å reise og finne ting selv. Jeg jakter ikke spesielt på ting folk kan få overalt, som Arne Jacobsen, Wegner og Mogensen. Hvis jeg kun hadde tenkt profitt og raske salg, så hadde jeg bare solgt dette, sier hun.

På Lille Danske finner man mer av for eksempel Henning Kjærnulf, Erik Kirkegaard, Erik Kold, Schou Andersen, Hovmand Olsen og andre mer ukjente designere for å vise mangfold.

Selv om Lille Danske er en bruktbutikk, blir alle møblene gjennomgått før de selges.

– Treverket er renset, pusset og oljet, og alle puter som trenger det, har fått nytt tekstil. Jeg bruker mye tid penger på å trekke om møblene, for å velge riktig tekstil og farge - og det får jeg gjort hos Møbeltapetsering Sør i Kristiansand. Slik blir møbelet det beste det kan bli; du kjøper ny sofa med gammelt skjelett og historie.

Det skal ikke lukte loft når du kommer inn, kundene skal føle eksklusivitet, sier Søvik.

Julebøttene fra Erik Kold er svært populære, og finnes nok i mange norske hjem. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Lena Søvik driver den mer eksklusive bruktbutikken Lille Danske i Mandal. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Lena Søvik med Julemanden fra 60-tallet. – Folk smiler og blir så glade når de ser ham, så Julemanden selger jeg ikke, sier Lena Søvik. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Danskene pynter med flagg til jul, og her ønsker Lena Søvik velkommen til Lille Danske i Mandal. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Gå ikke glipp av det spektaktulære

13. – 21. desember hver dag kl. 17 og kl. 20

22. – 23. desember hver dag kl. 17

Julegavehuset i Markens

Byens bokhandel siden 1860

Åpningstider

LÆREREKTEPAR HAR EGET BRENNERI I GARASJEN:

Marianne Fredbo og Ronny Bjørnstøl Fredbo har fordelt arbeidsoppgavene i kaffebrenneriet seg imellom.

En vinterferie i Alta for halvannet år sådde bønna.

Nå driver lærerekteparet sitt eget kaffebrenneri i bygda med rundt 100 innbyggere.

LYNGDAL

–D

et har vært en god dag når undertøyet lukter kaffe, sier Marianne Fredbo og bryter ut i latter når hun skjønner at hun akkurat har gitt journalisten tittelen på saken.

Vi befinner oss i Austad, ei lita bygd langs fylkesvei 552, midt mellom Lyngdal sentrum og uthavna Korshamn.

Det som tidligere var ei snekkerbod innerst i garasjen, er nå omgjort til Austad kaffibrenneri.

– Jeg bruker vesentlig mer tid her ute nå, sier Ronny Bjørnstøl Fredbo og smiler.

Han har på forhånd fyrt opp Joper BSRen fra Portugal; kaffebrenneren han kjøpte fra Jørgensen Kaffebrenneri i Alta året før. Ekteparet har lenge vært interessert i kaffe, og særlig forskjellige bryggmetoder.

De hadde vært med på baristakurs i 2018 og «byttet» sin gamle bil taksert til 7000 kroner med en espressomaskin samme år.

STARTET MED ALTA-FERIE

Men det var først da det over gjennomsnittet kaffeinteressert lærerparet dro på vinterferie til Finnmark for å feire ti års bryllupsdag, at tanken om et mikrobrenneri ble sådd.

– Vi dro opp rett før koronaen stengte ned landet, og skulle tilbringe vinterferien vår på et ishotell i Alta. Da jeg googlet hva vi kunne finne på, fant jeg ut at det var et lokalt kaffebrenneri der oppe, forteller Ronny.

Det ble både besøk og omvisning i kaffebrenneriet, så da ekteparet kom hjem til Austad, kjøpte de en liten kaffebrenner til kjøkkenet.

– Vi bestilte den 12. mars, når alle måtte være hjemme. Et lærerektepar på hjemmekontor måtte jo ha kaffe, så vi tenkte vi kunne brenne til oss selv. Men jeg fikk jo samtidig god tid til å fantasere om Austad kaffibrenneri, mimrer Ronny. I rommet vi befinner oss i har kaffebren-

neren nå nådd ønsket temperatur: 170 grader. I løpet av de neste ti-tolv minuttene vil råkaffen forvandles til de velduftende brune bønnene du får på pose.

KAFFIBUA

Mens prosessen går sin gang i brenneriet, dukker to kunder opp ved «Kaffibua» like ved oppkjørselen til huset. Her kan forbipasserende kunder betjene seg selv og kjøpe med den kaffen de har lyst på.

– Vi har hytte her i nærheten og trengte litt kaffe, forteller rogalendingene som står i tunet.

Ekteparet Iselin Klungland Gilje og Joakim Gilje ble oppmerksomme på det lokale kaffebrenneriet i sommer, og er nå klar for å teste nye produkter.

– Det ble en «Gøy kaffi» og en «Udekaffi» denne gang, sier Iselin og legger til at hun synes det er bra at det satses i distriktene.

FØRTI POSER I TIMEN

Tilbake i kaffebrenneriet er kaffebønnene ferdigbrent og roterer i kjøleren.

Ekteparet har klart definerte arbeidsoppgaver i brenneriet, så når Ronny har unnagjort første brenning, er Marianne klar for kverning, veiing, pakking og emballering.

Den tidligere toppidrettsutøveren, med bronsemedalje fra VM for funksjonshemmede i Rio de Janeiro i 2009 og deltagelse i Paralympics i Beijing 2008 og London 2012, har konkurranseinstinktet intakt og setter sin ære i å få unnagjort alt det ovennevnte før neste batch er ferdig.

– Med trekilosbrenneren vår klarer vi å produsere ti kilo ferdigbrent kaffe i timen. Det blir 40 poser à 250 gram i timen, forteller Ronny.

Mens han på mindre brennere kunne finne fram bruksanvisninger eller instruksjonsvideoer på nett, var det ingen info for de store brennerne.

– Vi måtte finne ut av det meste selv, men fikk også kjempegod hjelp av Johan Jørgensen fra Alta som solgte oss brenneren, sier Ronny og forteller om kontakt

Kaffegründerne foran den kombinerte garasjen og brenneriet på Austad i Lyngdal.

– Julekaffe skal ha litt mer sødme og være litt mer nøttaktig enn «vanlig» kaffe.

med både Justervesenet og Mattilsynet før de kunne sette i gang å selge.

– MÅ KUNNE DRIKKES AV BESTEMOR

Etter Marianne har forseglet siste pose med dagens produksjon, forlater vi garasjen og tar turen inn i ekteparets bolig. Årets julekaffe er under uttesting, og Fædrelandsvennens utsendte får smake et par kopper av den første prøvekaffen.

– Julekaffe skal ha litt mer sødme og være litt mer nøttaktig enn «vanlig» kaffe. Denne vil jeg ha litt søtere, sier Marianne etter å ha tatt en slurk.

Råkaffen som skal brukes er allerede bestemt. Valget står mellom fire brenningsgrader.

Versjonen vi tester i dag er usedvanlig folkelig til å være «eksperimentell ekspertkaffe».

Noe ekteparet virker fornøyd med å høre.

– Målet er at den må kunne drikkes av bestemor og bestefar, kommenterer Ronny fornøyd.

Navnene på de forskjellige kaffeslagene Austad kaffibrenneri selger er i alle fall folkelige.

«Udekaffi», «Kaffityst», «Gøy kaffi», «Kringlekaffi», «Koffeinlaus», «Forundringskaffi» og «Håndtverkerkaffi». «Kånekaffi» og «Slantekaffi» har også vært på salgslista.

– Noen av navnene hadde vi allerede klare før vi startet opp, mens andre har kom-

met etter hvert. Kriteriet er uansett at navnet skal ha lokalt preg og fortelle litt om hva kaffen passer til, forteller Marianne.

TRE TONN RÅKAFFE

Til nå har ekteparet importert og brent tre tonn med kaffe. Noe som tilsvarer om lag 9000 poser ferdigkaffe à 250 gram. Råkaffen som brukes skal ifølge dem selv være spesialkaffe fra de tre til fem beste prosentene som dyrkes i verden.

– Det gjør at vi må betale mer for råkaffen per kilo enn du gjør for Evergood på Kiwi, sier Marianne, men legger til at mye av ekstrakostnaden kommer kaffebøndene til gode.

Ekteparet, som begge er 35 år gamle, forteller at kaffeinteressen for alvor startet med presskanna de fikk som gave til bryllupet.

Da hadde de begge drukket kaffe siden de begynte å studere som 20-åringer.

– Jeg drikker ikke mer kaffe enn før selv om vi lager vår egen, men jeg velger type kaffe mer med omhu, bemerker Ronny.

KAFFESALG FRA BILEN

I tillegg til tidligere nevnte «Kaffibua» selges de lokalbrente bønnene også i åtte butikker spredt rundt i Lister-regionen, på bestilling på sms, epost eller Facebook, på diverse markeder, samt der hvor bilen til ekteparet til enhver tid måtte være.

– Jeg har alltid med en kartong med kaffe i bilen, så treffer du meg et sted, skal du

alltids få kjøpt, forteller Ronny når vi spør om bakgrunnen til emneknaggen #haralltidkaffe som står bak på bilen.

Til jul blir det i alle fall kaffebrenning for alle pengene.

– Jul og juli er definitivt høysesong for oss. I november og desember brenner vi kaffe annenhver dag for å holde unna, forteller Marianne.

Selv har hun en 60 prosentstilling ved KVS Lyngdal å ta hensyn til, mens ektemannen jobber fullt ved Årnes barneskole i byen.

Enn så lenge har ekteparet jobbet uten lønn og latt overskuddet fra driften gå til nedbetaling av lån på kaffebrenneren.

FLYTTER ALDRI FRA AUSTAD

– Når vokser dere ut av Austad?

– Aldri! Da bygger vi heller ut, kommer det kontant fra Ronny.

Ekteparet trives nemlig for godt i den lille bygda til å kunne tenke seg å flytte. Mens Ronny er aktiv i historielaget, er Marianne involvert i barne- og ungdomsteateret og fungerer også som bygdas kirketjener. Noe som visstnok har ført til at kirkekaffen i Austad har fått en ny vår.

– Vi drømmer om å jobbe noe redusert som lærere for å kunne fokusere mer på kaffebrenneriet, men da må vi også ha en større maskin. Foreløpig ser vi ikke for oss å si opp lærerjobbene og satse for fullt.

Marianne Fredbo i full gang med pakking og emballering.

Kaffen måles nøye opp før den pakkes i poser.

Marianne Fredbo startet å drikke kaffe da hun begynte å studere. Kaffelatten er imidlertid byttet ut med mer spennende varianter.

Selv om Ronny Bjørnstøl Fredbo nå har sitt eget kaffebrenneri, drikker han ikke mer enn en halvliter på morgenen og like mye på kvelden.

Kaffebønnene slippes inn i brenneren.

Brenneprofilen for dagens batch følges nøye. Totalt har Ronny Bjørnstøl Fredbo lagret 751 batcher på pc-en.

Kaffen er ferdigbrent og slippes ut i kjøleren.

Kaffen er nedkjølt og klar til pakking.

Til testingen av årets julekaffe bruker man selvsagt kaffekopp med hank.

Enorm vekst

Siden årtusenskiftet har antall norske kaffebrennerier skutt i været. Mens det i 2000 var under ti kaffebrennerier i landet, hadde antallet mer enn doblet seg i 2011. Siste opptelling viser at det per i dag finnes 80 kaffebrennerier.

– Fremveksten av nye småbrennerier kom som en naturlig del av den såkalte «Third Wave of Coffee» fra rundt 2000. Da ble det fokus på opprinnelse, foredling, stedegne sorter og smaker. «Spesialkaffe» ble et begrep og man hentet inspirasjon fra vinens verden, skri ver pressekontakt Grydeland i Norsk kaf feinformasjon (opplys ningskontoret for kaffe, journ.anm.) i en e-post til Fædrelandsvennen.

Han forteller videre at kaffeinteressen også har sin parallell i den økte interessen for mikrobrygget øl, som har ført til en rekke nyetableringer og økt betalingsvilje.

rene er også en viktig salgskanal for mange av de små brenneriene, i tillegg til restauranter og kafeer, skriver pressekontakten.

– IKKE NØDVENDIGVIS DYKTIGE

At et brenneri er lite, mener han nødvendigvis ikke betyr at de er dyktige til å brenne kaffe.

– Det krever erfaring, interesse og mye tid både til prøvebrenning og ved cuppingbordet (profesjonell kaffesmaking). Samtidig kjøper de fleste nye mikrobrenneriene råkaffe av høy kvalitet, som betyr at selv om de ikke har all verdens erfaring i starten, og kanskje gjør noen bommerter under brenningen, blir det ikke helt galt.

– Kaffebarene bør også nevnes, da mange av de som har startet kaffebrenneri de siste årene, startet karrieren som barista i en av landets mange kaffebarer. Kaffeba-

KONSERVATIVE KAFFEVANER

Når det gjelder norske kaffevaner, er folk flest forholdsvis konservative.

– Fremdeles foretrekker nordmenn kaffen svart uten tilsetning av melk og sukker. Fremdeles er kaffetrakteren mest brukt. Samtidig har salget av hele bønner i dagligvare vokst jevnt og trutt de siste årene. Antall kaffeprodukter i hyllene har økt. Tilbudet av «single origin kaffe» (fra et spesielt område eller kaffefarm) har økt,

opplyser pressekontakten. Mens det tidligere var noen forskjeller mellom de gamle Agder-fylkene, har de etter sammenslåingen ligget omtrent på landsgjennomsnittet når det kommer til konsum og kaffevaner.

– Men de større byene stikker seg gjerne litt ut, for eksempel ved at andelen som drikker cappuccino, latte og andre melkedrikker er høyere her.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD

FAKTA NORSKE KAFFEVANER

● Nærmere 7 av 10 nordmenn drikker kaffe hver dag.

● Totalt kaffekonsum i Norge ligger i snitt på mellom 3,7 og 5,3 kopper per dag blant kaffedrikkere og 3,1 i befolkningen generelt. Dette tilsvarer omtrent 13 millioner kopper kaffe per dag.

● Kaffen som drikkes hjemme er fortsatt den viktigste arena for det totale kaffekonsumet, 44 prosent av konsumet drikkes hjemme, mens 26 prosent nytes på jobb.

● Forbruket er høyest i aldersgruppen 45–59 år og i Nord Norge. Det er også tendens til noe høyere andel kaffedrikkere blant menn og i den yngste aldersgruppen.

● Kaffetrakter er den viktigste kilden til kaffekonsumet for nordmenn, og traktekaffe er fortsatt den kaffen som har høyest preferanse i befolkningen.

● Totalt forbruk av råkaffe i 2020 var 49.771 tonn.

● Gjennomsnittlig årsforbruk av kaffe var i samme år 9,2 kilo pr nordmann.

● Om lag 72 prosent av all kaffen vi drikker brennes i Norge. Resten importeres som brent kaffe. Espresso, kapsler, pods, instant og liquid utgjør en stor del av dette.

● Mesteparten av kaffen vi importerer til Norge kommer fra Brasil og Colombia. KILDE: NORSK KAFFEINFORMASJON

SØRLANDSKE KAFFEBRENNERIER

● Austad kaffibrenneri

● Carlos’ Coffee

● Cemo

● Corado Coffee Roasters

● Justlia Kaffebrenneri

● Mukasa Kaffebrenneri

● Southern Coffee

● Tiara Kaffebrenneri

● Torungen Kaffe

Ingen fancy engelske navn på menyen til Austad kaffibrenneri.

Etikettene gir info til både hvermannsen og kaffenerden.

EN REN FORNØYELSE

Gi en bærekraftig teater-, opera- eller konsertopplevelse denne julen.

Gavekort i eksklusiv gaveeske kjøpes i Kilden. Gavekort kan også kjøpes på kilden.com

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

I år finner du Spekematbutikken, KUN inne på SØRLANDSSENTERET

v/ OBS og en filial ved XXL

I år finner du Spekematbutikken, KUN inne på SØRLANDSSENTERET v/ OBS og en filial ved XXL

Julenøtter

Noen forbinder nøtter med jul. Den forbindelsen har i alle fall disse 50 nøttene.

1 - Hvor kommer tradisjonen med juletrær fra?

2 - Hva ble de første juletrærne pyntet med?

3 - Kristiansand kommune gir hvert år et juletre til en by i utlandet. Hvilken by?

4 - En sørlending skrev teksten til «O jul med din glede». Hvilken sørlending?

5 - Hvor mange vers har sangen «Jeg er så glad hver julekveld»?

6 - Hvilken farge har bærene på misteltein?

7 - Hvem var angivelig den første julenissen?

8 - Hvilket kornslag er julenek laget av?

9 - Hvor i Bibelen står juleevangeliet?

10 - Julefilmen «Tre nøtter til Askepott» er nylig laget i norsk versjon. Hvor ble den opprinnelige versjonen fra 1973 laget?

11 - Den første versjonen av denne filmen ble dubbet med norsk stemme. Hvem tilhørte denne stemmen?

12 - Hvor mange juletrær pleier Jorun Stiansen å ha i stua?

13 - Hva kalles julenissen i Sverige?

14 - Hva kalles han i Danmark?

15 - Hva kalles han i Finland?

16 - Hvor mange reinsdyr har julenissen?

17 - Hvem oppfant elektriske julelys?

18 - Hvem synger «Home for Christmas»?

19 - Hva kalles den norske versjonen av den tyske drikken «Glühwein»?

20 - Hva betyr den italienske hilsenen «Buon Natale»?

21 - Hvilket punkt er alltid eldst på et ekte juletre?

22 - Hva kalles det eneste helårsgrønne løvtreet?

23 - Er dette treet fredet?

24 - Hvem skrev sangen «Romjulsdrøm»?

25 - I hvilken sang synges det om «...det var fyrste gongen som julestjerna brann»?

26 - I hvilken film har Hanne Krogh hovedrolle?

27 - Hvem skrev teaterstykket denne filmen er basert på?

28 - Hva heter de tre tenorene Hanne Krogh opptrer sammen med på sine julekonserter?

29 - Når feires julaften i Russland?

30 - Hvor mange vismenn kom med gaver til Jesus?

31 - Hva het disse vismennene, ifølge legenden?

32 - Hvorfor flyktet Jesus og hans foreldre til Egypt?

33 - Hvilken julesang var tenoren Jussi Björling mest kjent for?

34 - Julekaken fattigmann er ikke så enkel som den høres ut til. Hvilke ingredienser skal til?

35 - Hva er sukat?

36 - Hva er den vanligste julemiddagen i Danmark?

37 - Hvor stor andel nordmenn foretrekker ribbe på julaften?

38 - Hva symboliserer en tradisjonell juletrefot?

39 - Hvor mye handlet nordmenn julegaver for i 2020?

40 - Hvorfor ble Jesus født i en stall?

41 - Hvilken komponist skrev Juleoratoriet?

42 - Hvor mye pepper trengs til pepperkaker?

43 - Hva slags tre er vanligst som juletre i Kenya?

44 - Når ble det lov å selge juletrær i Saudi-Arabia?

45 - Hva heter musikeren som i førjulstiden spiller saksofon i tårnet til Kristiansand domkirke?

46 - Hvem var Sankta Lucia?

47 - Når ble «Grevinnen og hovmesteren» første gang vist på norsk fjernsyn lille julaften?

48 - Hva heter de fiktive gjestene til Miss Sophie og hovmester James?

49 - Hvem har hovedrollene i komedien «Den spanske flue»?

50 - Hvorfor legges en mandel i julegrøten?

TEKST: LARS HOLLERUD

200–300-tallet. 8) Havre. 9) I evangeliet etter Lukas, kapittel 2. 10) I daværende Tsjekkoslovakia. 11) Skuespiller Knut Risan. 12) Fem. 13) Jultomten. 14) Julemanden. 15) Joulupukki. 16) Ni. 17) Thomas Alva Edison (1880). 18) Maria Mena. 19) Gløgg. 20) God jul. 21) Toppen. 22) Kristtorn. 23) Ja. 24) Alf Prøysen. 25) Julekveldsvisa. 26) Reisen til Julestjernen. 27) Sverre Brandt. 28) Thomas Ruud, Marius Roth Christensen og Nils Harald Sødal. 29) 7. januar. 30) Uvisst. Bibelen omtaler noen vismenn. 31) Baltasar, Kasper og Melkior. 32) Kong Herodes planla å drepe alle små guttebarn i Betlehem. 33) O helga natt. 34) Eggeplommer, sukker, kremfløte, konjakk, kanel, kardemomme, eggehvite, hvetemel og smult. 35) Kandisert skall av en sitrusfrukt (vanligvis cedrat). 36) And. 37) Om lag 44 prosent. 38) Jesu kors. 39) 124 milliarder kroner. 40) Fordi det var folketelling i Betlehem og ingen ledige rom. 41) Johan Sebastian Bach (1734–1735). 42) Ingenting. 43) Sypress. 44) I 2020. 45) Tore Ljøkjel 46) En kvinne fra Siracusa på Sicilia i Italia som led martyrdøden rundt år 300. 47) I 1980. 48) Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mister Winterbottom. 49) Henki Kolstad, Kjersti Holmen, Øyvind Blunck og Guri Schanke. 50) Det julemysteriet er fortsatt et mysterium.

Vennskapsbyen Reykjanesbær på Island. 4) Gustava Kielland fra Lyngdal. 5) Ni vers. 6) Hvit. 7) Saint Nicholas, biskop i den tyrkiske byen Demre

1) Tyskland. 2) Kaker og frukt. 3)

(tidligere Myra).på

NYE BOLIGER

Moderne leiligheter og eneboliger med super beliggenhet på Drangsvann

Ta kontakt for å avtale visning

Nå kan du sikre deg en splitter ny bolig i et nyetablert og spennende boligområde. Kom og se våre moderne eneboliger i kjede eller romslige leiligheter i firemannsbolig. Eneboligene er utformet med tidsriktig og moderne arkitektur. De flotte leilighetene kommer med mulighet for takterrasse. Alle boligene blir bygget høyt og fritt slik at de får en fantastisk utsikt over Drangsvann og nærliggende natur.

Leiligheter 3- og 4-roms, BRA 80-86 m2 I Eneboliger i kjede 3 til 5 soverom, BRA 127-207 m2

Priser fra 3 698 000,- til 6 998 000,- Omkostninger fra 21 342,- til 35 092,-

Visningsadresse Benestadsvingen 1-33, 4638 Kristiansand

Kontakt Nils-Petter Taraldsen 938 70 816, nils.petter.taraldsen@obos.no Les mer på obosblockwatne.no/drangsvann

Illustrasjon

Illustrasjon

Illustrasjon

Årets julehefter

Donald i verdensklasse

«DONALD – TIDSREISETYVEN»

● Av Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun

● Egmont

Det norskproduserte Donald-heftet er som vanlig en liten fest for donaldister. I årets utgave baserer Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun seg like godt direkte på klassiske historier av Carl Barks og Don Rosa.

En tyv med tidsmaskin reiser fra tid til tid for å stjele Onkel Skrues mest verdifulle skatter – Djengis Khans tapte krone, den gåseeggstore gullklumpen fra Klondike med uvurderlige flere – før Skrue i det hele tatt har fått kloa i dem. Heldigvis er Frøken Vable og Donald på saken. Nok en gang er det bare å meske seg med nerdete referanser, språklige finurligheter og tegninger i verdensklasse.

ROY SØBSTAD

Tidsriktig og morsom

«DUNCE»

● Av Jens K Styve

● Strand Forlag

Småborgerlig komikk

«BLONDIE»

● Av Chic Young

Godmodige

gamle travere

«JULEKLASSIKERE»

● Av Dik Browne, Fred Lasswell og Hy Eisman

● Egmont

Et tegn på at også juleheftemarkedet utvikler seg: I år har ikke de gamle traverne Hårek, Snøfte Smith og Skipper’n fått egne hefter, men må finne seg i å bli publisert mellom samme permer.

Familien Sørensen er en småborgerlig kjernefamilie med en småborgerlig kjernefamilies problemer: Pappa Dagobert har en urimelig kravstor sjef, mamma Blondie sliter til stadighet med

Mer Pondus for pengene

«PONDUS – KLASSISKE JULEHISTORIER»

● Av Frode Øverli

● Strand Forlag

● Egmont 4 5 3

«Dunce» har de siste årene sakte, men sikkert opparbeidet seg en posisjon blant Norges beste og mest populære stripeserier. I år har den til og med fått sitt eget julehefte. Serien er egentlig ganske tradisjonell – med en nerdete alenepappa, en driftig sønn og en snakkende hund i hovedrollene – men Jens K Styve har klart å fylle den med innhold som oppleves like tidsriktig som det er morsomt. Alt disse folkene ønsker seg til jul er litt god, gammeldags fred – kombinert med den nye GameStation IX Special Limited Edition! En 18 sider lang spesialhistorie viser at Styve tar julehefteformatet på alvor. ROY SØBSTAD

Så framstår da også disse seriene smått utdaterte i 2021. For eksempel hadde kjønnsrollemønstrene – med late, fordrukne mannfolk og koner som står over grytene og forgjeves drømmer om litt romantisk oppmerksomhet – aldri fått passere en redaktør av i dag.

Samtidig er humoren jevnt over såpass godmodig – for ikke å si slapp – at kun de mest fintfølende vil kunne finne på å bli støtt.

ROY SØBSTAD

å finne den rette hatten og barna – vel – de ser vi stort sett bare når alle samles til middag. Slikt blir det mye enkel og harmløs komikk av. «Blondie» fylte 80 år i fjor og søndagssidene i årets hefte er fra 1952. Men selv om serien i dag nok vil ha størst appell til godt voksne lesere, skal man ikke se bort fra at også den moderne småborgerlige kjernefamilien kan komme til å humre gjenkjennende.

ROY SØBSTAD

Vitser uten poeng

«KAPTEINENS JUL»

● Av John Dirks

● Bladkompaniet

3 5

Det er to «Pondus»-hefter ute i år. «Klassiske julehistorier» er dobbelt så dyrt som det tradisjonelle, men gir til gjengjeld mange ganger så mye valuta for pengene.

Hovedbeholdningen her er de tre 20 år gamle fortellingene hvor Jokke blir gjenforent med sin far. Med disse tilførte Frode Øverli ny dybde til en serie som inntil da stort sett hadde vært basert på endimensjonale figurer og godlynt rølping. Plutselig viste det seg at «Pondus» kunne være rørende også.

Ikke alle de resterende småhistoriene og stripesekvensene har like sterk julerelevans, men – pyttsann! – her får man mye for pengene.

ROY SØBSTAD

«Knoll og Tott» og «Kapteinens jul» er som kjent varianter av den samme serien. Som vanlig er begge ute med egne julehefter. Årets utgave av «Kapteinens jul» henter stort sett serier fra 1968 – noe som i denne sammenhengen er for nesten nytt å regne – og preges av røff strek og lett absurd humor. Rasestereotypiene og voldsbruken er ikke fullt så påfallende som i eldre utgaver. Noe særlig til tegneserie er «Kapteinens jul» anno 68 likevel ikke. Man kan alltids humre over vitsenes rene, skjære underlighet, men alt for ofte ender de uten et ordentlig sluttpoeng.

ROY SØBSTAD

I butikkene finnes det flere enn 50 forskjellige julehefter å velge blant. Vi har bladd gjennom hele bunken, og tatt en kritisk kikk på et utvalg nye og klassiske tegneserier.

Overdådig

Flåklypa

● Av Haakon W. Isachsen og Thierry Capezzone

● Egmont

Manusforfatter Haakon W. Isachsen og tegner Thierry Capezzone har gjennom mange julehefter perfeksjonert sin egen

barokke variant av Kjell Aukrusts Flåklypa-univers. I år sender de Reodor av gårde til Afrika i buss, lykkelig uvitende om at en sleip forlagsredaktør fra hovedstaden er i ferd med overta både «Flåklypa Tidende» og alt han eier. Som vanlig kan man lese heftet mange ganger og stadig finne nye, festlige detaljer i tegninger og dialog. Beklageligvis skal dette være Isachsens siste Flåklypa-manus, men han gir seg i hvert fall mens flagget ennå vaier til topps. ROY SØBSTAD

En tidløs klassiker

«CARL BARKS’ JUL – JUL I PENGELENS»

● Av Carl Barks ● Egmont

Når vi snakker om juletegneserier, er denne Carl Barks-klassikeren rett og slett ikke til å komme utenom.

«Jul i Pengelens» har 70-årsjubileum i år, men er dessverre ikke blitt det spor mindre aktuell med tiden. Det handler om den lutfattige, nitriste bydelen Pengelens – et strøk i Andeby som ellers tydeligvis blir holdt skjult for oss lesere –og hvordan den hjerteløse rikingen Onkel Skrue tvinges til å gi barna der en alle tiders juletrefest.

Det føles helt på sin plass at en så morsom, gripende og klok historie stadig trykkes på nytt «til glede for nye lesere».

ROY SØBSTAD

Førstegangstjeneste på 83. året

«NR. 91 STOMPERUD»

● Av Håkon Aasnes

● Egmont

Det skal ikke stikkes under en stol at NRKserien «Førstegangstjenesten» får «Nr. 91 Stomperud» til å framstå akkurat så gammel som den er (83 år, i tilfelle du skulle lure). Samtidig fortjener serieskaper Håkon Aasnes all verdens respekt for at han fortsatt holder det gående. Og i årets hefte skjer det jammen mer dramatiske ting enn på lenge: Nr. 91 forfremmes til visekorporal og Nr. 87 prøver seg på a’Petra! Ingen av delene varer, selvfølgelig, men selv ikke den mest trofaste leser kunne vel ha forutsett slike sjokkvendinger.

Vi plukker nok opp «Nr. 91 Stomperud» til neste år også, tenker jeg. ROY SØBSTAD

ironisk blikk på jula

«TEGNEHANNES JUL»

● Av Hanne Sigbjørnsen

● Strand Forlag

Her har du 2021s mest personlige og metabaserte julehefte. Store deler av «Tegnehannes jul» handler rett og slett om hvordan serieskaper Hanne Sigbjørnsens graviditet gjorde at utgivelsen stadig måtte utsettes. Resten er spydige julerefleksjoner og ironiske innspill til feiringen. Det hele arter seg litt som en tegnet blogg fra noen som aldri engang har drømt om å bli influencer. Jo mer man kan kjenne seg igjen, jo morsommere vil det være.

Alle som drømmer om en CocaCola-reklamejul kan derimot trygt styre unna. (Eller er det kanskje nettopp de som burde få heftet i kalendergave?)

ROY SØBSTAD

Surrealistiske folkeeventyr

«TUSS OG TROLL»

● Av Johannes Farestveit og Solveig Muren Sanden m.fl.

● Egmont

4

Helt siden 1944 har norske folkeeventyr blitt fortolket og fornyet under vignetten «Tuss og Troll». Årets julehefte består, slik de har gjort i nyere tid, av gamle klassikere blandet med helt nye serier. Fjøsnissehistoriene til Håkon Aasnes og Gard Espeland er de søteste og varmeste. Ivan Emberland og Øyvind Sveens bidrag er en nyskrevet, mildt modernisert variant. Klart mest surrealistiske er de 50 år gamle seriene av Johannes Farestveit og Solveig

Muren Sanden: Her vokser det trær av sølv og prinsesser dukker opp inne i sitroner.

Eat your heart out, Harry Potter!

ROY SØBSTAD

VURDERT AV RØY SØBSTAD

Når nostalgien er poenget

«VANGSGUTANE»

● Av Ole-Mikal Nilsen, Ivan Andreassen, Leif Halse og Jens R. Nilssen

4

● Fonna Forlag

Nynorskklassikeren «Vangsgutane» er seg selv lik enten historiene er gamle eller nye. I en fersk serie av året forteller manusforfatter Ole-Mikal Nilsen, som har tatt over etter Nils Nordberg, og tegner Ivan Andreassen om en skummel låve hvor det muligens spøker. I et opptrykk fra 1955 forteller Leif Halse og Jens R. Nilssen om da Kåre, Steinar, Larris, Sterk-Ola og resten av gjengen reiste til Oslo for å treffe «bladstyraren» selv. Begge seriene har den samme gammelmodige formen, med all tekst plassert under rutene, men sånn må det kanskje bare være når nostalgien er så å si hele poenget. ROY SØBSTAD

«FLÅKLYPA»

Søndag 5. desember AFTERSKI FOR FAMILIEN

Kino, popcorn, kakao & ansiktsmaling KL. 15-17

Ensomt juletre

ÅPNINGSTIDER I DESEMBER HVA SKJER I DESEMBER

5., 12. & 19. desember

KL. 14-18 17., 20., 21. & 22. desember

TIL KL. 21

Hver lørdag i desember PEPPERKAKEBAKING FOR

12-15

Alle som ønsker kan komme innom og legge en gave under treet like utenfor butikken ØY. Gavene gis videre til Blå Kors.

Konseptet er enkelt, alt du trenger å gjøre er å kjøpe eller ta med en pakke og legge det under juletreet på Sandens. Merk gaven med kjønn og alder. Du kan gi gaver t.o.m julaften

Torsdag 16. desember LANGÅPENT

Gjør noen gode førjulskupp TIL KL. 22

KL. 09-13

KL. 09-16