Julmagasinet 2023

Jul

Julepyntens skjulte budskap

Alkoholfrie tips til julekosen

Lill Karina Bøhn har spesialisert seg på vin og gir deg sine beste alkoholfrie tips til julefeiringen.

Rasmus sine nisser

I snart 40 år har julenissene til Rasmus Tallaksen spredt juleglede for store og små i Kristiansand.

Julebrus over grensen

Den er spesielt blandet for sørlandske ganer, men Sørlands julebrus lages likevel i Rogaland. Hvorfor det?

Endelig en normal jul

Vegard Pilgaard-Myklebust (2) fikk en tøffere start på livet enn de fleste.

På tide å tenke litt annerledes?

Jovisst er det hyggelig med julegaver. Men kanskje dette kan være året da du tenker i nye baner.

Hva med å gi bort en opplevelse som dere kan gjøre sammen? Eller noe hjemmelaget, en brukt skatt – eller kanskje klippekort på en hyggelig tjeneste?

Du finner gode tips til alternative gaver som er bra for både lommeboka og miljøet på avfallsor.no/julegaver

Sammen gir vi avfall nytt liv

Julemagasinet

God jul til dere!

Kjære leser!

Hei hå, nå er det jul igjen, og vi er både stolte og glade over å presentere deg årets julemagasin.

Vi er en liten juleredaksjon som har hatt fullt julefokus midt oppi alt det andre vi jobber med til daglig, og dette magasinet er noe vi har gledet oss til å gi dere som en fin førjulsgave.

Det er en deilig tid vi er inne, og vi håper dette magasinet vil gi deg gode leseopplevelser, hygge og julestemning hele desember.

La gjerne magasinet ligge synlig framme i disse førjulsdagene, slik at du kan kose deg med det når du har en ledig stund.

Vi har laget en mengde reportasjer, og i tillegg kan du bryne deg på både quiz, julenøtter og kryssord.

Ingenting gjør oss gladere enn å få spre julemagi og hygge i våre spalter.

Måtte juletida bli fin for store og små!

Riktig god jul fra oss i Fædrelandsvennen DESEMBER 2023

48

Endelig en normal jul

● To år gamle Vegard PilgaardMyklebust fikk en tøff start på livet etter å ha fått en sjelden kreftdiagnose. Men nå er han kreftfri – og endelig kan familien feire jul aldeles som normalt!

6

Søt musikk på juleturné

● For 12 år siden spurte Torstein Sødal om Maria Arredondo ville være med på juleturné. Fire år senere var de gift.

18

38

95 år med julestri

● Seks tonn ribbe, fem tonn pinnejøtt og metervis med julepølse. I lokalene til den 95 år gamle familiebedriften Slakter Frivold er fullt kjør før jul.

Alkoholfri julefeiring

● Vi har fått vinekspert Karina Bøhn til å dele sine beste tips til en alkoholfri julefeiring.

58

Gammel gård ble moderne familiebedrift

● Hele familien trår til når det arrangeres julemarked på Randesund lysstøperi. Les historien om hvordan den gamle gården Holte ble forvandlet til en moderne familiebedrift.

30

Sender 500.000 liter julebrus over grensa

● Man skulle kanskje tro at Sørlands julebrus lages på Sørlandet. Men den gang ei.

VELKOMMEN TIL

GAVER OG SMYKKER

TIL ALLE ANLEDNINGER

HYGGELIG JULEHANDEL

MAUD enstens diamantkolleksjon

Hvitt eller gult gull. 4 eller 6 klør. Priseksempel:

Ring 0,15 ct. TW.si kr 10 680,Ring 0,70 ct. River p1. kr 48 760,-

Vi har også et stort utvalg av nordiske merkevarer innen diamantsmykker, gull- og sølvsmykker: Sandberg, Maanesten, Rikke Harsheim, Salt, Hultquist, Opro, Heiring, ByBiehl, Janne Formoe, Nora Mørk, Maria Black, Pilgrim, Bea og Espeland.

ÅRS JUBILEUM

på utvalgte produkter fra Jannes kolleksjon

FORELSKET PÅ JULETURNÉ

Maria Arredondo og Torstein Sødal har hektiske dager foran seg. – Å reise i jula kan ikke sammenlignes med andre tider i året, sier Arredondo.

– VI VAR REDDE FOR Å KLUSSE DET TIL

KRISTIANSAND

i opplever adventstiden på ekte og går og venter på tida vi skal gjenforenes med barna igjen, sier Maria Arredondo til Fædrelandsvennen.

For 12 år siden ble hun spurt av Torstein Sødal om å være med på en juleturné. Fire år senere var de gift. I dag har de to barn i tillegg til å være artistkollegaer.

– Nå er vi team Sødondo. Vi tilbrin-

ger sinnssykt mye tid sammen. Enten funker det, eller så funker det ikke, sier Arredondo.

For duoen funker det og om få uker reiser de ut på sin 12. juleturné med «Vår jul» som de har sammen med Gaute Ormåsen og Christian Ingebrigtsen. Nytt tilskudd i år er Agnethe Saba.

– I år blir en «all time high» for oss med 49 konserter, sier Sødal.

Duoen gleder seg til turné, men erkjenner at det er tøft å være så mye borte fra hjemmet og sønnene.

– Men vi reiser med god samvittighet. Jobbene våre gjør det mulig for oss å bruke masse tid med dem de andre elleve månedene i året, sier Sødal.

– Kompliment for genseren

Sødal og Arredondo møttes første gang i 2001, men det skulle gå ti år før de startet et musikalsk samarbeid.

– Vi reiste sammen ett år før det ble noe romantikk. På det tidspunktet var vi begge sammen med noen andre, sier Arredondo.

Da de traff hverandre igjen et halvt år etter turnéen var begge blitt single.

– Min mor spurte om det var noe der, og jeg sa blankt nei. Men da vi møttes igjen, skjønte jeg jo at det var det. Det gjorde at jeg ikke turte treffe ham på et halvt år, det var litt kleint sier hun. Sødal og Arredondo forteller de var blitt gode venner og jobbet godt sammen.

– Det var «risky business» og vi var redde for å klusse det til. Men så befant vi oss i Lillesand kirke og Torstein ga meg et kompliment for genseren min, sier Arredondo lattermildt og forteller det ble den offisielle starten på der de er i dag.

– Det som er vittig er at Maria faktisk har strikket genseren jeg har på meg →

FOTO: KJARTAN BJELLAND

i dag, sier Sødal.

For andre gang skulle duoen ut på juleturné. De forteller at det ikke alltid var like enkelt for deres turnékollegaer når de både skulle jobbe sammen og bli kjent som par.

– Må hjelpe han å argumentere Arredondos far kommer fra Chile, mens Sødals slekt er fra Sørlandet.

Sødal forteller at de hjemme hos han i oppveksten hadde «god plass til å feie ting under teppe».

– Også pleier han si at «hos Maria hadde de ikke tepper». Jeg har latinoblod, men han kan ikke argumentere eller krangle, så jeg må hjelpe ham, ler Arredondo.

Av åtte bryllupsdager har de glemt syv.

– Den siste ble vi påminnet om samme dag av en venn og jeg måtte be Torstein ikke bli frista til å dele noe innlegg om bryllupsdagen på Facebook, det er så kleint. Jeg er ikke så romantisk av meg, sier hun.

Sødal får mye av æren for bryllupsplanleggingen og er den som siden har stått for ferske blomster i huset deres. –Men for meg er det koseligste han gjør å spørre meg om jeg vil ha kaffe hver morgen. Da blir jeg varm i hjertet, sier

Arredondo.

– Allerede bakt pepperkaker Juleturneen innebærer at de er borte en måned fra hjemmet og de to barna. Da den eldste sønnen ble født var han med på det meste, men da nummer to kom under pandemien bestemte Arre -

– Vi går glipp av mye, så vi har allerede bakt pepperkaker med barna.

dondo seg for å ta en pause.

– Eldstemann var tre måneder da jeg sang min første konsert. Det ble litt voldsomt, så da andremann kom måtte jeg roe ned. Det føltes fantastisk, sier hun.

I fjor var Arredondo med på turné igjen.

– Mellom konserter og tv-innspilling får vi bare sett barna to ganger før vi kommer hjem til jul, sier Sødal. De forteller at det er tøft, men at de bruker mye tid på å planlegge et innholdsrikt program for barna i turnémå-

neden og allerede i oktober starter de med juleaktiviteter.

– Vi går glipp av mye, så vi har allerede bakt pepperkaker med barna. I ukene vi er vekke bor min fantastiske fetter med dem hjemme hos oss. Besteforeldre og venner henter dem i ukedager og helger så de kan surfe gjennom ukene før jul med masse moro, sier Arredondo.

Duoen spøker med at en av de sikreste juletradisjonene er at de blir syke i jula.

– Det går helt fint å bli syk, for da får vi kvalitetstid bare oss fire. Vi ser julefilmer og koser oss under teppet. Fra egen barndom husker jeg verken gaver, julepynt eller middag, men den tida jeg fikk med familien med en god julefilm, sier Arredondo.

Når de kommer hjem lille julaften lager de jul på et døgn.

– Da handler vi juletre og mat. Også drikker vi julebrus fra oktober til mars, sier hun.

– Julefamilien

Til tross for flere konserter og mer reising i år, forteller ekteparet at de opplever å komme hjem mer uthvilt enn tidligere.

– Før da vi var færre, ble det mye synging på oss og vi kom hjem helt utslitt.

Nå har vi kun én solo hver og mye flerstemt og duetter, som gjør belastningen mindre, sier Arredondo.

Allerede i desember starter planleggingen av neste års turné og fra og med sommeren møtes bandet for å øve.

Det er Sødal som har ansvaret for produksjonen og logistikken.

– Vi etterstreber at vi på scenen skal utfylle hverandre, så konserten blir mangfoldig. Det tar mye tid. Mye av stoffet vi gjør har høy vanskelighetsgrad. Vi synger på syv-åtte språk og gjør det ikke lett for oss selv, sier han.

Høydepunktet med turnéen, forteller duoen, er konserten de har for Blå Kors og det å oppleve de forsterkede følelsene jula bringer med seg. – Å reise i jula kan ikke sammenlignes med andre tider i året. Alt som er godt og vondt forsterkes. Mye forandres, men disse sangene kommer tilbake hvert år. Vi reiser med budskap om fred, glede, håp og at midt i mørket er det lys, sier Arredondo. – Og juleturné er spesielt. Det å dyrke bandfølelsen og jula for alle oss fem. Vi er julefamilien, legger Sødal til.

TEKST: BENEDICTE JOHANNESSEN benedicte.johannessen@fvn.no

I 2016 hadde «Vår Jul» julekonsert i storsalen i tidligere Q42. Her synger Maria Arredondo og Torstein Sødal med et barnekor.

Julefamilien: Gaute Ormåsen, Torstein Sødal, Maria Arredondo, Agnethe Saba og Christian Ingebrigtsen skal ha 49 konserter med «Vår jul» i hele landet.

Gaute Ormåsen, Christian Ingebrigtsen, Øystein Lund Olafsen, Maria Arredondo, Torstein Sødal og Tine Thing Helseth pynta og klare for tv- sendingen «Håp i ei gryte» på TV2 i 2019.

Fra torsdag til søndag.

Ikke-medlem? Se hyllepris -40%

Alle ferske grønnsaker

Prisene gjelder uke 49. Forbehold om trykkfeil og utsolgt.

Husk 2% kjøpeutbytte i Coop Sørvest

Michael Rodenbeck er frittgående daglig leder for Marsipanfabrikken, og produserer frittgående marsipangriser hele dagen.

En grisegod marsipanhistorie

En frittgående marsipangris håndlaget i Posebyen, driver og flesker seg til over hele landet. Til neste år skal det søte grisetrynet erobre utlandet.

KRISTIANSAND

– Dette er bestemors oppskrift fra Telemark. Nå lever både oppskriften og den frittgående marsipangrisen det gode liv i Posebyen, sier Michael Rodenbeck.

Han er frittgående daglig leder for Marsipanfabrikken, en liten marsipanfabrikk som lager håndlagde marsipanfigurer av norsk kvalitetsmarsipan på ekte, tradisjonelt vis.

Eller – nylig kjøpte han en sjokoladefabrikk på impuls, så nå er han altså frittgående daglig leder for både en sjokoladefabrikk og en marsipanfabrikk i et bittelite, koselig lokale i Posebyen.

Sjel i veggene

Med heklede gardiner, slitte tregulv, en gammel kjøpmannsdisk og annet, gammelt ærverdig interiør blir man satt over 100 år tilbake i tid. Og midt oppi dette sitter Michael med et stort smil, og presser ut marsipangriser til den store gullmedaljen.

Marsipanpressa er fra tidlig 1900-tall, og er av tysk kvalitet.

Her jobber han med sin forlovede, Vi-

beke Siljan, som er både gründer og jazzartist. Hun driver «Little Climby» i de samme lokalene som marsipangrisen og andre søtsaker lages.

«Little Climby» et norsk designmerke som utvikler stimulerende og bærekraftige leker til babyer og små barn, og samboerne hjelper hverandre når kundene kommer inn på jakt etter det ene eller det andre.

– Nylig hørte jeg Michael selge inn mine leker til noen kunder, og det var spennende å høre hvilke kreative løsninger han hadde for lekene, ler hun.

Skapt i krisetid

Den frittgående marsipangrisen satte sine sukkersøte syltelabber i Kristiansand for første gang i fjor, akkurat tidsnok til det tradisjonelle julemarkedet i Posebyen. Men før det hadde den sett dagens lys i firmaet Fryda gård i Skien i Telemark under lockdown i 2021.

Marsipanfar Michael hadde da mistet alle oppdrag innen catering og selskapsmat og marsipanmor Vibeke hadde mistet alle oppdrag som jazz-sanger både i Norge og i Tyskland.

Det var krisetid og gode råd var

svindyre. Hva skulle de finne på?

Tre år tidligere hadde de blitt kjærester i voksen alder, og nå skulle de stake ut jobbkursen sammen. Begge hadde barn på hver sin kant, og et nytt barn var ikke på tale.

– Det ble ikke noe barn, men det ble denne grisen, da. Synes dere den ligner?

Michael ler, og forteller om da han begynte å spinne på historien om den lykkelige premieprisen som bodde på en gård i hjertet av Telemark på 1900-tallet. Grisen var så gjev og sagnomsust at den stolte husbonden støpte en form av grisen til minne, og hver jul lagde gårdskona en kopi av grisen.

Denne ble laget med kjærlighet av hennes fineste marsipanmasse, og alle ville vinne marsipangrisen da mandelen skulle letes fram i julegrøten.

Gården finnes ikke i virkeligheten, men historien var så fin at Michael bestemte seg for å starte produksjonen av verdens lykkeligste frittgående marsipangris – håndlaget med kjærlighet.

Og slik ble det.

Stort marked

I Norge selges det om lag 10 millioner marsipangriser hvert år.

Marsipanfabrikken håper at de en dag i fremtiden kan kapre omså bare en prosent av dette markedet. 100.000 marsi-

pangriser i året er målet, men det er nok et lite marsipanstykke fram dit.

– Vi kommer aldri til å bli Nidar, men vi jobber oss opp og fram med våre håndlagde kvalitetsgriser, sier Michael.

I fjor ble det produsert 10.000 griser i Marsipanfabrikken, av rundt 8000 kilo marsipan. Det ble solgt marsipan for 800.000 kroner netto, og i år ser det ut til at både antallet griser og omsetning blir doblet.

Marsipanfabrikken har 300 forhandlere i hele landet, fra Nordkapp i nord til Kristiansand i sør. Og stadig flere ønsker den frittgående marsipangrisen i sine hyller.

– Ja, den farter rundt og er en skikkelig gris på tur rundt i hele landet. Og den selger godt hele året. Nå har vi tatt bort «God jul» på eskene, fordi grisen er blitt et helårs-produkt. Men jula er fortsatt høysesong, da vil «alle» ha en marsipangris, sier Michael Rodenbeck. Folkene bak Marsipanfabrikken har over tre generasjoner og 40 års erfaring i bransjen. Marsipanen produseres i Oslo, men grisene presses for hånd i Kristiansand eller i Skien. Avhengig av hvor Michael befinner seg.

– Det er bestemors oppskrift, men den er modifisert etter dagens krav med blant annet konserveringsmidler. Og marsipanen er vegansk, og den er gelatin- og

– Vi kommer aldri til å bli Nidar, men vi jobber oss opp og fram med våre håndlagde kvalitetsgriser.

MICHAEL

Det ble slutt på skader under transport da disse merkelappene ble laget.

Hvert grisetryne får en touch av rødme i kinnene.

Norsk kvalitetsmarsipan i blokker klargjorte til å bli grisefine.

Nesten 400 marsipangriser presses hver dag i den gamle griseforma.

Dette er grisen som ønsker å ta en andel av det norske marsipangris-markedet.

En gris blir til. Fin i formen og klar for det søte liv.

glutenfri, forteller Michael, og sier at fabrikken ønsker å vise fram gamle håndverkstradisjoner.

– Mange eldre som kommer hit og får smake, utbryter; «Oi – det er jo sånn det smakte i gamle dager». Smak setter deg tilbake i tid. Folk savner å gå tilbake, og kjenne på de følelsene. Vi ønsker å skape følelsen av å lage noe fra bunnen av, sier han, og legger til:

– I gamle dager var det stort å få en marsipangris. Vi mennesker synes det er gøy med nye ting, men når alt er masseprodusert og billig, er man ikke så opptatt av kvalitet. Vi går motsatt vei, sier han.

Satser internasjonalt

Marsipanfabrikken har nettbutikk, og sender grisene over hele landet. Og nå ser det ut til at den frittgående marsipangrisen inntar utlandet også. Fra neste år står både Danmark og Tyskland for tur, og i sistnevnte land kan man derfor snart få servert «Freilaufendes Marzipanschwein».

Hver eneste gris er håndprodusert, og hver dag er det om lag 400 marsipangriser som presses til i griseforma.

– Dette er en gammeldags måte å gjøre det på. Ingen gjør det slik lenger. Hvert eneste produkt er en signatur, og fødselsvekten til hver marsipangris kan derfor variere. Vi går den motsatte veien av krympflasjon. Det er bedre å spise en skikkelig marsipangris med litt ekstra sideflesk, enn flere små halvveis-griser, mener Rodenbeck.

I tillegg den frittgående marsipangrisen, lager han også frittgående marsipanegg til påske og frittvoksende marsipanjordbær som vokser hele året. Pluss en rekke andre marsipanprodukter som grisetryner, marsipanbrød og julenissser. Dessuten er marsipangrisen i Posebyen en produktiv liten grisegutt. Nå kommer det nemlig grisunger, i form av små, ustyrlige gjørmegriser med sjokolade på.

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD jacob.buchard@fvn.no

Michael Rodenbeck har skapt sin egen arbeidsplass ved hjelp av en frittgående marsipangris.

Vibeke Siljan og Michael Rodenbeck er forlovet, og jobber sammen i Posebyen. Hun med barneleker, han med marsipan og sjokolade.

LAG DIN EGEN MARSIPAN

250 g mandler

250 g melis

0,5 ts tragant (kan utelates, gjør den lettere å figurere med) finnes ikke dette bruk ev litt glukose samme mengde.

1 ss eggehvite (kan sløyfes, eventuelt kan du bruke vann) eller 0,5 ts nøytral olje (sløyfes hvis du bruker Valenciamandler).

Skåld mandler ved å legge dem i kokende vann i 3–4 minutter, og klem dem ut av skallet. Tørk mandlene godt, gjerne på kjøkkenbenken over natten, eller 1 time på 50 °C i stekeovnen. Mal mandlene en eller to ganger i kvern eller hurtigmikser. Mal dem igjen sammen med

Bland inn tragant og eggehvite og kna marsipanen til den henger godt sammen og er lett å jobbe med. Er den for tørr, så bland inn litt mer eggehvite/ vann eller noen dråper nøytral matolje. Er den for bløt, så kna inn litt mer melis. Pakk den ferdige marsipanen i plastfolie og la den hvile en stund på kjøkken-

Tragant gjør at marsipanen blir litt seigere og lettere å jobbe med. Du får kjøpt tragant på apoteket. Blir marsipanen tørr, kan man kna inn noen dråper

Når man skal farge marsipan er det lurt å starte med noen dråper farge av gangen og litt ekstra melis. Blir fargen for svak, er det bare å kna inn noen drå-

Du kan også lage marsipan av mandler med skall, men da vil både farge og smak bli litt an-

Det er gjerne Californiamandler i butikken, får du tak i Valencia-mandler får du en mer fløyelsmyk smak og tekstur på grunn av fettinnhold.

Da kan du gjerne blande California- og Valencia-mandler sammen til du får en smak du

Marsipanfabrikken bruker Valencia-mandler i sine produkter.

FAKTA OM MARSIPAN

● Marsipan er en masse laget av malte, skåldete mandler og melis, med litt eggehvite – eventuelt bare vann dersom en skal lage marsipan til eggeallergikere. Den er ikke stekt eller kokt.

● Ordet marsipan kommer fra italienske marzapane, «godteriboks»

● Marsipan er kjent så tidlig som år 900. Konfektmakere lagde en søt mandeldeig av mandler og sukker, noe som ble svært populært. I senere århundrer ble mandelmassen fremstilt av apotekere, særlig i den nordlige delen av Europa. På 1600-tallet er mandelmasse beskrevet i apotekernes bøker som et middel mot søvnløshet.

● Marsipan ble etter hvert sett på som en luksusvare, og man begynte å gi hverandre små kaker av marsipan i gave for å vise sin velstand. De velstående visste godt hvilken delikatesse og status det ga, og serverte ofte marsipan som konfekt på sine fester.

Kilde: Wikipedia

Marsipanfrukt, laks og gresskar kan også lages om kundene ønskes det.

Julenisser og julegriser er klare for store og små kunder.

Jula er høysesong for marsipangriser, også i Posebyen.

Lill Karina Bøhn fra Kristiansand er utdannet sommelier og en forkjemper for alkoholfri jul. Vi har fått hennes beste tips og triks. Bøhnergladialkoholfritt,

Vinekspertens alkoholfrie tips til julefeiringen

KRISTIANSAND

Salget av alkoholfritt øker, og stadig flere velger alkoholfrie varianter både til mat og kos. Restaurantbransjen er intet unntak.

– Det er blitt en tydelig trend, spesielt til mat. Det gjør at fokuset blir større og at kvaliteten og utvalget øker, sier Lill Karina Bøhn.

34-åringen er tidligere hovmester og sommelier for den anerkjente restauranten Smag & Behag i Kristiansand.

Nå jobber hun på Isfjord Radio Adventure Hotell på Svalbard, som tilbyr «fine dining» i arktiske omgivelser.

Bøhn er blitt ansatt for å bygge en vinkjeller og drive et villmarkshotell.

Når Fædrelandsvennen møter Bøhn, er hun inne i en friperiode på Sørlandet. Hun tar utfordringen vår på strak arm.

– Jeg er veldig glad i alkoholfritt og slår

et veldig slag for det, sier hun. Spesielt i jula, som er barnas høytid.

– Selv om du og jeg ikke merker et glass med alkohol i, gjør barna det.

Mister fylde og sødme En sommelier er en ekspert på å finne riktig drikke til maten.

Derfor er det litt mer utfordrende med alkoholfritt, fordi alkoholen fungerer som en smaksforsterker i drikke.

– Det gjør veldig mye med et produkt dersom man fjerner alkoholen, for eksempel fra vin. Uansett hvordan du vrir og vender på det, vil du miste fylde og en del sødme i vinen.

Det man sitter igjen med, er mye bitterhet. Det kompenserer produsentene med å pøse på med sukker (sødme).

– Vanlig sukkerinnhold i en alkoholfri vin er nesten 50 gram sukker per liter, sier Bøhn.

En tørr vin med alkohol, kan ha opptil fire gram sukker per liter, og en halvtørr mellom fire og 12 gram sukker per liter.

De fleste alkoholfrie er dermed halvtørre.

– Eplemoster er fantastisk

Det har heldigvis begynt å komme flere gode, alkoholfrie alternativer på markedet, mye takket være NOLO-trenden.

Bøhn trekker fram Leitz, som både har en god alkoholfri rødvin (Pinot Noir) og hvitvin (Riesling).

Oddbird har også en god, alkoholfri musserende.

– Den er faktisk oppriktig god å drikke, men den har en patentbeskyttet måte av av-alkoholisere vinen på. Ingen vet helt hva de gjør. Du trenger ikke å gå i vinverden for å få en god drikkeopplevelse.

– Eplemoster er helt fantastisk, og Nor-

ge har så mange gode produsenter av eplemost og -sider, sier Bøhn.

Fet julemat

Ifølge Bøhn passer eplemost/eplesider til stort sett alt av julemat, på grunn av mye friskhet, høyt syreinnhold og sødme. Det er viktig til den fete julematen. Syre skjærer gjennom fett og sukker, og gjør at maten virker lettere.

– Mangler maten eller drikken din syre og friskhet, oppleves den flat, livløs og mye mektigere enn hva den kunne ha vært. I tipsene sine har Bøhn tatt utgangspunkt i alkoholfritt som er tilgjengelig på Vinmonopolet.

TEKST: HÅVARD KARLSEN havard.karlsen@fvn.no

Lill Karina Bøhn har spesialisert seg på vin, og kombinasjonen av mat og vin. De siste årene har fokuset dreid seg mer og mer inn mot alkoholfri drikke og mat, noe hun synes er både spennende og utfordrende. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

APERITIFF

Her skal du virkelig starte måltidet, og da vil det være perfekt med en smak av en frisk og ikke altfor søt, musserende alkoholfri vin.

– Da vil jeg foreslå å blande drikken litt ut med noe annet, sier Bøhn.

Du kan for eksempel ta litt eplegløgg i bunnen av glasset, og fylle på med din utvalgte drikk.

– Da får du en musserende drikk med hint av eplegløgg. Det er en nydelig aperitiff, sier Bøhn.

Anbefalinger:

● Oddbird Blanc de Blancs: Innslag av eple og sitrus, hint av krydder og kjeks. Litt utviklet.

● Nozeco (Prosecco uten alkohol): Fruktig, lett og frisk med preg av drue, pæredrops og sitrus. Innslag av grønne urter.

Oddbird Blanc de Blancs. Kr. 99,90 (75 cl)

Nozeco (Prosecco uten alkohol) Kr. 65,70 (75 cl)

Vinekspertens alkoholfrie anbefalinger

SVINERIBBE

Svineribbe er som navnet tilsier; ribbestykke av gris. Vanlig tilbehør er rødkål, surkål, rosenkål, poteter, sjy eller jevnet saus, gulrøtter, og det viktigste av alt, sprø svor.

– Her trenger vi høy syre for å bryte ned fettet, og litt fuktighet for å passe sammen med surkålen, sier Bøhn.

Til juleribba er eplemost en sikker vinner.

– Eplemost, som gjerne er fyldig og frisk, er supert. Du kan også ta en eplemost som er blandet med aroniabær.

Aroniabær får en viss sødme når de blir modne.

– Den renser opp fettet til ribba, og smaken er ikke for stor og fremtredende at den tar over de andre smakene fra ribbetallerkenen din.

PINNEKJØTT

Pinnekjøtt er både salt og fett. Serveres ofte med både kokte poteter og en sødmefull kålrabistappe.

– Her ønsker vi at drikken skal både ha en god syre og friskhet, men også en del sødme for å balansere.

Det beste du kan få til pinnekjøtt, er en litt søt riesling, mener Bøhn.

– Da har du høy syre som renser opp fettet, og sødme som går mot det salte og balanserer det ut. Hvis du noen gang skal prøve noe godt, gjør det. Det er helt fantastisk.

Eller du kan ha eplemost med ingefær. Med ingefæren får du nesten et varmekick, så har du en syre på eplemosten.

Anbefalinger;

● Leitz Eins Zwei Zero Riesling Alkohol Free: Fruktig og frisk preg av eple og sitrus, streif av bakt frukt, krydder og grønne urter.

● Kjørbar Harding eplesider: Fruktig, lett og saftig med god friskhet og fasthet. Sideraktig preg av eple og urter.

● Grimstad Brusfabrikk Sicilianske sitroner: Saftig, krydret og litt pepret med myk brus. Preg av syrlige sitroner og fersk ingefær

● Askim Årgang eple og Ingefær: Tydelig og fokusert preg av modent eple, ingefær, krydder og urt.

Anbefalinger:

● Blaane Eplemost Gravenstein: Saftig, livlig og konsentrert, preg av eple og urter, innslag av pære og blomst. God lengde.

● Askim Årgang Eple & Aronia: Saftig, fast og frisk med litt bitterhet, ferske eple- og aroniapreg, hint av urt og krydder. W

Er du litt i det lekne hjørnet og tenker at du vil lage en asiatisk vri på juleribba, da er det ikke så dumt å være like leken på drikken din, for eksempel;

● Villbrygg Skog 03: Saftig og balsamisk og myk, preg av fermentert te, sitrongress og granskudd, hint av ingefær.

TORSK

Det er sterke tradisjoner for juletorsk på Sørlandet. Juletorsk med en fyldig og rik smørsaus er en fin kombinasjon. Vanlig tilbehør er gulrøtter og poteter.

– Her kan man ha så mangt men gjerne litt friskt og fyldig, sier Bøhn. Hun beskriver chardonnay og smørsauser som en klassisk kombinasjon.

Rødvin passer også godt, for eksempel Leitz sin alkoholfrie Pinot Noir.

– Du kan også kjøre røde moster. Rips for eksempel, som generelt er syrlig. Det funker både til ribbe og torsk.

Anbefalinger:

● ALT. Chardonnay: Litt krydret, preg av modent og bakt eple, litt steinfrukt,

karamell, kjeks og sitrus.

● Egge Gård Liereple Premium Summerred 2022: Ung, saftig og fokusert. Preg av eple, sitrus og litt urter. Ettersmak med god lengde.

● Alkoholfritt hveteøl: Har ofte litt aroma av sitrus og urt som vil passer utmerket til juletorsken. Prøv Paulaner Hefe Non alcoholic eller Erdinger Alkoholfrei.

W

Har du lyst på noe ekstra frisk og syrlig?

● Grimstad Brusfabrikk Sicilianske sitroner: Saftig, krydret og litt pepret med myk brus. Preg av syrlige sitroner og fersk ingefær.

Blaane Eplemost Gravenstein. Kr. 65,00 (75 cl)

Askim Årgang Eple & Aronia. Kr. 75,00 (75 cl)

Villbrygg Skog 03. Kr. 139,90 (75 cl)

Kjørbar Harding. Kr. 79,90 (50 cl)

Leitz Eins Zwei Zero Riesling Alkohol Free. Kr. 52,90 (37,5 cl)

Askim Årgang eple og Ingefær. Kr. 75.00 (75 cl)

Grimstad Brusfabrikk Sicilianske sitroner. Kr. 50,20 (33 cl)

Paulaner Hefe Non alcoholic. Kr. 26,80 (50 cl)

Grimstad Brusfabrikk Sicilianske sitroner. Kr. 50,20 (33 cl)

ALT. Chardonnay. Kr. 84,50 (75 cl)

Egge Gård Liereple Premium Summerred 2022. Kr. 53,60 (75 cl)

KALKUN

Kalkun et magert kjøtt som er mild på smak, så her er det tilbehøret som påvirker drikken.

Med tranebærstuffning eller saus, bland ut litt tranebærsaft med mineralvann. Har du svisker og epler, kan du bruke akkurat det samme som til ribba.

Bruker du rosmarin i stuffingen, og en litt fyldig saus, kan du prøve deg på en fyldig eplemost med rosmarin.

– Her er det bare fantasien som setter en stopper, sier Bøhn.

NØTTESTEK

I vår moderne tid så har det blir mer og mer vanlig å tilpasse julemiddagen til vegetarianere og veganere. Dette er en av julas beste og mest populære vegetarretter.

– Her er det uten tvil godt med en mørk juleøl, eller en fyldig og rik eplemost gjerne med litt ingefær. Det er en helt nydelig kombinasjon, forklarer Bøhn.

Anbefalinger:

● Eplemost med ingefær fra Saf-

teriet: Norske epler, ingefær og ingenting annet.

● Egge Gård Liereple Premium Summerred 2022: Ung, saftig og fokusert. Preg av eple, sitrus og litt urter. Ettersmak med god lengde.

● Røyse Bærpresseri Eple og rosmarin: Sval og krydret med preg av fullmodne epler, rosmarin og litt sitrus.

● Julemost fra Safteriet: En flaske full av flytende norske epler, krydret med kanel, ingefær, kardemomme, pepper og nellik.

Anbefalinger:

● Balholm Sprudlane Margaret: Saftig og livlig preg av sødmerikt eple, frisk rabarbra og litt krydder.

● Liefmans Fruitesse On the Rocks 0,0: Fruktig aroma preget av røde bær, litt sitrus. Frisk med litt sødme, preg av kirsebær og bringebær, litt krydder og yoghurt.

● Røyse Bærpresseri Eple og rosmarin: Sval og krydret med preg av fullmodne epler, rosmarin og litt sitrus.

● En lys og frisk alkoholfri øl.

LUTEFISK

Lutefisk sammen med musserende eller alkoholfritt øl er en kombinasjon en sjeldent ikke klarer å like.

– Lutefisk har akkurat som resterende av norsk julemat et sammensurium av tilbehør. Her finner du alt fra ertestuing, sennep, baconfett til potet og brunost, sier Bøhn.

Anbefalinger:

● Leitz Eins Zwei Zero Sparkling Riesling: Saftig og myk med preg av sitrus og modne gule epler, innslag av kjeks og drue.

● Alkoholfri juleøl eller alkoholfri pils.

W

Tips: Hvorfor ikke ta en vanlig eplemost og blande ut med litt mineralvann?

RISKREM

Selve riskremen pleier å være mild på smak, og har en del fett og sødme. Et vanlig tilbehør er rød saus med smak av bær. Her er det uten tvil sausen som bestemmer drikken til. Det samme prinsippet gjelder for multekrem (multesaft).

– Ta akkurat det bæret du har i sausen, og lag en søt saft. Gjerne litt søtere enn du vanligvis drikker en saft, sier Bøhn.

Søtt mot søtt oppleves mindre søtt.

Anbefalinger:

● Bringebærdrikk fra Safteriet: En flaske full av flytende og deilige bringebær.

W

Tips til saft; ønsker du å gjøre det litt mer spennende og friske det opp, bland med enten alkoholfri musserende vin eller mineralvann.

Leitz Eins Zwei Zero Sparkling Riesling. Kr. 110,30 (75 cl)

Balholm Sprudlane Margaret. Kr. 84,90 (75 cl)

Liefmans Fruitesse On the Rocks 0,0. Kr. 25,00 (25 cl)

Røyse Bærpresseri Eple og rosmarin. Kr. 109,20 (75 cl)

Egge Gård Liereple Premium Summerred 2022. Kr. 53,60 (75 cl)

Eplemost med ingefær fra Safteriet Kr. 30 (25 cl)

Røyse Bærpresseri Eple og rosmarin. Kr. 109,20 (75 cl)

Julemost fra Safteriet Kr. 30 (25 cl)

Bringebærdrikk fra Safteriet. Kr. 30 (25 cl)

Suksessen fortsetter og vi utvider til alle våre modeller. Ingen skjulte kostnader!

4.990,Le

Et kjøkken er mye mer enn et sted der dagens måltider tilberedes. Kjøkkenet er familiens hjerte. I snart 100 år har vi hatt fokus på kvalitet og håndverk. Vi designer kjøkken for alle livets faser, enten du foretrekker det klassiske og elegante eller det moderne og stilrene.

Nissene til Rasmus

I snart 40 år har julenissene til Rasmus Tallaksen spredt glede og julestemning for store og små i julebyen Kristiansand. Dette er en nissehistorie utenom det vanlige.

KRISTIANSAND

– N å fikk jeg julestemning, sier Rasmus Tallaksen (83), mens han studerer nisseutstillingen han selv kjøpte inn for 40 år siden.

I vinduet til butikken Til Henne Rasmus i Lillemarkens i Kristiansand er nisseutstillingen på plass.

Det knirker litt her og der, og nissene er blitt mer porøse og dyrene litt mer rufsete i pelsen. Men gammel mekanikk fungerer, også i år, og dermed kan nissene litt sånn uoffisielt erklære at nå er

jula og julestria i gang.

– Dette handler om tradisjoner. Det er rørende når folk kommer med sine barn og barnebarn for å hilse på nissene de selv fikk julestemning av som barn, sier Rasmus Tallaksen (83), og legger til:

– Det er også en tradisjon at de butikkansatte hver morgen vasker bort små fingermerker og avtrykk etter nysgjerrige neser.

Som et julebord I leiligheten hans, over det som nå er Cafe Rasmus, sitter Rasmus og datteren

Hege W. Tallaksen (52) og ser på gamle bilder av nissene.

De mimrer 40 år tilbake i tid.

Da var Rasmus Tallaksen på en innredningsmesse i München i Tyskland, der han traff på en som var spesialist på nisser. Det endte med at Rasmus kjøpte inn seks motoriserte nisser, som skulle lage julestemning i julehjørnet i butikken.

– Jeg var opptatt av dette skulle være for barna. Dette skulle være som et julebord for dem, og utstillingen skulle vise en ordentlig koselig jul, forteller Rasmus Tallaksen. →

Den gang kostet hver nisse rundt 10.000 kroner, men både prisen og antall nisser har økt de siste årene. Dattera Hege har nå overtatt ansvaret for butikken – og dermed også nissene – som hvert år tas fram til jul.

Hun er fjerde generasjon som driver familiebedriften Rasmus Tallaksen AS, klesbutikken som har ligget på hjørnet av Markens gate og Gyldenløves gate siden 1920, og som i 2018 flyttet til Lillemarkens.

I løpet av de 115 årene Rasmus Tallaksen AS har eksistert har de vært innom det meste, men klær og undertøy til kvinner har vært bedriftens varemerke.

Og nissene, da.

Sumaira er nissesjef

I utstillingen er det mye som foregår, og detaljene er mange.

Nissemor sager, en annen nissedame

tisser, en nissemamma og en kattepusmamma ammer, nissefar koker grøt, peisen brenner, ølet brygges, kattene koser seg, musene leker og gamle harepus nikker med hodet.

– Nissene har gamle motorer, som bare pappa kunne med. Men nå har Sumaira hos oss overtatt ansvaret, og hun er veldig teknisk av seg. Hun sørger for at nissene gjør det de skal hver jul, sier Hege W. Tallaksen.

Sumaira Akram har i år 20 årsjubileum med nissene, og de siste fem årene har hun hatt ansvar for dem alene.

– Jeg er blitt så glad i nissene, jeg lever meg inn i dem. Jeg ble ansatt her som 19-åring og et år spurte Ada om jeg ville være med å hjelpe til med nisseutstillingen. Og siden ble jeg med på den flotte tradisjonen, forteller Sumaira.

Ada, som Sumaira forteller om, er Rasmus Tallaksen avdøde kone. Hun la mye

sjel og prestisje i juleutstillingen.

– Ada brukte over tre dager på å pynte til juleutstillingen før. Det skulle være ordentlig. Vi la mye arbeid ned i jula, forteller Rasmus.

Han er svært glad for at Sumaira nå har ansvaret for nissene, og han er stolt av at hun har lært seg alt det tekniske med dem.

– Dette er imponerende og så absolutt godkjent. Hun er god, sier han.

Ammenissen

Da de første nissene var på plass for 40 år siden ønsket Rasmus å utvide nissegjengen. Han bestilte stadig nye nisser og tilbehør. Han var bevisst på hva nissene skulle gjøre – og han var forut for sin tid. Blant annet er det en nissefar som koker grøt.

– Jeg slo et slag for at mannen kunne stelle hjemme, forteller Rasmus,

Rasmus Tallaksen (83) og datteren Hege (52) studerer bildet av de aller første nissene som ble kjøpt inn for nesten 40 år siden. FOTO: HILDE WØHNI JOAKIMSEN

Slik så den aller første juleutstillingen ut hos Rasmus Tallaksen. FOTO: PRIVAT

Nissene har alltid vært populære. Bildet er tatt utenfor de tidligere lokalene i Markens gate. FOTO: PRIVAT →

Emil Haukom Gullberg (2) synes nissene er veldig, veldig fine. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Nissene er gamle og porøse, og må behandles varsomt. FOTO: HILDE WØHNI JOAKIMSEN Sumaira Akram lager i stand juleutstillingen i Lillemarkens. FOTO: HILDE WØHNI JOAKIMSEN

som også ville naturliggjøre amming. Han fikk derfor spesialbestilt en nissemor, som ikke bare ammer én, men to nissebabyer.

– Hun er den eneste av sitt slag i hele verden, sier Rasmus stolt. For dette fikk forretningen «Brystprisen 1994», for at de «på en positiv måte eksponerer pupper og tilbehør». I begrunnelsen til Ammehjelpen heter det også: «Utstillingsvinduet hvor nissemor ammer sine tvillingnisser er en gnistren-

de god visualisering av at amming er koselig og lettvint – også midt i julestria.»

– Jeg synes amming er viktig. Da Hege hadde små barn, ble jeg blant annet med henne på messer. Jeg passet babyen og trillet rundt, så fikk hun ammet mellom slagene, sier Rasmus.

Gammel teknikk

Men alt har ikke bare vært nissefryd og gammen. Et år kjente Rasmus på et aldri så lite

nissehat, og bestemte seg for å selge hele nissegjengen. – Jeg syntes det ble for mye jobb og styr med nissene. Så jeg solgte dem til Torjesen og Jernia. Men jeg angret fort, for jeg så at de ikke kom ordentlig til sin rett. Så jeg kjøpte dem tilbake, sier han om det lille nissehatet som raskt snudde til kjærlighet igjen for over 20 år siden. Nå blomstrer nissegleden igjen i Lillemarkens, og kundene er fornøyde. De gamle nissene gjør fortsatt jobben sin,

men de vil nok ikke bli erstattet når tidens tann har gjort sitt. – Det er vanskelig å få nye nisser nå, for både timere og maskineri er laget i en helt annen tid. Det er ikke lett å finne reservedeler om noe skulle ryke. Men vi håper nissene holder mange år til. Det er jo så artig at ungene synes det er så gøy, sier Rasmus Tallaksen.

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

– Nå fikk jeg julestemning, sier Rasmus Tallaksen. Han setter fortsatt veldig stor pris nissene sine.

FOTO: JACOB J. BUCHARD

Nissemor som ammer nissetvillingene sine er ei prisbelønt nissedame, som er den eneste av sitt slag i hele verden. FOTO: JACOB J. BUCHARD

Pynter byen til jul

Når nettene blir lange og kulda setter inn, da pyntes butikkene i Kristiansand til jul.

V– Det skal være så koselig at du bare må inn i butikkene.

handel man ikke får på nett. Det skal være så hyggelig at du bare må inn, sier Ida Linnerud Pettersen.

Hun er butikkansvarlig ved Hopeful i Kirkegata i Kristiansand, og i november ble butikk, bakgård og fasade pyntet til jul. Lys, trær og julepynt sørger for at stemningen settes. Ikke bare hos Hopeful, men hos de aller fleste butikker og næringsdrivende i sentrum av Kristiansand.

Trivselen øker

– Både kunder og ansatte trives bedre når byen er pyntet til jul. For næringslivet betyr det mye for både handel og humør, sier Heidi Sørvig, daglig leder i Kvadraturforeningen & Kvadraturen Gårdeierforening i Kristiansand.

Hun forteller at pynting av julevinduer har lang tradisjon i sentrum, og Kvadraturforeningen oppfordrer butikkene til å legge inn ekstra innsats på det. Noe veldig mange også gjør.

– Julelys og julepynt er med å gjøre byen hyggelig i en årstid hvor det generelt

– Butikkdriverne i gata sørger for lys og pynt til jul, sier Anne Lene Wang ved la Scarpa i Dronningens gate. FOTO: HILDE WØHNI JOAKIMSEN

er mørkt og til tider litt kaldt og surt. Av tiltak vi gjør i byen til jul rangerer våre medlemmer julebelysning, julepynt og dekor som de viktigste tiltak med størst effekt, sier Sørvig. Aktørene i kvartalet Markens–Kirkegata er flinke til å pynte, og gjør en del sammen – blant annet har La Scarpa vært initiativtaker til «Dronningkronene».

– Vi ønsker å lage en stemning som bare byrommet kan gi, sier Anne Lene Wang.

på kronene. Folk er imponerte, for det blir noe annet enn den tradisjonelle jule belysningen sier hun.

Eget juleverksted

I Skippergata og Kirkegata har det gått sport i å pynte til jul. Her har de hatt tra disjoner tidligere med eget juleverksted hos Kjerstis Kjøkken, hvor alle driverne i gata har møttes for å lage julekranser, få granbar og trær til egne fasader. Det er fortsatt stor innsats fra mange i denne gata, men byggearbeidene har gjort at det er litt justert akkurat i år. Ved Hopeful står julestemningen i taket, selv om det er både graving og støy ute. Under korona kjørte Kvadraturforeningen en konkurranse med kåring av byens fineste julevindu eller fasade. Publikum kunne da stemme fram hvilke butikker de synes hadde det fineste julevinduet eller utstillingen.

– Mange stopper og tar bilder utenfor butikken når det er mørkt, så det er viktig med masse lys, sier Ida Linnerud Pettersen hos Hopeful.

– Vi får utrolig mange gode tilbakemeldinger fra publikum på at de synes byen er veldig fin til jul, sier Heidi Sørvig i Kvadraturforeningen i Kristiansand. FOTO: TORMOD FLEM VEGGE (ARKIV)

Gundersen peker seg særskilt ut. – McDonalds-bygget er jo alltid et sted som er populært å fotografere, men til jul er det ekstra fint. Det er i tillegg gjort mye med lyssetting av Geheb-hjørnet og ikke minst Huset i Markens. I år har også Sandnes investert i ny fasadebelysning inspirert av Harrods i London. Det er blitt skikkelig fint, sier hun.

Gårdeierne i byen har gjort litt sport i å lyssette fasadene på byggene sine, og Heidi Sørvig synes G Eiendom med Roy

TEKST OG FOTO: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

SLIK GIKK SØRLANDS

JULEBRUS

RETT VEST

500.000 liter med julebrus fraktes i disse måneder over grensa fra Rogaland. Men hvorfor lages Sørlands julebrus på Vestlandet?

Fædrelandsvennen | 31 DESEMBER

EGERSUND

Det klirrer i flasker på samlebåndet til Berentsens Brygghus. Tomme, små 0,33 liters glassflasker flyr forbi på vei mot tappemaskinen. Der fylles de med den gjenkjennelige brune og boblende leskedrikken mange sørlendinger har et spesielt forhold til: Julebrusen. Man skulle kanskje tro at Sørlands julebrus lages på Sørlandet, men den gang ei. Vi må kjøre 54 kilometer inn på vestlandsk territorium, nærmere bestemt «okka by», for å finne produksjonslokalene.

Hos Berentsens Brygghus blir vi møtt av Harald Berentsen, daglig leder og fjerde generasjon i det 128 år gamle familiebryggeriet med 32 heltidsansatte. Han tar med sønn og datter, henholdsvis administrativ sjef Fredrikke og bryggeriog destillerisjef Fred, begge Berentsen, til spiserommet.

Tre blad Berentsen, Fred (til venstre), Fredrikke og Harald, skåler for årets produksjon av Sørlands julebrus. →

Startet i 1981

Vi konfronterer familien med ryktene om at brusen og oppskriften opprinnelig stammer fra Lillesand og Rønnevigs bryggeri, men ble bortført til Rogaland da det lille sørlandsbryggeriet ble lagt ned.

– Det er både rett og feil, sier Harald med et lurt smil.

– I 1981 ble vi leverandør til daværende Alt Bare Billigere i Lillesand, drevet av Tor Jørgen Rønnevig. Vi leverte masse brus til ham. Han solgte jo kassevis for 29,90. Helt ned i 19,90 på det verste, mimrer brygghussjefen.

Da det stundet mot jul, tenkte brusleverandørene fra Egersund at de måtte lage en julebrus tilpasset sørlandske ganer.

– Julebrusen på våre kanter er nemlig litt annerledes enn den dere sørlendinger liker. Og skillet går omtrent ved Flekkefjord. Så vi tok fram vår egen julebrus, matchet den mot smaken til CBs julebrus og Rønnevigs julebrus, og meg og min far Wiggo kom opp med en variant som traff godt. Produktet kalte vi Sørlands julebrus, og fra starten av har det bare gått en vei. Oppover og oppover, skryter Harald.

Justert på 90-tallet

– Du sa ryktet var litt rett også?

Berentsens

– Det stemmer! Da Rønnevigs bryggeri ble solgt til andre investorer på 90-tallet,

– Sørlands julebrus står for om lag en tredel av hele julebrusproduksjonen vår. Altså en ganske betydelig del.

HARALD BERENTSEN

ville de etter hvert selge seg ut, og bryggeriet ble til slutt lagt ned. Vi kjøpte navn og oppskrifter, og gjorde en liten justering på julebrusen vår for å få en ordentlig innertier på hvordan sørlendingene mener julebrusen bør være.

Innholdsdeklarasjonen røper at det må vann, sukker, tre typer e-stoffer (330, 211 og 150) og aromastoff til for å lage den. Hva aromastoffet består i, nekter Berentsen å dele.

– Den er hemmelig. Det blir feil å vise dere den!

500.000 liter

Tilbake i produksjonslokalene er de siste flaskene i ferd med å fylles, korkes og pakkes i sekspakninger. Produksjonen startet allerede i september, og innen jula er over vil rundt 500.000 liter forsvinne ut av dørene.

Berentsens Brygghus har to produksjonskolonner, en for boks og en for flasker. Hver av dem kan fylle inntil 12–13.000 enheter i timen.

– Sørlands julebrus står for om lag en tredel av hele julebrusproduksjonen vår. Altså en ganske betydelig del. Omgjort til 0,33 liters glassflasker snakker vi om mellom 1,5 og 1,6 millioner enheter. Legger du flaskene etter hverandre, vil de strekke seg langs europaveien fra Egersund til Larvik, forteller brygghussjefen. Julebrusen leveres i tillegg til små

Brygghus holder til like utenfor Egersund sentrum.

Nisselua må på når julevarene produseres. Alan Holloway skimtes i bakgrunnen.

glassflasker, også i plastflaske på 0,5 liter og 1,5 liter, samt 0,33 liters boks.

– Vi var blant de aller første med julebrus på boks, påpeker Harald, som etter en faktasjekk av Fredrikke kan fastsette lanseringsåret til 2015.

Sukkerfri julebrus produseres i år for tredje året og tar stadig større markedsandeler.

– Det er økende etterspørsel, og i fjor gikk vi tom en god stund før vi hadde tenkt. Likevel selger vi mest sukkerholdig julebrus. Det har nok med tradisjon og at vi unner oss litt ekstra i jula, forteller Fredrikke.

Tre andre varianter

Sørlands julebrus er tilgjengelig for butikker i store deler av landet, men ifølge Berentsen-familien selges den primært på Sørlandet fra Flekkefjord i vest til Tvedestrand i øst.

– Hva med Rogaland?

– Ikke så mye. Du har nok noen utflyttede sørlendinger som kjøper den her, men akkurat julebrusen har dype røtter hos folk når det kommer til farge og smak. Det er veldig lokalt forankret. Sørlendingene vil for eksempel ikke ha smak av bringebær eller rødfarge, svarer Fred. Utover Sørlands julebrus produserer brygghuset både Berentsens Julebrus rød, Berentsens Julebrus Appelsin (også kjent som Berentsens brune jule - →

Sekspakning

julebrus i ferd med å pakkes.

Her inne mikses de hemmelige ingrediensene bak julebrusen.

Valentine Obiorah henter pallevis med julebrus fra produksjonslokalene ned til lageret i kjelleren. Nisselua må på når julevarene produseres.

brus), samt nykommeren Julebrusfabrikkens Rampebrus.

– Vi har hatt julebrus lengst i Norge. Så når Hansa i fjor påsto de var først ute med julebrus på 70-tallet, har vi minst tre generasjoner med etiketter fra før vi fikk etikettmaskin. Og da er vi definitivt tilbake på sent 40-, tidlig 50-tallet, påstår Harald.

I julebrussesongen forteller Berentsen-familien at det bare er å ta på nisselua og krumme nakken. Bokstavelig talt. De bryggeriansatte går nemlig alltid med nisselue når julebrusen produseres.

Fra brus til brennevin

– Historisk er det de små brusfabrikkene som har holdt på med julebrus. Nå er det få igjen av dem, så de store bryggerikonsernene satser hardt de også, sier Harald og fortsetter:

– Av de norskeide familiebryggeriene er det bare tre igjen: Mack i Tromsø, Aas i Drammen og oss i Egersund. Nesten alle de store, som Hansa Borg, Ringnes og EC Dahls, er danskeide.

Men Berentsen lager mer enn brus. Da gamle Tou bryggeri ble nedlagt på tidlig 2000-tall, så egersunderne sitt snitt til å utvide sortimentet og begynte å brygge øl. I 2018 startet de med enda sterkere saker. Det ble kjøpt inn og levert destilleringsutstyr, som brukes til å lage tradisjonell skotsk-inspirert norsk whisky, norsk gin og akevitt.

– Ser vi på antall liter produserte varer er nok fortsatt alkoholfrie produkter den største kategorien. Med øl som en sterk nummer to. Ellers er kundene våre noenlunde jevnt fordelt mellom dagligvare, uteliv og Vinmonopolet, sier Harald.

Investert 100 millioner Fars, sønn og datter viser stolt fram destilleriet i kjelleren, en nesten 100 meter lang whiskyhall som kan romme inntil 2000 eikefat med edle dråper og det som over nyttår blir et smakssenter med bar og sittegrupper for inntil 50 gjester.

– Innredningen er laget av kristiansandsfirmaet Bico, sier Harald, for å prøve å lage en sørlandsvinkling til satsingen.

– Men destilleriet, fatlageret og smakssenteret er virkelig en storsatsing for oss. Vi har investert nærmere 100 millioner kroner i dette de siste årene, sier brygghussjefen.

Beløpet er omtrent det samme som omsetningen har ligget på de siste par årene. Med et resultat før skatt på 10 millioner i 2022, ser det også ut til å gå bra for familiebedriften.

– Vi er en 128 år gammel bedrift, så vi burde jo vite hva vi holder på med, humrer Harald.

I forhold til antall liter produserte varer er alkoholfrie produkter fortsatt brygghusets største kategori. Med øl på en god andreplass. Ellers er kundene noenlunde jevnt fordelt mellom dagligvare, uteliv og Vinmonopolet.

Dyrtid med høy inflasjon, høye renter og høye strømpriser har tydeligvis ikke slokket tørsten til kundene.

– Folks forbruksmønster er mer som en 300.000 tonns supertanker. Det tar tid å stanse opp og det tar tid å starte opp. Kan hende vi merker mer på nyåret, men da kanskje for de dyrere produktene. Folk vil jo fortsatt kose seg hjemme, mener Berentsen-gjengen.

– Godt å variere

Hva de selv velger å kose seg med av drikkevarer på julaften, varierer. – Vi er ikke enige om hva som er best innad i familien, sier Fredrikke.

Selv har hun foretrukket «den brune» julebrusen tidligere, men heller mot den røde sukkerfrie i år.

Harald sverger også til «den brune», mens bryggerimester Fred virker å være den med den mest sørlandske ganen. – Det er godt å variere litt. Sørlands julebrus, i ny og ne, kan være en befrielse!

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD jacob.buchard@fvn.no

Fred Berentsen forteller hvordan whiskyen destilleres.

Berentsen-familien har investert titalls millioner i whiskyhall og smakssenter.

Harald Berentsen, daglig leder i Berentsens Brygghus.

Fredrikke Berentsen, administrativ sjef og femte generasjon i familiebedriften.

Fred Berentsen lar Fædrelandsvennens utsendte få lukte på edle dråper som ligger til lagring.

Julestemning i hele desember!

Juleverksted

Lørdag 16. og 23. desember kl. 12-15

Pepperkakebaking

Søndag 3., 10. og 17. desember kl. 14-17

Utdeling av gratis gløgg og pepperkaker

Torsdag 7., 14. og 21. desember kl. 16-19

VÅRE BUTIKKER

1. ETASJE A-SALONG BIG BITE BRILLELAND CAMILLAS BLOMSTERDESIGN CARLINGS CUTTERS DNA / EUROSKO

ELKJØP PHONEHOUSE GULLFUNN

HENNES & MAURITZ

HI-FI KLUBBEN

(INNGANG DRONNINGENS GT)

JORDBÆRPIKENE

JUNKYARD KICKS

PATRICKS PUB & RESTAURANT RITUALS

SAN SEBASTIÁN

TEKNIKMAGASINET TELIA

VITUS APOTEK

GAVEKORTAUTOMAT

Se programmet her

2. ETASJE BIK BOK CUBUS FLOYD FREEQUENT GINA TRICOT

HENNES & MAURITZ IMAGE

PRINCESS

RENATES HUD & MAKE UP VOLT

SENTERKONTOR WC/STELLEROM AMMEROM

U1

CLAS OHLSON KJELL & COMPANY SPORT 1 TING

U2/U3 PARKERING

ÅPNINGSTIDER I DESEMBER SØNDAG 3., 10. & 17. DESEMBER: 14.00-18.00 MAN. 18. - FRE. 22. DESEMBER: 09.00 - 21.00

Julegaveboksen

Gi en julegave og gjør en forskjell

Kjøp en gave, pakk den inn og legg den i julegaveboksen. Merk gaven med kjønn og alder.

Blå Kors Kristiansand gir julegaver til familier som strever med rus, psykisk helse, lav inntekt eller andre former for utenforskap.

Tusen takk for at du er med på å gi håp og glede til noen i en vanskelig tid.

Boksen finner du i underetasjen på Sandens.

FOTO: VICTORIA NEVLAND

KRISTIANSAND

–Bestefar pleide å si at er vi i null i september, blir det et godt år, humrer Thomas Frivold.

På slakteriet vegg i vegg med Kiwi Søm, står to blide brødre og mimrer om den 95 år gamle historien til familiebedriften Slakter Frivold.

En bedrift som har vært i Frivold-familien i fire generasjoner, og som like lenge har levd av å selge kjøtt av alle sorter og slag til sultne kristiansandere.

I produksjonshallen til det lille slakteriet med fire fulltidsansatte, er pølsemaker Kristian Solli og Weronica Blom i gang med å stappe årets første julepølser.

Pølser i metervis

Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn, skal Otto von Bismarck ha uttalt.

Nå fikk ikke Fædrelandsvennens utsendte med seg hvordan pølsedeigen ble lagd, men selve stappingen kommer nok ikke til å ødelegge nattesøvnen med det første:

Storfetarmene fylles opp med medisterdeig på en-to-tre, og i taktfast tempo snurres pølsene rundt så de får akkurat passe lengde og bøy på seg. På få minutter er pølsestativet fullt, og julepølsene klare til å kokes i dampovn i 20 minutter. – Det er noen hektiske uker fra slutten av oktober til jul. Vi er i en tøff bransje med høye kostnader, og når det så vidt går i balanse resten av året, er det i jula vi må gjøre det. Nærmere en tredel av omsetningen hentes inn nå, sier Ole Kristian Frivold, storebror til tidligere nevnte Thomas. I det døra til dampovnen lukkes, er pølsemaker Solli allerede i gang med persesylta.

– Vi hadde jo ikke lyst å være generasjonen som la ned slakteriet.

THOMAS

I noe som ligner brødformer legges kjøtt og spekk lagvis, med svor som lim mellom lagene, i press.

Rebeka Andrisaka, nyutdannet butikkslakter, har sin første dag på jobb hos Slakter Frivold.

– Du ser tydelig hvem som har gjort dette før, og hvem som prøver for første gang, ler hun, men ligger ikke langt bak Solli som har jobbet på slakteriet siden 2009 og ellers resten av karrieren som pølsemaker.

Skiller seg ut – Det er mange som har tradisjon med å handle julemiddagen hos oss. Også utenfor nedslagsfeltet til Kiwi Søm og Kiwi Lund, forteller Thomas.

– Slakteriet gjør at vi skiller oss ut fra andre dagligvarebutikker. Kiwi Lund hadde neppe vært største Kiwi-butikk i Agder uten kjøttdisk med ferske varer fra eget slakteri, supplerer Ole Kristian. Brødrene driver nemlig hver sin Kiwi-butikk i tillegg til slakteriet. Lillebror Thomas har ansvaret for butikken på Søm; Ole Kristian for butikken på Lund. Barneskoene har de imidlertid trådt i butikken på Søm.

– Jeg begynte vel i butikken da jeg var ti-tolv år. Vasket butikken og priset varer, mimrer Ole Kristian. Det samme gjorde etter hvert hans fem år yngre bror.

– En gang Ole Kristian ikke kunne jobbe, leide han inn meg til ti kroner timen. Resten beholdt han selv, sier Thomas og gliser.

Oppgavene vokste med alderen. Prising, flaskeautomat, vasking av pølsemakeri og salg av juletrær.

Ole Kristian begynte etter hvert på gymnaset, men endte opp med å ta svennebrev som pølsemaker. Thomas tok også gymnaset men gikk videre på daværende Norges Varehandelshøyskole.

95 års slakterihistorie

– Far ringte og lurt på hva vi hadde lyst til å gjøre. Uten at det var noe press. Men jeg fikk giv på varehandelsskolen og tenk-

te dette er veldig fint, forteller Thomas, før han legger til med et smil: – Vi hadde jo ikke lyst å være generasjonen som la ned slakteriet.

Da ville nemlig en tre generasjoner lang slakterihistorie være over.

– Det var oldefar, Kristian Frivold, som startet slakteriet i Rådhusgata i november 1928. Der fikk de inn hele dyr og slaktet dem i bakgården. Det må ha vært litt av et syn, forteller Ole Kristian.

95 års historie kan kort oppsummeres slik:

● I 1937 ble slakteriet flyttet til Holbergs gate, der Birger Frivold, bestefar til Ole Kristian og Thomas, skulle ta over driften da han var tidlig i 20-årene. Tredje generasjon, Hans og Bjørn Frivold, flyttet slakteriet fra Kvadraturen til Søm i 1986, der det fortsatt ligger den dag i dag. Butikken på Søm ble startet seks år tidligere, allerede i 1980, mens butikken på Lund fulgte etter i 1993.

For slakteriets del har årsomsetningen de siste ti årene ligget stabilt i underkant av 20 millioner.

– Det skyldes at kostnadene ved å gire opp driften fort blir store. Slakteriet brukes først og fremst for å trekke folk til butikkene våre, sier brødrene. Mesteparten av omsetningen går til deres egne to butikker. 10–15 prosent av den til andre Kiwi-butikker i Agder.

Pinnekjøtt og ribbe

Tilbake i produksjonen er pølsemaker

Solli i gang med pinnekjøttpakking. Den tradisjonelle juleretten kommer inn som hele lam til slakteriet på Søm tidligere på høsten; skjæres, saltes og henges til tørk i nær fire uker.

Nå veies pinnekjøttstykker opp, legges i plastbakker og vakuumpakkes. Før jula er over skal fem tonn av den salte lammeribba finne veien til sørlandske middagsbord.

– Ribba kommer først i slutten av november. Den skal jo være fersk, sier Ole Kristian og forteller videre at seks tonn skal bort i løpet av tre uker. Tilsva-

FOTO:

Brødrene Ole Kristian og Thomas Frivold er fjerde generasjon som driver slakteriet.

FOTO:

Så har pølsemakeren «juksa litte granne på forhånd» og kan vise hvordan en ferdigkokt persesylte ser ut.

Storfetarmene fylles opp med medisterdeig på en-to-tre, og i taktfast tempo snurres pølsene rundt så de får akkurat passe lengde og bøy på seg.

rende rundt 13.000 ribbemiddager. Ellers lages det mange gamle juleklassikere på slakteriet på Søm. Gammeldags saltet lammelår, svenskeskinke, syltelabber, sosisser og kalvesuss. For å nevne noe.

Få slaktere

Situasjonen har endret seg voldsomt fra slakteriets tidligere dager. På 50–60-tallet var det 13 slaktere bare i Kristiansand by. Nå er det bare Frivold og Slakteren i Søgne igjen i hele kommunen. Men mange store landsdekkende konkurrenter.

– Vi driver med håndverk i bunnen. De andre mer fabrikk, sier Ole Kristian, som mener dyrtid, høy rente og høye strømpriser er et større problem.

Selv om dårlige tider også betyr at folk tar det mer med ro, blir hjemme og koser seg, blant annet med god mat, der. Når vi spør om vegetarianere og veganere kan være en trussel, lyser det i øynene til den eldste slakterbroren:

– Veganerboomen er på vei nedover! Og kan du svare på hvorfor grønnsakene på død og liv skal se ut som pølser eller andre kjøttvarer? Kan de ikke bare se ut som grønnsaker, utbryter Ole Kristian, før lillebror forsøker å bytte tema.

– Hva tenker dere om framtida til slakteriet?

– Thomas har jo allerede sagt at det ikke er vi som skal legge det ned, svarer Ole Kristian umiddelbart og smiler.

– Men vi har jo troen på at slakteriet skal klare seg vi, kontrer Thomas.

Ribbe på bordet

Årets jul skal de to brødrene feire med familier hjemme hos far Hans. Og der står, som seg hør og bør for en slakterfamilie, ribbe på bordet julaften.

– Med perfekt sprø svor?

– Forhåpentligvis, men med svær ribbe blir det alltid noen utfordringer med svoren. Det er uansett bedre enn da vi var

små, og det gikk så mye juleribbe fra butikken at den vi hadde satt av til familien måtte gå til kundene. Jeg husker ennå hvordan pappa og bestefar slet med å få sprø svor på enkeltstykkene.

Tips: Ribba kan stekes tidlig på julaften eller dagen før. For å få sprø svor dagen etter, er det viktig at svoren er sprø etter førstegangssteking. Ikke pakk den inn i plast eller aluminiumsfolie før den er blitt kald. Varmes dagen etter i ovnen på 200 grader i ca. en halvtime.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: KRISTIN ELLEFSEN kristin.ellefsen@fvn.no

TIPS! Slik tilberedes pinnekjøtt og ribbe à la Slakter Frivold.

Side 44

På

minutter

Pinnekjøtt Ribbe

À LA SLAKTER FRIVOLD

● Vann ut pinnekjøttet i vann i ca. 12–16 timer i romtemperatur. Vannet skal dekke kjøttet. Kjøttet får tilbake sin naturlige væskebalanse og saltmengden reduseres.

● Legg en metallrist eller bjørkepinner uten bark i bunnen av en vid kjele. Fyll på vann så det står i høyde med risten.

● Legg pinnekjøttet over og la det dampkoke i ca. tre timer med lokket tett på. Pass på så det ikke koker tørt. Da må du etterfylle med litt vann.

● Pinnekjøttet kan om ønskelig brunes lett i stekeovnen. Legg pinnekjøttet på rist over langpannen, litt høyt i ovnen på sterk varme eller grill i ca. fem minutter.

● Serveres på varme tallerkner med grove julepølser, vossakorv, sossiser, kålrabistappe, kokte poteter, kokesjy og sennep.

À LA SLAKTER FRIVOLD

● Krydre ribba med ribbekrydder eller pepper.

● Legg ribba i langpanna med svoren opp. Legg en asjett/ folieball under, slik at ribba er litt høyere på midten. Da ren ner det smeltede fettet bort. Det er viktig at ribba er no enlunde like høy på begge sider for å få et jevnt og pent resultat.

● Hell oppi ca. to dl. vann og dekk formen med alumini umsfolie. Det er viktig at folien er helt tett. Forvarm ovnen til 230 grader celcius. Sett ribba midt i ovnen i 45 minutter. Ribba blåser seg litt opp og svoren sprekker.

● Fjern folien og sett ovnen på 200 grader. Sett ribba midt i ovnen og stek én til halvannen time for tynnribbe og to til to og en halv time for ribbe med kotelett.

● Mot slutten av steketiden; bruk ovnens grill. Følg nøye med til ribba har fått en boblende sprø svor. Ikke forlat ovnen, for dette går raskt.

● La ribba hvile i ca. en halvtime slik at kjøttsaften setter seg og du får en god og saftig ribbe. Del ribba opp i passe serveringsbiter og strø litt salt over.

● Serveres med stekesjy eller saus, poteter, medisterkaker, julepølser, surkål/rødkål, svisker, epler, rørte tyttebær med mer. Medisterkaker, julepølser, epler og svisker kan stekes med ribba de siste 20 minuttene.

Dette symboliserer juletrepynten

Du grønne glitrende tre, god dag! Fortell oss det som du gjerne skjuler.

–

De fleste ting vi pynter med til jul har en kristen bakgrunn, forteller Helje Kringlebotn Sødal.

– Men mange av dem har med tida blitt endret. Med en miks av noe førkristent og etter hvert mye kommersielt. På fakultetet for humaniora og pedagogikk ved UiA på Gimlekollen treffer vi professoren i kristendomshistorie for en prat om julas kjente, og kanskje aller helst ukjente, symboler og budskap. For i et gjennomsnittlig norsk julepyntet hjem finner du en dypere mening bak både juletreet og det vi henger på det, enn mange vet.

Livets tre

– Juletreet i seg selv ble først allemannseie i norsk julefeiring på 1900-tallet. Før dette var det for det meste bereiste og rike byborgere som hadde sett tradisjonen i Tyskland som hadde juletrær, forteller Sødal.

Og symbolikken i trær går som en rød tråd gjennom hele Bibelen.

– Du har livets og kunnskapens tre i Edens hage, nevnt i Bibelens første bok. Treet symboliserer også Jesu død på korset. Og i Bibelens siste bok står det igjen skrevet om livets tre. Treet er altså symbol for noe som gir liv. For det evige, forklarer professoren.

– Har det noen betydning at det er gran eller furu som brukes som juletre?

– Det handler om at Jesus, rett før han døde, omtalte seg som det grønne tre (Lukas 23.31). Så spiller det nok også inn at det er finere med et grønt nåletre enn et bladløst løvtre i stua, svarer Sødal.

Skjult kors

Men juletreet, som for øvrig også var en protes-

tantisk protest for å dempe den katolske nissetradisjonen fra Sankt Nikolaus, er spekket med kristent budskap fra topp til tå, eventuelt fot til stjerne. – Juletrefoten var tradisjonelt sett korsformet. Det skyldes at selv om jula først og fremst er en gledeshøytid, kom Jesusbarnet tross alt til verden for å lide og dø. Derfor er korset også med i jula, men skjult under grein og gaver, forteller Sødal. På selve juletreet er det gjerne lysene som er mest iøynefallende. Og de er det også en dypere mening bak.

– Glitteret vi henger på treet er egentlig strålene fra betlehemsstjerna og engleskaren som ifølge Bibelen fortalte gjeterne at Jesus var født. Stjerna i toppen av treet viser til det samme, altså Betlehemsstjerna. Juletrekulene skal etterligne jordkloden og være et symbol på at Jesus er for alle, fortsetter professoren.

Flagg, lenker og klokker Litt mindre brukt julepynt nå til dags er flagglenker og fugler. Men også disse har en kristen symbolikk i seg.

– Flaggene viser at folk gjør Jesus til sin. Det er ikke nasjonalisme, men for oss i Norge et symbol for at Jesus også er for oss nordmenn. Eller for danskene, om du bor i Danmark og pynter med danske flagg. Fugler symboliserer Den hellige ånd, og selv om den i Bibe -

Lys, glitter og kuler – Jesus omtales som verdens lys. Og de opprinnelige levende lysene som ble brukt på juletreet ga enda mer symbolverdi enn de elektriske vi bruker nå. Levende lys er nemlig vakre når de brenner ned. Og skulle symbolisere Jesus som ofret sitt eget liv for menneskene, sier Sødal og fortsetter med juletreets pynt.

– Jeg pynter mye! Men ikke med plast. Jeg prøver å hogge juletreet selv. Og pynter med tradisjonell pynt.

len framstilles som due, gjør spurv eller dompap samme nytten som julepynt, forteller Sødal.

Lenker i seg selv, som mange kjenner fra juleverksted i barneskolen, mener professoren har enda bedre symbolverdi enn flaggene.

– De speiler at Gud og menneske igjen er lenket sammen, og at bruddet som oppsto ved syndefallet er leget gjennom Jesus, sier Sødal.

Og da har vi ikke tatt med at klokkene du pynter med skal minne folk om å gå til gudstjeneste. Eller at kurver med godteri eller spiselige ting som henges på treet skal symbolisere brødunderet, der Jesus, ifølge Bibelen, mettet fem tusen menn pluss kvinner og barn med fem brød og to fisk, og at det fortsatt var mye mat til overs.

Fargesymbolikk

Så var det fargene. For også de har symbolikk i seg.

– Grønt er fargen for det evige. Og i kristen sammenheng også evangeliets framvekst. Rødt er menneskenes og kjærlighetens farge. Hvitt er guddommelighetens farge mens gull symboliserer gavene Jesus fikk av de tre vise menn, forteller Sødal.

Julenissen henger jo strengt tatt ikke på treet, men er likevel sentral i det som ligger under treet.

Gaver gjennom pipa

At den rødkledde, hvitskjeggede mannen med nisselue stammer fra den gavmilde katolske helgenen Sankt Nikolaus, vet nok mange. Men hvorfor, er kanskje ikke allmennkunnskap.

– I byen hvor Nikolaus var biskop på 300-tallet, var det mange fattige. Deriblant tre fattige jenter som gikk en framtid som prostituerte i møte siden familien deres ikke hadde råd til medgift. Dette fikk Nikolaus med seg, og kastet i hemmelighet gullmynter ned gjennom

pipa så jentene kunne gifte seg, forteller Sødal.

Av dette oppsto gavetradisjonen, først rundt minnedagen til Sankt Nikolaus 6. desember, på norsk kalt Nilsmesse. Men etter reformasjonen ville man kvitte seg med det katolske og flyttet gavene til julaften og Jesu fødselsdag i stedet. Og, gjennom amerikanisering og disneyfisering, som med mye annet i jula, endte vi med Santa Klaus på reinsdyrsleden som gir gaver gjennom pipa.

Kristnet tradisjonene

Reinsdyr, mus og fjøsnisser er det derimot ingen kristen link til. Selve navnet på høytida har også beholdt sitt førkristne navn, jul, i motsetning til de engelskspråklige landene som bruker kristmesse (Christmas) på høytida.

– Da kristendommen kom til Norge, renset ikke kirkelederne kulturen for de gamle tradisjonene, men kristnet dem i stedet, forteller Sødal.

I de senere år mener hun pyntetradisjonene også har endret seg fra hjemmelagd og naturlig til påkostet og plast. Og at feiringen har gått fra kort og intens til langvarig og oppbrukt.

– Bruker opp jula

– I gamle dager brukte man lang tid på forberedelser, både praktisk og mentalt. Så var det en intens feiring over noen få dager. Noe har gått tapt når den forventningsfulle forberedelsestida er borte. Nå svir vi av høytida og bruker opp jula lenge før den er begynt.

– Hvordan pynter du selv til jul?

– Jeg pynter mye! Men ikke med plast. Jeg prøver å hogge juletreet selv. Og pynter med tradisjonell pynt. Faktisk har vi levende lys på juletreet. Men bare når vi går rundt juletreet, og under nøye oppsyn.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

Professor Helje Kringlebotn Sødal kan mer enn de fleste om julas skjulte budskap. FOTO: JACOB J. BUCHARD

To år gamle Vegard Pilgaard-Myklebust er nå en friskus etter å ha hatt bløtdelskreft det meste av livet sitt. Bak f.v. søster Emily, mamma Lilly-Mari Pilgaard, pappa Håkon Myklebust og søster Tyva.

Vegard (2) er kreftfri Endelig en helt normal jul

To år gamle Vegard Pilgaard-Myklebust fikk en tøff start på livet etter å ha fått en sjelden kreftdiagnose. Men nå er han frisk – og endelig kan familien feire jul aldeles som normalt!

KRISTIANSAND

– Det har vært et par år i unntakstilstand. At vi nå har kommet så langt som dette er fantastisk. Håpet ligger jo nå i at han forblir kreftfri.

Det sier foreldrene Lilly-Mari Pilgaard og Håkon Myklebust. For ikke bare de to har hatt det krevende – også Vegards søstre Tyva (3) og Emily (13) har merket sykdommen og dens konsekvenser for familielivet.

Uvirkelige måneder

Fædrelandsvennen er på besøk hos dem i rekkehuset i Vågsbygd. Vi var her for nesten to år siden også for å skrive om Vegard. Da var de midt i kreftbehandlingen.

– Det har vært noen litt uvirkelige måneder med opp- og nedturer. Men vi er optimister og både håper og tror at dette skal gå bra, sa mammaen til oss da. Da var Vegard tre måneder gammel. Bare to uker gammel oppdaget Håkon en kul på skulderbladet til gutten på 4,5 x 4,5 centimeter.

Bløtdelskreft

Legene trodde først det kunne være en avgrenset blodansamling, men nye prøver på Rikshospitalet avdekket bløtdelskreft med det lange navnet «Rhabdomyosarkom».

– Det var en veldig tung beskjed å få –men samtidig en lettelse med en ordentlig diagnose å forholde seg til etter mange uker i det uvisse, forteller Lilly-Mari. Kreftformen rammer som regel barn, ofte de under fem år. På sidene til Oslo universitetssykehus heter det at tre til seks barn rammes av sykdommen i året i Norge. Men også voksne kan få kreftformen.

Cellegiftbehandling

Tre av fire overlever sykdomsforløpet.

Det var altså all grunn til å ta dette alvorlig. Så Vegard har vært gjennom cellegiftbehandling gjennom det meste av sitt korte liv.

– I fjor handlet livet om sykehus og atter sykehus – enten her i Kristiansand eller Rikshospitalet, sier mammaen.

Som vil si at det var hun som tok gutten til sykehusbehandling mens Håkon holdt fortet hjemme.

Det har ikke vært enkelt å takle for søstrene som på hvert sitt vis har slitt. Yngstejenta Tyva, som er ett år eldre enn Vegard, har savnet broren og mammaen.

Oppsøkte helsesøster

– Dessuten har nok sjalusi spilt inn. Det har vært tungt for henne å se at broren fikk så mye oppmerksomhet, forteller Håkon.

Mamma tilføyer:

– Da det og kun er 15 måneder som skilte Tuva og Vegard så var det en omstilling bare det å få en lillebror. At lillebroren tilbrakte mer tid på sykehus enn hjemme gjorde det vanskelig for Tuva å bli ordentlig kjent med Vegard det første året.

Storesøster Emily brukte også mye tid på å gruble på lille Vegard og sykdommen.

– Det var mange tunge tanker. Kreft er et stygt ord, sier 13-åringen.

Så tøft ble det at hun oppsøkte helsesøster på skolen for å få orden på tankene. Dessuten hadde hun og mammaen snakker grundig om sykdommen før Vegard i det hele tatt fikk en sikker diagnose.

Lufte tanker

– Det var ikke for å ufarliggjøre kreft, særlig ikke når det faktisk er en dødelig sykdom. Men for å få luftet alle tanker og for å være sikker på at hun ikke holdt noe igjen, sier Lilly-Mari.

– Det har vært et par år i unntakstilstand. At vi nå har kommet så langt som dette er fantastisk. Håpet ligger jo nå i at han forblir kreftfri.

Hun smiler til Emily som har broren på fanget. Det er merkbart hvor tett søskenforholdet er selv med mange års aldersforskjell.

Nå har Emily et eget prosjekt på skolen sammen med en klassevenninne der de skal fortelle om barnekreftforeningen sitt arbeid for familier som er rammet av kreft, og da blir det naturlig for storesøster å nevne Vegard og hans sykdomsforløp.

Oppdaget ny kul

For den reisen var alt annet enn lett. Gutten måtte gjennom cellegiftbehandlingen hele fjoråret og fram til i sommer. Underveis ble det funnet en ny kul, denne gang i kragebeinet.

– Vi trodde det var tilbakefall, det samme mistenkte legen. I to uker kjente vi på frykten, forteller Lilly-Mari. Men så viste det seg å være rester fra det tidligere innlagte venekateteret som det igjen hadde oppstått en forkalking rundt og omdannet seg til en hard klump.

Med i forskningsprosjekt

En stund var det også snakk om at han måtte til Nederland for å bli strålebehandlet. Der har de strålemaskiner for

små barn, noe man ennå ikke har i Norge. Legene kom til slutt fram til at han var for ung til å kunne stråles. I sommer ble siste cellebehandling unnagjort og gutten er kreftfri. Da hadde han hatt mange «sine første» på sykehuset: Smil, latter, krabbing og skritt. Den første bursdagen ble også feiret der.

Han kunne ha avsluttet behandlingen alt i vinter, men så ble foreldrene spurt om å delta i et forskningsprosjekt med ytterligere cellegiftbehandling selv om kreften var borte.

– Helt risikofritt var det ikke, men vi mente at det var verdt prisen om det kan sikre at han forblir frisk, sier Håkon.

Hengte etter – men ikke nå

Frisk er han i alle fall nå! Når vi er på besøk domineres stua av toåringen som løper rundt, enten det er for å sjekke fotosekken vår eller å vaske lekekomfyren.

Før denne høsten hang han nokså langt etter med språk og motorikk. Men spesielt etter at han begynte i barnehage har utviklingen skutt veldig fart.

– Plutselig snakket han som en normal toåring. Dessuten er han blitt mye tøffere og fått mer selvtillit, forteller mammaen.

Tillitsfull og med temperament

Han er i alle fall ikke det minste sjenert overfor oss. Og når vi drar en tur til Aukelandstjønn barnehage der både han og søsteren går, stimer han rett bort til kompisene og går i gang med leken. Vi spør foreldrene hvordan de vil beskrive ham.

– Tillitsfull, stort sett blid, men også temperamentsfull. Litt konfliktsky, gir fra seg leken når noen tar den, smiler Lill-Mari.

Godt sovehjerte har han også, og god appetitt.

Helt uten traumer er han likevel ikke. Han vil for eksempel ikke ligge på rygg når han får ny bleie. Det kommer trolig av at han måtte holdes fast i den stillingen når de tidligere måtte skifte plaster på det innlagte venekateteret og når det måtte stikkes nål.

– Men det betyr bare at han må skiftes stående. Det går helt fint, både her og i barnehagen, sier mammaen.

I en boble

– Så nå er dere vel veldig glade over at han er frisk?

– Ja, vi er jo det, men det har tatt lang tid å kjenne på denne gleden. For underveis har vi levd i en hinsides boble

der alt handlet om kreften og behandling. Den boblen har vært vanskelig å komme ut av.

Men nå som livet er i ferd med å komme ordentlig på plass igjen, gleder de seg stort over hverdagen og ønsker å bidra overfor andre i samme situasjon. LillyMari er blitt likeperson i Barnekreftforeningen, og vil dele sin erfaring med andre.

Si ja takk til hjelp

– En viktig erfaring jeg gjorde er at det er lurt å si ja takk til all hjelp andre vil bidra med. Er det noen som vil vaske huset ditt eller lage middag, si ja selv om det kan føles rart, sier hun. For eksempel takket hun nei til sykehusets tilbud om å skifte bleier på Vegard på natta, det mente hun at hun selv skulle få til. Men sannheten var at hun trengte all den søvnen hun kunne få, utslitt som hun alltid var.

Ellers kan det være vanskelig å takle alle venner og familie som ønsker å vite hvordan det går, det kan lett føles overveldende når adrenalinet er høyt og man er utslitt.

– Da gjelder det å slå av telefonen uten dårlig samvittighet. Eller gjøre som meg, jeg lagde en lukket FB-gruppe og la

Mamma Lilly-Ann fikser matpakker til barnehagen. Vegard følge med.

Dette er kulen som ble oppdaget på ryggen til Vegard bare to uker etter fødselen. Vegard, bare noen måneder gammel, under behandlingen på sykehuset.

Storesøster Emily og Vegard har et tett søskenforhold tross stor avstand i alder.

KREFT I NORGE

● I 2022 fikk

38.265 personer i Norge kreft, 20.487 menn og 17.778 kvinner ble rammet. Dette er noe høyere enn i 2021.

● De fire vanligste kreftformene var i 2022: Prostatakreft (5474 tilfeller), brystkreft (4224 tilfeller), lungekreft (3534 tilfeller) og tarmkreft (4745 tilfeller).

● Før fylte 80 år har rundt fire av ti nordmenn fått minst én kreftdiagnose.

● Tre av fire overlever kreft i Norge. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden.

Kilde: Kreftforeningen

ut informasjon til alle på den gang, forteller hun.

Gleder seg over jula Nå gleder familien seg stort til en heeeelt normal jul. De skal til Håkons mor på Evje der det vil kry av onkler, tanter, fettere og kusiner. Og ribbe på bordet. Det vil stå i sterk kontrast til julaften for to år siden da Lilly-Mari måtte være hjemme alene med Vegard mens Håkon dro til sin mor med Tyva slik at hun fikk smake litt normal jul.

– Vi gleder oss til jul, mer enn på flere år, smiler familien i Vågsbygd. De vil også veldig gjerne skryte av de ansatte på barne- og ungdomsposten på Sørlandets sykehus.

– For en gjeng! De har virkelig gjort disse årene overkommelige. De har vært trygge, kunnskapsrike, bydd på seg selv og hatt et fantastisk humør. Og de har alltid hatt tid til å skravle når dagene har vært tunge og lange, sier Lilly-Mari. Og det med et stort smil.

Egen barnekreftforening i Agder

Også i Agder er det en egen avdeling for Barnekreftforeningen. Det er en selvstendig organisasjon som er uavhengig av Kreftforeningen.

De som sitter i styret er det foreldre til barn som har hatt kreft, unge voksne som har hatt kreft selv som barn og en bestefar. Foreningen drives på innsamlede midler.

– Vi har 126 familiemedlemskap, som inkluderer alle i en familie til en kreftsyk, forteller styreleder Anette Iren Nordhaug.

Rammer hele familien

Foreningen er dermed for alle i en familie – for som hun sier: – Kreft rammer alle i en familie, særlig når det handler om et barn.

Førskolelærer Eirin Veraas i sandkassa med Vegard. Det er kaldt, men med dresser begge to gjør det ingenting.

De har ulike tilbud for sine medlemmer. En viktig bit er likepersonene som har egne erfaringer å dele med de familiene som rammes av kreft. Likepersoner er foreldre som selv har barn som har vært kreftsyk.

– Det er mange erfaringer å fortelle om, både av følelsesmessig og praktisk art. Det er viktig å vite at dette er du ikke alene om, mange har gått og går gjennom en slik sykdom, sier hun.

Ulike tilbud

Foreningen har ulike tilbud som dagsak-

tiviteter som til Mineralparken på Evje eller Dyreparken. De arrangerer familieturer, men også egne ungdomsturer. Nå i desember har det vært tur til Warszawa for dem mellom 13 og 17 år.

De har julelunsj for besteforeldre, en ofte glemt gruppe. Dessuten et blomsterbindingskurs for dem som har mistet noen i kreft.

– Vi arrangerer også «Ferie Med Mening» sammen med seks andre fylkesforeninger. Det er en ferieuke på sommeren for familier som har barn under kreftbehandling, eller akkurat er ferdig, sier hun.

Bygger familiesentre Neste høst har Barnekreftforeningen fått tildelt NRKs tv-aksjon. Pengene derfra skal spesielt gå til å etablere fire familiesenter ved de største sykehusene.

– Disse vil blant annet ha egne leiligheter for familiene som trenger et eget sted i en tøff tid, der de kan være sammen og være familie, en liten pause fra sykehushverdagen, sier Nordhaug.

TEKST OG FOTO: JARLE R. MARTINSEN jarle.martinsen@fvn.no

BARNEKREFT I NORGE

● Rundt 200 barn og unge mellom 0 til 18 år rammes hvert år av en kreftsykdom i Norge.

● Totaloverlevelsen av barnekreft er i Norge om lag 85 prosent.

● Hos barn utvikles kreften hurtig og det finnes ingen kjente ytre faktorer som er av betydning for hvordan sykdommen utvikler seg.

● Det er tre ulike kreftformer som rammer barn hyppigst: Leukemi, hjernesvulster og lymfomer.

● Det finnes enkelte sykdommer eller tilstander som har en overhyppighet av kreft hos barn. Det mest kjente er Downs syndrom som har en større risiko for å utvikle blodkreft.

Kilde: Barnekreftforeningen

Anette Iren Nordhaug er styreleder i Barnekreftforeningen i Agder.

Pappa Håkon drar på uteklærne til Vegard – det er utetid i barnehagen.

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG JULEHANDEL!

UTVIDEDE ÅPNINGSTIDER I 2

3., 10. OG 17. DESEMBER SØNDAGSÅPENT KL. 14-18

Aktiviteter i Desember:

Alle lørdager før jul kl. 12-15: Juleverksted

HVERDAGER 14.-22. DESEMBER UTVIDET ÅPNINGSTID KL. 09-21

Gi en julegave og gjør en forskjell ❤ Julen

I samarbeid med Blå Kors Kristiansand har vi et juletre på AMFI Vågsbygd i hele desember.

Kjøp en gave, pakk den inn og legg den under juletreet. Merk gaven med kjønn og alder.

Blå Kors Kristiansand gir julegaver til familier som strever med rus, psykisk helse, lavinntekt eller andre former for utenforskap.

Tusen takk for at du er med på å gi håp og glede til noen i en vanskelig tid.

Alle søndager før jul kl. 14-17: Pepperkakebaking

Helene Bøksle er klar med ny juleplate, 15 år etter «Det hev ei rose sprunge». Nå er det «Lucia» som skal spre julestemning.

Helenes jul

Når en lykkelig liten julenisse ved navn Helene

Bøksle sitter på nattoget med et glass rødvin etter en krevende juleturné – da er det jul.

OSLO/KRISTIANSAND

Om kvelden den 22. desember senker julefreden seg. Da er juleturneen over, og jeg synker fornøyd sammen i togsetet, sier Helene Bøksle (42). Artisten, som opprinnelig er fra Harkmark i Mandal, har nå kommet med ny musikk knyttet til mørketida og jul. 15 år etter julealbumet «Det hev ei rose sprunge» er det «Lucia» som skal tonesette julestemningen for folk.

Første singel «Walking in the Air», ble sluppet 17. november. Deretter kom «Angels» med artist Kim Rysstad som duettpartner – og 1. desember ble selve albumet «Lucia» utgitt.

I nærmere to år har hun jobbet med nytt materiale som hører til førjulstida, og flere av låtene er skrevet og komponert av Helene selv.

Bøksle ble så inspirert etter å ha lest Vetle Lid Larssens roman «Lucias siste reise» at hun ønsket å skrive en hymne til Lucia, og dermed fikk også det nye albumet samme navn.

og for det hun tror på. Lucia er blant oss i dag, og min sang er en hyllest til alle som står opp for det de tror på og kjemper for sitt liv, sier hun.

To sirkushester

Sølvguttene er med på platen, og der synger også Helenes sønn, Emil Anker (10). – Det er utrolig rørende at han har gått inn i musikken, som meg. Men han har sitt eget univers, og trives utrolig godt koret. De har et fantastisk miljø og han elsker å være med, sier den stolte mor, og legger til:

– Emil Anker har sin egen juleturné med Sølvguttene, så nå er vi to sirkushester på veien før jul. Vi avslutter turneene samtidig, og han skal i tillegg synge med Sølvguttene på NRK på julaften. Her må det planlegges, for å si det mildt, ler Helene.

Helene, manager-ektemannen Espen Tjersland, sønnen Emil-Anker (10) og dattera Nanna Margrethe (5), hennes to bonusdøtre Ella (16) og Hanna (14) er bosatt i Oslo, og skal feire jul i feriehuset i Hidragata i Flekkefjord.

– Det er like sikkert som Grevinnen og Hovmesteren, og hvert år har vi en amerikakoffert med julepynt som åpnes opp lillejulaften.

– Hver dag kjemper en ung lysbærer, en Lucia, fremdeles for sine rettigheter

Kvelden før det har Helene sunget siste strofe på julekonsert, og setter seg

FOTO: VIVIAN VALENTE →

på nattoget fra Oslo til Sira stasjon.

– Da er det en lykkelig liten julenisse som tar seg et glass rødvin på toget. «God jul, Helene», sier jeg. «Vel blåst, you made it». Dette er blitt tradisjon for meg. Jeg gir hundre prosent hver dag ellers i året, og er vant til å holde meg oppe og i gang. Det er ikke før jeg setter meg på toget den 22. desember at jeg synker sammen. In a good way, forteller hun. Helene er blitt 42 år, men føler seg bedre enn da hun var 22.

– Jeg har blitt flinkere til å fokusere på meg selv. Jeg går gjerne en god tur hver dag, for å få både luft og litt sol på hodet. Jeg snakker med gode folk hver dag. Hvis jeg skal leve et så hektisk liv, så må det også være en glede i det. Jeg forteller de yngre at de må fokusere på helse. Jeg har hatt en fantastisk livets skole, og jeg har blitt en klokere rev.

Julemagi

En av hennes vakreste juletradisjoner er å våkne opp tidlig på julaften, og åpne døra til et pyntet juletre i vintermørket hvor lysene er tent.

– Det å sitte i stillhet og lytte til Händels Messias før huset våkner opp – det er julemagi for meg. Det samme er det når jeg setter på Jussi Bjørlings «O helga natt» rett før vi går til bords klokka 17. Da setter jeg meg ned og tar inn hele jula og roen i hjemmet. Jeg skåler med familien og feirer at jeg er i mål etter en

lang juleturné. Som julemiddag spiser familien torsk med lefse.

– Det er en tradisjon vi har omfavnet med begge hender, det er høytid når vi spiser det. Til dessert har vi multer fra Lovika i Vesterålen, og de har onkelen til mannen min plukket. Det er nord og sør i skjønn forening på tallerkenen julaften. Ventetida mot julaften går med til julekonserter, og til julekalenderen hun og ektemannen gir hverandre.

– Vi ser ikke så mye til hverandre i desember, så vi har 12 dager hver vi skal fylle med gode ting til hverandre. Det er veldig fint. Og barnas julekalender skal ikke bære preg av bruk og kast. Nanna Margrethe er veldig glad i bamser, så jeg har kjøpt mange små, brukte bamser til hennes kalender. Jeg er bevisst på at det skal være bærekraftig. Selv kjøper jeg sjelden noe nytt til meg, og fokuserer på gjenbruk, sier Bøksle, som ønsker seg en marineblå strikkelue til jul.

HELENE BØKSLE

● Fra Harkmark i Mandal, Lindesnes.

● Har gitt ut ni soloalbum, og bidratt på en rekke innspillinger med ulike band og musikere. Helenes siste utgivelse «Vegvisir», kom ut i mai 2022, og førte blant annet til at Helene fikk varme opp for superstjernen Andrea Bocelli under «Palmesus» i Kristiansand.

● Helene deltar i år på Music Norways eksportprogram for norske artister.

● Har vært med å skrive filmmusikk, og synger blant annet på filmer som «Birkebeinerne», «Reisen til Julestjernen», og Hollywood-filmen «The Mermaid Chair». Helene bidro også på spillmusikken til onlinespillet «Age of Conan», som vant den prestisjetunge Hollywood Music in Media Awards (HMMA) i 2008.

● Helene Bøksles årlige juleturné «Det hev ei rose sprunge» er blant landets store publikum suksesser – og er blitt sett av over 100.000 mennesker. Hennes juleplate «Det hev ei rose sprunge» er streamet flere millioner ganger på Spotify.

Juleturné

Den nye musikken vil bli presentert under Helenes juleturné «Det hev ei rose sprunge» – som er blant de største juleturneene i landet. Turneen startet i Ålesund 26. november, og ender opp i Ullern kirke i Oslo 22. desember.

I Kristiansand er det to konserter på selveste Lucia-dagen, 13. desember. Så hvordan er det, gleder Helene seg til jul?

– Ja, herlighet! Jeg elsker jul, og må jo tro på det jeg synger. Det er 15 år siden sist jeg ga ut juleplate, så det gjør det ekstra fint med nytt materiale. Jeg har et oppriktig ønske om å glede andre, og jeg har aldri gledet meg så mye til å synge julen inn som i år.

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

Jul er både spenning, forventning og glede for Helene Bøksle og barna Emil-Anker og Nanna Margrethe (i midten). Her deltar de i musikkvideoen til «Lucia».

Julaften 1988 klokka 17.00. Helene Bøksle (7) synger jula inn hjemme på Frydnes i Harkmark.

En ung Helene Bøksle som Lucia. Nå har hun gitt ut julealbum med samme navn.

30 ÅR MED julemagi

OG GLEDE

På en 100 år gammel gård er det jul i alle kriker og kroker. I 30 har Randesund Lysstøperi sørget for at julestemningen finner veien inn i folks julehjerter.

KRISTIANSAND

– Vi ønsker at dette skal være et godt sted å komme til, hvor det er uhøytidelig og fint, sier Karoline Aa (32).

Med duften av nybakte skillingsboller og god kaffe ønsker hun velkommen til Randesund Lysstøperis årlige julemarked på gården Holte i Randesund, mellom Frikstad og Tømmerstø.

– Jeg elsker jul, og det er så flott at hele

familien er i sving når vi skal gi julestemning til de besøkende, sier hun.

På 1700-tallet var alt på Holte en gård, som en gang på 1800-tallet ble delt mellom flere søsken.

På 1920-tallet ble gårdene solgt, og familien til Kjell Olav Aa kjøpte sin gård i 1923.

Fra melk til jul

Det var Karolines oldefar som kjøpte går-

den for 100 år siden, han var fra Vesterhus i Høvåg. De drev gårdsbruk, og solgte blant annet melk.

– Senere tok min far sine foreldre over. Det var min farmor, Magnhild, som vokste opp på gården med sine søsken. Hun giftet seg med en gartner fra Stord, Per Aa, og de startet opp gartneri med grønnsaker og blomster som de solgte på Torvet i Kristiansand. De hadde også utsalg på gården, forteller Karoline.

Før fikk man kjøpt melk og grønnsaker på gården, nå handler det om jula.

Gråtass er på plass i Randesund, til glede for både store og små.

– Vi ønsker at dette skal være et godt sted å komme til, hvor det er uhøytidelig og fint.

Karolines far, Kjell Olav, tok så over gården, giftet seg med sin Mai Britt, som igjen omskapte Holte gård til en moder ne familiebedrift med Randesund Lys støperi.

Mai Britt startet opp virksomheten i den gamle låven i 1993, og i løpet av de siste 30 årene har det skjedd masse. Mai Britt og Kjell Olav har fortsatt å utvikle gården gjennom disse årene.

– Det er deres visjon som har gjort går den til det den er i dag med butikk, ka fé og blomsterutsalg på vår og sommer, sier Karoline, som nå driver lysstøperi et sammen med mora.

Kjell Olav og Mai Britt har fem barn: Ida Marie (35), Karoline (32), Mari Jo hanne (29), Ane Vilde (23) og Ola Vetle (18). Denne helga i november er alle søs knene i sving.

På en gård, må alle hjelpe til. Alle bar na har derfor vært innom driften på en eller annen måte, også med tanke på ved likehold av gårdens område og vanlig gårdsarbeid. Alle som driver gård, vet at det er mye arbeid.

– Vi hjelper til, og det er også utrolig

verdifullt å ha med seg. Etter hvert som vi ble eldre var det flere av oss som ønsket å jobbe i butikken og kafeen, og har gjort det før vi gikk videre til studier og andre ting, forteller Karoline.

Kommer langveisfra

Lillesøster Ane Vilde har tatt turen fra Stavanger for å hjelpe til.

Hun starter dagen med å bake 400 skillingsboller med den samme oppskriften de har hatt i 30 år, og så har hun ansvar for hesteridningen som alltid er populær blant barna.

– Jeg studerer i Stavanger, og er hjemme for å hjelpe til med julemarkedet. Det er gøyalt at det skjer litt. Dette er jeg vokst opp med, og det har vært litt hatelsk opp gjennom årene. Det er tidlig opp og lange dager, men det går bedre jo eldre man blir, sier hun.

Søsteren Mari Johanne har tatt turen helt fra Tyskland for å være med på julemarkedet.

– Jeg gjør det meste her. Dette er en familiebedrift, og vi stiller opp når og det trengs. Jeg er både parkerings-

KAROLINE AA →

Karoline Aa tenner lys og gjør kafeen på Randesund Lysstøperi klar for gjestene.

Den skal tidlig krøkes, som god julemarkedhjelper skal bli. Ida Marie med dattera Ellinor (7 mnd) på armen.

– Dette var gøy, det vil jeg gjøre igjen, sier Sofie Markham, som fikk en ridetur med Stjernetøff.

Jula byr på mye spennende for Colin Fidje (1) og mamma Elisabeth Nielsen.

Trine Ankjell (t.v.) og Kine Bjerga finner julestemningen på julemarkedet.

– Her er det kjempekoselig, sier Mette Schoder (t.v.) og Britt Høyer.

Gabriel Robertsen studerer spennende ting på julemarked.

Othilie Søbye Norheim (2) og mamma Silje Søbye pleier å besøke dyrene på Randesund Lysstøperi.

Her bakes det skillingsboller, med den samme oppskriften som har vært brukt i 30 år.

Linnea Storkås Råmundsen (2) synes det er både skummelt og fint i stallen med hestene.

vakt, bollebaker og hjelper til i kafeen, smiler hun, og legger til:

– Det er en del arbeid i forkant av julemarkedet, for å klargjøre både butikk, kafé, uteområde og gartneri. Men vi har åpent hver dag hele året, så mye er også arbeid som skal gjøres uansett, sier hun.

Slekt skal følge slekters gang Også eldstesøster Ida Marie fører familietradisjonen på gården videre. Barna Ellinor (7 mnd), Mikkel (5) og Mathilde (7) er med på julemarkedet.

– Sånn er livet på gården, det er vi vokst opp med. I dag har jeg matet alle dyrene, så skal jeg møkke litt hos hestene, rake litt rundt omkring og sørge for at det ser fint ut her, sier hun.

Gården er i dag i hovedsak en butikk og kafé som er åpent hele året, og som familien opplever er et hyggelig samlingspunkt for mange. På selve julemarkedet er det mange i sving, og alle bidrar der det er behov.

Det er i hovedsak de sju ansatte som har ansvar for å gjøre i stand kafé og butikk, mens familien stiler opp på mer av det andre arbeidet, og andre ting som dukker opp.

– Vi liker at det er litt høyt under taket, at en kan kjase med kunder og skape gode menneskemøter. Vi ønsker at julemarkedet skal gjenspeile dette. Og det er jo ekstra gøy når det er litt hektisk. Det å få lov til å skape litt julestemning synes jeg er skikkelig stas. Det beste

er når en klarer å gi den barnlige gleden til noen. Vi føler det er så god atmosfære her, folk koser seg og da koser vi oss, sier Karoline.

Finner julestemningen

Trine Ankjell og Kine Bjerga besøker julemarkedet for første gang.

– Det er veldig koselig her. Nå tar vi oss en god lunsj og en kopp kaffe, og julestemningen er allerede på plass, smiler de to.

Allerede i september begynner Karoline og familien å pynte til jul på lysstøperiet.

– Vi har også utstillere som kommer med sine varer og stiller ut i gartneriet. De har masse spennende innen kera-

mikk, glass, strikk, trearbeid og annet håndarbeid. Vi har i hovedsak mange faste utstillere, som har fulgt oss gjennom årene. Det er skikkelig koselig at de ønsker å komme tilbake å lage julemarked sammen med oss, sier Karoline, og avslutter:

– Vi er heldige å ha mange gode mennesker rundt oss – både venner og familie som har lyst til å hjelpe med det de kan. Det å skape julestemning er en stor glede.

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

FOTO: LENA LISLEVAND

– Her liker jeg meg veldig godt, det har blitt en livsstil å være her, sier Synnøve Mykjåland «Søs», som har vært med på julemarkedet i alle 30 årene med sine produkter.

I gartneriet er det mange utstillere som selger varene sine.

Mikkel (5) er arbeidskar og hjelper med å dra ut en pose med søppel.

Quizmasteren

Marius Brodin (43) har servert spørsmål og svar til Kristiansands befolkning siden 2018. Bli med på hjernegym – på Kristiansands eldste pub.

KRISTIANSAND

– Det er en meget lystbetont jobb sier Brodin, som nå har gitt ut sin egen quizbok med 2100 spørsmål om Kristiansand og omegn.

Quizmaster møter Fædre landsvennen på Telfords, Kristiansands eldste pub.

Klokka har så vidt passert 18.00. Lokalene som knapt har for andret seg siden åpningen i 1972 syder av folk.

Bordet vi setter oss ned ved er reser vert fra klokka 18.45 «til quizen er fer dig». Mange vil ha med seg 43-åringens populære Hjernegym

re på Bakgården, og det var helt naturlig at han kom til oss da de flyttet, forklarer han.

Annenhver fredag i over fem år har kristiansanderen arrangert quiz, ofte foran et fullt lokale.

Det begynte på Bakgården. Da de skulle flytte, meldte han overgang til Telfords.

– Det er fint å ha quiz på en pub, sier Brodin.

– Er det mange gjengangere?

– Ja, en del, men utfordringen ved å ha det på en fredag, kontra tirsdag eller torsdag, er at det er vanskelig for mange å få det til å bli en fast greie, sier Brodin.

Alltid på plass

Han tror spesielt familiefedre vil slite med å få innvilget fri av partneren så ofte.

– Det er bare meg som legger opp livet mitt etter quiz annenhver fredag. Jeg kan ikke reise noe sted når det er quizhelg, sier han og ler.

Brodin er gift og har to barn på ti og fire år. Til daglig jobber han som lærer på Kringsjå skole.

Marius Jahnsen, avdelingsleder på Telfords, sier det er «helt knall» at Brodin nå er der.

– Jeg har jobbet med Marius tidlige -

Jahnsen har testet ut ulike konsepter og quizer på Tel-

– For at det skal fungere, må man ha en som er oppriktig interessert i quiz, og det er Marius. Han er kjempeflink.

Det krevet en egen sjargong og kutyme å være quizmaster, me-

– Han lever det egentlig fullt ut.

Brodin bruker mye tid på å forberede seg, finne riktige spørsmål og kategorier til hver quiz.

– Kan du mye selv?

– Jeg har skrevet ganske mange tusen spørsmål, så selvfølgelig husker jeg mye interessant, og mye uinteressant. Men jeg har noen kategorier som jeg er elendig i.

– Som?

– Litteratur og deler av kultur. Musikk er jeg også ganske svak i, i hvert fall på det som er nytt.

– Hva er favoritten?

– Geografi, og fotball selvfølgelig. Det er jeg sterkest på.

Når han arrangerer quiz, har han alltid en ekstra kategori som er litt utenfor boksen.

Brodin kan fort finne på å lage en smoothie med ulike ingredienser. Da skal folk gjette hva som er oppi.

Tar ofte tre timer

Under hver quiz er det 40 spørsmål. Hver deltaker betaler 50 kroner for å være med.

Det er fire runder, og lagene retter for hverandre. Brodin opplyser stillinga etter hver runde.

– Quizen begynner ofte 19.15 og er som regel ferdig rundt 22.15–22.30.

Han plukker ut tre av kategoriene. Taperne på den forrige quizen velger ut den siste. De kan dele kategorien i to, med fem spørsmål fra hver.

– Det har vært mange morsomme og spesielle ting. Jeg har hatt obskure kategorier som kjønnssykdommer og arbeidsmiljøloven.

Quizen er «old school», med penn og papir.

En utfordring nå er imidlertid telefonen og all informasjon som er lett tilgjengelig der.

– I disse mobiltider kan man aldri gardere seg 100 prosent, men jeg har bare tatt noen én gang.

Favorittkategorien

Det går smertefritt for seg denne kvelden. Lokalet er fullt i det quizen begynner, med folk rundt alle bord.

Kategorien taperne fra sist har valg ut, er Pokemon (fem spørsmål) og Kaptein Sabeltann (fem spørsmål).

Det er også flere spørsmål om Kristiansand, og en egen kategori der deltakerne må kjenne igjen diverse stemmer fra kjente personer, og ti spørsmål med «hva er fellesnevneren».

– Det er min favorittkategori. De får tre eller fire ting, og må finne ut hva de har til felles. De beste quizspørsmålene er de som ingen kan svaret på, men som du kan resonnere deg fram til, sier Brodin.

I forkant av quizen tar Fædrelandsvennen en prat med «Jakobs utvalgte», bestående av Kjetil Tandberg, Jan Vidar Hovland, Marthe Jacobsen og Jacob Haugmoen Handegard.

– Forrige quiz var vanskelig. Vi var veldig gode i starten, og så gikk det galt, sier Handegard.

– Flaut om jeg gjør det dårlig

– Hva håper dere på i kveld?

– Tredjeplass er sjampanje, sier Tandberg.

Handegard avslører at han helst vil ha spørsmål om vinter-OL og rock fra 1970-tallet.

– Man håper alltid på politikk når man

har med Jacob, supplerer Tandberg, og ser bort kompisen. Han er Venstre-leder i Kristiansand.

– Jeg håper aldri på det, for det er veldig flaut om jeg gjør det dårlig, svarer han.

«Jakobs utvalgte» er lenge med i kampen om seieren, men må se seg slått av «Smarty Pints». De får dermed 70 prosent av vinnerpotten. 30 prosent går til nummer to.

2100 spørsmål Brodins lidenskap og hobby har nå blitt bok.

– Det var en kompis som satt meg på tanken, fordi jeg hadde så utrolig mange spørsmål.

Han skrev det han mente var en veldig god quizbok, og sendte ut til alle forlagene han fant.

– Jeg fikk hyggelige tilbakemeldinger fra flere om at det var en fin bok, men alle de store har folk på kontrakt. Noen mente det kunne bli en app, men da måtte jeg finne noen som kunne lage den. Han fikk napp fra Game Forlag, som har spesialisert seg på spill- og quizbøker.

– De sa de likte boka, men at de holdt på med serie om byer i Norge.

Dermed ble det en quizbok om Kristiansand.

– Det er også litt om Agder og kommunene rundt.

Det er 2100 spørsmål totalt (60 kategorier). Rundt 1800 er spesifikt om Kristiansand.

Førsteopplaget er på 1000 bøker.

– Alt over det er en bonus.

TEKST: HÅVARD KARLSEN havard.karlsen@fvn.no

Brodin begynte på Bakgården, men flyttet til Telfords etter sommerferien.

Siesta Soft

Kortreist kvalitet fra LK Hjelle

QUIZMASTERENS SØRLANDSQUIZ

1

– KVADRATUREN OG SENTRUM:

● I hvilket tiår kom Sørlandets første rulletrapp, og hvor kom den?

2

– HÅNES/HAMRESANDEN/TVEIT:

● Vannsklia på Hamresanden ble solgt for et par år siden. Den kostet i sin tid «vanvittige» 1,2 millioner kroner og var lenge den eneste store vannsklia på Sørlandet. I hvilket rundt år ble den satt opp?

3

– FLEKKERØYA:

● To av de mest populære badeplassene på «Øya» slutter med -viga. Hvilke viger?

4 – FRA GIMLEKOLLEN TIL ÅLEFJÆR:

● Da Presteheia kunstgressbane ble etablert, ble det også bygget et klubbhus i tilknytning til anlegget. Hvilke to klubber

deler dette klubbhuset?

5 – LUND:

● Lund var tidligere en del av Oddernes, også kalt Utrunes. Hvilket dyr var området oppkalt etter?

– RANDESUND:

6

● I Sømsgruva på Fuglevikstranda jobbet det på det meste 12 mann mens gruva var i drift. Den var bare i drift i 17 år, nevn minst 1 av disse.

7

– VÅGSBYGD:

● Hva heter neset i Vågsbygd der mange hvert år feirer St. Hans?

– NORD OG VEST FOR SENTRUM:

8

● I hvilket tiår (eller år for eksperter) kom de første blokkene på Tinnheia?

– SØGNE:

9

● Hva var det Brødrene Repstad bygget fra 1925–1990? Hint hvis du ønsker: Transport.

– SONGDALEN:

10

● I følge store norske leksikon har Songdalen tre tettsteder, hvilke?

– KULTUR:

11

● Rolf Løvland er for mange «Mr. Grand Prix» i Norge. Han skrev sitt første bidrag i 1982 sammen med Terje Formoe, og hans sanger har vunnet den norske finalen fire ganger (per 2023). Hvilke to sanger vant han den internasjonale finalen med og i hvilke to år?

12 – MESTERNES MESTER:

● I hvilket år spilte de inn Mesternes Mester i Kristiansand første gang?

– LITTERATUR:

13

● Vilhelm Krag var god venn med en annen forfatter, og sammen ble de kalt «Sørlandets diktere». Hint hvis du vil: Den

FOTO: KJARTAN BJELLAND

andre ble født i Skottland, noe hans navn bærer preg av.

– MAT OG DRIKKE:

14

● I hvilket år startet «ølkrigen», med halvlitere til 50 kroner? 2015, 2017 eller 2019?

15 – QUART:

● Hva ble Quart «verdensmester» i, i 1996? a) Billigste festivalpass b) Kuleste plakat c) Høyeste bass.

– PALMESUS:

16

● Palmesus arrangeres hvert år på Bystranda, når var den første festivalen? 2009, 2011 eller 2013?

22 – ELDRE HISTORIE:

● I hvilket tiår kom den første telefonen til Kristiansand? Hint: Det var før 1900.

23 – NYERE HISTORIE:

● Stupetårnet i Bertes ble endelig åpnet i 2022. Hva ble prislappen, 5, 10 eller 15 millioner? Norges dyreste stupetårn endte med en prislapp på 25,8 millioner, hvor ligger det?

24 – BYEN I KRIG:

● Hva måtte kristiansandere levere på biblioteket (foruten bøker) i 1941? Hint hvis du vil: Det var et apparat.

25 – RELIGION:

17 – MUSIKK:

albumene «Today is tomorrow» og «She might cry»?

– DYREPARKEN:

18

● Parken har cirka 650 individer (dyr), men hvor mange ulike arter? (per 2023) a) 97 b) 117 c) 137.

● I hvilken gate i Kvadraturen har baptistkirken holdt til siden 1931?

26 – DYR, PLANTER OG LIVET I HAVET:

● Frem til på 1700-tallet bodde det et rovdyr på Odderøya som dessverre, eller heldigvis ikke bor der lenger. Hva skal jeg frem til?

27 – PÅ TUR:

● Hvor mange meter over havet ligger «Den omvendte båt»? a) 134 meter b) 234 meter c) 334 meter.

32 – POLITIKK:

● Hvilket parti hadde størst endring i oppslutning (i Kristiansand) hvis vi sammenligner kommunevalget i 2019 med stortingsvalget i 2021? Hint: Det gikk tilbake med 10,4 prosent.

– IDRETT:

33

● Laget var for det meste kjent som KB Pirates da de spilte i BLNO fra 2000–2011. Hva het passende nok deres supportere?

34 – VIPERS:

● I 1990 tok Våg over KIF-damenes plass i 3.div. I hvilket år fikk de navnet «Våg Vipers»?

35 – START:

● I 1985 debuterer en fremtidig midtstopper for Arsenal på venstrevingen for Start. Hvem var det?

36 – LINDESNES:

– KAPTEIN SABELTANN:

19

● Hvem har spilt Langemann i mange år, men også Greven av Gral?

20 – HVEM ER DETTE?

● Født i Kristiansand i 1940, død i 2013. Han står oppført som forretningsmann, journalist og redaktør, og var nettopp redaktør i Dagens Næringsliv frem til 1999. Etter dette ble han administrerende direktør i TV2 og han er kjent for blant annet sitatet: «Vann, det bruker jeg bare til å vaske meg i ansiktet med».

– METTE-MARIT MED FAMILIE:

21

● Faren til Mette-Marit het som de fleste vet, Sven O. Høiby. Hva står O’en for? Odd, Olaf, Otto eller Oddleiv?

28 – ARKITEKTUR OG BYGGVERK:

● Aquarama ble bygget som et såkalt OPSprosjekt. Hva står OPS for?

29 – TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR:

● Da gatene i Kvadraturen ble planlagt var det en mal for hvor brede de skulle være. Noen er utvidet siden da, mens mange har den opprinnelige bredden. Hva er den? 5,10,15 eller 20 meter?

30 – SKIPSFART:

● Color Line ble etablert i 1990 etter en sammenslåing av Jahre Line og Norway Line. De kjøpte etter hvert opp også Larvik Line og Scandi Line. I Kristiansand kjøpte de rettighetene og fergene fra hvilket firma?

– NÆRINGSLIV:

31

● Hvilket kvartal i Kristiansand stod ferdig i 2016, med en prislapp på 600 millioner kroner?

● Like ved «Under» på Båly ligger det et hotell. Her kan du leie et rom for ei natt, men også kjøpe en time-share hvis du ser potensialet. Hva heter hotellet? Hint: Kommunenavn, pluss noe og hotell.

– VENNESLA:

37

● Frem til 1999 var det to fotballklubber, hvilken finnes ikke lenger?

38 – VENNESLADIALEKTA: ● Hvilket adjektiv mener en venndøl hvis hen sier u-udronneli?

39 – FLEIP ELLER FAKTA:

● Christianssand byttet navn til Kristiansand i 1777?

40

– RELASJONER: ● Brødrene Haraldsen ble født i henholdsvis 1976 og 1980. Begge har levd av fotballen og spilt for lag både i Norge og i utlandet. Eldstemann kan nok skilte med den beste karrieren, men yngstemann kan skilte med å ha vært gift med verdens beste håndballkeeper og gått i samme klasse med forfatteren av denne boka. Hvilke to dobbeltnavn har brødrene?

MARIUS BRODIN

SVAR:

13. Gabriel Scott. 14. 2019. 15. Kuleste plakat. De var kjent for å ha veldig kule plakater, noe som var et problem med tanke på at de ble stjålet hele tiden. 16. 2009. 17. Thom Hell. 18. 117. 19. Håvard Bakke. 20. Kåre Valebrokk. 21. Olaf. Men hans -ful le navn var Sven Olaf Bjarte Høiby. 22. 1883, altså 1880-årene. 23. Stupetårnet kostet rundt 10 millioner kroner. Hamars kjente stupetårn skulle ha kostet 1,5 million opprinnelig. Grei budsjettsprekk der med -an dre ord. 24. Radio. 25. Festningsgata. 26. Bjørn. 27. 234 meter over havet. 28. Offentlig privat samarbeid. 29. 24 alen, tilsvarende 15 meter. 30. Fred Olsen Lines. 31. Q42. 32. Demokratene. 33. KB Parrots. 34. 1999. Slingringsmonn får være opp til hver enkelt. 35. Pål Lydersen. 36. Lindesnes Havhotell. 37. Sentrum. 38. Ufattelig. 39. Fleip, det skjedde cirka 100 år senere. 40. Knut Henry er eldst og Tom Reidar er yngst.

i

i

QUIZMASTER:

1. 1967, altså 60-tallet i Markens magasin. Der hvor Kiwi i Markens ligger nå. 2. 1980. 3. Krageviga og Skylleviga. 4. Gimletroll og Kristiansand orienteringsklubb. 5. Oter. 6. 1895–1912. 7. Storenes. 8. 1965. 9. De bygde busser. 10. Nodeland, Volleberg og Brennåsen. 11. «La det “swinge» med Bobbysocks

1985 og «Nocturne» med Secret Garden

1995. 12. 2021, gikk på TV året etter.

JULEBORD & JULEHANDEL

på SuperSpeed

Nyt en lekker julebuffet som også inkluderer drikke. I taxfree-butikkene kan du handle julegaver, julemat og andre godsaker til svært hyggelige priser.

GJØR KUPP I TAXFREE-BUTIKKENE! COLOR CLUB-MEDLEMMER

DAGSTUR MED JULEBORD

COLOR CLUB fra

Julekryssord

PC-TAST STUEPIKE KVINNENAVN

POSITUR DESSERT DATAUTTRYKK PALESTINA

PÅ BILER FRA TYRKIA

SHINGEL EN TOYOTA PERU GISP KROOS NYDELIG

BOMULLSDOTT TALLSPILL

FRA USA DRIFT TØRR

SOFERE

JERSEY (OMV.) KNEGGE MARINADE

SNYLTEDYR BIL FRA TYSKLAND PELS

(FORK.)

TRINIDADISK DOLLAR MYNTER MAKT GULL JAMAICA BADEVÆRELSE

SYV DØGN URO

UBESTEMMELIG KAN MAN FÅ SØNN UTROP

DAMENE BRYGGERI SOM

LEVE PÅ ANDRE FLENGE OPP DORSK

SAMLING DYNGE ELV I ENGLAND USSEL ART. (NYN.) FLOKK EN ANELSE

FADESE MALMEN STORBRITANNIA

RENNE AVSTED FALLE FOR

Sammen for byen vår!

Over 2600 barn lever i fattigdom i byen vår, og det er ingen grunn til å tro at det blir færre. Flere steder står folk på venteliste for å få mat, men de frivillige organisasjonene har ikke nok til å hjelpe alle.

Vil du hjelpe?

Kjøp gjerne med deg ekstra matvarer fra butikken og gi til mennesker som trenger det. Legg tørrvarer og hermetikk i handlevogn og varer som allerede er fryst i fryseren som står ved utgangen.

Frysevarer Tørrvarer/hermetikk #835671

Kjølevarer

Vi har ikke mulighet til å ta imot kjølevarer!

La Fædrelandsvennen handle for deg! Pengene sendt inn via Vipps vil bli brukt til å handle inn matvarer.

Les mer om Fædrelandsvennens mataksjon her.

JulebyenOpplevlysshowetiKristiansand!

Gå ikke glipp av det spektakulære 3D lysshowet i Julebyen Kristiansand. Lysshowet vises kl. 1730 og kl. 1830 fra 11. - 23. desember.

Opplev Julebyen med jul i butikkene, konserter og opplevelser og det store julemarkedet og isbanen på Torvet, Butikkene har åpent man. - fre. kl. 10 - 20, lørdag kl. 10 - 18, søndag kl. 14 - 18