Julemagasinet 2022

Julemagasinet INNHOLD

God jul til dere

Kjære leser!

Vi er både stolte og glade for å presentere deg årets julemagasin.

Vi er en liten juleredaksjon som har hatt fullt julefokus midt oppi alt det andre vi jobber med til daglig, og dette magasinet er noe vi har gledet oss til å gi dere.

I løpet av noen måneder har vi møtt mennesker som forteller om sin jul og sine forberedelser.

Du får være med på juletrehogst, du får eksperttips om hvordan nisseoppdraget blir en suksess, du får være med inn på kjøkkenet der de skal lage julebord til over 400 gjester og du får blant annet bli med på et iskaldt og forfriskende julebad på vakre Sjøsanden.

I tillegg får du møte mange fine folk som snakker om julen, juletradisjoner og andre spennende ting som opptar dem.

Og så får du selvfølgelig både julequiz og julekryssord å bryne deg på.

Vi håper dette magasinet vil gi deg gode leseopplevelser, hygge og julestemning i hele desember.

God jul til deg og dine fra oss i Fædrelandsvennen

Ola har 100.000 juletrær

De har 400 middagsgjester

Stresser du med å lage julemiddagen til familien? Da må du bli med inn på kjøkkenet på Caledonien. I løpet av noen hektiske timer fikser de julebord med treretters for over 400 personer.

● Han startet karrieren som ti år gammel juletreselger i Auglandsbukta i Vågsbygd. Nå er Olav Sløgedal Sørlandets største juletrebonde. Livet med nål og tråd

● Gyda Baskår (95) har valgt en utradisjonell måte å dokumentere livet til seg selv og familien.

Har rigget til julemesse i 50 år

● Julemessa på Fjellhaug bedehus i Vågsbygd hadde ikke vært den samme uten Marit og Kjell Olav Rønning. Og livet til Marit og Olav hadde ikke vært det samme uten bedehuset.

54

på kjøkkenbenken

● Ved Oggevann i Birkenes ligger en bitteliten sjokoladefabrikk. Annette Rødli har gjort sjokoladedrømmen til virkelighet.

58

Damenes julebad

● To røde nisseluer stikker opp i bølgene på Sjøsanden. Det blir ikke ordentlig jul uten damenes julebad.

Trond B. Heitmann

Tønnesen 1937 har et strålende utvalg av julegaver til hele familien. Vi ønsker deg velkommen til vår butikk på Torvkvartalet i Kristiansand og gågata i Mandal hvor vi ser frem til å hjelpe deg med årets julehandel.

En riktig God Jul ønskes alle våre kunder fra alle oss i Tønnesen 1937.

Moon Boot

Lakrids by Bülow

Cala Jade

Tøfler til hele familien

UGG

Diemme

Marc Jacobs

Voluspa

KRISTIANSAND

Julegryta har aldri vært viktigere, sier Bjørn Edvart Andersen.

Fædrelandsvennen

møter lederen i Frel sesarmeen i Kristi ansand ved lokalene til organisasjonen i Marvika.

Der er de godt i gang med forberedel sene til en hektisk juletid. De forventer å hjelpe opp mot 1400 husstander i de sember i år.

Det er i så fall rekord med god margin. Tallene viser at det er flere som sliter.

– Vi opplever at situasjonen mange står i nå er uforutsigbar. Strøm, drivstoffpri ser, renteoppgang, dyrere mat og usikker situasjon generelt er ting som bekymrer mange, sier Andersen,

Mange i samfunnet vårt tåler det som skjer, men de som slet med å få pengene til å strekke til før, har det verre nå. Og de øker i antall.

SER SKYGGESIDENE

Andersen gruer seg litt til perioden som kommer.

– Adventstiden er for oss som er aktive med denne typen arbeid en tid som gir bismak.

Andersen ser skyggesiden i et samfunn som for mange kan framstå som rikt og vellykket.

– Mange opplever en helt annen virke lighet; mangel på mat, gaver og ikke minst fellesskap med andre.

For å kunne hjelpe flest mulig er Frelsesarmeen avhengig av inntektene fra julegryta. Den har en lang og rik historie.

I år blir den satt ut for 122. gang. I begynnelsen gikk pengene til å dekke basisbehovene (mat, klær og varme) for vanskeligstilte.

Det er fortsatt samfunnets svakeste som er i fokus.

52,4 MILLIONER KRONER

Nå er det over 240 gryter som blir plassert rundt i hele landet. I fjor ble det samlet inn 52,4 millioner kroner nasjonalt.

Inntektene fra alle grytene i Kristiansand ligger nå på cirka 1,5–1,6 millioner kroner.

– Vi har en eldre gryte, men den står i garasjen. Jeg vet ikke om jeg vil at dere tar bilder der, for det er ganske rotete. Andersen tar Fædrelandsvennen med til garasjen til Frelsesarmeen. Der finner han en julegryte han tror er fra 1950-tallet. De som har enda flere år på baken, er gitt bort til museum.

– Denne gryta ønsket de å ha i Markens. Den var så stor, og kunne romme mange mynter. To personer måtte bære den da den var full, sier Andersen og smiler.

GULLGRYTA I MARKENS

I Kristiansand er det julegryter på tre steder; Markens, Sørlandssenteret og Søgne. Den i Markens har i mange år vært kjent som en av Norges mest innbringende. Siden 2011 har den i gjennomsnitt gitt over én millioner kroner i året til Frelsesarmeens arbeid.

I fjor ble det gitt omtrent det samme beløpet med vipps som i kontanter.

HJELPER OVER 1000 HUSSTANDER

De siste årene har Frelsesarmeen også fått

– Julegryta har aldri vært viktigere

I år settes julegryta ut for 122 gang i Norge. Pengene Frelsesarmeen får inn brukes til å hjelpe flere tusen vanskeligstilte.

en milliongave av en anonym giver, som også har gitt penger til både Blå Kors og Vågsbygd kirke.

– Julegryta i Kristiansand har i mange år gjort det mulig for oss å drive bistandsarbeid i denne byen gjennom hele året, sier Andersen. Slik som det ser ut nå vil pengene fra forrige julegryte være brukt opp en stund før Frelsesarmeen kommer til årets juleutdeling.

– Vi har i en årrekke hjulpet mellom 600–750 husstander (alle som er bosatt i boligen) bare i desember.

I desember i fjor rundet Frelsesarmeen 1000 husstander.

– Hvor mange det blir i år tør jeg nesten ikke å tenke på, sier Andersen, og legger til at de tar høyde for 1300–1400 husstander.

MANGE FRIVILLIGE

Han håper folk åpner både hjertene sine og lommeboka under høytida som venter. Julegryta i Markens blir satt ut samtidig med julegrantenningen 27. november. Gryta bemannes hver dag fram til julaften. – Denne er bemannet av en god blanding av frivillige og medlemmer, samt at Nordea sine ansatte frikjøpes av arbeidsgiver for å stå vakter her, sier Andersen. Gryta på Sørlandssenteret settes ut noen dager senere, mens gryta på Tangvall, som Søgne Lions har ansvaret for, står ute i hel-

FAKTA

JULEGRYTA TIL FRELSESARMEEN

● Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember.

● I Norge satt ut for 122. gang i år med over 240 gryter.

● Gjør det mulig å hjelpe i form av mat, klær, omsorg og varme fellesskap.

● Hjelper blant annet barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister, flyktninger, ensomme eldre og mennesker med rusproblemer.

● Gryta er en lokal innsamling der midlene som samles inn brukes av Frelsesarmeen lokalt.

● Bidragene brukes i Frelsesarmeens sosiale arbeid i Norge året gjennom.

● I fjor 52,4 millioner kroner nasjonalt gjennom julegryta.

KILDE: FRELSESARMEEN

SÅ MYE HAR FRELSESARMEEN MOTTATT I JULEGRYTA SIDEN 2011

SørlandsÅrstall Markens senteret

gene og den siste uken fram mot julaften.

– VELDIG GIVENDE

Thomas Guldahl er medlem i Frelsesarmeen, og har vært grytevakt hvert år siden 2016. Han har stort sett stått i Markens.

– Det gir meg en stor glede og er veldig givende, selv om det kanskje er regn, snø og kan være kaldt, sier han. Han blir ofte overrasket over hjertevarmen folk viser i jula.

– Alle er positive, og man får ofte et smil og en hyggelig kommentar. Det virker som om julegryta er noe folk samler seg rundt.

Guldahl ser også at en del eldre har med seg barn og barnebarn når de kommer bort.

– For noen er det en viktig tradisjon, og det blir ikke jul før de har gitt litt til julegryta, sier han.

Andersen sier at julegryta aldri har vært viktigere enn i år.

– Vi ser det på matutdelingene på tirsdager. Det er ikke alltid maten rekker til alle som trenger det. Jeg synes det er veldig vondt, og det sier litt om tida vi lever i nå.

TEKST: HÅVARD KARLSEN havard.karlsen@fvn.no

Her holder Bjørn Edvart Andersen den eldste julegryta Frelsesarmeen i Kristiansand har nå. Den er trolig fra 1950-tallet. De som er eldre, står på museum. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

I fjor hjalp Frelsesarmeen rundt 1000 husstander i desember. Her pakker frivillige mat. Bodil og Nils Dypedal (stående til høyre). Rundt bordet står Lise Marie Øen, Kjellfrid Dypedal, Ingrid Isakasen, Sara Dypedal og Amalie Dypedal. FOTO: KJARTAN BJELLAND

Julegryta ble satt ut første gang i 1901 for å samle inn penger til mennesker som trengte en håndsrekning. Dette bildet er tatt av Anders Beer Wilse i 1910.

Her står Andersen foran gryta i Markens, som er blant de mest innbringende i Norge. FOTO: KJARTAN BJELLAND

Det har vært lange køer i høst under matutdelingen til Frelsesarmeen. Enkelte dager har det ikke vært nok til alle. Mange av de som kommer, er flyktninger fra Ukraina. FOTO: JACOB J. BUCHARD

JULEGAVETIPS!

Kofferter fra kr 999,- til kr 5.000,-

Vesker fra kr 299,- til 4500,-

Skinn bager/mapper fra kr 1990,- til kr 4500,-

Paraplyer fra kr 99,- til kr 999,-

Skinn Lommebøker fra kr 299,- til kr 1500,-

Skinnhansker dame/herre fra kr 399,- til kr 1100,-

Toalettvesker fra kr 299,- til kr 1500,-

Sekker fra kr 399,- til kr 1500,-

Tlf 38 02 59 40 | Slottet, Kristiansand

Ola Sløgedal startet karrieren som ti år gammel juletreselger i Auglandsbukta. Nå er han landsdelens største juletrebonde med 100.000 juletrær på rot.

Jgere passerer Fædrelandsvennens utsendte Finsland skole. Vi tar av mot Finsådal, fortsetter inn en langstrakt landevei som etter hvert går over fra asfalt til grus, før vi tar inn på veien med det meget beskrivende navnet «Skogen». Vel framme hos Sløgedal er det nemlig

teller juletrebonden og peker i alle him melretninger fra toppen av heia bak huset hans.

PYNTETRÆR Mandagen vi besøker ham, siste dagen i oktober, er Sløgedal og hans innleide rumenske hjelper i ferd med å hogge trær re juletrær. Normanna, den mest vanlige edelgrantypen. Fjelledelgran i forskjellige farger fra grønn til blå. Fraseredelgran. Og tradisjonell «vanlig» gran. – Jeg planter to år gamle trær, så fra frø til ferdig juletre går det ti-tolv år, forklarer Sløgedal.

KARRIERE PÅ JULETRE

Selv har han holdt på med juletrær i tretti år, siden 1992, men solgte sitt første juletre allerede som barn.

– At jeg begynte med juletrær har nok å gjøre med at min far har drevet med det. Han solgte juletrær ved Auglandsbukta i Vågsbygd i alle år. Selv var jeg med fra jeg var ti–tolv år gammel, mimrer Sløgedal. For skog har alltid vært interessen hans. Om det har vært orienteringsløp, som han har drevet mye med, jakt, skogjobbing eller nå juletrær.

Siden 2016 har det pyntede nåletreet vært hovedgeskjeften hans. Og selv om man kanskje skulle tro at grantrærne ordnet seg selv når de var plantet, kan Sløgedal fortelle en annen historie.

– Det å drive med juletrær har etter hvert blitt mer gartnerarbeid enn skogbruk. Folk har blitt mer kvalitetsbevisste, og det krever sitt, sier juletrebonden.

KLIPPER HVERT ENESTE TRE

Og med 100.000 trær å stelle, er det vanskelig å argumentere mot ham.

– Hvert eneste tre klippes eller stusses i grenene de to siste årene før de hogges, fortsetter han.

Noe som er ganske imponerende å ten-

ke på for en som synes det er mer enn nok å stusse hekken rundt huset et par ganger i året.

– Fra april og fram til jul er det fullt fokus på juletrærne. Og i vekstsesongen fra mai til august blir det fort tolvtimersdager. De få månedene som gjenstår, går til drift av den resterende skogen min, forteller juletrebonden.

Sløgedal eier nemlig 800 mål med skog rundt gården sin, i tillegg areal han leier av Opplysningsvesenets fond i Holum, Lyngdal og Kjørrefjord (mellom Farsund og Vanse).

I innhegningen rundt gården har han 25.000 trær. Noen av dem nyplantede, andre hogstklare i år, og atter andre hogstklare om ett, to, tre og fire år.

– Jeg har felt i alle årskull. Det må jeg jo også for at det ikke skal stoppe opp. Men det er utfordrende å få lik produksjon hvert år. Av og til må jeg kjøpe av andre produsenter for å sørge for at jeg har nok trær til kundene mine, forklarer juletrebonden.

JULETRELAND

I fjor hogde og solgte han 8000 juletrær, som var ny rekord. I år anslår han å selge omtrent det samme.

Størsteparten går til engrosmarkedet, altså andre torghandlere. Han sørger også for juletreet utenfor Vågsbygd kirke, som er det største han leverer med høyde på mellom ti og tolv meter.

– Jeg har 25 engroskunder som kjøper alt fra 30 til over 1000 trær hver. Selv har jeg tre utsalg; Meny Grim, Kiwi Søm og Rema 1000 i Sørlandsparken, i tillegg til fire butikkutsalg med selvbetjening.

Flesteparten av juletrærne ender opp i sørlandske stuer, men nedslagsfeltet strekker seg fra Stavanger i vest til Oslo i øst.

Det er også sørvest i landet, nærmere bestemt Tau og Ryfylke, de største juletreprodusentene ligger. Mye grunnet klimaet. Frost, særlig vårfrosten, er noe juletrærne, og særlig edelgrantypene, ikke liker. Sørlandet burde derfor være som skapt for juletreproduksjon. Likevel er det mest hobbyproduksjon i landsdelen.

– Jeg er leder for Agders avdeling av interesseorganisasjonen Norsk juletre, og vi er vel rundt 50 medlemmer. Få av dem med over 50 mål juletreskog, forteller Sløgedal.

DANSK DUMPING

Skal man gjøre butikk på juletrær, trengs det ifølge juletrebonden hard arbeidsinnsats og stor interesse for det å jobbe med

skog og trær.

– Det som er tungt med å starte opp med juletreproduksjon, er at du har åtte år med utgifter før du får inntekter. Og når du først får dem, kommer de bare én gang i året, sier Sløgedal.

Han legger til at konkurransen, særlig fra danskene, også er merkbar.

– Markedet har vært presset noen år, og normalt sett går det sju år mellom topp og bunn. Når danskene får overproduksjon, dumpes nemlig prisene. Også her, selv om de må ut med ekstra transport- og drivstoffutgifter sammenlignet med oss.

Avansen på juletrær forteller han er «brukbar, men mye bedre før».

– Når jeg selger til torghandlere, dobles prisene og mer til på vei til forbruker. Så skal det legges til at ikke alle trær blir solgt, og at det går en del i lønnsutgifter til transport og selgere, forteller Sløgedal.

Hovedhogsten av juletrærne starter 15. november og varer i snaue fire uker. De siste to ukene fram mot jul er Sløgedal selv med på salget.

Og der vil juletrærne bli ti prosent dyrere enn i fjor.

– Økte drivstoff- og gjødselpriser merkes hos meg også. I fjor måtte jeg ut med 50.000 kroner for gjødsel. I år ender det

Ola Sløgedal skuer utover gården, som innkranses av 25.000 juletrær.

Naturtre pakket i plast. Noe juletrebonden (med ryggen til) håper snart kan erstattes av andre materialer. Florin Mateiuc holder treet i forkant.

Juletrebonden viser fram et to år gammelt nyplantet juletre. Det vil være hogstklart tidligst 2030.

på minst 120.000, forteller Sløgedal.

PLASTJULETRE

Før vi lar juletrebonden få fortsette arbeidet sitt, må vi høre hva han tenker om det betente temaet plastjuletre.

Han smiler lurt før han svarer.

– Plastjuletrær er jo ikke noe nytt, men jeg hadde nok ikke forventet at de skulle få så stor markedsandel som de har fått, sier Sløgedal.

I stedet for å spørre videre, bruker vi det eldste trikset i journalisthåndboka. Taushet.

Og det virker. Juletrebonden fortsetter.

– Man feirer jo jul en gang i året. Den største høytida av dem alle. Og juletreet er en stor del av feiringa. Folk tar bilder av seg foran treet og deler i sosiale medier. Og så skal treet være fake? Det virker rart. Du gir jo ikke plastblomster til noen du er glad i?

Han gleder seg over at den yngre garde gjerne foretrekker naturtre. Og at besteforeldre han treffer på juletresalg sier «vi må jo ha ordentlig juletre nå som vi skal feire jul med barnebarna».

– De er det på min alder som er verst. Oss i femtiårene, sier han og gliser.

– Men det nytter ikke være sur og gri-

nete! Plastjuletrær er en del av markedet. Og de «perfekte» plastjuletrærne har påvirket hva slags naturtrær folk vil ha. Tre som er tettere og har høy kvalitet. Så er det bedre at folk vil ha plastjuletre enn ingenting Det verste for oss juletreprodusenter er om folk slutter med juletre, sier han og ser et lite øyeblikk alvorlig ut.

FORETREKKER FURU

Selv foretrekker juletrebonden furu som juletre.

– Det har bra kvalitet og lukter veldig godt! Men jeg kan også ha tradisjonell gran eller fjelledelgran.

En skulle kanskje tro at juletrebonden var som slakteren: Beholdt det beste kjøttet selv. Men den gang ei.

– Nå tar jeg bare det fineste treet av de som er igjen julaften. For det er full jobb hele førjulstida.

– Pynter du det selv da?

– Nei. Det er det hun jeg er sammen som gjør.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD

TIPS

JULETREBONDENS

BESTE TIPS

● Kjøp kortreist juletre. Spør når det er hogd og velg det som er «ferskest».

● Er det frost ute, la treet tine før du tar det inn i varmen.

● Er det regnvær, har treet bare godt av å ligge ute. Det trekker nemlig til seg litt vann gjennom nålene også.

● Sag av litt av stammen før du setter treet i juletrefoten. Da åpnes nemlig porene og treet «drikker» lettere vann.

● Bruk gjerne varmt vann første gang du setter treet i foten. Det hjelper også treet til å ta til seg vann.

● Mange mener sukkervann eller blomsternæring hjelper. Effekten kan jeg imidlertid ikke garantere.

● Den største feilen de fleste gjør er å gi treet for lite vann de første dagene. Da «drikker» det nemlig mye, og går det tomt for vann mellom slagene, tettes porene, og treet tørker fortere enn nødvendig.

«Norges flotteste juletre» som modell på toppen av Prekestolen.

Ola Sløgedal viser stolt fram beviset på at han hadde «Norges flotteste jultre» i 2017.

Hogstklare trær er merket med fargebånd etter kvalitet og høyde på treet.

– Så mye, en krans, vokser juletrær i løpet av et år.

VELKOMMEN TIL

Vi har stort utvalg av nordiske merkevarer innen diamantsmykker, gull- og sølvsmykker: Sandberg, Maanesten, Rikke Harsheim, Salt, Hultquist, Opro, Heiring, ByBiehl, Janne Formoe, Nora Mørk, Maria Black, Pilgrim, Bea og Espeland.

HELELEKTRISK NYHET!

TOYOTA bZ4X

TOYOTA bZ4X ACTIVE AWD

Pris: 484 900,-* Privatleie: 4 620,-/md* Kampanjerente 3,95%* Startleie: 80 000,-

Helelektriske Toyota bZ4X er innovativ, effektiv, og har et tydelig SUV-design. Bilen kan leveres som 2WD og AWD. Toyota bZ4X har et nytt system for firehjulsdrift, X-Mode, som forbedrer ytelsene ved ulike vei- og kjøreforhold. Lading til 80 % kan gjøres på rundt 30 minutter med 150 kW hurtiglading (CCS2*)

SUV FAVORITTEN

RAV4 PLUG-IN

HYBRID

Den første Plug-in Hybrid versjonen av RAV4 bygger på mer enn 20 år med ledende hybridteknologi fra Toyota. Mer kraft, bedre drivstoffeffektivitet, og mindre utslipp enn noen andre modeller i klassen. Klasseledende på elektrisk rekkevidde med inntil 75 km.

RAV4 PLUG-IN HYBRID ACTIVE

Pris: 631 900,-* Privatleie: 5 140,-/md* Kampanjerente 3,95%*

Startleie: 80 000,-

Julebord på kjøkkenet

Synes du det er stressende å lage juleselskap for ti personer? Da bør du bli med når kjøkkenet på Caledonien skal ordne julebord med treretters for over 400 personer.

14.00

FORBEREDELSER

– Vi kjefter ikke så mye lenger

I Caledonien Hall og et tilstøtende konferanserom skal 360 julebordsgjester fra Glencore serveres treretters middag. Nede i restauranten Grenseløs skal et selskap på 54 gjester ha en annen treretters meny. I tillegg har restauranten som vanlig åpent for drop-in gjester.

Full fart på kjøkkenet når hovedretten skal klargjøres for 360 gjester samtidig. Fra venstre: Tham Van Le, Vjaceslavs Scepkovskis, Mona Biabani, Kristian Nodeland, Helene Stausland og Bendik Ramsdalen.

Det er en nitrist novembertirsdag i Kristiansand. Gråvær og regn henger over byen. Inne på Caledonien rigges det derimot til fest. Forberedelsene til kveldens julebord har foregått i mange dager allerede, men de rundt 30 ansatte som skal ta arrangementet i havn, starter nå arbeidsdagen.

Det blir en hektisk dag på jobben. Kjøkkenet på Caledonien er delt i to. I første etasje, bak restauranten, ligger produksjonskjøkkenet. I andre etasje, bak Caledonien Hall, ligger oppleggskjøkkenet. Sjef for dem begge er Peter Lindau. Kjøkkensjef fra Helsingborg i Sverige. En rolig og sindig skåning. Langt unna de hissige kokkene du finner på annenhver tv-kanal.

– Vi kjefter ikke så mye lenger. Bransjen vår har også funnet ut at det er fint at ansatte har det hyggelig på jobb, sier han og smiler.

– Hadde du vært her for ti år siden ville det vært annerledes. Da var det vanlig at en ansatt brast i gråt ukentlig. På oppleggskjøkkenet i etasjen over sitter en gjeng og pusser bestikk og glass. Ved nærmere øyesyn viser det seg at det er ledergruppa, anført av hotelldirektør Hege Nevestad, som har tatt på seg arbeidshanskene.

– Vi hadde egentlig møte for ledergruppa fra ett til tre, men bruker den siste timen på å hjelpe til, forteller hun. →

Ingen sjefsnykker på Caledonien. Her står deler av ledergruppen og pusser bestikk. Fra venstre hotelldirektør Hege Nevestad, teknisk sjef Anders Fjellhøy, og meny- og restaurantsjef Mads Gjesdal.

Kjøkkensjef Peter Lindau forbereder forretten, mens Vjaceslavs Scepkovskis kommer med lista over kveldens allergier. Paul Roder (til venstre) følger med i bakkant.

Kristian Nodeland (bakerst i midten) teller brokkolini, mens Istvan Tellefsen (til venstre) steker arme riddere.

Ida Grødum (med ansikt mot kamera og ark i hendene) gir servitørene instrukser for hvordan kveldens oppdrag skal løses.

Kjøkkensjef Peter Lindau har en siste peptalk med gjengen sin før serveringa starter.

Det skal gå langt flere timer før hotelldirektøren kan logge av for kvelden.

14.30

RIGG OG OPPDEKNING

– På ingen måte i rute

– Vi er litt stresset, innrømmer event-manager Ida Grødum inne på oppleggskjøkkenet. Rigging av bord og stoler i Caledonien Hall er nemlig en halvtime forsinket grunnet scenerigg. Highasakite er nemlig kveldens underholdning for de heldige julebordgjestene, og de godtar ikke en hvilken som helst scene.

Halv tre er det likevel rigget nok til at servitørene på Caledonien får slippe inn i lokalet.

De starter umiddelbart med å løfte bord og stoler på plass med militær presisjon.

– Det er fiskebeinsparkett på golvet her, så vi har ingen rette linjer å gå etter, sier en småstresset Mads Gjesdal, meny- og restaurantsjef på hotellet.

I tillegg skal det rigges et rom bak skyvedørene, hvor det foreløpig er seminar, samt et annet stort konferanserom for å få plass til alle.

– Men vi har den tida vi har!

Med 360 stoler, like mange tallerkener, dobbelt så mange glass og en bråte med bestikk, er det nok å gjøre før gjestene ankommer litt før 18.00.

– Er dere i rute, spør vi forsiktig.

– På ingen måte, svarer Ida kontant, etterfulgt av smånervøs latter.

– Vi er som regel klar fire minutter før dørene åpner, smetter Mads inn.

Mellom åtte og ti ansatte er i full sving. Bord og stoler kommer overraskende raskt på plass. Det samme gjør dukene.

Sommelier Dagfinn With Iversen kommer til for å hjelpe å dekke på glass. Han er også mannen som har valgt ut kveldens vinpakke.

– I kveld får gjestene et glass hvitt med Les Grès Chardonnay og et glass rødt med Barbera d'Alba, forteller han samtidig som han sjekker at glassene er skinnende rene.

Det ymtes forsiktig fra sidemannen at vi må få med at Dagfinn og Ida støtt krangler om hvordan glassene skal stå.

– Jeg vet hvem av dem som har rett, men tør ikke si det, kommer det fra samme sidemann.

15.30

FORBEREDELSER PÅ KJØKKENET

– Bare gøy når det er litt stress

– Når kvelden er omme har vi lagd mat til nesten 1000, sier den skånske kjøkkensjefen.

200 til frokost, like mange til lunsj, og

de allerede nevnte snaue 500 julebordsgjestene. Summen ender vel nærmere 800 enn 1000, men vi går med på å runde oppover for høflighetens skyld.

I produksjonskjøkkenet er Istvan Tellefsen i gang med å steike arme riddere som skal brukes i desserten til det lille julebordet.

Han er andreårslærling og gjør alt mulig på kjøkkenet. Pizza, à la carte og selskaper som i dag.

– Det er bare gøy når det er litt stress. Da har jeg jo noe å gjøre, sier han og flipper nok ei loffskive dynket i egg og melk. Ved siden av står Kristian Nodeland og teller brokkolini til hovedretten til det store julebordet.

− 196, 197, 198 …

Vi lar kokken være i fred, for ikke å ødelegge flyten.

Peter sjekker ut cevichen av torsk med brunet smørmajones, sylta rødløk og koriander som skal serveres som forrett sammen med kamskjell tataki.

Arbeidet med forretten startet allerede i helga, men siste tilberedning gjøres nå.

– Det blir det største arrangementet jeg har vært med på siden jeg begynte i jobben i sommer, forteller Peter, uten at det ser ut til å stresse ham i det hele tatt.

Vi legger merke til at det er merkbart færre på kjøkkenet enn noen minutter før. Noen hvisker oss at vi bør ta heisen ned i underetasjen og følge gangen ut på gateplan.

Der finner vi de savnede som trekker «frisk luft» før alvoret starter.

16.30

PLANLEGGINGSMØTER

– Det blir liten tid i dag!

– Samlet gänget för ett kaffemöte, sier Peter før han fyller koppen og setter seg ute ved et bord i den tomme restauranten. Kjøkkengjengen finner hver sin stol, spøker og ler, før Peter tar en rask gjennomgang av kveldens oppgaver.

– Forretten serveres 18.40. Så går hovedretten ut 19.20. Desserten sendes ut 20.05. Det nikkes rundt bordene. De fleste ser ut til å ha god kontroll over hva de skal gjøre.

En etasje høyere og et kvarter senere er det servitørene som skal preppes.

Ida deler servitørene opp i tre lag som har hver sine bord å servere gjennom kvelden.

Bordkort og laginndeling er printet opp i flere eksemplarer på forhånd og studeres av servitørene.

– Vi kjører drikke og forrett på egne bord. Hovedretten serverer vi i slange. Rekkefølgen er altså skjenking, servering, rydding, servering. Så blir det to glass til middagen. Og vi rydder unna så godt vi kan. Det blir liten tid i dag, formaner Ida. – Og husk! Vi skjenker og rydder samtidig på signal fra

meg.

En liten pust i bakken før hardkjøret starter. Tham Van Le og Espen Benestad står/sitter inntil veggen, mens Abelardo Yu skimtes i forgrunnen.

Mads Gjesdal, meny- og restaurantsjef, sjekker at vinglassene er skinnende rene.

Silje Marie Aas er i full gang med å sette ut og opp bord og stoler.

– Litt til siden, befaler Mads Gjesdal. Ida Grødum (til venstre) og Silje Marie Aas følger ordre.

17.30

GJESTENE KOMMER

– Vent med serveringen

Som Mads Gjesdal spådde, er lokalet helt klart bare minutter før gjestene kommer. Noe som også skyldes lyd- og bildesjekk til siste slutt for sceneriggen. Men når sal og scene er klar til fest, er det virkelig ingenting å si på resultatet.

Utenfor festlokalet blir gjestene ønsket velkommen. Av en smilende hotelldirektør i servitørklær.

– Velkommen! Skal det være en aperitiff? Med eller uten alkohol? Yttertøy kan henges av i enden av gangen til venstre.

Inne på oppleggskjøkkenet ligger 360 tallerkener utover metallbordene. Kjøkkensjefen har tidligere vist kokkene hvordan forretten skal danderes, og nå har de klargjort samtlige porsjoner. En av dem som har hjulpet til er attenåring og førsteårslærling Bendik Ramsdalen.

– Det er veldig moro! Jeg har byttet til kveldsvakt, og har derfor fått prøvd meg på mye forskjellig. Særlig store selskaper som dette, forteller han.

Tilbake i Caledonien Hall har gjestene sluppet inn og funnet sine plasser. Klokka nærmer seg 18.20 og avtalt tid for oppstart av servering. Først drikke, deretter forrett. Servitørene stiller seg opp i gangen, småprater med hverandre og gjør seg klar for innsats, i det Ida kommer løpende inn.

– Vent med serveringen! De skal visst ha tale først.

18.20

FORRETT

– Stoler vi på kjøkkenet?

Klokka passerer 18.30 med god margin, og servitørene venter fortsatt.

En uventet tale og en lengre video får skylden.

Men tro ikke at servitørene står og kaster bort tida av den grunn.

Hege Nevestad leser opp hva forretten inneholder, og tester deretter ut hvor mye de andre servitørene husker.

– Kamskjell tataki? Så var det torsk ceviche? Med brunet smør og majones? Eller smørmajones? Og sylta rødløk! Og hva var det siste … Ja! Koriander, utbryter Lise Østebømyr Johansen, til stor glede fra Hege.

– Vinen er det verre med. Den er jeg ikke noe god på, legger Lise til.

Meny- og restaurantsjef Mads Gjesdal har løpt fram og tilbake på kjøkkenet, men står nå i gangen like ved servitørene og tripper.

– Stoler vi på at kjøkkenet har telt opp rett antall forretter, spør han delvis seg selv og delvis Ida.

Før noen får svart på spørsmålet, er han selv i gang med å telle.

I mellomtida spør vi servitørene hvordan det er å servere på julebord.

– Omtrent alle som er med i kveld er erfarne servitører. Og det hjelper! Så er det litt forskjellig hvor «ille» julebordene kan være. Det er som regel noen som mister normal høflighet og folkeskikk, forteller de.

Lyden fra videoen som vises ute i salen begynner å avta. Ida stikker hodet ut av døra for å sjekke, og sekunder senere gis signalet. Serveringen kan starte.

Et ferdigdekket Caledonien Hall et par minutter før gjestene slipper inn.

FORRETT: Kjøkkensjef Peter Lindau blant rekke på rekke med klargjorte forretter.

VENTER: Stille før stormen. Servitørene venter på å starte første servering.

HOVEDRETT: Kalvemørbrad fra Lista med soppkrem, syltede kantareller og salviesaus.

19.30

HOVEDRETT

– Vet de ikke det er gratis drikke?

Servitørene har gått i skytteltrafikk med drikkevarer inn og ut av oppleggskjøkkenet.

– Det går mye alkoholfritt. Vet de ikke det er gratis drikke, humrer Mads og etterspør samtidig alkoholfri øl og eplemost.

– Vi er tomme på kjøla. Noen må ned i kjelleren og hente mer, svarer en av servitørene og tar seg selv av oppdraget.

Først klokka 19.00, en god halvtime etter oppsatt tid, forsvinner de første forrettene ut til sultne julebordsgjester.

Noen kjører fire tallerkener av gangen. De fleste safer med tre.

– Er det nøtter i forretten, spør Hege i det hun kommer inn etter et par serveringer.

– Hallo! Er det nøtter i forretten?

Etter litt nøling, svarer en av kokkene «nei» og Hege forsvinner ut med nye tallerkener.

Den sindige skåningen har nok en gang tatt turen opp fra produksjonskjøkkenet. Øyebrynene og rynken i panna avslører at han ikke er storfornøyd med forsinkelsen. Han har tross alt kuttet opp en perfekt stekt kalvemørbrad fra Lista en halvtime før han burde.

– Går det bra?

– Jeg må se. Jeg håper det, svarer han kort og mumler noen svenske gloser på vei ned til produksjonskjøkkenet.

Samtidig som forrettene forsvinner ut i et rasende tempo, legges middagstallerkenene i stabler under varmelampene.

Peter viser igjen hvordan han vil at hovedretten skal se ut, før resten av kokkelaget danderer de 359 gjenværende tallerkenene.

– Vent. VENT!

En av lærlingene har lagt puré på tallerkenen litt for tidlig, og får klar beskjed fra kjøkkensjefen.

Omtrent samtidig kommer de første forrettstallerkenene inn til oppvasken. Og da er det ingen forskjell på servitør, hotelldirektør, kjøkkenassistent eller meny- og restaurantsjef. Alle trår til!

– Folk er fornøyde! De sier forretten smakte veldig godt, sier Hege til Peter og klapper han på brystet.

GJESTENE KOMMER: Siste innspurt før forrettene er klare.

Rundt dem vaskes det opp, ryddes bort, legges opp og bæres ut.

Tre minutter før åtte kommer hotelldirektøren løpende inn.

– Stopp og legg! Alle har fått.

20.15

DESSERT

Full kok på tre kjøkken

20 forretter som ikke er spist opp havner i matsøpla. Under varmelampa står omtrent like mange tallerkener med hovedrett som ikke er spist.

– Det er gjester som av en eller annen grunn ikke ville ha. Vi har lagd mat til det antall som ble bestilt, forteller kjøkkensjefen.

At forretten gikk i søpla, forklarer han med at det er rå fisk som ikke kan lagres. Før hovedrettstallerkenene hentes inn igjen, benytter noen av servitørene anledningen til å spise selv.

DESSERT: Vjaceslavs Scepkovskis og Mona Biabani legger siste hånd på verket. I dette tilfellet blåbær og is.

OPPRYDNING: Mariel Haugstad overraskes av Fædrelandsvennens fotograf på vei inn på kjøkkenet og velter et glass med vann på serveringsbrettet. Ingen personer eller glass ble skadet i hendelsen.

Fem på halv ni gjøres desserten helt klar. Kun blåbær og kuleis må legges oppå den forhåndslagde desserten før servitørene kan ta den ut til gjestene.

I etasjen under, på produksjonskjøkkenet, har julebordet med 54 gjester fått servert både forrett og hovedrett mens vi har holdt oss ovenpå.

Noen minutter over halv ni er desserten i ferd med å klargjøres: Arme riddere med bær og is.

På à la carte-kjøkkenet til restaurant Grenseløs, med innsyn fra gjestene, er det god stemning mellom kokkene Daniel Van Kvaam og Abelardo Yu.

– Jeg tipper vi har hatt rundt 20 gjester i kveld, sier Daniel.

– Og det har gått som en lek, kontrer Abelardo.

Tilbake på produksjonskjøkkenet går de siste dessertene ut til det lille julebordet.

I etasjen over er også tredje og siste rett levert.

Event manager Ida Grødum kan fornøyd fortelle at gjestene har skrytt av maten.

Hovedrushet er over, og nå gjenstår oppvasken. De som skal tidlig på jobb eller skole neste dag får lov til å dra.

Ida, Hege og Mads holder ut ennå litt til.

– Jeg pleier å være med på de store tingene. På de ekstra store tingene får jeg også med meg Hege, sier Ida.

21.30

OPPRYDNING

Velter vannkanne

Etter treretters middag lengter flere av julebordsgjestene etter å strekke på beina. Servitørene rydder ut dessertskåler og glass, og kommer inn med fulle kanner med kaffe.

Fædrelandsvennens fotograf har stilt seg i døråpninga mellom kjøkken og hall for å ta bilder, da servitør Mariel Haugstad går mot linsa, mister balansen på serveringsbrettet og velter ei vannkanne.

Hun tar det hele med et smil, noe hun har gjort hele kvelden.

– Det er min andre vakt i banketten. Og første med så stort selskap, forteller hun.

Mariel har jobbet mye i pub og bar, men servitøryrket er altså ny erfaring.

– Jeg skjelver mye på hendene, så jeg har vært så redd for å søle rødvin eller saus. Men det gikk bra! Og det er veldig gøy å servere.

Servitør Mona Biabani er også godt fornøyd med kvelden.

– Det gikk veldig fint! Det blir av og til

kaos, men ikke i dag!

Hun hadde heller ikke noen negative opplevelser.

– Folk oppførte seg greit. Men så ser jo jeg streng ut også da, så det er ingen som tør å tulle med meg, humrer hun.

Med oppvasken nesten unnagjort, tar Mona og Silje Marie Aas turen ned i kjelleren med tomflasker og papp.

Klokka 22.20 er à la carte-kjøkkenet allerede nedvasket og stengt. På produksjonskjøkkenet tas siste nedvask. Den er allerede unnagjort når vi kommer tilbake på oppleggskjøkkenet. Nå gjenstår bare å vaske opp glassene som brukes utover kvelden.

22.30

PARTY ON

I got a golden ticket, I’m out

Utenfor Caledonien Hall har Helene Stausland og August Vik tatt oppstilling bak en flyttbar bardisk på hjul.

Den store trengselen lar vente på seg. – Det blir ofte litt roligere når det er midt i uka, sier Helene.

Selv har hun jobbet som servitør i to år, og trives, som mange vi har snakket med før henne, best når det skjer litt.

I Caledonien Hall har Highasakite sørget for god stemning hos både julebordsgjester og ansatte.

Bakerst i lokalet har nemlig Hege, Mads og Ida tatt oppstilling. De kikker rundt på bordene for syns skyld, men følger mest med på det som foregår på scenen. Forståelig nok. Det er tross alt et av Norges største band som er på besøk. Da må en smakebit også festes til mobilkamera.

– Til hotellets sosiale mediekanaler altså, bedyrer hotelldirektøren.

En lang dag på jobb er over for ledergruppa, kjøkkenet, Fædrelandsvennens utsendte og flesteparten av servitørene når klokka nærmer seg 23.

I bakgrunnen smeller det med lys, lyd og konfetti når Highasakite avslutter konserten med sin største hit.

«I got a golden ticket, I’m out»

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD jacob.buchard@fvn.no

Elin Mist og Banjong Phanthavee Jensen på vei ut med forretter.

OPPVASK: Mads Gjesdal har 360 tallerkener å vaske, men får heldigvis hjelp fra

OPPRYDNING: Silje Marie Aas tar ansvar for at tomflasker og papp sorteres og kastes i hotellets søppelrom.

SERVERING: Desserten er ferdig og fraktes ut til gjestene av Helene Stausland.

gjengen sørget for treretters

nærmere

Denne

middag til

500 mennesker. Bak fra venstre: Ahmad Ali, Daniel Van Kvaam, Bendik Ramsdalen, Espen Benestad, Peter Lindau, Mads Gjesdal, Mona Biabani, Michael Macfarlane, Kristian Nodeland, Vjaceslavs Scepkovskis, Banjong Phanthavee Jensen, Patrick Yu, Elin Mist, Astrit Hysvukaj, Lise Østebømyr Johansen, Qvindessa Tveit, Tham Van Le, Abelardo Yu, Ramona Dumitrescu, Silje Marie Aas, Ida Grødum, Siw Vegusdal, Helene Stausland, Paul Roder, Daria Macko, Henrik Istvan Tellefsen, Hege Nevestad, Dagfinn With Iversen og Mariel Haugstad.

Ikke alle julebord har stjerner som Highasakite på programmet. Frontfigur Ingrid Helene Håvik gav alt fra scenen.

PARTY ON: Hotelldirektør Hege Nevestad foreviger popstjernene på mobilen. Her sammen med Mads Gjesdal og Elin Mist.

PEPPERKAKEHUSUTSTILLING

1. des-15. des

Få med deg den flotte pepperkakeutstillingen i 1.etg ved Carlings.

Auksjonen holdes 15. desember og alle inntekter går uavkortet til Barne & ungdomsavdelingen på sykehuset.

VINN DITT FAVORITTJULETRE

1. des-21. des

For mer informasjon om hvordan du kan vinne -besøk vår vakre juletreutstilling ved hovedinngangen eller se sandens.no. Alle inntekter går uavkortet til Blå Kors Kristiansand.

FOTO: VICTORIA NEVLAND

VÅRE BUTIKKER

1. ETASJE

A-SALONG BIG BITE BRILLELAND CAMILLAS BLOMSTERDESIGN CARLINGS CUTTERS DNA / EUROSKO

ELKJØP PHONEHOUSE GULLFUNN

HENNES & MAURITZ

HI-FI KLUBBEN (INNGANG DRONNINGENS GT)

JORDBÆRPIKENE JUNKYARD KICKS

PATRICKS PUB & RESTAURANT RITUALS

SAN SEBASTIÁN

TEKNIKMAGASINET

TELIA

VITUS APOTEK

GAVEKORTAUTOMAT

2. ETASJE

BIK BOK

CUBUS

FLOYD

FREEQUENT

GINA TRICOT

HENNES & MAURITZ

IMAGE

PRINCESS

RENATES HUD & MAKE UP SMILEWORKS VOLT

SENTERKONTOR WC/STELLEROM AMMEROM

U1

CLAS OHLSON KJELL & COMPANY INTERSPORT TING

U2/U3 PARKERING

Hyggelige juleaktiviteter hver uke! Sjekk full oversikt her

Hver torsdag 16-19

Julekos med gløgg og pepperkaker

ÅPNINGSTIDER I DESEMBER

SØNDAG 4., 11. & 18. DESEMBER: 14.00-18.00

MAN. 19. - TORS. 22. DESEMBER: 09.00 - 21.00

JULESHOPPING ONSDAG 21. DESEMBER: 09.00 - 22.00

TORSDAG 22. DESEMBER: 09.00 - 21.00

LØRDAG 24. DESEMBER: 10.00 - 13.00

LØRDAG 31. DESEMBER: 10.00 - 16.00

Fant kjærligheten på

bedehuset – siden har de rigget julemesse i 50 år

Marit og Kjell Olav Rønning møttes i Fjellhaug bedehus på starten av 70-tallet. Siden har de vært tro både mot hverandre og julemessa i bedehuset i Vågsbygd.

Marit og Kjell Olav traff hverandre på Fjellhaug bedehus. Siden har de holdt sammen.

308 SMØRBRØD

Mens Marit har stålkontroll på hva som foregår i storsalen, er Signy kjøkkensjef i kafeen i underetasjen.

Tre kvarter før matsalget åpner er hun og fire andre damer i god gang med å lage smørbrød av den gode gamle sorten. Spiralloff med reker, karbonade med løk og egg.

– Vi smører 14 loff med 22 skiver i hver. Så kan jo du løse regnestykket selv, sier Signy og smiler lurt.

308 smørbrød kommer vi fram til, og løsningen består av både interne og eksterne dugnadshender.

STILLER OPP

Som Jenny Birkedal Olsen fra Grimstad.

– Min mann reiser rundt for misjonssambandet og taler, blant annet her på Fjellhaug. Så dermed har jeg blitt litt kjent med menigheten, og stiller opp i dag, forteller hun.

Signe Strøm går også i et annet bedehus til vanlig, nærmere bestemt Flekkerøy, men stiller opp for å hjelpe til på fastlandet.

Eva Finne og allerede nevnte Signy er imidlertid lokalt forankret.

– Jeg går i misjonsforeningen, eller syforeninga som vi også kaller den, her på bedehuset. Det er mye kjekke folk her, bedyrer hun.

Damene lar seg ikke forstyrre nevneverdig av medias tilstedeværelse, og smører ufortrødent videre på skive etter skive.

Ute i kafeteriaen står det også et bugnende kakebord, ei stor gryte med risgrøt og

nesten like stor gryte med pølser. Ti minutter før julemessa åpner er alt i skjønneste orden, så vi tar turen opp en etasje.

– UAVKORTET TIL MISJONEN

Der treffer vi forsamlingsleder Åge Solsvik. En ungfole i julemessesammenheng, siden han kun har vært med siden 1993. Nå går han mest rundt og hilser på frivillige og tidlig ankomne besøkende, men bedyrer at han tidligere har vært med på dugnad. Så skal det legges til at han observeres som loddselger noe senere på formiddagen, så helt fri har han ikke.

– I fjor fikk vi inn 166.000 kroner på julemessa. En tredel av «omsetningen» til bedehuset gjennom året. Og alt går uavkortet til misjonen, forteller han.

Inne i det som kalles lillesalen har Elin Elvemo ansvaret for «200-kronerslotteriet». En utlodning der man er garantert gevinst. Elin er selv vokst opp i nabolaget, nærmere bestemt Slettheia.

– Foreldrene mine var med å bygge bedehuset. Og jeg husker selv når det var unger i bøtter og spann her. Tidligere gikk julemessa over to dager også. Med kransekake, Twist, kaffe og lotteri på fredagen, før hovedmessa var på lørdag.

RIGGES UKA FØR

Det er like før julemessa skal åpne, men vi skrur tida tilbake til mandag formiddag samme uke. Det er langt roligere i hovedsalen, og Marit og Signy er i gang med rigging av det som skal bli gevinstbord, salgsbord og 200-kronerslotteri.

– Det er gøy! Og så får vi jo inn penger

KRISTIANSAND –

Vi har grei kontroll, sier Marit Rønning en halv time før den tradisjonelle julemessa på Fjellhaug bedehus skal starte.

Det er andre lørdag i november, og i bedehuslokalene i Lillejordet 6, et steinkast unna Trekanten Senter i Vågsbygd, er en rekke frivillige i full aktivitet.

Marit har det overordnede ansvaret for julemessa, noe hun har hatt siden 90-tallet. Men frivillig var hun i 20 år før det også.

– Jeg var med i kvinneforeninga, som hadde ansvaret for julemessa, og gled naturlig inn som frivillig på begynnelsen av 70-tallet, forteller hun.

MØTTES PÅ BEDEHUSET

Der traff hun også sin nåværende ektemann, Kjell Olav Rønning. En lokal gutt fra Vågsbygd.

At Marit, som opprinnelig kommer fra Lund, gikk på bedehuset på andre siden av byen, handlet om tilfeldigheter.

– Vi var en del ungdommer som gikk på misjonshuset i byen, som tilfeldigvis begynte å henge på Fjellhaug da det sto ferdig, forteller hun.

Det skyldtes ifølge Kjell Olav opprettelsen av et ungdomskor på Fjellhaug i 1967.

– Da var det en del fra byen som etter hvert trakk ut til oss i Vågsbygd.

I bedehuset oppstod det tydeligvis søt musikk mellom Marit og Kjell Olav, for i 1973 var de gift.

Og siden har de vært tro mot både hverandre og julemessa.

Sistnevnte har røtter helt tilbake til 60-tallet. Julemessa har, med unntak av én koronajul, vært arrangert hvert år siden bedehuset ble bygd i 1966. Innhold, stil og form har holdt seg ganske så likt i løpet av årene. Flere av deltakerne også.

Marit Rønning har vært tro i tjenesten som julemessegeneral.

72 år gamle Kjell Olav Rønning har ingen planer om å gi seg med det første. Han har minst ti år igjen å gi!

Dugnadsdamene i full sving på kjøkkenet. Fra venstre: Jenny Birkedal Olsen, Signe Strøm og Eva Finne.

til misjonen, svarer Marit når vi spør hva motivasjonen bak dugnadsarbeidet er. På veggen bakerst i møtesalen henger et stort kors. På et bord foran talerstolen ligger en oppslått bibel. Langsmed veggene er det slått opp bord hvor basar- og loddbokgevinster plasseres.

Islendere, radiostyrt bil, brettspill, håndklær, Lego og kapselmaskin.

100 ÅRS ANSIENNITET

Sammen har Marit og Kjell Olav over 100 års ansiennitet som julemessearrangører. Og trodde du julemessedugnad kun var forbeholdt et par måneder om høsten, tar du grundig feil. Jobben starter faktisk så tidlig som på våren.

– Da har vi første møte i julemesseko -

miteen. Vi prøver nemlig å få ut loddbøker før sommerferien, og da må vi jo ha gevinstene klare før det igjen, sier Marit og forteller at det ligger en god del arbeid bak arrangementet.

– Du skal hente inn gevinster og få folk til å gi ting. Ingenting som selges eller loddes ut er kjøpt inn. Det aller meste er gitt av privatpersoner, fortsetter hun.

108 HJEMMELAGDE KRANSEKAKER

Ukene før julemessa er, naturlig nok, de mest hektiske. De siste tre ukene før julemessa, selges det daglig lodd. Siste uka går med til rigging. Og kakebaking. – Vi lodder blant annet ut 108 hjemmelagde kransekaker, sier Signy. −108?

– Ja! Vi er en gjeng på fire-fem personer som møtes de fire siste tirsdagene før julemessa og baker kransekaker sammen, svarer hun.

Minuttet senere er vi nede i lagerrommet i kjelleren. To svære frysere er smekkfulle med hjemmelagde kransekaker.

JULEMESSEVETERANER

Tilbake der vi slapp på lørdagen, er de første gjestene på vei inn i storsalen. Blant dem to veteraner i bedehuset.

Ekteparet Hovstad er vennligheten selv når vi spør om å få sette oss ned ved bordet deres.

– Ja, ja, smiler både Odd og Grethe, på henholdsvis 94 og 92 år.

Alderen skjemmer ingen, og aller minst

det trofaste paret som nå sitter foran oss.

– Det er en tradisjon for oss å delta på julemessa. Den hører liksom med. Messa er også viktig for bedehuset og betyr mye for inntektene. I tillegg treffer vi mange gamle kjente her, sier de.

– Hva med utlodningen. Hvilken gevinst håper dere på?

– Hehe, det er ikke så nøye, smiler Odd.

FISKEDAM

Ute i foajeen har Dag Elvemo rigget klart fiskedammen. En oppgave han har hatt i mange år.

– Den er alltid populær hos barna, forteller han.

Noe fire år gamle Marcus Elvemo Repstad ser ut til å være enig i.

Ingen bedehus uten bibel.

Fjellhaug bedehus er en del av NLM, Norsk luthersk misjonssamband, og ligger i Vågsbygd.

Kransekakene er fryst ned og fyller to fulle frysebokser.

Skal det være noe mer før vi stenger? Fra venstre: Solveig Trælandshei, Jenny Birkedal Olsen, Solveig Nøkland, Signe Strøm og Signy Solsvik.

Damene legger sin flid i å lage lekre smørbrød.

Et bedehus med respekt for seg selv har selvsagt egne kaffekopper.

– Det er gøy å fiske! Jeg har fått alt dette, sier han opprømt og peker på gevinstene.

Inne i storsalen har klokka så vidt passert 11.00, og Marit Rønning går opp på talerstolen.

Et dikt og en kort bønn senere er julemessa offisielt i gang.

BANKTERMINALEN

Like innenfor dørene til storsalen har Leif Holthe fått oppgaven som bankmann. For de som ikke har Vipps eller kontanter for hånden, kan man fortsatt få tatt ut penger ved hjelp av en bankterminal som Leif passer på.

– Jeg pleier normalt å selge lodd, men i dag stepper jeg inn som vikar for en som ikke kunne komme.

Mens vi prater med bankmannen, kom mer dagens første kunde: Harald Knudsen. Etter å ha hevet en anselig sum med pen ger, forteller han at han har gått på bede huset «i flere tiår».

– Og det er fast rutine å gå på julemessa.

Mange år i tjenesten har også loddsel ger Rune Elvemo hatt.

– Jeg pleier å hjelpe til på julemessa. Det har jeg gjort siden jeg var ungdom. Det er en god tradisjon, sier han, før vi må vike for den første loddkunden.

FØRSTE KRANSEKAKEVINNER

De noen-og-tretti i storsalen har satt seg godt til rette med smørbrød, kaker, lodd og kaffe. Femten små minutter over elleve er det allerede klart for første trekning.

– Årets første kransekake går til …, sier basargeneral Kjell Olav Rønning og leser opp julemessas første vinnernummer.

Spenningen ligger i lufta, mens de titalls frammøte tråler nummerrekkene sine.

Noen av gevinstene som trekkes fra loddbøkene.

Alle er gitt av privatpersoner.

Har du ikke kontanter? Da går du til Leif Holthe! Som Harald Knudsen her har gjort.

– Skal det være noen lodd, lurer Rune Elvemo på.

Elin Elvemo har ansvaret for lotteriet der du er garantert gevinst: 200-kronerslotteriet.

Å være i 90-årene er ingen hindring for å dra på julemesse. Odd og Grethe Hovstad har vært trofaste deltagere, og tidligere dugnadshjelpere, siden bedehuset ble bygd.

Få sekunder senere kan en fornøyd Eirun Finne hente en av de 108 hjemmelagde kransekakene.

– Jeg må alltid få med meg julemessa, sier hun etterpå.

Og «alltid» viser seg i dette tilfellet å være ment bokstavelig. For Eirun vokste opp i huset rett bak bedehuset.

– Jeg har gått i pikeforening, yngres, sangkor, søndagsskole og nå julemesse her i bedehuset, forteller den nå Brennåsen-bosatte basardeltakeren.

– Men jeg savner de gamle åreloddene i tre, sukker hun der hun sitter med papirremser foran seg.

KAFFE, KAKER OG LODD

I underetasjen har kafédamene full kontroll.

Fædrelandsvennen tester grøt, kaffe, og mandelkake.

Over høyttaleren hører vi basargeneralen lese opp vinnernumre. Loddtrekninger skjer nemlig hvert kvarter. Like ofte oppsøker loddselgerne de frammøtte og spør om de vil kjøpe lodd.

Første gang takker vi nei. Andre gang ja. Både journalist og fotograf kjøper tre lodd til 20 kroner stykket.

Om ikke spenningen er til å ta og føle på, kribler det likevel litt når vinnernumrene leses opp, og vi «kun» er 20 nummer unna. Det ble ingen gevinst denne gang. Kransekaka gikk i stedet til Jenny Birkedal Olsen, som kombinerer matsalg i kafeen med loddtrekning over høyttaleren. På vei ut går vi forbi Grete Jørgensen og barnebarnet Alvira Grete Bakke Jørgensen (5).

Bestemor går i bedehuset til vanlig og har vært mange ganger på julemesse. Alvira har, av naturlige årsaker, ikke vært fullt så mange ganger.

– Jeg synes det er så raust av de om ordner til her. Helt fantastisk. Så jeg gleder meg til å støtte arbeidet.

DE GLADE 70-ÅRA

Tilbake under rigginga mandag formiddag har Kjell Olav, mannen til Marit, blitt med for å hjelpe.

Det fortelles om de glade 70-årene da lokalene var fylt av barn, ungdom og voksne.

I dag teller forsamlingen et sted mellom 20 og 30 faste medlemmer.

– Det er en mindre forsamling som hører til bedehuset nå. Mye 50+, forteller Signy.

Det samme kan sies om julemessekomiteen. Samlebetegnelsen «godt voksne» vil det ikke være feil å sette på den.

– DA ER JEG BARE 82

– Vi skulle gjerne sett flere unge og barnefamilier bli med i både bedehuset og julemessekomiteen, sier Marit.

Med over femti års dugnadsinnsats, må man trygt kunne si at den trofaste julemessegeneralen har gjort sitt.

– Hva tenker dere om framtida til julemessa? Vil den bli arrangert her om ti år til?

– Jeg tror ikke vi er her om ti år, svarer Marit. Hun blir raskt irettesatt av mannen.

– Jo da! Da er jeg jo bare 82 år. –

PS! Om du lurte; julemessa 2022 samlet inn 168.000 kroner. Visstnok ny rekord.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: JACOB J. BUCHARD

Åreloddene er på plass. Basarpengene likeså.

Eirun Finne kapret julemessas første kransekakegevinst.

Kjell Olav Rønning har full kontroll på loddtrekningene.

Hos Regntøyspesialisten finner du julegavene som varmer. Her får du nøye utvalgte produkter, en lun atmosfære og ansatte som virkelig ser deg. Når du ønsker noe litt ekstra, kom innom Regntøyspesialisten.

Du finner oss midt i Markens

"Min favorittbutikk!"

"Regntøyspesialisten forstår hvordan de skal ivareta sine kunder. Her blir jeg alltid møtt med et åpent og smilende blikk. De hjelper meg å finne akkurat det jeg trenger av bekledning til de ulike formål. De er grundige i sitt fag og jeg har alltid lyst til å komme tilbake. Min favorittbutikk!"

Baard

4.8/5 regntoyspesialisten.no

GUSTAV VIGELANDS JULETRE

Pyntet med julegodter og bakverk

LINDESNES

Som voksen skrev Gustav Vigeland ned mange erindringer fra barndommen, og Mandal museum har fått tilgang til disse erindringene i forbindelse med markering av Vigelandjubileet som var i 2019.

Gustavs erindringer fra barndommens jul i Mandal skriver seg fra tida han kan huske, fra tidlig 1870-tall til tidlig 1880-tall. «Hver jul hadde vi juletre i den tid. Baker Arnesen på Støa kom selv dagen før Lillejulaften med en kurv full av julegodter, bakverk i forskjellige figurer sprøytet med rødt og hvitt sukker i striper.»

BAKTE JULEPYNT

– På bakgrunn av hans erindringer har

I Gustav Vigelands barndomshjem pyntes juletreet slik det ble gjort da han var liten gutt i Mandal.

vi i år pynta juletreet slik Gustav har beskrevet det. Vi har fletta kurver slik vi tror broren hans Theodor kan ha gjort det. Vi har bakt kaker slik vi tror baker Arnesen kan ha gjort det, og vi har hengt på flagg, epler og appelsiner på treet, forteller Birgitte Sørensen.

Hun er konservator og avdelingsleder ved Mandal museum og Vigeland hus, som er en del av Vest-Agder-museet. Gustav Vigeland ble født for 153 år siden,

11. april 1869, i det som i dag er Gustav Vigelands vei 20 i Mandal. I sine erindringer skriver han alltid «vårt hus i Mandal», og han har skrevet historier fra barndom og oppvekst her, om skole, lek, venner, familie, hverdag og fest.

Gustav var Elisæus og Anna Thorsens barn nummer to, av totalt fem sønner. Sønn nummer tre, Edvard August, døde som liten, mens Theodor, Gustav, Julius og Emanuel levde opp. Både Gustav

og Emanuel skulle bli kjente kunstnere. Så erindringene fra et ganske alminnelige hjem i Mandal, er altså erindringer om to kunstneres oppvekst, forteller Sørensen. Gustav og brødrene vokste opp i et hjem hvor kreativiteten ble verdsatt og hvor både foreldrene og morfaren bidro til at Gustav fikk utvikle seg som håndverker og kunster.

Høsten 1888 flyttet Gustav til Kristiania, med en drøm om å bli billedhugger. Det var i voksen alder Gustav endra etternavn fra Thorsen til Vigeland. I dag er Vigeland Norges mest kjente billedhugger, særlig på grunn av Vigelandsparken i Oslo. Parken er verdens største skulpturpark utført av kun én kunstner.

Juletreet pyntes i Vigelands Hus, slik det ble gjort da Gustav Vigeland var barn i Mandal. Birgitte Sørensen i Vest-Agdermuseet er også tidsriktig kledd, med klær fra Mandal og bygdene rundt fra omkring tida 1869–1884.

FIKK HJELPE TIL

Foruten bakverk var juletreet i Gustavs barndomshjem pynta med «Kurver av kulørt papir».

Det var broren Theodor som klippa og lagde disse «og jeg fikk bare lov til å hjelpe til med det letteste».

– Gustav gir ikke noen beskrivelse av kurvene utover dette, men i Norsk Folkemuseums samlinger finner vi juletrekurver fra samme tidsperiode. Disse er riktignok fra hovedstaden, og utført av en som seinere skulle bli en stor kunstner med nære relasjoner til Gustav: Edvard Munch. Kurvene lagde han sammen med sine søsken. Dette er flettede kurver i papir med ekstra dekor, sier Birgitte Sørensen ved Vigelands Hus.

Det var sannsynligvis furu som ble brukt i Vesterveien i 1870-åra. Særlig sannsynlig er dette siden Gustav i sine erindringer skriver:

«En jul trodde vi virkelig at vi ikke skulle få juletre skjønt godter var bestilt hos Arne-

sen, men så kommer far kjørende fra Vigeland med et; han hadde gått ut av veien og skåret et med sin lommekniv, et likeså stort og pent som før».

– Grantrær kunne importeres fra utlandet eller andre deler av Norge, men ble det skåret i våre lokale veikanter må det nesten ha vært ei furu. Furutrær har en sentral plass både i Gustavs erindringer og i hans kunst, så ei julefuru passer fint av flere grunner, mener Sørensen.

Derfor ble det ofte brukt flagg i toppen. Her et norsk flagg, med det svenske unionsmerket i.

FLAGG I TOPPEN

Det store treet i Gustav Vigelands barndomshjem skulle nå til taket, og «Far bandt alltid lysene på, derfor skulle det ikke være lys øverst, men flagg». Hva slags flagg sier ikke Gustav noe om, men det norske flagg var mye brukt i denne perioden, om enn med det svenske unionsmerket i.

– Kanskje var det slike flagg Gustav og familien hadde på treet? Det var først var mot slutten av århundret at flaggstriden for alvor tok til, og det rene, norske flagg,

uten unionsmerket, i større grad ble brukt, sier Birgitte Sørensen.

De flettede kurvene ble fylt med spiselige ting, «rosiner, mandler, fiken, norske og spanske nøtter, valnøtter og paranøtter samt sukkertøy. Epler og appelsiner hang på grenene omkring».

Nøttene og frukten på Gustavs tre var mer eksotisk enn de fleste, men så hadde også Gustav og familien god tilgang på importvarer i butikkene som lå like i nærheten av huset deres.

Gustav forteller at de ikke verken danset eller gikk rundt treet. Kanskje fungerte det fotrinnsvis som et stativ for godsakene som skulle høstes når tida var moden: «Treet ble stående til Tyvendedagen, og da ble alt som spises kunne spist».

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

FOTO: KJARTAN BJELLAND kjartan.bjelland@fvn.no

Gustav Vigelands familie pyntet juletreet med kakemenn og andre figurer.

Juletreet skulle nå helt til taket, og det var ikke plass til stjerne.

Gustav Vigelands bror Theodor lagde julekurvene i det Vigelandske hjem.

Epler og appelsiner ble brukt som julepynt hjemme hos Gustav Vigeland.

Gustav Vigelands juletre ble pyntet med blant annet frukt og flettede kurver.

Bilde i vinduskarmen av Gustav Vigeland i Vigelands hus i Mandal.

DU GRØNNE, GLITRENDE

Sukkersøtt og moderne

Influenserparet Monica og Chris Nyhus satser på duse, lyse farger på sitt moderne juletre i funkishuset i Kristiansand.

KRISTIANSAND

Den alle beste julestemningen kommer når vi pynter juletreet, sier Monica og Chris Nyhus.

Juletreet er nytt av året, og de har pynter nå med første del av julepynten. Deretter pyntes treet mer og mer mot jul med pynt som barna lager.

FLYTTET HJEM

Influenserparet flyttet fra Grünerløkka i Oslo til et funkishus på Dvergsnes i Kristiansand i sommer, sammen med barna Leonel (9), Matheo (8), Emilio (6) og Emily (2). Ekteparet er kjent fra blant annet fem sesonger av «Bloggerne» på TV2, og de har om lag 143.000 følgere på sosiale medier.

Nå blir det altså jul i Kristiansand, og i år skal de feire julaften hos foreldrene til Chris, sammen med noen av hans søsken og deres barn.

Men aller først skal juletreet til familien Nyhus pyntes, og det gjøres med lyse, duse farger.

SUKKERSØTT

– Jeg vil beskrive treet vårt som veldig moderne, sier Monica Nyhus, mens hun danderer kuler, roser og kongler på grenene.

– Det er et grønt, kunstig tre med preg av mye hvit pynt. Jeg synes det er fint med hvite juletrær, men det blir samtidig litt for kunstig. Pynten vår er hvit, det er en del sølv og noe er rosafarget. Og så kan det hende vi topper det med litt hvit snøspray. Jeg er ikke så glad i så mye rødt, men setter mer pris på lysere og dusere farger. Dette er et sukkersøtt juletre. Og etter hvert blir det mer personlig med barnas pynt, sier hun.

Chris gleder seg til barnas pynt skal henges opp.

– Det er koselig når barnas pynt preger treet. Jeg husker spesielt fra min egen barndom at vi lagde fargerike lenker av glanspapir, som vi pyntet mammas tre med, sier han.

JULEMUSIKK PÅ RADIO

Ekteparet gleder seg til jul, og setter pris på førjulstemningen som starter med liflige toner.

– Når julemusikken starter på radio, da sparkes julestemningen skikkelig i gang for meg. Spesielt Alejondro Fuentes julelåter gir meg følelsen av jul, sier Chris Nyhus.

– Jeg har det samme med Mariah Careys «All I want for Christmas». Den er jeg veldig glad i, og den er min julelåt. Ellers går

det mye i Kurt Nilsen og Michael Bublé her i huset, sier Monica, og legger til:

– Den aller beste julefølelsen får jeg når julelysene tennes i Markens, det er fantastisk fint. Spesielt om det kommer litt snø. Vi krysser fingrene for at det blir litt snø i juledagene, smiler hun.

Familien på seks elsker å kose seg i sofaen, ved juletreet sitt.

– Det er superstas med julepysjamas i juledagene. Vi er veldig glad i julefilmer, og de kommer jo på løpende bånd i førjulstida. Ungene er helt i hundre når vi setter oss ned alle sammen for å se filmer, sier Monica.

Hun synes det koselige med julefilmer er at det er godt for familien å samle seg i sofaen, og se andre familier på film.

– Det er fint å se at de familiene også samles til feiring, og det er gøy å se all gleden og alt kaoset julen fører med seg. De gode øyeblikkene får man ofte når man er samlet, og de skal man ta vare på. Julefilmer bidrar ofte til refleksjon i juletida, det er fint. Man tenker over de tingene som virkelig betyr noe, mener hun.

Ektemannen Chris forteller at de gode barndomsminner også preger jula som voksen.

NYE TRADISJONER

– Vi har jo våre julefilmfavoritter fra da vi var barn, og her troner «Hjemme Alene» høyest. De filmene ser vi på med barna våre, og så roper vi «Kevin!» hele gjengen i kor. «The Christmas Chronicles» har vi også sett nesten daglig i jula noen år og barna elsker filmene, sier han.

Juletreet hos familien Nyhus skal også få mange gaver under seg, og Monica og Chris har innført en ny tradisjon for familien.

– Nå har vi feiret jul sammen som foreldre i ni år, og det er først nå vi lærer av kaoset, ler de:

– Barna åpner derfor det meste av gavene på morgenen på julaften. Da har vi bedre tid til å se hva de får og hvem de har fått det fra. De koser seg mer med gavestunden da. Og når vi er samlet med de andre på ettermiddagen har alle barna fire gaver hver de åpner. Da blir det mer ro og glede, og det blir likt for alle, sier Monica og Chris Nyhus, som ser fram til deilige juledager i pysjen med sine fire barn.

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

FOTO: KJARTAN BJELLAND kjartan.bjelland@fvn.no

Hvit rose på treet.

Julepynt i hvitt, sølv og rosa preger juletreet til familien Nyhus.

– De gode øyeblikkene får man ofte når man er samlet, sier Chris og Monica Nyhus.

Monica Nyhus og ektemannen Chris gleder seg jul i nytt hus.

Monica og Chris Nyhus har nytt juletre i år. Det kunstige treet pyntes med lyse farger, som matcher interiøret i boligen på Dvergsnes i Kristiansand.

~

SPISELIG PYNT

● Forløperen til dagens juletretradisjon kommer fra tyske områder.

● De første skriftlige opplysninger om pynting av tre og kvister er fra 1500-tallet.

● Treet ble da pynta i forsamlingslokaler, særlig knytta til håndverkslaugene.

● Høsting av treet etter jul var en viktig del av tradisjonen, for pynten var i stor grad spiselig.

● Kilder fra Strasbourg i Alsace, fra 1605, fortalte om pynting av grantre i stuene, med roser utskåret av papir, med epler, flate kaker og flittergull.

● Den første pålitelige kilde som forteller om lys på treet er fra Strasbourg, i 1765. Dagens grenseområde mellom Tyskland og Frankrike regnes derfor som det moderne juletreets opprinnelsessted.

KRISTTORN OG EINER

● Einar Holmer Hoven (f. 1899) fortalte i boka «Slik var vår barndoms hvite by» om hans barndoms juletre i Mandal:

● «En dag kom de første juletrærne ved de gamle slakterbodene på Fiskebryggen. Det var mest furutrær med en og annen kristtornbusk og et og annet grantre i blant».

● De fleste fortellinger om tidligere juletre på Agder sier at det ble brukt furu, noen ganger kristtorn og einer, mens gran ble vanligere seinere.

Julaften 1914 skrev avisen Agderposten at «juletræskikken for Norges vedkommende kun er 50–60 år gammel; men i løpet av knapt en menneskealder har den vundet hævd rundt om i by og bygd, i den fattige husmandsstue saavel som i den rike herregaard».

PYNTET MED EGG

● Folkloristen Knut Liestøl (f. 1881), fra Åseral, har fortalt at det første juletreet han husket var laget av trepinner, og pyntet med papir.

● Fra Åseral ble det fortalt at juletreet ble bragt til bygda av presten:

● «Prosten Seip kom med juletreet då han var prost her i Åseral kring 1885 og frametter. Han bad inn konfirmantene i julen og då hadde han juletre».

● Prestens juletre var ei gran, og det var stort sett det som ble brukt i Åseral.

● Det ble fortalt at de første juletrærne i bygda kun hadde ett lys, og det stod i toppen.

● I tillegg skal trærne ha vært pynta med papirkorger og lenker av egg hvor innmaten var blåst ut og skallene var farget i «ymse slags fargar».

Samfunnsforsker Eilert Sundt tok skikken med juletre med seg hjem til Farsund. Her er juletreet hos familien Sundt i Farsund rundt 1900. FOTO: NORSK FOLKEMUSEUM

EKSPLOSIVT TRE

● De første skriftlige kilder som forteller om juletre i Norge, er fra Oslo, hvor fengselsdirektør

Richard Petersen (f. 1821) fortalte om et juletre han huska fra sin barndom.

● Richard Petersens far var fra Kristiansand, men flytta til Oslo og ble seinere både statsråd og regjeringsformann.

● Dette var en familie som tilhørte det øvre sjikt av samfunnet. Juletreet hos familien Petersen er det eldste kjente omtalte juletre i Norge, og det var faktisk av den eksplosive sorten.

● «Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne blev afskudt, og det blev de i Løbet af hele Aftenen.

I Toppen stod en Linedanser.»

GAMLE PYNTETIPS

● I 1892 skrev Sophus Tromholt artikkelen «Hvorledes man pynter et juletræ».

● Tromholts beskrivelser av 1800-tallets juletrepynt forteller mye om den tids idealer for juletre.

● Han anbefalte å pynte et «stort, velvokset og fyldigt grantræ, der naar fra gulvet til loftet (taket)», for som han selv skrev: «furutre tager sig ikke godt ud, og man vil med dem trods al umage neppe kunne opnaa noget for øiet fuldtud tilfredsstillende resultat».

POPULÆRT PÅ 1800-TALLET

● I andre halvdel av 1800-tallet fikk juletreet sitt virkelige gjennombrudd i Norge.

● Norsk Folkemuseums bok Juletreet i Norge fra 1953, basert på innsamlet materiale fra Norsk etnografisk granskning om juletreet, gir et bilde av juletreets inntog.

● Da var det fortsatt mange som huska første gang de så, eller hørte om, et juletre.

● Deres første møte med juletre varierte stort, noen nevnte grantre liknende de som brukes i dag, mens andre fortalte om furugreiner spikra til veggen, eller ei grein fra ei rogn eller bjørk festa til en sengestolpe.

Lister og Mandals amtstidende i desember 1886: «Til juletre anbefales lys, små flagg og annen pynt etc.»

LYS OG SMÅ FLAGG

● Mot slutten av 1800-tallet begynte butikkene å annonsere juletrepynt, som Thv. Poulsens annonse i Lister og Mandals amtstidende i desember 1886: «Til juletre anbefales lys, små flagg og annen pynt etc.».

● I samme avis annonserte I. M. Isaachsen & Co. med: «netopp i dag hjemkommet stort og smukt utvalg av drops sukkerbagverk og engelske kjeks, egnet til å henge i juletrær, konfekt, fiken, rosiner, krakmandler, spanskenøtter, varanøtter».

GUSTAVAS JULETRE

● Mange kjente norske beskrivelser av juletrær før 1850 kommer faktisk fra Agder, og noen av disse minner om dagens juletre.

● «I syntes, den var smuk og lystelig at se. Juletræet vel besat med hjemmestøbte Lys, bestrøet med store, gule og hvide Evighedsblomster fra Haven, prydet med Silkebaand og Perler fra mine Pigedage og med Søster Saras smukke, lange og brede Silkebaand, behængt med Æbler, Guirlander af Rosiner trykne på Traad og Mandler i Papirnet og forsynt med simple hjemmearbeidede Gaver (det fandtes sjelden andre)»

● Dette er Gustava Kielland s beskrivelse av hvordan barna lot seg begeistre av juletreet de hadde på prestegården i Lyngdal rundt 1840.

● Gustava Kielland (f. 1800) er mest kjent for å ha starta landets første misjonskvinneforening i 1843, men under tida som prestefrue i Lyngdal (1837-1854) innførte hun også et av landets virkelig tidlige juletre til vårt distrikt. Hun skal ha fått ideen om juletre fra sin bror som bodde i Danmark på den tida.

● Ikke bare tok hun juletre i hus, hun arrangerte også juletrefest for barn og skrev julesangen «O jul med din glede» til bruk på disse festene.

FANTES IKKE GRAN

● På Sånum i Mandal vokste Søren O. Saanum (f. 1866) opp, og han fortalte at det ikke var gran på Sånum i hans oppvekst.

● De søkte til Fiskefjellene for å ta ei småfuru til juletre, og pynten de brukte var selvlagde kurver.

● De var fylt med nøtter de hadde høstet om sommeren, og i tillegg hang de opp søtt sukret bakverk, som hester, fugler, menn, koner, kroner, hjerter og kranser. Lys hadde de også på treet, men ingen klyper, så de surra dem bare fast til greinene.

KILDE: VEST-AGDER-MUSEET

399,-

KARI TRAA SONJA LS. Undertrøye. 60 % ull, 40 % modal. Damestørrelser.

150,Junior 120,-

CROSS SPORTSWEAR MICRO FLEECE. Juniorstørrelser. Dame-, Herrestørrelser. Tilgjengelig i flere farger

30,1 par

NORFOLK 1P WOOL KNIT. Varme raggsokker. Seniorstørrelser. Tilgjengelig i flere farger

SKI INDUSTRIES SKI PANT. Skibukse Dame- og Herrestørrelser.

499,-

SKI INDUSTRIES SKI JACKET Skijakke Dame- og Herrestørrelser

299,-

SKI INDUSTRIES SKI PANT. Skibukse Juniorstørrelser.

299,-

350,-

SKI INDUSTRIES SKI JACKET. Vinterjakke. Juniorstørrelser. Tilgjengelig i flere farger.

VELKOMMEN TIL STADIUM OUTLET Avenyen Sørlandsparken, Kristiansand. Åpent Man-Fre 10-20 Lør 10-18

Handle også på stadiumoutlet.no

350,Vi

TAKE OFF CLASSIC BOOT. Støvler. Seniorstørrelser.

150,-

BJÖRN BORG HOMY. Sandaler Seniorstørrelser.

forbehold om trykkfeil, evt. forsinkede vareleveranser og at varer kan bli utsolgt.

Pallevis med juleøl står klart til utkjøring i CBs lokaler på Grim. Hver pall har 512 bokser.

Trallemannen. Velkjent figur fra før forbudet mot alkoholreklame.

Slutt på skummende juletradisjon i Kristiansand

CBs juleølproduksjon i Kristiansand er historie. Det er også karrieren til fabrikksjefen etter 50 år i samme bedrift.

–

Juleølet er både brygget og tappet, er den korte beskjeden i eposten fra fabrikksjef Øystein Føreland hos CB. Datoen er 6. oktober og Fædrelandsvennen har en halvtime tidligere sendt en forespørsel om å få bli med på den siste bryggingen av CBs juleøl noensinne i Kristiansand. Fra neste år vil produksjonen foregå i Sarpsborg. Hos bryggeriet ved Setesdalsveien kommer tydeligvis ikke høytida som julekvelden på kjerringa, så der har man allerede tappet juleølet to dager tidligere. Men Føreland er ikke vanskelig av den grunn, så noen dager senere tropper vi opp i de gamle lokalene på Grim.

– TRIST

– Det føles jo ikke godt at det er siste år med juleølproduksjon, eller produksjon av CB-produkter i det hele tatt her i Kristiansand. Det er trist for oss som jobber

her og trist for de som står uten jobb. Jeg skulle gjerne sett vi fortsatte i 150 år til, men nå blei det sånn, sier Føreland. For hans egen del har nedleggingen av bryggeriet faktisk ført til at han har jobbet lenger enn det han opprinnelig skulle. – Jeg rundet 50 år i bedriften i mai i år, og skulle egentlig gitt meg da. Men da beslutningen om å legge ned produksjonen her fra nyttår ble tatt, ble vi enige om at jeg skulle jobbe ut året, sier den avtroppende fabrikksjefen.

Men mer om det senere.

UNNAGJORT PÅ TRE DAGER

Årets juleølproduksjon ble unnagjort på tre dager: To dager med butikkøl på boks, én med sterkøl på flaske.

– Vi produserer 65.000 liter, tilsvarende 130.000 bokser, med butikkøl. I tillegg brygger vi rundt 20.000 liter sterkøl. 15.000 av dem på 0,33 liters flasker og 4–5000 liter til restaurantmarkedet på fat, forteller Føreland.

Som totalt blir 85.000 liter. En liten del, tilsvarende 0,5 prosent, av årsproduksjonen på bryggeriet.

– Populariteten har vært dalende. For 20 år siden var det nesten bare pils å få kjøpt i butikkene. Da var juleølet svært populært. Nå er det jo flere titalls, hvis ikke hundretalls, øltyper å velge mellom året rundt. Da blir ikke juleølet like spennende, sier Føreland.

UKJENT OPPSTART

Hvor lenge juleølet til CB har vært brygget, vet han faktisk ikke.

– Det er et godt spørsmål! Sikkert før krigen. Men jeg tror ikke det ble lagd fra begynnelsen. Det har i alle fall vært produsert i alle årene jeg har vært her, sier fabrikksjefen.

Hele tida har det vært to forskjellige brygg. Klasse D, såkalt butikkøl, med 4,7 prosent alkoholinnhold og klasse F, såkalt sterkøl, med 6,5 prosent alkoholinnhold. Årets brygging startet tidlig i september.

– Så putrer det på tanken en måneds tid, juleølet gjerne litt lengre enn vanlig pils, før det tappes på bokser og flasker, forteller Føreland.

En person står for brygginga, mens hele arbeidsstokken er involvert i tappinga.

LIK OPPSKRIFT

– Oppskriften er stort sett den samme fra år til år, men kan hende det «finspikkes litt» innimellom, sier fabrikksjefen. Emballasjen har imidlertid vært gjennom store endringer.

I 1972 kom «den lille brune». Noen år senere «den nye brune», såkalt longneckflaske. Nå kjøres alt, utenom sterkølet, på boks.

– Mesteparten av juleølet selges på Sørlandet, men normalt går det også en god del til Stavanger og litt til Oslo og Østlandet, sier Føreland.

Han forteller om tøff konkurranse om juleølkundene.

– Det har blitt så enormt mange sor-

med 6,5 prosent alkoholinnhold tappes fortsatt på flaske. Butikkjuleølet går på boks.

ter. Og alle bryggeriene selger jo over hele landet. Før hadde hvert bryggeri et slags monopol i egen region, der andre aktører måtte betale gebyr om de ville selge utenfor eget område.

TRALLEMANNEN

Vi tar turen til produksjonslokalene og passerer Trallemannen på vei ned trappa. En figur som nok er godt kjent blant ølglade kristiansandere over sin første ungdom. Trallemannen var i årevis reklamefiguren som fortalte at juleølet nå var kommet. Da reklameforbudet for alkohol inntraff i 1973, prøvde CB seg først med Trallemann uten varer på tralla. Men fikk smekk. Neste år prøvde Trallemannen seg med julebrus på tralla, men også det ble forbudt og Trallemannen historie

– Men omtalen vi fikk i mediene om saken var jo kjempereklame, humrer Føreland.

BOKS, GLASS OG FAT

Vi passerer produksjonslokalene, der julebrus er i ferd med å tappes på boks for siste gang, og videre bort til lageret der pallevis av øl står stablet fra golv til tak.

– Vi har sendt ut noen paller med juleøl på boks allerede, samt alt av sterkøl på flaske. Så kommer grossistene denne eller neste uke for å hente resten, sier Føreland. Siste stopp på turen er CB-kjelleren. Bryggeriets eget selskapslokale og pub i det som tidligere var et tilfluktsrom.

Om bryggeriets tid i Kristiansand nærmer seg slutten, er Føreland på overtid.

50 ÅR I SAMME BEDRIFT

Med over 50 års ansiennitet i de tradisjonsrike lokalene, har han jobbet i nesten en tredel av bryggeriets 163 år lange historie. Han startet karrieren med å kjøre truck og plukke last til bilene på begynnelsen av 70-tallet. Deretter gikk det kort tid før han fikk ansvar som lagersjef, med innkjøp av tomgods og planlegging av tapping som inkluderte arbeidsoppgaver.

– Den jobben hadde jeg til begynnelsen av 90-tallet, da jeg tok over ansvaret for hele produksjonen, sier Føreland, som de siste 20 årene har vært fabrikksjef.

– Jeg er ukjent med det å søke jobb og har aldri skrevet en CV. Ikke har jeg tenkt å gjøre det nå heller, humrer 67-åringen. Til ære for fotografen jekker han en juleøl og heller innholdet over i glass. Men faller ikke for fristelsen som bryggeriansatte var kjent for i riktig gamle dager.

FORETREKKER COLA FRAMFOR ØL

– For lenge, lenge siden var bagene til de ansatte ganske tunge på vei hjem fra jobb de dagene det ble tappet øl, forteller fabrikksjefen og smiler.

– Men få med at det ikke er sånn nå, altså!

Selv drikker han svært lite øl. Heller ikke så mye julebrus. Cola går det derimot mengder av.

– Førstevalget mitt er den svarte drikken. Jeg er offisielt cocacoliker, sier han før juleølet forsvinner i vasken etter fotograferingen.

– Da jeg begynte her kunne man drikke så mye brus man bare orket. Jeg har sikkert drukket opp en 30.000 literstank.

TEKST: RICHARD NODELAND richard.nodeland@fvn.no

FOTO: KJARTAN BJELLAND kjartan.bjelland@fvn.no

Øystein Føreland, daværende produksjonssjef i CB, fra en artikkel i Fædrelandsvennen 30. november 1993.

Trallemannen er nevnt flere ganger i Fædrelandsvennens arkiv. Blant annet i denne saken fra 30. oktober 2003.

Sterkølet

CBs juleøl har endret emballasje mange ganger gjennom årenes løp.

CBs juleølproduksjon flyttes til Hansa Borgs bryggerier i Sarpsborg neste år.

Ditt beste julegavetips

Gi ett gavekort på en behandling til en du er glad i til jul. Hos oss kan du velge mellom ulike behandlingstyper eller ett beløp så kan mottaker av gavekortet selv bestemme hva de vil bruke det på. Enkelt, ikke sant?

Er du i tvil? Spør en av våre dyktige terapeuter i en av våre klinikker så hjelper vi deg.

Fabrikksjef Øystein Føreland har jekket en av de siste lokalproduserte CB juleølflaskene til ære for fotografen i CB-kjelleren på Grim.

Kreftforeningens julegave

er som alltid – våre tilbud til deg

Følgetjeneste:

Tilbyr kreftpasienter følge til og fra behandling, legetime eller andre aktiviteter knyttet til kreftsykdom. Henter med bil på avtalt sted, følger deg dit du skal og sørger for at du kommer trygt hjem igjen.

Kreftkoordinator:

Lavterskeltilbud for pasienter og pårørende.

Kreftkoordinator er en ansatt i kommunen, som hjelper til med støttesamtaler, samordning og oppfølging under og etter behandling.

Rettshjelp:

Juridisk tilbud til kreftpasienter, pårørende eller etterlatte. Her får du råd og veiledning om juridiske spørsmål.

Du møter Kreftforeningens fast ansatte advokater og våre mange frivillige jurister.

Turgruppe:

Pårørendehjelp:

Et tilbud slik at nettverket ditt kan bidra til at du som pårørende får den nødvendige hjelpen og avlastningen du trenger. Mange rundt ønsker å hjelpe, men vet ikke helt hvordan. Pårørendehjelp er bindeledd mellom deg og nettverket, slik at oppgaver blir fordelt.

Et populært tilbud. En flott mulighet til å komme ut i naturen, og en fin måte å treffe andre i samme situasjon. Turene er for kreftpasienter, pårørende og etterlatte. Turene tilpasses alle deltagere.

Treffpunkt:

Tilbud for barn og unge mellom 6 og 16 år som har alvorlig sykdom i familien, eller som har mistet noen som står dem nær.

Her møter de andre som har opplevd noe lignende – noe de kan ha stor nytte av. Lek, spill og aktiviteter, i tillegg til samtaler med trygge voksne.

Temakafé:

Et uformelt tilbud til kreftrammede, pårørende og etterlatte.

Her holdes foredrag om ulike temaer om kreft og det å leve med kreft, eller det kan være kulturelle innslag. Kaffe, mat og en hyggelig samtale med noen som går gjennom eller har gått gjennom noe av det samme som deg.

Alle våre tilbud er gratis

Hverdagshjelp:

Tilbyr hjelp til praktiske gjøremål i og utenfor hjemmet.

Du får hjelp til oppgaver som du eller familien normalt sett ville gjort selv. Det kan være å vaske, rydde, handle eller måke snø.

Veiviser:

Tilbyr kreftpasienter ekstra støtte under eller etter behandling.

Gjennom en fast støttespiller, en veiviser, er målet at du skal bli tryggere, få bedre innsikt og oversikt over behandlingsforløpet og føle at du mestrer hverdagen din på en god måte.

Tilbudene er åpne for alle kreftrammede, pårørende og etterlatte. Besøksadresse Kreftforeningens distriktskontor Agder: Dronningensgate 2A, 2. etasje, Kristiansand Kom gjerne innom oss Åpningstider: Klokken 09 - 15. Telefon: 21 49 49 21 www.kreftforeningen.no

MOSVOLD & CO

Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi

til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn

rulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi le, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt

skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født. Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer

Gydas liv med nål og tråd

Gyda Baskår (95) har valgt en utradisjonell måte å dokumentere livet til seg og familien.

FARSUND

Jeg har lagt ned mange sting opp gjennom årene. Det er mye glede med håndarbeid, sier hun.

I eneboligen i Farsund henger hele familiens livshistorie på veggene. Ikke i form av fotografier fra små og store anledninger, men i form av minnetepper som Gyda har brodert – sting for sting.

– Jeg takker Gud hver morgen for at jeg kan stå opp uten å ha vondt et eneste sted. Jeg føler meg i bra form, smiler hun. Den spreke 95-åringen i Farsund er født Fidjeland på gården Nateland i Iveland.

SIRLIG DOKUMENTASJON

Gyda Baskår har brodert hele sin livshistorie. Det samme har hun gjort for barn og barnebarn, basert på deres egne barnetegninger og skriblerier. Med tre barn og åtte barnebarn er det mange fargerike sting, historier og hendelser som er festet med nål og tråd.

– Håndarbeid betyr mye for meg, sier Gyda Baskår, som har laget en imponerende samling med personlige broderier.

– Jeg må ha noe å holde på med, sier Gyda Baskår. Her broderer hun navnelapper.

Her er Gydas søsken og foreldre brodert inn med fødsels- og dødsår. Gyda er nå den eneste igjen.

– Her er et hjerte for hvert barn og barnebarn, forteller Gyda.

– Det er et forferdelig savn i huset. Jeg

må ha noe å holde på med, og det er veldig godt å lage noe når jeg er alene her

Alt kan broderes, i følge Gyda Baskår.

Og dersom noen lurer på navn, bursdager, fødesteder, familiegårder eller hvilke telefonnumre familien har hatt opp igjen årene, så finnes alt sirlig og detaljrikt brodert og dokumentert i Gydas veggpynt.

Hvert barnebarn har sitt teppe med navn, datoer, egne tegninger og hilsninger fra søskenbarn. Alle tegningene og skriften er autentiske fra da barna var små. – Jeg har alle teppene hengende her oss meg. Et av barnebarna mine giftet seg for noen år siden, da fikk hun med seg sitt eget teppe, men ellers er alle her. Barnebarna ler godt når de er her og ser på minneteppene. Det er morsomme tegninger og hilsninger. Ja, se her er en tegning fra da et av barnebarna oppdaget at mennesker har navle. Det tegnet hun til meg, og det måtte jo broderes inn på hennes teppe, smiler Gyda. På alle teppene har hun skrevet utdrag fra Erik Byes «Vår beste dag»; «Mangt skal vi møte, mangt skal vi mestre» er sirlig brodert til alle.

KUNSTNERISK HJEM

Gyda har vært lærer i sitt yrkesliv, men var ivrig med brodering på fritiden.

Ektemannen Sverre Baskår gikk bort for to år siden, og også han var en kunstnerisk sjel. Ekteparet skapte et kreativt og fargerikt hjem, med kunst og broderier på veggene. Og slik er det fortsatt, selv om Gyda synes det ble veldig tomt etter sin Sverre.

– Det er et forferdelig savn i huset. Jeg må ha noe å holde på med, og det er veldig godt å lage noe når jeg er alene her, sier hun.

Datteren Brita Baskår forteller at moren er svært produktiv og oppegående.

→

Den broderiglade 95-åringen i Farsund har sin egen stil når hun broderer.

Datteren Brita Baskår sammen med sin mor, Gyda.

Hvert plagg og produksjon merkes med brodert navnelapp.

– Håndarbeid er veldig greit for meg. Det er så godt at jeg kan skape noe med de gamle fingrene mine.

– Hun lager de vakreste ting til familien, og hun er så kreativ og oppdatert. Alt hun lager legger hun ut på Facebook-siden sin, smiler datteren.

Nylig feiret Gyda 95 årsdagen med familien. Det satte hun veldig stor pris.

– Jeg har en veldig stor familie. I tillegg til mine barn og barnebarn, har jeg også usannsynlig mange tantebarn. Jeg var jo yngst av 13 søsken, så du kan trygt si at jeg er tante til mange, sier hun.

I tillegg til de personlige minneteppene til hver enkelt, har Gyda brodert bunader til barn og barnebarn. Og hun strikker gensere til den store gullmedaljen, i tillegg til at hun broderer navnelapper til alle plagg hun lager.

– Håndarbeid er veldig greit for meg. Det er så godt at jeg kan skape noe med de gamle fingrene mine. Jeg har et hjerte for dette, sier Gyda Baskår.

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

FOTO: FOTO: JACOB J. BUCHARD

Ingen tvil om hvem dette er brodert til.

Her har Gyda brodert en Natelandslomme til Ivelandsbunad.

Datteren Brita Baskår viser fram bunadsforkle som Gyda har brodert.

Eks. frakt og leveringsomk.

SISSELS JUL

Ble lurt på julaften

Sissel Kyrkjebø lever av å gi andre julestemning. Men hva setter Sissel i julestemning, og hva skjedde egentlig den gangen hun ble skikkelig lurt på julaften?

KRISTIANSAND

Jul er et viktig stikkord i Sissel Kyrkjebøs karriere, og 35 år etter det millionselgende albumet «Glade Jul» er det fortsatt jula som er viktigst for henne – både som plate–og konsertartist.

I disse dager er hun ute på en hektisk juleturné med «Sissels Jul», sammen med bandet som består av Bernt Rune Stray, Karl Oluf Wennerberg, Morten Reppesgård og Jonny Sjo.

– Julemusikken er en sentral del av forberedelsene mine til jul. Jeg reiser rundt og synger, og da kommer jeg selv i julestemning, sier hun.

VIL IKKE STRESSE

Over en million har sett julekonsertene hennes bare i Norden gjennom årene, og i år er det Norge, Sverige og Danmark som får besøk av gullstrupen fra Bergen. – Jeg er fryktelig sliten når jeg kommer hjem fra turné. Da er hovedmålet å slappe av. Jeg kommer som regel hjem rundt den 20. eller 21. desember, og da orker jeg ikke stresse rundt. Det er ikke sånn at jeg hiver meg rundt med julebaksten, og «nå skal vi bake sju sorter». Det gjør jeg ikke. Men jeg har noen gode venner som skjønner at det beste de kan gi meg er julebakst. Det er jeg veldig, veldig glad for, sier Sissel Kyrkjebø.

I november ga hun ut julealbumet «Winter Morning», som består av både norske og engelske julelåter. Albumet er spilt inn i Salt Lake, Utah i USA, med koret The Tabernacle Choir and Orchestra at Temple Square.

Tittelsporet har hun skrevet med sin ektemann Ernst Ravnaas fra Kristiansand. I tillegg til ekteparets julesang, finner man også kjente og kjære julesanger på det nye

albumet: «Det hev ei rose sprunge», «Deilig er jorden», «Silent Night», «Auld Lang Syne» og «The Secret of Christmas». – Det er viktig med tradisjoner i jula, og det er viktig med julesanger. Det er jo et hav å velge mellom når man skal bestemme hva man ønsker å ta med. Jeg velger mange av de tradisjonelle, men jeg tar også med de som man kanskje ikke forbinder med jul, men som kan sette en stemning som passer inn, sier hun og forklarer: – På julekonsertene synger jeg for eksempel en sang som heter «To Go with the Glory», og den har ingenting med jul å gjøre. Men det er mange som sier at de venter på nettopp denne på julekonsertene. Og det er ikke fordi det er en julesang, men folk forbinder den med jul. For å sette folk i julestemning, er viktig for meg å synge den julemusikken som gir meg julestemning, hvis ikke kan jeg jo ikke formidle julestemningen heller, sier hun.

HVIT OG KNITRENDE JUL

Etter endt turné kan Sissel Kyrkjebø senke skuldrene og starte på sin egen jul. – Når jeg kommer hjem vil jeg pynte til jul, og da er det fram med julekassene. Vi bare suller rundt, koser oss og tar ting i vårt tempo.

Ekteparet Sissel Kyrkjebø og Ernst Ravnaas er bosatt i et gammelt hus fra 1700-tallet i Søndre Land, ikke langt fra Gjøvik.

– De siste årene har vi feiret jul på gården, og da skal det jo være hvit jul. Det er fordelen med å bo på Innlandet, da er det som oftest hvitt, kaldt og knitrende. Jeg synes det er spesielt vakkert når vi går i kirken på julaften. Under årene med covid, kunne vi ikke være inne under gudstjenesten – og da var det utrolig stemningsfullt ved kirken vår, forteller hun og fortsetter: – Vi sto ute ved kirketrappa og der har

man hele fjorden foran seg. Det er snø, folk står med fakler og barnekoret synger. Det er utrolig koselig, og det er plass til alle. Det er nesten sånn at jeg håper de skal fortsette med covid-tradisjonen. Selv om det er kaldt, så skaper det en helt annen stemning å stå ute med fakler når det er stjerneklart. Og med alle lysene på kirkegården blir det en fantastisk stemning med utegudstjeneste, sier Sissel.

DOBBELT OPP MED MAT Som oftest feirer hun og ektemannen jul med Ingrid (26) og Sarah (23), døtrene Sissel har med danske Eddie Skoller. – Vi tar alt i rolig tempo, vi går faktisk i avslapningstøy helt fram til julemiddagen. Som regel er ikke julaften over før langt over midnatt. Vi har ingen små barn som skal ha gavene før klokka 18, sier hun,

Juledronningen Sissel Kyrkjebø er på hektisk juleturne før hun kan senke skuldrene og nyte julen. Her er hun i Kilden i Kristiansand, som også fikk førjulsbesøk av sangfuglen.

FOTO: KJARTAN BJELLAND

– De siste årene har vi feiret jul på gården, og da skal det jo være hvit jul. Det er fordelen med å bo på Innlandet, da er det som oftest hvitt, kaldt og knitrende.

og forteller at også julemattradisjone ne står sterkt der i gården.

– Ernst skal ha juletorsk, selvfølgelig, sier Sissel om sin ektemann fra Kristian sand.

– Jeg må ha pinnekjøtt, så vi har begge deler på julaften, men jeg synes faktisk det er kjempegodt med juletorsk på julaften. Og ikke nok med det; vi har også to dess erter: Riskrem og multekrem. Alle skal få! Det er jul bare en gang i året, ler sangfu glen fra Bergen.

Når det kommer til julemusikk er Sissel helt klar på en ting:

– Jeg hører aldri på meg selv, bare så det er sagt, ler hun.

– Jeg må ha kormusikk på julaften, og spesielt Sølvguttene. Ellers hører jeg veldig mye på Mahalia Jackson, Dean Martin og annen amerikansk julemusikk. Jeg spiller noe, og så kommer jentene mine med julemusikk som de liker og vil høre på. Så det blir veldig blandet, men stort sett liker jeg julemusikk som det er litt fart i. Ella Fitzgerald, for eksempel, er musikk man bare blir i så godt humør av. Det er deilig med masse lyd, mener hun.

DANSER RUNDT JULETREET

– Jeg handler når jeg er på juleturné, det er den tiden jeg har til å kjøpe gaver. Jeg har faste butikker alt etter hvilken by jeg er i, og på fridager har jeg en løype så jeg vet nøyaktig hva jeg skal.

Med egen gård er ekteparet Kyrkjebø/Ravnaas selvforsynte med juletre.

– Vi henter juletre på eiendommen vår. Det er sånn stikk-meg-i hjel-gran vi har, så det er jentene og jeg som har som oppdrag å hente juletreet. Det pynter vi på tradisjonelt vis, men det spesielle er at vi også pynter treet med alle julekortene vi får. Juletreet står sentralt plassert, og så setter vi kortene rundt på treet, sier Sissel, og forteller at det å gå rundt juletreet er viktig for henne.

– Jeg må gå rundt juletreet. Jeg er vokst opp i en liten leilighet, hvor vi overhodet ikke hadde plass til å gå rundt juletreet. Det var så vidt vi hadde plass til juletre. Derfor har jeg alltid hatt den innstillingen at har jeg plass, så skal jeg danse rundt juletreet. Og det gjør vi. Jentene og jeg har som tradisjon at vi må høre Barbara Streisands «Jinglebells» på full guffe, mens vi danser rundt og synger av full hals, forteller hun.

ØNSKET SEG HUND

Etter dansen rundt juletreet er det tid for gaver, og Sissel forteller om en julaften da hun ble lurt. Da var hun fem år, og hadde fått mange hint om hva hun kunne vente seg som julegaven over alle julegaver.

– Jeg trodde jeg skulle få en hund, og så fikk jeg en puddel – som var tusen prosent polyester, og turkisgrønn og svart. Det var så nedtur. Den var ikke myk en gang, bare helt stappet og hard. Og den var så stygg! Jeg var veldig skuffet da, men nå er det et morsomt minne fra da jeg fikk «hund» til jul. Litt senere fikk vi en høyst levende katt, og det hjalp litt på skuffelsen etter hundegaven, sier hun.

Det hører med til historien at Sissel og

mannen Ernst nå har tre hunder.

Selv liker Sissel å gi gaver og hun elsker å finne på ting, men hun vil ikke at det skal bli et jag.

– Jeg handler når jeg er på juleturné, det er den tiden jeg har til å kjøpe gaver. Jeg har faste butikker alt etter hvilken by jeg er i, og på fridager har jeg en løype så jeg vet nøyaktig hva jeg skal. Det er kjempekoselig å ha denne egentiden på turné. Når jeg ser turnéplanen, plotter jeg også inn tidsrom for julegaver. Det er en fin tradisjon som gir meg ekstra julestemning, sier Sissel Kyrkjebø

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

FAKTA

MILLIONSALG

● Sissel Kyrkjebø har solgt over 10 millioner soloplater, i tillegg kommer singler, soundtracks og andre album hvor hun har deltatt som gjesteartist.

● I tillegg til Norge har hun også solgt bra i Sverige, Danmark, USA og Japan.

● For 35 år siden ga Sissel Kyrkjebø ut julealbumet «Glade Jul», som solgte 450.000 eksemplarer.

● I tillegg har Glade Jul solgt ytterligere over 350.000 eksemplarer i Norge siden den gang. Legges utgivelser i andre land til, har salgstallene passert én million.

Sissel Kyrkjebø og ektemannen Ernst Ravnaas fra Kristiansand. FOTO: PRIVAT

Sissel Kyrkjebø med en av julekassene sine hjemme på gården i Søndre Land, der hun bor med ektemannen Ernst Ravnaas fra Kristiansand.

FOTO: HANS HAUG

Melodi Grand Prix 1986 i Grieghallen, Bergen.

Sissel Kyrkjebø i bunad underholdt med sangen «Utsikt fra Ulrikken» (Jeg tok min nystemte sitar i hende). FOTO: GJELLESVIK / BT

Sissel Kyrkjebø (foran) sammen med Rune Larsen og Rita Westvik, i forbindelse med utdelingen av gullplate. FOTO: T. ENGEN / VG

Spellemannsprisen 1986. Sissel Kyrkjebø er Årets Spellemann. FOTO: ØHMAN / AFTENPOSTEN

Annettes sjokoladedrøm

Langt inne i skauen ved Oggevann i Birkenes ligger en bitteliten sjokoladefabrikk, der det skapes sjokolademagi på kjøkkenbenken.

BIRKENES

–

Kjenner dere sjokoladelukta?

Annette Rødli roper for å overdøve kompressoren som holder airbrusheren i gang. Den bruker hun til å spraye kakaosmør i konfektformene, som snart skal bli de lekreste små sjokoladebiter.

Hjemme på det totalrenoverte kjøkkenet i eneboligen ved Oggevann i Birkenes kommune lyser skiltet «Ogge Konfektmakeri» på veggen, og Annette er i full sving med å skape nye smaksbomber som hun både komponerer og designer selv.

Kanskje er det en Jorøya som er i støpeformen? Den er grønn og består av hvit

sjokolade med mørk bunn, appelsinkrokan og karamellganache.

Det kan også være Høysåta som skal produseres i dag, og den kjennes i så fall igjen på sitt kobberbrune trykk med gull, og smaksmessig består den av mørk sjokolade, jordbærkaramell og fløte på en Ganache- og Valhronabunn.

– Alle konfektene mine har Ogge-navn. Det er her jeg bor og jobber, og omgivelsene inspirerer meg, sier Annette.

En lett sky avfarget kakaosmør stiger mot kjøkkentaket, mens et knallrødt hjerte med karamell tar form.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det gir en god tilfredsstillelse når jeg klarer sette sammen oppskrifter og skape konfekt som kundene liker og ønsker en

bit til av. Det er selvfølgelig viktig at det ser innbydende ut, men kvalitet er det aller viktigste for meg, i form av smak og de beste råvarene. Jeg er ingen kunstner og derfor håper jeg å vinne kundene på smak, smiler hun.

Det må man kanskje si er litt vel beskjedent sagt, konfektbitene ser nemlig både kunstneriske og særdeles innbydende ut – sånn helt sjokolademessig nøytralt sett fra sidelinja.

På dagens produksjonsplan står også oransje-gull konfekt med multe og karamellsjokolade. Og så blir det jo selvfølgelig rosa konfekt med svart swirl fylt av solbær med hasselnøtt og melkesjokolade.

Både Hellersøya, Lognøya og Vassbotnøya skal etter hvert finne sine søte, små

plasser i konfekteskene fra enkvinnesbedriften i Vatnestraum.

BEGYNTE MED BAKING

For åtte-ni år siden begynte Annette å bake både for salg og inspirasjon for andre, men det lå ikke helt for henne.

– Jeg syntes bakingen var både vanskelig, litt kjedelig og det tok sånn tid. Jeg ville finne på noe annet, og gikk over til sjokolade. Da var jeg plutselig sjokoladenerd på null komma svitsj, ler hun. Etter en haug med kurs har hun nå sjokoladekunnskapene i boks, og produserer sine egne smakfulle praliner.

Annette Rødli er opptatt av å holde seg oppdatert i sjokoladens smakfulle verden. På nett følger hun de som kan sjokolade, og

Fargerike og innbydende konfektbiter vises fram hos Ogge Konfektmakeri. Annette Rødli lager all konfekt for hånd, og hun pynter hver bit med nennsom hånd.

lærer stadig noe nytt og lar seg inspirere. – Jeg er veldig vitebegjærlig og suger til meg kunnskap som en svamp. Svenske Kalle Jungstedt er den store, og også Nora Sjokoladeskole er viktige for meg. Det er gøy å lære, og det er nydelig å ha noen å spørre, sier Annette.

Selv er hun veldig glad i sjokolade, og synes det er gøy å kunne noe ikke alle kan. – Det å lage sjokolade er utrolig avansert. Jeg forstår sjokolade, og jeg kan sjokolade – men jeg lærer mye nytt fortsatt. Det aller viktigste å vite før man går i gang, er at sjokolade er tålmodighetsarbeid. Jeg er egentlig vanvittig utålmodig, og her må man være himla nøye grundig hele veien. Man må tenke på alt fra temperaturer

- Kvalitet er det viktigste for meg, i form av smak og de beste råvarene, sier Annette Rødli.

Sjokoladen er klar for smelting, og skal snart bli til den deiligste konfekt. Kanskje skal dette bli oransje-gull konfekt med multe- og karamellsmak.

Her spraylakkeres sjokoladeformene med farget sjokolade.

Annette i full sving med å skape nye smaksbomber. Her varmer hun opp sjokoladen.

- Alle konfektbitene mine har Ogge-navn, forteller Annette Rødli, mens hun sorterer sjokoladebitene.

Boen gård og Høgetveit gård på Evje.

til riktig luft. Høy fuktighet er drepen, så derfor har jeg kuttet sommerproduksjonen av sjokoladen min, forteller hun.

VIKTIG

STØTTE

Ogge Konfektmakeri har i to omganger fått støtte fra Regionalt næringsfond for Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner. Til sammen har Annette Rødli mottatt 160.000 kroner til å utvikle bedriften sin.

– Hun er kvinne og hun er etablert i utkantstrøk, det er to viktige kriterier for å få støtte. Vårt håp er at Ogge Konfektmakeri skal bli til noe større, slik at Annette for det første kan drifte seg selv, men også på sikt kan ansette flere, sier næringsansvarlig i Birkenes kommune, Ronny Andre Eikerol, og legger til:

– Vi har god tro på produktet, og vi går for de som ønsker å oppnå noe. Mye går også på ringvirkninger. Ogge Konfektmakeri bruker lokale produsenter og selges også lokalt, noe som er viktig for oss, sier han.

– Jeg er så takknemlig for denne støtten, og for at de tror på meg, sier Annette Rødli.

I tillegg til at hun plukker blåbær fra tomta og multer i Setesdalen, bruker hun lokale bær i produksjonen, blant annet fra Røyland gård, Boen gård og Høgetveit gård på Evje.

Ogge Konfektmakeri leverer sine produkter til lokale kafeer og utsalg, og også til anerkjente Boen gård.

– Etter som jeg har skjønt, så ligger jeg på rommet der, smiler hun.

Og det stemmer. For hotellet gir sine gjester konfekt som velkomstgave på rommene.

– Vi er utrolig stolt over å kunne tilby alle våre overnattingsgjester fantastisk hjemmelaget konfekt, sier hotelldirektør Dagfinn Galdal. – Jeg har smakt denne, ja og er utrolig fornøyd med konfekten. Den ser fantastisk ut og den smaker helt aldeles nydelig. Lokale småskalaprodusenter burde være alle restauranter og hotellers våte drøm, det er så viktig å kunne fortelle gjester om lokale produkter, sier han.

Tilbake på kjøkkenet ved Oggevann går kompressoren på full guffe, smeltet sjokolade er klar til å fylle sine former – og Annette er et eneste stort smil.

– Drømmen min er å ha eget produksjonslokale og åpne en sjokoladesalong, vegg i vegg for besøkende. Dette er min bedrift, men jeg skulle ønske jeg hadde et menneske til å gjøre papirarbeid og alt regnskap, for det går vanvittig mye tid på arbeid utenfor kjøkkenet, sier hun.

Men akkurat nå er det sjokoladegleden som råder for Annette.

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

FOTO: KJARTAN BJELLAND kjartan.bjelland@fvn.no

Julegave til hele familien

Årskort fra Vest-Agder-museet til 11 museer. Fellesbillett til hele familien til kun kr. 800,-.

Kristiansand museum • Kristiansand kanonmuseum Gimle Gård • Odderøya museumshavn • D/S Hestmanden Setesdalsbanen • Mandal museum • Sjølingstad Uldvarefabrik Flekkefjord museum • Tingvatn Fornminnepark • Lista museum

Kjøp årskort og se åpningstider og arrangementer på vestagdermuseet.no.

Butikken til enhver handyman | Døgnåpen selvbetjening

Ypperlig butikk for å finne den ultimate gaven til de

Salg og utleie av verktøy og utstyr for hage, fjell og betong.

Noen av våre merkevarer:

Flott butikk i Lohnelia 72, 4642 Søgne Åpent 7-15 på hverdager og selvbetjening utenom

I tillegg til at hun plukker blåbær fra tomta og multer i Setesdalen, bruker hun lokale bær i produksjonen, blant annet fra Birkeland Jordbær,

Ogge Konfektmakeri leverer sine produkter til lokale kafeer og utsalg, og også til anerkjente Boen gård. – Etter som jeg har skjønt, så ligger jeg på rommet der, smiler hun.

Ingen jul uten damenes julebad

To røde nisseluer stikker opp i bølgene. Det blir ikke jul uten at Christina og Nina får tatt sitt tradisjonelle julebad.

LINDESNES

–

Dette er fantastisk! En grå desembermorgen kan plutselig bli veldig fin når man sparker den i gang på denne måten, sier Christina Jakobsen og Nina Regevik.

De to julefriskusene fra Mandal har en mer forfriskende start på dagen enn de aller fleste. Morgenrutinen gjennomføres uansett vær, hele året, og spesielt i jula. – Vi bader i sjøen opp til fire ganger uka, og det gir oss masse energi og glede, forteller de, mens vinder blåser friskt og bølgene slår innover Sjøsanden i Mandal. Med nisseluer med bjeller på, bader

Christina og Nina jula inn, mens de aller fleste julemennesker ikke har stått opp en gang.

Og de som kanskje har fått på seg julepysjen og tar en første sup av den varme julekaffen sin, kan muligens høre noen ville og glade jubelrop helt fra Mandal, i det Christina og Nina gjør seg klar for en særdeles kald juledukkert.

– Det skjer noe når vi går ut i vannet. Vi blir først iskalde – og så blir vi varme. Det er så deilig, sier Nina Regevik, og fortsetter:

– Nå er det jo faktisk 11 grader i vannet, og det er ikke kaldt i det hele tatt. Men i februar, da snakker vi. Nå som vi er blitt vant til å bade, så er det godt med iskaldt februarvann, også. Det går faktisk helt fint. Det

er rart hva man venner seg til, smiler hun. For de to spreke mandalittene er det ikke snakk om utsette eller avlyse trimturer og badeøktene i jula. Selv om juledagene kan være både tettpakkede og litt stressende, setter damene av tid til hverandre og julebad.

– Og det er fordi dette er så deilig. Selv om man kan være trøtt når en våkner, så vet man at det gjør så godt med denne starten på dagen, sier Nina, og Christina forteller at turer og bading er ekstra viktig i juletida.

– I jula blir det fort mye sosialt med god mat, og lange, late dager. Da er det spesielt viktig å få et friskt avbrekk, og spesielt når man bor så nær stranda som i Man-

dal. Vi må jo bruke naturen og de vakre fasilitetene vi er så heldige å ha, sier hun. Damene starter alltid med en tur som oppvarming. Enten løper de opp steintrappene til utsiktspunktet Uranienborg i Mandal sentrum, eller så går de en tur i Furulunden, kjent som Mandals grønne apotek.

– Som regel møtes vi i halv sju tida om morgenen for å gå tur. Skal vi løpe trappene, kan vi drøye til klokka åtte. Trappeløpingen er en kjapp og intens økt, men gåturen i Furulunden tar lengre tid – også på grunn av at vi skravler litt underveis, sier Christina Jakobsen. Mandal har mange strender, men Sjøsanden troner som hovedstranden. Med

Christina Jakobsen (t.v.) og Nina Regevik starter juledagene med et kaldt og forfriskende bad på Sjøsanden. Nisseluene er selvfølgelig på i juletida. ALLE FOTO: ESPEN SAND

sine 800 meter med finkornet sand, er Sjøsanden populær både for fastboende og de mange turistene som årlig besøker Mandal og Lindesnes.

I jula er det mange som går tur for å trimme bort noen ekstra julekalorier, men kun et fåtall velger å bade.

– Man blir veldig glad å bade når det er kaldt, og man kjenner seg varm og god i kroppen. Og så har vi det veldig gøy ute i vannet. Da kommer det ut mange rare ord, som ikke kan på trykk, ler Christina, og får støtte fra Nina, som legger til:

– Vi blir så glade av dette, og det gjør noe med livskvaliteten. Man får et skikkelig adrenalinkick av et forfriskende bad. Det er så oppkvikkende, og endorfinene spretter i alle retninger. Vi får et kick, og dette er en super start på dagen. Etter julebadene får familiene våre to opplagte og storfornøyde nissedamer hjem.

TEKST: HILDE WØHNI JOAKIMSEN hilde.joakimsen@fvn.no

– I jula blir det fort mye sosialt med god mat, og lange, late dager. Da er det spesielt viktig å få et friskt avbrekk.

Christina Jakobsen (t.v.) og Nina Regevik varmer alltid opp med en tur før de kaster seg ut i bølgene.

Christina Jakobsen og Nina Regevik bader i sjøen flere ganger i uka.

Det bades uansett vær, og denne dagen blåser det ekstra frist. Her skal nisseluene på, både for litt ekstra varme og julestemning.

Ankeret ved Piren er ikke bare et yndet fotomotiv. Det passer også godt til å henge veska med badetøy på.

– Man blir veldig glad, og kjenner seg varm og god i kroppen, sier Christina Jakobsen og Nina Regevik, etter et friskt morgenbad.

SPEKEMAT BUTIKKEN

- til Johannessen på Sørlandssenteret

I år finner du Spekematbutikken, KUN inne på SØRL ANDSSENTERET ved XXL, velkommen inn

GAVER TIL DEN SOM HAR ALT!

Alltid mye spennede å tilby kundene!

I år finner du Spekematbutikken, KUN inne på

SØRLANDSSENTERET

ved XXL

–

JSkal du være julenisse i år?

HER ER EKSPERTENS BESTE TIPS

Kristoffer har vært profesjonell julenisse i 13 år. Her gir han deg tipsene du trenger for å bli den perfekte nissen.

eg vil plassere meg selv blant de beste nissene i Norge. Det er ikke så veldig mange andre som konkurrerer i min liga.

Kristoffer Johnsen mangler ikke på selvtillit. 27-åringen har vært profesjonell julenisse halve livet.

– Når jeg er julenissen spiller jeg som om jeg er 270 år. Man må skille litt, humrer Johnsen.

I en standardsesong begynner nisseoppdragene hans i midten av november.

Det er julegateåpning i Lillehammer som kommer først (17. november), og ni dager senere åpner han julegata i Oslo.

Inn mot jul blir Johnsen bestilt til alt fra firmafester, juletrefester og andre arrangementer.

– Hva er det som er så spesielt med julenissen?

– Det å få lov til å berike julefeiringen til så mange mennesker setter jeg stor pris på. Det er sjelden vare i disse dager. Julaften er den travleste dagen i året. Da besøker Johnsen 14–15 familier som har bestilt ham som nisse.

Proff-nissens ti beste tips

Fridagen tar han 1. juledag. Den er hellig, selv om han får oppdragsforespørsler da også.

For mange familier er julenissen et viktig symbol på jula. På julaften skal flere amatørnisser kle seg ut. Dersom det skal bli et høydepunkt for små og store, er det viktig å ha noen kjøreregler.

– Følger du tipsene, er jeg ganske sikker på at ungene dine kommer til se tilbake på din julenissekarakter med store øyne, selv i voksen alder, avslutter Johnsen.

Ikke bruk plastmaske.

1.

– Har du lyst til å gi ungene dine varige mén, bruker du plastmaske. Legg heller litt mer penger i drakta når ungene dine er små, så kan du bruke samme drakta om igjen. Det er ikke så mye som skal til.

2.

Ta av ting som kan avsløre deg.

– Av med ringer, klokker og armbånd. Sitter gifteringen fast, anbefaler jeg at du tar på deg hvite hansker over. Unger er utrolig skarpe, og de legger merke til absolutt alt. Bruker du briller, så bytt briller. – Jeg er avhengig av briller hele tida, men jeg bytter til julenissebriller, som også har samme styrke som de jeg bruker.

3.

Tenk gjerne litt på gange og tale.

– Gå og snakk på en litt annen måte. Gjerne legg på 20–30 år i alderen din, hvis du ikke allerede har vondt i ryggen.

Avtal med naboen.

4.

– Det er barn man har med å gjøre, så det er viktig å være klar i toppen. Man kan gjerne kose seg, men som julenisse kommer ofte ungene på fanget ditt. Har du drukket alkohol, eller noe annet som lukter rart, legger de merke til det. Johnsen anbefaler at julenissen holder seg unna kaffe, at man er forsiktig med alkoholen, og andre ting som kan gi deg vond ånde.

5.Vær godt forberedt.

– Bruk noen minutter på å sette deg inn i tankespillet på hvem du skal spille før du kommer inn i stua. Tenk litt på hvor du er fra, og bygg en karakter i hodet. Her kan det være lurt å dra inn noen morsomme detaljer. – Si at du har spist opp alle pepperkakene, og spør hvordan det er med pepperkakebeholdningen der, for eksempel. Finn små knagger for å berike din egen historie, da er det mye mer trover-

dig, kontra å stille som julenisse og ikke si et pip.

6.

Tenk på hvilke spørsmål du kan få.

– Lag morsomme, egne varianter ut fra spørsmålene barna stiller. Det får både ungene til å flire, og foreldrene til å dra litt på smilebåndet.

Bruk 10–15 minutter på besøket.

7.

– På den tida får jeg brukt forhåndsinformasjonen om barna, delt ut diplom, pratet litt om Nordpolen, sunget en julesang eller to, og tatt bilder med familien.

Hvis du ikke er vant til å synge med noe annet enn din egen stemme, anbefaler Johnsen deg å være varsom.

– Når du er i din egen familie, ville jeg vært forsiktig med å synge, for da røper du deg fort. Ungene drar fort kjensel på pappas sure toner.

8.

Ikke la ungene dra i skjegget.

– Vær obs på hvor hendene til ungene er. Har de fått tak i skjegget ditt uten at det er limt fast, kan du være i trøbbel. Mitt er både limt og dobbeltfestet.

9.

Bruk en ordentlig sekk.

– Kjører du en norsk nissedrakt med strikkegenser, knestrømper og støvler, ville jeg kjørt en postsekk/striesekk. Kjører du rød og hvit drakt, ville jeg kanskje prøvd å skaffe noe som matcher drakta.

10.

Ha det gøy!

– Ikke glem å ha det gøy når du spiller julenissen.

Da er det bare å ønske de kommende julenissene lykke til.

TEKST: HÅVARD KARLSEN

Kristoffer Johnsen har vært profesjonell julenisse i 13–14 år. Her er han ikledd et av de røde nissekostymene han eier.

Johnsen er fast julenisse i julegata i Lillehammer.

Her er Johnsen uten nissekostymet sitt.

Johnsen anbefaler de som skal være julenisse om å legge litt penger i både kostyme og skjegg. Plastmaske ber han folk styre unna.

Julekryss

JULEMAT GRESK MATSPESIALITET FIENDSKAP PIKENAVN FUGL I SNIPEFAMILIEN TO GANGER

SYNDEBUKK BÅTUTSTYR INKLUSIVE HAVGUD

TERMITT KRIMSKUEPLASS

RUSSLAND KLISSEN

STAD HOVDYR

BIBELSK LANDSKAP

LØKKE OFRET

DAKOTA VATRES

REGNBUEHINNE

FORD MÅNED (FORK.)

(FORK.)

CITROEN SURINAMSK DOLLAR KROM AVFALL

DIREKTORAT UKETUR SNØSKO

EKSPANDERT FILM NABOER EN MITSUBISHI THALLIUM

NETTPORTAL KRØLLALFA

KJERNESYRE VED NØLING TERAWATT MAROKKO GRIPE FRUKT NIGERIANSK NAIRA FLYTEGN ROMORG. HARALD

NORSK FUGL UTENOMSANSELIGERFARING FORTÆRE

SIDEMANN

GML. MYNTENHET NEPTONIUM (OMV.) BRAK RUSGIFT BUR EN AMIN 550 SPRE ___ TONI (IT. FOTBALLSPILLER)

MONGOLSK TOGROG VARMEKILDE

WILHELMSEN NEKTE ETAPPE ENEROM LAGE LYD BY I DANMARK

OFFER

PYNT ANFØR ENSLIGE KVINNER INSTRUMENT EN JØRN JULEKAKE AV (ENG.) KVINNENAVN

TIDSMÅL

WIDERBERG

TYKK

STADIG

VASKE

TYSK FJERNSYNSKANAL

3 LIKE KVINNE

BLANDET HJELP

BLÅSER HUKE SEG NED FORSTAV SELSKAP SLØR BERMUDA SKADELIG

ALBUM AV BOB MARLEY FERSK (OMV.) LAVPUNKT

GIR LOV EN VARG SPIRE

UNUNTRIUM TOPP KVAPSET

DRAHJELP PUR

STEINRØYSEN

NING BY I JAPAN

● Løsning presenteres i Fædrelandsvennen onsdag 28. desember.

SVÆRT SPARSOMMELIG GOLFESS

BALTERNE MOTER GLEDE SEG TIL SVENSKE BANER (OMV.) SENDT ULTRAFIOLETT EN BULL INNFART MALUM LUMEN

DRIKK TYSK BY BRUNE TIDSSONE NORSK BAND STORMAKT

LANDSLAG

RANSE SPEIDE EN GRETA

ENGELSK ALABAST HELGEN (ENG.)

MISHAGSYTRING KONVOI BESLÅ GRENSER MOT NULL

REKKE

PLATER AVTALE MOTORFERGE

MERKE FORNAVN JULEKOST

Julequiz

JULEMUSIKK

1. Hvilken julesang, populær i Sverige, påstår at julen varer helt til påske?

2. Hva het den svenske operasangeren som er kjent for blant annet O helga natt?

3. I hvilken julesang bruker bestemoren en potet som gyngestol?

4. Hvilken irsk gruppe synger julesangen Fairytale of New York?

5. Hva heter den populære tyske julesangen Stille nacht på norsk?

6. Hvilken kjent julesang bruker samme melodi som Kjære gud jeg har det godt?

7. Hvilken popjulesang som ble voldsomt populær ga Mariah Carey ut i 1994?

8. I hvilken TV-julekalender er Selmas sang kjenningsmelodien?

9. Hvilken julesang er i Bing Crosbys versjon antakelig den mest spilte og bestselgende julesangen noensinne?

10. Hvilken sang ble skrevet i Hollywood i 1945 på årets varmeste dag, og er i Norge godt kjent i Nora Brockstedts versjoner?

RELIGION & MYTOLOGI

1. Hva er monoteisme?

2. Hvordan ser et andreaskors ut?

3. Hva het Odin og Friggs sønn i norrøn mytologi, han som var den vakreste av alle gudene?

4. Hvilken pave var pave før Johannes Paul II?

5. Hvilken kroppsdel deler navn med dødsrikets gudinne i norrøn mytologi?

6. Hvilken farge er den liturgiske fargen for adventstiden og brukes også i begravelser og i fastetiden?

7. Hvilken søndag er den første i kirkeåret?

8. Hvem kan bruke tittelen ”Pontifax maximus”?

9. Hva het Odins hustru, kjærlighetsog skjebnegudinnen i norrøn mytologi?

10. Hva er apokryfe tekster?

GODE BØKER

1. Hvem fikk Brageprisen for romanen Verden forsvinner?

2. Hvilken italiensk professor fikk sitt gjennombrudd som skjønnlitterær forfatter med Rosens navn?

3. Hvem skrev Bondestudentar og Haugtussa?

4. Med hvilken bok ble Dan Brown en litterær sensasjon med et titalls millioner solgte eksemplarer?

5. Hvilken forfatter skrev bare en roman, Amtmandens Døtre?

6. Hvem debuterte med romanen Folket på Innhaug i 1976?

7. Hvem skrev kriminalromaner under pseudonymet Bernhard Borge?

8. Hvem skrev romansyklusen Hellemyrsfolket?

9. Hvem skrev Om artenes opprinnelse?

10. Hva heter psykologen og forskeren som har skrevet krimbøkene Terapeuten og Elskeren?

UNDERHOLDNING

1. Hva kalles det franske spillet der metallkuler skal plasseres nærmest mulig en liten målkule av tre, på et underlag av grus?

2. I hvilket brettspills tidligere utgave kunne du få beskjeden Deres hus og hoteller brenner?

3. I hvilket dataspill, som var populært på 80-tallet, styrer man en gul ball med munn?

4. Hva kalles en dukke med bevegelige ledd som styres med snor eller stav?

5. Hva kalles stjernetegnene tyren, jomfruen og steinbukken med en fellesbetegnelse?

6. Hvor befinner som regel de dyreste plassene på en tyrefektingsarena seg?

7. Hva hadde prinsessen mellom seg og erten om natten, i følge eventyret?

8. Hva heter det populære overlevelsesspillet fra Epic Games hvor opptil fire spillere kan samarbeide om ulike oppdrag på tilfeldig genererte kart?

9. I hvilken roman av Margaret Mitchell er Rhett Butler en av hovedpersonene?

10. Hvilket spill foregår på et bord som er 366 x 183 cm stort, og ble oppfunnet i 1875 av britiske soldater stasjonert i India?

VERDEN RUNDT

1. I hvilken by lå Checkpoint Charlie?

2. Hva heter hovedstaden i Indonesia?

3. I hvilket land ligger Ob-Irtysj som er blant de lengste elvene i verden?

4. Hva het Iran før det skiftet navn i 1935?

5. Hva er en globetrotter?

6. I hvilken gate i London ligger de store varehusene Selfridges og Marks and Spencer, og musikkforretningen HMV lå her, før det ble godteributikk?

7. Hva heter hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen?

8. Hva heter Trysilelva etter at den har rent inn i Sverge?

9. Hvilket italiensk kallenavn ga Benito Mussolini seg selv?

10. Hvilken språklig utgave av wikipedia var i 2014 den tredje største i verden og ble på den tiden også utgitt på DVD?

HJEMLIGE TRAKTER

1. Hvilken by er sete for Eidsivating?

2. Hvor ligger Henrik Ibsen begravet?

3. Hva heter elva som renner gjennom Ottadalen?

4. Hva er Norges østligste punkt, hvis vi ser bort fra Svalbard?

5. I hvilken kommune ligger Leirvassbu, en kommune hvor sju av de ti høyeste fjellene i Norge ligger?

6. I hvilken kommune ligger Ferkingstad?

7. Hva var Norges første nasjonalpark?

8. Hvilken klokke utgjorde Oslos første lysreklame og ble satt opp i 1911, på Thunegården på Egertorvet?

9. Hva heter Trondheim lufthavn?

10. Nevn én av de tre kommunene Femunden ligger i?

TEGNESERIER

1. Hvilken tegneseriefigur kaller seg Walker når han går rundt som et vanlig menneske?

2. Hva heter Børge Lunds tegneseriesuksess for og om arbeidslivet?

3. Hva heter onkel Skrue i Danmark?

4. Hvem skyter fortere enn sin egen skygge i tegneseriene?

5. Hvilken superhelt er født på planeten Krypton?

6. Hva het Donaldtegneren som skapte blant annet tegneseriefigurene Petter Smart, Magica fra Tryll, Onkel Skrue og B-gjengen?

7. Hvor kommer nr. 91 Stomperud fra?

8. Hva heter tenåringsgutten i tegneseriestripa Zits i Aftenposten som i følge ham selv har noen “sykt dølle gamliser” til foreldre?

9. Hvem er tegneseriefiguren Fiinbeck gift med?

10. Hva heter hunden og katten i tegneserien Pels og poter?

SPORT

1. Hvor skulle EM i fotball vært avholdt i 2020?

2. Hvilket sted i Tirol var vertsby for langrenns-øvelsene under OL i 1964 og 1976, og ski-VM i 1985?

3. Hvor mange spillere er det på et baseball-lag?

4. Hva produserte Splitkeinfabrikken?

5. Hvilket sykkelritt blir regnet som det tredje viktigste, etter Tour de France og Giro d’Italia?

6. I hvilken idrettsgren konkurrerte Otto von Porat?

7. Hva heter det kjente Electronic Artsfotballdataspillet som oppdateres hvert år?

8. Hvem satte rekorden i flest mål i én sesong i Rosenborg i 1968?

9. Hvilken kvinnelig langrennsløper har vunnet Skarverennet mer enn ti ganger, blant annet i 2022?

10. Hvilket lag ble både seriemester og vant Norgesmesterskapet i fotball i 2022?

KONSTRUKSJONER

1. Hvilken 381 meter høy bygning på Manhattan var verdens høyeste da den ble ferdigstilt i 1931?

2. Hva heter spillkonsollen som Nintendo lanserte i 2017?

3. Hva heter den 82 km lange kanalen som forbinder Atlanterhavet og Stillehavet?

4. Hvilken del av bilen regnes Girolamo Cardano som oppfinneren av?

5. Hvilket punkt ble fram til 1847 ansett som Danmarks høyeste punkt, og har et 25 meter høyt murtårn?

6. Hvilken kjent bygning har adresse Grønlandsleiret 44 i Oslo?

7. Hvor går Eurotunnelen som ble åpnet i 1994?

8. Hva er en slupp?

9. Hvilken tysk tekst stod på porten til en rekke konsentrasjonsleirer?

10. Hva het ingeniøren som laget den indre strukturen til Frihetsgudinnen, men som er mest kjent for et stort byggverk i Paris?

FILMER OG SERIER

1. Hva heter den skumle og overnaturlige kriminalserien fra 2022 med Elisabeth Moss i hovedrollen?

2. Hva heter regissør-datteren til Francis Ford Coppola som spilte i Gudfarenfilmene?

3. Hva heter serien av Downton Abbeyforfatter Julian Fellowes om flere familier i New York i 1882?

4. I hvilke filmer spiller Tommy Lee Jones og Will Smith agent K og agent J?

5. Hva slags program var TVprogrammet Kontrapunkt?

6. I hvilke julefilmer møter du Harry og Marv, som kaller seg “the Wet Bandits”?

7. Hva heter den norske serien fra 2022 om Jonas og Sara om forelskelse og et farlig høyreekstremt miljø?

8. Hva heter Ringenes herre-serien som foregår tusenvis av år før hendelsene i Ringenes herre-trilogien?

9. I hvilken film fra 1969, og i en nyinnspilling fra 2003, har Mini Cooper en stor rolle?

10. Hvilken Emma spilte rollen som Gwen Stacy i The Amazing Spiderman 1 og 2, og fikk en Oscar for sin innsats i filmen La La Land?

I NATUREN

1. Hva er det norske navnet til Campanula rotundifolia?

2. Hva er det vitenskapelige navnet på ulv?

3. Hvilke bær heter svarta vinbär på svensk?

4. Hva er det norske navnet på blomsten Tussilago farfara?

5. Hvilken innsjø er Europas dypeste?

6. Hvilket flekkete dyr regnes som Amerikas største katteart?

7. Hvilken plantefamilie tilhører vivendel?

8. Er de største sanddynene i Sahara høyere eller lavere enn Eiffeltårnet?

9. Hva heter den minste av alle rever, som helst bor i ørkenområder i NordAfrika?

10. Hvilket kontinent er minst, og utgjør bare 6 % av verdens land?

FOR DE MINSTE

1. Hvor mange sider er det på en terning?

2. I hvilken skog bor Klatremus?

3. Hva heter bokserien med Kent og Ruben i hovedrollene?

4. Hva slags store fartøy sendes opp fra Cape Canaveral i USA?

5. Hva heter nyhetsprogrammet på NRK for barn?

6. Hva heter hovedstaden i Belgia?

7. Hvorfor ble alle skoler i Norge stengt fredag 13. mars 2020?

8. Hvilken elv er Norges lengste?

9. Hva kalles en bok full av kart?

10. Hva var spesielt med keiserens nye klær, i eventyret til H. C. Andersen?

8. Glomma 9. Atlas

7. Koronasmittefaren

4. Romfartøy, satellitter og raketter 5. Supernytt 6. Brussel

3. Verdens verste

2. Hakkebakkeskogen

Gustave Eiffel

Arbeit macht frei

10. Han hadde ingen klær 1. Blåklokke 2. Canis lupus

1. Seks

Snooker

Tyve madrasser og tyve edderdunsdyner 8. Fortnite 9. Tatt av vinden (spilt av Clark Gable i filmen)

I skyggen

Jordtegn

Marionett

Pacman

Monopol

Pétanque eller boule

3. Solbær 4. Hestehov 5. Hornindalsvatnet 6. Jaguar 7. Kaprifolfamilien

8. Ringenes Herre: Maktens Ringer 9. The Italian Job 10. Emma Stone

7. Alt du elsker

3. The Gilded Age 4. Men in Black 5. En musikkgjettelek 6. Hjemme alene

8. Høyere, noen av dem kan være over 100 meter høyere enn Eiffeltårnet 9. Fennek 10. Oseania 1. Shining girls 2. Sofia Coppola

Under den engelske kanal 8. Et lite seilskip, en seilskute med bare én mast

Politihuset

Himmelbjerget (147 m.o.h.)

Kardang eller kardangaksel

Panamakanalen

Nintendo Switch

Empire State Building

Molde

Therese Johaug

Odd Iversen

FIFA

Boksing

Vuelta a España (Spania rundt)

Ski

9 spillere

Seefeld

I tolv forskjellige byer i tolv europeiske land

Oscar og Eugen

Religiøse tekster som ikke er med i Bibelen

Paven

søndag i advent

Fiolett

Johannes Paul I

Balder

Som en X

Troen på bare én Gud

Os, Røros og Engerdal

Værnes

Freia-reklamen

Rondane

Karmøy

Lom kommune

Hornøya øst for Vardø

Otta

Vår frelsers gravlund i

Den tyskspråklige utgaven

Il Duce (lederen)

Klarälven

Dresden

Oxford street

En som reiser mye

Persia

Russland

Jakarta

Berlin

Helene Flood

Charles Darwin

Amalie Skram

André Bjerke

Anne Karin Elstad

Camilla Collett

Da Vinci-koden

Arne Garborg

Umberto Eco

Liv Køltzow

igjen

Nå er det jul

Jussi Björling

Musevisa

The Pogues

Glade jul (eller Stille natt, det er også en versjon)

Deilig er den himmel blå

All I Want for Christmas

Snøfall

Fantomet

Lunsj

Onkel Joakim

Lucky Luke

Supermann

Carl Barks

Sørum

Jeremy

Fia

Markensgt.29 (Det hvite hus)

Amfi Vågsbygd, Kristen Flagstadsv. 32 Sørlandssenteret, Barstølveien. 35