TIS A R G
studentmagasin for høgskolen i lillehammer
april 2012
Leder
Teknologischmeknologi
D
et er ingen tvil om at vi er en privilegert generasjon, eller rettere sagt, flere priviligerte generasjoner, som lever i de vestlige delene av verden i dag. Vi her på toppen av jorden, bokstavelig og metaforisk talt, lever i en overflod og en hverdag mange andre ikke engang klarer forestille seg å drømme om. Ikke bare kan vi kjøpe oss det vi trenger, de fleste av oss kan også kjøpe oss det vi ønsker oss. Selv om vi er studenter har de fleste av oss råd til å unne seg en fest, ett plagg eller en reise en gang i blant. Vi er også barn av teknologien, og det er vanskelig å se for seg en hverdag uten bruk av internett, interaktiv kommunikasjon, underholdning og jobbing – mye av dagene våre foregår foran en dataskjerm. Eller også til og med en mobilskjerm. Selv får jeg abstinenser kun ved å tenke på å være mindre lang tid uten nettilgang. Nettet forsvant en uke fra leiligheten og det var et mareritt å gå uten konstante oppdateringer fra Facebook, Twitter, mailkontoer og den daglige dosen underholdning via skjermen. Så det er udiskutabelt at nettet har stor makt og kontroll over oss, og stadig utvikler nye former for å forme innholdet i timene vi bruker oppkoblet. Noe som udiskutabelt medfører både byrder og gleder. I denne utgaven skal vi se litt på forskjellige sider av den teknologiske utviklingen. For hvor sunt er det at rosabloggerne har så stor makt og innflytelse for sine lesere? Er det et steg i feministisk retning at unge kvinner har så stor makt over andre unge kvinner? Uten internett hadde ikke så mange fått med seg KONY 2012-kampanjen, som på et døgn ble sett av over 30 millioner mennesker verden over, og mange var ukritiske til hva det var de spredde som en vind over nettet. Var det kun et medmenneskelig tiltak som bør applauderes eller et anfall av massesuggesjon? Når du er den eneste uten nettilgang på mobilen, hva får det deg til å tenke om teknologi og samfunn? Blir vi da en gjeng med internettavhengige amøber som ikke klarer å være sammen lenger uten å være på internett samtidig? Dette, og masse mer ser vi på i denne utgaven av ProfHiL. Som også er så teknologisk at du kan velge om du vil lese den i papirutgave eller på nett.
Redaktør Thea Nicoline Dessen
Redaktør: Thea Nicoline Dessen Redaksjonssjef: Victoria Elise Dalaker Politisk innhold: Kjølv Eikeland Kulturansvarlig: Ida Ellingsen Austbø Bidragsansvarlig: Katrine Stølsnes Reportasjeansvarlig: Elisabeth Bekken Vikanes Fotoansvarlig: Erlend Aaserud Martinsen Økonomi- & markedsansvarlig: Liv Kristina Midtseter Rognsvåg Layoutansvarlig: Sigurd Reistad Klæva Design: Sigurd Reistad Klæva Trykk: Dialecta Kommunikasjon AS Opplag: 600 Adresse: ProfHil Høgskolen i Lillehammer Postboks 194 2601 Lillehammer E-post: profhil@gmail.com Webside: profhil.hil.no
Leserinnlegg
bedrevitenskapens høyborg Jason Friedberg dailyiowanarts.blogspot.com
Jeg vil gjerne vie litt spalteplass til det pompøse rottereiret som har etablert seg på høgskolen vår. Jeg snakker selvfølgelig om Den Norske Filmskolen, som tyter av selvgode, skjeggete skadedyr som gliser overlegent ned på oss ”vanlige” med sine kaffegule glis.
Disse filmskolestudentene gjør alt de kan for å distansere seg fra resten av høgskolen og lanserer seg selv som ofre for den ”fryktelige” massekulturen som råder i verden. Filmhipsterne har nemlig lært seg at det å ikke passe inn i samfunnet er et grunnkriterium for å lage bra film. Jo særere du er, jo bedre. Du skal gjerne være en misforstått outsider med individuelle perspektiv på livet og ta avstand fra populærkulturen og alt det den representerer. En slik tankegang er til en viss grad sunn, fordi den setter spørsmål ved det etablerte med utfordrende og nye ideer.
Men det er når denne elitistiske holdningen får gro fritt i et lukket miljø som på filmskolen at det begynner å lukte pill råtten selvtilfredshet og bedrevitenskap. Det er ingen tvil i at det ligger prestisje i å gå på filmskolen, men det burde da være mulig å være fornøyd med seg selv uten å se ned på oss andre? Dette er ikke jantelov, det er vanlig høflighet. Du kan godt tro du er noe, men ikke tro noe mindre om andre av den grunn. Uten ydmykhet gjenstår ikke annet enn en gjeng utstuderte utskudd av selverklærte filmgenier hvor sjarmen er borte for lengst.
Noe på hjertet? Skriv inn til ProfHiL på: profhil@gmail.com Frist den 20. hver måned
3
Student
Fra nybegynner til All-star Kjølv Eikeland Studentidrett.no Etter kun å ha spilt håndball i fire måneder ble HiL-studenten Vegard Vikøren tatt ut på All-star laget i Studentmesterskapet i håndball i Trondheim. Den 24.-26. februar avholdt NTNUI håndball i samarbeid med Norges Studentidrettsforbund studentmesterskap i håndball hvor HiL stilte med ett guttelag og ett jentelag. Til tross for at det for guttene ble fire strake tap, og for jentene en uavgjort og tre tap ble turneringen likevel en sportslig opptur. Med kun fire måneders erfaring som håndballspiller ble Vegard Vikøren tatt ut på All-star laget som keeper. Dette til tross for at det som nevnt ble fire tap, og laget slapp inn flest mål av alle. Hovedpersonen selv innrømmer at det var en overraskelse å bli tatt ut på All-star laget. - Jeg visste at jeg var nominert, men hadde aldri trodd jeg skulle vinne. Når det er sagt så synes jeg at jeg
4
spilte bra og at jeg tok en del baller, sier Vikøren. På spørsmål fra ProfHiL om han tidligere har bekledd keeperposisjonen i andre sportsgrener avviser han dette. - Nei, aldri. Jeg har spilt fotball hele livet, men kun som utespiller. Får skryt av lagkameratene Lagkamerat Tord Anders Eliassen er en av mange som hyller Vikøren for hans innsats i SM 2012. - Vi i håndballgruppa har selvfølgelig lagt merke til hvor god Vegard var, men det var ikke før vi så han i kampsituasjon at vi virkelig skjønte det, forteller Eliassen. Vikøren selv tar skrytet med fatning og forteller at det sosiale og ikke det sportslige var målsetningen med turen. - Vi dro dit for å vinne banketten, og det føler jeg at vi klarte. Særlig da juryen ropte opp mitt navn ljomet ”Vegard, Vegard, Vegard” gjennom lokalet, og det stoppet heller ikke. Det glemmer jeg aldri.
Vi har inspirerende kokebøker til studenthverdagen.
49,-
49,-
69,-
49,-
69,-
Musikk Xinfu District når nye land! Liv Kristina Rognsvåg Xinfu District
På søndagskvelden den 18 Mars, fikk Lillehammer en gledelig overraskelse. Bandet Xinfu District vant med all verdighet den internasjonale Bandkonkurransen “ Global battle of the bands” på nasjonalt nivå i Oslo. Nå er nesen deres rettet mot Romania, hvor de skal konkurrere mot andre internasjonale band i denne globale konkurransen 2 juni. Så hvem er disse gutta som skal representere Lillehammer, og ikke minst Norge, i Romania? Hvem er dere gutta i Xinfu District? Bandet vårt består av Kim Alexander Bjerknes (vokal), Martin Mathisen (bass) Joakim Nilsen (gitar) Eivind Johansen (gitar) og jeg, Kristoffer Lunden (trommer). Xinfu District er resultatet når tre studenter, en grisebonde og en kokk møtes for å spille musikk. Hvordan møttes dere? Alex, Joakim og Martin har kjent hverandre lenge og har spilt i bandet Nitrokit sammen før de flyttet til Lillehammer. I Lillehammer i 2009 spilte Joakim, Eivind og Kristoffer i bandet Skjegg,
6
hvor Joakim var bassist, jeg ( Kristoffer) var vokalist og Eivind gitarist. Når Skjegg ble oppløst så begynte Joakim og Eivind å jamme litt sammen. Etterhvert fikk de med seg Joakim sitt gamle bandmedlem Alex. I mangel på trommer og bass så fikk de med seg Martin og jeg som til slutt gjorde Xinfu District. Hva er målet deres? Vårt mål er å kunne leve av det vi brenner for, musikken. Det er en fantastisk følelse å spille en ferdig sang for første gang, og det å kunne leve av det er det absolutte målet. Vi vil at musikken vår skal treffe de som hører på like mye som den treffer oss når vi spiller den. Klarer vi det så har vi gjort det bra. Hvordan var det å vinne i Oslo 18 mars? Da de ropte opp finalistene i delfinalen så hadde vi ikke forventet å stå på den lista, det var en utrolig opplevelse. Så da vi var i finalen så hadde vi ingen forventing om å vinne, så gikk vi inn for å spille å ha det gøy på scenen og ikke tenkte på dette som en konkurranse men som en god erfaring å ha. Vi trodde de bare skulle annonsere vinneren, men når annonseringen startet
så ropte de opp de 5 beste bandene. Et band vi likte veldig godt kom på 5.plass noe som gjorde at vi så på løpet om å være blandt de 5 beste som kjørt. Men når de ropte Xinfu District på slutten så svima vi nesten av. Det var en sinnsyk opplevelse, og har nå gitt oss vår livs sjanse til å kunne se på musikken som levebrød. Å få slike tilbakemeldinger som vi har fått den siste uken er veldig motiverende og har skapt god stemning i bandet og har ført til at vi har blitt mer sikre på oss selv, som er viktig å være. Hvordan tror dere det kommer til å gå i Romania? Nervøse? Vi har hørt litt på konkurransen og den er veldig tøff, så vi reiser dit for å spille og ha det gøy og kanskje stikke av med seieren! Vi skal jo representere Norge i en internasjonal finale så vi skal gi alt! Ut ifra det vi har hørt så er det er stor ute-scene med plass til ca. 7000 og det skal vises på TV i Romania og flere land i Asia så dette blir STORT! Vi får prøve å holde styr på nervene og prøve å holde alle kroppsvæsker der de skal være.
Politikk
Politiker’n
Leder av Oppland AUF, Ingrid Marie Vaag Endrerud..
Kjølv Eikeland Ingrid Marie Vaag Endrerud
Vi i ProfHiL stiller i hvert nummer fem spørsmål til en av lederne for Opplands ungdomspartier. I dette nummeret besvarer Leder av Oppland AUF, Ingrid Marie Vaag Endrerud, ProfHiL sine spørsmål.
WE ♥ THE 90’S! Liv Kristina Midtseter Bingo´n Lørdag 14. april blir Bingo`n invadert av gamle minner, plakater, musikk, gjenstander konkurranser og aktiviteter fra 90-tallet. Vi reiser tilbake til det beste tiåret gjennom en skikkelig 90-talls feiring!
Når og hvorfor begynte du med politikk? - Under valgkampen i 2007 arrangerte ungdomsskolen min skoledebatt, hvor jeg var en av to ordstyrere. Jeg tror det lyste litt igjennom at jeg var mest oppriktig kritisk til Høyre og FrP, og det fikk også fylkessekretæren til AUF med seg. Da debatten var ferdig huka de tak i meg, og jeg ble - noe skeptisk – medlem i AUF. Din beste egenskap som politiker? - Jeg tror en av mine beste egenskaper som politiker er at jeg har et engasjement som både synes og høres gjennom hele meg, måten jeg er, snakker, går og står på. Når jeg jobber for noe som virkelig engasjerer meg, kribler det helt ut i fingertuppene og jeg finner et ekstra gir for å kjøre enda hardere på for det vi jobber mot Hvordan ville ditt idealsamfunn sett ut? - I mitt idealsamfunn er alle likeverdige, og alle unike. Alle kan lykkes, for samfunnet skal inkludere, ikke ekskludere. Hvordan tror du at man kan få fler studenter/unge til å engasjere seg i politikk?
- Alle ungdomspartiene har et ansvar for å være åpne, inkluderende og tilstede der ungdom er. Det viktigste unge kan gjøre er å stemme. Jo større massen av unge blant et partis velgere er, jo viktigere blir ungdomspolitikken for partiet. Gode tiltak for samfunnet generelt, og ungdom spesielt, vil altså få mer fokus og økt viktighet for de som sitter på toppen og styrer når fler unge bruker stemmeretten sin. Står viktige ungdomssaker oftere på dagsorden vil flere unge engasjere seg politisk. Hvorfor bør studenter stemme på ditt moderparti AP ved stortingsvalget i 2013? - Trygg økonomisk styring. Noen tror at vi kan leve på oljefondet, men sannheten er at hvis vi alle skulle slutta å jobbe ville oljefondet kun vare litt over ett år. En stabil og god økonomi gir oss i Norge en trygghet mange misunner oss. Vi vil ha en fortsatt rødgrønn regjering. Mange gode miljøtiltak behøves videre fra 2013, og det er ingen tvil om at AP, SP og SV vil være partiene som får til de gode miljøtiltaka. Vi skal fortsette den enorme satsinga på jernbane, gi milliarder til bevaring av regnskog og AUF skal jobbe for å få regjeringa med på laget om å fase inn et eget klimafond.
Glowsticks, blått/rødt extention-hår, buffalo-sko, korte topper, neonlys, off-white klær, klinkekuler, gamle TV-spill og musikkvideoer er noe som burde gi dere et bilde av hva festen kommer til å inneholde ! Vi oppfordrer til utkledning :) Dette blir fett, Gloweffekter invaderer Bingo`n! Back to the 90’s!
7
Samfunn
Kvinner som
hater kvinner
- Et tankesreferat om å blogge seg inn i de kollektive oppfatninger. P. Longstocking Internett
Da jeg vokste opp hadde jeg få kvinnelige idoler, med unntak av sterke kvinneskikkelser jeg vår så heldig å vokse opp med. Jeg har blitt fostret opp i den tro at det viktigste for jenter, som for alle andre, er å være tøff, tørre å satse og stå for sine egne meninger. Hele veien er det allikevel noen kvinnefigurer som har fulgt meg hele livet, og idealet for hvordan jeg ønsker å bli oppfattet kan jeg enda takke Astrid Lindgren for. For jeg har alltid ville være like sterk som Pippi, like fri og tøff som Ronja Røverdatter og med et hjerte av gull som Madicken.
8
Det kan virke som om noen av oss som ble født tidlig på 80-tallet er de siste som vokste opp med tilnærmet balanserte verdier, og uten det enorme eksponeringsbehovet som for eksempel blogging har ført med seg. For vi ble ikke i så stor grad utsatt for teknologi fra så ung alder som de gjør i dag. Ikke siden 1930 har det vel eksistert en geografiskkollektiv tankegang om hva som er det ytterste idealet om utseende. På mange måter virker det som den
kvinnelige bloggeren blir oppfattet av sine skarer av tilhenger som det nye overmennesket. Blir fremtiden derfor full av solbrune, deilige kvinner med manisk forhold til mat, tilgjorte holdninger og den riktigste og dyreste vesken som tilbehør på den ene armen, mens den kjekke fotballspilleren/rapperen/finansmogulen-kjæresten hviler på den andre? Eller rettere sagt; kommer dette til å være det største målet og aspirasjonen til jenter og kvinner nå og videre? Det kan tidvis virke sånn. Vil vi hverandre så vondt, at vi indirekte kommer til å opprettholde dette idealet? Hvor er Pippi i dag, og hadde hun giddet å blogge?
”Hei bloggen..” For det er ikke mulig å stikke under en stol at de som virker å ha sterkest innflytelse på de unge jentene er de unge rosabloggerne. De er vår tids Astrid Lindgrener, Pippier og så videre. De skriver, filmer og knipser løs, og dette skal de faktisk bejubles for, bloggene er deres egne produktvare og de står jo på. Å opprettholde en interessant blogg for sine lesere er nok både tidkrevende og krever stålkontroll. Og baller. For det er tøft å brette ut livet sitt for alle som ønsker å lese. Så det er jo ikke dèt som er problemet. Det er halvsannhetene bloggene fører med seg, og den skjulte korrekturen for hva som publiseres kontra aldri blir publisert. Med unntakt av for eksempel Linnea Myhre, Norges fremste såkalte ”sinnablogger” som åpent blogger om sine psykiske lidelser, er
det veldig få av bloggerne som tørr å adressere mer enn sminke, klær og andre kategorier som raskt kan puttes rett inn i en velrommende hobbykategori.
Via bloggportalene indoktrineres både holdninger, stilsans, produktmarkedsføring og generelle oppfatninger om hva som ansees som viktig. Det forunderlige er jo egentlig at vi stort sett ikke til og med følger med inn på do, men unntak av bildene tatt i baderomsspeilet. For de som så på programmet på NRK hvor ungdommene i huset tok kontroll over familiens økonomi rådet det vel heller ingen tvil om at den Macbooken piken i første program så inderlig ønsket seg sikkert skulle brukes til å blogge fra.
Liten, jeg? Langtifra. Selv er jeg blitt så gammel at jeg har gitt opp den høyst urealistiske drømmen om å bli modell. Nå orker jeg heller ikke tanken på å bli motedesigner, ikke skal jeg ha 6 barn og bake hele dagen. Jeg ville heller aldri brukt 2 måneders utbetaling av studielån for å kjøpe meg en riktig veske, det går fint ann å gå både sminkeløs og uflidd en dag ute i verden og ikke minst: jeg trenger ikke fortelle vennene mine hva jeg har spist med mindre vi har spist sammen og innholdet var hemmelig. Så jeg er inneforstått med at livet ikke er som i en blogg. Men vet 14-åringene det? De som leser opptil flere blogger hver dag, ser bilder av perfekte mennesker med perfekte liv
ikledd perfekte garderober og tjener penger på i bunn og grunn fremstille seg selv som perfekte? De kan til og med bake perfekte kalorifattige cupcakes som de kan trene seg av dagen etter, om de ikke har gjort det under dagens økt. Så status quo er at de til og med kan skjeie ut perfekt. Det kritiske punktet her er jo om bloggerne selv tror de er perfekte. Bloggen er på mange måter blitt den sagnomsuste livsløgnen. For å si det veldig Ibsen-esque: det handler om å leve inneforstått med livsløgnen sin. Og tar man dermed bloggen fra en blogger tar du kanskje livsgleden med det samme. Men det ser jo ikke nødvendigvis den 14-år gamle kusina di som sitter på Nesodden, Bergen eller fortrinnsvis på Gjøvik. For en blogger er ikke kun en blogger.
Flink Pike Bloggere skremmer meg. Jeg føler meg ikke personlig truet, men jeg føler at rosabloggingen setter unge jenters selvbilde og oppfatning i fare. Ikke bare det som går på kjønnsroller men også det som går på individuell verdi. Hverken leseren eller bloggeren burde ta til takke med å innfinne seg i de etablerte muffinsformene det virker som at alle vil støpes i. En blogg når potensielt til uendelig mange, derfor er det synd at bloggene folk leser bare opprettholder idèen om at kvinner er flinke til å være flinke piker som ser bra ut og baker gode kaker, og at de fleste blir lykkelige av materielle goder. Men de er selvfølgelig ikke alene, samfunnet rundt oss vil ikke kvinner vel. At Rihanna lager musikk med Chris Brown etter at han banket dritten ut av henne for noen år siden skaper ikke voldsomme reaksjoner. At du i Grand Theft Auto kan plukke opp en prostituert, ta henne med i skogen og ha sex med henne flere ganger, hive henne ut av bilen for deretter å skyte henne, slå henne med balltre, kjøre over henne med bilen og stikke av stopper ikke
folk fra å kjøpe dette spillet. Det finns tangaer til jenter i alle aldre, Tone Damli Aaberge lager musikkvideo som hele medienorge snakker om i flere dager i strekk. Jenter blir fortsatt steinet, voldtatt og drept. Ikke bare på grunn av blogger selvfølgelig, men på grunn av det skjer så lite med kjønnsrollene, som alle medier er med på å opprettholde. Og derfor skremmer bloggene meg. Fordi de ikke er gjenstand for noe særlig kontroll, men når ut til enda fler. Flere bloggere burde heller enn å velge farge på neglelakken velge standpunkt og undersøke litt mer hva feminisme er, for ved å ha baller nok til å skape en personlig blogg burde de også ha baller til å skape seg noen egne meninger og normer.
Tilbake til Pippi Det mest interessante rundt Pippi er vel ikke om hun hadde blogget. Hun hadde trent så mye siden hun ville vært verdens sterkeste kvinne antakeligvis og hadde ikke hatt tid. Men det hadde vært desto mer spennende om Astrid Lindgren blogga i dag. Jeg tror ikke hun hadde brydd seg om cupcakes, vesker og ukens vekt.
9
HiL-MEMES Sigurd Reistad Klæva HiL-Memes på Facebook I forrige nummer hadde vi en kort introduksjon til internetthumor ved å presentere noen kjente memes. Nå har det blitt opprettet en facebookside dedikert til HiL-Memes og ProfHiL er ikke dårligere enn at vi lager en oppfølgningssak med et håndplukka utvalg morsomheter fra elever på skolen vår.
10
Student
Lederdrama i LiSt Kjølv Eikeland Alexander Løtvedt Årsmøte til LiSt utviklet seg til å bli en dramatisk kamp om ledervervet i studentorganisasjonen. Det var på forhånd knyttet lite spenning til vervet som leder i LiSt. Sittende LiSt-leder Alexander Løtvedt var i utgangspunktet eneste kandidat, men to dager før årsmøte 8. mars meldte Bastian Stabell (TVF) seg på i kampen om ledervervet. Hva som skjedde videre ble en studentpolitisk thriller av de sjeidende. I utgangspunktet skulle valget avholdes sist på årsmøte, men etter forslag fra Stabell om å endre dagsorden ble det stemt om så skulle gjøres. Med 43 mot 39 stemmer stemte årsmøte for å sette valget som første punkt på dagsorden. Grunnet den store endringen som fulgte valgte møteleder å innvilge en ti minutter lang pause, noe som Stabell i etterkant har sagt kostet han valget. - At det ble innvilget en pause førte til at Løtvedts venner klarte å hente inn nok folk til å sikre seieren. Løtvedt på sin side er likevel sikker på at han uansett ville ha vunnet valget. - Flere som skulle stemme på meg, blant annet min egen kjæreste, kom med en senere buss, så selv uten pausen ville jeg likevel ha hatt nok stemmer til å vinne valget, fastslår Løtvedt. Kuppforsøk Da pausen endelig var over og det ikke lenger var mulig å skrive seg inn på årsmøte, hadde antall deltagere steget fra 82 til 121! Dette førte til sterke reaksjoner fra Stabell som i sin fem minutter lange taletid gikk sterkt ut mot Løtvedt. Samtidig var Stabell klar på at han ikke ønsket at det skulle fremstå som om han ønsket å kuppe valget. - Det er ikke min intensjon å være en kuppmaker, og hvis jeg fremstår som det så beklager jeg. Jeg synes dog det er viktig at studentene har et valg og ikke bare følger det LiSt-lederen serverer dem, var Stabells klare tale. Et poeng Stabell fremførte var den manglende kommunikasjonen fra LiSt angående årsmøtet, og kommunikasjon fra LiSt generelt. Dette var også noe Løtvedt sa seg enig i, men han fremhevet samtidig at LiSt stadig forbedrer seg for å nå ut til flere studenter. - Vi jobber blant med å få opprettet et eget rom på Fronter hvor alt av dokumenter, sakspapir m.m vil bli
Den gjenvalgte LiSt-lederen ser frem til fortsatt å kunne jobbe for studentens beste.
tilgjengelig for studentene. Når studenter først er inne på Fronter så er det for å finne informasjon, og ved da å ha et eget LiSt-rom kan vi forhåpentligvis gjøre studentene mer obs på hva som skjer, og skape mer engasjement. Da valgresultatet forelå visste det at Løtvedt hadde fått 73 stemmer (60,3 %), mens Stabell endte med 48 stemmer (39,6 %). At mange kun var kommet for ledervalget ble tydelig da det i det neste valget på dagsorden kun ble avgitt 56 stemmer. Ser frem til å jobbe sammen Til tross for de sterke beskyldningene fra sin motkandidat er den gjenvalgte LiSt-lederen klar på at han ser frem til å jobbe med Stabell, og at det ikke er noe vondt blod dem i mellom. - Tvert imot, jeg ser frem til å jobbe med Bastian sier Løtvedt i en kommentar til ProfHiL. - Han er en engasjert student som ønsker å bedre studentmiljøet ved HiL, noe vi absolutt trenger mer av. Han ble heldigvis valgt inn i Studentgruppestyret, så studenter på Lillehammer kommer garantert til å få nytte av Bastian sitt engasjement og erfaring fra da han studerte ved UiO. Ett annet viktig verv som ble fordelt var posisjonen som UKA-leder 2013. Nyaling Saidy Kiil ble valgt på akklamasjon og har ansvaret for å videreføre hva som for mange er blitt et høydepunkt i studieåret.
11
Film
Stian Pignon entertainment.inquirer.net Et godt potensiale til et spennende kammerspill, blir nok et sukk i den evinnelige norske middelmådigheten. På rollelisten finner vi tyske Florian Lukas og David Cross, norske Stig Henrik Hoff og britiske Lachlan Nieboer samt Rupert Grint i sin første post Harry Potter-rolle. Handlingen utspiller seg i en liten fjellhytte oppe på Strynefjellet, der tyskerne og britene har skutt ned hverandre under andre verdenskrig. De tre tyske soldatene møter på de britiske, og blir nødt til å samarbeide for å overleve. Konseptet ligger derfor til grunne for et meget interessant og spennende kammerspill. Det største problemet til Into The White er at den rett og slett ikke greier å opprettholde spenningen. Det virker som om regissør Petter Næss virkelig prøver å skape en engasjerende og spennende historie, men har verken regiegenskaper eller et manuskript som er godt nok til at dette lykkes. Manuset er først og fremst det svakeste. Det blir aldri noen spennende eller interessant dialog, noe
12
som i et kammerspill av denne typen er helt essensielt. Det virker også som om manusforfatterne har prøvd å legge inn en viss humoristisk undertone, noe som kler filmen dårlig. Dette burde også vært avverget i regien til Næss, noe som ikke ble gjort. Noe mer positivt er det å finne på skuespillerfronten. Ved første øyekast reagerte jeg på at Stig Henrik Hoff var med i gjengen med tyskere, men det ble glemt etter hvert. Selv med en meget lite troverdig bakhistorie, fungerer hans samspill med Rupert Grint, noe som kanskje blir noe av det beste med filmen. Like godt fungerer ikke samspillet mellom Florian Lukas og Lachlan Nieboer. Dette skyldes mye en ganske stiv og småteatralsk gjennomføring. Et bedre manus hadde nok hjulpet mye. David Cross gjør en god prestasjon som den unge og idealistiske soldaten som faktisk tror på krigen, men karakteren hans blir alt for fort borte i all vennskapeligheten til de andre. Visuelt sett er det naturligvis vakkert og flott med den ville, norske naturen, og setter den perfekte settingen for et sånt spill. Likevel kunne nok de storslåtte omgivelsene hatt en enda større betydning for filmen. Det må naturligvis være mye hvitt snøkav, slik at den lille gruppen med soldater ikke kan rømme vekk fra hytten, men den
store naturen og den store ensomheten kunne med fordel ha blitt utnyttet bedre. På lydsporet ligger et litt for moderne lydbilde, som er med på å ødelegge illusjonen om at vi befinner oss på 1940-tallet. Konklusjonen er at Into The White er og blir alt for snill. Jeg hadde gjerne sett for meg et kammerspill på nivå med eksempelvis Roman Polanskis Ghost Writer og Carnage, eller hvordan Quentin Tarantino bygger opp den sitrende spenningen i scenene i Inglourious Basterds. Jeg ønsker meg mye mer spenning, mye mer brutalitet. Det er greit at det er basert på virkelige hendelser, men det blir for lett, og litt for snilt. Into The White er ikke totalt håpløs, men føyer seg inn i rekken av den evinnelige listen over norske filmer i middelmådigheten.
Stian Pignon entertainment.inquirer.net Å hylle filmmediet på film er virkelig årets tema. Stumfilmen The Artist skapte en pastisj av filmene fra 1920-tallet. I Hugo går Martin Scorsese andre veien og skaper kanskje årets mest fargesprakende og teknologisk vidunderlige film. Hugo Cabret (Asa Butterfield) lever mellom veggene på togstasjonen en gang på 1930-tallet, og arbeider med å fikse klokkene. På stasjonen møter han den mystiske leketøyskaperen og tryllekunsteren Georges Méliès (Ben Kingsley), i tillegg til Isabelle (Chloë Grace Moretz) og den komiske, men skumle stasjonsinspektøren (Sacha Baron Cohen). Historien er egentlig banal enkel og forutsigbar: Hugo og Isabelle må løse et mysterium som involverer mange av de sentrale karakterene, uten å havne for mye i trøbbel. Dette har utallige barnefilmer gjort før, men i det store og hele gjør det ikke så mye. Det er den underliggende tematikken, den gjennomtenkte symbolbruken, hyllesten til filmmediet, og den helt fantastiske visualiteten som gjør denne filmen så herlig Georges Méliès var en av de første som utnyttet filmmediet til å skape illusjoner. Han var tryllekunstner av yrke og forsto raskt at filmen hadde uante muligheter. Etter hundrevis av filmer, stoppet han plutselig opp, da krigen brøt ut i 1914, og var i mange år ansett død, inntil han dukket opp i en liten leketøysbutikk på en togstasjon i Paris. Hvor mye av denne historien som faktisk er sann og hva som
er oppspinn er vanskelig å skille, men Scorsese greier å hylle både mannen og kunstarten han representerer. Det virker derfor som den naturligste ting i verden at Hugo er en teknisk innovativ film i seg selv, som greier å dra 3D-formatet til nye høyder.
tydelige klisjeer ødelegger også for Scorseses ellers så lekne fortellerstil. Handlingen blir lesset på med patos, noe som gjør at man engasjerer seg, men sitter igjen med en liten bitter ettersmak. Dialogen er så lite troverdig at det minker litt på kjemien mellom karakterene.
For jeg må bare lene meg over av begeistring for det visuelle landskapet som blir presentert. Fargene er maleriske og kontrastfylte, scenografien spekket med små detaljer, og det hele tegner et vakkert, nostalgisk, men kanskje litt postkortaktig bilde av Paris. Sammenligninger med Amélie er naturlige.
Ikke misforstå meg. Helhetsinntrykket er i det store og det hele meget godt. Martin Scorsese viser at han også kan lage koselig familiefilm, og samtidig hylle skapelsen av sitt eget medium. Det er en magisk og vakker film, som jeg anbefaler alle.
15 år gamle Asa Butterfield leder denne historien, og har akkurat den tårevåte sentimentaliteten som trengs for en slik rolle. Mer imponerende er nok Chloë Grace Moretz, som mange sikkert husker som Hit-Girl fra Kick Ass, og Ben Kingsley greier på flott vis å skildre den eldre, mystiske og smått aggressive ”Papa Georges”.
En mer utfyllende kritikk av filmen kan leses på Filmstedet.no
takk til: Lillehammer Filmklubb
Hugo er en så visuelt flott film, at man nesten ikke tenker på de delene som ikke fungerer like bra. Jeg ble litt skuffet over at historien som fortelles føles litt enkel. Noen litt
13
Politikk
kony 2012 Elisabeth Bekken Vikanes kony2012.com For noen uker siden dukket en film kalt “Kony 2012” opp på nyhetsstrømmen min på Facebook. Personen som hadde delt den oppfordret til å se og dele. Det gjorde jeg, og informasjonen i filmen fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min. Kortfilmen som er laget av den amerikanske aktivistgruppen Invisible Children omhandler overgrep som Joseph Kony og geriljagruppen hans Herrens Motstandshær (LRA) skal ha begått i Uganda. Kony har gjennom flere tiår, gjennom vold, kidnapping og overgrep skapt seg en hær av barnesoldater. I filmen forteller de at han har kidnappet rundt 30.000 barn, hvor guttene blir brukt som barnesoldater og jentene som sexslaver. Via spredningen av filmen håper Invisible Children at filmen skal bidra til at amerikanske myndigheter, skal fortsette jakten på Joseph Kony og få han arrestert. I begynnelsen av filmen blir man fortalt at dette er et eksperiment, og vi blir kjent med filmlager Jason Russel, familien hans og Jacob, en ugandisk gutt som tidligere har vært en barnesoldat under LRA. Kony som nå står som nr. 1 på Haags liste over verdens mest ettersøkte har fått lite oppmerksomhet i verdensbildet de siste årene,
14
og målet til filmskaperene er at han skal bli kjendis, på lik linje med Saddam Hussein og Osama bin Laden. Som tidligere har stått på samme liste og blitt tatt. Invisible Children tror at en spredningen av budskapet, navnet og historien om Kony kan bidra til en arrestasjon av Kony i løpet av 2012. Filmen er omstridt, og mange mener den inneholder usannheter og propaganda som ikke burde vært spredd. Slik jeg ser det er målet med filmen nådd, hele poenget var at han skulle bli kjent, at navnet skulle bli kjent for mannen i gata. De har lykkes med å gjøre han til en kjendis, nå gjenstår bare det å få han arrestert. 20.april presenterer de ”Cover The Night”, ved solnedgang skal byer i hele verden dekkes av Kony plakater til morgengry.
” We will be smart, and we will be thorough. The rest of the world will go to bed Friday night and wake up to hundreds of thousands of posters, demanding justice on every corner” - Jason Russell, filmskaper og aktivist. Det er mange som protesterer og mener at mange av tingene i filmen er direkte usannheter, jeg skal ikke sitte her å påstå at alt er rett, og at filmskaperen er engelen selv. Men forsøket deres har i alle fall lykkes på en måte, ”alle” vet nå om KONY og situasjonen. Dette er uansett en situasjon som bør tas på alvor og som det må skje noe med nå!
konybølgen Thea Nicoline Dessen Det skjer i blant at jeg må innrømme ovenfor meg selv at den selverklærte idealisten i meg ikke alltid får sitte på første rad. Massesuggesjon skremmer den noe pinglete idealisten i meg, og får meg til å miste lysten til å delta på ting. Det er for eksempel kun derfor jeg enda ikke har orket å se en eneste Harry Potter film, og med alt trollmannshysteriet kommer jeg nok ikke til å kapitulere med det aller første. Allikevel måtte jeg bukke under for nysgjerrigheten da venn nummer hundre- og ett eller annet delte den omstridte videoen til Kony 2012, med utsagn om at alle ”må se og dele dette”. Kvelden var ung, og etter å ha inntatt min dose med forhåndsvaksine ved å lese meninger fra begge sider ga jeg etter og brukte 30 minutter på å prøve å ta innover meg hva dette handler om. Problemet i etterkant er bare at jeg følte jeg ikke satt igjen med noen verdens ting, annet en spørsmål og usikkerhet om sakens legitimitet, og urovekkende alarmer knyttet til filmens som enkeltstående middel. Initiativet virker på overflaten bemerkelsesverdig idealistisk drevet, av en liten gruppe som har vokst seg stadig større, og med økende tilgang på midler. Selve videoen var siste del av et opplegg hvor evnen til å dele informasjon og skape blest
om saken sin har vært nøkkelen til suksess for bakmennene i Invisible Children. Men det kan hende at selv for organisasjonen ble filmen om Kony2012 litt i meste laget. Og med litt i meste laget snakker jeg om det typiske amerikanske denne filmen representerer. Filmen ødelegger inntrykket av en ideell organisasjon som gjør et viktig arbeid, dog med noen uklare og spesielle vinklinger og mål, men så lenge målet er idealistiske må jo veien dit være valgfri. De tar jo tross alt ”the road not taken” for de fleste ved å engasjere seg og formidle viktige budskap. Da er det bare så synd at den i alt for stor grad er skapt for å spille på følelsene, og ikke nødvendigvis trigger behovet vårt for å søke mer informasjon. Den enkle løsningen er ikke å finne Kony, som så mange eksperter påpeker med slike geriljaorganiseringer står det alltid en haug med folk klare til å ta over for lederen, samt så må man jo spørre seg hvem denne hæren består av – som hovedsakelig er tidligere og nåværende barnesoldater. Dermed er ikke deres løsning på problemet like såre enkel som bakmannen prøver å forklare sin 4-år gamle sønn i filmen. Jeg skjønner jo at filmen og kampanjen har sine ”medaljer” ved å sette fokus på konflikter den vestlige sivilisasjonen er så privilegert å kunne skylapper på for – men jeg setter store spørsmålstegn og
er kritisk til baksidene av medaljen. Måten filmen fremstiller saken ved bruk av klisjeer, glatte verdier og etter sceneteppet går igjen får vi også informasjon en pengebruk som ikke går hånd i hånd med idealismen og en formann for organisasjonen som flyr veggimellom i et psykotisk anfall før han blir lagt inn på rehab. Ingenting av den ukonkretiserende planen og faktafremleggingen kommer til å vinne over meg i alle fall. Allikevel, innerst inne, håper jeg at de får fatt i Kony. Selvfølgelig, redder det kun et fattig, stakkars barn så er det bedre enn at han skal få terrorisere flere liv. Det er bare det, at jeg vet at selv om det redder et liv, redder ikke det å fange Kony hele verden. Og i mine øyne er det dette filmen prøver å overeksponere og overdrive: viktigheten, eller det grandiose, i det de driver med. Så håper jeg bare at det er maksimal fornuft og intuitive instinkter som snakker til meg, og ikke kynikeren i meg med full kvote på jantelov som bestemmer at det er slik jeg skal føle. At det er et res om penger som innsamles via massesuggesjon hvor griske, manipulerende amerikanere rir på bølger av stakkars afrikanske barns tårer.
15
Uteliv
heit vårsøg Øyvin Dahle Løype & Katrine Stølsnes via Vårsøg 21. april blir det nok en gang Vårsøg på Felix og Bingo’n. Det blir fem band som spiller den kvelden, i tillegg til DJ-er og mye annet knæsj som skjer. ProfHiL har skrevet en presentasjon for årets spennende program. Du kommer til å få mye ut av de 100 spenna! FELIX: 21.00: OPTIMUS PRIME (bilde 1) Optimus Prime er et sammensveisa band som spiller visepunk blandet med masseslagsmål på Oddadialekt. Med Oddas store sønn på vokal, en skjegget bassist i takt med en raskt slående trommis og to gitarister som så vidt rekker over dørstokken, spiller de så snøen smelter i takt med musikken, og det går fort! Med tekster om hverdagslige ting, som det å ha stein i skoa og hoppa i senga, er allsangfaktoren høy. Optimus Prime er født og oppfostra på HiL! BINGO’N 22.00: LET’S BE LIGHT (bilde 2) Let’s be Light er en god miks av mange herligheter som er godt på smak for et nysgjerrig øre. De var Ukas’ Urørt i uke 9, og Bjørk, Blur, Michael Jackson, Sonic Youth, Pj Harvey, Depeche Mode, Warpaint klinger i bakhodet, til disse to musikalske entusiastene, når de eksperimenterer seg frem til sitt herlige synthpop-uttrykk. FELIX 23.00: EXPLODING HEAD SYNDROME (bilde 3 Et rett fram og beinhardt hardcore band fra Oslo, med røtter fra Stavanger. Et liveband det er verdt å få med seg. De gjør ingenting halvveis! Exploding Head Syndrome har akkurat sluppet sin første EP hvor de har med seg selveste Geir Zahl fra Kaizers Orchestra på gitar! BINGO’N 00.00: EYE EMMA JEDI (bilde 4) ”Akkurat nå fremstår de som det desidert største og mest lovende bandet av sitt slag her i landet” – sa NRKs Lydverket, etter å
16
ha sett EYE EMMA JEDIs’ andre konsert noensinne på Øyafestivalen 2011. Eye Emma Jedi har gjort alt annerledes. Uten å ha spilt en eneste konsert fikk de platekontrakt, management- og bookingavtale, samt sine to første konserter booket på Malakoff Rockfestival og selveste Øyafestivalen. Begge disse festivalene booket for første gang et band som de verken hadde sett eller hørt live. Dette skulle lønne seg. Eye Emma Jedi ble først kjent for verden som en duo, men er nå et beist av et band på fem mann som leverer et fyrverkeri live. Den norskbritiske gjengen smelter sammen gitardrevet og storslått poprock med usannsynlig fengende riff- og popmelodier. Bandet formidler en utrolig liveenergi og ekstatisk tilstedeværelse på scenen. Publikum har blitt smittet med storm.
1
2
Deres første singel ”Crucified” gikk rett inn på spillelistene på P3, oppfulgt av den store hiten ”Lights” i mars 2011, som ble A-lista på P3 med svært god rotasjon gjennom hele sommeren. FELIX 01.00: DUNDERBEIST (bilde 5) Dunderbeist er en norsk alternativ metal/ stoner rock-band fra Hedmark. Gruppen består av tidligere medlemmer fra både Krace og Stonegard. Dunderbeist har de to siste årene reist land og strand rundt, for å promotere de to første platene, i en serie av seks. De har skapt lett furore, og til tider rabaldertilstander, fra nord til sør. Beistet har likt seg i skyggene uten de aller største overskriftene – et godt rykte og et navn synonymt med kvalitet og topp underholdning tar tid å bygge opp. Bandet tusler bratt oppover bakken fra øvingslokalet til konsert til studio, mens de koser seg med det de liker og gjør best: å skvise ut fandenivoldske grovspark og musikalske godbiter. Tyskland lukter på beistet, og på tampen av 2009 gikk ferden over fjorden for å lære tyskerfolket om Hedemarken og tjuveri à la Dunder.
3
Når? 21 april
BINGO’N 02.00: FUCKIN’ DANCE LESSON DJ-duoen oppsto på Bingo’n i høst, og spiller opp til dans i de små timer. De sikter både høyt og lavt, og de fleste vil kjenne at det rykker i dansefoten når de kjører i gang. ANDRE AKTIVITETER HiL-Gamers Spillfolket er tilbake på Vårsøg og rigger til spillebule i Sjømannshjemmet innerst på Felix. Her blir det både konkurranse og mulighet for avslappende trykking og sosialisering. TC-Wahoo TC-Wahoo selger subs til superpriser.
Dørene åpner på Felix og Bingo’n klokken 18.00. Inngangspris:100,Sjekk ut Vårsøg & Høstsøg på Facebook!
4
Utekino Det blir utekino i amerikansk drive-in stil på Bingo’n. Her kan man se filmikoner fra en gyllen tid. I tradisjons tro vil det deles ut gratis popkorn. Rebusløp Også i år får alle utlevert en rebus som kan løses og muligens utløse en fet premie. Rockequiz Rykker det i rockefoten og i de små grå? Kom og få servert rockequiz i regi av en av Lillehammers mest joviale og loslitte rockere.
5
Studentradioen kommer og tar temperaturen på Vårsøg! Det vil også bli en og annen overraskelse i løpet av kvelden!
17
Uteliv
Enden på visa for Felix?
Kjølv Eikeland Erik Sæter Jørgensen Med kun 2,5 år igjen av leiekontrakten og lite forståelse fra SOPP eller kommunen tyder alt på at en av Lillehammers viktigste kulturinstitusjoner snart er en saga blott. Felix Pub & Scene slik man kjenner den i dag har siden 1994 vært en av Norges viktigste undergrunnsscener. Med blant annet besøk av Kvelertak før de ble allemannseie har Felix opp gjennom årene vært et viktig springbrett for fremadstormende band. Fra 1.1 2015 kommer dette mest sannsynelig til å ta slutt. SOPP endrer ikke kurs Wisengården, bygget hvor Felix ligger, eies av SOPP, og siden 2010 har studentsamskipnaden uttykket et ønske om å få ut leietakerne Felix Pub & Scene og kinarestau-
18
ranten Orient Pearl for å rydde plass til 18-20 nye studentboliger. I en mail til ProfHiL skriver Boligog eiendomsdirektør i SOPP, Geir Monsen, at SOPP hele tiden har hatt en åpen dialog med leietakerne for å gi dem nok tid til å finne nye lokaler. -SOPP har hele tiden hatt en åpen dialog med leietakerne om nevnte planer. Dette for at de skal få god tid til å relokalisere sin virksomhet, og dermed opprettholde tilbudet til sine kunder, et annet sted, skriver Monsen. Monsen skriver videre i mailen at det ikke er SOPP sin primærvirksomhet å drive med utleie av lokaler til næringsdrivende. ProfHiL kjenner derimot til at en eventuell flytting fra Wisengården ikke vil være mulig for Felix sin del, noe som vil føre til slutten for en av Norges mest anerkjente undergrunnsscener. Ikke aktuelt med hjelp fra kommunen I en uformell samtale med ProfHiL innrømmet Lillehammer ordfører Espen
Granberg Johnsen at det er lite kommunen kan gjøre for å endre SOPP sine planer. En eventuell endring av reguleringsplanen, som endrer den til kun å gjelde næringsvirksomhet, vil måtte godkjennes av kommunestyret noe som er lite trolig vil skje. Heller ikke plan- og bygningslovens § 31-1 som omhandler ivaretakelse av kulturell verdi vil kunne anvendes for å redde den viktigste undergrunnsscenen mellom Oslo og Trondheim. Slik situasjonen er i dag må det et mirakel til for å forhindre at en viktig del av norsk musikkhistorie ikke for alltid vil være tapt i 2015.
Student
Lyst til å få litt mer muskler på CV`en under studietiden? ”Alle” vet at en fyldig CV med gode referanser er kjekt å ha i bagasjen når man skal søke på jobb etter endte studier. Det mange allikevel ikke husker på er at det veier like tungt å kunne fylle ut CVen med jobber man har hatt i frivillige jobber og studentgrupper. Selv om man må sette av god tid til studier og pensumlesing, kan det være supergunstig å ta seg tid til annet enn TV-titting og den ukentlige fylleturen på Brennis for å få mest ut av studietiden. Hver høst endres og skiftes det ut medlemmer i de forskjellige studentgruppestyrene, og selv om gruppene er veldig differensiert er nok alle tidligere styremedlemmer enige om at det på godt og vondt er opplevelser vel verdt å ta med seg på veien videre. ProfHiL er inget unntak, og til høsten skal de fleste medlemmene skiftes ut. To av nøkkelstillingene trenger nye, kloke hoder som kan samle et styre for å lede studentenes talerør videre. Dèt eneste vi sikkert kan love for stillingene er at de blir hva du gjør de til - og at det er særdeles spennende oppgaver du kan dra nytte av sosialt, studiemessig og ikke minst karrieremessig.
Nåværende redaktør: Thea Nicoline Dessen (25) Studium: 3BA Kulturprosjektledelse og 2BA året Film- og fjernsynsvitenskap ”Jeg har sittet som redaktør for ProfHiL siden august 2010, og ble ganske brutalt kastet ut i jobben, men det har ikke vært et kjedelig sekund. Min agenda var kun første året å ha det gøy, og jobben bestod først og fremst av administrativ og organiserende jobbing. Det var kjempespennende å legge om til magasinformat, og jobbe med å utbedre annonsørene, tilgjengeligheten og utseende til ProfHiL. Fra å jobbe mye alene første året kom det en sykt engasjerende gjeng høsten 2011 og i ett år har vi ikke gjort stort annet enn å jobbe med å forbedre ProfHiL, både på inn- og utside. Høydepunktet mitt i år var nok min andre relansering av formatet, med sponset kake, hjemmelagde ProfHiL t-skjorter på alle i styret og ikke minst utstillingen av alle de gamle utgavene. Jeg er utrolig stolt over hva vi har fått til, nå får vi til og med tilbud om annonsering fra steder uten å ha tatt kontakt selv, samt så etterspør flere studentaviser i landet å få ettersendt ProfHiL. ProfHiL er viktig, spennende og gøy - og jeg håper riktig person til å ta over jobben tar kontakt slik at den spennende framdriften kan fortsette for ProfHiL i årene fremover! Den riktige personen er den ryddige, tydlige, engasjerte, visjonære idealisten som bor inni en eller annen heldig person på HiL. ” Nåværende grafisk designer: Sigurd Reistad Klæva (23) Studium: 3BA Kulturprosjektledelse
Det er lett å ta kontakt om du er interessert: send en SMS til 48 19 90 46 eller mail til profhil@gmail.com så tar vi kontakt for en uforpliktende samtale.
”Karrieren min i ProfHiL startet høsten 2011, da jeg ble headhuntet av redaktøren etter utveklsingsstudier i grafisk design i Sverige. Dessverre flytter jeg nå til Australia slik at jeg ikke kan være med som designer lenger. Høydepunktet med å være med i ProfHiL har vært det sosiale, og spesielt festene vi har hatt sammen. Det har vært utrolig spennende å få lov å bygge opp designet fra grunnen av, med logo og alt. Det er ikke mange steder du får like mange frie tøyler og friheter som i ProfHiL og det har jeg lært masse av, og ikke minst har det vært spennende å leke seg som designer. Den rette personen til jobben har selvfølgelig kjennskap til photoshop, illustrator og inDesign, det er et fint grunnlag for jobben, men dét du ikke kan lærer du underveis!”
19
Mat
DEN STORE KEBABTESTEN Kjølv Eikeland, Liv Kristina Rognsvåg og Sigurd Reistad Klæva Sigurd Reistad Klæva
krydret medisterkake. Dette heter MUK, som er kort for mekanisk utbenet kjøtt. MUK er maskinbehandlet slakteriavfall av gris og/eller kylling. Det er billig å produsere og brukes blant annet i kylling/kalkunpølser og kebab. Det er ifølge mattilsynet ikke tillatt å kalle MUK for kjøtt, men det gjøres likevel.
Kebab kommer opprinnelig fra Tyrkia og selve ordet kebab betyr grillet (eller kokt) kjøtt. Tyrkisk kebab er vanligvis laget av fårekjøtt, men i Norge er det vanligere med grisekjøtt. Når man tenker på kebab i Norge ser man som oftest for seg en stor kjøttklump som snurrer på en stang bakerst i
Kebab kommer i en rekke ulike former og varianter. I Nord-Amerika er den vanligste formen for kebab; shishkebab, som er kjøttbiter på grillspyd. Shish betyr som du kanskje gjettet “spyd”.
Omar Pizza
Mesna Gatekjøkken
Mix Hjørnekiosken
Testens mest visuelt innbydende kebab, og med et godt pitabrød. Desverre minnet kjøttet om medisterfarse (MUK) og etterlot en vond ettersmak.
En helt grei kebab uten noe spesielt særpreg. Gatekjøkkenet sin plassering og åpningstider gjør det til Lillehammers beste sted for en fylle-kebab.
En forferdelig kebab! Mix kjører safe og er testens minst utfordrende smaksmessig. Alt for lite kjøtt i forhold til tilbehøret. I tilegg testens dyreste.
Pris: 69,Kjøtt:4/10 Brød:6/10 Tilbehør:4/10 Dressing:4/10 Helhet: 4/10
20
et gatekjøkken. Denne type kebab heter dönerkebab og er ikke ulik den greske varianten; gyros. Döner betyr “roterende”, så dönerkebab er egentlig bare grillet roterende kjøtt.
Noen ganger får man servert kebab som minner om en eksotisk
Pris: 59,Kjøtt: 6/10 Brød: 5/10 Tilbehør: 4/10 Dressing: 6/10 Helhet: 6/10
I denne testen har vi spurt etter en medium dönerkebab i pita. Vi har delt opp i fem kategorier hvor pris og kjøtt vektlegges mer enn de tre andre.
Pris: 75,Kjøtt:3/10 Brød: 4/10 Tilbehør: 3/10 Dressing: 3/10 Helhet: 3/10
DEN STORE KEBABTESTEN Testvinner
Tele Pizza
Smarten kebab og pizza
Øverli’s
Serverer kebaben med en krydret kjøttfarse av kylling og svin, mest sannsynlig MUK. Får pluss for stor porsjon, selv om vi mistenker at de har fått en liten telefon fra Omar Pizza, som er søsterresturanten.
Ekte dönerkebab! Vi så kjøttstykket snurre i kjøkkenet. Har en hemmelig dressing som kanskje ikke faller i smak hos alle. Testens billigste.
Innehaveren er tyrkisk og stolt av det. Har solgt kebab siden 1989, vi ble derfor litt skuffa da vi ikke fikk ekte dönerkjøtt i kebabrullen vår, men noe som minnet oss mer om pølsebiter.
Pris: 65,Kjøtt:4/10 Brød:6/10 Tilbehør: 6/10 Dressing: 5/10 Helhet: 5/10
Konklusjon Av Lillehammers kebabutsalg var det ingen som ga en kulinarisk opplevelse på lik linje med det man kan oppleve i f.eks. Berlin (på bildet), som har en lang tradisjon når det kommer til dönerkebab. Testens vinner holder dog et akseptabelt nivå og er verdt et besøk.
Pris:55,Kjøtt: 7/10 Brød:6/10 Tilbehør: 7/10 Dressing:6/10 Helhet: 7/10
Pris: 69,- (har bare rull, ikke pita) Kjøtt:6/10 Brød: 7/10 Tilbehør: 7/10 Dressing:5/10 Helhet: 6/10
Enda billigere studentbillett på utvalgte dager ved kjøp på nett!
Inkl. gratis trådløst nettverk på alle avganger! dagognattekspressen.no Ålesund/Molde - Åndalsnes Gardermoen - Oslo
21
Musikk
festaften på felix Kjølv Eikeland og Liv Kristina Rognsvåg Morten Wake Med hele tre band på scenen lå alt til rette for en fantastisk kveld på Felix, og det ble det også nesten. Hvis du bor på Lillehammer og ikke har hørt om Billy Cockroach (Erik Norheim), skam deg! Med Lillehammers store sønn til å åpne showet i konsertlokalet på Felix Pub & Scene lå alt til rette for en heidundrende start på kvelden. Og det ble det! Selv om Billy Cockroach and the cockheads ”kun” var supportband for kveldens headliner The Queers var det lite som vitnet om det. Fra første vokal var publikum helt i hundre, og det skyldtes ikke bare at gutta var flinke til å få meg seg publikum ved å ha et bra liv på scenen. Med tekster som tok opp kjent tematikk fra punkrockens verden (samfunn, politikk, opprørskhet), samt sterke gitarriff og heftig vokal, var det umulig selv for ProfHiLs utsendte å forholde seg objektiv og rolig. All ære til Felix for å stille med så bra oppvarmingsband som i seg selv var verdt inngangspengene. Etter noen låter med fantastisk innsats fra Billy & gjengen var det tid for Caroline and the treats til å entre scenen. Sjeldent har uttrykket ”å hoppe etter Wirkola” vært mer passende, men Caroline visste at hun og gutta sine absolutt har noe å fare med. Selv om gruppa omtaler musikken sin som tyggegummirock og Felix anses for å være en punkscene av rang, var det tydelig at musikken falt i smak hos publikum, noe allsangen vitnet om. Med lette rocketoner med hint av punk
22
og rockabilly var det en spennende forandring fra første band, og samtidig et deilig avbrekk fra dystre profetier om verden og samfunnet generelt.
For de mange mennene som hadde tatt turen til Felix var det nok Caroline selv som var høydepunktet. Med lang erfaring som burlesquedanserinne vet hun godt hva gutta liker, noe som var tydelig å se på herrene helt nærmest scenekanten. Skuffende av The Queers Som kveldens headliner, og etter å ha tatt turen helt fra New Hampshire var det knyttet store forventninger til The Queers. Litt for store kanskje, for det bandet serverte var langt under det supportbandene disket opp med. Mens de to foregående bandene i større grad flørtet med publikum og bød opp til allsang, fremstod frontfigur Joe Queer som om konserten bare var nok et skift i kassa på Kiwi. Kanskje det var mye reising i et frossent Norge som gjorde at det ikke var så mye liv i kroppen? For all del, det musikalske var glitrende og tekstmessig var det lite å utsette på bandet som siden 1981 har turnert jorden rundt for å spre punken sitt budskap. Men på en konsert forventes det mer! Å stå statisk rett opp og ned 90 % av tiden og ikke kommunisere med publikum mellom sanger vinner ikke mange nye fans, noe også publikums reaksjon visste. Den ville flokken av publikum som under de to første bandene hadde like mye energi som lemen på speed, oppførte seg nå som sauer som stod og observerte Joe & gjengen.
Forhåpentligvis har det The Queers litt mer energi neste gang de tar turen til Felix, det hadde Billy Cockroach and the cockheads og Caroline and the treats fortjent.
Mat
Tomeito
Tomato - Fra en seriøs suppegjøk
til en annen
Ida Ellingsen Austbø toro.no Påsken er forbi og vi legger bak oss alt av fastelavenskvister og ting som er gule. Lammelåret og påskegodisen tok på sixpacken og kroppen skriker etter noe som er sunt OG godt. Nei, sier du! Jo sier jeg, det er mulig. Har du som meg, vokst opp i en tid der halvfabrikat og posenudler gjør sitt inntog for fullt, har du mest sannsynlig spist opp din kvote på Toro tomatsuppe. Så enkelt og så helt OK. Man kan faktisk lage tomatsuppe fra bunn og det uten å ha en pesende Hellstrøm over seg og til og med uten å tømme sparegrisen. I tillegg tar det ca. like lang tid som det å lage det fra en pose. Her har jeg disket opp, om jeg så må si det selv, en fabelaktig instruksjon i det å lage en god, hjemmelaget tomatsuppe. Du trenger: 2 bokser tomat 1 (liten løk), finhakket 3 fedd hvitløk 2 ss tomatpuré 3 ss olivenolje 2dl vann + 1 kyllingbuljongterning timian basilikum litt chili/kajennepepper om man ønsker å tilsette litt ekstra «hotness»
Slik går man du frem: 1. Sett over vann til makaroni og egg (dette koker mens du lager suppa).
Ekstra: Makaroni Egg Rømme
4. Samtidig som dette koker opp kjører du de hermetiske tomatene i en stavmikser/blender slik at det blir en fin puré. Dette helles da opp i kjelen og kokes opp. La det småputre i 5 min.
2. Fres hvitløk og løk blank i oljen, tilsett så tomatpuréen og la det frese i 1 minutt. 3. Ha i vann og buljongterningen og kok opp.
5. Til slutt smaker du til med salt, pepper og urtene, gjerne ferske og som man finhakker om man er så privilegert og har det stående på kjøkkenbenken. Gratulerer, suppa er ferdig og du kan servere den til dine 3 venner/ romkamerater/kjærester med makaroni, egg og gjerne en rømmeklatt på toppen.
23
Musikk
I baksetet med Jonas Alaska Elisabeth Bekken Vikanes Erlend Aaserud Martinsen Fredag 23. mars fylte han Bingo´n med vakre toner og godstemning. Å ta en tur med en slik stemme og tilværelse er noe jeg kan anbefale på det sterkeste. Kvelden fylte Bingo´n med spente studenter og noen andre fans som hadde tatt turen. Det hele startet med at Alaska entret scenen og sang ”I Wrote A Song For You”, som han skrev etter terrorangrepene 22. juli.
Etter første tone var stemningen satt, og publikum mumlet med teksten som var som alle andre Alaska sine låter, personlige og fulle av følelser. Han åpner hjertet sitt for publikum og mange lar det gå rett i sitt eget. Når låta ”I don´t Love You”, kommer på plakaten kommer hans to medsammensvorende på scenen og gir hele konserten en mer tredimensjonal følelse. I kjent stil korer de på hver sin side av Alaska. Tross i noe feed i lyden, og publikummere som ikke kunne lukke skravla var konserten en fantastisk opplevelse. Det er tydelig at Alaska tar inspirasjon fra andre store musikere, dette er tydelig da Alaska på slutten av konserten dæljer til med en cover av Neil Young´s sang ”Powderfinger”. Hadde ikke Alaska sagt i fra hadde vi trodd det var hans egen låt, for som alt annet gjør han det til noe eget, noe personlig. Mellom låtene får vi vite hva de handler om ”You Can Never Sit Next To Me”, handler om – Alle rikingene som gjemmer bort pengene sine på en konto i sveits, sa Alaska med en lattermildt smil. Under hitten ”In The Backseat” er det allsang og stemningen står i taket. Hele denne vakre kjøreturen ender på stoppestasjonen med ”Only As A Ghost”, som handler om da faren hans mistet broren sin tidlig i 20-årene, og en morsom låt om frykten for svineinfluensa. Jeg sitter gjerne med Alaska i baksetet igjen og igjen.
24
Lillehammer Studentsamfunn trenger studenter til ulike verv: 2 studenter til studentgruppestyret 3 studenter til kontrollkomiteen 2 studenter til valgkomiteen Frist for å stille er 30.april
Studentrabatt på
Pub & Scene 21. april VÅRSØG 2012: Felix og Bingo'n åpner alle dører. cc: 100,27. april Konsert: Major Parkinson. cc: 100,28. april Remembering 3 irishmen - Gallagher Lynott - Moore. cc: 120,30. april Roskilde minifestival Fast hver uke: Tirsdager: VINKVELD Onsdager: HJEMLENGSEL Torsdager: ALLMENQUIZ fra 20.00
25
Samfunn
digitalismen Pernille Wester Pernille Wester
Cause we are living in a technological world, but I`m not a technological girl.
26
Trendysmen År 2000 var et stort år for meg. Jeg var hipp, kul og trendy på alle felt. Ikke nok med at jeg klarte å bestige samtlige fjell på Rondane leirskole, iført supertrange miss-sixty bukser og bøffolosko, men jeg hadde attpåtil fått grini meg til en flunkende ny 3210i. På fritiden befant jeg meg som regel på de fantastiske nettforumene; Msn, popit og deiligst.no, der jeg oppdaterte meg på ukas viktigste saker. Jeg var en av dem som sa til de voksne « Herregud, kan du ikke det el?» og himla oppgitt med øynene. Jeg var IN for å si det sånn. Men som Jay fra Americas Next Top Model sier? «Once your in, you allready out». Og slik ble det. Sakte, men Matrix-sikkert gled jeg vekk fra å være først ute med det nyeste, til å bli en teknologisk outsider. For det første, er det svinedyrt å følge strømmen og for det andre- var jeg lei. Så digitalismen for meg, var over i en fei.
Valgfrisismen Idag er jeg en av de som fortsatt skriver dobbeltw, dobbeltw, dobbeltw før linken jeg skal inn på det store internettet med. Jeg sier epost, og jeg bruker å sende flust av dem fra Macintoshen min. Til tross min utdaterte tilnærming til at som har med nymotens computere å gjøre, har jeg dog både dropbox og facebook. Den siste tiden har jeg også blitt prakka på twitterkonto #Den følelsen. Så jeg har frivillig tatt del i utviklingen, bare i mitt eget tempo. Aldri har jeg følt noe press fra verken enkelt individ eller samfunn om at dit eller datt må jeg ha, ellers kan jeg ikke fungere optimalt. En behagelig tilværelse, som her en dag tilbake skulle vise seg å være kommet til en ende. Dumphone Forleden dag hadde jeg nemlig invitert en gjeng, jovial venner på vors. Jeg kan demre at vi var tilsammen TYP 7 stk. Derav 6 av disse utstyrt med en sådan smartphone. Denne duppedingsen som kom som et lyn fra klar himmel noen år tilbake. Dessverre er det slik at over 80% har til dags dato anskaffet seg en, og det skjønner jeg godt- den har jo ALT- so they say. Men det eneste jeg personlig syns er smart ved den, er at du unngår en del slit og svette. Jeg må si at et sammenleggbart stigespill, disc man og en temmelig heavy almanakk i ranselen kan bli tungt i lengden. Jeg har det siste året gradvis utviklet et sinne over selve smart-fenomenet, ettersom det automatisk eliminerer, samt digitaliserer så mange av våre samfunnsmessigere tradisjoner- og ingen virker å bry seg. Teksten håper jeg derfor å være en oppvekker for de den angår.
Gi en mann en smartphone, og han er smart til han mister den på Brenneriet. Gi en mann et råd om ikke å kjøpe en smartphone, og han er smart livet ut.
Tilbake til vorset. Vi hadde samlet oss i stua og sprettet leskedrikken, men ståa var langt ifra som dratt ut av en Wam&Vennerød film. Flaskeføringa var nok den samme, men det var dårlig med skriking og hyling fra vårt utvalg av norsk ungdom. 6 av 7 satt nemlig kromrygga med huet ned i en sådan smartphone og lekte seg. Selskapsleker vel og nevne. Scrabble og fantasi. Bedre kjent som what-the-fuck-feud og Draw-something-shitty. Men poenget er; at de spilte med hverandre! Og tanken som slo meg, var at disse menneskene -har sosialisert seg for å avsosialisere seg. Og med den tanken, ble jeg med ett lei meg. Både i brettspillenes forstand, som i basic er bygget på å bringe folk nærmere hverandre, noe som det nå gjorde tvert om i mine øyne, men også for menneskeenheten. Men igjen, så var det kun meg, som satt der og var «den usosiale». Så en liten undrer kan jeg slenge ut der ; er det slik at man nå er usosial hvis man ikke er sosial digital? Som nevnt over, eliminerer og digitaliserer smartphonen mange av våre samfunnsmessige tradisjoner, og når vi er inne på sosial omgang vil jeg tilføye et par andre observasjoner. 1:Tapet av den uvitende diskusjon. Hvor lenge siden er det du gikk forbi noen som sa, « Ååå, herregud, jeg får ikke sove inatt hvis jeg ikke finner ut hvilken sang det var», eller « Splitte mine brannseil, hvem var det som tok gull i sprint
i syv o`førr?» Ettersom det nå til dags alltid er noen som kan dra opp en duppedings og fortere enn svint konstantere et fakta, forsvinner med et vips sjarmen som var å finne ved den tidligere diskusjonen- som bestod av undringer, synsinger og egenproduserte konklusjoner. Problemet er at ingen tar seg lenger tid til å tenke selv, fordi svaret ligger et touch unna. Personlig syns jeg dette er synd, fordi gleden over de uvesentlige tingene som å på egenhånd finne fram til hvilken sang det var du hørte, eller hvem faen det var som tok gull i sprinten, minimeres betraktelig.
2. Tapet av seg selv Etter facebook og twitters ankomst, er det viktigere for folk mer enn noensinne å vite hva alle andre gjør. Og i twitters tilfelle, helst alle andre du ikke kjenner personlig. Fra gamledager der rykter gikk på folkmunne mellom bygd og by, til senere tids kaffeslabberas der baksnakking var en viktig ingrediens -har aktiviteten eksistert. Å være nysgjerrig er menneskelig. Men nok for være nok. Ved 24/7 tilgang til alle tidligere nevnte forum, synes jeg det personlig har tatt overhånd. Fra å være nysgjerrige, har folk nærmest gått til å bli besatte. Ved å følge med på alle mulige folks liv, blir det rakst lite selv reflektering over ditt eget, samt dine nærmeste. Samtalene preges også av dette, ved at man hele tiden skal snakke om hva folk du egentlig ikke har noen relasjon til har gjort og skal. Det blir som med emnet været, det er mye å si om det- men til syvende og sist- er det overfladisk og meningsløst.
Be smart or be Smartphone Det er umulig å stoppe teknologiens fremgang, men det er mulig å stoppe opp litt selv iblant. Som nevnt innledningsvis påpekte jeg at smartphonen har alt, men den har faktisk ikke det viktigste du trenger for å overleve. Så sant det ikke er en app jeg ikke har hørt om som heter: «Mealtime», «Want-adrink?» eller «Get-some-close-friends-who-really-care-about-you». Så mitt formål med teksten er egentlig at hvis over nevnte gjelder deg, bare bli bevisst på at det beste i verden faktisk eksisterer utenfor den firkanta klossen.
Ordforklaringer: Smartphone/iphone= En oval/firkantet kloss som du kan gå til innkjøp av dersom du ikke lenger orker bruke ditt eget hode. Vors=et hyggelig lag, sosialt selskap, der man kommuniserer verbalt øyne til øyne. Duppedings= Gjenstand av nymotens teknologi. Ofte brukt av folk over 50.
27
Kulturkalenderen Lillehammer Kino April Premierer: Onsdag 4. American Pie: Reunion Iron Sky Onsdag 11. Battleship Fredag 13. Titanic 3D Min elskede
Bingo´n og Felix slår seg sammen når årets vårsøg går av stabelen lørdag den 21. april.
Café Stift
Kulturhuset Banken
April: Lørdag 14. Jhon Rice spiller Boogie & Disco
April 13-16, 20-23 og 27-29 Mysteriet Myrna Vep
Lørdag 21. Selecte Faya Red / Jah ark manifest Reinspikka Reggae aften Torsdag 26. Konsert med Bård Vattne - en mann, en loopstation Fast hver måned Hver onsdag Wine & Pitchers på Café Stift
Felix Pub & Scene April Lørdag 21. Vårsøg Fredag 27. Major Parkinson Lørdag 28. Rememberign irishmen. Gallagher, Lynott, Moore Fast hver måned Hver torsdag Quiz Hver tirsdag Finkveld i Wiesegården
28
Fredag 20. Ekstremt høyt og utrolig nært Tyrannosaur Fredag 27. The Avengers 3D En katt i Paris The Lady Fast hver måned Hver torsdag Cinemateket
Bingo´n April Lørdag 14. 90-tallsfest
Høgskolen April Søndag 15. Ordinær søknadsfrist Samordna opptak Fredag 27. Dialogmøte om innovasjon i offentlig sektor Fast hver måned Hver tirsdag Lille Radio - Åld Skol kl 20.00 Hver onsdag Lille Radio - Frykt for Ender kl. 20.00 Nettside: www.lilleradio.no
Torsdag 19. Indieaner Aften Lørdag 21. Vårsøg Torsdag 26. Kulturutvalget Lørdag 28. Klubb Nedsig Mandag 30. X-russefest Fast hver måned Annenhver torsdag Quiz
Maihaugssalen April Søndag 29. Våravslutning for Lillehammer og Gjøvik Dansesenter.
Forestillingen Mysteriet Myrna Vep spiller på Kulturhuset banken i april.
Kunstmuseet April Ustillinger: 21. april - 17. juni. Crispin Gurholt, Foto og installasjon. Åpning 21. april kl 14.00
Kunstmuseet
Ikke glem søknadsfristen på samordna opptak den 15. april.
April Ustillinger: 21. april - 17. juni. Crispin Gurhol, Foto og installasjon. Åpning 21. april kl 14.00
Nikkers Fast hver måned Hver mandag PubQuiz
Se En Katt i Paris på Lillehammer Kino.
Hver torsdag Tørstetorsdag
Annet Fast hver måned Hver onsdag Gratis inngang på Brenneriet for studenter Hver torsdag Tørstetorsdag på Nikkers Første lørdag hver mnd Jazzcafé på Fabrikken
Fotograf Crispin Gurholt stiller ut sine bilder på Lillehammer kunstmuseum fra den 21. april.
Første torsdag hver mnd Lillehammer Folkemusikkscene på Mikrobryggeriet Lørdager i oddetallsuker Live musikk på Paddy´s
29
Student
Vi trenger flere medarbeidere for å utvikle og gjøre profHiL større og bedre! Liker du å skrive eller ta bilder? Liker du å jobbe med markedsføring, vil ha mer relevant praksis med bokføring eller har ett brennende engasjement for rettskriving? ProfHiL kan tilby mange spennende stillinger i forskjellige ansvarsgrader, som går på tvers av de fleste studentgruppene. Ta kontakt på profhil@gmail.com, eller direkte med redaktør Thea Dessen på 481 99 046.
Les ProfHiL på nettet: www.issuu.com/profhil Søk opp og lik ProfHiL på Facebook. Legg til ProfHiL i dine sirkler på Google +.
Vanskelig å få A eller B på HiL Kølv Eikeland Colourbox Ny statistikk viser at HiL er blant de universitetene og høgskolene hvor det er vanskeligst å få A eller B. I statistikken fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) som nylig ble publisert, fremgår det at andelen som fikk A eller B ved
30
eksamen i HiL i fjor var på 31,6 %. Kun ved Høgskolen i Ålesund og ved Høgskolen i Stord/Haugesund var det færre studenter som fikk de to beste karakterene Uvisst hvorfor Ved høgskoler med mange realfaglige og naturvitenskaplige studier (som HiÅ og HSH) er det en tendens til at karakterene er dårligere. Dette begrunnes med at realfaglige studier er vanskeligere enn andre studier. Hvorfor det da ved HiL, hvor det ikke tilbys realfaglige studier, skal være vanskelig å få A eller B vites ikke. På andre enden av skalaen finner man Høgskolen i Oslo og Akershus (som tilbyr realfaglige studier), hvor andelen som fikk A eller B på eksamen i fjoråret var på hele 45 %. Dette til tross for at retningslinjene for normalfordeling av karakterer tilsier at 35 % av eksamenskandidatene skal få enten A eller B. HiL-rektor Bente Ohnstad var ikke tilgjengelig for kommentar.
Fotogruppas fotokonkurranse Forrige måned ba vi om et forsidebilde til aprilutgaven. Tre bilder kom inn... Vi valgte en vinner og en reserveforside på baksiden. Neste måneds tema er “Vårkos”. Send inn ditt bilde på: fotogruppahil@gmail.com 3. plass, av Anonym
Delt 1. plass, av Jon Vatne
2. plass, av Sigurd R. Klæva
1. plass, av Kristian Larssen
studentmagasin for høgskolen i lillehammer
TIS GRA
april 2012