Profhil april 2013 by ProfHiL

TIS A R G

STUDENTMAGASIN FOR HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

KONSERANMELDELSER John Olav Nilsen Lars vaular Kråkesølv

STUDIEKVALITET ProfHiL har vært i kontakt med prorektor Jens Uwe Korten ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Prorektor uttaler at kvalitet i utdanningen først og fremst er en subjektiv opplevelse.

APRIL 2013

ENDELIG! Solen titter frem, den siste snøen smelter bort og våren gjør sin fremmarsj. Våren gjør noe med oss som mennesker. Med en gang det blir varmere i luften og behovet for boblejakker og luer forsvinner, jo gladere og i møtekommende blir folk. Jeg, personlig, registrerer flere smil, generelt lystig og god stemning både på skolen og i Lillehammer.

Redaktør: Thomas Lorentzen Hval

I denne utgaven av Profhil har vi intervjuet pro-rektor Jens Uwe Korten om studiekvaliteten ved HiL, høgskoledirektør Kari Kjenndalen som fratrer stillingen. I tillegg har vi våre faste spalter, og et par leserinnlegg. Et nytt sex-relatert innlegg har funnet veien inn; denne gang fra ei som kaller seg ”Uerfaren liten jente”. Samtidig har vi mottatt kritikk som går på innhold.

Politisk innhold: Nina Helene Thielemann-Joys

Jeg er, som redaktør, fornøyd med å innfri en intern målsetning for magasinet; å skape dialog med leserne. I denne utgaven har vi med et leserinnlegg fra en som kaller seg tradisjonell. Denne personen mener at magasinet har blitt ”sell-out” og gjør som mange andre blader; fronter sex og fyll. Til det må jeg påpeke at vi er et studentmagasin, og vi gjør vårt beste for å skrive om det vi anser som interessant lesing for vår målgruppe. Vi får tilbakemeldinger fra flere som virkelig liker de nye innslagene, som jeg forstår kan sees på som et steg mot ”sell out”. Vi gjør vårt beste til å tilfredsstille alle våre lesere og tar det som at vi lager et magasin som treffer våre medstudenter, i og med at vi ikke mottar mer enn et leserinnlegg med denne meningen. Dialog med våre lesere verdsettes, og er noe vi ønsker. Skulle andre dele samme mening som ”tradisjonell”, så ber vi om at det sies i fra.

Redaksjonssjef: Anniken Hoff Quirk

Bidragsansvarlig: Pernille Wester Reportasjeansvarlig: Kjell Christian Øie Redaksjonsmedarbeider Øystein Langøen Oen Fotoansvarlig Marika Bovè Husfotograf: Aril M. Johannesens Designprofil: Sigurd Reistad Klæva Layout & Designansvarlig John Riis Anfinsen Trykk: Dialecta Kommunikasjon AS Opplag: 600 Adresse: ProfHil Høgskolen i Lillehammer Postboks 194 2601 Lillehammer E-post: profhil@gmail.com Webside: profhil.no facebook.com/profhil

Redaktør Thomas Lorentzen Hval

POSTKORTETS BAKSIDE Har du vandret gjennom gågata en stjerneklar desemberkveld, der snøkrystallene daler sakte ned? Der julenek og gatelykter finnes i hvert et kryss og en deilig eim av smultringer treffer nesa di like før du hilser på shetlandsponnien, som bak seg trekker en syngende kjernefamilie i en slede, tatt et bilde og tenkt; Wow, dette hadde blitt et fint postkort! DET har jeg. Pernille Wester

Ja, for å bo i Lillehammer er omtrent som å bo i et idyllisk postkort. Men som med alle postkort- har det selvfølgelig også en bakside. Den bitre vinterkulda. Ja, man skal lide for skjønnheten. Eller udyret, som jeg kaller vinteren. Uansett. Tre måneder proppa fulle av minusgrader er lite stas for en ”born`n` raised” Oslo-jente, som blir kald bare ved å bli pusta på!

Jeg har i skrivende stund overlevd fire vintre i Lillehammer. Den første var så klart verst, da det eneste jeg hadde med i kofferten min fra storbyen var et par ullsokker. Trodde jeg hadde vært ute en vinternatt før, men det hadde jeg altså ikke! Jeg var så kald den vinteren, at jeg ikke tror jeg ble tint før mot høsten. På den andre siden, er det fine ved å være så kald- at du ikke kjenner at du er kald engang. Det eneste som er bevegelig og aktivt er hodet ditt, som dog tenker; ”fy faen, så jævlig kaldt det er.”

Men, mye har skjedd siden da. Først og fremst har jeg lært meg (under trass) at det; ikke finnes dårlige vær, bare dårlig klær. Rart jeg ikke bemerka meg det på leirskolen, da jeg grein meg ned skråninger iført magetopp og Buffalo sko. Iskald og treig, som en tilbakestående fjellgeit . Jeg har også lært meg at det lønner seg med et superundertøy som sitter stramt om det skal ha noe effekt. Altså ikke et utvaska sett du har stjålet fra bestefaren din,

som er flere nummer for stort og henger både her og der. Helhetlig, har jeg skjønt at jeg må se på meg selv som en flaske når jeg kler meg for vinteren. Det må være tett både i topp og bunn for å unngå lekkasje. Råd og tips som dette har jeg flust av og er rett og slett et resultat av fire års smalltalk- informasjonssanking. For i postkortet Lillehammer, er vi alle pensjonister. Vi elsker å snakke om været, spesielt kulda. Nei, det er ikke nok å oppleve den. Vi må også diskutere, drøfte, synse og konkludere med hverandre. Muligens kjedelig der og da, men du tar faktisk med deg mye nyttig informasjon. Som sagt, jeg har nettopp overlevd min fjerde vinter- og kontrasten fra den første er stor- jeg har aldri vært så varm i hele mitt liv! Mye takket være denne:

Du har kanskje sett en før? På barnehagetanta di eller på han bonden oppi lia? Jeg var lei av å fryse og gikk til innkjøp av en slik over nyttår, og har brukt den så å si hver dag fram til nå. For bor du i en liten by som Lillehammer, og er av den rastløse typen- handler det om å fornye seg selv og sitt syn på ting- for å unngå å gå på veggen. Ved bruk av denne varmedressen har vinteren i Lillehammer fått en helt ny mening for meg. Jeg kan nå gå ut av hulen og delta i dette eventyrlige postkortet, uten å få tuberkulose og forfrysninger. Jeg ble så glad i denne dressen at jeg hver dag gledet meg til stå opp, kun for å kunne smette inn i den. Vi har gjort alt sammen; fra å lage indisk mat til å dra på Brennis. Vi var ett. Så mitt beste råd for neste vinters forberedelser, da med tanke på deg som hater den bitre vinterkulda; skaff deg en varmedress, du vil ikke angre…eller fryse! Nå går det heldigvis mot lysere tider og en forhåpentligvis varm vår. Varmedressen min er lagt på hylla og folk kryper sakte, men sikkert ut av hulene sine. Og om ikke lenge samles vi alle ved den nydelige Strandpromenaden, der vi tar bilder som ser ut som idylliske postkort, før vi så setter oss ned for å klage litt over hvor varmt det er! God vår. Hilsen Pernille!

Student

NY LIST-LEDER 12 mars avholdt Lillehammer Studentsamfunn årsmøte. Blant vedtektsendringer og andre studentpolitiske viktigheter ble Fredrik Lundestad valgt som ny leder. Redaksjonen Arild M. Johannessen

Fredrik Lundestad er en som har jobbet seg opp innad i Lillehammer Studentsamfunn. Etter to perioder som nestleder og plass i parlamentet siden 2010 tar han nå steget fullt ut og tiltrer vervet som leder. Profhil tok kontakt for finne ut mer om studentorganisasjonens nye leder.

En annen sentral kampsak vil bli å øke og opprettholde kvaliteten på studiene ved HiL. Det har kommer flere meldinger fra studenter om at de ikke er fornøyde med kvaliteten på undervisningen og det faglige innholdet i studiet. Dette er bekymringsverdig og er viktig å ta tak i.

Hva blir viktige kampsaker det neste året under din ledelse? De sakene som LiSt kommer til å kjempe for i året som kommer henger sammen med den store studentmassen som er på HiL i dag. Det er viktig å øke kvaliteten og åpningstidene på de servicetilbudene som tilbys på skolen. Det er flere og flere studenter som sitter på skolen for å arbeide etter at kantinen har stengt, samtidig som det er mange som kunne tenkt seg ett bibliotek som har åpent lengre enn til 19.00. Dette er noen av de tilbudene vi må øke kvaliteten på, og få utvidet åpningstidene, slik at det tilfredsstiller studentenes behov.

Hva gjør at du skiller deg ut fra de andre i organisasjonen? Personlig føler jeg ikke at jeg skiller meg ut fra de andre i LiSt. Vi er en flott gjeng som har lyst til å bidra til at studentene ved HiL skal ha det bra, og få det bedre i studiehverdagen. Jeg har ett stort pågangsmot, men uten de andre i LiSt har jeg ingen mulighet til å få realisert noen av kampsakene. Samarbeid og god kommunikasjon kommer til å være en viktig brikke for at LiSt skal lykkes.

Studentmasse vs. Bygningsmasse og studiekvalitet Grunnet den store studentmassen på HiL er det stor belastning på bygningsmassen. Her vil LiSt arbeide for å utnytte plassen på en god og hensiktsmessig måte. Det er prosesser som er satt i gang, og som vi i LiSt må fortsette å arbeide med.

Hva blir gjort til studentenes beste i løpet av din periode som leder?: Utenom det LiSt gjør til vanlig, som å dele ut penger til studentgruppene og arrangere 17. mai frokost osv, håper jeg å kunne få gjennomført kampsakene som jeg nevnte over. Dette er noe LiSt har jobbet med, og det hadde vært godt å fått gjennomslag for disse sakene.

Student

DIREKTØREN FRATRER Direktør Kari Kjenndalen fratrer sin stilling ved Høgskolen i Lillehammer. Til ProfHiL uttaler Kjenndalen at stillingen etter hvert dessverre ikke svarer helt til hennes forventninger, og at hun derfor ser det som naturlig å fratre. Nina Helene Thielemann-Joys

Jeg har etter en samlet vurdering funnet det naturlig å fratre stillingen min. Pr. i dag har jeg ingen konkrete jobbplaner etter oppsigelsestiden. Jeg har imidlertid fått et spennende verv som leder av styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, noe jeg ser frem til med stor glede. Frem mot sommeren 2013 har direktør Kjenndalen flere utfordrende arbeidsoppgaver. Det er mange prosesser vi er i gang med administrativt og organisatorisk som det blir viktig å følge opp og forhåpentlig få brakt videre på en god måte. Sett med studentøyne er det viktig å få frem et beslutningsgrunnlag for et idrettsbygg og ferdigstille ombyggingen av servicesenteret. Vi vil også fortsette arbeidet med infrastrukturen i auditoriene og i undervisningsrommene samt komme videre med forbedring av IKT-funksjonene og legge en plan for investering på området. Jeg er også glad for at Montenegro stort sett blir fristilt til undervisningsformål. Etter ønske fra studentorganisasjonen skal vi nå også prøve ut utvidet åpningstid i DownHiL for å kunne utnytte lokalene best mulig. Da Kjenndalen tiltrådte sin stilling ved HiL i april 2011 var fusjonsprosessen med Innlandsuniversitetet godt i gang. Direktøren ser tilbake på flere interessante og viktige arbeidsområder. Jeg kom rett inn i den pågående fusjonsprosessen med Innlandsuniversitetet da jeg tiltrådte stillingen som direktør ved HiL. Selv om arbeidet med Innlandsuniversitetet ikke lyktes, og tok mye tid, var arbeidet på mange måter en interessant erfaring å ta med videre. Et overordnet mål for meg har hele tiden vært å legge best mulig til rette for god undervisning og forskning. Ellers har det vært viktig for høgskolen i denne tiden å forbedre interne planprosesser og profesjonalisere lønns- og regnskapsfunksjonene. Selv om det høres litt kjedelig ut, er det administrative kjernefunksjoner der kravene er omfattende og feil rammer oss alle. For å styrke forskningsaktiviteten og utvikle fagmiljøene er jeg også fornøyd med at vi er blitt bedre til å stimulere flere til å søke eksterne forskningsmidler. Det er mange områder som jeg gjerne skulle sett vi hadde kommet lenger med, blant annet med informasjon og kommunikasjon, men tiden som direktør har vært kort og ressursene vi disponerer til dette formålet er begrenset.

Kjenndalen tar også med seg gode minner fra tiden som direktør ved Høgskolen i Lillehammer. Jeg har mange gode minner fra samarbeid med dyktige og engasjerte studenter og ansatte som har vært opptatt av å utvikle både seg selv, faget og HiL. En annen erfaring jeg tar med meg videre er betydningen av åpenhet og klare linjer i samhandling og i kommunikasjon. ProfHiL har vært i kontakt med leder og nestleder i LiSt, Alexander Løtvedt og Fredrik Lundestad, som uttalte følgene vedrørende oppsigelsen til Kjenndalen på vegne av studentorganisasjonen. Vi i LiSt synes først og fremst det er trist at vår direktør har levert sin oppsigelse. LiSt har hatt et godt samarbeid med Kari så lenge hun har vært ansatt ved høgskolen, og hun har alltid hatt en åpen dør for studentene. LiSt mener at dette er et tap for høgskolen da Kari kommer til å bli vanskelig å erstatte, og ønsker høgskolen lykke til med en krevende ansettelsesprosess. Det er ingen tvil om at det blir store sko som skal fylles, og Kari vil bli savnet. Representantene i LiSt og ProfHiL sin redaksjon ønsker Kari Kjenndalen lykke til videre og alt godt i tiden fremover.

Student

Jeg har med stor glede og stolthet fortalt medstudenter at jeg er valgt som leder på Bingo’n. Det har medført at jeg kommer i diskusjoner på skolen, så vel som på fest, om hva Bingo’n er og burde være. Jeg er litt overveldet over hvor mange meninger det er blant studentene på akkurat dette, og jeg har lyst til å kommentere på noen av disse meningene. Først og fremst har jeg lyst til å si noe om de fantastiske frivillige vi har, som legger ned mange arbeidstimer i måneden på Bingo’n. Vi har vakter og bartendere som er de mest synlige, men vi er så mange fler enn det. Det er så mange individer som bruker brorparten av fritiden sin på lavterskelsarrangementer og konserter. Vi har quiz, karaoke, temakvelder og arrangementer for studentgruppene som ikke hadde blitt noe av hvis det ikke var for våre frivillige. Men vi må bli flere! Vi er en stor og kompetent gruppe, men vi er ikke mange nok. Vi representerer ikke studentene i Lillehammer på langt nær godt nok. Og det er i samtaler med mennesker som representer studentmassene jeg har funnet en del motstand; studentene i Lillehammer er ikke redde for å kritisere Bingo’n. I følge noen av dere så må vi endre på veldig mye. Det jeg har hørt flest ganger er: “Dere må få flere studenter til å komme til Bingo’n”. En uttalelse det er umulig å være uenig i. Det er klart at besøkelsestallene våre ikke er gode nok. Slik negativ fokus er ikke noe vi forholder oss til. Det vi må heller spørre oss selv er: Hva kan vi gjøre for å øke besøkelsestallet blant studentene, og hvordan kan vi bli mer fristende for dere studenter? Her finner jeg også like mange svar som vi er studenter: vi må bli kulere, vi må få billigere øl, vi må få bedre konsepter og ikke minst; alle har et forslag til band vi burde booke.

I februar ble det valgt nytt styre på Bingo’n. Jeg var så heldig å få den store utfordringen det er å lede kulturgruppen vår. For dere som ikke helt vet hvordan Bingo’n er satt sammen, vil det si at vi skal sørge for aktivitetene på studenhuset det kommende året. Vi skal arrangere konserter, quizer og konsepter som skal generere studentaktivitet.

Slik jeg ser det er virkeligheten litt annerledes. Vi er veldig dyktige på avvikling av arrangementer og har stort sett alt av utstyr som trengs. Har vi ikke det så får vi tak i det. Men det er faktisk slik at det ikke er meningen at vi skal stå på egne ben når det kommer til den gode ideen. Den trenger vi hjelp med. Vi er spesialister på gjennomføring, men det er oss som studentmasse som må gjøre jobben sammen. Kom til oss med en god idé. Kontakt oss via studentgruppene for å gjennomføre et arrangement. Eller bare slå av en prat med oss når vi er på skolen eller på byen. Vi kan, vil og ønsker å gjennomføre deres arrangementer, ikke bare våre egne. Det er ingen tvil om at det er mange meninger og ideer blant dere. Men gjør noe med det! Engasjer dere og hjelp oss med å bli bedre! Lasse Heggedal Styreleder ved studenthuset Bingo’n

HAMSKIFTE I BOKBRANSJEN Netthandelen er i vekst og bokhandlerne opplever nedgang i omsetningen. Regjeringen arbeider nå med en boklov som skal erstatte dagens bransjeavtale. Nina Helene Thielemann-Joys

Dagens bransjeavtale krever unntak fra konkurranseloven. Et formål med bokloven er å sørge for en redusert markedsmakt gjennom rabatt- og avanseregulering mellom forlagene og bokhandlerne. Bokloven vil skape rammevilkårene for regulering av faste priser på bøker, sikre høy kvalitet og et rikt mangfold i norsk litteratur, som igjen skal gi fornuftige konkurransevilkår. Bokloven skal altså lovfeste en fastpris på nye bøker. Et sentralt spørsmål er hvorvidt bokloven skal kreve en obligatorisk fastprisordning, slik at alle forlagene og bokhandlerne må forplikte seg til å opprettholde en rabattgrense for nye bøker i en viss periode. Underspørsmålet er hvor lang fastprisperioden skal være. Regjeringen foreslår at fastprisen skal gjelde tolv måneder fra bokens publiseringsdato.

Bokloven skal regulere skjønnlitteratur, sakprosa og fagbøker. Det er ikke avgjort om e-bøker skal omfattes av bokloven. I følge kulturminister Hadia Tajik (Ap) skal forslaget til en boklov være på plass før sommeren 2013.

Student

STATUS QUO Kvalitet i utdanningen er et hyppig anvendt begrep. I utdanningssammenheng er begrepet fragmentarisk. Retningslinjene for studiekvalitet ved høyere utdanning fremgår i kvalitetsreformen. Formålet med kvalitetsreformen er at studentene skal lykkes og kunne gjennomføre studiet på normert tid. I følge NOKUT er det grunn til bekymring. Nina Helene Thielemann-Joys

Kvalitetsreformen Kvalitetsreformen er en omfangsrik reform av høyere utdanning i Norge som skal sikre kvalitetsheving av utdanningen både innholdsmessig, organisatorisk og økonomisk. Kvaliteten til utdanning og forskning skal styrkes, utdanningsprosessen skal intensiveres og internasjonaliseringen skal økes. Tiltak som skal sikre denne kvalitetshevingen er blant annet tettere kontakt mellom studenter og lærere, individuell utdanningsplan, hyppigere seminarundervisning og bedret mulighet for studieveiledning. NOKUT rapporten Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvar for å kontrollere kvaliteten på utdanningene som tilbys. Gjennom analyser og utredninger skal NOKUT medvirke til innsikt i kvalitative forhold innenfor utdanningen. Rapporten ”Oppfatninger om kvalitet i høyere utdanning” er en oppfølging av NOKUTs kvalitetsbarometer fra 2011. Basert på intervjuer med studenter, faglige ledere og lærere viser rapporten at kvalitetsreformen ikke har bedret kvaliteten ved høyere utdanning. Utfordringene er størst på bachelornivå I følge rapporten til NOKUT mener studentene at studieveiledningen ikke er tilfredsstillende og at studieprogrammene på bachelornivå må tydeliggjøre kvalifikasjonsmålene. Lærerne, på den andre siden, mener at studentene har for dårlig innsats. De er også kritiske til utdanningsinstitusjonen sin tilrettelegging og tilførsel av ressurser til det faglige arbeidet. På masternivå er forholdet mellom studentene og lærerne bedre enn på bachelornivå. Det er enighet om en større grad av tilfredshet med undervisningen og med veiledningen, og det faglige- sosiale miljøet er bedre. Studentene fremhever Om institusjonsnivåets tilrettelegging og stimulering av utdanningskvalitet mener studentene at det blant annet må frigjøres et større areal til dem på studiestedet, informasjonen til studentene må bedres og teknisk utstyr må oppdateres. Rapporten viser at studentene er tilfredsstilte med administrativt arbeid fra de ansatte ved utdanningsinstitusjonen. Enkelte

studenter etterlyser et godt fungerende sosialt miljø rundt studiene, mens andre er svært tilfredse. Noen studenter erfarer miljøet med direkte misnøye, men samtidig peker de på årsaker som arbeid ved siden av studiene og sosiale interesser utenfor studentmiljøet. Når det gjelder studieprogrammets innhold, kvalitet og sammenheng fremgår det at enkelte studenter opplever studieprogrammet som fragmentarisk. I rapporten fremgår det at disse studentene finner det vanskelig å forstå hvorfor et gitt emne er en del av studieprogrammet. Andre studenter peker på dårlig koordinering av arbeidsoppgaver mellom lærerne, som resulterer i ujevn arbeidsbyrde for studentene. Innenfor undervisning, veiledning og studiearbeid peker studentene på individuell kompetanse. Flertallet av studentene mener at det faglige nivået i undervisningen holder et tilfredsstillende nivå, men de bedømmer de ansatte sin pedagogiske kompetanse som svært varierende. Hovedårsaken bak den kvalitative variasjonen i undervisningen er de ansatte sine individuelle kommunikative ferdigheter snarere enn deres metoder og tilrettelegging for læring. Studenter på masternivå er langt mer fornøyde med tilbakemeldingene på eget læringsarbeid fra lærerne enn hva bachelorstudentene er. Angående undervisnings- og arbeidsformene vektlegges viktigheten av varierte undervisningsformer, og da særlig å veksle mellom forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, simuleringer, caseundervisning og skriftelige oppgaver. I følge rapporten mener lærerne at det fordrer mye å veksle mellom de ulike undervisningsformene, hvilket gjør ønsket om variasjon i undervisningsformene vanskelig. Studentene fremhever det verdifulle ved forelesingene som en arbeidsmetode. Forelesingene skårer høyt da de ivaretar forbindelsen mellom forelesernes ytre tale og studentenes refleksjoner. Studentene sin innsats og forutsetninger har også blitt vurdert. Selv informerer studentene om en manglende genuin interesse for fagene og for manglende motivasjon fra medstudentene. Ofte resulterer det i dårlig oppmøte og derav et redusert læringsutbytte. Flertallet av studentene på masternivå mener at de selv er over gjennomsnittet engasjerte og iherdige. Lønnet arbeid ved siden av studiet, lave inntakskrav på studieprogrammene og forventningen om at alle tar høyere utdanning er gjennomgående årsaker til manglende motivasjon under studietiden.

Student

I rapporten fremgår det at studentene har liten innsikt i utdanningsinstitusjonen sitt system for kvalitetssikring. Generelt sett er studentene positive til at det foreligger et slikt system, men det er også fremvist usikkerhet rundt systemets funksjon inn mot eget studium. Hvem har ansvaret? I følge Kunnskapsdepartementet har universitetene og høgskolene ”(…) selv ansvaret for kvaliteten i undervisning, forskning og formidling, og gjennom reformen gis de utvidet myndighet til å ivareta dette ansvaret. Departementet må på sin side sørge for rammebetingelser som fremmer kvalitet”. Studiekvalitet ved Høgskolen i Lillehammer ProfHiL har vært i kontakt med prorektor Jens Uwe Korten ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Prorektor uttaler at kvalitet i utdanningen først og fremst er en subjektiv opplevelse. Hva er kvalitet i utdanningen? Lærer jeg noe? Utvikler jeg meg faglig? Blir jeg mer kompetent til å utøve et arbeid? Får jeg en forståelse av sammenhengene i mitt fagområde? Erkjenner jeg noe, får jeg innsikt, utvikler jeg min dannelse? – svar på slike spørsmål vil ha kvalitative betydninger for den enkelte student, sier Jens Uwe Korten. Det som gjør det hele enda mer komplekst er at studentenes vurdering av kvalitet i utdanningen kan variere med tiden. Faktorer som en gang var uvesentlig kan fremstå som verdifull kunnskap i dag, og omvendt. Slik sett er det vanskelig å måle kvaliteten i utdanningen. Det har blitt sagt at dersom kvaliteten måles blir det til kvantitet. Det vil si til sammenlignbare størrelser som kan telles. I en prosess hvor vi måler kvaliteten i utdanningen er det en viss fare for å miste det spesielle og unike i kvalitetsbegrepet. Jens Uwe Korten forteller at kvalitet i utdanningen strekker seg lengre enn til subjektive oppfatninger. Mange personer, organer og institusjoner bidrar til å kartlegge og sette farge på begrepet, alt fra studentene til tilsynsorganer som NOKUT. Kvalitet i utdanningen er heldigvis ikke endimensjonalt. Oppfattelser av kvalitet blir også til gjennom diskusjoner i grupper, gjennom et samspill med de som er med å skape kvaliteten, slik som de ansatte ved HiL i sine ulike roller, gjennom forventninger fra eksterne instanser som avtakere, bransjer, NOKUT og gjennom premissleverandører som for eksempel Kunnskapsdepartementet. Det er med andre ord et ganske så sammensatt felt. Det gjør det spennende å arbeide med kvalitet i utdanning. Prorektor trekker frem to dimensjoner. Kvalitet i utdanningen blir til i et samspill. Slik sett er ikke kvalitet en enkel egenskap hos en person (hos en underviser, en student, en administrativt ansatt etc.) eller i et opplegg (som ved undervisning, praksis, studieplan, eksamensordning) eller i de fysiske forholdene (auditorier, grupperom, bibliotek, internett). Et samspill mellom alle disse faktorene gjør at kvalitet kan skapes. Kvalitet i utdanningen er altså avhengig av at alle bidrar på sin

måte. Uten aktiv medvirkning blir det ikke høy kvalitet i utdanningen. Den andre dimensjonen er at kvalitet i utdanningen er en prosess. Kvaliteten i utdanningen er ikke en statisk tilstand, men en dynamisk prosess som er avhengig av kontinuerlig aktiv deltakelse fra alle aktører. Alle bidrar til å skape en kvalitet som i ulike stadier og innenfor arbeidsområder vil endre seg med tiden. Jo flere som er sitt ansvar bevisst i kvalitetsutvikling, dess bedre blir kvaliteten i utdanningen. Hvordan er studiekvaliteten ved HiL? Jeg har et generelt inntrykk av at studiekvaliteten ved Hil er høy. I emne – og programevalueringer spør vi studentene om de vil anbefale studiet til andre personer. Således får vi tak i studentenes subjektive opplevelse. Ved de fleste studieretningene ligger andelen som anbefaler sitt studium til andre på over 90 %. Jeg vurderer det som en god ”temperaturmåling” på kvaliteten i utdanningen. Det sentrale for meg er hvorvidt HiL sitt system for kvalitetsutvikling fanger opp de tilfellene hvor studentene ikke opplever tilfredsstillende kvalitet i utdanningen. Dersom kvaliteten ikke er slik vi vil ha den er spørsmålet om det igangsettes tiltak på nærmeste nivå desto viktigere. Så det beste svar jeg kan gi er at kvalitet i utdanningen er under stadig utvikling ved HiL, i en prosess der ansatte og studenter samarbeider. Hvordan kontrollerer HiL studiekvaliteten? Rutinene er beskrevet i høgskolens kvalitetssystem. Alle studiemiljøene har sine rutiner for kvalitetsutvikling som er godkjent av de respektive dekanene. Dekanene lager sine årlige kvalitetsrapporter på bakgrunn av rapporter fra studielederne. Disse sammenfattes og komplementeres av studiedirektøren til en kvalitetsrapport som legges fram for styremøte i mai måned. Det arbeides også med kvalitetsutvikling i hvert studiemiljø og da spesielt i samarbeid med studieutvalgene. Her drøftes kvaliteten ved det enkelte studium, opplegg for evaluering og oppfølging av evalueringene. I tillegg har vi programsensorevalueringer og eksterne evalueringer. I år skal HiL for første gang prøve ut en evalueringsform etter NOKUT sin tilsynsmodell for kvalitet i høyere utdanning. Blant annet skal HiL vurdere kvaliteten ut i fra refleksjoner fra en tidligere HiL student. Vi har en egen intern/ ekstern evaluering etter NOKUT-modellen hvor en evalueringsgruppe, sammensatt av representanter fra studienemnda, studenter og en ekstern person, vurderer programmet. Den eksterne personen vil antageligvis bli en tidligere student som kjenner studieretningen godt fra tidligere og som kan vurdere kvaliteten ut fra sine ferske erfaringer fra arbeidslivet. Vi har ved tidligere eksterne evalueringer fått gode erfaringer med å engasjere tidligere studenter som har bidratt med sine personlige erfaringer fra utdanningen og tiden etterpå. Er det områder som HiL særlig arbeider med for å forberede studiekvaliteten? I kvalitetsrapporten til styret garderes hvert år de ulike studieprogrammene ved HiL i henhold til de tre fargekategoriene;

>> grønt, gult og rødt. Studieprogrammene som er vurdert i

kategori rødt har en eller flere utfordringer, som for eksempel lav gjennomstrømning, sviktende rekruttering, høy strykprosent, dårlige evalueringer eller lignende. Slike forhold vil kunne tolkes som kvalitetsutfordringer. Avdelingene ved dekanene og studiemiljøene ved studieledere har da et særskilt ansvar for å følge opp kvalitetsnivået. Jens Uwe Korten forteller at HiL for tiden arbeider spesielt mye med gjennomføringen av masteroppgaver da for mange masterstudenter ikke blir ferdige med masteroppgavene sine innen normert tid. Det er ofte mange og sammensatte årsaker som ikke skyldes studieopplegget alene, men bunner i den totale situasjonen rundt studenten, slik som arbeid, familie og studiet. Det har likevel også noen sider i et studiekvalitetsperspektiv. Verken for studentene eller ansatte er det en god opplevelse når studentene ikke får avsluttet sin utdanning. Derfor har vi satt i gang en rekke tiltak, slik som blant annet tettere oppfølging mellom veileder og studenten, tydeligere avtaler og presentasjonsseminarer, som forhåpentligvis vil føre til at flere avslutter sitt masterstudium i tide. Det vil også øke opplevelsen av studiekvalitet. ProfHiL retter en takk til prorektor Jens Uwe Korten.

MIND-FUCK! For å bli den sexgudinna du ønsker å være nytter det ikke bare å være flink i teorien og vite hva du skal gjøre. Du må også vite hvordan du skal presentere det. Vår største erogene sone er hjernen!

Onanyms

Jeg satt å surfa Klara-klok her forleden, noe jeg ofte gjør når tven er skral og kjedsomheten bikker tiern på skalaen. Jeg fant et innlegg hvor ei jente lurte på porno. Hvor mye av pornoen var ekte? Klara Klok svarte politisk og pedagogisk riktig som en Klara Klok burde, at: Porno er uekte og man ikke skal ha pornoen som et typisk sexideal. I dette er jeg enig. Jeg har personlig prøvd å sæde like mye som de i pornofilmene, og anlegge like fett flippskjegg som mange av aktørene har, men med like dårlig resultat hver gang! Men!! Det betyr ikke at vi ikke kan ta med oss flere elementer fra pornografien inn i sexlivet våres. Det er en grunn til at vi gutter ser så mye på porno. Det er jo fordi vi tenner på det. Ta f.eks den viktigste scena i alle pornoklipp; sprutinga. Når de jentene får det i munnen eller på puppa eller hvor det måtte være, så stønner de som om de koser seg. Det er ikke noe sexy med ei jente som ser ut som hun konsentrerer seg verre enn på exFØKKeksamen når a tar det i munnen!

Lær av Porno

Nå skjønner de fleste at det å gi blowjobs og svelge sæd ikke er like digg som sjokopudding og Gin&Tonic. Men å lage noen lette klynk under en blowjob settes pris på! Og om man ikke liker å gi sugejobber, kan du drite i det eller lære å like det. Og om klynket høres unaturlig ut! Gjør noe som får deg til å klynke naturlig. (bruk en leke på deg selv. F.eks??) Dere jenter kan faktisk se mer på porno. Er dere smarte nok til å selv finne ut av hva dere kan ta med dere til egen sengelek. Og hva som kanskje er greiest å la være igjen i pornoverdenen. (fisting, bukkaker, gaping osv. Vet dere ikke hva det er; er det helt i orden).

Dirty Talk

En annen ting som kan tas inn fra pornoen er dirty snakket. Dette er noe flesteparten av både gutter og jenter er dårlige på. Rett og slett fordi det fort kan bli kleint. Utfordringen med dirty talk er at Norsk er noe usexy. Men det er likevel fult mulig.(se Norsk porno for å lære). Det jeg mener heeeeeelt seriøst er: tenk litt over dialekta di før du begir deg ut på skittensnakkens edle kunst. For en stund tilbake hadde jeg med meg ei som prata skinnbrei totning, og det var like sexy som en kvadratmeter asfalt. ”ÅÅ, knull mej som en villmænn”… Personlig syns jeg den beste dirty talken er den som er ærlig og noe informativ, der jenta sier hva hu vil ha. Men for dere jenter som er uten noen form for innsikt eller kreativitet kommer her noen greie og fine forslag: ”Knull meg hardere” ”ta meg meg på fitta/musa/klitten,/rompa/puppa(stryk det som ikke passer) ”kom til meg” ”spank meg” ”jeg vil ha deg” ”Jeg er så våt”

I bunn og grunn så er bekreftelser for gutten en grei start; gutter er enkle vesener og er opptatt av å være best! Men, hvorfor vente til senga før du begynner skittensnakken? Øv gjerne på facebookchaten, meldinger, postkort ETC. Det å bare ha ordene til disposisjon mens man koser seg er en morsom og kul utfordring. Du blir også mer bevisst på hva du vil ha, siden du skriver det du vil gjøre med motparten. En fin måte og bli bedre kjent. Ha likevel i bakhånd at du skal stole på personen du gjør det med. Ikke like kult å plutselig sitte snakke med voldtektsdømte ”Frank” på Ila fengsel. Det samme gjelder Snapchat og generelt sending av bilder og film. Men hvis du er trygg på dette, er det veldig lite hud som skal til før din utkårede vil bli glad!

Let it shine

Jeg sparer det viktigste til slutt: Når dere har sex; ikke vær desperate på å skru av lyset og gjem dere under dyna. Hvis du skal ha sex med en person vil han se deg, og da mener jeg uan-faen-sett! Det er greit med dempa belysning, men helt mørkt gjør det både usexy og overraskende vanskelig å navigere! Dere jenter planlegger ofte sexen deres, og da klarer dere også å planlegge fint undertøy! Det skal jo av uansett, men veien dit bør være så sexy som mulig! Også vil vi i utgangspunktet ikke ha hårete overraskelser. Hvis ikke gutten har sagt noe annet, drit i å lag en feriekoloni for flatlus. Det er greit med litt, men stelt er nøkkelordet. Nå merker jeg at jeg forventer mye av dere og at jeg er i fare for å få en liten Ottar ballong i trynet, men ta det her med ei lita klype salt så har jeg har full tiltro til dere. Til vi sees igjen. Kos dere og bruk dong

P.S. Jeg vil som gutt hevde at jeg vet mer om hva en gutt vil ha enn ei jente. Så til du som skrev til meg i forrige nummer: Du trenger ikke ta noe av dette til etterretning, men dette er en spalte for jenter av gutter. Hva som er mest rettferdig når det kommer til blowjobs osv kan sikkert diskuteres men hadde ingenting å gjøre med min spalte om kommunikasjon. Så kan gutter helt klart bli flinkere på å lære seg kvinnekroppen og gleden av å gi, men det skal så visst ikke bli min oppgave å lære dem. Og jeg tviler vel egentlig på at du gjør det heller. No offence.

Musikk

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN PÅ STUDENTHUSET BINGO`N Kjent for sin litt mer uhøflige oppførsel og skapt bråk ved flere anledninger, får John Olav Nilsen det til å fungere. Sammen med Gjengen skaper han musikk som får publikum til å koke. Første konsert under UKA i Lillehammer 2013 var John Olav Nilsen & Gjengen. Camilla Saltskår Arild Johannessen

Konserten på Bingo`n var heller ikke noe unntak. Første sang ut var fra det siste albumet «Eneste Veien Ut» og med sangen «Nesten som eg lever» var stemningen satt. Studenter uansett talemål hylte ut bergenske strofer så det ljomet. Spillelisten vekslet hele tiden mellom gamle og nye låter. For dem som har hørt på Gjengen før var det godt å høre gamle kjenninger som «Valiumsvalsen» og «Ikkje Fåkk Med Kjærligheten» fra deres debut album «For Sant til Å Være Godt». Med litt over 200 personer på et lokale som rommer ca. 400, var dette absolutt en bra kveld for Bingo`n, spesielt til å være på en tirsdag. Studenthusets konserter er heller ikke de som pleier å bli utsolgt første. Av alle konsertene under UKA var det John Olav Nilsen & Gjengen som trakk mest folk. De 200 publikummerne så alle ut til å ha de like moro.

Med et smil om munnen og et ølglass i hånden var vi alle bergensere for en kveld. Da John Olav kom tilbake med ekstranummeret, etter stormende applaus fra publikum, sang han sine første og kanskje mest kjente låter. Da «Diamanter og Kirsebær» ble fremført var det som om taket løftet seg. Det ble heller ikke roligere da de to neste sangene «10 Ganger 1000» og «Hull i Himmelen» ble spilt. John Olav er en låtskriver av god kvalitet og er ikke nominert til årets Spellemann i kategorien tekstforfatter uten grunn. Hans måte å formidle tekster på kan få en til å gå fra melankoli til ren beruselse bare fra vers til refreng. En konsert med John Olav Nilsen & Gjengen er noe alle musikkelskere burde få med seg.

Musikk

SØNNER AV BERGEN Ka det går i? Joda, Lars Vaular ! Rett opp fra Oslo og ned i Studio 1 for å ha det fett. Så- med lua på snei, dog uten solbriller på bar det avgårde til Studenthuset Bingon` for en siste blås for UKA 2013. Med seg hadde han A-laget, som med stødige ben og armer varmet opp publikum og lokalet før han selv tok plass på scenen. Og etter låter som "Flyplass", "Funskjonshemmet" og "Ung kropp" var publikum mer enn klare for å ta imot Vaularen selv.

Thea Nicoline Dessen og Pernille Wester

Både A-laget, som for undertegnede var kveldens høydepunkt, og Lars Vaular leverte (ryktes det) leverte over pari. Både Vaular og A-laget er en del av "Bergensbølgen" som fortsatt ruller over landet, og Vaular har hatt flust tid til å godgjøre sin musikk og utvikle sin egen stil, samt opparbeidet den kredden han fortjener, men det er en stund siden det har kommet noe nytt fra den fronten, så det ventet ingen særlige overraskelser. A-laget derimot, på rasende vei opp i Norges hip-hop miljø for tiden, viste at de vet både hva det står i og hva det går i, og vi tror fortsatt vi har veldig mye både musikk og utspill å

glede oss til fra den (NMG)gjengen i en lang tid fremover. Med kun EP utgivelser bak seg hittil, fikk vi en smakebit på hva vi har i vente etter D e d d går i. Stødigheten til ringreven Vaular varsler også godt om fortsettelsen fra den fronten. Alt i alt var dette en perfekt måte å avslutte UKA 2013 på, the illest in the game fikk runde av lekene for denne gang, og de kom ridende hele veien fra Bergen. Som seg hør og bør for både prinser og riddere.

Musikk

DOBBELT NORDNORSK Lørdag 16. mars spilte Kråkesølv på Studenthuset Bingo’n, med Bendik som oppvarming. Det ble en reise i popmusikk, med det melodiske og til tider melankolske Bendik, til Kråkesølvs «uptempo» radiohiter og ballader. Arild Johannessen

For en gangs skyld startet oppvarmingsbandet presist. Lokalet var glissent når de gikk på. At de gikk på når de skulle, og ikke en halvtime senere (som de fleste er vant til), kan være forklaringen. Det la uansett ikke noen demper på publikums entusiasme. Bendiks kvinnelige vokalist engasjerte fra første stund både teknisk og vokalmessig. Til tider minnet det meg om en Susanne Sundfør med gitar, uten sammenligning forøvrig. Bendik er et band jeg ønsker å like, men ikke helt klarer. Selv om de spiller svært bra, mangler det lille ekstra. I det bandene rigget om scenen vokste publikum, noe som sørget for at stemningen i lokalet steg betydelig. Dette var også tydelig, da første rad raskt ble fylt opp av jenter som sang med til hits som «Stødig som en bauta»,

og «Min egen lykkes smed». Herlig nordnorsk musikk på dialekt er ikke det vanligste, men herlig er det når det gjøres slikt som Kråkesølv gjør det. Gutta i Kråkesølv har spilt sammen siden 2007, og det merkes ved at de er samspilte og spillegleden de viser på scenen. Det oser frem at dette er noe de trives med. Selv om lokalet var halvfullt leverte Kråkesølv en solid konsert det var lett å kose seg på, med solide prestasjoner og gode overganger. Da kan man leve med at det var noen mindre tekniske problemer som bandet håndterte på en svært god måte. Konserten ble avsluttet det sedvanlige ekstranummeret med «Den som vingla». Alle som ikke tok seg turen til Bingo’n kan virkelig angre.

Musikk

I mars var vi to utsendte fra Lillehammer Filmklubb som dro på Filmklubbforbundets årlige seminar i Bergen. Innimellom møter, budsjetter og spennende presentasjoner, fikk vi en og annen pust i bakken i form av førpremierer på filmer som forbundet mente vi hadde godt av å se. En av disse var «Holy Motors», regissert av kritiker-blitt regissør Léos Carax. Jeg hadde gledet meg lenge til filmen grunnet lovord, en drøss med priser og ikke minst på grunn av somlingen til norske distributører. Jeg vil understreke at dette ikke er en film for «alle»; til det er den både for smal og fransk; men for den som måtte like denslags er den fantastisk smal og fabelaktig «fransk» slik, naturlig nok, kun franskmenn får til. En film som får et cineasthjerte til å dunke noen slag fortere. Et kort synopsis: vi ønskes velkommen inn i filmens verden i en nærmest Lynch-aktig introduksjon av en sovende kinosal. Videre møtes vi av en herremann som åpner veggen på sitt soverom med en innebygd nøkkel han har som hånd. Deretter tripper et lite barn og et slags beist nedover den røde løperen i den nevnte kinosalen. Med ett har introen satt tonen for hva vi kan forvente oss å bli servert i de neste snaue to timene. Hovedplotet følger den snodige karakteren «Monsieur Oscar», som er mesterlig gestaltet av Dennis Lavant, som filmen forøvrig er skrevet til. Regissøren selv hevdet at hvis han ikke fikk tak i Lavant ville han (løslig sitert): «...brukt Chaplin, Peter Lorre, Lon Chaney eller Michel Simon, men de er alle døde». Dette er beskrivende for hvor kroppslig og nærværende Lavant er som skuespiller. Vi følger Oscar en dag på jobb. Denne går ut på å utføre oppdrag der han skifter identiteter og gjennomfører en rekke absurde

gjøremål, mens han reiser fra jobb til jobb i en hvit limousin. Et eksempel på et av disse oppdragene går ut på å kle seg som en spedalsk leprechaun, lage faenskap på en kirkegård og kidnappe Eva Mendes fra en photoshoot. Alt dette mens han gafler i seg blomster fra graver, som kun inneholder webadressene til de avdøde. Selv om dette kan høre aldri så søkt ut, så fanger scenen mye av essensen til filmen, som er ganske episodisk i sin oppbygning – oppdrag for oppdrag. Den utfordrer våre forventninger til hva vi skal få se i en film, den er morsom, skremmende, absurd, vakker og tankevekkende. Léos Carax er kjent for å være en eksponent av en type filmer som forbindes med «cinema du look» med regissører som Beineix og Besson. Fellestrekket for denne retningen er at de alle legger større vekt på filmens stil (hvordan vi ser det vi ser) over filmens handling. Det stemmer også for «Holy Motors», da handlingen virker som en drømmeaktig reise gjennom en estetisert verden av vakker styggedom der Lavant kontrasteres mot Eva Mendes og Kylie Minogue Filmen har blitt tatt opp av Tour de Force og vil bli vist på Lillehammer Kino fra 12. april.

Student

LILLERADIO PRESENTERER: ØLTONER OG FLASKEKLANG Når blir vi egentlig lei av å snakke om sex? Kanskje en vakker dag når vi er gamle og grå, men akkurat nå - som studenter – er dette noe av det vi snakker mest om. Øltoner og Flaskeklang

I vår vennekrets er dette noe som ofte eller alltid kommer opp når vi samles. Vi kan sitte på vors, i kantina eller på telefonen. Det er alltid nye temaer som kommer opp; hvem du hadde sex med, hvor du hadde det, hvilken stilling dere brukte eller hvor dårlig eller bra sexen var. Vanligvis hører man kanskje historier om at gutta er de som prater mest om sex, og dette har vi nå bestemt oss for å forandre litt på.

Lik oss på facebook – øltoner og flaskeklang Send oss en mail – tonerogflaskeklang@gmail.com Eller bare snakk med oss! Podcastene fra tidligere sendinger ligger ute på https:// soundcloud.com/studentradioen-lilleradio Toner og klang fra Malin og Mari Anne!

I Lilleradio sitt nye radioprogram: Øltoner og flaskeklang snakker vi om alt innen verden av sex. Vi snakker om kleine situasjoner, erfaringer (og ikke bare våre, men deres) og musikk. Har DU lyst til å være med på å bestemme hva vi skal snakke om, har du en historie du har lyst til å dele eller emner du vil at vi skal diskutere? Send oss en mail! La oss delta på onsdagsvorset, onsdagskvelden eller lesekvelden din. Tune inn på lilleradio annenhver onsdag for å le både av og med oss.

Leserinnlegg fra: Uerfaren liten jente.

Fyll, sex og mere sex

Mitt navn er… unødvendig. For å høre på meg trenger dere ikke å vite det, eller for å skjønne hvor uerfaren jeg føler meg. Jeg er en typisk jente som de fleste andre i starten av 20-årene: Jeg har hatt en helt OK mengde sex, jeg har hatt en OK antall sex-partnere og likevel føler jeg ikke at jeg har stort med erfaring.

Det virker som om ProfHiL har blitt skikkelig sellout. Greit nok at brorparten av HiL´s studenter bruker fritiden og stipendet på å drikke seg fulle på diverse utesteder i Lillehammer, men nå har også den fine skoleavisa begynt å distribuere fyllehistorier og sexinnlegg.

Totalt har jeg har hatt sex med 6 gutter; ironisk hva? Sex – 6. Jeg har vært i et langt forhold, hatt en one-night stand med en jeg ikke kjente fra før av og hatt sex med tre gutter jeg har kjent over en lengre periode før vi hadde sex. Om du kan matte, vil du komme frem til 5 og ikke 6 sex-partnere. Hva skal man kalle den siste akten; et mislykket forsøk på sex med en jeg kjenner litt?

Sex er i følge gamle norske tradisjoner noe man skal holde for seg selv, og man skal heller ikke ha sex før ekteskapet. I dagens samfunn fungerer det ikke slik og det syns jeg er litt trist. Sex er noe vakkert og man bør ikke misbruke det ved å la seg selv havne i situasjoner som kan føre til anger og skam.

Jeg debuterte da jeg var 18, og var i et forhold med en gutt som kun hadde hatt sex med en jente før meg. En one-night stand på fylla. Vi var uten særlig erfaring begge to. Max og jeg hadde sex i et år før det ble slutt. Et helt år med sex, og jeg lærte ingenting. Jeg har hørt at kommunikasjon er nøkkelen til god sex, og det var noe han og jeg ikke hadde. Alle blader (inkludert ProfHil) og bøker sier at man må fortelle partneren sin hva man vil ha og hva man liker /ikke liker. Men, hva gjør man når man ikke vet hva man liker eller ikke liker, og sexen blir såpass rutinepreget at du ikke tør å kommunisere at du har lyst til å eksperimetere for å finne ut hva man liker? Til informasjon kan jeg fortelle dere at Max aldri fikk meg til å komme. Jeg trodde kanskje han fikk det til en gang da han gikk ned på meg, men i ettertid har jeg lært annet. Det skal også sies at ingen av mine ”partners in crime” har fått det til å komme for meg. Det har vært en sak jeg har måttet lære meg å ta ansvar for selv. Men hvorfor har ingen av guttene fått det til å komme for meg? Jo, her kommer denne jævla erfaringen inn i bildet. Med en gang jeg havner i denne situasjonen med en gutt, kommer alle nervene om hvordan ditt og datt skal gjøres og det eneste jeg tenker på er at han skal ha ”a good time”. Det resulterer i at det eneste jeg fokuserer på er at han skal komme, og at han kanskje ikke løper videre til alle kompisene sine og forteller hvor dårlig ligg jeg er. Kommunikasjon, jeg må lære meg kommunikasjon. Egentlig drømmer jeg bare om å ha sex med en fyr som virkelig vet hva han holder på med, en som kan vise meg hva jeg vil ha uten at jeg vet det selv. En erfaren fyr som kan gi meg en del erfaring gjennom et par runder med spennende, crazy sex. Og som kanskje kan få meg til å slutte å føle meg som en uerfaren liten jente. Er det noen erfarne gutter der ute som har lyst til å lære meg opp? Uerfaren liten jente

Det virker som om mange studenter syns skamfulle historier er morsommere å fortelle enn historier om at en har oppnådd noe bra, for eksempel gode tilbakemeldinger på skolearbeid eller gode karakterer. Mange ganger har jeg sittet på fest og irritert meg over at folk pusher sexhistoriene sine på de andre festdeltakerne. Det er ofte detaljerte og utleverende beskrivelser. Jeg syns dette er veldig ubehagelig. Gutter har en større tilbøyelighet til å fortelle slike historier fordi de har så høyt konkurranseinnstinkt og det er mer akseptert blant vennene. Jeg får vondt inni meg når jeg tenker på alle dere jenter der ute som ikke vet hvor respektløst dere blir behandlet. Dere fortjener så utrolig mye bedre enn det dere får. Hvorfor velger dere ikke de snille guttene? Man har kanskje ikke like mye å by på når man ikke vil by på seg selv på den måten. Ungdom har mistet fokus på hva som er viktig. Det handler jo bare om, speeddating, fyll og sex. Glemmer dere hvorfor dere er her? Vi skal studere og tilegne oss kunnskap og erfaringer som skal gjøre oss til bedre mennesker og gode arbeidstakere, ikke råtne og forderve i øl og brukte kondomer! Hilsen "Tradisjonell"

Kulturkalenderen

Café Stift

Bingo'n

Nikkers/Nikkers Sport

Alle onsdager: Alle onsdager: Vin & Vinyl. Vi presenterer herlig musikk fra klokken 22:00 akompagnert med dagens tilbud

5. April Honningbarna

Hver Mandag Pubquiz

18. April Stand-up; Dex Carrington

Hver Torsdag Tørstetorsdag Nikkers 2.etg

30. April X-Russefest

Hver Fredag Afterwork 16-23

Felix Pub & Scene

Brenneriet

Lillehammer Kino

6. April The Terrifieds - Kristoffer Schau og co + Bits Between

30. April Natt til 1.mai fest

4. April Margaret

Onsdager Clubparty

5. April Kapringen The Place Behond the Pines Mama

Annenhver Torsdag: Lillehammer Filmklubbs Filmquiz

13. April Reptile Rodeo Releasekonsert Hver Tirsdag SpillQuiz Finkveld i Wiesegården Hver Torsdag AllmennQuiz

Lørdager Saturday Mania

11. April The Shining (Extended version) 12. April Oblivion Warm Bodies Holy Motors 19. April Sang for Marion 23. April Iron Man 3 (3D) 26. April Rebell

Kulturkalenderen