Profhil desember 2012 by ProfHiL

TIS A R G

studentmagasin for hĂ¸gskolen i lillehammer

FELIX

Mer enn en pub

DESEMBER 2012

Er den her igjen? D

a er den her igjen. Tiden fylt med varme klær, eksamener og endeløse spørsmål om hva man ønsker seg til jul. Selv om man burde bli vant til det, dukker det opp like uventet hvert år. Jo eldre jeg blir, jo verre er det å holde tilbake de innerste tankene om at det strengt talt ikke er noe jeg bryr meg om; spesielt ikke oppi alt maset med eksamensforberedelser (som i all hovedsak består av skippertakslesing og dypdykk gjennom word-dokumenter etter notater). Selv om eksamen(er) er rett rundt hjørnet (trolig har du startet allerede), så er det en koselig periode vi skal inn i, og det er her Profhil kommer inn i bildet. Som en god massasje oppi all maset, har vi gjort vårt beste for å ha en underholdende og samtidig interessant desemberutgave for deg å slappe av med mellom slagene. I denne utgaven kan du blant annet lese om en av våre journalisters forakt for julen, intervju med høgskolens rektor, tips mot forkjølelse i vintermånedene, artikkel med fokus på bolig og historikken til Felix Pub og Scene, samt at vi har en engasjerende og nyoppstartet sexspalte; skrevet av Onanym. Mye godt lesestoff, med andre ord. Avslutningsvis vil jeg, på vegne hele redaksjonen ønske alle våre lesere lykke til med innspurten av semesteret, en god jul og et god nytt år. Ta vare på hverandre og deg selv så ser du mer av oss i Februar. God Jul!

PS: Som redaktør føler jeg det er viktig å påpeke at reportasjen skrevet om min kortfilmproduksjon ble planlagt og påbegynt før jeg tok over stillingen som redaktør for magasinet.

Redaktør: Thomas Lorentzen Hval Redaksjonssjef: Anniken Hoff Quirk Politisk innhold: Nina Helene Thielemann-Joys Kulturansvarlig: Thea Nicoline Dessen Bidragsansvarlig: Pernille Wester Simon Sandal Reportasjeansvarlig: Kjell Christian Øie Journalist: Mohsan Ali Husfotograf: Aril M. Johannesens Marika M. Bové Designprofil: Sigurd Reistad Klæva Layout & Designansvarlig John Riis Anfinsen Trykk: Dialecta Kommunikasjon AS Opplag: 600 Adresse: ProfHil Høgskolen i Lillehammer Postboks 194 2601 Lillehammer

Redaktør Thomas Lorentzen Hval

E-post: profhil@gmail.com Webside: profhil.hil.no

Student

TUrist i egen by Denne måneden skal vi ta for oss et par billigaktiviteter du kan ta deg til på en fridag.

TesteTrulz Teste Trulz

Når lommeboken begynner å skrike ,og magen rumler, er det mange studenter som tyr til nudler. Nudler er billig og man blir mett. I denne utgaven av Teztetrulz gjort alle studenter en tjeneste og testet utvalget man finner i Lillehammer. Utgangspunktet for denne testen var å finne de fem nudlene som smaker best, og er billigst. Vi har bevisst styrt unna de mer kostbare merkene som Mr. Lee, og satt en øvere grense på 5 kroner pakken. Nudlene ble funnet og kjøpt inn fra de sentrumsnære butikkene Rema 1000, Kiwi, Rimi og Global Mat. Etter en drøy time med nuddel-shopping ble det kjøpt inn 23 forskjellige pakker; noe som tilsvarer ca. 1,2 kg nudler. Videre ble det brukt flere timer på å koke , smake og vurdere hver og en av disse pakkene og komme frem til de 5 mest smakfulle pakkene. Dette ble resultatet

#5 Anniken Quirk Marika Bove

Ta turen til Maihaugen for å titte.

Maihaugen er et friluftsmuseum og i motsetning til Folkemuseet i Oslo er det gratis adgang for de som bare ønsker å gå rundt omkring. Det er faktisk Nordens største friluftsmuseum og det største museet i Norge utenfor Oslo. Siden det er så stort er det plass til mange hus der og disse kan du titte på – de er både gamle og nye så det blir en reise i tiden. Husene skal representere både boligfelt, bygdesamfunn og innlandsbyen slik den så ut for 100 år siden. Det finnes også en del benker du kan sitte på. Endene som bor på Maihaugen liker å få mat, så du bør ikke komme tomhendt. I år er det jubileumsår for Anders Sandvig og vil du lære mer om han er Maihaugen stedet å besøke. Vi forstår at ikke alle er like interessert i den slags og foreslår heller at du tar turen til skøytebanen når snøen og isen har lagt seg. Du kan leie skøyter i resepsjonen for en billig penge. I desember er det dessuten julemarked på Maihaugen i helgene; her kan du finne litt av hvert til både mor, søster og bror. Det beste av alt er at du kan late som om du har laget det selv på Husmorskolen.

Ta turen opp i Lysgårdsbakkene.

Hvis du ikke orker å gå hele veien fra sentrum må du enten ta 2´ern eller taxi. Det tar omtrent 20 minutter å gå fra Håkonshall til bunnen av hoppbakken og tiden du bruker på de 954 trappetrinnene opp avhenger av formen din, noen bruker 6 minutter og andre 10. Vi oppfordrer til å prøve å forbedre tiden sin og sette ny personlig rekord hver uke! Foretrekker du å sitte stille og vil du bare knipse noen bilder? ”Det mulighet for å ta stolheisen både opp og ned, garantert flott panoramautsikt!” Vel nede på bakken kan du jo teste ut simulatoren, den koster litt men vi i redaksjonen kan garantere at det koster mer å risikere å sette utfor på egenhånd.

Mama Stew beef Flavour Mama Chicken (Rimi)

(Rimi)

Pancit Canton Chili Mamsi (Global Mat)

Ca 3 kr, som er billig og trekker den opp på listen. God kjøttsmak ,men dog litt salt som gjør at den ikke når helt til topps.

God smak av kylling her også til god pris, ca 3 kroner. Men vi savner litt mer krydder.

En glimrende nudelpakke med interessante smaker. Kjempe godt med Lime og Cili. 5 kroner.

Yum Yum Shrimp Flavour Daily Beef Ball Fluor

tvinner

Tes

(Global Mat)

Helt ærlig trodde ingen i panelet at reker skulle komme så høyt på listen, men denne slo godt an. Kunne gjerne hatt litt mindre salt, men ellers ypperlig! Smakfull. 5 Kroner.

TesteTrulz store favoritt. God biffsmak med smakfullt krydder. Akkurat passe salt og den slo godt an i panelet. Stor pluss for biter av gulrot. Koster 5.kroner.

Instagram dine bilder med #profHiL.no for å få turbildet ditt på veggen vår. Vi premierer de beste bildene!

Student

“ I really like the fact that this is a student place with a lot of students.” Annika, Holland

Middag med internasjonale studenter Anniken Quirk Pavlína Pawlis Zycháčková

I høst har jeg hatt valgfag sammen med internasjonale studenter. Vi har hatt emnene “Television and New Media” og “Video production”. De er bare 8 personer og de er en meget spleisa gjeng – noe som kommer naturlig med språkbarrieren samt at de er isolert i en lang hvit gang på Smestad studenthjem. Som et stolt medlem av Husmorskolen så jeg på det som en plikt å invitere de til bords og dette ville også være en unik mulighet til å bli bedre kjent med alle sammen. 3-retters 4-stjerners middag:

Forrett: brød med hvitløkssmør + oster Hovedrett: Røkt svinekam Medisterpølser Poteter Surkål

Dessert: Pannekaker m/bær

Da jeg presenterte den tradisjonelle menyen for gjestene mine fortalte de at de spiste mye av den samme maten hjemme. Målet mitt var jo å skape en hjemlig atmosfære og det at de begynte å savne mammaen sin så jeg på som en ekstra bonus. Annika fra Nederland har litt hjemlengsel fordi hun er den eneste derfra og ikke har noen å snakke med med på sitt eget språk slik som de andre studentene har. Mine nye venner forteller hva de liker best med oppholdet I Norge: “It´s really cozy and quiet here! I live in a big city where it’s always busy. I get the feeling that I´m really safe in this place.“ Annika, Holland

“I like Norway very much, the nature, the snow, the people and the language.” Sophie, Germany “Snow in October is definitely not usual in Germany but I like it.” Laura, Germany Da maten ble servert viste deg seg at det var noen som ikke likte surkål og så videre. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde gått for pizza-party men tenkte at de hadde godt av litt skikkelig, variert husmorskost. De er alle enige om at den negative siden ved å ha utveksling i Norge er at det er så dyrt her. Enkelte av de internasjonale får så lite som 140 euro i

måneden i stipend. Guillaume Danezin fra Nord-Frankrike kunne ikke klart å bo i Norge uten økonomisk hjelp fra foreldrene. Han er den eneste some r her et helt skoleår for å ta fag og han fant heldigvis ut at man kunne melde seg inn i SkHilåmi for å få billigere sesongkort i Hafjell.

Da middagen var over og gjestene dratt hjem tok jeg en prat med buddy Christine Øien. Hun har også åpnet hjemmet sitt for å blant annet arrangere bursdagsfester og hun har blitt med på turer til både Oslo og Beitostølen. Hun ble internasjonal fadder for for å møte og bli kjent med folk fra andre land og for å kunne bedre praktisere engelsk. Når studentene reiser i desember kommer hun til å savne de og tenke tilbake på ting de har gjort sammen som for eksempel skøyter og julemarked på Maihaugen.

De internasjonale studentene er veldig vennlige og hjelper meg med å rydde av bordet og gjøre klar til dessert. Sophie Lotta forteller meg at hun syns vi norske studenter er crazy på en god måte. De sier at vi er bade hyggelige og hjelpsomme men jeg får også høre at vi kan virke litt reserverte og holder oss for oss selv. Heldigvis er det noen studenter som melder seg som “buddies” som fungerer som faddere fra skolestart til hjemreise. Dagen etter middagen min skal studentene reise til vestlandet for å se Geiranger og Trollstigen med sine buddies så de må derfor hjem for å legge seg.

“I’ve met such great friends already and I’ve seen amazing places so it really is a great experience.” Laura, Germany

Laura Weißert skal i likhet med resten være her i fire måneder. Hjemme I Tyskland studerer hun Film and Television på Universitetet of Paderborn. Den store forskjellen mellom å studere i hjemlandet og her er størrelsen på campus og kursene vi tar; “My courses and the school in general is a lot smaller than the one at home which makes the relationship to other students but also to the teachers closer.”

Statistisk sett er julen noe man gleder seg til. En tid forbundet med familie-kos, god mat og gaver. Selv kommer jeg fra en arbeiderklasse-familie, der typiske tradisjoner som; å gå rundt juletre, lage pepperkakehus og ringe julen inn med sølvguttene alltid har stått på agendaen. Bare ikke på min agenda. Jeg har siden barndommen av hatt et avsky mot hele konseptet. Ikke som et hat mot kristendommen, og heller ikke på grunn av kjipe minner fordi jeg er et skilsmissebarn. Nei, denne avskyen har rett og slett oppstått ut av sporadisk dårlige opplevelser, som gradvis har gjort meg til den Grinch jeg er i dag.

LILLEHAMMERS GRINCH Pernille Wester Pernille Wester

Romjuls”drøm” - Det hele startet da jeg var rundt 6 år. Både i barnehagen og hjemme hadde vi sunget og pugget de gode, gamle julesangene; fra Du, grønne glitrende til Glade jul. Helt greit, jeg sang ivrig med. Dessverre måtte vi også igjennom Prøysens; Romjulsvisa- noe som gjorde meg sur som ei potte. Jeg kunne ikke skjønne hvordan mine med-korister kunne synge denne med et smil om munnen. Ville de at romjula skulle vare i hele fire år? Så utrolig kjedelig- tenkte jeg og hadde et indre håp om at lyrikken hadde gått både kongen og statsministeren hus forbi. For hadde de hørt den, ville de helt nok digga Prøysens ide ( siden de var voksne) og romjula hadde gått fra 2 dager med stengt til fire fuckings år! Senere skulle det vise seg at EN skulle være fire år i romjul, og ikke DET. Der ser man hva et stk u-artikulerende Alf Prøysen og ræva lyd-teknologi kan gjøre mot et stakkars barn. Jeg kan også tilføye at jeg som østlending heller ikke hadde særlig mye til overs for de norske klassikerne. Veldig defust for meg å synge om fuggelbænd og krakken bortått glaset. De 7 døds-sorter - Jeg spiste mye godteri som barn.

8 9

Fikk selvfølgelig den faste posen på lørdagskvelden, men som den eldste i søskenflokken- hadde jeg full kontroll på hvor snopet lå- og jeg gossa meg støtt og stadig. Jeg elsket kule og spennende godterier som; kinderegg, evighetskuler og krokodiller. Det nærmeste du fikk meg til kaker, var dinosaurkjeks. Jula var derfor et nederlag. Å ha levd som Marie Antonette fra JanuarNovember, fikk en brå og sørlig avslutning da jeg en hel måned måtte opprettholde sukkerinntaket på…tørre kaker! Forskjellige smaker, størrelser, farger, tilberedninger- u name it- poenget er at alle var tørre, og jeg satt

alltid igjen med følelsen av å ha slukt en hel sandkasse. Pepperkaker gikk greit. I deig form. Verst var klimakset, bedre kjent som- julaften- da ble jeg servert kald grøt med ren, rød saft. Hallo; Det er som å servere ustekte kjøttkaker, med rå poteter.

”Heldigvis” var jeg skilsmissebarn og var annen hver jul hos min far. Hans nye kone, var en kløpper på kjøkkenet, samt en god vertinne-derav mye digg på bordet. Som de aller fleste barn var jeg ekstremt spent hva på som lå under treet, og slukte i meg maten på et blunk. Tiden etter gikk til å hoppe rundt voksenbordet, i et forsøk på å gjøre de så irriterte at vi alle kunne samle oss i stua og get this partey started .Til dette trengte jeg så klart energi, så jeg slukte i meg alle sjokoladene jeg fant. Pynten også. Jeg kan fortsatt svakt høre min stemor sjokkerte si: ” Pernille, har du spist ALLE sjokoladene. Jeg håper ikke det”. Kry som en hane, tok jeg der og da credsen- men ikke like stas var det å spy hele natta lang. Annet hvert år! Du kan gjerne si at man lærer av sine feil, men sjokolade er aldri feil- så jeg lærte aldri. Videre balla det på seg. Jeg fant ut at den hyggelige nissen, var han innpåslitne naboen, at julestrømpene ble fylt med leftovers fra juleshoppinga og at hvem som fikk mandelen i grøten ikke var tilfeldig. Gavene ble også færre, så få at det til slutt bare var en megastor, som du viste hva var. Woho.

På ungdomsskolen var jeg en ei litta bråkebøtte, og fikk derfor alltid kjipe oppgaver av læreren. Hvert år, måtte vi til kirken gå- for skolegudstjeneste. Dette var obligatorisk, og vi fikk ikke karakterbøkene uten å ha stilt opp.

Ikke at jeg ville ha den heller, da den som oftest ikke bidro til den store julestemninga i heimen! Oppgaven jeg tre år på rad fikk, var å tenne et lys. Greit nok det. Med dette skulle jeg gjøres 1: Med fyrstikker. 2: Foran en stor forsamling i en trekkfull kirke og 3: I takt med verset. Våge deg om du tente et lys for tidlig eller for sent. Og det gjorde jeg. Alltid. Forsamlingen hørtes ut som starten av noe Aviicii kunne produsert. Forsamling: Teee Fyrstikken slokker. Forsamling: Teen Fyrstikken slokker igjen. Forsamling: Teeennnnn Fyrstikken funker, sakte men sikkert overføres flammen til veken. Forsamlingen: Lettet og forsetter. Lys, et lys skal brenne….

Heldigvis ble jeg en gang myndig og stakk for å feire julaften på gården til bestevenninna mi. Jeg husker vi drakk akevitt, gikk rundt juletreet og at jeg våknet opp av at en baby-katt sprella under hodet mitt. Da lengta jeg faktisk tilbake til senga mi med den kjipe julestrømpa og Nissan og Elisabeth på skjermen som sang så fint: Nå er det julemorgen…

Som dere ser, har jeg mine grunner til å mislike julen. Og selvfølgelig trekker jeg frem det verste. Men det skal sies at jeg har noen gode minner også. Bl.a. spilte jeg Jomfru Maria i hele syv år på skoleoppsetningen av Juleevangeliumet og Tre nøtter til askepott (Vorlíček 1973) er helt klart en av yndlingsfilmene mine.

Så det gikk bra til slutt. Men det var standard prosedyre. Læreren kunne jo funnet en annen som kunne å bruke hjelpestikkere?

Ett fett! - Julemat har jeg heller aldri hatt sansen for.

En intens aroma ligger altså over hele landet. Lukten av jul, sier noen. Lukten av fett, sier jeg. Og problemet er at jeg aldri har hatt noe valg. Man skal spise det som står på bordet! Finner dette veldig kvalmende, da jeg i en uke har levd i lukten. Det er som å henge på Gilde i uka, og stikke på grillparty på lørdagen.

Flere dager på rad, der man skal hive i seg ting som både ser ekkelt ut og høres ekkelt ut. Typisk Norge, med dets råkost. Jeg har alltid ment at vi kommer til å selge mer tradisjonsmat, både i restaurant owwg i butikk, om vi gjør om navnene litt. Lære av italienerne, slik at det i hvert fall høres delikat ut!

Nå som ”voksen”, ’skjønner jeg at det på høy tide å legge dette hatet bak meg og starte på nytt. Akkurat som Grinchen. Jeg vil skape mine egne tradisjoner og ta mine egne valg, slik at jeg også kan trives med jula. Starting with… kaker er ikke julegodt- og JA- om jeg vil spise taco på julaften- så gjør jeg faen meg det!

Eks: Lapskaus - Høres ut som avfall. Blodpudding - Høres ut som en kjip middag, selv for kannibaler. Lungemos - Do I need to say more? Svor - En stekt skorpe. Noe det faktisk er. Multekrem - Kan høres ut som krem, som kommer ut av en byll i underlivet.

Film UKA Lillehammer er Innlandets største studentfestival, og har også Norges største student-tv-produksjon, UKA-tv.

Reisen til Julestjernen (2012) Mohsan Ali The Walt Disney Company Nordic

Det er vanskelig å bedømme en film når man er så langt unna målgruppen for filmen som det jeg er. Jeg hadde ikke sett originalen før, jeg er ikke et barn lenger og jeg feirer ikke jul, og dette er kanskje med på farge min vurdering av filmen, fordi Reisen til Julestjernen 2012 er dritkjedelig. Jeg er glad for at den ikke varer mer enn 1 time og 15 min, men selv det føles som altfor lang tid til å fortelle denne historien.

Historie og historie, det er vel egentlig mer en serie utfordringer og checkpoints. Filmen ligner altfor mye på et dårlig videospill, der Gulltopp blir sendt fra sted til sted også hjulpet videre. Mye av problemet med filmen ligger her, fordi det føles aldri som om Gulltopp har noen vansker med å finne julestjernen. Hun havner i litt småkniper men blir alltid hjulpet ut av det i løpet av 30 sekunder, og sånn sett så blir det aldri spennende. Det føltes som om den eneste grunnen til at Gulltopp ønsker å finne Julestjernen er fordi det står i manus, og ikke fordi hun oppriktig vil hjelpe kongen. Hun er så passiv ovenfor hele "quest-en" og det gjør det veldig kjedelig. Vilde Marie Zeiner gjør en akseptabel jobb som Gulltopp, problemet ligger ikke med henne. Men heller manuset som tenker at publikum er mer glad i fyrstikkfigurer fremfor realiserte karakterer. Det er ikke noe liv i noen av karakterene, noe som gjør at det virker som om nesten hver eneste skuespiller kjeder vettet av seg.

En barnefilm som dette burde være full av den teatralske spillestilen som norske skuespillere er så glad i. Det er derfor forbausende når bare et fåtall av skuespillerne velger å gå litt "over-the-top". De fleste av dem er bi-karakterer i bittesmå roller, men den som fortjener ros er Stig Werner Moe som Greven. Det virker som om han er den eneste som forstår at du får litt ekstra spillerom når du er med i en barnefilm, og det spillerommet utnytter han til de grader. Noe vi ser på hans karikerte gestikulering, tonefall, bart og ikke minst grimaser. Derfor er det ikke så rart at han var det eneste som høstet latter på den visningen jeg var på. Men samtidig så blir han litt for dum og klumsete til å være en reell trussel for Gulltopp. For anledningen tok jeg også tittet på den originale Reisen til Julestjernen. Jeg var full forbedt på å hate den også, og gikk ut i fra at det bare er nostalgi som gjør at folk fortsatt snakker varmt om den. Og det er jo det til en viss grad. Men til min store overraskelse ble jeg også veldig sjarmert av originalen og jeg ser så absolutt hvorfor den er en norsk juleklassiker ala amerikanerens Its a wonderful life. Originalen treffer der remaken bommer. Skuespillerene er ikke redde for å være litt over-the-top, noe som forsterker følelsen av at de koser seg og det smitter av på publikum. Filmen oser av fortellerglede, det er som å høre en middels eventyrhistorie av en fantastisk engasjert forteller, noe som gjør at man tilgir

plotthull og tåpelig ting mye lettere. (Kongen og gjøglerne i originalen må helt seriøst være noen av de største tullingene noensinne, siden de ikke greier å legge to og to sammen) Men igjen fortellergleden og sjarmen greier å glosse over de mindre vellykkete elementene.

Originalen makter også å spre mer julestemning enn nyinnspillingen. Veldig mye takket være sangene og stemningen i originalen, mens i nyinnspillingen husker jeg ikke om det er noen sanger i filmen, noe som forteller hvor forglemmelig den er. En annen ting er at remaken tar seg selv langt mer alvorlig enn originalen. Det er nesten forsøkt på en slags eventyrrealisme i remaken, mens originalen er veldig tullete, og enda bedre på grunn av det. Det er mye morsommere å se unge gutter med påklistret bart og dubbet mannstemme som julenissens hjelpere, enn de anonyme hjelperne i nyinnspillingen. Det er helt ok å være litt teit og tullete når du lager barnefilm, det hjelper faktisk, i alle fall mer enn å sjelløst kopiere Hollywoodske barneactionfilmer som nyinnspillingen forsøker å gjøre. Jeg er ganske begeistret for originalen fordi den makter å være morsom, formidle julestemning og oser sjarm og glede. Nyinnspillingen derimot tror at et større budsjett og moderne effekter kan erstatte sjarm og stemning. Jeg har aldri sett noen av filmene før, så det er ikke nostalgi som regjerer her. Som alltid dropp nyinnspillingen, se heller originalen.

Reisen til julestjernen 2012:

Reisen til julestjernen 1976:

Reportasje

Mens settet ferdigstilles, Instruerer Thomas hovedrolleinnhaver Ådne S. Vik som karakteren "Noah"

Hjelp, vi lager film! Mohsan Ali Arild Johannessen

Kamera, lys og... Action!? Nei, ikke helt. Settet er ikke ferdig. Klokken er 17.43 og om 17 minutter er statistene her. Det ser ikke bra ut. Produsentene Martin Ødegaard og Øystein Langøen Oen må forlate sin stilling midlertidig for å steppe inn produksjonsdesignerens sko. "Dette bordet kan ikke være her, er jo midt i veien" roper Martin. De titter rundt og innser at bordet er for stort for de fleste dører, så bodene på sidene er utelukket. Er filmen fucka allerede før første scene?

Film- og fjernsynsvitenskapsfilm - Thomas Lorentzen Hval er i

gang med å jobbe på kortfilmen sin Savn. Dette er helt og holdent hans baby. Regien er hans og manuset er hans og for første gang er han sjefen for det hele. - Jeg har jo vært med på å lage filmer før, men dette blir første gang jeg har regi og manus.

Med seg på laget har han fått med seg kompiser fra studiet, Martin Ødegaard og Øystein Langøen Oen som produsenter. Man skulle kanskje trodd at disse gutta stammer fra TVF-avdelingen eller Filmskolen, da det ofte er fra disse linjene man ser folk virre rundt med kamera i Lillehammer. Men det gjør de ei. De er derimot alle fra den smule oversette lillebrorlinja Film og Fjernsynsvitenskap. Der man egentlig bare ser filmer, ikke lager de. Pengene har Thomas fått tildelt i stipend fra Frifond. Og selv om pengene derfra ikke enda har nådd kontoen hans, stopper ikke

det Thomas fra å kjøre på og dekke de midlertidige kostnadene selv.

Følelser - For Thomas har denne filmen vært en del av

- Det er sånn det skal være. Enten så går alt som det skal, eller så går alt til helvete, så dette er normalt." sier lysmann Jarle Langslet Johnsrud.

Færre statister enn forventet - Klokken er over 18.00 og statistene begynner å komme. Selv om de primært består av studenter i 20-årsalderen, så er det også endel yngre ungdoms/videregående skoleelever og noen pensjonister. Statistansvarlige Tor Arne Bøe og Kaja Distad Carlsen har vært overraskende flinke med å skaffe statister. De har nemlig vært innom de lokale skolene og fortalt om innspillingen og at de trenger folk. I tillegg til at de har tatt kontakt med et eldresenter. De er derimot litt skuffet over oppmøtet siden facebookeventet for innspillingen hadde lovet 48 deltakere med enda 30 stykker stående på "kanskje". Det endelige oppmøtet er på rundt 20-30 mennesker. Det er flere av de vi har vært og pratet med som har dukket opp enn mange av de som sier at de kommer på facebookeventet, sier de. Selv om dette kan bli et problem, løses dette med litt god gammeldags filmmagi. Før filmingen plasseres alle statistene forsiktig og omhyggelig, slik at når det filmes fra en viss vinkel vil det se ut som det er veldig mange i kirken, noe det egentlig ikke er. Det er derimot veldig tidkrevende og det tar en god stund før filmingen kan >> starte. Menneskekabalen må gå opp, og det tar sin tid.

Dag 1 - Det er 17. november, og vi befinner oss i Lillehammer Kirke. Første dag med filming. Thomas og filmcrewet hans har beleiret innsiden av denne ærverdige kirken. Lamper er satt opp til både høyre og venstre i kirken, en kamerakran okkuperer plassen midt i mellom benkene og det ligger mikrofoner strødd omkring. Ingenting er ennå klart og tiden er knapp.

Han har vært med på film før, og er ikke bekymret i det hele tatt. Produsentene derimot tar ikke like lett på saken, og begynner så smått å stresse med å fullføre settet. De har et gigantisk bord midt i settet, som kommer til å ødelegge shot-et som regissør Thomas har planlagt. Bodene på hver sin side er store nok til å romme bordet, det er bare det at dørene er for små. - Vent, hva om vi bare flytter bordet bakover og setter podiet foran slik at kameraet ikke ser bordet" - Yess, det kan funke." Og vips har de to produsentene/ midlertidige produksjonsdesignerene løst problemet. På filmsettet ser problemer først gigantiske ut, før man oppdager at løsningen ofte er veldig enkel.

han lenge. Det er vel to år siden jeg kom opp med ideen. Da var ideen veldig annerledes og egentlig en blanding av mange andre ideer. Men utover de to årene har jeg fått fokusert ideen fram til det som blir denne filmen, forteller Thomas. Hva er det du ønsker å oppnå med filmen? Jeg vil at den skal trigge følelser, så du kan vel si at den er litt impresjonistisk på den måten, i at jeg fokuserer på å fremme en følelsebasert reaksjon hos seeren fremfor å lage en mer handlingsbasert film.

Reportasje

>> Det begynner å gå opp for statistene og undertegnede at filmskaping også kan være dørgende kjedelig.

Reprise og Trier - Selv om filmen har eksistert i hodet til Thomas i snart to år, er det ikke før etter at han startet her på Film og fjernsynsvitenskap at han endelig fikk realisert filmen. Det er delvis takket være studiet at han fikk ilden tent igjen. Forelesningene og filmene om fransk nybølge åpnet tankene mine for hvordan jeg skulle realisere denne filmen og det kickstartet igjen lysten til å fullføre filmen. Jeg føler at man bør ha kunnskapen om det som har vært før, noe film- og fjernsynsvitenskapstudiet gir, for å kunne lage film, forteller Thomas. Var det en spesiell film som gjorde det? Norske Reprise av Joachim Trier var en veldig viktig inspirasjon og hjalp meg veldig å se for meg hvordan jeg ville at min film skulle være.

«Jeg føler at man bør ha kunnskapen om det som har vært før, noe film- og fjernsynsvitenskapstudiet gir, for å kunne lage film, Thomas Lorentzen Hval, regissør.»

Kjedsomheten - Dag 2. Det filmes en bryllupsscene inne på restauranten Blåmann. En ung statist som har vært veldig aktiv og tålmodig begge innspillingsdagene, får se resultatene av 2 timers arbeid. Så mye arbeid for bare 3 sekunder i filmen, sier den unge statisten med en vitsende tone, som ikke helt greier å skjule skuffelsen i stemmen. Ja, jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å være, svarer Thomas humoristisk tilbake.

Selv om dette var en spøk fra begge parter, er det en viss sannhet i det. En ting undertegnede ikke hadde forventet var kjedsomheten på settet. Når du lager film gjør du ofte den samme oppgaven igjen og igjen til ting er perfekt. Du jobber gjerne i 3 timer for å få et bilde som kommer til å vare 3 sekunder i filmen. Film som er et produkt som ofte gir mye glede, men det å lage film virker egentlig ikke så gledesfylt. Bare kjedelig, repeterende og langsomt. Det var egentlig dette inntrykket undertegnede var klar til å forlate innspillingen med. Disse to dagene har vært preget av mye venting og lange pauser mellom hendelser. Og det virket ikke noe gøy å lage film... Det vil si helt til alle statistene dro hjem og Thomas og crewet dro ut i Storgata for første utendørsscene og en av de mindre scenene i filmen.

Storgata. Kl. 0000. 21. november - Thomas og crewet har nå jobbet i 7 timer på Blåmann og fortsatt er ikke en eneste utescene filmet. I dagsplanen sto det at filmingen for 20. november skulle være ferdig kl 2330. Nå er klokka 0000, 20. november har blitt 21. november, det er kaldt, mørkt og vått. Crewet er slitne og trøtte. Til og med Thomas virker beseiret. Men likevel er stemningen helt annerledes. Den er en slags optimisme i luften, og kjedsomheten som har preget denne innspillingen til de grader er borte og glemt. Kanskje er det bare det at alle er overtrøtte, men stemningen føles mye lettere og crewet slipper "guarden" sin for et øyeblikk. Regnet truer med å ødelegge kamerautstyret og lyset, men alt dette tas med ro. For det er jo bare å teipe paraplyer fast til kamerakrana over kameraet og over lysene og vips så har man en rigg som beskytter mot regnet og er verdig nettsiden shittyrigs.com. Filmen har gått Thomas til hodet. Han sitter og stirrer på monitoren og roper etter produsent Øystein. Roper langt om lenge og lengre enn langt. Han titter til høyre og stirrer til venstre. Ingen Øystein å se. Resten av crewet knekker sammen i latter. Øystein ligger rett foran Thomas og stirrer på den samme monitoren. Thomas bryter ut i latter og innser at filmen hans har gjort han blind for alt annet. Innspillingen holder på til kl 02.00, og tiden utnyttes kanskje mindre effektivt men til gjengjeld går det mye i koffert og penis-vitser, og for første gang under innspillingen

skimtes samholdet mellom crewet. Selv om alle er slitne og lei, er de glade for å være her, og alle vil være her til slutten, selv om det eneste en skal gjøre er holde fast på lampen slik at den ikke faller, eller styre kameraet eller dirigere folk eller spille ut manuset. Alle jobber for samme mål, og de vil gjøre seg ferdig uansett hvor slitne de er eller hvor sent det blir. Samholdet er satt gjennom de kleine koffertvitsene som ingen normal person ville ledd av. Det gjør ikke noe at de andre dagene var kjedelige, fordi det handler om dette. Den kleine, klisjefulle, klissete men dog så digge og happy endingen.

Lite Husrom Pernille Wester Pernille Wester Internett

et er få ting som irriterer meg mer enn det å tråkke i vann med nye sokker eller den evige kampen jeg alltid har mot plast-emballasjene fra Elkjøp. Men blant de få, kan jeg her nevne en utbredt type holdning mange mennesker har og som irriterer meg grenseløst; De som kritiserer og dømmer andre, ut i fra hva dem har hørt og tror- og ikke etter egen research eller virkelighetens fakta. I løpet av det siste året har temaet Romfolk vært mye i medias søkelys, ettersom flere og flere av dem har kommet til Tigerstaden. Jeg sitter på trikken og overhører voksne mennesker uttale seg høylytt om egne synsinger som” at Norge må få disse skitne romenerne vekk”, eller verre ” at sigøynere elsker å tigge, så det er best å ikke gi noe, så de kan dra herfra”. Selv har jeg sett folk spytte i koppene deres, eller gå overlegent forbi iskalde «Folk er folk» selgere. Den siste tiden, har det også kommet romfolk til Lillehammer. Du har sikkert sett ”han som spiller trekkspill ved Kiwi”, eller ”hun som sitter utenfor Rema1000”. I tillegg har det nå også blitt satt ut ”Folk er folk” poster ved Strandtorget. For de av dere som ikke enda har satt dere inn i hvem disse er, hvor disse kommer fra eller hva disse vil- vil jeg ved hjelp av kommende tekst lettbeint forklare og informere dere. Mye fordi jeg vil slippe å overhøre ugjennomtenkte, stygge kommentarer på bussen og fordi jeg har et personlig ønske om at vi sammen skal kunne gjøre dagene deres lettere. For det har seg nemlig slik at «han utenfor Kiwi» og «hun utenfor Rema1000», er mennesker som oss, men med bare med en litt annen bakgrunnshistorie. Her er et kortfattet sammendrag av romfolkets fortid både internasjonalt og nasjonalt.

Innvandringen - På grunnlag av lingvistiske un-

dersøkelser har man konkludert med at rom har sitt utspring i India. Fra et startpunkt på 200-tallet til ca år 1000. På begynnelsen av 1400-tallet gikk det en stor vandringsbølge fra Balkan-området via Sentral-Europa mot vest og sør. I 1420-årene dukket det opp følger av rom i Frankrike, Italia, Nederlandene og Tyskland. I begynnelsen ble de godt mottatt, ikke minst fordi gruppene var ledet av menn som kalte seg hertug, greve o.l. De fremstilte seg som pilegrimer og kunne vise frem «beskyttelsesbrev», i mange tilfeller ekte, fra paven, keiseren eller andre fyrster. En del fortalte at de kom fra «Lille-Egypt» (jfr. eng. gypsies, sp. gitanos, 'egyptere'), og var blitt fordrevet derfra for sin kristne tros skyld. Nå var de på botsvandring fordi forfedrene deres en kort tid hadde latt seg tvinge til å anta islam. Mot slutten av 1400-tallet slo nysgjerrigheten og velviljen om til mistro og hat. Rom-folket ble i økende grad karakterisert som et plagsomt og farlig fremmedelement, skyldige i kjetteri, svartekunst og all slags kriminalitet. Den første kilden som forteller om lovgivning rettet mot rom, er fra Luzern i 1471. Der ble det vedtatt et forbud mot å gi romfolk husly eller mat. I 1498 ble de utvist fra det tyskromerske keiserriket. De som ikke fulgte påbudet, skulle regnes som fredløse og drepes. Begrunnelsen var at de var spioner for tyrkerne. På 1500-tallet innførte så å si alle vesteuropeiske land anti-rom-lovgivning, med stadig strengere lover og forordninger som jaget folket på en endeløs flukt fra henrettelse og lemlesting, piskestraff og slaveri. Forfølgelsene vedvarte med uforminsket styrke gjennom hele 1500- og 1600-tallet. Men til tross for utvisningsvedtak og dødsdommer forteller kildene stadig om grupper av rom over hele Vest-Europa. Mangfoldet av europeiske småstater, hver især med et temmelig uoversiktlig og lite effektivt embetsverk, må ha gjort det mulig å finne smutthull for

overlevelse. Større grupper slo seg ned i grenseområder hvor det var lettere å omgå myndighetene.

I enkelte tilfeller gav myndighetene romfolket valget mellom utvisning og fast bosetting. Dette skjedde for eksempel i Spania i 1619. Fra midten av 1700-tallet erstattet flere europeiske land politikken med utvisninger, dødsstraff og forfølgelse med en hardhendt assimileringspolitikk. Maria Theresia av Østerrike-Ungarn førte fra 1758 en politikk som tok sikte på bosetting og assimilasjon. Hun utstedte forbud mot å bo i telt, snakke romanés og gifte seg med andre rom. Den tradisjonelle sigøynerbetegnelsen skulle skiftes ut med «nye ungarere». Det ble forbudt for romfolket å eie hest og vogn, og de kunne bare forlate bosettingslandsbyen etter særskilt tillatelse. Alle barn over fem år skulle tas fra foreldrene og sendes til oppfostring hos bondefamilier. Maria Theresias sønn og etterfølger, Josef 2, videreførte denne politikken med en serie enda strengere tiltak. Forordningene møtte sterk motstand fra romfolkets side og viste seg vanskelig å gjennomføre i mange distrikter. Fredrik 2 av Preussen eksperimenterte med liknende tiltak. I 1775 opprettet han en form for forbedringsanstalt, kalt sigøynerlandsbyen, i Friedrichslohra i Sachsen. I Spania ble bruken av ordet gitano (den spanske betegnelsen for rom) og gitanoenes klesdrakt og språk forbudt i 1772. Det ble bestemt at gitanoer som ikke bosatte seg fast, skulle bli fratatt barna sine. Flere yrkesmuligheter ble åpnet for gitanoer, men det ble forbudt for dem å drive typiske gitano-yrker som kastrering av muldyr, markedshandel og vertshusdrift. Portugal var det første landet som brukte deportasjoner av rombefolkningen som virkemiddel. I 1538 ble grupper av rom som var født i Portugal, deportert til Afrika. Noe senere ble Brasil det vanligste deportasjonslandet. Deportasjoner til de portugisiske besittelsene i India forekom også.

Omkring 1860 utvandret et betydelig antall rom fra Øst-Europa til Vest-Europa. Et anslag har vært at det dreide seg om ca 200 000 personer. Denne nye vandringen vestover er dels blitt forklart ved opphevelsen av slaveriet i Moldavia i 1855 og i Valakia i 1856. Før dette tidspunktet ble en million av rombefolkningen i disse områdene holdt som slaver. Til Vest-Europa kom det imidlertid ikke bare rom fra Moldavia og Valakia, men også fra andre deler av Øst-Europa. Forklaringen kan altså ikke bare være opphevelsen av slaveriet. En annen viktig faktor var trolig at de fleste europeiske land på dette tidspunktet lettet på sin innvandringskontroll og i mange tilfeller avskaffet enhver form for innvandringsrestriksjoner. Europeiske innvandringsregler ble etter en svært liberal periode fra midten av 1800-tallet gradvis strammet til. Lovgivning rettet mot omstreifere generelt slo spesielt hardt ut både for de etablerte romfolkene og for nyinnvandrerne. Allerede før nazistene kom til makten i Tyskland, hadde landet svært strenge lover rettet mot omreisende folk. Med Nürnberg-lovene ble ekteskap og seksuelt samkvem mellom tyskere og sigøynere erklært ulovlig. I februar 1943 startet en større arrestasjonsbølge med deportasjon til Auschwitz. Etter hvert fikk nesten alle større konsentrasjonsleire egne «sigøynerleire». I Auschwitz ble det drevet omfattende medisinske eksperimenter med fangene, blant annet utprøving av steriliseringsteknikker. Det er anslått at minimum 500 000 rom døde i utryddelsesleirene. I Auschwitz er det anslått at ca 250 000 rom døde, hvorav 2000 ble sendt til gasskamrene direkte ved ankomst og 4000 ble gasset i hjel i én enkelt operasjon natt til 3.august 1944 – denne operasjonen fikk navnet Sigøynernatten. I etterkrigstiden ble overlevende fra fangeleirene i mange tilfeller utestengt fra erstatningsordningene som gjaldt for andre konsentrasjonsleirfanger. >>

Romfolket har gitt viktige bidrag til europeisk musikk og fostret mange kjente musikere. Jazzgitaristen Django Reinhardt (1910–1953) er blant de aller mest kjente musikkutøverne.

>> Norge - Norske rom nedstammer fra innvandrere fra Øst-Europa som kom hit i tiden etter 1860. På denne tiden var det ingen innvandringsrestriksjoner i Norge. Grensene var åpne for alle som ville slå seg ned i landet. Fremmedpolitikken ble gradvis strammet inn. I fremmedloven av 1915 ble ikke sigøynere eksplisitt nevnt i lovteksten, men av forarbeidene til loven går det klart frem at sigøynere skulle avvises og utvises. I fremmedloven av 1927 ble det eksplisitt nevnt at sigøynere og andre utenlandske omstreifere ikke hadde adgang til Norge. Bestemmelsen om sigøynere ble først opphevet i 1956. Forholdvis mange rom ble født i Norge fra 1890-årene og fremover. Disse hadde norsk statsborgerskap, og en del hadde skaffet seg norske pass. Fra 1924 ble passene ikke lenger godkjent av justisdepartementet. De fleste rom med tilhold i Norge reiste i 1930 til Frankrike. Da et følge på 68 mennesker ville tilbake i 1934, ble de etter anmodning fra justisdepartementet nektet gjennomreise i Danmark, og ble transportert til Tyskland. I 1950-årene søkte en del av de overlevende om å få vende tilbake til Norge, men ble avvist av norske myndigheter. Etter medieoppmerksomhet og politisk press ble imidlertid de negative vedtakene omgjort. I 1956 ble den såkalte Sigøynerparagrafen i Fremmedloven av 1927 opphevet fordi den var ansett av Stortinget som rasediskriminerende (Ot. prp. Nr. 1. 1956). Fram til dette oppfordret Justisdepartementet norsk politi om å håndheve loven og nekte de norske romene innreise til Norge. I perioden 1955-1972 fikk de fleste med norsk statsborgerrett innvilget norsk statsborgerskap, og familiene fikk komme til Norge som norske statsborgere. I 1962 opprettet sosialdepartementet et kontaktutvalg, Sigøynerutvalget, og i 1969 trakk et arbeidsutvalg opp retningslinjer for sosiale tiltak, sysselsetting, undervisning og helsestell. Ansvaret for tiltakene ble i hovedsak

overført til Oslo kommune, der avdeling for sigøynersaker fra 1973 arbeidet med bosetting, veiledning og økonomisk bistand m.m., med sikte på integrering i det norske samfunnet. Avdelingen for sigøynersaker ble avviklet ved utgangen av 1990. Kilde: http://snl.no/rom/etnisk_gruppe

Romstering - Helt siden 1400 har altså romfolket

måttet flykte fra forferdelighet. På evig jakt etter aksept og rettigheter. På søken etter et sted å kalle hjem, der de som vi i fellesskap kan få nyte en varm seng og et godt måltid. Jeg håper dette ga deg en dypere innsikt og en viss forståelse av romfolket- nok til å føle empati og vise respekt-neste gang du passerer en kopp. Har du lyst til å bidra på andre måter, finnes det diverse grupper og organisasjoner.

Hjerterom - «Folk er folk» er en utmerket medlems-

organisasjon for frivillige. Gjennom å spre informasjon og øve press ønsker de å skape en holdningsendring i samfunnet.Mange gode krefter står klare til å gi de fattige utlendingene den hjelpen de har krav på som mennesker. Frihet fra trakassering, ly for kulda og tilgang til dusj og vask er de helt grunnleggende behovene. Disse behovene kan enkelt innfris uten store kostnader.

Alle midler som samles inn av “Folk er Folk” går enten til produksjon og distribusjon av folkeopplysning og/ eller håndfast hjelp som telt og annet utstyr som letter hverdagen for de på gata. For mer informasjon sjekk ut:

http://oslo.folkerfolk.no

Alle punkter leder til rom - Rom, etnisk gruppe som tidligere ble betegnet som Sigøynere. - I Europa finner vi de største konsentrasjonene av rom i ØstEuropa. - Store grupper finnes i Bulgaria, Ungarn, Romania, Russland, Ukraina, Serbia og Montenegro og Spania. - Tradisjonelle næringer har vært knyttet til musikk, handels- og håndverksarbeid. - Utviklingen av nye teknologiske og markedsmessige forhold har bidratt til at mange har tatt opp nye yrker som; Asfaltleggere, taktekkere, bruktbil- og skraphandlere. - 8. april er romfolkets nasjonaldag. - Rom ble i 1998 anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge

Rom og Cola - Dette er meg og Tibi. Vi ble

kjent en desember aften for om lag 2, 5 år siden, utenfor utestedet Brenneriet. Jeg- full som ei julestrømpe på rom og cola- og hankald som Sabeltann is- fant til tross den tjukke kebabeimen og 80talls hits fra Nikkers- hverandre. Vennskap ved første blikk. Og jeg angrer ikke et sekund. Vi har delt så mangt. Du-har gitt meg råd- som den faren jeg aldri fikk- om å passe meg for de slemme guttene på byen. Og jeg- har lært deg hvilke låter du kan dra i gang med trekkspillet for å lokke stipendet ut av ungdommen en sen lørdags kveld. Gud, som vi har terpa på Edwards Maya- ”Stereo Love”. Gøy var det da du spilte bursdagssangen for meg utenfor kiwi, og jeg kommer aldri til å glemme omfavnelsen da vi traff hverandre etter sommerferien.

Jeg ber deg ikke om å donere bort hele stipendet eller skippe forelesninger fordi du må ut å jobbe for ”Folk er Folk”, men som nevnt innledningsvis- er hovedmålet og poenget å kunne gjøre dagene deres lettere. Har du 1 krone- gi den. Har du et smil- gi det. Og har du tid til å slå ann en prat (selv om du ikke skjønner bære)- gjør det!

Tibi er opprinnelig fra Romania, og har levd og spilt trekkspill her i Lillehammer de siste par årene. Han er en utrolig snill og harmløs fyr, som snakker godt engelsk. Jeg skulle i forbindelse med denne teksten invitere han på middag, for å gå nærmere innpå hans egen historie. Dessverre har det seg slik at verken jeg eller andre jeg har forhørt meg med har sett han på en stund. Ikke får jeg tak i han på mobilen heller, da han i likhet med meg- er like vimsete som fjert i kurvstol- og sikkert lagt den fra seg på en benk…et eller annet sted mellom her…og hvor som helst….

Kultur fult lov å prøve og påvirke slik at vi kan få forlenget husleien. Jeg bruker mye av tiden min til og finne ut hvordan vi kan gjøre dette, men vi vet som sagt, jeg må nok en gang understreke det, at kontrakten går ut. Vi bærer ikke noe nag til SOPP av den grunn, men det er mulig å få dem til og ombestemme seg. SOPP er ikke en kulturinstitusjon. Jobben deres er å tenke studentvelferd. Er det noen som kan påvirke SOPP så er det studentene. Vi må få skapt et engasjement hos folk.

MER ENN EN PUB

Det er en kjensgjerning at dørene til Felix Pub & Scene åpnes for siste gang 31. desember 2014. Studentsamskipnaden i Oppland har sagt opp leieavtalen med både Felix og restauranten Orient Pearl, og skal i stedet bygge studentboliger i Wiesegården. ProfHiL har intervjuet styreleder i Felix, Eirik Billy Norheim.

Nina Helene Thielemann-Joys Arild Johannessen Jeg har vært medeier i Felix siden oppstarten i 1994. Forrige eier ville selge puben etter at OL var arrangert i Lillehammer. Vi var fire personer som kjøpte aksjene. Aksjene ble delt likt og vi hadde fire ulike roller i Felix. Min kone var daglig leder, jeg hadde ansvaret for arrangementene, mens de to andre var barsjef og vedlikeholdsansvarlig. Slik har driften av Felix vært inntil vi solgte aksjene til min stedatter Melina Næss Nilsen i 2010. I dag er det Melina som driver Felix, mens jeg sitter som styreleder. Da vi solgte aksjene var tanken min at jeg kunne sitte som styreleder en stund fremover og samtidig være en ”syvende far i huset” på frivillig basis. Hjertet mitt ligger i dette stedet. Jeg har lagt igjen så utrolig mye av meg selv i Felix og klarer derfor ikke å legge det fra meg. Undergrunnsscenen Felix startet med og holde småkonserter i 1994. Siden den gang har puben ekspandert med antall konserter, artister og besøkende. Jeg har selv en bakgrunn fra musikkmiljøet. Vi hadde ikke et konsertlokale i 1994, men vi fikk arrangert noen småkonserter oppe i annen etasje. Derimot fingerte ikke dette for kinarestauranten under oss. Det kan jeg skrive under på. Da vi tok over puben var jeg i utgangspunktet ikke så interessert i å være aksjeeier og å drifte noe selv.

Det var ikke hva jeg hadde planer om i livet mitt. Jeg var fortsatt relativt ung den gangen og var klar for og jobbe med bandet mitt. Det jeg sa til de andre medeierne var at jeg kunne bli med og drifte stedet dersom vi fikk konsertlokale i kjelleren og kjøre jevnlige konserter med den musikken som jeg liker. Den dagen vi hadde kontrakten i hånden, så tok jeg nøkkelen til jukeboxen og fikk fjernet musikk som jeg absolutt mente ikke hørte hjemme her lenger. Denne musikken byttet jeg ut med litt mer rocka låter. Det var til mages store fortvilelse, men til en god del andre folk sin store glede. Baktanken vår med Felix har hele veien vært at stedet skal inkludere alle, men kanskje med en annen tilnærming enn andre såkalte folkelige steder. Felix skulle være et alternativ til alt annet. Vi satte oss ned og spurte oss selv; hva slags type sted vil vi like og gå på? Det var ikke så vanskelig å finne ut av.

Puben kan godt ekskludere en del folk. Slik har det alltid vært. Og det er helt greit. Felix er ikke for dem som er ute etter VG-liste pop. Vi er et sted for folk som ikke er komfortable med mainstream. Jeg må understreke at Felix ikke bare har et rocka publikum. Publikumet er velig

variert. Alt fra ungdommer til den noe eldre generasjonen. Vi skiller oss ut fra den typiske A4-verden, men alle som vil komme til Felix er velkommen. Mange i utelivsbransjen her i byen gliste av filosofien vår. Da vi til og med begynte og hente inn totalt ukjente punk band fra land som blant annet Slovenia, så er det klart at det var mange som flirte godt av oss. De levnet oss ikke en spesielt stor sjanse. Jeg må innrømme at dette var nærmest et idealistprosjekt, men vi hadde ”is i magen.” Konsertene ville gå i underskudd, men viss vi har konserter to ganger i måneden så har vi likevel åpent hver dag – og det genererer et kundegrunnlag. Filosofien vår viste seg å fungere godt.

«Felix kjører sin egen stil, men puben har stor takhøyde. Her er alle velkomne» Leiekontrakten med Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) går ut 1. januar 2015. Sceneteppet går ned og ølkranene stenges, men det er fortsatt en stund til.

Vi har hele tiden vært inneforstått med at kontrakten går ut år 2015. Det har ikke kommet som en overraskelse for oss. Det er SOPP som er eier av stedet. Leiekontrakten går ut og det har vi akseptert! Det er ikke noe vi kan gjøre med det, men vi kan selvfølgelig ønske at Felix vil bestå. Det gjør jeg i aller høyeste grad og jeg gir også høylytt uttrykk for det. For ja, vi vet at kontrakten går ut, men det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Det er

Kontrakten går ut 1. januar 2015. Enten blir det verdens heftigste nyttårsaften eller så blir det en nyttårsaften som de fleste andre. SOPP har ikke på noen måte gitt oss forhåpninger, men jeg har ikke gitt opp håpet. Felix er tross alt en kulturinstitusjon som absolutt trengs i byen. Det er den lengstlevende og beste alternative scenen mellom Oslo og Trondheim. Kanskje også en av de lengstlevende undergrunnsscenene i hele Norge. Felix er en viktig institusjon for lokalmiljøet. Fra oppstarten i 1994 har puben vært et viktig springbrett for musikere som vil komme ut og frem med musikken sin.

Vi har hatt store navn og små navn. Vi har fått gjort svært mye for det lokale musikkmiljøet. Felix ble fort et miljø for personer som ikke fant seg til rette med mainstreamen. Vi startet med konserter og vi fikk frivillige som hjalp oss mot at de fikk bruke konsertlokalet vårt. Denne muligheten gjorde at det stadig kom flere folk til Felix fra musikkmiljøet i Lillehammer som etter hvert også ble våre stamgjester. Snøballen begynte og rulle og vi fikk et kreativt miljø. Flere av musikerne som spilte på Felix den gangen er i dag kjente og veletablerte artister i Norge. Jeg kan nevne artister som Shit City, Ingrid Olava og Jaa9 & OnklP. I dag er det mange unge og blivende musikere i Lillehammer. Felix kan gi dem den hjelpen de sårt trenger. Alt fra sceneerfaring til å få ut artistnavnet. Og det behovet forsvinner ikke etter 1. januar 2015. Felix er uten tvil en kjent undergrunnsscene som betyr mye for både Billy og for artister fra Lillehammer. Puben må flytte fra Wiesegården, men det finnes kanskje en alternativ bygning som Felix kan entre.

Vi tenker tanken hver dag. Det diskuteres på bakrommet. Det diskuteres over alt, men vi har ikke noe fullgodt svar. Halve sjelen ligger i veggene til Wiesegården. Og det får du ikke flyttet til et annet sted. Noen alternativer må vi på en måte falle ned på, men hva som er aktuelt er helt umulig å si foreløpig. Mitt hovedfokus er å prøve og beholde stedet som er det nå. Jeg vet at SOPP ikke liker det, men det er min soleklare rett. Jeg skjønner at SOPP har en helt annen agenda. Det er ikke deres jobb å drive kulturformidling i Lillehammer. >>

Kultur >> ProfHiL har møtt to artister som også har lagt igjen en stor del av sjelen sin i veggene til Wiesegården. Jaa9 & OnklP møtte ProfHiL til intervju på Felix. Det er halvannet år siden vi fikk beskjed om at Felix skal stenge. Vi ble først forbanna og trodde ikke at dette kom til og skje i det hele tatt. Da vi gikk på ungdomsskolen her i Lillehammer var det de kule og eldre menneskene som hang på puben. I stedet for å sitte i kantina på skolen så dro mange folk til Felix. Billy ga oss lov til å sitte her og drikke kaffe og høre på jukeboxen så lenge vi ikke prøvde oss på noe tull. Vi så på alle bildene på veggen til Felix og tenkte at vi også skal opp der. Felix var stappfull nesten hvert eneste friminutt.

Vi holder konsert på Felix hver 3. juledag. Denne konserten er et av årets høydepunkter for vår del. Personlig synes jeg det er helt umåtelig at Felix blir stengt. Det er en skandale. Lillehammer er en veldig bra kulturby over mange ledd, men som kulturby vil kommunen bli svekket dersom de lar dette skje. Ungdommen i Lillehammer har Felix. Felix er kulturen i Lillehammer. Bare tenk på hvor mange musikere som er fostret opp i dette huset. Hvis vi virkelig skal snakke kulturby; det er her Felix er. I Lillehammer. Felix er langt mer enn bare en pub. Felix er en stor del av vår ungdom. Puben betydde mye i våre tenår. Så bare tanken på at Felix blir borte er uforståelig. Det er ca. 10 år siden vi flyttet fra Lillehammer. Felix er vår hjemmebane. Miljømessig sett er det her vi kommer fra. Vi har allerede skrevet en låt om Felix i hodet vårt. ”La Felix leve” heter den. Noen må få opp øynene. Det er tydelig at det er noen som ikke har forståelse for hva Felix betyr. Vi er i alle fall villige til å strekke oss et stykke akkurat på dette området.

Onanyms Sexspalte

Nevn kulturpersonligheter fra Lillehammer som reiser rundt som artister. Jeg vil tro at godt over halvparten av dem har sin base på det stedet her. Felix er hovedkvarteret. Det er her alt starter. Alle blir inkludert her. Slik har det alltid vært. Alle er velkomne, men du må fortsatt komme hit og være ydmyk ovenfor hva det stedet her er.

Felix en liten sjappe i Lillehammer på hjørnet av Storgata. Her har det blitt arrangert de feiteste konsertene. På 90-tallet spilte britiske punk band på Felix før de spilte i Oslo. Felix er så mye mer enn hva vanlige folk tror. Vi har reist mye rundt i Norge og møtte mange ulike folk. Når vi nevner Lillehammer så er det Felix og Billy som kommer opp. Uansett hvor vi er. Det er mange steder i Norge med rik historie. Felix er uten tvil en av dem. Hele underetasjen til Felix burde flyttes til rockemuseet i Namsos dersom puben blir stengt. Vi tenker mye på om det er noe vi kan gjøre for at Felix skal bestå. På Felix er vi hjemme. Her møter vi alle de gamle vennene våre. Det er noe episk ved stedet hver gang vi er her. Vi når ut til mye folk, men det er begrenset hva vi kan gjøre for Felix.

Onanyms

Jeg sitter her småbrisen og sentimental og mimrer over mitt eget sex-liv og over de jeg har vært i lag med. Det har sikkert vært ei for mye, men det har gjort meg bevisst på egen seksualitet og det har fått i gang en tanke hos meg som nå har gnagd såpass at den må komme ut; hvorfor er det sånn at det fins en million råd og tips for gutter som vil lære mer om kvinnens seksualitet, mens alle tar det som en selvfølge at jenta vet hva hun driver med? Ikke våg og tro det engang. I min søken etter lykke mellom jenters ben, har jeg kommet fram til at mange av dere faktisk er helt usmakelig uvitende og usikre. Tro meg jenter; selv om dere får en gutt til å sæde en skvett er dere ikke dermed erklærte sex-dronninger, for det klarer faktisk enhver gutt selv og (antageligvis både raskere, rensligere og rent orgasmisk) bedre. Jenter. Dette skal være spalten deres. Slik starter mitt første innlegg. Om dere fortsatt henger med? Det jeg nå skal skrive om skal gjøre så dere selv får et bedre sex-liv. Mestrer du det jeg nå skal fortelle kan du anse deg som et konemateriale. Det som er morsomt, er at dere alle antageligvis har hørt det før, men det virker som det går inn det ene øret og ut et annet hull. Det jeg snakker om er KOMMUNIKASJON. Her tenker jeg mest på de av dere som smeller på med en One Night Stand til tider. Dere som er kjærester regner jeg med er noe flinkere til å snakke sammen, hvis ikke bør dere slå opp!!! Det er morsomt hvordan dere jenter kan bedømme en gutts ferdigheter i senga etter et par netter hvor du har latt han slikke, fingre og pule deg, mens du har holdt kjeften igjen, bortsett fra et og annet klynk som det forresten er umulig å høre om er av smerte eller nytelse.

For gutten kan dette med å tilfredsstille ei jente sammenlignes med å desarmere en bombe (Noen av dere ser forresten litt bomba ut der nede). Hver og en av dere er skrudd sammen på forskjellige måter, og er avhengig av forskjellige ting for at det skal bli vellykket. Jeg får derfor ikke understrekt viktigheten i det å lære seg å kommunisere.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å snakke om dine innerste fantasier og ditt aller helligste, men de fleste gutter vil sette pris på at du lærer bort om kroppen din. Om du fortsatt har problemer med selvsikkerheten din til å kunne si fra hva du liker, får du enten slutte å ha sex, fortsette ha dårlig sex eller gjøre noe med det! Ha i bakhodet at sex skal være gøy og at det skal være rom for å drite seg ut. Er du trygg nok på deg selv, blir det ikke et problem! Hvis du liker eller hater det han gjør, skrik det ut! Jeg tror, og vet, at vi gutta er ekstremt opptatt av å prestere. Dessverre gjør dere det tidvis veldig vanskelig. Si hva som skal til for å få deg over kneika. Om det ikke er noe heeelt psyko da, som involverer lumske kroppsvesker og/eller smerte, bør du i så fall vente med til du kjenner din utkårede bedre.

Konklusjonen er altså: Si hva du liker; du vil gjøre gutten du er med stolt hvis han klarer å få deg over kneika. Og for all del, aldri fake en orgasme, (det er forresten fult mulig å kjenne for gutten om han har noe peiling). Prat sammen under forspillet, gjør kommunikasjonen til en del av selve sexen! Vil du han skal gi deg et klask eller en finger i rumpa? Si det, og jeg lover deg at du vil tenne din partner enda mer. Nå merker jeg at det høres ut som jeg legger veldig mye ansvar på jenta her, men det skal selvfølgelig være en tosidig sak. Man trenger minst to for å kommunisere. Og til dere gutter som har fulgt med helt hit og nå tror alt skal stå på kommunikasjonen; Drit i a! Søk opp noen sextriks og berik din kunnskap!

Enn så lenge. KOS dere!

Mange husker kanskje tilbake til grunnskolen da læreren sendte elever til rektors kontor. Kontoret som lå innerst i gangen, forbi lærerværelset hvor kaffedunsten snek seg ut gjennom døråpningen. Med usedvanlige lette skritt, smygende forbi lærerværelset, banket den skjelvende neven på kontordøren til rektor.

PÅ TOPPEN AV HIL Victoria Elise Dalaker & Nina Helene Thielemann-Joys Arild Johannessen

Vi fikk en helt annen fornemmelse da ProfHiL møtte rektor Bente Ohnstad på hennes kontor. 16 år gammel flyttet Ohnstad fra sin hjembygd i Aurland for å avlegge examen artium ved Voss gymnas. Deretter arbeidet hun fire år i Rikstrygdeverket før hun startet studieløpet mot juridisk embetseksamen, først ved Universitetet i Oslo og deretter ved Universitetet i Bergen. Under studietiden arbeidet Ohnstad fire semestre i Jussformidlingen. Som utdannet jurist har hun vært ansatt i Barneombudet, i Helsedirektoratet, videre i (det tidligere) Helsedepartementet, i Sosialdepartementet og ved Høgskolen i Oslo. I 1993 leverte hun en offentlig utredning, NOU 1993: 33, som inneholder ansvar og plikter for helsepersonell. Det er ikke lite erfaring hun har med seg inn i yrket som rektor ved Høgskolen i Lillehammer (HiL).

- Jeg har alltid vært glad i å undervise og skrive. Ingen plasser egner seg bedre til det enn en høgskole eller et universitet. I 2007 ble jeg første gang valgt som høgskolens rektor. Deretter ble jeg gjenvalgt i 2011. I og med at jeg er valgt rektor så er jeg også styreleder for styret ved høgskolen. Jeg har således det overordnede ansvaret for den daglige driften av HiL. Jeg sitter nå i min andre periode som rektor. En rektor velges hvert fjerde år og kan sitte i maksimalt to perioder.

På laget har rektor med seg pro-rektor med ansvar for studiekvaliteten og undervisningen. Viserektor har et spesielt ansvar for forskning og faglig utviklingsarbeid. Direktøren er ansvarlig for blant annet personal, økonomi, drift, bygg, bibliotek og IT. Dette er toppen av pyramiden som skal sikre at HiL fungerer optimalt på alle plan.

Jeg starter arbeidsdagen min mellom kl. 07:00 og 0800. Jeg mener en leder skal være tidlig på jobb og gå foran med et godt eksempel. Sammen arbeider vi mye for å utvikle høgskolen. Det er viktig å sørge for god drift og for at vi har en studieportefølje som er i samsvar med hva samfunnet trenger og med hva studentene ønsker. Vi ser på kompetansebehovene både regionalt og nasjonalt. Kompetente ansatte i alle avdelinger sørger for at kvaliteten holdes oppe. Jevnlige møter med studentrepresentanter fra Lilleham-

Synes du at ressursene til HiL er tilstrekkelige? Nei, det synes jeg ikke. mer Studentsamfunn er også viktig. Gjennom dem kan studentene fremme sine synspunkter og komme med forslag til endringer. Alt fra deres ønske om vanndispensere til behovet for bedret ventilering i auditoriene. MEN hvis rundstykkene i kantinen er myglet – noe de selvfølgelig ALDRI er, men altså hvis - så er ikke det mitt ansvar. Maten er Studentsamskipnaden sitt bord (bokstavelig talt). Det er lagt til rette for at studentenes røst skal bli hørt. Vårt ansvar er å sørge for at studentene sine interesser blir ivaretatt gjennom tilrettelegging for deltakelse, organisert gjennom de rådene og utvalgene som vi har. Det er viktig at dere studenter sier i fra og formidler deres behov tydelig.

Arbeidet med Innlandsuniversitetet har medført mye kompetansebygging for høgskolen. Under denne prosessen har høgskolen arbeidet spesielt med å tydeliggjøre sin profil og sine satsningsområder. Vår profil er media- og samfunnsfagene. Mediafagene utgjøres av de kunstneriske og praktiske film- og fjernsynsfagene samt film- og fjernsynsvitenskap. Fag som for eksempel juss, psykologi, sosialfag, pedagogikk, internasjonale studier, samt økonomi og organisasjonsvitenskap hører inn under det samfunnsfaglige området. Den norske filmskolen (DNF) er opprettet gjennom et stortingsvedtak. Det foreligger store utfordringer i film og fjernsynsbransjen med tanke på teknologisk utvikling. Omlegging fra analogt til digitalt utstyr innebærer blant annet kostnadskrevende endringer for HiL. Høgskolen har det nasjonale ansvaret for denne avdelingen. Vi må organisere oss og ha et utdanningstilbud som møter de nye kompetansebehovene. Jeg leder en styringsgruppe som skal se på sammenslåing av fjern-

synsfagene (TVF) og DNF. Ledelsen har skrevet lange avhandlinger og brev til departementet for å synliggjøre behovet for økt økonomisk støtte. En sammenslåing av TVF og DNF er en lang prosess fordi den involverer mange aktører med sterke meninger. DNF har status i særklasse både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet har de vunnet student-Oscar og Amandapriser. Film- og fjernsynsfagene må utvikles og få gode rammebetingelser for å møte de nye utfordringene. Akkurat nå står arbeidet med film- og fjernsynsfagene øverst på min dagsorden.

De olympiske leker i 1994 var startskuddet til høgskolen sin enorme utvikling. HiL overtok bygningene etter vinter-OL dette året. Lillehammer skal arrangere ungdoms-OL fra 26. februar til 6. mars 2016. HiL er nå på tilbudssiden, og det foreligger helt klart potensial for utvikling av høgskolen. Ungdoms-OL i 2016 blir ikke like omfattende som OL i 1994, men det vil likevel representere nye muligheter for HiL. Da Statsminister Jens Stoltenberg besøkte Lillehammer i fjor og informerte oss om ungdoms-OL, satte høgskolen straks ned en prosjektgruppe. Hva kan vi få ut av ungdoms-OL 2016? Vi må smi mens jernet er varmt. Vi er i tett dialog med ledelsen i ungdoms-OL og Norges Idrettsforbund (NIF). Presidenten for Den internasjonale olympiske komité (IOC) Jacques Rogge har allerede besøkt høgskolen. Jeg tror det er viktig at vi viser hva vi kan tilby og hva vi kan utvikle sammen med NIF og IOC.

Det har versert en historie om at HiL har tatt opp flere studenter enn hva styret har vedtatt. Studentene opplever at det er trangt om plassen. Det er vanskelig å komme til en pc, finne en plass i kantina eller på lesesalen. >>

Vi kan vise til gode resultater, men vi skal absolutt ikke hvile på våre laurbær. >> Vi har i år sendt ut færre tilbud om studieplasser sammenlignet med i fjor, men det er i år flere søkere som har tatt imot tilbudet om studieplass. Det har vært snakk om at vi tok opp 700 flere studenter i år enn hva styret hadde vedtatt. Det stemmer ikke. Vi la opp til å ta inn like mange studenter i år som i fjor. Pr. 1. oktober 2012 er det ca. 4300 campus-studenter og ca. 700 eksternt finansierte studenter. Høgskolen har mange studenter som er eksternt finansierte og som dermed ikke er campusstudenter. For eksempel er Nasjonal Paramedic-utdanning et oppdragsstudium hvor studentene fra tid til annen har samlinger ved høgskolen.

Vi har likevel mange studenter i forhold til plass, og vi er også den høgskolen med flest studenter pr. lærer. Det er selvfølgelig en utfordring, selv om vi scorer godt på alle parametre vi blir målt etter. Vi blir målt både på studieog publiseringspoengproduksjon. Med publiseringpoeng menes resultat av publisering i vitenskapelige bøker og tidsskrifter. Sammenlignet med andre høgskoler i Norge har HiL mest publiseringspoeng pr. faglig ansatt. Når det er sagt, er det klart at vi må gjøre hva vi kan for å tilrettelegge for ivaretakelse av både studenter og ansatte. Det er helt klart en smertegrense for hvor mange studenter vi kan ta inn. Høgskolen planlegger utvidelser, med tanke på areal og forskning. Rektor har nedsatt og leder en arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for å samle forskningsmiljøene i en forskningspark slik at det frigjøres mer plass til studentene.

Dersom vi får rammebetingelsene kan vi kanskje bli 10.000 studenter. Vi har gode muligheter for å bli mye større enn vi er i dag. Høgskolen har lenge arbeidet med et campusprosjekt, men vi må vi være realistiske og ta

utvidelsen av HiL trinnvis. Vi både påpeker og legger frem dokumentasjon til Kunnskapsdepartementet for at høgskolen skal få økt økonomisk bevilgning. Departementet ser at vi gjør en god jobb, at vi er en institusjon som rekrutterer godt og som får studentene gjennom studieprogrammene sine. Vi håper departementet vil se at høgskolen er i god utvikling og at vi tar et stort ansvar når det gjelder å utdanne kandidater til arbeidslivet. Jeg tror det vil komme økt økonomisk bevilgning fremover.

Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) startet som en følge av et fylkestingvedtak i Hedmark og Oppland om opprettelse av et universitetsfond for å stimulere utviklingen av et universitet i innlandet. Dette prosjektet skal lede til en sammenslåing av høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark for å oppnå universitetsstatus. For å etablere et universitet stilles det blant annet krav til master- og doktorgradsutdanninger. De tre høgskolene har forpliktet seg til og innfri disse kravene. Vi har holdt vår del av avtalen med tanke på de faglige forpliktelsene. Utfordringen ligger i at de tre høgskolene ikke har blitt enige om en modell for organisering av fakultetene og heller ikke for organisering av administrasjonen. Mitt argument gjennom hele arbeidet med PIU er at vi må organisere oss slik at fakultetene utgjør de organisatoriske rammene rundt det faglige innholdet. Det faglige innholdet må være i samsvar med de kravene som er nedfelt i lov og forskrift. Mange tror at dersom vi nå slår oss sammen så hadde vi blitt et universitet. Det er ikke riktig. Vi innfrir ennå ikke kravene til opptak av tilstrekkelig antall doktorgradsstudenter og heller ikke til gjennomføringen av doktorgradsprogrammene. Gjøvik og Lillehammer var enige om en organisasjonsmodell, men denne ble ikke støttet av Hedmark.

Den modellen som vi fikk presentert var etter min mening ikke egnet til å fremme universitetsmålet. Vi ville ha brukt mye tid og ressurser på diskusjoner om fordeling og lokalisering, noe som ville ha gått på bekostning av det som teller for å bli et universitet – nemlig det faglige innholdet. Dersom vi blir sittende igjen med en institusjon som er tungdrevet med stor administrasjon, store geografiske avstander, fragmenterte miljø, gjerne med rektor i en by og administrasjonen i en annen by, mener jeg dette er uegnet for å nå det høyeste akademiske kompetansenivået. Derfor stemte vi imot en sammenslåing. Kun 9 av 32 styremedlemmer stemte for sammenslåing av høgskolene. Dagens status for PIU er at forhandlingene har stanset, men representanter fra de tre høgskolene vil møtes jevnlig for å se hvordan vi ligger an i den faglige kvalifiseringen. Målet med prosjektet har vært at høgskolene skal bli et universitet innen år 2015, men ikke på bekostning av kvaliteten. Det viktigste er å holde fokus på kvaliteten og på læringsutbyttet til studentene.

Det kan hende vi når målet, men da må høgskolene enes om en struktur som er egnet til å skape bærekraft for et faglig godt universitet. Poenget er ikke å skifte navn. Poenget er innholdet. Min ambisjon er at HiL skal være best på det nivået som høgskolen til enhver tid befinner seg. Vi må sørge for at miljøene våre har gode vilkår og derfor arbeides det med å skaffe de nødvendige og avgjørende ressursene. Jeg har et inntrykk av at studentene våre er fornøyde og at de trives. Høgskolen vinner utdanningspriser. Vi scorer veldig høyt på de fleste parameterne som vi blir målt etter, men vi skal absolutt ikke hvile på våre laurbær. Vi skal fortsette det gode kvalifiseringsarbeidet.

Da Ohnstad studerte juss stod hun og hennes medstudenter i kø en halv time på Karl Johans gate for å få komme inn på lesesalen. Det var ingen ansatte ved fakultetet som brydde seg om studentene og det var heller ingen obligatoriske innleveringer. Studentene var fullstendig overlatt til seg selv. Mye har blitt bedre siden den gang. Jeg håper at studentene er opptatt av maksimalt utbytte av studieoppholdet ved HiL. Dere må yte for at studietiden skal bli best mulig, og ikke bare nyte. Først og fremst må dere ha fokus på studiene. Være flittige studenter og lære av hverandre. Gjerne også tverrfaglig lærdom. Bli kjent med studenter på tvers av studieprogrammene. Jeg er opptatt av at studentene skal trives. Faglig innsats og trivsel styrker hverandre. Bruk alt som Lillehammer har å tilby av naturresurser og kulturelle tilbud. Alt som er med på å skape en meningsfull studenttilværelse gir ingredienser i et godt studentliv. ProfHiL har intervjuet en imøtekommende og engasjert rektor med klare visjoner for Høgskolen i Lillehammer. Skrekkminnene fra grunnskolen er nå blitt erstattet med minner om et hyggelig møte på toppen av HiL. Ikke minst vil vi huske rektor sin kunnskap om vanndispensere. Vannet i vanndispenserne er mye mer usunt enn vannet som er i springen. Det har jeg hørt, men må likevel understreke at dette er utenfor mitt kompetanseområde. Vi kan gjerne diskutere det videre, men jeg vil i alle fall ikke ha noen vanndispenser utenfor mitt kontor. Jeg bruker springen. En stor takk rettes til rektor Bente Ohnstad for at hun tok imot ProfHiL til intervju på sitt kontor.

Student

KNEKKIS

Marika Bove Marika Bove Kjempe gode hjemmelagede knekkebrød. Lette å lage og veldig sunne!

Når forkjølelsen først har meldt seg er det best å holde seg under dyna.

Tips til studenten – hold forkjølelsen unna Anniken Quirk

Bland alle korn typene sammen i en bolle, og bland i vann så du får riktig konsistens; den skal være litt klebrig og lett å jobbe med.

4 dl grovt rugmel

Bruk bakepapir eller en smurt langpanne, og fordel deigen utover brettet med en slikkepinne eller stekespade i et tynt lag jevnt utover pannen. Stekes så det blir hardt å sprøstekt.

3 dl solsikkefrø

Stekes på 180 grader i ca 35 minutter.

7dl vann

4 dl store havregryn 2 dl linfrø 2 dl sesamfrø

Oppskriften er lett å variere; bruk gjerne sammalt og siktet hvetemel istedenfor rugmel om du ønsker et lysere knekkebrød. Også kjempegod blandet med en teskje honning og 2dl gresskarfrø.

Det er høysesong for snufsing på lesesalen og smakte du på noens drink i helgen er du i faresonen for å bli den neste som ikke dukker opp på forelesning med gyldig grunn. Det er vanskelig å unngå forkjølelse men her er noen varme tips som kan virke både forebyggende og lindrende. Kle deg godt! Ullsokker (obligatorisk), stillongs, skjerf, lue, votter og onepiece. Pass på å ikke fryse eller være våt på bena -det beste forebyggende tipset.

Viktige ingredienser. Utenom standar- danbefalingen som går på å spise hvitløk og C-vitamin finnes det andre matvarer som har en positiv effekt på immunforsvaret. Å spise rikelig med antioksidanter, grønnsaker og fet fisk er noe alle bør gjøre regelmessig men kamille og ingefær er også blant ingrediensene i kampen mot forkjølelse og sammen med urtene sitronmelisse og timian virker disse lindrende på forkjølelsens medfølgende smerter.

Spis deg varm. Det er tid for å lage en ny og spennende suppe. Bare fantasien setter grenser her – hiv oppi buljong og grønnsaker etter eget ønske og kjøtt (kylling, pølser osv). Like enkelt men mye sunnere enn en grandis!

Take it easy. Søvn er viktigst av alt, så ta det rolig. Å invitere på toddy ellerte i stedet for å dra på byen midt i uka er heller ingen dum idé. Teen kan du koke på noen skiver ingefær, en kanelstang og en spiseskje honning. Rødvinstoddy hjelper deg å holde varmen, men ikke varm den for mye – da forsvinner alkoholen og det vil du vel ikke?

Be extreme. ”Drikk din egen morgenurin – hjelper sår hals” Internett er et fabelaktig verktøy. Kanskje virker akkurat disse kjerringrådene på deg?

Bland eplesidereddik med vann – smører halsen Spis rå rognebær, tygg dem godt – febernedsettende Svelg 20 hele pepperkorn med vann- forebyggende Spis eplekjernene – jod renser blodet Gurgle karrivann – lindrer sår hals

Hvilken suksess! Tirsdag 6.november arrangerte Kulturutvalget i Lillehammer valgvake på Studenthuset Bingo´n, og hvilken suksess det ble. Da de fleste samfunnsvitere og forskere var opptatt med å følge valget selv, ble det dessverre ikke noe foredrag. Dette løste vi på gamlemåten med filmvisning. Dokumentaren om Obama og Romneys vei mot valget gav de oppmøtte en innføring i hvor presidentkandidatene kom ifra og hvilke saker de arbeidet for. Etter dette ble vi utfordrer av quizmasteren Lasse Heggedal gjennom en bred og vanskelig quiz om tidligere presidenter og kjente låter som kan være inspirert av disse. Dette skapte en god og avslappet stemning før selve valgvaken startet kl 11.00. Med servering i baren og pølsesalg for en liten slant ble kvelden en knallsuksess hvor hele 70 stk møtte opp for å ta del i vaken.

Nå er endelig nettsiden til Kulturutvalget klar. Vil du vite mer om hvem vi er og hva som skjer videre, er det bare å klikke seg inn på kulturutvalgetilillehammer.wordpress.com. Her er det også mulig å sende spørsmål om medlemskap eller andre ting dere måtte lure på.

Vi i Kulturutvalget takker alle som hjalp til for å gjøre dette arrangementet mulig og alle som møtte opp og gjorde kvelden til det den ble.

Husk også! Peppermynteolje, sitron, tran, melk og honning, omega 3, ”vask de henda”, pust inn vanndamp, drikk konjakk, Fernet Branca og whisky.

Musikk På hotellrommet skrev vi hver vår liste over hva vi likte og ikke likte ved konserten: Øystein:

Pluss - Moshpits, hopp og sprell, bra liv i artistene Minus - Lang kø utenfor, ingen øl Husk - Kontanter til merch, gå på do før konserten Anniken:

Pluss - Dedikert publikum Minus - mye skriking, ingen ølservering, røff dansing Husk - Vernesko, hjelm og lommelerke

ProfHiL på konsert i storbyen

Vokalisten Jake i ABR veiver det norske flagget.

Øystein L. Oen & Anniken H. Quirk Øystein's iphone Øystein hadde ytret ønske om å reise til Oslo, for å dra på konsert med yndlingsbandet sitt: August Burns Red. Redaksjonen fryktet at storbyen ville ta livet av bygdegutten og besluttet å sende med Anniken som anstand. I en konkurranse hadde fanboyen Øystein vunnet et meet-and-greet pass til seg selv og en kamerat. Dette innebar at de fikk 20 minutter med bandet før konserten. Anniken hadde bestemt seg for å møte opp litt senere, da hun hadde blitt informert om at “The Devil Wears Prada” ikke var en filmvisning, men et av oppvarmingsbandene.

Fra hotellrommet hadde Øystein og de tre kompisene hans utsikt ned på køen, som hadde vokst seg større og større. Folk var gira, smugdrakk whiskey og lempet innpå med øl. Gutta gikk ned i køen og her delte de alkoholen sin broderlig i ekte metal-ånd. Etterhvert ble de hentet av en skjeggete mann, som geleidet de inn på backstage. Som gave fra den norske fansen hadde Øystein tatt med et gammelt 17.mai flagg som han ga til gitaristen. Han takket og lovte å bruke det på showet. De 20 minuttene med bandet ble brukt til musikkprat og diverse. Medlemmene fra The Devil Wears Prada og Veil of Maya var også tilstede. De var jordnære og ålreite karer som tok seg tid til å diskutere alt fra nordlys og religion til hvordan turnelivet og de norske ølprisene var. En gledens dag; Gladlaksen fra Bergen møter sine Amerikanske helter

Inne i lokalet hadde de andre fansa fått fatt på merchandisen, men det var fortsatt T-skjorter igjen i Øystein sin størrelse. Nå kunne konserten bare begynne! Anniken kom etter oppvarmingsbandene, som i følge Øystein var DRITBRA, men hun var furt - fordi hun plutselig skjønte at det en metal-konsert hun hadde blitt med på. Bandene var jo kristne, hadde hun hørt, og siden hun hadde gått på kristen skole hadde hun innstilt seg på Kumbaya-stemning i ekte barneskolestil. I tillegg var det ikke ølservering da arrangementet hadde fri aldersgrense. Hun fikk banet seg vei til foran scenen der Øystein og kameratene sto og ventet spent på kveldens headliner.

Da August Burns Red gikk på scenen brøt helvete løs. Det var skriking og hyling fra tilsynelatende tøffe gutter (og et par punkete jenter) som fylte de øreproppløse ørene våre. Anniken lo en nervøs latter og tittet bort på Øystein som sto med armene hevet og et ansiktsuttrykk som sa “dette er så SINNSJUKT digg!”. Publikum var i fyr og flamme og det var moshpits og hopping fra første sekund. Stemningen eskalerte og publikum klatret opp på hverandre for så å kaste seg ut i folkemengden, i det som kalles crowdsurfing. Vaktene så ikke fornøyde ut, men grep ikke inn i situasjonen. Vi fikk også et gjensyn med 17.mai-flagget Øystein hadde gitt til bandet. De brukte det aktivt under hele konserten og fikk publikum til å synge nasjonalsangen hele to ganger!

Inne i lokalet fant vi hverandre igjen. Øystein var klissvåt, dette måtte være svette - ettersom ølkasting ikke forekom her. Konserten var snart over og publikum løp fortsatt rundt i ring som gærninger. Etter ekstranummeret ble publikum igjen i lokalet for å vente på bandmedlemmene som skulle skrive autografer. De ivrigste fansa fikk også tatt bilder. Blant disse fant du Anniken, som hadde funnet ut at vokalisten var ganske hot.

Selv om det ikke var ølservering hadde Øystein drukket nok på forhånd til å håndtere rabalderet. Alt dette ble for mye for Anniken, som tok turen ut på røykehjørnet for en stemningsrapport fra de andre som også hadde trukket seg litt tilbake. Ved utgangen lå det en jente på gulvet som hadde pådratt seg hjernerystelse og ventet på å bli hentet. To ivrige gutter sto utenfor og snakket entusiastisk om hvor flott det var at konserten hadde fri aldersgrense. “Det er bra at konserter er åpne for alle, folk under 18 digger jo også musikk og det er urettferdig at så mange konsertsteder ikke gjør det samme bare fordi de tjener så mye på ølsalg.”

Student

Uteliv UKA Lillehammer er Innlandets største studentfestival, og har også Norges største student-tv-produksjon, UKA-tv.

Fyllehistorier

Festing og fyll er og vil alltid være en tradisjon innen Lillehammers studieliv. I den anledning har vi samlet noen saftige fyllehistorier som vil gi deg som student et innblikk i et nokså ”fuktig” Lillehammer. Historiene er delt av anonyme studenter. (vulgært språk vil forekomme)

Kjell Christian Øie Deler av hovedstyret til UKA 2013, f.v. Lars Kristian Gjøvåg, August Falch Sørheim, Hanna Hjelmeland, Nyaling Kiil, Espen Walbeck og Øystein Apeland.

Planleggingen er i gang! UKA Lillehammer Lars Reiten

Om drøye to måneder braker UKA Lillehammer 2013 løs. Hovedstyret er allerede godt i gang med planleggingen. UKA 2013 skal inneholde noe for enhver smak, og noe for alle. I 2013 har UKA Lillehammer 20-årsjubileum. Nyaling Kiil, leder for UKA 2013, er godt fornøyd med planleggingen så langt. «Vi jobber med å få et program som skal være så bredt så mulig, og ønsker selvsagt at så mange som mulig vil delta», sier Nyaling. «Alle som har lyst skal få delta på arrangementene, og selv om det er en studentfestival trenger du ikke være student for å komme på konsertene og de andre arrangementene. Her er alle hjertelig velkomne!» Nytt av året er at det kommer til å være et festivalpass for hele UKA: UKA-passet. Med UKA-passet er det mulig å komme på alle arrangementer uten å betale for hvert enkelt, pluss at det gir deg noen fordeler ved noen utesteder og i noen butikker. Programmet slippes i midten av Januar, og før jul starter salget av festivalpassene. Det er et bredt utvalg av artister og andre arrangementer. Kort sagt noe for enhver smak. UKA 2013 varer hele uken fra 18.-24. februar. I løpet av denne uken skal hele Lillehammer fylles med konserter og andre arrangementer. Også i år skal det tradisjonsrike ballongslippet bli gjennomført. Er du riktig heldig kan du vinne UKA-pass eller enkeltbilletter. For å få med deg konkurranser og andre happenings rundt UKA, kan du følge med på Facebook: Uka i Lillehammer, eller på nettsidene ukalillehammer.no

Har du lyst til å være frivillig på noen av arrangementene, for eksempel selge merchandise eller være vakt: Følg med! Fordelene ved å være frivillig er mange, og du kan for eksempel få med deg en konsert helt gratis, få en sårt tiltrengt matbit og møte mange spennende mennesker du kanskje aldri har møtt før. August Sørheim, markedsføringsansvarlig på UKA 2013, var frivillig i 2012. «Det er utrolig gøy å være frivillig, og det ga meg utrolig mye. Jeg lærte meg ting jeg ikke visste, og fikk muligheten til å delta på ting jeg ellers ikke ville kunne deltatt på.» Har du lyst til å gjøre som August? Send en e-post til frivillig@ukalillehammer.no

Jeg og noen kompiser planla å stikke ute på fylla for noen måneder siden. Dette skulle skje på en lørdag, så vi samlet oss forholdsvis tidlig på polet i lillehammer. Der kjøpte vi inn de vanlige drikkevarene man pleier å gjøre før en lørdag med fyllefanteri. Jægermeister, minttu og tequila var noe av det flytende gullet vi skulle fortære i løpet av kvelden. For sikkerhets skyld stakk vi innom rema for å kjøpe inn noen pils. Noen timer senere, etter en dusj og en matbit, var vi beredte til vorspiel på Smestad. Vorset var et rent guttevors, hvor vi var til sammen 5 gutter som satt å sang alt fra Aqua til Britney Spears. Rundt 21 var stemningen for drikkelek spredt seg til alle oss gutta, så da poppet vi alle spritflaskene og gjorde oss klare til busstur. SHOT SHOT SHOT SHOT! Plutselig var jeg på Brenneriet. Jeg var fortsatt tørst, så jeg bestemte meg for å hive innpå pils og jægerbombs. Deretter tok jeg turen til et folksomt og svett dansegulv for å vise ”my moves” til de som ville se på. 3....2....1....BLACKOUT!... Jeg kommer til bevissthet igjen og jeg befinner meg i et vått, jungelaktig klima. Det luktet ikke brus og godteri der jeg befant meg. Litt panikkslagen tenkte jeg på hvordan jeg skulle finne ut hvem sine ben som var brettet rundt ansiktet mitt. Etter et minutts personlig stillhet komponerte jeg en setning: ”Øhh, blir du med å stikke å kjøpe noe nattmat eller?” De neste minuttene var noen av de lengste jeg hadde opplevd. Når hun reiste seg opp i sittende stilling i sengen og slo på nattbordslyset så ble jeg møtt av et bergtroll. Om Susan Boyle ringer en bjelle?! ”Vi spiste burger litt tidligere!”, sa hun. Jeg fortsetter: ”Å ja, det stemmer.. Men jeg kom akkurat på at jeg avtalte å møte noen for å skrive ferdig et gruppearbeid i morgen tidlig.. Så må nok stikke nå jeg”. Jeg stakk like etter det og så et misfornøyd troll i vinduet bak meg etter å ha kommet bort fra huset. The walk of shame varte i en halvtime og det eneste jeg har tenkt om den hendelsen i ettertid er at jeg har opplevd værre før og kommer helt sikkert til å oppleve værre i framtiden...

Dette er min, Kjell Christians,personlige fyllehistorie. Denne er dessverre ikke fra Lillehammer, da de historiene ikke bør deles med andre. Jeg skulle møte en vennegjeng ved marinen i Trondheim, som er en plass der stort sett alle russ møtes for å drikke ilag. Vi skulle grille, så jeg hadde med meg noen pølser og pølsebrød. Jeg hadde også med meg noen øl til maten og hjemmebrent i form av tyrker. Etter grillingen satt vi oss på ”steinrøysen” mellom marinen og nidelven. En time senere hadde jeg drukket opp en stor mengde tyrker, men følte meg ikke full. Jeg bestemte meg for å gå ned til elva å urinere i vannet. Jeg kom ned til elvebredden, åpnet smekken og plutselig ble det svart. Jeg våknet opp like etter og kjente at jeg hadde fått meg en smell i ansiktet. Jeg hadde trynet med ansiktet først i noen steiner, så jeg manglet en del tenner og det strømmet blod fra ansiktet. Deretter fikk jeg et adrenalinsjokk og begynte å løpe rundt omkring på marinen mens jeg ropte banneord etter banneord. En venninne hadde løpt etter meg å fikk tak i meg etter en stund. Når hun endelig fikk tak i meg var det første hun sa til meg: ”Jeg tror du skal lukke igjen smekken”. Da skjønte jeg at jeg hadde løpt rundt med pikken ut i en del minutter. En gjeng venninner tok meg deretter med til sykehuset for å sy noen sting i pannen. Mens jeg fikk noen sting i pannen, kastet jeg opp utover sengen og sykepleieren. Dagen etter våknet jeg opp til min daværende verste bakrus noensinne, og et ansikt som ikke så ut. Jeg hadde nemlig hovnet opp i pannen, og hevelsen hadde spredt seg nedover ansiktet. Dette varte i et par dager. I ettertid er jeg kun glad for en ting;at kameratelefoner ikke var like populært den gang som i dag.

Les 2 andre historier på student.hil.no/profhil Vi vil gjerne høre din fyllehistorie! Del den med oss; profhil@gmail.com

Kulturkalenderen

Maihaugssalen

Lillehammer Kino

Desember Torsdag 6. Julelatter On Tour

Desember Fredag 7. Palme

Lørdag 8. Utsiktsbakken Brassband 25 år

Onsdag 12. Hobbiten

Onsdag 12. Vår Jul 2012

Onsdag 26. Historien om Pi Oppdrag Nemo 3D Searching for Sugar man Paradis: Tro Amour

Søndag 16. Pust – Julero Lørdag 22. Putti Plutti Pott

Café Stift

Felix Pub & Scene

Desember Fredag 7. Shaun Bartlett

Desember Torsdag 13. Oslo Ess Lørdag 15. Twinshaft killcam vs. Steel wizard

Lørdag 8. John Rice Lørdag 15. Back to Back Onsdag 26. Jah Ark Manisfest med Selecta Faya Red RomjulsReggae. Hver onsdag Reggea Reggea Christmas og importkveld hver onsdag i desember

Hver torsdag Cinemateket

Hobbiten på Lillehammer Kino.

"Searching for sugar man" på Lillehammer kino, 2 Juledag.

Hver mandag: “50-lappen” – Felixspesialiteter i drinkform. Symbolsk sum og gi bort pris. Hver tirsdag: SpillQuiz arrangeres av spillsamfundet hiil (fete premier) med påfølgende “Finkveld”, vinkveld. Bra og billig,vennlig for studentenes lommebøker!

New years eve party på Brenneriet, nyttårsaften.

Hver onsdag: “hjemlengsel” to for en, Nordland vs. Trondheim +++ flere sorter øl til halv pris :). Hver torsdag: allmennquiz, gratis og landsdekkende. De beste lagene går videre i større konkurranser både på nett og i tv.

Mange av menneskene jeg møtte fortalte om livene sine, en 26år gammel mann fortalte meg at han aldri hadde vært i Jerusalem i hele sitt liv, 20 minutter fra Betlehem. Jeg hadde vært i Israel/Palestina i 3 dager og allerede hvert der flere ganger..

Et barn er født i betlehem Marika Bové Marika Bové Julen synger oss inn, eksamensstresset avtar, vi senker skuldrene og vi gleder oss alle til å komme hjem. Men det er ikke alle barn og unge som får lov å komme hjem til jul ...

Det aller største problemet med denne konflikten, er at hatet også videreføres gjennom generasjonene.

i 2007 ble en ung gutt drept ved dette tårnet fordi han kastet stein på muren. Israelske palestinere kom med unnskyldningen om at det var av sikkerhetsmessige hensyn.

Muren - Israels barriere på vestbredden, er en 670 kilometer lang avsperring som er stadig under bygging langs grensen av Vestbredden. Den er ca like lang som strekningen fra Oslo til Trondheim! Konflikten mellom Palestina og Israel ser aldri ut til å slutte, stadig ser man nyhetssendinger om nye angrep fra begge parter.

Om de ikke kan se kjærligheten lenger, og håpet er borte hjelper det kanskje å tegne det i håp om at det vil komme tilbake. Mange har mistet sine kjære

”Et barn er født i Betlehem” synger vi når vi går rundt juletreet og feirer Jesus fødsel for så mange år tilbake. Betlehem, som enda ligger på Palestinsk område, er omringet av skyhøye murer, med gater uten turister, okkuperte områder og flyktningeleirer der palestinerne må bo. Barn vokser opp i leirene, de er drevet ut av sitt eget land og har mistet rettigheter og frihet over sitt eget liv. Mange familier har blitt fratatt alt de eier og har. Bønder som har eid store landområder hvor familiene har dyrket og stelt olivenhagene sine i århundrer, generasjon etter generasjon, har blitt fratatt jord og egne hjem pga israelsk annektering og byggingen av sperringen i 2003. Alle palestinere er stengt inne bak mur og gjerder, og slipper ikke ut og inn uten tillatelse fra Israel. Enkelte studenter klarer å komme seg inn på universiteter i andre land, men har ikke tillatelse til å slippe gjennom sperringene, og må risikere eget og andres liv for å prøve å snike seg ut for å få en sjanse i livet. Bildene ble tatt desember 2011, og er graffiti og tagging fra innsiden av muren på Palestinsk område. Hele muren er dekket av tegninger og ord, på andre siden på Israelsk område finnes det ikke en eneste en…

Handala er en bustete liten gutt, som står med hendene bak ryggen og skuer utover og ser på hjemmet sitt, han representerer alle de palestinske barna som fortsatt står å venter på å komme hjem. Naji al-Ali er en palestinsk tegneserieskaper og er kjent for å være skaperen av denne lille tegneseriefiguren som i dag er et kjennemerke for alle palestinere.

Alt som er skrevet og tegnet på muren forteller noe om hvor inderlig dette folket lengter etter å kunne gå utenfor disse murene. Kun de færreste har tillatelse til å kunne reise inn til Jerusalem.

Krangling, slossing og demonstrering resulterer i at mange barn og ungdommer havner åresvis i fengsel fordi de vil ha tilbake sitt land. Er det riktig å gi et helt folk noens andres land fordi de ikke har noe sted å reise? Israel var Palestina bare noen år tilbake. Palestina består nå bare av små prikker på kontinentet.

Student

4 på Hil 1. Hva ønsker du deg til jul?

2. Hva er den kuleste gave du skal gi bort? 3. Har du noen nyttårsforsetter? Pernille Wester Pernille Wester Ingrid Dybvig 1. Kjedelige, men nødvendige ting. 2. Har ikke kjøpt gaver enda. 3. Trene mer. Komme seg opp om morningen. De vanlige! Eirik Hansen Ødegaard

En oppfordring Nina Helene Thielemann-Joys

”Stressa, jeg nei?? Nå er kakene vasket, pakkene i ovnen, ungene ligger under treet og huset er vel i seng! Så nå kan jula bare komme!” Denne tekstmeldingen mottok jeg for noen år siden. Førjulstiden oppleves som stress for veldig mange mennesker. Enten du er student eller arbeidstaker byr julen på små og store utfordringer som krever en løsning. I dagens forbrukersamfunn har vi fokus på materielle goder som lett kan overskygge det viktigste med å feire jul. Når kirkeklokkene ringer julen inn kan vi sette oss ned og nyte en bedre middag sammen med familie og venner. Derimot er det ikke alle som bryr seg om det rent materielle i juletiden. Ikke alle har et sted å være i julen. Ikke alle har en plass rundt middagsbordet. Et tema som for noen er tabubelagt. Julen handler om å ivareta hverandre. En oppfordring er å spørre dine medstudenter og kolleger om de har noen å tilbringe julen sammen med.

1. Sokker! Helst 365 par! 2. Fremtidens gaffa! Sugru heter det. Søk det opp. 3. Jeg har ingen nyttårsforsetter i år. MEN for noen år tilbake bestemte jeg meg for at i løpet av 10 år- SKAL jeg få meg pyrolappen. Så det er vel det. Glenn Pettersen 1. Dykkekurs. 2. Et puslespill av et brudebilde. 3. Det kom litt som julekvelden på kjerringa det her. Men jo, kvinnfolk. Helst en.

Vajin Alizadeh 1. Sminke. Undertøy. Penger. Støvsuger. Ting jeg trenger! 2. En storbyreise til kjæresten min, siden vi har vært sammen i 3 år. 3. 1: Alltid lese pensum før forelesning. 2:Spare penger. 3: Alltid være flink til å vaske etter meg.

VÅRENS KULESTE SKOLEPROSJEKT

PROFHIL

TV VI TRENGER DEG

VIDEOREDAKSJON Journalistspirer Teknikere Prosjektledere Web Markedsføring/Økonomi/spons Jus

PROFHIL@GMAIL.COM