Et blikk på det usynlige - intuisjon, klarsynthet, drømmer

Omraam Mikhael Aivanhov

Et blikk på det usynlige intuisjon, klarsynthet, drømmer

Izvorserien PROSVETA

NORDEN

Oversatt fra fransk Originaltittel: REGARDS SUR L’INVISIBLE Éditions Prosveta S.A. - B.P. 12 - 83601 Fréjus Cedex (Frankrike)

© Copyright 1996 Stiftelsen Prosveta Norden for alle land. Ingen gjengivelse av noen som helst art, herunder kopiering, omarbeidelse, redigering eller fremførelse må foretas uten utgiverens tillatelse. Det kan heller ikke tas private kopier eller gjengivelser med audiovisuelle eller andre hjelpemidler uten forlagets tillatelse.

Utgiver Prosveta Norden • Postboks 318 • N-1502 Moss ISBN 82-91281-03-3 Originalutgaven : ISBN 2-85566-463-2

Omraam Mikhael Aivanhov

Et blikk på et usynlige

intuisjon, klarsynthet, drømmer

Izvorserien Nr. 228 PROSVETA

NORDEN

Det vil være lettere for leseren å forstå enkelte sider ved de foredragene som blir presentert i denne boken, hvis man hele tiden har det klart for seg at mesteren Omraam Mikhael Aivanhovs lære bare ble gitt i muntlig form, som improviserte foredrag.

Redaktørene har tilstrebet å ta vare på stemningen og stilen i hvert enkelt foredrag.

Mesterens lære er mer enn en samling læresetninger. Den er en organisk helhet som han presenterte fra et stort antall forskjellige synsvinkler. Ved å gjenta enkelte sider av den i mange forskjellige sammenhenger, viser han oss hele tiden nye sider av helheten mens han samtidig kaster nytt lys over de enkelte spørsmålene og deres innbyrdes sammenheng.

INNHOLD I Det synlige og det usynlige . . . . . . . . . . .

II Intellektets begrensede synsevne

og intuisjonens ubegrensede synsevne . .

III Inngangen til den usynlige verden:

fra Yesod til Tipheret . . . . . . . . . . . . . . . .

IV Klarsynthet: aktivitet og mottagelighet . .

V Bør man konsultere klarsynte? . . . . . . . .

VI Elsk, og øynene deres skal bli åpnet . . . .

VII Budskap fra Himmelen . . . . . . . . . . . . . .

VIII Synlig og usynlig lys:

svetlina og videlina . . . . . . . . . . . . . . . . .

IX Høyere grader av klarsynthet . . . . . . . . . .

X Det åndelige øyet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

XI Å se Gud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

XII Det virkelige magiske speilet:

den universelle sjelen. . . . . . . . . . . . . . . .

XIII Drøm og virkelighet. . . . . . . . . . . . . . . . .

XIV Søvnen, et bilde på døden . . . . . . . . . . . .

XV Å beskytte seg mens man sover . . . . . . .

XVI Sjelens reiser mens man sover . . . . . . . .

XVII Fysiske og psykiske tilfluktssteder . . . . .

XVIII Inspirasjonens kilder . . . . . . . . . . . . . . . .

XIX Å foretrekke følelse fremfor synsevne . .

11 25 45 59 67 83 91 103 109 121 131 137 143 153 163 173 187 195 205

I

Det synlige og det usynlige

Når det er så vanskelig å få menneskene til å godta eksistensen av en verden som de ikke kan se, skyldes det at de organene som de må bruke for å se eller føle den, ikke er like godt utviklet som de organene som de bruker for å komme i kontakt med den fysiske verden: berøringssansen, synet, hørselen, luktesansen og smakssansen.

Tanken på at det finnes en annen verden, befolket av utallige skapninger som er usynlige, men som er like virkelige som dem man ferdes blant til daglig, og at noen av dem er mer utviklet enn mennesket, er helt usannsynlig eller til og med meningsløst for de fleste mennesker. Alt det de ikke ser, og som heller ikke kan ses eller registreres ved hjelp av de fineste og mest nøyaktige instrumentene som benyttes i vitenskapelige forsøk (mikroskoper, teleskoper m.m.), det eksisterer ikke. Men dette er et

14

Et blikk på det usynlige

veldig dårlig resonnement. Ser de det som er aller viktigst for dem selv, nemlig deres eget liv? Tenk dere en mann som ligger utstrakt på gulvet: han er synlig. han er til å ta og føle på, men han er død. Det er noe usynlig som har forlatt ham, dette noe som gjorde at han kunne bevege seg, elske. snakke og tenke. Dere kan plassere den deiligste mat og all verdens skatter ved siden av ham og si: «Dette er til deg, gamle venn, er du ikke glad?» Men det er til ingen nytte, han blir liggende like ubevegelig. Så hvordan kan man da tvile på eksistensen av en usynlig verden?

Den synlige verden ville ikke vært noen ting hvis den ikke hadde vært besjelet og opprettholdt av den usynlige verden. Man må alltid lete etter det usynlige som ligger bak det synlige. At verden eksisterer for dere, og at dere kan se himmelen, solen og jorden, er takket være det usynlige prinsippet i dere selv som gjør dere i stand til å oppdage dem gjennom synlige instrumenter, nemlig øynene deres. Hvis dette usynlige prinsippet ikke hadde vært der, ville ikke øynene deres ha vært til noen nytte, for dere ville ikke ha sett noe. Den synlige verden er ikke annet enn den usynlige verdens innpakning, og uten den usynlige verden kunne vi ikke fått kunnskap om alt det som eksisterer rundt oss.

De som så kategorisk avviser at den usynlige verden eksisterer, beviser ganske enkelt at de ikke tenker seg ordentlig om. For hva er det som opptar

Det synlige og det usynlige

15

dem døgnet rundt? Kan de se tankene og følelsene sine? Nei. Så hvordan kan det da ha seg at de opplever disse tankene og følelsene som fullstendig virkelige? Tviler den forelskede på forelskelsen? Han ser ikke forelskelsen sin, og han kan ikke ta på den, men på grunn av den er han klar til å sette himmel og jord i bevegelse. Hvem har sett sin ære og samvittighet? Når man forsikrer noe på ære og samvittighet, så forsikrer man det ut fra noe man aldri har sett, og som man tviler på eksistensen av. Er det logisk?

Selv om de ikke er klar over det, tror ikke menneskene på annet enn usynlige ting, ting som ikke er til å ta og føle på. De tenker, føler, elsker, lider og gråter, og alltid er det av grunner som er usynlige.

Likevel tviholder de på forestillingen om at de ikke tror på den usynlige verden. For en selvmotsigelse!

Og hvor mange forbrytelser blir ikke begått ganske enkelt fordi folk tror at alt som faller dem inn, er virkelig? En sjalu ektemann mistenker sin kone for å bedra ham, og han dreper henne, selv om han ikke har fått bevis for sin mistanke. En annen mistenker en konkurrent for å ville ruinere ham, og dermed har man enda et dødsfall.

Folk tviler aldri på det de tenker eller føler. De er helt overbeviste om at det er sannheten. Når dere forteller dem om hvilke synspunkter dere har, svarer de: «Jeg skal tenke over det... jeg skal sette meg inn i saken... jeg skal undersøke det nærmere», men det er ingen grunn til å undersøke nærmere det som de

16

Et blikk på det usynlige

selv tenker eller føler, for det er den eneste sannheten. På en måte har de rett: Hvordan kan de tvile på realiteten i det de opplever i det øyeblikket de skriker av glede eller smerte? De indre opplevelsene er en udiskutabel virkelighet. De er til og med levende vesener, og det er grunnen til at de innviede lærer oss om eksistensen av en usynlig verden som ikke er til å ta og føle på, og de sier til og med at den er den eneste virkeligheten. For øvrig er denne såkalt «usynlige» verden ikke så usynlig for dem. Den er synlig, til å ta og føle på. Den er befolket av skapninger. strømninger, lys, farger, former og dufter som er mye virkeligere enn de som befinner seg på det fysiske planet. Alt dette kjenner de til og studerer.

Ja, det er en feil å tro at sinnsbevegelser, følelser, tanker og alt som hører til den psykiske og åndelige verden, ikke kan studeres med stor grad av nøyaktighet. Alle forskere som har sett bort fra denne verdenen fordi de mener at de ikke har hatt instrumenter til å studere den, har tatt feil. Disse instrumentene eksisterer, og de er enda mer nøyaktige og sannferdige enn de som måler fenomenene på det fysiske planet. I kjemien og fysikken tillater man alltid en mulig og nesten uunngåelig feilmargin i målinger og beregninger. Man kan ikke veie en mengde så nøyaktig som ned på elektronnivå. Men i den usynlige verdens vitenskap blir til og med hver minste partikkel helt ned til elektronnivå regnet med, målt og veid. Der hersker det en absolutt nøyaktighet.

Det synlige og det usynlige

17

Ja, livet, det indre, åndelige livet kan studeres, og det med enda større nøyaktighet enn det fysiske planet. men det forutsetter at man har utviklet disse helt presise instrumentene, som er de åndelige organene. Så lenge man ikke har utviklet dem, har man ikke rett til å benekte at den usynlige verden eksisterer. For øvrig har mennesket heller ikke utviklet de fem sansene sine i særlig stor grad. Enkelte dyr ser, hører, værer og oppfatter mye som vi ikke er i stand til å sanse: Det dreier seg om bestemte lukter, høye lydfrekvenser. enkelte lysutstrålinger og enkelte tegn som varsler tordenvær, jordskjelv, epidemier og så videre.

Den eneste fornuftige holdningen som forskerne kan ta, er å si: «På vårt nåværende kunnskapsnivå kan vi ikke uttale oss om dette. Vi må fortsette å studere spørsmålet.» Men i stedet for å si det, kommer de med uttalelser som fører menneskeheten på villspor. De er ansvarlige for det de gjør, og en dag kommer de til å betale dyrt for dette, for ansvaret deres er blitt registrert, og Himmelen er nådeløs mot dem som villeder menneskene. Alle disse forskerne som ser på seg selv og arbeidet sitt som et slags universelt kriterium eller en universell målestokk, er ikke klar over at deres egne begrensninger blokkerer både dem selv og hele menneskeheten. Når en oppdagelsesreisende kommer tilbake etter å ha reist til den andre siden av jordkloden, og forteller at han har sett et eller annet land hvor det renner en eller

18

Et blikk på det usynlige

annen elv, og at landet er befolket av sånne eller slike mennesker. så tror man på ham. Men man nekter å tro på alle dem som har reist til andre, åndelige sfærer. og som kommer tilbake og forteller om reisen sin. De oppdagelsesreisende kan lyve, men likevel tror man på dem. Men når det dreier seg om oppdagelsesreisende i den usynlige verden, så stiller man seg konsekvent tvilende til det de forteller.

Hvordan kan det ha seg?

Alle de hellige skriftene i alle de forskjellige religionene nevner at det eksisterer usynlige skapninger, og at deres tilstedeværelse har betydning for hvordan menneskenes liv utvikler seg. Kristendommen deler disse skapningene i to hovedgrupper: lysets ånder og mørkets ånder, engler og demoner.

Andre tradisjoner har lagt større vekt på naturåndene, som er knyttet til de fire elementene. Jeg har ofte snakket til dere om alle disse vesenene, og spesielt om englehierarkiene som blir omtalt i Kabbala, og som er tatt opp av den kristne tradisjonen. Jeg skal derfor ikke komme mer inn på det nå.

Selv tror jeg på den usynlige verden. Jeg tror faktisk ikke på noe annet: Hele vår eksistens er ledet og gjennomsyret av den usynlige verden. Selv vår følelse av velvære og glede og vår følelse av lidelse og sorg har sammenheng med tilstedeværelsen av usynlige skapninger som vi selv tiltrekker oss ved vår måte å leve på. Dere sier: «Vi kan ikke se dem.

Derfor eksisterer de ikke» Men hør en gang, kan

Det synlige og det usynlige

19

man be en blind om å uttale seg om noe som han ikke ser? Hvis dere hadde vært klarsynte, ville dere ha sett at når dere opplever en stor glede, kommer det fullt av skapninger med vinger rundt dere, som bringer dere gaver av lys. De synger og danser, og i kjølvannet sitt etterlater de seg striper av glitrende farger og de vidunderligste dufter. Hvis dere var klarsynte, ville dere også ha sett at når dere lider av uro eller angst, kommer det skapninger med fortrukne ansikter og lugger, klorer og stikker dere. Det er disse skapningene som den esoteriske tradisjonen kaller uønskede. De kommer til menneskene og sier: «Å, se på dette kvinnemennesket eller denne fyren, de interesserer oss virkelig! Kom og la oss gjøre det vanskelig for dem. Det skal bli morsomt å se hvordan de gråter og bærer seg.» Det er nettopp dette som skjer når dere er ulykkelige og i sjelekval.

I det tjuende århundre kan naturligvis ikke de intellektuelle og medisinske toppkapasitetene godta den tanken at det er velgjørende eller ondsinnede vesener som kommer til menneskene for å hjelpe og trøste dem eller for å plage og ødelegge dem. Etter deres mening dreier det seg om kjemiske elementer som bryter ned eller gjenoppretter den psykiske likevekten. Det er riktig at det er kjemiske elementer, men hvor kommer disse elementene fra? Disse kjemiske elementene er en konkretisering, en manifestasjon av tilstedeværelsen av de velgjørende eller ondsinnede skapningene som mennesket selv har...

Den franske filosofen og pedagogen Omraam Mikhael Aivanhov (1900 1986) ble født i Bulgaria. I 1937 kom han til Frankrike, hvor han i hovedsak levde og underviste siden. Det som slår en helt fra starten av, er det store mangfoldet av synsvinkler han bruker for å belyse dette ene spørsmålet: menneskets vei mot perfeksjon. Uansett hvilket tema han tar opp, blir det behandlet ut fra hvordan mennesket kan nyttiggjøre seg det for å få en bedre forståelse av seg selv og en bedre livsførsel.

«Dere må ikke tro at fordi om en mann eller en kvinne har mediumistiske evner, så har vedkommende adgang til alle områdene i den usynlige verden. Nei, når det gjelder klarsynthet, finnes det grader som tilsvarer den renhetsgraden som den klarsynte har oppnådd. Dess mer den klarsynte renser seg, dess mer vil vedkommende se av himmelske sfærer. Det er grunnen til at det ikke er ønskelig å bli klarsynt med mindre man er ren og i stand til å mestre seg selv.

«Hvis dere vil kommunisere med himmelske skapninger og se den guddommelige prakten og herligheten, må dere rense dere, utvide bevisstheten deres og arbeide for det aller høyeste idealet som finnes, nemlig brorskap blant menneskene og Guds rike på jorden. Da vil emanasjonene deres bli renere og vibrasjonene deres mer forfinede. Da vil de lysende åndene ikke bare la dere få lov til å komme helt opp til dem, men de vil også komme på besøk til dere, for de vil finne næring i dere.»

Omraam Mikhael Aivanhov www.prosveta.no www.prosveta.com e-mail: prosnor@online.no e-mail: international@prosveta.com ISBN 82-91281-03-3