Norsk skog gjennom 100 år

ET LAND UTEN TRÆR

Skogen forsvinner bit for bit for å gi plass til veier, hus, og beitemarker i Norge. Urskogen er borte. Men hvor farlig er dette, egentlig?

Tekst: Freia Catana Aasdalen Illustrasjon: Stian Tranung

Klimagassregnskapet fra 2015 viste at en stor del av Norges innenlandske klimagassutslipp kommer fra avskoging. I 2015 tilsvarte utslippene fra avskoging alle innenlandske flyreiser i Norge det året - 1,3 millioner tonn CO2. Utslippene fra avskoging samme år tilsvarte også en fjerdedel av utslippene fra veitrafikk - 10,3 millioner tonn CO2.

Avskoging i Norge

Avskoging i Norge skyldes vanligvis små og gradvise utvidelser. Lokalt å virker ikke et par nye hus, en bredere vei eller en ny parkeringsplass som noe stort naturinngrep men til sammen fører alle disse små utvidelsene til mye avskoging. Av norsk avskoging skyldes 18 prosent av totalt areal som avskoges omlegging til beite, 13 prosent nydyrking og 68 prosent utbygging. Intervjuer med 17 norske kommuner utført av NIBIO på vegne av Miljødirektoratet i 2020 viser at mange beslutningstakere ikke er oppmerksomme på at avskoging i Norge er et problem. Dermed er det ingen overraskelse at beslutninger om utbyggingsprosjekter ikke preges av hensyn til klimagassutslipp.

Praktisk talt all urskog i landet vårt er ødelagt, og omtrent 58 kvadratkilometer skog har blitt ryddet hvert år siden 1990 i Norge. Siden man har plantet ny skog har det totalt ikke vært noen stor forandring på skogarealet. Selv om det kan høres bra ut, er det dessverre ikke så enkelt at man bare kan plante en ny skog.

Urskogens rikdom

Gammel skog har større artsmangfold, med mange forskjellige trær, dyr og planter. 75 prosent av norsk skog har likevel blitt utsatt for flatehogst, der man feller alle trær samtidig for så å lage en treplantasje. Siden de nye trærne plantes samtidig er resultatet en skog med helt like trær, som resulterer i at mange arter ikke overlever. Trude Myhre, seniorrådgiver i WWF, beskriver denne typen skog som «en grønn ørken», og sier at det er like ille med våre tre-plantasjer som palmeolje-plantasjene i regnskogen.

«DET ER ET PARADOKS AT NORGE INVESTERER TRE MILLIARDER ÅRLIG I Å FORHINDRE AVSKOGING I UTLANDET, MENS VI BRUKER UNDER EN MILLIARD PÅ Å BEVARE VÅR EGEN SKOG.»

Det er et paradoks at Norge investerer 3 milliarder årlig i å forhindre avskoging i utlandet, mens vi bruker under 1 milliard på å bevare vår egen skog. En av årsakene til dette er at det er lite kunnskap om problemet, og at forskere har hatt en tendens til å forske mer på regnskog enn vår egen skog her i Norden.

Livsviktige prosesser

Avskoging endrer både landskap og klima. Når trærne forsvinner mister jordoverflaten sin beskyttelse, og solstråler fører til uttørking, erosjon og jordtap. Konsekvensen av en tørr jordskorpe, er at det etterpå vil veksle mellom tørke og at vannet flommer over og forbi siden det ikke kan trenge ned i jordbunnen.

Flomvann fra avskogede områder frakter med seg jord og leire til elver og vann. Dette vil igjen medføre forsumping, oversvømmelser og i verste fall at stabil leirjord blir forvandlet til rasfarlig kvikkleire fordi saltet skylles ut – som i Gjerdrum. Det er altså ingen tvil om at trær og skog er viktig.

Avskoging bidrar også til klimaforandringer. Gjennom fotosyntesen omdanner trær karbondioksid til oksygen. Å hugge ned trær medfører at færre trær kan bidrar. Det er ikke det eneste: Både trær og jord har organisk bundet karbon i seg, som frigjøres når trær fjernes. I tillegg kommer det klimagasser fra dødt organisk materiale. Ifølge Norsk Skogbruk er det videre klimagassutslippet fra tidligere skog avhengig av hva man gjør med området. Å lage en beitemark vil for eksempel medføre langt mindre skadelig utslipp enn for eksempel å gi plass for boliger, parkeringsplasser og veier.

HVA ER AVSKOGING?

Store norske leksikon forklarer:

«Nedhugging og/eller brenning av naturlig skog i et slikt omfang at naturlig gjenvekst reduseres eller opphører. Hensikten med avskogingen er å gi plass til oppdyrking, beitemark, plantasjer, bebyggelse, transportmidler, demninger eller å utvikle virke til trekull og brensel»

AVSKOGING

Skog og politikk Det viktige arbeidet

I motsetning til mange andre Faktisk er debatten om skogland har vi heldigvis regler som vern mye bedre enn den kunne skal forhindre avskoging i stor vært på grunn av NU-arbeid skala. Men befolkningsvekst på 90-tallet. Skogvern var den og økt velstand fører til et be- gang en like opphetet debatt hov for mer plass. Dersom man som ulvedebatten er i dag. NU ikke velger å bruke plass mer fikk gjennomslag for to viktige effektivt, for eksempel ved å strukturelle endringer, nemlig bygge blokk i stedet for et hus at skogvern ble frivillig og at med stor hage, må bygge noe skogvern ble finansiert av staned. Ofte ten. er det skogen som Det er viktig at vi ryker. «MANGE fortsetter å pushe BESLUTNINGSTAKERE på lokale skogTil tross ER IKKE OPPMERKSOMME vernsaker og på for re- PÅ AT AVSKOGING I NORGE regjeringen når glene vi har, er det ER ET PROBLEM.» de skal bestemme hvor mange penger dessver - som skal dedikeres re mange til skogvern. Skogunntak. Et vern er dyrt, og eksempel er at regjeringen det er en sak som ofte nedpriplanlegger å bygge E6 gjennom oriteres dersom ingen maser på naturreservatet Lågendeltaet politikerne – dette gjelder til og på Lillehammer. Lågendeltaet med de grønne partiene. har vært naturreservat - altså vært beskyttet under Norges En fortsatt nedprioritering av strengeste form for naturvern skogen vil føre til at vi om få – siden 1990. I år skal det av- år ikke har mer gammel skog gjøres hvor nye E6 skal gå, og igjen, noe som igjen vil ha alde som bygger veien sier at man vorlige konsekvenser for natur, «bare kan lage et nytt reservat klima og biologisk mangfold. en annen plass». Det er altså Det er på tide at vi gjør som reell fare for at veien blir bygd Lorax og kjemper for å verne der, selv om mange lokale har vår verdifulle skog. organisert seg for å motarbeide at det skjer.

HVA KAN DU ELLER LOKALLAGET DITT GJØRE?

Noe må gjøres for å forhindre at vi mister mer av vår verdifulle skog. Her er forslag til hva du, alene eller med lokallaget ditt, kan gjøre:

• De viktigste sakene i forhold til skog er å forhindre avskoging og å øke skogbudsjettet. Press politikere, enten med leserinnlegg, aksjoner eller noe helt annet.

• Lær mer selv! I magasinet får du en smakebit på fakta om skog, men det er mye interessant kunnskap du kan finne selv. Lik Naturvernforbundet og Natur og Ungdom på sosiale medier, da får du med deg webinarene våre om temaet.

• Spre kunnskap. Om folk skal engasjere seg i en sak er det nødvendig at de er opplyst om den. Se dokumentarer eller hold foredrag på skolen eller for lokallag! Dokumentarene «Skogen verden glemte» og «Norges Villmarker» er gratis på NRK TV, og David Attenboroughs «A life on our planet» på Netflix anbefales.

• Bruk nettleseren Ecosia – de bruker profitten fra annonser til å plante trær.

• Følg med på utbygging lokalt, og demonstrer eller mobiliser til aktivisme dersom uforsvarlige naturinngrep er planlagt.