6 minute read
Intervju med Trude Myhre
SKOGENS VOKTER
Biolog Trude Myhre (42) har kjempet skogens sak siden hun var NUer på 90-tallet. Hva har skjedd siden da?
Advertisement
Tekst: Kaspara Stoltze Foto: Naturfotograf Arne Nævra
Trude Myhre knyttet tidlig sterke bånd til skogen. Barndomshjemmet på Vestlandet lå ved kanten av en stor skog. Her oppdaget hun for første gang den store gleden som naturen ville gi henne.
– Fra jeg var liten tilbrakte jeg mye tid i skogen for å hente meg inn når jeg var sliten eller lei meg. Det har vært både turarena og en kilde til nye krefter, sier Myhre.
Fra lokallag til internasjonalt miljøvern
I dag er Trude Myhre rådgiver i World Wildlife Fund, men det var i Natur og Ungdom at skogverngnisten ble tent. Etter en periode i lokallaget på Vestlandet begynte hun å jobbe i NU sitt sentralstyre med fokus på skog.
– Da vi jobbet med skogvern på 90-tallet og starten av 2000-tallet var det store konflikter, forteller Myhre. Hun aksjonerte sammen med andre i Natur og Ungdom mot hogsten av Trillemarka-Rollagsfjell som de mente måtte vernes. På lik linje med aksjonen mot gruvedeponi i Førdefjorden tok de i bruk sivil ulydighet, og satte seg på hogstmaskinene i protest. Noe som endte med politianmeldelser.
– Perioden på Trillemarka lignet en skyttergravskrig. Preget av mange konflikter og trusler. Det var til tider skummelt, og minner om situasjonen med ulv som vi ser i dag, sier Myhre. Arbeidet i Natur og Ungdom var en av årsakene til at Myhre endte på biologistudiet ved Universitet i Oslo.
– Jeg tenkte egentlig at jeg skulle bli biolog for å få en sterkere stemme i skogsaken. For jeg merket at de voksne som jobbet med skog hadde mer tyngde fordi de var biologer, sier Myhre.
Myhre rakk akkurat å fullføre masterstudiet da telefonen ringte. Tilbudet var drømmejobben, sier hun selv.
– Jeg hadde siste eksamen 19. desember. 4. januar ringte Nina Jensen som da var generalsekretær i WWF og tilbød meg jobb, fordi jeg både hadde erfaring fra miljøorganisasjon og biologiutdannelse, forteller Myhre.
– Da jeg startet i WWF var så og si hele konflikten tatt ut av skogvernet. Skogeierforbundet sa på Stortinget at alle er enige om skogvern, det eneste vi mangler er pengene. Plutselig var det en fryd å jobbe med skogvern.
Under fire prosent er vernet
Etter ni år i WWF er det fortsatt
enormt mye å gjøre. Per dags dato er kun 3,9 prosent av norsk skog vernet. Målet Stortinget har satt er å nå 10 prosent vern, men de har ikke satt en dato for når det skal være gjort. WWF mener at målet må nås innen 2025.
– Det er paradoksalt at vi er så flinke til å verne i utlandet og pålegger andre land å verne sin skog for klima. Samtidig som vi gjør det motsatte her hjemme, forteller Myhre.
Det er stadig pengene som setter kjepper i hjulene. Hovedfokuset til Myhre er nå å øke skogvernsbudsjettet.
– Det viktigste er at regjeringen setter av nok penger i budsjettet. Hvis de setter av en milliard nå i årene fremover så vil vi klare å nå målet om 10 prosent skogvern, sier Myhre.
– En milliard høres ut som mye penger, men jeg har en venn i Vegdirektoratet som pleier å si at bygger vi et lyskryss mindre, så har vi de pengene.
Vern av skog trekker hun frem som de viktigste og beste miljøtiltaket for å redde truede arter og begrense CO2-utslipp.
– Uansett hva slags skog du har er det best for klimaet å la den stå i fred. Det er så enkelt som Jens Stoltenberg sa da han satte i gang regnskogsmilliardene: det enkleste klimatiltaket er å la være å hogge. Og det gjelder i aller høyeste grad her i Norge, fordi vi har boreal- og barskog som er den skogen som lagrer mest karbon i verden, forklarer Myhre.
Den store sorgen og seirene
Myhres nære forhold til skogen gjør det vondt å se hogsten i hvitøyet. Hun forteller at når et skogsområde blir flatehogd vil skogen aldri bli den samme. Det gjør vondt, men da prøver hun å fokusere på seirene.
– Klimaangsten og natursorgen opptar meg hele tiden, men man må holde motet oppe. Jeg prøver å tenke at jeg må gjøre det jeg kan på et avgrenset område. Og ikke tro at jeg kan gjøre noe med alt.
Myhre har likevel fått til mye. Arbeidet med Natur og Ungdom bidro til å endre verneformen i Norge fra tvangsvern til frivillig vern, med gode kompensasjonsordninger for skogeiere. Uten denne endringen tror hun verken skogvernbudsjettet hadde økt eller målet om 10 prosent vern hadde blitt vedtatt i Stortinget.
– Enkeltpersoner kan få til ting, ganske store ting. Vi må feire de tingene vi faktisk får til, slik som ordningen med frivillig vern, at skogvernbudsjettet er firedoblet siden 2012 og hver gang nye skogområder vernes, sier Myhre.
Fremover håper hun at flere borgere kommer på banen.
Ingen demokratisk prosess
– Jeg tror miljøbevegelsen har vært litt for snille med skogbruket. Vi har snakket om antall truede arter, mye tall og holdt oss faglige. Vanlige folk derimot blir engasjert når de ser at soppskogen deres blir flatehogd, blåbærskogen deres blir flatehogd, turskogen der de går om søndagene blir flatehogd, sier Myhre.
Noe som fører til en stor sorg for mange, forteller hun.
– Folk er opprørte. Etter at jeg var i NRK-serien Min natur og gikk fra Oslo til Trondheim før valget i 2017, har jeg fått mange henvendelser fra folk over hele landet som føler at det ikke er noe de kan gjøre. De får ikke vite om hogsten før den har skjedd, og da er det for sent, sier Myhre. Det er i dag ingen meldeplikt om en skogeier skal kutte skogen sin, med unntak av Oslomarka.
– Det gjør det vanskelig for vanlige folk å engasjere seg, fordi det ikke er noen demokratisk prosess. Alle andre ting som hytteutbygging og vindmølleutbygging finnes det en prosess med høringer og befolkningen kan komme med innspill, starte underskriftskampanjer, skrive leserbrev og gi kommunen beskjed om at dette er du imot, forteller Myhre.
Natur og Ungdom må på banen
En styrke ved miljøvernorganisasjonene er at de har kunnskap om hvordan de kan påvirke politikken. Gjennom å spre denne kunnskapen blant befolkningen kan vanlige borgere bidra til å stanse hogsten i nærskogene deres, påpeker Myhre.
– De trenger den kunnskapen vi som har vært med i Natur og Ungdom har lært på kurs om hvordan man kan påvirke. Grep som å vekke positiv oppmerksomhet om den skogen du vil beskytte og prate med skogeieren på forhånd.
Engasjementet for skogvern var stort i Natur og Ungdom på 90- og tidlig 2000-tallet. Myhre mener det derimot fokuset er betydelig mindre i organisasjonen i dag.
– Natur og Ungdom er en utrolig viktig stemme i miljøkampen. Jeg ønsker at Natur og Ungdom skal være mer banen når det kommer til skog. Det store skogengasjementet har jeg savnet, forteller hun.
– Jeg ønsker meg en folkebevegelse for å ta vare på skogen.
Skogvernsaken trenger mange stemmer og må holdes varm, påpeker hun. Derfor kan det være avgjørende at de unge ikke mister den ut av syne.
– Natur og Ungdom er kanskje de flinkeste til å kommunisere at ting må skje. Vi trenger nå de unge stemmene. Det er jo dere som skal arve denne kloden med alle problemene, avslutter Myhre.
