Vellagret skog

JEG FORETREKKER vellagret skog

Alle generasjoner kan ikke få sin egen skog. Det er en god grunn til at det er sånn, men likevel har vi begynt å tro at vi kan det.

Tekst: Aksel Gøytil Bødkter Illustrasjon: Johanna Warberg

Rundt 1500-tallet tar vi i bruk oppgangssagen og går inn i oppgangstiden for sagbruket i Norge. Den norske grana er av høy kvalitet og skogen blir enda mer verdifull som byggemateriale fordi tømmeret nå kan kappes til plank.

Skogeierne organiserer fløyting av tømmeret. Stammene blir kvistet og tørket, for å kunne flyte med strømmen i åer og elver ned mot kysten. Over sjøen Øyeren, ved Lillestrøm, samler pinner seg til kilometer lange slep. Helt frem til den siste stokken flyter over Øyeren i 1985 er Glomma et system av hengsler, dopper, renner og tunneler.* Allerede fra 1950 går mer og mer av tømmertransporten over på vei og bane. Slutten på fløyting av tømmeret er ikke det eneste som endrer seg nå for det norske tømmeret og skogen.

Den gangen forsto vi det vi trengte å forstå om stokker. Det er mange trær og de kan bli kløyvd til plank for en god penge. Skogbruket moderniseres og industrialiseres, og i alle år etter 1965 har vi tatt ut omtrent 10 millioner kubikkmeter med skog. Sakte, men sikkert har vi også hugget ned generasjonen med trær fra 1965 som hadde kvalitet av gull.

Du må hugge mens du kan

I dag er tømmerprisen er en tredjedel av hva den en gang var, men for skogeierne er dette tilsynelatende ikke noe problem. Når et område er flatehogd – altså kappet rent for skog – kan trærne bli hogstmodne raskere etter at skogeierne har plantet. Det er fordi alle trærne vokser samtidig, får like mye sollys, og skogen blir klar for hogst allerede ved neste generasjon. Likevel – du setter ikke Arnold Schwarzenegger på landslaget for 10 000 meter skøyter, og du vil i hvert fall ikke bruke Arnold som mønsås** i huset ditt. Bodybuilderen kan løfte vekter fort, men etter et par minutter hjelper det lite med utseende og eksplosivitet når du kjenner melkesyra. Den nye generasjonen med trær vokste som Arnold Schwarzenegger. Det gjorde at kvaliteten som byggemateriale forsvant.

I motsetning til Arnold ble de nye trærne porøse og lette av den raske veksten. Trærne i generasjonen fra 1965 vokste i en naturlig skog. Som nye skudd måtte de bryte seg gjennom buskas og vegetasjon for bare å se skyggen av de eldre grane-

ne og furuene. De vokste sakte opp mot lyset og på veien fikk de fibrene som ligner utholdende idrettsutøvere. Det fikk ikke de nye trærne som vokste uten konkurranse på skogbunnen. For skogeierne var dette tilsynelatende heller ikke dette noe problem.

Hvis ikke annet kan det brennes I 1997 samler verden seg i Kyoto og vedtar mål om at noen rike land skal redusere sine utslipp. Det de glemmer er å bli enige om hvordan man egentlig skal regne på klimagassutslipp.

I fare for å virke konspiratorisk så vil jeg tolke situasjonen slik: Noen hadde en haug med dårlig tømmer – andre skjønte at det var teit å brenne kull – men ingen hadde sagt nei til å brenne skogen. For skogeiere i Norden ble pelletsproduksjon for kraftverk god butikk. Argumentasjonen som brukes er at treet gjennom sitt liv har tatt opp CO2 fra atmosfæren. Når du brenner treet er det bare den samme CO2en som blir sluppet ut igjen. Ingen skade skjedd der altså!

Spørsmålet er om vi egentlig skapte et mye større problem for klima da vi ødela kvaliteten på tømmeret. Når et tre blir gammelt og faller blir det brutt ned og dekket med ny skogbunn. I flere tusen år har skogen samlet karbon i bakken. Nå har vi ødelagt mye av den med flatehogst så skogen er porøs, består av helt like trær og lagrer en brøkdel av karbonet den har potensiale til å lagre i skogbunnen. Da kan det være det samme om du brenner den eller putter den i biodrivstoff eller eteriske oljer!

En enkel løsning

Det verste påfunnet gjensto fortsatt. En ettermiddag i 2019 får finansminister Siv Jensen med seg at skog kan absorbere CO2. Det fungerer i regnskogen, så hvorfor ikke her hjemme? Hun legger inn i statsbudsjettet at: «Skog tar opp store mengder CO2. I 2016 var nettoopptaket på 24,4 mill.»

Siv hadde kuttet halvparten av landets totalt 50 mill tonn CO2-utslipp, og det bare på en ettermiddag.

Nei! Uten mangfold i skogen vil ikke trærne lagre like mye CO2 i bakken. Vi hogger skogen som har fungert som CO2-lager i tusener av år, og lar den ikke vokse tilbake på samme måte. Vi brenner mer og mer av skogen fordi kvaliteten synker. Etter at vi har ødelagt skogen, skal skogen uten videre gjøre opp for halvparten av Norges utslipp?

Løsningen er likevel enkel. Skogen må drives med uttak av overskuddet uten at økosystemene i den forringes. Da må vi slutte med flatehogst og begynne med zebrahogst*** eller bledningshogst.

Et godt tre er som en god vin, du vil at lagringstiden skal være lang, og helst over 150 år. Da er det ikke barna dine som skal hente treet opp fra skogen, det er kanskje først dine tipp-tipp oldebarn. Fram til nå har vi skapt problemer for skogen og løst dem med å skape nye problemer.

*Hengsler skal fange opp løstømmer. Flåter kan bli bundet til dopper.

**Bærebjelke for toppen av taket

*** Bledningshogst er en reell form for plukkhogst, men zebrahogst har jeg funnet på selv. I zebrahogst hogger man i striper langs med bekker, helst i retning øst-vest så trærne kaster skygge over der du hugger. Her kan anleggsmaskiner komme lett til. I bledningshogst tar man ut et og ett tre etterhvert som de er klare for hogst for å opprettholde en flersjiktet skog.