SENTRUM S E N T E R P A R T I E T S
M E D L E M S A V I S
01 17 ÅRG. 39
Lokal styring – ikke fjernstyring
SENTRUM
LEDER
Senterpartiet
avholder sitt landsmøte nå i slutten av mars. Her samles flere hundre senterpartister i trønderhovedstaden på hotellet som ligger på Lerkendal stadion. Rosenborg sine resultater på denne stadion kan være en god inspirasjonskilde og mål for landsmøtet.
Et landsmøte er en samling for inspirasjon, motivasjon og selvsagt valg av ledelse og diskusjon om partiets program for neste stortingsperiode. Et program med overskriften «Ta hele Norge i bruk» skal debatteres og vedtas. En politikk som skal stoppe sentraliserings- og forskjellspolitikken til dagens regjering. Nært folk vil stå som overskrift for landsmøtet.
Et budskap om en politikk som vi opplever at stadig flere ønsker. Folk er lei av å bli oversett, overprøvd og overkjørt. De vil ha en politikk som tar deres hverdag på alvor. Dette blir det garantert mye god debatt om på landsmøtet.
Trondheim er vertsby, og Senterpartiet har all-
tid stått sterkt i Trøndelag. Det vises gjennom markante personer i partiet gjennom tidene, som Per Borten og Johan J. Jakobsen, eller dagens aktive som Marit Arnstad og Ola Borten Moe. Landsmøtet vil nok også ha sitt trønderpreg med alt det gode det innebærer, både kulturelt og sosialt.
Rett nok har vi ikke plass til alle våre sytten
tusen medlemmer i Trondheim, men møtet blir overført på nettet så her har du mulighet til å følge det aller meste. Her kan du la deg inspirere av Trygve sin tale, friske debattinnlegg og gode resolusjoner. Benytt anledningen til å notere deg gode poenger til valgkampen!
Under valgkampen trenger vi hver eneste en av
dere. Vår store bredde er vår største styrke hvis vi står samlet. Hvis hver og en av oss snakker med venner og kjente, tar den gode kaffipraten, så når vi fram med den gode samtalen om vår politikk til mange flere.
Målet er regjeringsskifte til høsten. Vi ligger godt an på meningsmålingene om dagen, men det er valget til høsten som avgjør. La oss holde fokus på våre politiske løsninger og ikke bruke tid på alle mulige spekulasjoner om regjeringskonstellasjoner etter valget. Det er politikken som betyr noe for folk, og de skal ikke være i tvil om hva vi står for.
Punktum
I stua står en klode som gløda innafrå Og på et lite punktum, der kommer e ifrå Her va min heile verden, her trødd e barnesko Og alt e vesst om rikdom va rundt me dær e stod Et bittelite punktum, aleina må det stå Men rundt omkreng på kartet så e det mange små Vi e vesst her på nåde, tæres som aldri før Motvinden kjæm fra høyre, himmeln e blå i sør Vi må ikkje sammenslåes, men vi kan sammen sloss Førr at det ska finnes små punktum etter oss Så lenge her finns rikdom i anna form enn tall, Og vi har tru på medvind etter nye solefall Sigrid Schrøder
Skrevet i forbindelse med at Steigen og Bodø kommune holdt på
å å bli sammenslått. Illustrasjon: Ragne B. Lysaker
LEDEREN HAR ORDET SENTRUM
Sentralisering avler n Denne stortingsperioden er i ferd med å komme inn på oppløpssida. Og med det begynner sentraliseringsreformene som lenge har vært vage planer å bli konkret politikk som folk kan se konsekvensene av i sitt nærmiljø. For mange, meg sjøl inkludert, er det både frustrerende og skremmende å se hvordan sentraliseringsreformene fjerner grunnmuren i lokalsamfunnet. Når lensmannskontoret stenger dørene, rådhuset legges ned og regjeringen truer med å ta akuttfunksjonene fra lokalsjukehuset forsvinner viktige tjenester som vi er avhengige av i hverdagen.
Når lensmannskontoret stenger dørene, rådhuset legges ned og regjeringen truer med å ta akuttfunksjonene fra lokalsjukehuset forsvinner viktige tjenester som vi er avhengige av i hverdagen. Dette oppleves dramatisk i seg sjøl, men dessverre er lenger reisevei til sjukehuset og lengre utrykningstid for politiet bare de kortsiktige konsekvensene av sentralisering. Enda mer dramatiske er
summen av sentraliseringsreformene når de får virke over tid. For når lensmannskontoret, rådhuset, skattekontoret og lokalsjukehuset sentraliseres flyttes også trygge og gode arbeidsplasser ut av lokalsamfunnet. Da er det ikke like enkelt for den nyutdannede politibetjenten å flytte tilbake til hjembygda sammen med lærerkona, eller for økonomen og sjukepleieren som akkurat har stiftet familie å realisere drømmen om å leve livet på et småbruk. Når tre kommuner er blitt til en vil det over tid bli vanskeligere å argumentere for å opprettholde tre ungdomsskoler dersom kommuneøkonomien blir dårlig. Og hvis tenåringen må tilbringe to timer på skolebussen hver dag forsvinner kanskje noe av gleden ved å bo akkurat der som familien i sin tid etablerte seg og trivdes så godt.
hjulet om enda en gang. For hvis distriktene opplever befolkningsnedgang, mens byene opplever befolkningsøkning vil mange hevde at det er sløsing med samfunnets ressurser å satse på å bygge veier, bredbånd, høyskoler og statlige arbeidsplasser i distriktene. Vi bør heller satse på å bygge fremtidas arbeidsplasser der folk bor, vil de kanskje si.
Når disse samfunnsendringene får virke i mange nok år er jeg redd at mange ikke lenger vil se på det som en reell mulighet å bo der de vil.
Når disse samfunnsendringene får virke i mange nok år er jeg redd at mange ikke lenger vil se på det som en reell mulighet å bo der de vil. Fordi det ikke finnes arbeidsplasser for dem selv eller ektefellene, fordi veien til skolen og jobben er blitt for lang eller fordi de ikke føler seg trygge nok eller friske nok til å bo akkurat der. Da dreies sentraliserings-
Slik avler sentralisering enda mer sentralisering. Noen av endringene er raske og brutale. De oppleves dramatiske og de skaper protester. Slik regjerinas sentraliseringsreformer i politiet, sjukehusene, kommunene, regionene, skatte- kontorene og NAV-kontorene har gjort. Andre endringer kommer sakte og snikende. Vi ser dem nesten ikke før det har gått mange år og vi plutselig oppdager at det ikke bor unger i nabohusene lenger. Disse endringene skaper sjelden fakkeltog og illsinte leserbrev i avisene. Dette er en «naturlig samfunnsutvikling»
sentralisering får vi høre, gjerne med en velmenende, men i realiteten nedlatende formaning om ikke å være bakstreverske og kjempe imot. Men er det noe livet som politiker har gjort meg sikker på så er det at politikk virker. Det som ofte forklares som «naturlige samfunnsendringer» er et resultat av politiske vedtak som er blitt fattet – eller ikke fattet – over år. Det er med dette som bakteppe at jeg møter sentraliseringsvåren: Jeg vil kjempe sammen med hele Senterpartilaget for å skape framtidas samfunn, slik vi ønsker det. Ikke passivt godta at samfunnet sentraliseres uten at vi som er politikere tar fatt i det.
SENTRUM 1/17 Organ for Senterpartiet Årgang 39 Ansvarlig redaktør: Knut M. Olsen Adresse: Grensen 9B 0159 Oslo Telefon: 23 69 01 00 Epost: sentrum@sp.no Produksjonsleder: Ragne B. Lysaker Abonnement: 100 kr. per år Sentrum trykkes hos ILAS www.ilas.no Opplag: 20 000
Jeg vil kjempe sammen med hele Senterpartilaget for å skape framtidas samfunn, slik vi ønsker det.
Foto: Ragne B. Lysaker.
Jeg håper at du også er klar for å skape framtidas Norge, der vi tar hele landet i bruk og har tjenester nært folk.
MARIT ARNSTAD, PARLAMENTARISK LEDER I SENTERPARTIET:
– Folket har blitt oversett, Høyre, FrP, KrF og Venstre har presentert sin enighet om ny kommune‐ og regionreform. Det er duket for tvang og Senterpartiet reagerer kraftig. – Denne enighetet mellom regjeringen og kameratene handler om å bruke tvang ovenfor kommuner som har hatt lokale folkeavstemninger, innbyggerundersøkelser og klare vedtak i kommunestyret. Folket blir oversett, overprøvd og overkjørt av regjeringen, sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet. Det er ikke bare tvangssammenslåing av kommuner som får Senterpartiet til å reagere. Den nye regionreformen er Senterpartiet heller ikke noe imponert over. – Regionreformen er sentraliserende og de ulike tvangssammenslåingen virker helt vilkårlige. I Nord-Norge skal man slå sammen, samtidig er det enkelte fylker der en velger å ikke gjøre noe som helst. Oslo skal for eksempel ligge som et svart hull midt i en gigantisk region som skal gå fra Hemsedal til Halden. Det gir ingen mening. Det som nå foreslås er uansvarlig, det er en sentralisering, og det vil gi et dårligere tilbud til folk, fortsetter Arnstad. På pressekonferansen til samarbeidspartiene kom det også en annen nyhet, regjeringen og støttepartiene varslet at de ville fortsette med reformen om de vinner valget. – Regjeringspartiene varsler at de vil fortsette med tvangsreformen etter valget. Det betyr at det kommende stortingsvalget blir et viktig veivalg. Det blir et valg mellom sentralisering eller desentralisering, det blir et valg mellom embetsstyre eller folkestyre. Jeg kan love at dersom Senterpartiet vinner valget så vil vi oppløse tvangsvedtak, stoppe opp denne sentraliseringen og lytte til folket, avslutter Marit Arnstad.
Foto: Ragne B. Lysaker.
overprøvd og overkjørt Senterpartiets forslag i behand‐ lingen av Meld.St. 22: Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med oppgaveoverføring til fylkeskommunene på følgende områder: 1.
2. 3. 4. 5.
6. 7. 8. 9. 10.
11. 12. 13. 14.
Styring av sykehusene. I første omgang ved å fjerne de regionale helseforetakene og beholde de etablerte sykehusforetakene, men med styrer hvor et flertall er oppnevnt av fylkestinget. Overføring av ansvaret for det statlige barnevernet gjennom Bufetat til fylkeskommunene. Overføring av ansvaret for de distriktspsykiatriske klinikkene – DPS – fra stat til fylkeskommune. Familievernet overføres fra stat til fylkeskommune. Regional vegadministrasjon som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Regionapparatet til Innovasjon Norge overføres til fylkeskommunene. Deler av Forskningsrådets programmer overføres til fylkeskommunene. Festivalstøtte fra Kulturrådet til fylkeskommunene. Kulturminnevernet rendyrkes som fylkeskommunal oppgave. Forvaltningsoppgaver som er lagt til Fylkesmannens miljøavdeling og landbruksavdeling, overføres til fylkeskommunene. Skadefellingsløyver på rovvilt overføres fra Fylkesmannen til fylkeskommunene. Videregående opplæring og fagskolene videreføres som fylkeskommunale oppgaver. Ansvaret for kollektivtrafikk videreføres som fylkeskommunal oppgave. Den offentlige tannhelsetjenesten videreføres som fylkeskommunal oppgave.»
SANNERS HASTEREFORM Kommunereformen 153 ja. Til sammen vedtas etablering av 38 nye kommuner gjennom sammenslåing av 93.
Sjelden, eller aldri, har en så stor samfunns‐ reform vært lagt opp med så kort tidsramme og et så svakt faglig fundament.
• 2016: Det er gjennomført folkeavstemminger i 210 kommuner. 145 (69 %) sa nei, en uavgjort og fire avstemminger ga ikke ja/nei alternativ. Ja-flertall i 60 (28,5 %) • OKT 2016: Fylkesmennenes oppsummerte reformer. Flere av dem teget egne og nye kommunekart uavhengig av kommunenes vedtak.
AV DAGFINN SUNDSBØ dagfinn.sundsbo@stortinget.no
• OKT. 2013: Regjeringen la fram sin regjeringserklæring hvor kommunereformen var en av de store sakene • JAN. 2014: Regjeringen oppnevnte et ekspertutvalg som fikk i oppdrag å utrede reformen. Smalt utvalg uten representanter for kommunesektoren. • MARS 2014: Ekspertutvalget legger fram sin innstilling etter halvannen måneds arbeid. Mener vi bør ned mot 100 kommuner og at 15.000 innbyggere bør være minstenorm. Rapporten sendes ikke på høring som det er tradisjon for å gjøre med offentlige utredninger. • MAI 2014: Regjeringen legger fram en meldingsdel om kommunereformen i kommuneproposisjonen for 2015. Slutter seg til hovedmålene i ekspertutvalgets utredning. En så stor sak behandles altså ikke som egen sak av Stortinget. • JUNI 2014: Stortinget behandler kommuneproposisjonen.
Sanners forutsetning om bred støtte til kommunereformen ender i en smal støtte. Senterpartiet sier nei, Ap understreker at den ikke støtter regjeringens opplegg til tidsplan og tvangsbruk. Stortingets flertall ber regjeringen utrede fylkeskommunens videre rolle parallelt med kommunenes. • HØST 2014: Regjeringen forutsetter at kommunene starter lokale sammenslåingsprosesser. Fylkesmennene gis «oppmannsrolle» • MAI 2016: Regjeringens foreslår store endringer i inntektssystemet for kommunene som skiller mellom såkalt «frivillig små kommuner» og «ufrivillig små». Det lanseres også andre tiltak som skal stimulere til sammenslåing av kommuner, som infrastrukturstøtte og regionsenterstøtte. Frivillighetslinjen svekkes. • JULI 2016: Frist for kommunene til å gjøre vedtak. I kommuner som behandlet saken sa 270 nei til sammenslåing og
• FEBR. 2017: Enighet mellom H, FrP, KrF og V om kommuneog regionreform. Partiene, unntatt KrF, bruker tvang for å slå sammen 27 kommuner til 8 nye storkommuner. 19 fylker skal bli 10 eller 11. De fleste endringene vil skje i strid med fylkeskommunenes egne vedtak. • APRIL 2017: Regjeringen fremmer proposisjon om ny kommunestruktur. Frivillige kommunesammenslåinger godkjennes av regjeringen, mens bruk av tvang skal vedtas i Stortinget. Alle vedtak om fylkessammenslåinger skal vedtas av Stortinget. • 8. MAI 2017: Stortingsbehandling av kommunereform og regionreform. Sp, Ap, KrF og SV har signalisert at de vil stemme mot bruk av tvang når det gjelder sammenslåing av kommuner. Sp, Ap og SV vil stemme mot tvang ved sammenslåing av fylker. • 11. SEPT 2017: Stortingsvalg. Sp og Ap har sagt at en ny regjering hvor de er med, vil åpne for å gjøre om tvangsvedtak.
Fylkesreformen Alle partier, med unn‐ tak av Høyre og FrP, mener vi skal ha tre folkestyrte forvalt‐ ningsnivåer. Flertallet ønsker også at fylkene skal styrkes gjennom oppgaveoverføring fra direktorater og statlig forvaltning. • 2010: Den rød-grønne regjeringen fikk vedtatt sitt forslag til forvaltningsreform hvor fylkeskommunene overtok hoveddelen av riksveiene og hvor ansvaret innen verdiskaping i landbruket, klima- og samfunnsplanleggingen, samt rekruttering og kompetanseheving i landbruket ble overført fra fylkesmannen til fylkeskommunene. • Juni 2014: KrF og V sier i merknader at «større regioner enn dagens fylkeskommuner vil åpne for at flere oppgaver kan løses regionalt. Det forutsetter at Stortinget og departementet gir fra seg makt til regionforsamlingene. • Juni 2015: H, FrP, KrF og V sier i forbindelse med behandling av Meld St 14 om kommunereformen, at det er enighet om at det skal være tre folkevalgte nivåer og ber regjeringen legge fram en melding om det nye regionnivået • Juli 2015: Regjeringen ba fylkeskommunene innlede drøftinger av sammenslåings-
alternativer og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Fylkene ble bedt om å fatte vedtak innen 1. desember 2016. • April 2016: Regjeringen legger fram Meld. St. 22 om nye folkevalgte regioner. Regjeringen mener landet skal deles inn i 10 fylkeskommuner. Meldingen drøfter oppgaver som kan overføres fylkene, men viser til behov for videre utredning på de fleste områdene. • Juni 2016: H, FrP, KrF og V gir sin tilslutning til regjeringens forslag om omlag 10 regioner. • Komiteens medlemmer fra Sp, Ap og SV sier at: «endringer i fylkesstrukturen må bygge på lokale ønsker og ut fra hva som sikrer god politisk styring og best tjenester til befolkningen. På bakgrunn av dette vil ikke disse medlemmene sette noe måltall på antall regioner eller hvor mange fylkeskommuner som bør slå seg sammen.» • Senterpartiet framsetter forslag hvor regjeringen bes igangsette et arbeid med oppgaveoverføring til fylkeskommunene på 14 områder (se vedlegg). • Juni 2016: Stortinget slutter seg til sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag etter at de to fylkene har inngått avtale om dette. • Nov. 2016: Fylkestingene i AustAgder og Vest-Agder vedtar sammenslåing. • Jan. 2017: Fylkestingene i Hordaland og Sogn og Fjordane
vedtar sammenslåing. Det settes som vilkår at det gjennomføres en oppgaveoverføring på en rekke områder fra stat til fylke. • 2016/2017: Forhandlinger om sammenslåinger mellom Østfold, Akershus og Buskerud avvises av fylkestingene i Østfold og Akershus. Telemark og Vestfold ønsker sammenslåing med Buskerud, men avvises av dette fylket. Hedmark og Oppland vedtar å fortsette som egne fylker. Rogaland avviser sammenslåing med Hordaland og Sogn og Fjordane. I Nord-Norge drøftes ulike alternativer mellom de tre fylkene, men ingen får tilslutning. Oslo «fritas» av regjeringen for å inngå i drøftinger med andre fylker. • Febr. 2017: H, FrP, KrF og V legger fram forslag til ny regional inndeling med 10-11 fylker. Tre fylkesammenslåinger er frivillige, Agder, Hordaland/Sogn og Fjordane (med forutsettinger), Trøndelag (vedtatt). De øvrige forslagene forutsettes vedtatt av Stortinget uten lokal tilslutning. • Juni 2017: Regionreformen behandles av Stortinget 8. juni. Senterpartiet har signalisert at det vil stemme mot forslag til bruk av tvang. Arbeiderpartiet har sagt det samme. • Sept. 2017: Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sagt at en ny rød-grønn regjering vil gi tvangssammenslåtte fylker anledning til å bli oppløst igjen.
HEIDI GRENI, SENTERPARTIETS KOMMUNALPOLITISKE TALSPERSON:
Uforsvarlig tvangsbruk mo – Enigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om å overkjøre de lokale vedtakene i en rekke kommuner ved å slå sammen 27 til 8 nye kommuner, er et overgrep mot lokaldemokratiet, sier Senterpartiets medlem i Stortingets kommunal‐ og forvaltningskomite Heidi Greni. – På samme måte er vedtaket om 10 til 11 nye fylker, noe også Kristelig Folkeparti er med på, en fullstendig tilsidesetting av prosessene som er gjennomført og vedtakene som er gjort i fylkene. Senterpartiet vil ikke sitte rolig å se at folkemeningen lokalt og demokratiske vedtak i kommunestyrer og fylkesting settes til side, sier Greni. – Senterpartiet vil stemme mot alle vedtak om bruk av tvang når saken behandles i Stortinget i juni. Det gjelder både i kommunereformen og regionreformen. Slik saken ligger nå, vil Stortinget med knappest mulig flertall vedta tvangssammenslåing av kommuner og fylker, tror Greni. Et regjeringsskifte etter valget 2017 vil gi kommunene og fylkeskommunene anledning til å få omgjort tvangsvedtakene fra 8. juni, har Senterpartiet lovet. – Jeg ser noen Høyre-politikere mener dette er uforsvarlig av hensyn til å avbryte en igangsatt prosess og usikkerhet blant de ansatte. Det er ingen grunn til bekymring. Gjennomføringsprosesser vil uansett ikke komme i gang i løpet av sommermånedene før stortingsvalget i september. Jeg er glad også Arbeiderpartiet nå har sagt de vil støtte Senterpartiets krav om mulighet for omgjøring av tvangs-
vedtak. Dette må politikerne både i kommuner og fylker merke seg. Siste ord sies ikke 8. juni, men etter stortingsvalget 11. september, påpeker Heidi Greni.
Senterpartiet vil stemme mot alle vedtak om bruk av tvang når saken behandles i Stortinget i juni. Det gjelder både i kommunereformen og regionreformen.
I notat som regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, delte ut under sin pressekonferanse på Stortinget 22. februar, presenteres begrunnelser for sammenslåingsvedtak som mangler forankring i fakta. Om sammenslåingen av Skedsmo, Fet og Sørum heter det at «her sperrer en kommune for to kommuner som ønsker sammenslåing».
– For det første har ingen av kommunene positive vedtak til sammenslåing. Fet og Skedsmo sa nei, Sørum sa ja til forhandlinger, men disse ble brutt underveis. Også omtalen av andre sammenslåingene gir feil opplysninger om prosessen lokalt. Realiteten er nok at tvangsvedtakene foreslås for å vise handlekraft fra regjeringens side mer enn for å ivareta lokale ønsker, sier Greni. «Vi er ikke i mål. Høyre vil fortsette arbeidet med kommunereformen», sa kommunalpolitisk talsmann, Frank Jenssen når tvangsreformene ble presentert 22. februar. – Jeg tror mange kommuner er forskrekket over denne beskjeden fra Høyre til kommune. Det betyr at et arbeidet som har sugd krefter og økonomiske ressurser fra kommunene de siste årene, skal fortsette nye fire år om ikke den blå-blå regjeringen får avløsning til høsten. Dette har ikke kommunene bedt om og dette fortjener ikke innbyggerne. Nå må kommunene få bruke tiden sin på å forbedre tjenestene sine, og ikke kaste den bort på ørkesløse diskusjoner om kommunestruktur. Nok er nok. Kommunereformen må nå avsluttes, slår Heidi Greni fast.
Foto: Ragne B. Lysaker
t kommuner og fylker
Landsmøtet 2017
Senterpartiets lands‐ møte avholdes 24.‐26. mars 2017 på Scandic Lerkendal Hotell i Trondheim. Vi er glade for å kunne ønske vel‐ kommen til et lands‐ møte på et av Norges «grønneste» hoteller. Landsmøtet skal stake ut kursen for de kommende åra, blant annet skal delegatene vedta partiprogram for perioden 2017-21. Ola Borten Moe, som har ledet programkomiteen, sier et har vært en glede å lede arbeidet. – Vi opplever stor oppslutning om den politiske linja som Senterpartiet fører, og det engasjementet vi ser i våre rekker gjør meg trygg på at Sp-folk landet rundt skor seg for en lang og tøff valgkamp. – Vi har en regjering som utfordrer hovedlinjene i Senterpartiets politiske tekning. Målet nå er å mobilisere kraftig fram mot valget. Programutkastet vi legger
Hotellet byr på flott ustikt over Trondheim.
fram, angir derfor en tydelig retning som skiller seg markant fra politikken den sittende regjering fører. Det er et program for desentralisering og mot sentraliserende reformer som bare svekker folkestyret. Det er et program for å ta vare på et samfunn med små forskjeller og høy tillit. Og det sikrer næringsutvikling og vekst i hele landet. – Et partiprogram skal angi politisk kurs, men det skal også fange opp strømninger i folket. Jeg opplever at stadig flere ser at Høyre og Frp leverer en politisk medisin som
svekker folkestyret, forsterker sentraliseringen og skaper større forskjeller. – Fram mot landsmøtet vil det komme mange endringsforslag, og dem ønsker jeg velkommen. De vil likevel ikke rokke ved det faktum at det hersker bred enighet i Senterpartiet om den hovedlinja som nå føres, og som jeg har stor tro på at kommer til å lede fram til et svært godt valgresultat til høsten. Vi er et parti i medvind, sier Borten Moe.
Seier nei til EU, men eit rungande til norsk mat AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no
– Det å få stå her inne i eigne tankar medan eg bakar er balsam for sjela, seier Kathrine medan kjevlet går leikande lett over flatbrødleiven som ligg på bakstefjøla. Og tankar har Kathrine mange av. Spesielt om mat. – Eg er så stolt over matpolitikken til Senterpartiet og den må løftast enda meir enn det den allereie blir. Vi er stolte matprodusentar, men også fordi matpolitikken er gjennomgåande i så mykje anna av det vi driv med av politikk. Matpolitikk er distriktspolitikk, det er folkehelsepolitikk, det er beredskap, det er skulepolitikk og så vidare, seier Kathrine. Ein flatbrødleiv er ferdig steikt og Kathrine legg den over i stabelen med dei andre som allereie er ferdig steikte.
s
– Eg er stolt av å vere med i eit parti som både tenkjer på produsentane og på forbrukarane! Det er viktig at det blir produsert sunn, trygg og god mat. Det skal vere god dyrevelferd og lite antibiotikabruk.
Foto: Ragne Borge Lysaker
Kathrine Kleveland som er fyrstekandidaten til Senterpartiet i Vestfold og leiar av Nei til EU viser veg inn i bakstehuset. Her er takkene allereie varme og lukta av bakst har byrja å breie seg i rommet.
Foto: Karl K. Langeland
ja
Senterpartiet står opp for at alt dette skal vere mogleg både å leve av som produsent og at du skal kunne få gleda av det som forbrukar.
hugse på at det er få land som brukar så lite av lønna si på mat som det vi gjer i Noreg. Av løna vår går berre elleve prosent til mat.
Ho peikar på at norsk matproduksjon har svært høg truverde hjå forbrukaren, men det er ikkje sjølvsagt at det er slik.
– Eg brukar å seie at eit kvart land er berre fem måltid unna anarki. Tenk på kor viktig mat er. Det treng vi fleire gongar kvar dag. Folk må lære seg å sjå verdien i maten og i å vere eit land som produserer mest mogleg av maten sin sjølve. Eg meiner eit kvart land har både rett og plikt til å produsere mest mogleg mat sjølve.
– Det er på grunn av en politikk Senterpartiet har stått i bresjen for gjennom stortingsperiode på stortingsperiode, seier Kathrine og strør mjøl ut over bakstefjøla.
Sidan mat vert ei av hovudsakene til Senterpartiet i tida som kjem så er det mange moglegheiter for å gjere litt ut av dette på stands framover.
– Det er lenge sidan norsk mat har vore kjedeleg. Det er stor produksjon no av lokal tradisjonsmat som utfordrar nettopp dette.
Når mat blir omtalt i norske media er det ofte pris, import og «harryhandel» som er i fokus. Er det norske folk eigentleg opptekne av mat, eller er det billig mat som er viktigast? – Begge deler! Vi brukar nok mykje fine ord, men når ein kjem til butikken så er det mange som tenkjer med lommeboka likevel. Då er det viktig å hugse på at det aldri har vore så stor merksemd kring den gode, trygge norske maten. Vi er opptekne av at maten skal vere trygg, kortreist, sunn og god. Det er norsk mat! Kathrine meiner også at ein må
– Mat blir viktig i valkampen og her må dei som skal på stend tenkje kreativt. Del ut gode, sunne grønsaker. Kanskje kan ein lage noko god bakst som de formar som ein firkløver? Server heimelaga saft eller kanskje ei god suppe? Apropos suppe! Eg har ein kjele som står på omnen inne! Flatbrødbaksten er ferdig og Kathrine går inn igjen i huset og set på kokeplata på komfyren. Det tek ikkje mange minutta før gulrotsuppa putrar lystig i kjelen. – Du må få med at det du får servert no er laga på lokale råvarer. Gulrot frå Larvik, eplesaft frå Holmestrand, og noko av mjølet som er brukt i flatbrødet er laga og kverna i ei steinmølle i Re. For Kathrine er glad i norsk mat generelt, men i grønsakene frå heimfylket Vestfold spesielt. – Av alle grønsaker som vert produsert i Noreg vert 27% produsert her i Vestfold! Er det ikkje fantastisk? Vi må vere litt patriotiske når det kjem til mat enten det gjeld fiskesuppe frå nord, reker ifrå Sørlandet eller spekemat frå Vestlandet, seier Kathrine medan ho rører rundt i suppa.
– Forstår du dei som hevdar at norsk mat er lite spanande i møte med eksotiske smakar frå utlandet? – Det er lenge sidan norsk mat har vore kjedeleg. Det er stor produksjon no av lokal tradisjonsmat som utfordrar nettopp dette. Det er stadig nyskaping av nye grønsaker, har du smakt smørdampa rosettkål? Eller ta for eksempel osten Kraftkar frå Tingvollost som vinn meisterskap på meisterskap. Dessutan er det jo lov å bruke utanlandske krydder og
Kathrines gulrotog tomatsuppe 3 fedd hvitløk 3 små gule løk, blankes i norsk rapsolje i en kjele 1 liter vann med 2 hønsebuljongterninger, eller god kraft has oppi kjelen 1kg gulrøtter, skrelles og skjæres i biter som kokes til de er møre
2 bokser krasja tomater has oppi Alt kokes opp og stavmikseren jevner det hele. Smaksettes med en lime, salt, pepper. 1 dl fløte tilsettes til slutt. Serveres gjerne med en rømmeklatt til pynt. Smaker nydelig med rundstykker eller flatbrød
smakar. Det er for eksempel fersk ingefær i denne suppa! Suppa blir servert og eplesafta skjenka i glaset. Mat har vore viktig for Kathrine så lenge ho kan hugse. – Eg har lett for å bli engasjert i mange ting, men heilt frå eg var lita har eg vore glad i å lage mat. Eg hugsar eg sprang heim frå skulen når det var «smultbakstdag» og bestemødrene mine lagde smultringar og bakkels saman med mor før jul.
Eg fekk tidleg lov å sleppe til berre eg rydda opp igjen. Dessutan har nok åra der eg var leiar i Bygdekvinnelaget vore med på å gjere meg meir bevisst på kor viktig matpolitikken er.
Foto: Karl Kristian Langeland
Ingefær, frisk i biter has i
Den engasjerte politikaren frå Vestfold klarer nesten ikkje å få tid til å smake på suppa. Det er så mykje ho vil ha sagt om norsk mat.
tradisjonelle norske maten heller. Tenk så fantastisk det er med ertersuppe kokt på svineknoke, oppskrifter på gjærbakst som har gått i arv i generasjonar, fårikål, rjomegraut eller lukta av nydampa pinnekjøt. Maten vår er tradisjon og historie. Det skal vi vere stolte av og ta vare på, seier Kathrine med eit smil og tek seg endeleg ein smak av suppa.
– Norsk mat er i alle fall ikkje noko å skjemmast over. Ikkje den
– Hugs det: mat med historie smakar dobbelt så godt!
Ver frimodige og I møte med tøff retorikk og til tider ufine påstandar er det ein ting som gjeld, meiner Anne Enger. – Ver frimodige og ordentlege. Og kjenn historia til partiet godt nok!
AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no
– Populistar! Nasjonalistar! Bakstreverske! Det manglar ikkje på ord når Senterpartiet sine politiske motstandarar freister å stemple partiet. Det byrjar å bli nokre år sidan ho sjølv stod i stormen, men tidlegare partileiar og Nei til EU-dronning, Anne Enger, veit korleis dette føles. – Det vi ser no er litt av det same som vi såg på 90-talet under EUkampen. Det er den same argumentasjonen som vert brukt mot Senterpartiet i dag, og mykje dei same kreftene som prøver å stemple partiet også, seier Enger. Sjølv om det no er meir enn 20 år sidan EU-kampen så hugsar «Neidronninga» frå Østfold godt dei steile frontane og den harde retorikken som vart brukt mot Senterpartiet. Også mot henne sjølv som person.
På eine veggen heng eit bilete av då Senterpartiet i 1993 kom inn med heile 32 representantar. EU-kampen gav partiet ein opptur, men ikkje utan tunge tak og krevjande kamp. – Det vi ser no
– I EU-kampen var vi veldig bevisste på at rasisme og usunn nasjonalisme ikkje vart akseptert. Då sette vi foten ned. Det vart vel faktisk ekskludert nokre medlemmar også nettopp på grunn av det. Ein må ha eit menneskesyn som går på at alle menneske er like mykje verdt. Alle menneske - same verdi, det er en forpliktande tanke. Men det at Senterpartiet no opplever angrep frå mange hald er ikkje noko å bekymre seg for meiner Anne. Snarare det motsette!
er litt av det same som vi såg på 90-talet under EU-kampen. Det er den same argumentasjonen som vert brukt mot Senterpartiet i dag, og mykje dei same kreftene som prøver å stemple partiet også.
– Det var tungt å bli stempla som usunn nasjonalist. For det var jo ikkje riktig. Difor var det, og er det framleis i dag, viktig å kjenne historia si. Kjenner du den godt nok så er det ikkje vanskeleg å svare opp slike angrep og stemplingar. Senterpartiet har ikkje noko meir å svare for enn mange andre, men det er viktig å vere opne og ærlege på historia, seier Anne.
– Eit parti som veks vert eit farlegare parti. Då er det naturleg at ein tiltrekkjer seg andre si merksemd og verdt tekne hardt. Eg hugsar ein gong at Marit Arnstad sa, det må ha vore på slutten av 1980-talet, «Vi må skaffe oss nokre fiendar». Det er ein mekanisme innanfor politikken som berre er slik. Det skjedde under EUkampen på 1990-talet og det skjer også no. Partiveteranen peikar på at Senterpartiet no kommuniserer med så mange at ein vert ein større trugsel for dei andre partia. – Vi må tenkje slik at det er positivt at Senterpartiet no vert angripne sjølv om det kan vere krevjande. Ikkje klag på det! Så lengje ein ikkje tek lett på det, er ordentlig og grundige med fakta i sin argumentasjon, så har perioden Senterpartiet er inne i no stort potensiale. Den gangen sa vi: Ingen skal ta oss på kunnskap og godt humør!
s
– Eg vil åtvare mot å klage, for dette er jo også et teikn på at partiet vekst og vert sterkare. Men eg minnes jo at Kristin Clemet var redaktør for eit blad som heitte «Tidens tegn», og eg hugsar godt eit oppslag dei hadde med bilete av meg der det stod «Når Zhirinovsky går i skjørt». Zhirinovsky var det ein må kunne kalle ein politikar med farlige nasjonalistiske trekk. Og Zhirinov-
sky i skjørt var då sjølvsagt meg, fortel Anne og ser seg rundt på møterommet til Senterpartiet på Stortinget.
kjenn historia! Per Borten og Anne Enger pĂĽ valvake i 1993. Arkivfoto.
– Kva tenkjer du om at Trygve Slagsvold Vedum vert samanlikna med Donald Trump?
Men korleis var det eigentleg å gå frå å vere profilert og meiningssterk politikar til å verte fylkesmann?
– Nei, det er berre tull! Han er både flink og blid. Alle liker Trygve, men han kjem til å bli utsett for eit stadig hardare press. Då er det viktig å bygge laget: «Vi gjer kvarandre betre og vi vil kvarandre vel!», sa vi den gongen. Heldigvis er Trygve jo krystallklar på kamp mot rasisme og at menneskeverdet er viktig. Så eg er veldig optimistisk på vegne av partiet no.
– Eg hadde to år i mellom Stortinget og fylkesmannembetet. Dei hadde eg i Redningsselskapet og det var ei fin tid. Då eg slutta på Stortinget i 2001 så hadde eg mykje i ryggsekken. Eg var jo profilert på den tida, og kontroversiell. Sånn sett var det å få vera generalsekretær i Redningsselskapet, å få reise rundt og bruke det eg kunne om organisering, folk og om heile landet veldig verdifullt, fortel Anne.
Ho smiler. Det er tydeleg at ho har god tru på partiet i tida som kjem. Ho veit korleis det er å stå i dei harde kampane og ho veit difor også kva som trengs for å takle hardkjøret. – Humor! Humor og godt lagarbeid er kjempeviktig. I mi tid var det Johan J. Jakobsen som hadde den eigenskapen at han klarte å halde på humøret og spreie glede sjølv når det var vanskelege tider og det storma rundt oss. «Ingen sak er så ille at den ikke kan snus til noe positivt,» sa Johan. Det gjorde alt så mykje enklare. Det er veldig viktig at Senterpartiet klarer å halde på det humøret framover også, seier Anne. Det byrjar å bli nokre år sidan Anne Enger gav seg med partipolitikken, og no har ho også gjeve seg i arbeidslivet, men tru på ingen måte at ho ligg på latsida. – No er eg alderspensjonist! Og eg er ein privilegert pensjonist. Eg har god helse, god familie og mange viktige oppdrag. – Politisk erfaring vert ofte undervurdert. Når du har heldt på med politikk og forvaltning i fleire ti-år så er det også mange synergiar og erfaringar å ta med seg både frå politikk, forvaltning og ulike styrer og utval. Og i eit lang liv vert du kjend med mange fine menneske. Dei treff du ofte igjen i ulike posisjonar. Nettverk er viktig.
Humor og godt lagarbeid er kjempeviktig. I mi tid var det Johan J. Jakobsen som hadde den eigenskapen at han klarte å halde på humøret og spreie glede sjølv når det var vanskelege tider og det storma rundt oss.
Ho var i tvil om ho ville prøve seg som fylkesmann, men rett før fristen gikk ut så søkte ho på stillinga i Østfold. Der vart ho i tolv år – to åremålsperiodar. I rolla som fylkesmann var det sjølvsagt ikkje rom for partipolitikk, men ho meiner at alt er politikk og prøvde aldri å legge skjul på kva ho stod for. – Når det er sagt så hadde eg heller ikkje noko behov for å predike partipolitikk. Det hadde blitt heilt feil, men dei grunnleggande verdiane mine har alltid vore dei same. Det meste er politikk. Også i forvaltninga ber ein med seg nokre prinsipp og verdiar. Difor hadde eg aldri noko
problem med å seie det eg meinte. Eg er svært takksam for tida i partipolitikken. Partiet har gitt heile mitt vaksne liv innhald. Men det ei tid for alt, som det står skrive, og det har også vore godt å kunne legge frå seg partipolitikken etter alle dei åra og kome vidare. – Men når du no ikkje lenger er fylkesmann, er det då slik at du kjem til å engasjere deg meir i Senterpartiet igjen? – Nei, det tenker eg ikkje på. Eg har hatt mi tid i partipolitikken – og i gode stunder tenker eg med glede og takksemd – eg gjorde min jobb. Før Anne hastar vidare til neste avtale kjem vi nok ein gong innom angrepa mot Senterpartiet. Ein ting er at røynde stortingspolitikarar skal stå i kritikken, men kva skal den vanlege senterpartisten gjere i møte med retorikken delar av motstandarane til partiet kjem med? – De må vere frimodige, ordentlige og kjenne historia til partiet godt nok, og så må de ha trua sjølve. I seinare tid har eg tenkt mykje på at vi på 90-talet trudde på partiet, det vi stod for og det vi ville. – Dessutan er det viktig at de er vener, og tek godt vare på kvarandre. Eg fekk mange sjansar og eg gjorde også litt dristige ting, men det var med på å markere ein profil og eg hadde mange som støtta opp om meg. – Korleis trur du eigentleg det kjem til å gå i stortingsvalet til hausten? – Eg trur det kjem til å gå kjempebra med Senterpartiet. Eg legg ikkje skjul på at eg meiner vi treng ei ny regjering, så det er berre å stå på framover no og i valkampen, avsluttar Anne. T.h: Valplakat frå tidleg 90‐tal. Vårt nei ei framleis eit ja til noko betre.
Liv Signe Navarsete Utanriks‐ og forsvarspolitisk talskvinne
Kampen for Andøya flystasjon på Bardufoss Ei av dei store politiske sakene det siste året har vore Stortinget si handsaming av langtidsplanen for Forsvaret. Senterpartiet er sterkt kritiske til langtidsplanen, som vil føre til ei svekking av det norske Forsvaret. Heimevernet vert bygd ned, Hæren vert svekka gjennom manglande finansiering og Noreg vil få eit svakare kystforsvar når Sjøheimevernet vert avvikla og Sjøforsvaret sine korvettar vert avskaffa. Senterpartiet var det einaste partiet som under forhandlingane om langtidsplanen kjempa for at løyvingane til Forsvaret måtte aukast ut over regjeringa sitt forslag. Senterpartiet vedtok som første parti at Noreg må auke forsvarsbudsjettet til 2 % av Noregs brutto nasjonalprodukt. For oss er det klårt at Noreg må leve opp til sine plikter ovanfor NATO og styrkje det norske forsvaret. Langtidsplanen som Frp, Høgre og Arbeiderpartiet blei samde om i fjor haust er så langt ein 2/3 plan som så langt ikkje omfattar landmakta og ikkje gir eit godt nok forsvar av det norske territoriet. To av feilgrepa som vart gjort i handsaminga av langtidsplanen i haust var å leggje ned Andøya flystasjon og å ta frå Hæren helikopterkapasitet og avvikle hovudbasen for helikopter på Bardufoss. Nedlegginga av Andøya flystasjon gir eit svakare norsk forsvar og er samstundes ei tragedie for heile samfunnet på Andøya. Som forsvarsekspert og tidlegare flaggkommandør Jacob Børresen har slått fast: «Andøya er eit unikt godt tilfelle der distriktspolitiske og militærpolitiske omsyn er perfekt samanfallande». Det er vanskeleg å sjå føre seg ein flyplass som er betre strategisk plas-
sert for sitt føremål enn Andøya. Med det aller meste av mannskapet busett på øya, er alt lagt til rette for beredskap av beste klasse. Senterpartiet har heile tida vore krystallklare: Vi har ikkje tru på at nedlegging av Andøya flystasjon vil gi innsparingar i nærleiken av det regjeringa estimerer.
Senterpartiet har heile tida vore krystallklare: Vi har ikkje tru på at nedlegging av Andøya flystasjon vil gi innsparingar i nærleiken av det regjeringa estimerer.
Lærdommen frå tidlegare flytteprosesser i Forsvaret er klare – vinstar vert overdrivne og kostnader ved bygging av nye kapasitetar vert underestimert. Sjå berre til Ørlandet. Trass i grundige utgreiingar sprekk budsjetta så det syng! Dei høgst tvilsame potensielle innsparingane ved nedlegging av Andøya flystasjon vil uansett ikkje kome før om mange år. Vår spådom er at nedlegginga av Andøya flystasjon endar som eit økonomisk tapsprosjekt og eit stort militærfagleg feilgrep.
Arbeidarpartiet, Høgre og Frp er samde om at regjeringa skal rapportere attende om kostnadsutviklinga ved flytteprosjektet. No jobbar Senterpartiet med å avdekke manglar i kostnadsanalysane ved Andøya. Det kan stillast fleire spørsmål ved regjeringa sine kostnadsberekningar. Til dømes vil ei forlenging av tverrvindbana på Andøya med 1000 meter i følgje regjeringa koste 2,9 mrd. kroner. I følgje Andøyposten har Avinor og LNS, eit av dei største entreprenørfirma i Nord-Noreg, rekna ut at det same prosjektet vil koste 600 millionar kroner. Altså eit avvik på 2,3 mrd. kroner! Senterpartiet kjempar også for å sikre Hæren sine helikopter og hovudbasen for helikopter til Bardufoss. Vi arbeider no med å få med heile opposisjonen, inkludert sentrumspartia, på eit representantforslag der vi slår fast at Hæren sine helikopter må haldast på Bardufoss og at hovudbasen for helikopter skal bli verande på Bardufoss, inkludert operativ og teknisk leiing, utdanning, trening, vedlikehald, logistikk og administrasjon. Å ta frå Hæren Bell-helikoptra er ei svekking av det norske forsvaret generelt, og forsvaret av Nord-Norge spesielt. Det finst ingen moderne hær i dag som ikkje har funksjonelle helikopter tilgjengeleg. Helikopter gjer det mogleg for Hæren å flytte soldatar raskt til viktige posisjonar i terrenget. Helikopter er kort og godt ein avgjerande kapasitet. Noreg er eit langstrakt land og vår geografi med
Foto: Ragne B. Lysaker.
og hovudbasen for helikopter
fjell, fjordar og dalar gjer det svært vanskeleg for Hæren å operere utan denne kapasiteten. NH-90helikoptera kan ikkje utføre same oppgåvene for Hæren, det veit også regjeringa. Nedlegging av både Andøya flystasjon og hovudbasen for helikopter på Bardufoss er ei nedvurdering av kompetansemiljøa på disse stadene. I haust og vinter har eg vitja basane på Bardufoss og Andøya. Eg er imponert over både kompetansen og engasjementet til dei tilsette. Usikkerheita som regjeringa no har
skapt vil føre til tap av kompetanse ved at tilsette flytter. Dette er både uheldig og unødvendig. I botn for Senterpartiet sitt sterke forsvarsengasjement ligg ynskje om å ta vare på Noreg som ein suveren nasjonalstat, leia av eit sterkt folkestyre. Spreiinga av makt, ressursar og folk over heile Noreg har vore avgjerande for å utvikle det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag. Skal vi kunne forsvare heile landet vårt, kan vi ikkje sentralisere alle forsvarsressursane på nokre yttarst få
basar. Alle forstår at dette aukar sårbarheita vår. Senterpartiet står saman med fleirtalet om innkjøp av nye jagarfly og u-båtar. Men Senterpartiet har gjennom heile prosessen med langtidsplanen arbeidd spesielt for å styrkje Hæren, Heimevernet og Kystforsvaret. Vi har kjempa hardt for å redde Andøya flystasjon og ikkje minst helikoptermiljøet på Bardufoss. Senterpartiet har stått i slike kamper før. Vi ga oss ikkje då – og vi gir oss ikkje utan kamp no heller!
Det bles ein grøn Ein må kunne seie det bles ein grøn vind over landet i desse dagar. Fleire ser ut til å få auga opp for Senterpartiet sin politikk. Spesielt i Nord‐Noreg er det stort engasjement og entusi‐ asme om dagen. I februar besøkte partileiar Trygve Slagsvold Vedum og generalsekretær Knut M. Olsen dei tre nordlegaste fylka, og dei vart tekne vel i mot både i Bodø, Tromsø, Kvænangen, Alta og Kautokeino. Det er viktig for Senterpartiet å snakke direkte med dei som har «skoa på». Då får ein høyre kva for politikk dei meiner er viktig for å skape trygge arbeidsplassar og gode lokalsamfunn der dei bur. NordNoreg ligg langt frå det sentrale maktapparatet og då er det ekstra viktig å lytte til folka i denne landsdelen. Difor var det satt av tre dagar
til turen og det vart ein tur rikt på opplevingar , stort engasjement og med typisk nordnorsk gjestfridom. Det starta med fokus på norsk mat i Bodø, der Kirkens Bymisjon arbeidde med førebygging mot matkasting, og ende opp med debatt med landbruksministaren om norsk matproduksjon. Frå Bodø gjekk turen til Tromsø med besøk på universitet og Tromsø Matsentral som formidlar mat til dei som verkeleg treng det. Det var stor interesse og engasjement for partileiaren si vitjing og interesse på disse stadane. Fyrstekandidat for Senterpartiet i Troms, Sandra Borch forklarar det store engasjementet kring Senterpartiet i Nord på denne måten: Eg trur det handlar om at folk ynskjer ei tydeleg motmakt til den sentraliseringspolitikken vi ser i dag. NordNoreg er ein stor landsdel med spreidd busetjing, og sentraliseringa som denne regjeringa driv med merkast nok ekstra godt i nord. Det tre dagar lange besøket hadde tett program og baud på fleire høgdepunkt, men oppstarten av eit nytt lokallag i Kvænangen i Nord-
Troms skilte seg spesielt ut. Medlemsmøtet i Kvænangen var ei fantastisk oppleving. Ei skikkelig vitamininnsprøyting for å stå på for politikken til Sp som er så viktig for veldig mange. Det viste møte i Kvænangen når over 70 personar dukkar opp på eit arrangement i regi av Senterpartiet der vi ikkje hadde lokallag, seier Borch som rosar partileiaren for at han tok turen. – Trygve er veldig godt likt, ikkje berre hjå medlemmane, men også blant andre veljarar. Trygve si jordnære haldning og humør er noko folk set veldig stor pris på. Han har truverde og ei folkeleg framtoning som er gull verdt. Det å få Trygve med til Kvænangen var avgjerande og veldig viktig for dei som møtte opp, seier Borch.
Entusiastisk i Kautokeino I tillegg til nytt lokallag i Kvænangen var vi óg med på årsmøtet i lokallaget i Kautokeino, der Hans Ole Eira vart vald til ny leiar. Det vart ein flott tur i praktfullt vinterver og minus 33 grader innover Finnmarksvidda til Kautokeino saman med fylkesleiar og førstekandidat Geir Iversen. Der vart det halde lokallagsårsmøte med val av ny leiar og stor entusiasme og tru på partiet sin politikk for slike lokalsamfunn og for Finnmark. Vi fekk også smake
på typisk kortreist norsk mat etter møtet. Reinskjøt. Det er mange refleksjonar ein gjer seg etter ein slik tur. I tillegg til å vitje ein vakker landsdel og møte mange hyggjelege menneske, so gir det eit særs viktig innblikk i korleis
livet er i denne landsdelen. Det gjer ein god bakgrunn for den politikken vi må legge opp til i Senterpartiet for å ta heile landet i bruk. Ein politikk som også dei som lever i våre nordlegaste fylker ogso opplever som nær dei.
I NORD-NORGE: KARL-KRISTIAN LANGELAND OG KNUT M. OLSEN
vind i nord
Brexit åpner nye muligheter for Norge Til liks med Senterpartiet sier britenes statsminister Theresa May nei til EØS og ja til en bedre avtale med EU som ivaretar uavhengighet og suverenitet. Brexit åpner nye muligheter for Norge. AV SIGBJØRN GJELSVIK sigbjorn.gjelsvik@stortinget.no
«Vi ønsker et nytt og likestilt partnerskap – mellom et uavhengig, selvstyrt og globalt Storbritannia og våre venner og allierte i EU: Ikke et delvis medlemskap i EU, assosiert medlemskap i EU eller noe som helst annet som etterlater oss halvveis inne, halvveis ute.», sa Theresa May da hun 17. januar presenterte 12 punkter for Storbritannia etter brexit. Britene vil ta tilbake kontrollen over egen lovgivning og sikre kontroll over antallet personer som kommer til Storbritannia. Samtidig markerer May et klart ønske om et fortsatt nært samarbeid med EU, blant annet gjennom en omfattende handelsavtale og at rettighetene til EUborgere bosatt i Storbritannia og briter bosatt i EU gjensidig skal garanteres. Talen markerer Storbritannia som et land som ser verden som mer enn EU og som vil være offensiv i å inngå handelsavtaler med andre land. Man vil videreføre samarbeidet med europeiske partnere innen vitenskap, forskning og teknologi og ha fortsatt samarbeid mot kriminalitet og terrorisme.
En strategi for regulert arbeids‐ innvandring Fra enkelte hold har det blitt uttrykt bekymring for hva brexit vil bety for arbeidstakernes rettigheter i Stor-
britannia. Fra britene selv blir det imidlertid vektlagt at man ønsker å bruke gjenvunnet suverenitet til å regulere arbeidsinnvandring og styrke arbeidstakerrettigheter. I brexit-talen uttrykker May at regjeringen «ikke bare vil beskytte rettighetene til arbeidere fastsatt i europeisk lovgivning, vi vil bygge videre på dem. Under denne kon-
Nasjonale grenser skal ikke være murer, men filtre. Målet må være suverene nasjonalstater som samarbeider på frivillig basis, ikke en grenseløs superstat med svak demokratisk styring. KELVIN HOPKINS, LABOUR
servative regjeringen vil vi sørge for at juridisk beskyttelse for arbeidere holder tritt med skiftende arbeidsmarked - og at stemmene til arbeiderne blir hørt av styrene i børsnoterte selskaper for første gang.» Til syvende og sist må regjeringen måles på hvilken politikk den fører, men det er ingen ny Margaret Thatcher som har inntatt Downings Street No. 10. De siste årene har jeg flere ganger hatt gleden av å møte Kelvin Hopkins, Labour-parlamentariker og medlem av Jerermy Corbyns skyggeregjering. Hopkins var sentral i Labour Leave-kampanjen og i et
intervju med Klassekampen 28. januar forklarer han hvorfor millioner av arbeidervelgere stemte for brexit. «Den avgjørende faktoren var fri bevegelse over grensene. I Storbritannia har vi hatt en utvikling hvor det kommer 300.000 nye arbeidsinnvandrere hvert år. Det er hardtarbeidende, hederlige folk, men det har hatt en destabiliserende effekt på lønn, bolig og arbeidsrettigheter.» Hopkins er tydelig på at regulert arbeidsinnvandring er en helt nødvendig strategi for de som ønsker å ivareta arbeidstakernes rettigheter. «Nasjonale grenser skal ikke være murer, men filtre. Målet må være suverene nasjonalstater som samarbeider på frivillig basis, ikke en grenseløs superstat med svak demokratisk styring. Fri flyt var et prinsipp som ble innført for å ødelegge og undergrave arbeidsrettighetene.» Hopkins tar også et oppgjør med forestillingen om at uregulert arbeidsinnvandring skulle være solidarisk overfor arbeidere fra Øst-Europa. «På sikt er ikke land i Øst-Europa tjent med at hundretusenvis av deres beste emigrerer. I flere av landene jobbes det aktivt for å få ned emigrasjonen.» De samme utfordringene som beskrives fra Storbritannia har vi i økende grad også fått merke i Norge. Fortsatt høy arbeidsinnvandring gir et stort tilbud av arbeidskraft og press nedover for norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi vil ikke kunne
Foto: Ragne B. Lysaker Artikkelforfatter og førstekandidat i Akershus, Sigbjørn Gjelsvik.
oppnå full sysselsetting og et velorganisert arbeidsmarked med fortsatt uregulert arbeidsinnvandring fra EØS-området. For Norges del bør det være svært viktig å holde tett kontakt med britene underveis i de forhandlingene som de har med EU, for å kunne finne gode løsninger for regulert arbeidsinnvandring. Også på andre områder, slik som ressursforvaltning i våre havområder, vil vi ha nytte av tett dialog med britene fremover.
EØS‐exit er småtteri sammen‐ lignet med brexit Sett fra London må den norske debatten om EØS og alternativer fremstå som svært snodig. Norge har et 70-talls avtaler med EU som vil bestå helt uavhengig av hva som skjer med EØS. Vi trenger ikke EØS for å ha markedsadgang til EU. Den siste rest av toll på industrivarer mellom Norge og EF ble fjernet i 1977, lenge før vi fikk EØS. Vi har bevart vår egen landbruks- og fiskeripolitikk, vi er ikke del av pengeunionen eller EUs utenriks og sikkerhetspolitikk. Vi har en selvstendig handelspolitikk og har gjennom EFTA etablert handelsavtaler med 40 land og områder i verden.
Gjennom EØS har vi bundet oss alt for tett til EU, men veien ut er langt kortere og langt mer forutsigbar enn britenes ferd. Det viser hvor klokt det har vært av det norske folk å si nei til å gå inn – i stedet for å velge fullt medlemskap og finne ut i ettertid at det ikke var spesielt lurt. Britene har bestemt seg for å gå ut av EU etter å ha vært medlem av Unionen i over 40 år. De skal reetablere en selvstendig landbrukspolitikk og fiskeripolitikk. De må bygge opp en stor stab som kan ivareta forhandlinger med ulike land i verden om handelsavtaler etter at dette ansvaret har ligget til EU siden de ble medlem på 70-tallet. Og britene har ingen egen handelsavtale med Unionen å falle tilbake på dersom de ikke lykkes å komme frem til enighet i de forhandlingene som snart starter.
Det finnes ingen virkelig hard brexit Men britene fokuserer på mulighetene. «Ingen avtale med EU er bedre enn en dårlig avtale», har Theresa May slått fast. Den konservative tenketanken The Bruges Group presenterte i forkant av Mays brexit-tale en rapport som slår fast at det ikke finnes noen virkelig «hard brexit». Det finnes et omfattende
regelverk for internasjonal handel som regulerer britenes forhold til EU. Rapporten vektlegger at den britiske forhandlingsposisjon er sterkere enn mange kommentatorer vil ha det til, at en handelsavtale med EU vil kunne komme på plass i løpet av halvt annet år og at man vil kunne komme frem til ordninger som beskytter og forbedrer handelen med EU. Og britene har helt rett. I forhold til industrivarer har de internasjonale tollkuttene kommet langt. De gjennomsnittlige tollsatsene er i dag ca. 3,5 prosent. Gjennom WTO er det også etablert omfattende handelsregler på andre områder. WTOs bestelandsprinsipp sikrer at britene ikke møter høyere tollsatser enn de EU anvender mot andre land som ikke er med i unionen eller land som EU har omfattende handelsavtaler med (som EØS). I henhold til WTOs prinsipp om nasjonal behandling kan for øvrig ikke EU, på de områder man har forpliktet seg i bindingslister, forfordele virksomheter fra Storbritannia, Norge eller andre WTO-land. Felles varestandarder utvikles gjennom både europeiske og internasjonale standardiseringsorganisasjoner – helt uavhengig av EU. Innen forskning og utdanning vil Storbritannia kunne delta sammen med andre «utenforland» som Sveits og Israel i programsamarbeidet med EU – på samme vilkår som EØS-landet Norge. Storbritannia og EU vil ha gjensidig nytte av fortsatt tette forbindelser.
Respekt for folkets nei Det norske nei til EU har aldri blitt akseptert, ei heller respektert, fra stortingsflertallets side. Selv ikke grunnloven får stå i veien for stortingsflertallets ønske om uhemmet underkastelse under EUbyråkratiet i Brussel, senest i saken om EUs finanstilsyn. Senterpartiet ønsker en annen utvikling for Europa, basert på samarbeid mellom selvstendige land. Brexit gir en unik mulighet til å forme nye avtaler i Europa som ivaretar folkestyret. Den muligheten må Norge gripe.
Oslo og Norge treng desentralisering
– Eit såkalla hylekor er det leiande politikarar i Oslo kjem opp med når det er snakk om å flytta ut nokre arbeidsplasser. Oslo bør heller danne eit hyllekor for desentralisering, seier stortingsrepresentant Geir Pollestad.
Fakta om vedtak om utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo under den rødgrønne regjeringen
For folk i Oslo er dei som har mest å tjena på Senterpartipolitikk og desentralisering. Målet på om ein by er god å bu i er ikkje kor mange folk som bur i byen, kor trongt folk står på bussen og kor høge bustadprisane er. Sentralisering er ei oppskrift for fleire pressproblem. Desentralisering er ei løysing som er bra for heile Noreg Oslo er hovudstaden i Noreg. Eg trur dei fleste i Noreg er stolte av hovudstaden sin. Då må folk rundt om i landet oppleve at hovudstaden også er stolt av og forstår landet dei er hovudstad for.
Når Erna Solberg og Høgre er sjef i hovudstaden så mangler denne forståinga. Regjeringa har fått for seg at det einaste som er forbetring er å sentralisera. Då aukar konflikta mellom hovudstaden og resten av landet. Etter å ha sentralisert Noreg kvar einaste dag i snart fire år har regjeringa innsett at dei må gjera noko sidan de nærmar seg val. Då flytter dei ut nokre få statlege arbeidsplassar. Det er som å knekka beina på nokon og etterpå tilby dei eit plaster.
Det er ikkje berre folk på bygdene som opplever å bli oversett av Regjeringa. Det gjeld like mykje folk i tettstadar og byar rundt om i heile Noreg. Noreg treng desentralisering framfor sentralisering. Me treng ein aktiv distriktspolitikk og ein næringspolitikk som gjev arbeidsplasser i heile landet. Det er viktig for Noreg og det er viktig for Oslo. Difor treng me eit sterkt Senterparti i heile landet og eit nytt politisk fleirtal.
Etat
Sted
Distriktssenteret:
Steinkjer Sogndal Alstahaug Dovre Tinn Trondheim Tynset Bergen
8 6 6 4 4 14 15 - 20 23
Bardufoss Rena Førde Ås Ås
62 9 4-6 240 422
Skien
60 - 70
Rygge
185
Bergen
23
Bardu
62
Elverum
40
Norsk villreinsenter Investinor Norsk helsearkiv Sjøforsvaret Hærstab + generalinspektøren for hæren NVE, Skredsenter Veterinærinstituttet Veterinærhøgskolen Nasjonal enhet for refusjon for pasientreiser Generalinspektøren for Luftforsvaret Generalinspektøren for Sjøforsvaret Generalinspektøren for Hæren Generalinspektøren for Heimevernet Totalt utflyttet 2005-2013
Antall ansatte
1187 ansatte
Under den blå-blå regjernigen fra 2013 – 2016: I følge DN 19. februar er antall statsansatte i Oslo økt med over 4000 de siste 4 år, opp fra 42.773 i 2013 til 46.946 i 2016. *Opplysningene er hentet fra Stortingets utredningsseksjon
Er du på Innsiden? I desember 2016 ble de medlemssystemene til Senterpartiet satt i drift. Har du blitt kjent med det nye tilbudet, som heter Innsiden? AV ELISE FYLLING efy@sp.no OG KRISTIN MADSEN km@sp.no Senterpartiets Studieforbund
Dette er et sted hvor vi kan diskutere, lagre og deler filer, opprette arrangementer, innkalle til møter og mye mer.
Hva er Innsiden?
Innsiden er Senterpartiets nye medlemsportal, og er et eksklusivt verktøy for alle medlemmer. På Innsiden kan du bli med i forskjellige grupper, alt etter hvor du bor og hvilke interesser du har. Du kan diskutere politiske saker med andre senterpartister, enten gjennom gruppa Medlemsforum for hele landet, eller i diskusjonsgruppa for ditt eget lokallag. På Innsiden kan du også delta i avstemminger, dele filer, melde deg på lokale arrangementer eller møter, du kan få nyttige tips og tilbakemeldinger fra andre – og mere til. Du vil legge merke til at Innsiden har noen likhetstrekk med Facebook, som gjør at det er lett å navigere. Noen lurer kanskje på hvorfor vi skal ha en egen «innside» for Senterpartiet, i stedet for å bruke Facebook?
Det er flere grunner til dette. På Facebook er det slik at alt innhold som legges ut og deles, og blir Facebook sin eiendom. På Innsiden vil all aktivitet og innhold være eid av Senterpartiet. En Facebook-gruppe må administreres med redaktøransvar og tilganger, og enkeltpersoner må sjekkes opp mot medlemsregisteret. På Innsiden får alle medlemmer automatisk tilgang. Denne tilgangen forsvinner automatisk når det medlem melder seg ut. Dette vil skape en trygghet som det er vanskelig å oppnå på andre plattformer.
Nå er det tid for å ta Innsiden i bruk, og da bør lokallagene gå foran med et godt eksempel. Hvordan kan Innsiden brukes i arbeidet i lokallagsstyret? Det er opprettet egne grupper for både medlemmene i lokallaget, og for lokallagsstyrene.
Tips til å ta Innsiden i bruk
Nå er det tid for å ta Innsiden i bruk, og da bør lokallagene gå foran med et godt eksempel. Her er noen tips tips og råd: • Oppfordre medlemmer i lokallaget til å hjelpe andre medlemmer til å ta Innsiden i bruk. For eksempel kan leder sende ut en SMS: «Sammen gjør vi Innsiden til en spennende
plattform for alle medlemmer. Hvis du vet om noen som ikke har fått en invitasjon til å være med på Innsiden, be de om å ta kontakt på epost eller telefon, så vil vi hjelpe dem i gang». • Finn noen i lokallaget som kan være ambassadører, og som kan vise de andre hvilke muligheter Innsiden gir. • Oppfordre aktive medlemmer til å engasjere seg særlig i bruken ved å dele innhold som bilder, invitasjoner til arrangementer, sakspapirer til møter, og andre interessante ting. • Lag en nyhet om Innsiden, og send ut en suksesshistorie: «Mange av medlemmene våre har vært inne på Innsiden og deltatt i diskusjoner! I gruppen «vervetips» har Ola Normann delt noen veldig fine tips og råd for hvordan en skal føre samtalen med det potensielle nye medlemmet». • Inviter til et introduksjonsmøte som handler om den nye løsningen, hvor dere kan vise frem Innsiden. Selv om det kanskje ikke dukker opp mange er det viktig å vise at fram Innsiden, og hjelpe alle medlemmer til å kunne delta. • Gå periodevis inn og sjekk om det er noen særlig aktive brukere som kan kontaktes personlig, og som kan oppfordres til å være en personlig ambassadør til andre medlemmer. • Fortsett å aktivt involvere å aktivere medlemmene til å benytte Innsiden. Innholdet skapes av brukerne selv, og hvis vi er flinke til å bruke løsningen vil dette smitte over på andre.
Innlogging finner du her: https://innsiden.sp.no/ Innlogging kan ogsĂĽ skje fra www.sp.no
Senterpartiets demokratiprosjekt i Tanzania avsluttes
En epoke er over Etter alt i alt 11 år i Tanzania: først fem år i Magu, Mwanzaregionen helt nord i landet (2005 – 2009), og så nå seks år i Mtwara, helt syd i landet mot grensen til Mozambik (2001 – 2016), ser vi oss nødt til å avslutte vårt demo‐ kratiarbeide i Tanzania.
AV INGER BIGUM ib@sp.no
Vi kan se tilbake på mange interessante år med tverrpolitisk demokratiarbeid på grasrota i Tanzania. Og vi kan vise til gode resultater både i Magu og i Mtwara. Gjennom kunnskapen de har fått fra studieheftene og diskusjonene rundt disse, er mange prosjektdeltagere blitt valgt inn i styre og stell i sine landsbyer. Prosjektdeltagere har også oppnådd posisjoner i sine respektive politiske partier. Vi har også mange eksempler på at prosjektdeltagere har brukt kunnskapen oppnådd gjennom prosjektet til for eksempel å forlange at de obligatoriske landsbymøtene bli avholdt, og i tillegg å forlange å se landsbyens regnskap for å forsikre seg om at alt gjøres korrekt.
Kvinnene i prosjektet har fått et bedre liv ved at de har kunnet vise og bruke sine kunnskaper. Vi vil også presentere en mer konkret og lengre rapport om prosjektet som vi vil dele med Sentrums lesere.
Studie‐ aktiviteten øker fortsatt Ny rekord, og 858 timer mer enn i 2015! 2016 ble nok et rekordår for rapporterte studietimer, og Senterpartiets Studieforbund (SpS) kan igjen melde at studieaktiviteten øker. NØKKELTALL FOR 2016
• 9 641 studietimer – en økning på 868 timer fra 2015. • 525 gjennomførte kurs/studieaktiviteter – 55 flere kurs enn i 2015. • 2760 deltagere har vært på kurs – 442 flere enn i 2015. Bruk muligheten til studieaktivitet i valgkampen Husk at aktivitet i forbindelse med valgkampen også kan registreres som studiearbeid. Informasjon om studieopplegg på valgkampen, se www.senterpartiskolen.no I tillegg bistår fylkesstudieleder, fylkeskontor og SpS med hjelp og veiledning.
Foto: Studieforbundet
Spør gjerne oss i SpS: Elise Fylling efy@sp.no eller Kristin Madsen km@sp.no Fra 1.1. 2017 betaler Studieforbundet kr. 60 per registrerte studietime, slik at et kurs som foregår i 10 timer får utbetalt kr. 600 i kurstilskudd.
Å få makt for å fordele den Demokratiet som styreform baserer seg på å spre makt på mange hender. I disse blåblå dager er det ikke sjelden man hører uttalelser som «Folk vet ikke sitt eget beste!».
AV ADA JOHANNA ARNSTAD aja@sp.no
Politikere og akademikere med tydelige ambisjoner for samfunnet skulle gjerne hoppet bukk over den ineffektive hekken som demokratiet representerer. Det er ikke rart egentlig, for desto mer makt som samles på gode hender, desto bedre kan man utrette. Det kan være gode intensjoner bak en slik tankegang men risikoen er enorm. Desto mer makt som er samlet i gale hender, desto farligere er misbruket av den. Det er en risiko som vi ikke kan leve med i et moderne samfunn. Likevel er kampene for å samle makt på færre hender gjentagende. Noen eksempel er saken om Finanstilsynet, tvang for å slå sammen kommuner og fylker, handelsavtaler som TISA og TTIP og EØS-avtalen med mer. Folkestyret vårt blir lett tatt for gitt. Tilsynelatende tror flere at demokrati er en skanse som man passerer og deretter går det utelukkende fremover. Det er feil. Det finnes mer enn nok av sideveier og
tilbakeskritt. Saken om finanstilsynet er et eksempel på et tilbakeskritt. Flertallet i Stortinget stemte for den største suverenitetsavgivelsen siden inngåelsen av EØS-avtalen. Trump er et eksempel på en sidevei, hvor folkestyret har resultert i at en noe tvilsom mann er blitt valgt inn i en av verdens mektigste posisjoner.
Det finnes ikke et norsk parti som er tydeligere for‐ kjempere for folkestyret enn Senterpartiet. Det kommer tydelig frem i for eksempel europa‐ politikken, handels‐ politikken og senest nå når stortingsflertallet foreslår bruk av tvang i kommune‐ og regionreformen.
Jeg tror fortsatt folkestyret kan komme tilbake på riktig kurs i USA, men hvis makten hadde vært ytterligere konsentrert ville sjansen for det motsatte vært langt større.
Det finnes ikke et norsk parti som er tydeligere forkjempere for folkestyret enn Senterpartiet. Det kommer tydelig frem i for eksempel europapolitikken, handelspolitikken og senest nå når stortingsflertallet foreslår bruk av tvang i kommuneog regionreformen. Sistnevnte vil være en total overkjøring av lokaldemokratiet i kommunene og fylkene det gjelder. Den enkle løsningen for å få et bedre folkestyre er regjeringsskifte. Vi trenger Senterpartiet inn i regjeringskontorene! Og deretter? Hva krever det av Senterpartiet hvis vi får regjeringsmakt? Det krever at vi er villige til å gi fra oss makt og flytte den ned til folket lokalt og regionalt. Vi må ikke gå i samme felle som Høyre har gjort. Et parti som engang kjempet mot konsentrasjon av makt på statlig nivå, men som i denne regjeringsperioden har bevist det motsatte. Vår ambisjon i regjering må være å gå vekk fra den maktkonsentrasjonen som er blitt en trend i Vesten og føre demokratiet tilbake i riktig retning. Det betyr at vi må fordele den makten vi får, hvis vi ønsker et stadig levende og stadig viktig folkestyre.
Foto: Ragne B. Lysaker
MINNEORD, Aslaug Unneberg Tidligere landssekretær og Senterkvinne-ildsjel, Aslaug Unneberg, gikk bort kvelden 24. januar 82 år gammel. Aslaug har hatt et langt og aktivt liv i Senterpartiet og har bidratt til å løfte organisasjonen til nye høyder. Aslaug Unneberg var født og oppvokst på gården Unneberg på Berg i Halden. Her hadde hun også sitt feriested ved fjorden der hun tilbrakte mye tid. Hun hadde sitt yrkesliv i Oslo, men som pensjonist tilbrakte hun mere og mere tid i Halden. Hun hadde et brennende engasjement for Senterkvinnene. Fra 1961 til 1969 sørget Aslaug for at organisasjonen vokste fra seks fylkeskvinnegrupper til seksten fylkesutsendinger på Senterkvinnenes Landsmøte, 178
lokallag og 75 kontaktutvalg. Aslaug jobbet som sekretær for Senterkvinnene i perioden 1963 til 2002. Gjennom stillingen samarbeidet hun med ti senterkvinneledere. I 2002 mottok Aslaug Senterkvinnenes høyeste utmerkelse, Såkvinna, for sin uvurderlige innsats for kvinneorganisasjonen i Senterpartiet. Aslaug Unneberg var ei raus dame som tok glede i å løfte andre, fremfor å fremheve seg selv. Hun var kreativ i sitt virke, og må bl.a. kunne sies å være den som i sin tid dro i gang Senterkvinnene og Senterpartiets solidaritetsarbeide. Senterpartiet takker Aslaug for alt hun har gitt til partiet og
kvinneorganisasjonen. Aslaug Unneberg vil bli husket som en bauta i Senterkvinnenes historie. Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet Beate Marie Dahl Eide, leder i Senterkvinnene
MINNEORD, Johan Arnt Elverum
Beskjeden om Johan Arnt Elverums bortgang ble mottatt med stor sorg av oss alle. Johan Arnt var en omtenksom, vennlig og kunnskapsrik mann, og våre tanker går i dag til hans kone, barn og øvrige familie. Som menneske og politiker var Johan Arnt en samlende person, som ledet Stjørdal kommune fra å være en bygd til å bli en moderne by. Fast og målrettet ledet Johan Arnt prosessen med utvikling og
tilrettelegging for økt arbeid, utdanning og samordning av kulturlivet i kommunen. Faktorer som må være tilstede for at enkeltmennesker, familier og felleskapet skal trives og utvikle seg. Johan Arnt hadde evnen til å samtale med mennesker og å leve seg inn i ulike tanker, uten å tape seg selv og omsorgen for helheten av syne. Johan Arnt møtte mennesker overalt, mennesker som representerte ulike deler av velferden i kommunen som handel og industri, boligbygging, skole og utdanning, helse- og omsorg og ikke minst kulturlivet. Johan Arnt kontaktet selv, og ble ofte kontaktet av mennesker som opplevde å stå utenfor. Johan Arnt oppnådde sin innflytelse, ikke gjennom høy rang, men gjennom nær kontakt med dem han møtte på sin vandring, det være seg på kontoret, på torget eller ved
tilfeldige møter med alle slags mennesker. Johan Arnt opptrådte åpent og oppriktig overfor folk, i stedet for å skjule sine holdninger og unngå potensielle konflikttemaer. Johan Arnt maktet gjennom sin utrettelige arbeidsinnsats å føre disse vidt forskjellige tenkemåter og problemløsningsmetodene sammen i et sammenhengende, målorientert sett av aktiviteter, til slik Stjørdal fremstår i dag. For folket i Stjørdal har det vært av uvurderlig betydning å ha et menneske, en politiker og en ordfører som Johan Arnt Elverum. Vi lyser fred over Johan Arnt Elverum sitt minne. Senterpartiet i Stjørdal, Nils Nordbotn
Sp vil ha distriktsmelding med distriktssatsing Statsråd Sanner la nylig fram regjeringens distriktsmelding, Meld. St 18 (2016‐2017) Bærekraftige byer og sterke distrikt. Regjeringen viser til at meldingen gir nye mål for distriktspolitikken gjennom fokus på bærekraftige regioner. Distriktmeldingen som ble lagt fram av den rød‐grønne regjeringen hadde sitt fokus knyttet til å sikre vekstkraft i både større og mindre arbeidsmarkeder. Byene og distriktene er gjensidig avhengig av hverandre. I Senterpartiet er vi opptatt av å utvikle likeverdige samarbeidsformer mellom byene og distriktene for å skape vekst og framgang i hele landet. Jeg må dessverre konstatere at regjeringen fjerner seg fra tidligere mål om å ta hele landet i bruk. Meldingen bekrefter at både kommunereformen og regionreformen er et ledd i å bygge det de kaller sterke regioner. Regjeringen legger opp til at mange av våre lokalsamfunn skal svekkes for å oppnå det de ser som bærekraftige enheter. Dette er i klar konflikt med Senterpartiets mål om å ta hele landet i bruk, sier Senterpartiets kommunal- og distriktspolitiske talsperson, stortingsrepresentant Heidi Greni.
Greni viser til at endringene i inntektssystemet for kommunene forsvares i distriktmeldingen fordi det støtter opp om målsettingen om større kommuner. Det problematiseres ikke at endringene som er vedtatt, har gjort kommuner mellom 2.000 og 25.000 innbyggere til store tapere i inntektsfordelingen mellom kommunene, mens alle kommuner over 25.000 innbyggere er vinnere. Regjeringen er tydeligvis tilfreds med at de reformene som allerede er gjennomført, fører til større ulikheter
mellom kommunene og til sentralisering av tjenestetilbud og bosetting. En opprettholder målsettinger om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, men legger til rette for en politikk som virker i motsatt retning. Regjeringens stortingsmelding sier at tilgang på teknologi og kapital er grunnleggende for utvikling av næringslivet i distriktene. Heidi Greni sier Senterpartiet er enig i dette, men at meldingen mangler forslag til tiltak som skal styrke næringspolitikken i distriktene.
Sps distrikts- og regionalmelding ble vedtatt av sentralstyret i februar.
Bredbåndsut bygging, tilgang på regionale utviklingsmidler, spredning av forskningsinnsats og innovasjonstiltak må på plass. I stedet har regjeringen gjennom sin budsjettpolitikk kuttet i de distriktspolitiske virkemidlene. Stortingets behandling av distriktsmeldingen må gi en mye mer kon-
kret anvisning på tiltak for å sikre teknologispredning og kapitaltilgang til distriktene enn det regjeringen leverer. Senterpartiet har lagt fram sin egen distriktmelding med 23 konkrete tiltakspunkt. Disse vil vi spille inn i den videre behandling av meldingen, avslutter Heidi Greni.
Returadresse: Senterpartiet Grensen 9B 0159 Oslo
Tid på Tinget Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.
Mykje på stortinget handlar om tid. Taletid. Møtetid. Lunsjtid. Dårlig tid og gode tider. Kvardagane er ofte prega av dårleg tid. Møtekalenderen ser ofte grei ut, men så dukker det opp ein intervjuavtale. Det må me alltid ha tid til. Så dukker det kanskje opp ein tidligare stortingsrepresentant på kontoret (t.d. Erling Sande frå Sogn og Fjordane) Då må ein alltid ha litt tid til å høyre røvarhistoriar frå før i tida. Då dei sat på stortinget. Det var tider det. Då får ein fort dårleg tid. For dei tidlegare representantane har alltid god tid. Sjølv om det ofte er dårleg med tid i kvardagen så finnes det alltid ei gong det skal bli betre tid. Det er i neste veke. «I neste veke får me betre tid» seier me til kvarande og så legg me store planar om alt me skal gjera i neste veke. Tida er ein gåve det er lett å gje frå seg. Når det er travelt på Stortinget så treng ein ikkje uroe seg for at tida ikkje strekk til. Har ein til dømes eit
spørsmål i spørretimen på onsdag føremiddag så kan ein vera heilt trygg på at spørsmålet ikkje plager deg på onsdag ettermiddag. For då er tida for spørretimen over anten ein var tilstades og stilte spørsmålet eller ikkje. Det hender nokon gonger ein har skikkelig god tid på stortinget. Då kan ein vera heilt viss på at ein ikkje får gjort noko som helst. Då vert det rett og slett for mykje tid til kaffipause. Og sjølv om partileiaren snakkar mykje om «kaffikoppstrategien» så fugerer den dårleg på Stortinget.
Det er rett og slett ikkje særleg mange der som ikkje alt er med i eit politisk parti. Og det å verva skuffa stortingsrepresentanter frå bygdeHøgre har me ikkje tid til sjølv når me har god tid. Sidan stortingsrepresentanter ikkje er omfatta av arbeidsmiljøloven så slepp me både overtid og fritid. Det er travelt nok i kvardagen om ein ikkje skulle hatt tid til det og. Det er ei tid for alt. No er det tid for gode tider for Senterpartiet. AV GEIR POLLESTAD STORTINGSREPRESENTANT