SENTRUM S E N T E R P A R T I E T S
M E D L E M S A V I S
02 17 Ã…RG. 39
SENTRUM
LEDER
Sommeren er på hell og 11. september nærmer seg med stormskritt. Kampen om velgerne er i full gang og Senterpartiet har brukt sommeren til en valgkamp som speiler våre verdier. En norgesturné fra Alta i nord til Søgne i sør. En god politikk blir til der folk møtes og snakker sammen, og derfor har vi prioritert dette i sommer. Alle landets nitten fylker er besøkt med partilederen i spissen, for å lytte og lære om lokale utfordringer og snakke om nærhet og trygghet. Norgesturnéen
har gitt oss muligheten til å møte tusenvis av folk. De fleste har fått servert kaffe og mat av Trygve og fått muligheten til å gi sine innspill. Lokallag over hele landet har forberedt seg lenge til disse møtene og gledet seg til flotte arrangement med politikk, kultur og ikke minst hjemmelagd, norsk mat!
Turnéen har vist at det nettopp er i møte med
folk at vi får de gode og ærlige meningsutvekslingene. Vi har fått tydelige beskjeder om viktige saker i nærmiljøet og følt på folks store frustrasjon over dagens regjering og maktesløshet ved at viktige tjenester blir sentralisert vekk fra der man bor.
Rundreisens største fokus er at vi kjemper mot
denne sentraliseringspolitikken. Vi ønsker at tjenester skal ligge nær folk og at beslutninger skal tas nær folk. Dette har alltid vært viktig for oss, men med dagens regjering ser vi virkelig hvor viktig vår politikk er. Med et land som er så stort og med lange avstander ser vi det som fremtidsrettet at alle skal kunne bo, leve og trives i hele Norge.
Uten lokal nærhet, lokalkunnskap og tilstede-
værelse blir både folk og tjenester fremmedgjort. Senterpartiet vil ta folk på alvor og da må vi tørre å være tilstede og å lytte. Det handler politikken om, og det handlet norgesturnéen om.
Meningsmålingene i sommer har vært gode, men meningsmålinger er meningsmålinger og valg er valg. Målet for valget er likevel klart, en ny regjering der Senterpartiet inngår med et tungt mannskap. Skal dette bli en realitet trengs en innsats så følg oppfordringen fra Trygve i dette nummeret: Nå er tida for kaffepraten med nabo og venner.
Den store kaffirei
Ein blunkar med ljoset, ein annan gjev frå seg e Fotgjengarane snur seg etter oss. Ikkje he mjølkebonde. Men så er det heller ikkje heilt rundt i ein diger buss med påskrifta «Vi trur på sida. I tillegg er den dekorert med vakkert lands Tutinga og blunkinga er av det venlege slaget å sleppe folk forbi – men det er ikkje berre difo Dei muntre «tilropa» kjem fordi bodskapen på o «Sp ‐ nær folk» gjev von om ei retningsendring politikk for landet som vil bremse og helst snu byggje ut sjukeheimar og skular også i distrikt dragingskrafta til byar og tettstadar – og derme Det har vori ei sann glede å vera med på den fylka i landet – møte engasjerte folk på kvart ei leva at ein slett ikkje er åleine om verdiane sine Det er no me har sjansen til å endre kurs – greier å taka knekken på Noreg slik me kjenner Det er ikkje gamaldags og bakstreversk å heg dei verdiane som har skapt eit av verdas beste om! Sp‐bussen parkerte den 4. august. No er de vegen som tek kaffikanna vidare. Og me må ik tom, nei då er det berre å setje over kjelen på n kake til kaffien den 12. september!
Trygve Slagsvold Vedum er ein blide kar gjerne han i dansen slengjer. Og når han med Jonas blir eit dansepar fær kji Erna danse lenger. Friaran er mange, Trygve han er streng, trufast held han fast på dansepartnaren. Sjølv om MDG, ikkje gjev han fred, ingen innpå Trygve trengjer! AASMUND NORDSTOGA
eit tut. eilt vanleg kost for ein t alminneleg å bli frakta heile Noreg» etter lang‐ skap og senterpartilogo. t – sjåføren er nøye med or folk gjev teiken til oss. og i bussen er tiltalande, , bussen ber bod om ein u sentraliseringa, som vil ta, ja som vil svekkje til‐ ed presset. nne reisa – gjennom alle naste stopp – og få opp‐ e. før liberalistisk ideologi r det. gne om den politikken og velferdssamfunn ‐ tvert et alle dei me møtte etter kkje gje oss når kanna er nytt. Og så spanderer me
Foto: Dorthea Elverum.
isa
LEDEREN HAR ORDET SENTRUM
Nå er det «kaffekopptid» En del av dere vil kanskje huske at jeg lanserte «kaffekoppstrategien» da jeg ble valgt som partileder? Strategien er veldig enkel: De fleste er glade i å drikke kaffe og prate. Derfor er praten over kaffekoppen en enkel måte å få folk til å bli interessert i Senterpartiets politikk på. Hvis vi er mange nok som bruker litt tid innimellom på å drikke kaffe med naboer, venner, kolleger og andre kjente vil vi over tid klare å treffe mange nye potensielle velgere og medlemmer. Sammen kan vi bli en kjempekraft inn i valgkampen – hvis vi bare drikker mange nok kaffekopper sammen med mange nok folk. I løpet av de siste åra har Senterpartiet fått mange nye medlemmer. Bare hittil i 2017 har vi fått over 1500 nye medlemmer. Vi har klart å snu medlemsnedgang til medlemsoppgang.
Sammen kan vi bli en kjempekraft inn i valgkampen – hvis vi bare drikker mange nok kaffekopper sammen med mange nok folk. Veldig mange av dere har satt dere ned over en kaffekopp, prata med folk og dermed fått dem til å ta skrittet til å melde seg inn i Senterpartiet. Gjen-
nom alle disse nye medlemmene har vi fått mange nye ideer og ny giv. Nå skal både nye og gamle medlemmer drikke mange flere kaffekopper og prate enda mer om Senterpartipolitikk i ukene og månedene som kommer.
på hver og en og vi treffer flere. Jeg er optimist på vegne av Senterpartiet foran valget til høsten. Først og fremst er jeg det fordi jeg opplever at vi er et lag
Jeg ser stadig flere lokallag som har vervekampanjer, stands og politiske møter. Grunnen til at dette gleder meg nesten mer enn noe annet som skjer i partiet for tida er at jeg har så tro på at valget vinnes lokalt.
Noe av det som gleder meg mest for tida er at jeg opplever at det er mange lokallag som er veldig aktive. Jeg ser stadig flere lokallag som har vervekampanjer, stands og politiske møter. Grunnen til at dette gleder meg nesten mer enn noe annet som skjer i partiet for tida er at jeg har så tro på at valget vinnes lokalt. Og skal Senterpartiet klare å gjøre et godt valg er vi avhengig av at folk føler at valget angår dem – da er det avgjørende at det drives valgkamp over hele landet.
Valgkamp kan være slitsomt. Det kan bli både stress og stort arbeidspress. For de fleste skal valgkamp drives ved siden av jobb, familie, fritidsaktiviteter og annet som er viktig. Derfor kan vi ikke overlate ansvaret for valgkampen til noen få, vi må bidra alle sammen. For bidrar alle litt blir det litt mindre arbeid
som jobber sammen, som er positive og som oppleves som nær folk. Og jeg håper at hver og en av dere som leser dette bestemmer dere for å ha minst en ekstra kaffekoppsamtale før valget. For skal vi vinne valget må vi gjøre det sammen!
Adresse: Grensen 9B 0159 Oslo Telefon: 23 69 01 00 Epost: sentrum@sp.no Produksjonsleder: Ragne B. Lysaker Abonnement: 100 kr. per år Sentrum trykkes hos ILAS www.ilas.no Opplag: 20 000
Foto: Ragne B. Lysaker.
»!
SENTRUM 2/17 Organ for Senterpartiet Årgang 39 Ansvarlig redaktør: Knut M. Olsen
Fryktar konsekvensane av fire nye år med blåblå‐regjering Dersom den blåblå‐regjeringa får halde fram i fire nye år vil også den ustoppelege sentraliseringa dei driv med gjere det same, meiner Marit Arnstad, parlamentarisk leiar i Senterpartiet. AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no
– Svaret til regjeringa på så godt som alle samfunnsutfordringar er å sentralisere og skape enda større einingar utan å tenkje på innhald og kvalitet, seier ei tydeleg oppgitt Arnstad. Arnstad fryktar at demonteringa av viktige samfunnsområder også vil halde fram med fire nye år med Høgre og FrP i regjeringsapparatet. – Det gjeld mellom anna i distriktspolitikken der dei fjernar eller reduserer viktige distiktspolitiske virkemiddel som regionalt utviklingsfond og nett-tariffutjamning. Vi må også rekne med at dei kjem til å halde fram med å prøve å demontere grunnmuren i landbruket og då tenkjer eg spesielt på konsesjonslov, boog driveplikt og priskontroll, seier Arnstad. Stortingsrepresentanten frå Senterpartiet i Nord-Trøndelag har ei lang liste over kva ho fryktar vil verte enda verre om dagen regjering får halde fram. Politiet er eit av områda ho er bekymra for. – Problemet til denne regjeringa er jo at dei ikkje lyttar. Dei vil jo ikkje høyre på kva politifolk der ute har av erfaringar når det gjeld politireforma. Dei påstår hardnakka at dei har styrka lokalpolitiet sjølv om lokalpolitiet viser til det stikk mot-
sette. Dei påstår at den såkalla «nærpolitireforma» deira, som ikkje er noko anna enn ei fjernpolitireform, kjem til å føre til meir politi ute i lokalsamfunna, men det gjer jo ikkje det. Det seier politiet sjølve også. – Regjeringa påstår også at dette kjem til å føre til meir tryggheit, men det er ikkje politifolk der ute einige i. Eg fryktar vi endar vi opp med eit topptungt politi, og det politiet du av og til vil kunne sjå ute i distrikta vil stort sett vere politi i bil, seier Arnstad.
Senk skuldrane, få fram smilet og få fram at Senterpartiet er eit jordnært og praktisk parti. Arnstad fryktar også for at ei sentralisering av brannvesenet står for tur. – Her har regjeringa valt ein meir intrikat måte å gå fram på. Brannvesenet er kommunalt så der har dei brukt direktoratet og moglegheitene til å bruke forskrifter kring bemanning og utdanning som ei brekkstang for å prøve å sentralisere brannvesenet. Det betyr at dei stiller krav om fleire heiltids brannmenn sjølv om deltidsbrannmenna gjer ein kjempejobb, særlig i distriktskommunane. Dei ynskjer også å stille krav til dimensjonering av brannvesenet i kommunar med mellom 8000-20000 innbyggjarar. Det
er ikkje tvil i at dei krava er heilt urimelege og vil tvinge kommunar til å gjere endringar i brannvesenet som vil føre til ei heilt unødvendig sentralisering. Den siste tida har det vore store debattar om korleis det norske forsvaret skal sjå ut i framtida. Senterpartiet har markert seg tydeleg i denne debatten, men Arnstad er likevel frustrert over manglande informasjon frå regjeringa. – Det store problemet med forsvarsdebatten framover er at vi kjem til å famle i blinde. Vi veit ikkje noko om kva regjeringa foreslår når det gjeld hæren og landmakta. Den store biten av puslespelet vart ikkje lagt på plass i fjor haust. Vi veit at denne regjeringa vel å legge ned viktige basar særleg i Nord-Noreg. Det er vi ueinige i. Vi veit at dei har investeringsplanar i sjøforvaret og luftforsvaret, men vi veit altså ikkje kva dei vil med landmakta. Då kjem vi til å gå i uvissa fram til over valet før vi får sjå kva det er landmaktstudien foreslår og kva regjeringa vil prioritere. No som valkampen verkeleg set i gong og senterpartistar over heile landet skal stå på stands og møte peikar Arnstad på at mange vil verte møtte med skuldingar om at dei tilhøyrer eit bakstreversk «neiparti». Det skal ein ikkje ta så tungt, beroligar Arnstad. – Senk skuldrane, få fram smilet og få fram at Senterpartiet er eit
Marit Arnstad fryktar konsekvensane av fire nye år med ei blåblå regjering.
jordnært og praktisk parti. Svar som sant er at når Senterpartiet ser at sentraliseringa går over stokk og stein så seier vi ifrå. Så får dei andre partia bli så sinte dei berre vil for det, men nokon må ta på seg jobben å kjempe mot sentralisering og det gjer Senterpartiet. – Eg vil oppfordre alle dykk som skal ut å møte folk om å snakke om våre hovudsaker. Snakk om problema kring sentralisering, snakk om kor viktig det er å ha gode og lokale samfunn der ein satsar på frivilligheit, verdiskapning og gode velferdstenester. Det er det vi skal snakke om og fokusere på i denne valkampen.
Arnstad meiner også det vert viktig å få fram at om ein skal klare å snu den sentraliserande politikken den noverande regjeringa har ført så må ein ha ein grøn senterpartitråd som går gjennomsyrar ei ny regjering. – Det handlar eigentleg ikkje om pengar, kroner og ører. Det handlar i stor grad om tenkinga som må leggast til grunn, og det handlar om viljen til å gjennomføre ting som er bra for velferdstenester nær folk, for gode lokalsamfunn, for gode kommunar og for meir desentralisering. Det handlar om å ha ei anna samfunnstenking og den må også gjennomsyre alt frå ordningar til regel-
Foto: Ragne B. Lysaker.
verk. Skal vi få til det så må Senterpartiet i regjering og setje vårt politiske preg i alle departementa. Men viktigast av alt no i valkampen er det å hugse på at ein er med på eit stort lag som kjempar om det same og vil kvarandre godt. – Og ikkje minst er vi i god driv! Det er mange som ser at det vi seier om problema med sentralisering har noko ved seg. Det er mange som har tillit til at vi skal forandre ting. Det er veldig oppmuntrande å sjå at våre saker har gjengklang, men det er også eit stort ansvar, og det ansvaret skal vi ta saman, avsluttar Arnstad.
Tjenester nær Når systemene blir store, blir menneskene små. Folk blør like fort i Nord‐Norge AV KNUT M. OLSEN kmo@sp.no
Politikken er ikke her for systemet sin skyld, men for å gi gode liv for folk. Bygger vi opp for store systemer så resulterer det i at menneskene forsvinner. At gamle mennesker skal kunne lese pensjonsslippen sin kan ikke forsvinne i digitaliseringen. En åpen dør hos NAV kan ikke forsvinne til fordel for et skjemavelde. Vi skal bygge samfunnet videre, men vi må alltid ha de varme ventilene. Sentralisering avler byråkratisering som gir privatisering
Det er krefter i samfunnet nå som har en evig tro på større enheter og sentralisering. Senterpartiet tror på smådriftsfordelene. Nærhet, lokalkunnskap og korte avstander er oppskriften på en enklere samfunn. Det motsatte er sentralisering. Når enhetene blir for store forsvinner nærheten og det konkrete ansvaret. Resultatet av det er økt byråkratisering. Når enhetene bare blir store og kompliserte nok ender det i privatisering. Vi vil ha oversiktlige tjenester der de som jobber der føler ansvar, og de som mottar tjenestene føler nærheten. Det er ingen som drømmer om å ha sine siste år på Norges største eldrehjem. Velferd kan ikke drives som en spikerfabrikk.
Noe av det viktigste vi som samfunn kan gi er trygghet. Det handler om å vite at når du trenger hjelp, så er den nær. En forutsetning for at folk kan bo på alle de flotte stedene som finnes rundt om i landet er at de vet at den hjelpen er der. Vi tror derfor at det er viktig
Noe av det viktigste vi som samfunn kan gi er trygghet. Det handler om å vite at når du trenger hjelp, så er den nær. med et lokalt politi, et lokalt brannvesen og at sykehuset ikke er langt unna. Det er nemlig slik at folk blør like fort i Nord Norge, og det brenner like raskt på Vestlandet. Dette er verdier som systematisk har blitt undergravd av regjeringen de fire siste årene
Det lokale folkestyret og de viktig-
ste tjeneste for folk i hverdagen skal sentraliseres og reduseres gjennom at kommuner og fylker skal slåes sammen. Mange som følge av økonomiske trusler og tvang på tvers av folkeviljen.118 kommuner slås sammen til 46 nye kommuner. 31 av kommunene slås sammen ved tvang. Regjeringen har foreslått at landet skal deles inn i 10 fylkeskommuner, uten at folk som bor i fylkene skal bli hørt. Den såkalte «nærpolitireformen» reduserer antall politidistrikt fra 27 til 12 og 125 lensmannskontor vil bli nedlagt Budsjettene til politiet har økt under den sittende regjeringen, men politidistriktene har fått langt dårligere økonomi. Reformen er kostbar å gjennomføre. Flere politidistrikt meldte i 2016 om den trangeste økonomien på mange år. Mye av pengene havner i Politidirektoratet, sentrale prosjekter, særorgan eller går til gjennomføringen av politireformen. Politidistriktenes budsjettmessige handlingsrom har blitt redusert med om lag 426 millioner kr fra 2013 til 2016. Rjukan og Kragerø sjukehus ble nedlagt i 2014. I sykehustalen i 2015 sa helse- og omsorgsminister Bent Høie at halvparten av sykehusene i Norge var for små til å ha akuttkirurgisk beredskap. Per i dag er de mest utsatte sjukehusene Narvik og Flekkefjord, der statsråden har gått inn for å legge ned akuttfunksjonene.
Foto: Ragne B. Lysaker.
folk
Foto: Ragne B. Lysaker.
Regjeringen sentraliserer også kontorstrukturen i Skatteetaten med mål om færre og større kontorenheter. Endelig kontorstruktur fra og med juli 2017 er 57 kontor, en nedlegging av 50 kontor. I Stortingsmeldingen Risiko i et trygt samfunn som kom i 2017 gjør regjeringen det klart at de vil endre strukturen i brann- og redningstjenesten, der de vil ha større enheter og ledelse på heltid. Regjeringen har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å utarbeide en revidert dimensjoneringsforskrift, hvor de vurderer å innføre en del krav som er urealistisk høye for det kommunale brannvesenet, og som kan ende opp med å slå beina under det lokale deltidsmannskapet i brann- og redningstjenesten.
politikk, vridd tilskuddene til kommunene over fra små til større kommuner, gått med på EUs krav om å kutte i ordningen med lavere arbeidsgiveravgift i distriktene for transportbransjen, energibransjen og bankbransjen. Hvordan blir utviklingen hvis dagens regjering får fortsette?
Ingenting tyder på at Høyre og Frp vil stanse sin sentraliserende politikk i neste periode om de får fortsette i regjering. I Høyres nye partiprogram skriver partiet blant annet at de vil ta initiativet til flere kommunesammenslåinger for å skape større kommuner, ha større grad av markedstenkning i landbrukspolitikken og det legges opp til at store kommuner skal kunne få flere og andre oppgaver enn små og mellomstore.
I en tid med økt sikkerhetspolitisk usikkerhet reduserer regjeringen Heimevernet og legger ned sjøheimevernet!
I en tid med økte sikkerhetspolitiske usikkerhet reduserer regjeringen Heimevernet og legger ned sjøheimevernet! I tillegg har regjeringen blant annet kuttet i mange distriktstiltak i statsbudsjettet, gjort sentraliserende omlegginger i landbrukspolitikken, drevet en distriktsfiendtlig rovdyr-
I Fremskrittspartiets nye partiprogram går det blant annet fram at partiet vil at konkurranse skal bli et gjennomgående element i all offentlig virksomhet, at fylkeskommuner og regioner skal legges ned som selvstendige forvaltningsnivåer og at Stortinget i løpet av perioden må vedta en moderne og hensiktsmessig kommunestruktur.
Norsk matproduksjon – vårens hete potet Det siste halvåret har vært en hektisk tid for oss som er opptatt av norsk matproduksjon. Stortinget har behand‐ let flere store saker med avgjørende be‐ tydning for fremtiden til norsk matproduk‐ sjon, både på land og i vann. AV WENCHE W. GUNNARSTORP WencheWestberg.Gunnarstorp @stortinget.no
Senterpartiet vil ha lange levende norske næringskjeder råvåre til produkt, fordi dette nytter landets ressurser best sikrer at verdiskapningen gevinst i form av overskudd arbeidsplasser.
og fra utog gir og
Med et Senterparti i medvind har det vært mye fokus på norsk matproduksjon, og disse debattene skal vi holde levende helt inn i valget. Norsk matproduksjon er mangfoldig, og både jordbruk, reindrift, fiskeri og havbruk er svært viktige
næringer for lokalsamfunn over hele landet. Denne våren har disse næringene også preget den politiske debatten. Og i siste del av sesjonen var det jordbruket som var den aller heteste poteten av disse. Norsk matproduksjon er unik. Årets jordbruksoppgjør har også vært unikt. Inngangen til oppgjøret var en blodfersk jordbruksmelding som ble sluttbehandlet i stortinget i april.
Norsk matproduksjon er mangfoldig, og både jordbruk, reindrift, fiskeri og havbruk er svært viktige næringer for lokalsamfunn over hele landet. Da regjeringen før jul la fram sin jordbruksmelding, var det en oppskrift på å sentralisere og liberalisere det norske jordbruket. Det å produsere mat skulle likestilles med å produsere en hvilken som helst annen vare. Det skulle bli mer marked og mindre politikk. Stortingets behandling av jord-
bruksmeldingen snudde opp ned på en rekke av forslagene fra regjeringen. Heldigvis. Det viktigeste vi fikk på plass i meldingen var et nytt inntektsmål for bøndene. Det er helt klart og sier at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet skal reduseres. At Venstre i ettertid gir inntrykk av at det er mulig å redusere inntektsgapet ved å regne inntektsvekst i prosent og ikke i kroner, får stå for deres regning. Det er nemlig ikke mulig. Jordbruksforhandlingen endte som kjent med at landbruket brøt forhandlingene, da staten ikke viste vilje til å følge opp stortingets vedtak i jordbruksmeldingen. Ap, KrF, Sp, SV og V var alle tydelige på at statens tilbud på 410 mill kr var for lavt, og innledet forhandlinger med sikte på å komme fram til en løsning som ville redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper i samfunnet. I siste liten brøt Venstre disse forhandlingene, med en rekke ulike begrunnelser som var vanskelig å kjenne igjen fra selve forhandlingene. Enden på visa ble at Venstre la fram sitt eget forslag som H og FrP støttet i stortinget. Et flertall bestående av V, FrP og H ba partene gjennomføre fordelingsforhandlinger innenfor den økonomiske rammen på 625 millioner kroner. Disse er nå avsluttet. Resultatet ble at årets jordbruksopp-
Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.
gjør vil øke inntektsgapet mellom bønder og andre grupper med 3700 (2600?) kroner i året. Det er synd at ikke FrP, H og V stod ved løftet fra jordbruksmeldingen om å redusere inntektsgapet. Selv om bøndenes organisasjoner har fått noe gjennomslag i fordelingsforhandlingene vil årets oppgjør for mange bønder gi store negative økonomiske utslag.
vært et kaos. Senterpartiet er svært kritisk til at jordbruket blir ofret i et spill der Venstre først og fremst skal vise sin lojalitet til FrP og Høyre, fremfor å stå opp for norsk matproduksjon og norske distrikter. Resultatet er altså at inntektsgapet øker – stikk i strid med den politikken som Stortinget vedtok i april.
Årets jordbruksoppgjør har altså
Senterpartiet fikk med seg AP, KrF og SV på et alternativt opplegg
i tråd med jordbruksmeldingen. Dette opplegget ville bl.a. bidratt til å redusere inntektsgapet, styrke små og mellomstore bruk og sikret de viktige grovfôrproduksjonene på Vestlandet og i Nord-Norge. At dette opplegget ikke fikk flertall i Stortinget betyr at årets valg blir et matvalg og et distriktsvalg. Senterpartiet går til valg på å redusere inntektsgapet og sikre forutsigbarhet for jordbruket. Da trengs et nytt flertall på Stortinget.
Ikke helt som fisken i havet Fiskeripolitikk og Per Sandbergs mange nederlag har vært en annen het potet denne våren. Regjeringen la i mars fram et forslag om å avvikle de såkalte pliktene for torsketrålerne. Senterpartiet var fra starten av svært kritisk til dette forslaget og forslaget møtte også stor folkelig motstand. Senterpartiet lyttet til folk langs kysten. Signalet var tydelig. Det var ingen som trodde på Per Sandbergs forklaring om at det ville tjene kysten å avvikle pliktene. Det ville Sandberg også ha fått med seg om han hadde pratet mindre og lyttet mer. Viljen til å finne et kompromiss i saken opplevde vi i Senterpartiet som fraværende fra statsrådens side. Saken endte til slutt med noe så sjelden som at regjeringen trakk tilbake sitt eget forslag pga manglende støtte i Stortinget.
Mulighetene for framtidas havbruk er store, og Senterpartiet er opptatt av at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen samtidig som miljøet og livet i havet blir ivaretatt. Det er viktig å sikre tilgang på gode sjølokaliteter som grunnlag for en bærekraftig havbruksnæring. Senterpartiet har hele tiden vært en pådriver for at skatter og avgifter fra havbruksnæringen i større grad skal tilbakeføres til kommuner som setter av areal til havbruksanlegg. Og nå i våres har det endelig blitt flertall på stortinget for at det i statsbudsjettet 2018 skal legges frem et forslag om arealavgift til kommuner med oppdrettsvirksomhet. Både for oppdrettsnæringen og for kommunene anleggene ligger i er det viktig at en større del av verdiskapingen blir igjen lokalt. En arealavgift vil gjøre det mer attraktivt å legge til rette for oppdrettsnæringen og folk langs hele kysten vil nyte godt av at næringen legger igjen litt av overskuddet der produksjonen faktisk foregår.
Senterpartiet mener det skal være et overordnet mål at en størst mulig del av fisken landes og bearbeides i Norge.
Senterpartiet mener det skal være et overordnet mål at en størst mulig del av fisken landes og bearbeides i Norge. Automatiseringen av fiskeindustrien kan legge et godt grunnlag for å flytte arbeidsplasser hjem igjen fra utlandet. Regjeringen må støtte opp under en slik utvikling fremfor å skape usikkerhet. Senterpartiet kan bare være med på å endre pliktene dersom det bidrar til at intensjonen bak pliktene blir bedre ivaretatt enn i dag.
Laksekroner til kystkommunene Langs store deler av kysten står havbruk for viktig verdiskaping.
Senterpartiet mener det er nødvendig med en lov som sikrer åpen og reell konkurranse og et eget ombud for dagligvaresektoren, for å gi et bedre tilbud og større mangfold for forbrukerne. Hvis Senterpartiet vinner valget, skal vi innføre Lov om god handelsskikk.
regjeringen Solberg satt hele varehandelspolitikken på pause. Vi har en Lov om god handelsskikk fra 2013, laget etter ide fra Matkjedeutvalget i 2011. Forslaget til Lov om god handelsskikk ligger i en skuff. Den må opp. Med tre hovedaktører, trengs rammer. Loven skulle skape ryddigere forhandlinger og avtaler mellom partene i bransjen. Utvalget foreslo også at det opprettes et eget handelstilsyn som skal se til at loven blir fulgt.
Det er et stort paradoks at EU er kommet lenger og er mer offensive enn norske myndigheter når det gjelder handelsskikk. I Norge har
I dag styres den norske dagligvarebransjen av noen få, sterke butikkjeder. Disse kjedene får stadig større makt over matproduk-
Norge trenger en ny lov
Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.
Matpolitikk er viktig n Mat berører oss alle – hver dag – hele livet. Mat er mer enn å mette. Mat og matkultur, god mat og sunn matglede er avgjørende for helsa vår, for trivsel og livskvalitet – hele livet. Fra Senterpartiets mål om flere kommunale jordmødre for god svangerskapskontroll, motivasjon til amming og gode måltidsrutiner, til at Senterpartiet vil at de eldre skal få bedre helse ved å spise god mat. Det er en skam at så mange eldre i Norge er underernært. Kunnskap om riktig og god mat i alderdommen er viktig, da livskvalitet er viktigere enn forebygging.
SP: Garantist for ren og trygg mat. Foto: Ragne B. Lysaker.
Mange eldre på institusjon er underernært, og et av svarene er dessverre for lav grunnbemanning. Når maten er på tallerkenen, men ingen hjelper, handler det om «de siste 40 centimeterne». Mange trenger hjelp og må motiveres til å få den inn i munnen. Da er det svaret så kjedelig som kommuneøkonomi. Mange flinke fagfolk løper bena av seg. Senterpartiet ønsker styrket kommuneøkonomi framfor økte skattelette. Senterpartiet vil bidra til god mat for eldre der de bor. Livet blir levd lokalt og det er maten i hverdagene som betyr mest – også som gammel.
sjonen, næringsmiddelindustrien og distribusjonen av mat. Det gir forbrukerne et begrenset vareutvalg, hindrer næringsutvikling i de norske matnæringene og reduserer de norske matprodusentenes muligheter til bedre betaling. Senterpartiet vil arbeide for regler som sikrer fordeling av makt mellom de ulike leddene i verdikjeden og en rettferdig handelspraksis og vi vil bruke lovverket til å hindre at noen få aktører får uforholdsmessig mye makt over matverdikjeden.
Skolemat til alle er nærmere gjennomføring enn noen gang. Når Ap også er blitt skolematparti må skolemat bli vår neste velferdsreform. Skolemat er forebyggende helsepolitikk. Organisert skolemat og bordfellesskap bidrar til integrering og forebygger mobbing. Økt trivsel og lite konflikter er det fungerende rådmann og tidligere skolesjef i Vinje trekker fram etter å ha servert alle grunnskolebarna enkel, sunn skolemat i 9 år. «Verstingskolen» Hovedgården i Asker har hatt skolemat i 7-8 år med foreldrebetaling. Resultatet er bedre skoleresultat og god trivsel. Senterpartiet vil innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen med mulighet for å kreve egenandel. Hvorfor er norsk mat trygg? Det er et resultat av en villet politikk – ikke flaks. Senterpartiet vil være garantisten for ren og trygg mat og Norge skal være verdens beste med tanke på dyrevelferd, dyrehelse, smittevern, bærekraft og miljø. Derfor er Senterpartiet i front for kampen mot antibiotikaresistens. Råvarene, vårt nordiske klima og topografi og store sesongvariasjoner gir norsk matkultur å være stolt av og produksjon av trygg og god mat. Her har Senterpartiet bidratt med bevisst politikk i alle år – det skal vi fortsette med. AV KATHRINE KLEVELAND, VESTFOLD SENTERPARTI
Hvem skal eie «Landet skal bygges på plogkjølen, ikke skipskjølen». Dette var visjonen til Paul Dahlberg, generalsekretær for Norges bondelag på 1970‐tallet. For Dahl‐ berg var det åpenbart at den eneste måten man sikrer arbeid og trygghet i Norge, er å bruke norske ressurser til å skape norske arbeidsplasser.
Utviklingen av Norge fra 60tallet og frem til i dag er en av de største økonomiske suksesshistoriene i verden. Viljen og evnen til nasjonal styring har sørget for at norske familier i dag har en trygghet og velferd man finner i få, om noen andre land i verden. Nasjonalt eierskap til naturressursene og nasjonale nøkkelbedrifter settes nå på dagsorden i stadig flere land. Senterpartiet ønsker å styrke det norske eierskapet av naturressurs-
Å sikre norsk eierskap til norsk jord, skog, fisk og fossefall, kan bidra til at fremtidens industri og arbeidsplasser etableres i Norge.
Der hovedkontor og spesielt avdelinger for forskning og utvikling lokaliseres, vil også betydelig kunnskapsutvikling og produktivitetsvekst finne sted. Å sikre norsk eierskap til norsk jord, skog, fisk og fossefall, kan bidra til at fremtidens industri og arbeidsplasser etableres i Norge.
En økende grad av automatisering og bruk av roboter gjør at stadig færre produserer stadig mer. Dette senker antallet ansatte i industri og tjenesteyting. Automatisering gir store muligheter for industrialiserte land som de senere tiår har opplevd en betydelig utflagging av arbeidsplasser. Sveiseroboter kan nå gjøre skrogbygging i Norge vel så kostnadseffektivt som outsourcing til lavkostland. Avanserte fileteringsmaskiner gir mulighet for produksjon i Norge, fremfor at fisken sendes halve jordkloden for filetering, før den sendes tilbake for salg. Snart er det ikke lenger mulig for land, ei heller utviklingsland, å bygge industri gjennom billig arbeidskraft. Det er kun landene som greier å ta en allerede avansert industri videre, som vil ha en konkurransedyktig industri i framtiden. Lavere lønninger kan i årene som kommer virke direkte negativt, da det gir lavere incentiv for bedriftene i å investere i det som er høyst nødvendige investeringer i automatisering. De landene som først tar ledelsen i robotifiseringen, vil opparbeide et konkurransefortrinn som blir vanskelig for andre å hente igjen, da lavere lønninger ikke lenger kompenserer for manglende automatisering og teknologisk kompetanse. Land som USA, Japan, Sør-Korea og Tyskland tar nå aktive grep for å møte denne utviklingen.
t
ene og våre bedrifter. Å sikre lokalt og nasjonalt eierskap til verdifulle AV PER MARTIN SANDTRØEN og potensielt evigvarende naturresper-martin.sandtroen@stortinget.no surser, er for Senterpartiet avgjørende for en bærekraftig norsk Den samme innsikten og visjonen næringsstrategi. Ved å sikre at de delte norske industristrateger. Da bedriftene som forvalter disse resPhillips begynte å lete etter olje, var sursene, har sitt hovedkontor i Norge heldigvis ikke styrt etter Norge, bidrar man også til at funkvirkelighetsfjern markedsliberalisme. sjoner som administrasjon, forskMens Carl I. Hagen foreslo å selge ning og utvikling, finansielle Statfjordfeltet til utenlandske inter- tjenester lokaliseres til Norge. esser for 10 milliarder kroner (feltet har siden produsert olje for 1050 milliarder kroner), forstod nasjonale strateger som Jens Evensen betydningen av å holde ressursene på norske hender. Sikring av nasjonalt eierskap og nasjonal forvaltning av naturressursene var nødvendig for å utvikle norske arbeidsplasser til lands og vil vanns. Samtidig valgte man å utvikle en norsk leverandørindustri for å unngå å bli en bananrepublikk som importerte andres teknologi.
Forts.
Foto: Håvard Gohli.
Norge?
Å sikre lokalt og nasjonalt eierskap til verdifulle og potensielt evigvarende naturressurser, er avgjørende for en bærekraftig norsk næringsstrategi.
Mens regjeringen burde jobbet for å sikre sterkere norsk kontroll med våre naturressurser og viktigste bedrifter, snur den tvert i mot hver stein i arbeidet med å selge Norge. Regjeringen jobber fortsatt får å selge unna naturressurser som norsk jord, skog, fisk og fossefall.
Foto: Aleksander Øren Heen.
Et annet sterkt argument for å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser og industribedrifter er den frie flyten av internasjonal kapital. Blant annet de mye omtalte avsløringene gjennom «Panama papers» bidro til et økt fokus på konsekvensene av ukontrollert kapitalflyt. Nasjonalt eierskap kan bli svært viktig for å sikre nødvendige skatteinntekter. Den økende skatteoptimaliseringen fra multinasjonale selskap, der de tar ut overskudd i land med lavest mulig skattesats, uavhengig av hvor inntektene skapes, må stoppes. Uakseptable utslag av brudd med prinsippet om å skatte etter evne vil begrenses med nasjonalt eierskap.
interesser ønsker å gå inn på eiersiden. Disse tunge internasjonale trendene ser imidlertid ut til å ha gått regjeringen forbi. Mens regjeringen burde jobbet for å sikre sterkere norsk kontroll med våre naturressurser og viktigste bedrifter, snur den tvert i mot hver stein i arbeidet med å selge Norge. Regjeringen jobber fortsatt får å selge unna naturressurser som norsk jord, skog, fisk og fossefall. Disse ressursene er evigvarende hvis vi forvalter dem på en god måte, og er helt avgjørende for framtidas velferd i Norge. Konsesjonslovene for jord og skog har vært under angrep, det samme har dagens ordning for fiskekvoter. Krefter i regjeringspartiene ønsker også å endre konsesjonslovene for vannkrafta. Forslagene til endring i konsesjonsloven i jordbruket fremmer eierskap av jord på få hender til folk utenfor jordbruket.
Nasjonalt eierskap kan bli svært viktig for å sikre nødvendige skatteinntekter. Den økende skatteoptimaliseringen fra multinasjonale selskap, der de tar ut overskudd i land med lavest mulig skattesats, uavhengig av hvor inntektene skapes, må stoppes. Uten å eie den kapitalintensive produksjonen, vil ikke et land sikret skattlegging av profitten og den inntekt eierskapet gir – og velferden vil falle. En framtidig industri med færre hender i arbeid vil gjøre nasjonalt eierskap enda viktigere enn i dag, ikke minst av fordelingshensyn. God fordeling er bra også for eiere og et lands økonomi som helhet, da det sikrer en høy samlet kjøpekraft og etterspørsel i økonomien, noe som igjen trigger videre vekst og utvikling. Det er en økende bevissthet internasjonalt omkring betydningen hvem som eie nøkkelbedrifter. Australia og USA har for eksempel nylig nektet å selge sentrale nasjonale selskaper til kinesiske investorer. I Storbritannia er regjeringen tilbakeholden med tillatelse til bygging av et atomkraftverk hvor kinesiske
På samme måte ønsker regjeringen å selge norske nøkkelbedrifter som Telenor, Mesta, Statkraft og Kongsberggruppen. Dette på tross av at Norge har statlig formue på om lag 8000 milliarder kroner og at vi ikke er i samme situasjon som blant annet flere sør-europeiske land, der mangel på kapital driver frem salg av nasjonal eiendom. De nevnte nøkkelbedriftene eier enten forsvarsteknologi eller infrastruktur som er avgjørende for å sikre et trygt Norge med like muligheter over hele landet. Høyre og Frps mange forslag om salg av Norge er uforståelige. Hvilke land vet man om i dag, som selger sine viktigste bedrifter uten å være i dyp økonomisk nød? Høyre og Frp styrer Norge som om vi skulle vært en fattig stat som Hellas. Vi er verdens rikeste, men deres politikk gjør oss fattigere.
Vil setje samepoliti Presidentkandidaten til Senterpartiet i sametingsvalet og den nyvalde leiaren i same‐ politisk råd har eit klart mål; samepolitikken til Senterpartiet skal setjast på dagsorden!
AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no
På landsmøtet til Senterpartiet i mars gjorde Jan Ole Klemet Hermansen seg bemerka då han framførte ein sjølvlaga joik. No vil den nyvalde leiaren i samepolitisk råd lyfte samepolitikken i Senterpartiet. Samepolitikk er mykje. Det er alt frå språk, barnehage, skule, reindrift, kystfiske og så vidare. Samepolitisk råd er samansett av samiske politikarar som har som mål å fremje samepolitikk. Eg har som mål at Senterpartiet skal vere det beste partiet på det, seier Hermansen. Den nyvalde leiaren i samepolitisk råd har god tru på at Senterpartiet skal markere seg meir innanfor samisk politikk. Mellom anna var partileiar Trygve Slagsvold Vedum i Kautokeino i februar og starta opp igjen lokallag. Det vart også Jan Ole sitt fyrste møte med partipolitikken.
– Samepolitikk er mykje. Det er alt frå språk, barnehage, skule, reindrift, kystfiske og så vidare. […] Eg har som mål at Senterpartiet skal vere det beste partiet på det. JAN OLE HERMANSEN
– Korleis har du blitt motteken i Senterpartiet? – Heilt fantastisk! Og det å få vere med på landsmøtet. Det var som å kome heim. Eg vart tatt i mot med opne armar. Tenk det, eg hadde vore medlem i partiet i berre to månadar då og likevel fekk eg moglegheita til å gå på talarstolen og legge fram mi sak. Det var heilt fantastisk. – Kva må Senterpartiet gjere for at fleire som er opptekne av same-
politikk skal bli med på laget? – Samepolitikken må lyftast og lyttast til. Det er også viktig at samane får ein representant i Senterpartiet sentralt. Hadde vi for eksempel fått ein samepolitisk representant i sentralstyret så vil samepolitikken blomstre. Det både trur og håpar eg vi kan få til. Hermansen meiner at samane må også vere representert i departement og der lover og forskrifter vert bestemt. For det finns mange eksempel på forskjellsbehandling. – Ta for eksempel skulepolitikken. I språklova står det at norsk og samisk er to likestilte språk, men slik oppleves det ikkje for oss. Og det er mykje det som har gjort at eg no ynskjer å engasjere meg i politikken, seier ein tydeleg engasjert Hermansen. – Når kunnskapsløftet kom i 2006 så gikk det heile to år før den samiske versjonen kom. I 2011 byrja dei å sjå på resultata av kunnskapsløftet. Då kjem det fram at den samiske skulen ikkje når opp til landsgjennomsnittet og dette vert publisert i media. Det er urettferdig. Det blir som om det er to som skal gå om kapp på ski. Den eine får skia til Petter Northug, skikkelig gode skøyteski, og den andre får eit par gamle og usmurte. Det er slik vi opplever det i den samiske skulen når det gjeld ressursar, tilrettelegging og læremidlar. Det er ikkje eit likt utgangspunkt, men likevel vert vi målt opp mot det nasjonale nivået. Det er veldig provoserande, seier Klemet som har lang fartstid i skulen både som lærar og rektor. forts.
s
– Det var min start som politikar.
Eg har jo aldri vore med i noko slikt før. Det var naboen min, Hans Ole Eira, som spurte om ikkje eg ville vere med i Senterpartiet for no måtte noko gjerast. Sentraliseringa har tatt overhand og reindrifta har ikkje lenger ei stemme, dei samiske borna sine skulerettigheiter vert ikkje tatt vare på. Då bestemte eg meg for å engasjere meg, seier Jan Ole som til dagleg jobbar som rektor.
Foto: Ragne B. Lysaker.
kken pĂĽ agendaen
Jan Ole Klemet Hermansen, leder i Samepolitisk rĂĽd.
Cecilie Hansen, Senterpartiet sin presidentkandidat til sametingsvalet.
Men Hermansen har trua og meiner det kjem til å gå godt til hausten. – Eg har trua på at Senterpartiet kjem til å gjere det godt både i stortingsvalet og sametingsvalet og at vi endar opp med fleire representantar i sametingsvalet, seier Hermansen.
Ei
anna som håpar og trur at Senterpartiet kjem til å gjere det godt til hausten er Cecilie Hansen. Ho har tidlegare vore både varaordførar og ordførar i Sør-Varanger, og er no Senterpartiet sin presidentkandidat til sametingsvalet. – Eg blei bevisst på min eigen samiske identitet fyrst i 30-åra, men då var det mange brikker som fall på plass og eg vart ekstra interessert i samepolitiske spørsmål, fortel Hansen. I dag er ikkje Senterpartiet representert i Sametinget, men det ynskjer den engasjerte presidentkandidaten å gjere noko med. – Sametinget, samiske kommunar og samepolitikk generelt er heilt avhengige av god senterpartipolitikk for å sikre innflytelse, folkestyre og utvikling der folk bur. I dag vert dei samiske kommunane og samane ramma av sterk sentralisering. Det er utfordrande å miste nærleiken til tenestetilbod og arbeidsplassar, seier Hansen. Hansen meiner at Senterpartiet sine løysingar og desentraliserte forståing av kva folk treng og ikkje minst kvar dei skal få moglegheita
til å bu også i framtida trengs også på Sametinget. – Senterpartiet sin samepolitikk passar godt inn i partiet sitt sentrale fokus og kjernesaker som rovdyr, landbruk, reindrift, skogbruk og fiske. I tillegg kjem sjølvsagt målet til Senterpartiet om meir desentralisering, kultur og språkutvikling, seier Hansen.
– Senterpartiet sin samepolitikk passar godt inn i partiet sitt sentrale fokus og kjernesaker som rovdyr, landbruk, reindrift, skogbruk og fiske. I tillegg kjem sjølvsagt målet til Senterpartiet om meir ‐ CECILIEdesentrali HANSEN sering, kultur og språkutvikling. Den siste tida har Senterpartiet fronta fleire gode samepolitiske saker som Hansen er stolt av. – Midlar til samisk språk og kultur er viktig og ikkje minst forslaget om ein sanningskommisjon som kan vere med å få dokumentert ei historie som ikkje må gå i gløymeboka. Dette håpar eg kan gje grunnlag for ei forsoning og erkjenning som igjen kan vere byggjestein for framtida og føre til ei stoltheit over sin samiske identitet, seier Hansen.
– Ei anna sak Hansen er opptatt av er iverksetting av fjelloven i Nordland og Troms. Dette er ei sak som det er jobba med veldig lenge i landsdelen. Fjelloven har i seg dei aller beste sosialdemokratiske prinsippa for lokal forvaltning, med tilbakeføring av verdiar til lokalsamfunnet. Det bør vere sjølvsagt at i den diskusjonen ein no får om forvaltninga av våre store fellesareal så skal urfolk sine rettigheiter vere med i grunnmuren for den framtidige forvaltninga. Om Statsskog skal bestå som grunneigar i Nordland og Troms er eit spørsmål som må drøftast i den utredninga som regjeringa no skal til med. Her er det svært viktig at Senterpartiet tek i bruk samepolitisk råd og sametinget sine representantar frå Sp når ein jobbar fram forslag. No meiner presidentkandidaten at det vert viktig å knyte sametingsvalet opp mot stortingsvalet og ha ein felles profileringsarena. – Senterpartiet kan vere eit av få nasjonalpolitiske parti som har ein gjennomgåande politikk. Andre parti kan ein ikkje kjenne igjen i forhold til kva dei meiner og gjer på Stortinget og Sametinget, seier Hansen. Både Hermansen og Hansen gler seg til å stå på for Senterpartiet i vala som kjem til hausten og Hansen oppfordrar no alle som kan å melde seg inn i samemanntalet. – Kanskje du undersøkjer bakgrunnen din og ser at du har samisk tilknyting og ynskjer å engasjere deg i samepolitiske spørsmål? Du er i alle fall hjarteleg velkomen med på laget, og ein ting er sikkert; Senterpartiet treng Sametinget og Sametinget treng Senterpartiet.
Med hjarte for alle Med elleve søsken veit Hilde Austeng Andreassen kva det vil seie å vente på tur. Det kom godt med då ho blei med senterpartibussen på Noregsturne.
AV KARL KRISTIAN LANGELAND karl-kristian.langeland @stortinget.no
På torget på Stord er Hilde i full sving. Her er det ost, pølser, salatar og alt som trengs for å lage eit smakeleg måltid til dei fleire hundre frammøtte. – Dette er heilt fantastisk. Her har verkeleg lokallaget stått på. Sjå alle dei fantastiske lokale råvarene dei har funne fram til oss, seier Hilde. Som matansvarleg på turneen har Hilde hatt nok å henge fingrane i, men så brenn ho heldigvis for mat og den gode smaken. – Eg er utdanna kokk og har erfaring frå fleire områder innan matfaget. Hjartet mitt ligg i dei gode råvarene og dei reine smakane, og tenk kor mykje god helse det litt i å nyte eit godt måltid saman, fortel Hilde medan ho kuttar opp pølser av ulikt slag som snart skal på grillen. – Det mest fantastiske med Noreg når det kjem til mat er jo alle dei sesongbaserte råvarene vi har, og du verda for nokre råvarer lokallaga til Senterpartiet har diska opp med kring om i heile landet, seier Hilde. – Tenk deg dei gode norske jordbæra og bringebæra på sommaren. Ferske nypoteter med dill og
smelta smør til god spekemat og ostar. Norske eple, pærer og plommer når hausten kjem. Det er rein lykke det. Ho er ein av dei mange «nye» medlemmane på Senterpartilaget, og ho vart med i 2015 då skulen borna hennar går på stod i fare for å verte lagt ned.
– Eg har alltid vore engasjert i menneska rundt meg. Eg vaks opp i ein familie med sterke meiningar. For meg er nærmiljø og familie viktige verdiar, og ikkje minst moglegheita til å kunne bu der vi vil. – Eg har alltid vore engasjert i menneska rundt meg. Eg vaks opp i ein familie med sterke meiningar. For meg er nærmiljø og familie viktige verdiar, og ikkje minst moglegheita til å kunne bu der vi vil. Då kan vi ikkje akseptere at viktige faktorar for eit verdig livsløp vert fjerna frå våre lokalmiljø. Det var sjølvaste senterpartileiaren som fekk Hilde med på laget då han spurte om ho kunne tenkje seg å representere Sp ved lokalvalet i Stange kommune.
– Eg brukte god tid til å setje meg inn i Sp sine politiske verdiar og ståstad. Då fann eg fort ut at dette var noko eg kunne identifisere meg med. Og så er jo Sp matpartiet også, så det var sjølvsagt ein viktig faktor, seier Hilde og tørkar seg på kokkeforkledet. – Men kvifor er mat så viktig politisk? – Alle må ha mat. God helse avheng av sunne, friske og næringsrike råvarer som gjev oss det vi treng for å vekse opp. Mat er også ein trivselsfaktor for dei fleste av oss, og eg kjenner ikkje mange som kranglar over eit godt måltid. Dessutan bidreg norsk mat til vår identitet og til å ta vare på vår kulturarv. Det er også ein viktig faktor, meiner Hilde. – Noreg må vere med å bidra til jobben det er å produsere mat. Vi har kunnskap, kultur og erfaringar som må vidareformidlast så dei ikkje går i gløymeboka. Vi kan ikkje tappe ressursane kring om i verda medan våre eigne område ikkje er i bruk, seier den tydeleg engasjerte kokken. Men at Hilde skulle verte ein del av den store turneen kring om i heile Noreg hadde ho på ingen måte trudd då ho meldte seg inn. – Haha, nei. Det kom overraskande på, men det var utruleg morosamt å bli spurt. Ein seier jo ikkje nei til ei slik moglegheit. Tenk det å få sjå heile Noreg med alt
norske råvarer
PÅ TURNÉ: Hilde Austeng Andreassen og Trygve Slagsvold Vedum.
landet vårt har å by på av tradisjonar, matkultur og natur, seier Hilde. Det å skulle vere 10-12 personar om bord i ein buss, med eit lite toalett og tolv sovekøyer i andre etasje bekymra ikkje Hilde seg så mykje for. – Eg er fødd og oppvaksen på eit småbruk på Koppang. Eg har elleve sysken så eg veit kva det vil seie å vente på min tur. Så den biten av turneen har gått heilt fint. Eg har alltid søkt nye utfordringar og trivst når eg må skjerpe meg. Eg vert aldri for gamal til å lære så lengje eg ikkje gror fast i mi eiga trygge tilvære, seier Hilde og smiler. Den engasjerte kokken danderer grillmat, salat og ost på eit fat som raskt vert plukka opp og fortært. Ho
er imponert over alle dei dyktige lokale senterpartistane og over måten ho har blitt møtt på når ho har kome på besøk til dei ulike fylka. – Eg har blitt kjent med mange engasjerte, trivelege, motiverande, dyktige og glade folk. Eg blir inkludert i gode diskusjonar og har fått tillit til å jobbe med både fag og meiningar på ein morosam måte. Det eg set mest pris på er det gjennomgåande gode humøret, høge kunnskapsnivået og dei positive haldningane. I sitt daglege virke som kjøkkensjef på eit sjukehus ser Hilde kor mykje globaliseringa er med å påverke oss, også i matvegen. – Norsk mat vert produsert på ein slik måte av vi trygt kan ete den utan
Foto: Magnus Brøste.
å uroe oss for resistente bakteriar og infeksjonar som blir transportert gjennom mat. Som fagperson er eg stolt av dette. Det at vi kan servere den norske maten, i dei ulike sesongane, og vere viss på at dette er det tryggaste vi kan servere pasientane våre er utruleg viktig. Dei norske råvarene som vert presentert på Senterpartiet sine stands kring om i heile landet på Noregsturneen har fått føter å gå på, og Hilde har ikkje blitt lei av å lage mat av lokale råvarer til fleire tusen frammøtte. – På ingen måte. Eg er, om mogleg, enda meir glad i norsk mat i dag enn eg var før vi starta på dette eventyret, avsluttar Hilde.
Klare for valgkamp:
–Tvangsvåre ¨Senterpartiets
vekst og motstanden til regjeringens sentrali‐ serende reformer var hovedtema på partiets oppsummer‐ ende pressekon‐ feranse på Stortinget 16. juni. Partileder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad, langet ut mot den blåblå-regjeringen som de mener tar Norge i helt feil retning. – I løpet av det siste halve året har vi sett at regjeringens reformer har blitt tvangsreformer. Nå tvinger regjeringen kommuner og fylker til å slå seg sammen, og både lensmannskontor og skattekontor legges ned mot kommunenes ønske, sier Vedum. – Senterpartiet har hele tiden vært tydelige på at vi ønsker tjenester nær folk. Det er viktig for at vi skal kunne ha gode og levedyktige lokalsamfunn over hele landet. For oss er det helt selvsagt at du skal ha lik rett til gode velferdstjenester og trygghet i lokalsamfunnet uansett hvor du bor i landet, sier Arnstad.
Senterpartiet har vært en av regjeringens fremste kritikere i flere perioder, og vårens politiske begivenheter viser at kritikken har vært berettiget mener Vedum. – Det har vært mange krevende debatter denne våren. Ikke bare om sentralisering, men også om ulv, jordbruksoppgjør, konsesjonslov, langtidsplanen for Forsvaret, Heimevernet og om pensjonister skal få pensjonen sin på papir eller
styreparti ser vi svært alvorlig på denne utviklingen der regjeringen overkjører et flertall i Stortinget og dermed også et flertall av befolkningen. Da er det ikke rart at folk rundt om i hele Norge føler seg oversett, overprøvd og overkjørt, sier Arnstad. Arnstad og Vedum kunne glede seg over tredje året på rad med medlemsvekst, og til nå i år har Senterpartiet fått ca. 1500 nye
– Det har vært mange krevende debatter denne våren. Ikke bare om sentralisering, men også om ulv, jordbruksoppgjør, konsesjonslov, langtidsplanen for Forsvaret, Heimevernet og om pensjonister skal få pensjonen sin på papir eller ikke. TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM
ikke. Samtidig har Senterpartiet opplevd vekst på meningsmålingene. Det tror jeg handler om at mange føler at Senterpartiet er tydelige på saker som folk er opptatt av, sier Vedum. – Det har vært en bekymringsfull utvikling denne våren der regjeringen har overkjørt stortingets flertall. Dette har vi først og fremst sett i ulvesaken. Som et folke-
medlemmer. – Det å få nye medlemmer gir god drivkraft inn i valgkampen. De bidrar med nye politiske ideer og motivasjon. Senterpartiet er klare til å drive en aktiv valgkamp i hele landet. Fire år med sentralisering og stordriftstanker er nok. Nå trenger Norge en regjering som ser hele landet, avslutter Vedum.
Foto: Ragne B. Lysaker.
n er over!
Kunnskap i valg Hvorfor er Senterpartiet mot tvangssammenslåing av kommuner? Hvorfor mener Senterpartiet at det er viktig å produsere norsk mat? Hvilken politikk vil Senterpartiet føre for å fremme norske interesser?
AV KRISTIN MADSEN km@sp.no
Dette er spørsmål du kan risikere å måtte svare på i valgkampen. Derfor er det viktig å vite mest mulig om partiets hovedsaker og politikk. Uten god faktakunnskap det vanskelig å forklare hvorfor det nettopp er Senterpartiet som har de beste politiske løsningene. Hvilket inntrykk ønsker vi at andre skal sitte igjen med, og hvordan sanke flest mulig stemmer? Senterpartiet har valgt ut tre hovedtemaer i årets valgkamp. Senterpartiets Studieforbund har derfor laget tre temahefter i serien «Kunnskap om politikk» – ett hefte til hvert av valgkamptemaene: • Sentraliseringen av Norge • Norske interesser • Norsk mat Heftene er publisert i serien «Kunnskap om politikk», og kan hentes på www.senterpartiskolen.no Temaheftet Sentraliseringen av samfunnet handler om sentraliserende reformer og andre grep Høyre/FrP-regjeringen har tatt de siste fire årene. Heftet gir en kort oversikt over kommune- og regionreform, politireform og jernbane-
reform, men er også innom temaer som skattekontorer, domstoler og høgskole/universitetsreform. Temaheftet Hva er et land? Nasjonalstatens renessanse dekker valgkamptemaet «Norske interesser». Teksten i dette heftet er hentet fra et konseptnotat skrevet av Senterpartiets internasjonale utvalg. Temaer som tas opp er blant annet sikkerhet, forsvar, matforsyning,
Studieaktiviteter kan organiseres som kurs, studiering, debattmøter eller en møterekke med flere ulike temaer knyttet til valgkampen. energi, arbeidsmarked, velferd, pengepolitikk, nasjonalt eierskap med mer. Temaheftet Norsk mat handler om Senterpartiets matpolitikk. Her kan du blant annet lese om matvaretrygghet, norsk matproduksjon, jordvern, fiskeressurser og folkehelse. I tillegg har Sps Studieforbund
laget et eget studiehefte, som heter Klar for valgkamp. Heftet ble lansert i januar, og følger hele valgkampen. Temaheftene og studieheftet kan brukes på flere måter, både sammen eller hver for seg. Studieaktiviteter kan organiseres som kurs, studiering, debattmøter eller en møterekke med flere ulike temaer knyttet til valgkampen. Vi oppfordrer sterkt til å registrere studiearbeid i forbindelse med årets valgkamp. Både fordypning i hovedsakene, praktisk planlegging av stands og aktiviteter samt gjennomføring av disse aktivitetene kan inngå i en studieaktivitet. Det er enkelt både å melde inn studieaktivitet, og å registrere studietimer. Det som skal til er minimum åtte klokketimer inkludert pauser, med minimum to deltagere som deltar 75 prosent av tiden. Etter avsluttet studieaktivitet sendes frammøteskjema til Elise Fylling, efy@sp.no. Skjemaet og annen informasjon finner du på www.senterpartiskolen.no Hvis det er noe du lurer på, ta kontakt med Senterpartiets Studieforbund v/Elise Fylling efy@sp.no eller Kristin Madsen, km@sp.no Lykke til!
kampen
På likestillingstoppen for andre Senterpartiet er det partiet i Norge med flest kvinnelige førstekandidater. Igjen! Det er det grunn til å være stolt av.
AV MARTHA TÆRUD mt@sp.no
Hvordan klarer Senterpartiet det ingen andre partier klarer? Svinger vi vedtektspisken hardt over fylkene våre, og rekrutterer utelukkende på kjønn? Nei. At 10 av 19 førstekandidater er kvinner er et likestillingssmykke vi kan pryde oss med, men alle 1.kandidater i Senterpartiet er der fordi de er de ypperste fra sin region, de er 1.kandidater fordi de er best. Det Senterpartiet skal være stolt av er ikke at vi har klart å få til en kvinnetung partitopp, vi skal være stolte av at vi er partiet som ser folk som folk. Som ser talent, pågangsmot og evneførst. Vi skal være stolte av at vi ikke assosierer lederskap med kjønn, men med kvaliteter.
livet, der folk bor. Vi ser verdien av en sterk kommunal sektor, med muskler til å se og imøtekomme innbyggernes behov. Vi ser viktigheten av at kommunale tjenester og tilbud skal styres av innbyggerne, gjennom folkevalgte politikere. Vi vil gi makt tilbake til dem som jobber på gulvet, lokalt. Våre politiske verdier og målsettinger henvender seg på en mellommenneskelig måte til alle som står i disse yrkene, blant disse er 70 prosent kvinner. Vi har derfor mye å hente på både medlemstall og velgere i denne gruppen, det skal vi ta med oss inn i valgkampen. Vi er et parti for kvinner, og vi har den bredeste representasjonen av kvinner på listene.
Vi skal være stolte av at vi ikke assosierer lederskap med kjønn, men med kvaliteter.
En politikk som appellerer Vi er partiet for enhver. Alle tilhører et lokalsamfunn, og det er i lokalsamfunnet vekst, trivsel og utvikling skjer. Derfor vil Senterpartiet sikre nærhet og trygghet gjennom alle instanser av
Likestilling og demokrati
Likestillingen i Norge har utvikler seg stadig i positiv retning, men det er fortsatt en lang vei å gå. Det er, blant annet, fortsatt en stor ubalanse i kjønnsrepresentasjon i demokratiske lederposisjoner. Storting, fylkeskommune, ordførerstoler og formannskap domineres av menn. Antageligvis dyktige og kompetente menn, på alle sett og vis-
men dog. Det er et paradoks at norsk kommunal sektor, som i stor grad domineres av kvinnelige
Stortingsvalg på rad lag 200 000 kroner under gjennomsnittsmannen. Det er verdt å merke seg at Norge ligger under en rekke land når det kommer til politisk likestilling, flere enn man kanskje skulle tro. Spania, Cuba, Senegal, Sør-Afrika og Sverige er bare et lite utvalg av de landene som har bedre representasjon av kvinner i sine parlament, dog ingen av de nevnte over 45 prosent. Vi er ikke i mål på papiret, vi er ikke i mål i holdningene og vi er ikke i mål i representasjon.
Senterpartiets kvinner Den kjønnsbalansen vi ser på Senterpartiets stortingslister for valget 2017 er ikke et resultat av flaks. Holdninger skapes gjennom bevissthet og arbeid over tid. Likestilling mellom kjønn, etnisitet, legning og alder skal alltid ligge latent i bakhodet når representative utvalg skal nedsettes og representanter skal velges. I Senterpartiet er vi så heldige å ha en egen instans, i alle ledd, som til enhver tid har denne representasjonsinngangen.
arbeidstakere, ledes av kommunestyrer som består av over 65 prosent menn. Det er et tankekors at i norske
lønnsforhandlinger er lederskapet representert av 2/3 menn, og lønnen til en gjennomsnittskvinne ligger om
Senterpartiet er ett av få partier som fortsatt har en egen kvinneorganisasjon innad i eget parti, Senterkvinnene, en organisasjon som til stadighet er tema for diskusjon. Ved neste korsvei, og neste eksistensdebatt, ville det kanskje være betimelig å huske på at vi er det paritet som er best på likestilling i praksis, og i samme tankerekke reflektere over hvordan vi har kommet dit.
Skoledebatter, en gave fra ungdommen Sola varmer, skjorteermene er blitt kortere, og det klør i valgkamp‐ vaffeljernet! Valgkampen er straks i gang for fult, og for en valgkamp vi skal kjøre! Og midt oppe i den sedvanlige valgkampen, når det koker som verst, har vi skolevalgkamp!
AV ADA J. ARNSTAD aja@sp.no
Noe av det fineste med å få sitte i Senterungdommens sentralstyre er å møte, og konstantere alle talentene som blomstrer opp i organisasjonen. Senterungdommen har i månedsvis arrangert debattskoleringer både regionalt, lokalt og sentralt, og står klare til dyst før årets skolevalg. Det som kanskje er lett å glemme, er hvor viktig skolevalget er for Senterpartiet. Skolevalget er en svært viktig meningsmåling foran valget. Mange av elevene har jobbet med demokrati og valg i samfunnsfag forkant av debattene, og står klare med spørsmål. Skolevalget har også veldig høy oppslutning, etter iherdige oppfordringer fra lærere og ansatte på skolene. Skolevalget er en viktig læring i demokrati, rett og slett. Sist, men ikke minst, kan store deler av elevmassen stemme ved valget! Alle som går VG3 har
stemmerett ved valget, og ofte er de litt usikre, siden det er første valget! For de øvrige, legger vi grunnlaget for neste valg, og potensielle senterpartister, som ikke har våkna enda.
Senterungdommen har i månedsvis arrangert debattskoleringer både regionalt, lokalt og sentralt, og står klare til dyst før årets skolevalg. Det som kanskje er lett å glemme, er hvor viktig skolevalget er for Senterpartiet. Å gå sine første skoledebatter kan være skummelt,
spennende, lærerikt, og fryktelig gøy. Å skulle kjøre skolevalgkamp alene, kan fortone seg nærmest umulig. Mange er helt avhengig av skyss, og de trenger rett og slett at noen er med og hjelper til med stand og rigging. Mange steder er det rett og slett ikke mulig å bruke kollektiv trafikk heller. Det er også ekstra godt å ha med seg noen når man går skoledebatter. Kjære senterpartister. Når vi går skoledebatter, driver vi talentutvikling, og viktig rekruttering. Vi skaper morgendagens stortingsrepresentanter og ordførere. Jeg håper dere strekker dere langt for å hjelpe senterungdommen med å rekke over skolene, og få kjørt standmateriell rundt. Husk at de to timene du brukte på å være til stede på en skole, kan bidra til å gi en av våre en veldig mye bedre første debatt! Jeg håper dere vil kjempe med oss, vi kjemper for dere.
Foto: Ragne B. Lysaker Ada
Ingrid N. KrogsĂŚter, Magnus Weggesrud og Ada Johanna Arnstad i Senterungdommen er klare til valgkamp.
Ja til norsk mat Mat er fantastisk. Det gjev næring, glede, skaper samhald og gode minner. Kanskje hugsar du, når kom springande inn døra heime og kjente den velkjende, gode, varme og trygge lukta av nybaka brød? Og hugsar du kor det nesten rauk av det ferske brødet når det vart skore opp, og du fekk smør, brunost og eit iskaldt glas med mjølk til? Eit grovbrød er både enkelt å lage, sunt å ete og så får du dei gode minna med på kjøpet. Men livet er heldigvis ikkje berre kvardagar med grovbrød. Det er også alt det som kjem i tillegg. Dåp, konfirmasjon, kommunestyremøte, gravferd, misjonsforeining, bryllaup, dugnad, juleselskap og skuleavslutning? Då er det vel få ting som er så allsidig som ei god blautkake? Den går til alt, og det beste av alt er at sjølv om basisen er ganske fast kan du leike deg som du vil med innhaldet. Kva med å prøve rabarbrafyll neste gong? Mat er ein stor del av livet vårt, og
heldigvis veit dei fleste av oss også kvar maten vår kjem frå. Det er ganske fantastisk å sjå dei kvite ulldottane som spring rundt i fagert fjordlandskap på Vestlandet. Lamma sprett opp på høge knausar og leikar seg ned i djupe dalar medan dei beitar på det grønaste og reinaste graset du kan tenkje deg. Vestlandet hadde ikkje vore det saman utan desse fantastiske kulturlandskapsarbeidarane. Det hadde ikkje det norske kjøkkenet heller, for både for fjord og middagsbord er sauen noko av det beste som finns. Kos deg med tida på kjøkkenet. Skap gode måltid, matglede og nye minner. Og ikkje minst: nyt maten! I oppskriftsheftet til Sp finn du masse gode idear til ting du kan lage. Kva med å invitere t.d. naboen på ein prat over ein kopp kaffi og Sps havrekjeks no i valkampinnspurten?
MINNEORD, Ragnhild Queseth Haarstad kvinnene og som stortingsrepresentant og statsråd for Senterpartiet har hun satt tydelige fotefar. Hun var klar og ofte urokkelig i meninger og argumentasjon. Hun hadde et blikk for de svakeste i samfunnet og nølte ikke med å si fra om urettferdighet.
n Ragnhild Queseth Haarstad var i flere tiår en dyktig og markant skikkelse i senterbevegelsen. Både som leder for Senter-
Ragnhild Queseth Haarstad markerte seg på et bredt spekter av politiske saker. Hun var tydelig i kampen mot atomvåpen, mot utplassering av atomraketter i Europa, i kultursaker, i energi og miljøsaker og i kommunal og distriktspolitiske saker. Hun var opptatt av spennvidden i Senterpartiet og representerte en viktig del av den selv. Noen ganger ble hun
definert i det som ble kalt «Hedmarksgeriljaen», en del av partiet som var skeptiske til Senterpartiets samarbeid med Høyre. Å kun definere henne i et slikt bilde vil være for altfor enkelt. Ragnhild advarte sterkt mot utvikling mot et topartisystem på åttitallet og var opptatt av Senterpartiets profil som grønt distriktsparti. Hun mente partiet burde stå mer selvstendig både i forhold til høyre- og venstresiden. Det var i sentrum hun hørte hjemme, som hun selv sa. Det var en skolesak som første gang vakte Ragnhilds interesse for politikk. – Vi kjempet en innbitt kamp for å beholde skolene og Sp var det
Foto: Ragne B. Lysaker
Havrekjeks i Sp-form • 6 dl havregryn • 2 dl ekstra lett melk • 2 dl fin sammalt hvete • 50 g mykt smør/margarin • 1/2 ts salt • 1 ss sukker • 2 ts bakepulver La havregryna trekke i melka i ca 15 minutter. Smelt smør/margarin og bland det sammen med de øvrige ingrediensene til en deig. Sett stekovnen på 200 grader. Del deigen i to og kjevle deigen til den er 1/4 cm tykk. Stikk ut kjeks med form og legg på stekebrett dekket med bakepapir. Prikk kjeksene med en gaffel og stek dem til de er gyllenbrune (ca 15 min). Ønsker du smakstilsetning kan du f.eks. tilsette tranebær, rosiner, hakkede valnøtter eller sjokolade. Deigen holder til ca. 40 kjeks. Pass på at kjeksene er skikkelig avkjølt før de legges i en tett boks.
eneste partiet som kunne presentere en anstendig politikk, sa hun i et intervju i Hamar Arbeiderblad i 1982. Hun beskrev en politisk hverdag hvor det av og til var tungt å være kvinne. I tillegg var hun opptatt av de personlige historiene. – Ofte opplever jeg at folk kommer og snakker om personlige forhold. Det er til tider smertefullt og jeg kan føle hjelpeløshet, men jeg setter uendelig stor pris på disse samtalene. De er med på å gjøre meg mer hel som menneske. Det var slik Ragnhild var, hun gikk inn i poltikken med hele seg og hun lyttet. Mange ganger kunne hun synes kompromissløs,
men hun var også raus og støttende særlig overfor sine medsøstre. Vi var mange som nøt godt av hennes omsorg.
1993-97 og hun avsluttet sin politiske karriere som kommunalminister i sentrumsregjeringen fra 1997-1999.
Ragnhild Queseth Haarstad var medlem var Grue kommunestyre fra 1971-75 og Hedmark fylkesting fra 1975 til 1982. Fra 19811997 var hun stortingsrepresentant for SP fra Hedmark. Gjennom alle sine verv ble hun sentral ved mange korsveier i norsk politikk de siste 40 årene. Hun var sentral på 80-tallet i sin opposisjon til atomvåpenpolitikken, hun var sentral som leder i Senterkvinnene da SP gikk ut at Syse-regjeringen i 1990, hun var en markant leder i energi- og miljøkomiteen fra
Politiske motstandere kunne oppleve Ragnhild Queseth Haarstad som steil, vi som arbeidet med henne opplevde henne som humoristisk, varm og tydelig. Det var aldri noe knussel med Ragnhild. Ikke på noe vis. Senterpartiet vil takke henne for hennes store innsats for partiet og lyser fred over hennes minne. MARIT ARNSTAD, PARLAMENTARISK LEDER I SP
Returadresse: Senterpartiet Grensen 9B 0159 Oslo
4 år – no er det val E
in stortingsperiode er over. Det er fort gjort å oppsummera med at det har vore fire år i solskin med gode meiningsmålingar og mykje merksemd kring Senterpartiet. Det er berre sant for det siste halve året. Fyrst og fremst har det vore ein stortingsperiode med hardt arbeid og lett duskregn.
Så trur eg det er viktig å forstå kven «folk flest» er. Folk flest er heilt vanlege folk. Folk flest bur ikkje i slike hus ein ser i bustadannonsane. Folk har ikkje minimalistiske innreia hus med designerstolar ein treng bruksanvisning for å setja seg ned i. Folk flest har ikkje ryddige kjøkkenbenkar med berre to lime og ei flaske rådyr jomfruelig økologisk olivenolje til pynt. Det er eiendomsmeglara som har bestemt at dette sel godt. Det kan godt vera at dei har rett i det, men det må ikkje forvekslast med røynda der ute i «hus og hytte».
Vanlegvis pleier eg å nytte denne spalta til å skriva noko løye frå Stortinget. No er det på tide med ein analyse. Kva er det som har gitt Senterpartiet framgang? Her er ei kokebok på suksess i politikken: • Ta organisasjonsarbeidet på alvor. • Finn ut kva du og partiet meiner. Våg å meina det, sjølv om dei med rett meining meinar det er feil meining. • Snakk på ein måte som er til å forstå for heilt vanlege folk. • Ha godt humør og le like mykje av deg sjølv som av andre. • Sjå på ditt parti som eit stort parti og prøv å ta veljarar frå andre store parti.
Senterpartiet; partiet for dei som eigentleg er folk flest.
• Det er ikkje partia som skriv dei lengste merknadane som har flest veljarar. Mogleg dette ikkje er noko tung analyse, men eg er heilt viss på at det er rett. Og det er og ei god rettleiing for valkampen. Det er berre å bytte ut ordet «merknadane» i punkt 6 med «valkamp-planane» så er det fiks ferdig klar til bruk.
Folk flest har ikkje slike nattbordvanar som ein kan lesa om i Dagens Næringsliv si bokspalte. Folk flest les ikkje bøker av forfattarar som har vunnet nobelpris i litteratur. Folk flest les bøker dei likar. Folk flest har rot i bilen, folk flest har ein svoger dei ikkje likar og folk flest likar ærlege og hardtarbeidande politikarar. Difor er Senterpartiet partiet for dei som eigentleg er folk flest. AV GEIR POLLESTAD STORTINGSREPRESENTANT