02-16

SENTRUM M E D L E M S A V I S

ÅRG. 38

ILL.: h p://all-free-download.com

S E N T E R P A R T I E T S

02 16

Ny kurs for Norge Nå former vi framtidas politikk – bli med på programdebatten

SENTRUM

LEDER

Sommeren er på hell og vi går inn i det siste året

med dagens regjering. At denne blir avløst av en regjering der Senterpartiet er toneangivende blir viktig. Ikke bare for partiet, men for hvordan Norge skal se ut i framtida.

Enkeltsaker kan påvirke hvordan valgutfallet blir.

Det så vi tydelig i fjor høst. Det er imidlertid de lange linjene i regjeringens politikk som endrer landet vårt sakte men sikkert. Viktige samfunnstjenester flyttes lengre fra folk og du som innbygger får mindre påvirkning på utviklingen.

Noen plasser vil oppleve at lensmannskontoret

legges ned. Beslutningene tas av de nye politidistriktene og skal ikke opp til politisk behandling.

Andre vil oppleve at kommunen forsvinner, og kanskje også fylket, uten at det er i tråd med folkeviljen eller at folket har fått sagt sin mening.

Trusler i form av økonomisk tvang eller overstyring fra sentralt hold ser ut til å være regjeringens resept for å trumfe igjennom viljen sin. Alt gjøres i tillegg så raskt at det skal være så vanskelig som mulig å reversere for en ny regjering.

Mer byråkrati, flere kontrollinstanser og mer makt i lukkede rom blir en konsekvens i tillegg.

NYTT OM NAVN Leif Christian Andersen (30) fra Stavanger er tilsett som ny fylkessekretær i Rogaland Sp. Andersen kommer fra jobben som sykepleier ved akuttmottaket ved Stavanger Universitetssykehus.

Leif Christian har lang erfaring fra Senterungdommen, både lokalt i Vindafjord og Stavanger, på fylkesplan i Rogaland og som sentralstyremedlem.

I perioden 2007 – 2011 var han vara til kommunestyret i Vindafjord. Leif Christian er nå medlem i Hinna Bydelsutvalg, vararepresentant til bystyret i Stavanger og fast møtende vara til fylkestinget i Rogaland. Han er også kasserer i Stavanger Senterparti og studieleder i Rogaland Senterparti.

– Det skjer mye positivt i partiet og jeg ser spesielt fram til å arbeide med lokallaga i hele fylket. Jeg gleder meg til å reise rundt i vakre Rogaland og bidra til å styrke det viktige arbeidet som blir gjort i lokallaga, sier Andersen.

Regjeringen ønsker også at EU-organer i praksis

skal kunne overstyre norske avgjørelser, som i saken om finanstilsynet, og har en helt passiv politikk i forhold til Brexit og det mulighetsrommet det kan gi oss. Regjeringen ser i det hele ikke ut til å stille opp for norske interesser i ei tid der det kanskje er viktigere enn på lenge.

Under dekket av en retorikk som skal overbevise

folk om det motsatte kjørere regjeringen stramt på sine ideologiske løp. «Nærpoliti» med færre lensmenn og «mer demokrati» med færre folkevalgte er bare noen eksempler på hvordan de vil «modernisere». Jeg tror ikke folk lar seg lure, og trenden i meningsmålingene den siste tida tyder på dette.

Men som senterpartister må vi alle bidra til å synliggjøre hva som er vårt alternativ til denne uønskede dreiningen av det norske samfunnet. Nå er utkast til partiets program for de neste fire årene ute på høring. Bruk denne muligheten til politisk diskusjon og synliggjøring av vår politikk. Gi innspill til lokallag og fylkeslag på utkastet. Da får vi en best mulig politikk for å utforme Norge videre.

Forhåpentligvis fra regjeringskontorene.

Lisbeth Glittum (54) fra Bamble i Telemark er ansatt som fylkessekretær i Vestfold Senterparti.

Lisbeth har bred erfaring fra privat næringsliv og organisasjonsarbeid.

Hun har vært styremedlem i Telemark Senterparti, og har vært leder i Bamble Senterparti, der hun nå er studieleder. Glittum ble i fjor høst valgt til 1. vara til kommunestyret i Bamble, og sitter nå i landbruksnemnda i kommunen.

Lisbeth har vært aktivt med i frivillig organisasjonsarbeid helt fra hun som 14-åring var med å starte Bamble Bygdeungdomslag. Hun har siden hatt diverse styreverv i velforeninger, korps og annet barne- og ungdomsarbeid på kommune- og fylkesnivå, og de siste år i politikken.

Siden sist …

Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad under Senterpartiets oppsummerende pressekonferanse som ble avholdt på Stortinget 14/6.

Larvik Sp markerte Miljødagen med stand på Larvik Torg. F.v.: Torhild Utklev, Clas Huseby, Elin Hvaal, Trond M. Skisaker og foran på huk varaordfører Olav Nordheim.

LEDEREN HAR ORDET SENTRUM

Ny vår for fol

n Våren 2016 fikk folkestyret en ny vår. Det bør glede enhver senterpartist.

I løpet av våren har nesten 200 kommuner avholdt folkeavstemning om kommunesammenslåing. I de aller fleste tilfellene har folkeavstemningene gitt flertall for ikke å slå sammen kommuner. De fleste tror begrunnelsen er at folk vil ha tjenester nært der de bor og frykter at storkommuner vil være et nytt verktøy for sentralisering.

Det er verdt å merke seg at folkeavstemningene fant sted mot regjeringens ønske. Regjeringen fryktet at folkets ønsker skulle komme i veien for deres egen prestisjereform. Og der skal jeg gi regjeringen rett: Etter at folket har talt har tjenester nært folk vunnet over kommunesammenslåing.

Våren 2016 fikk folkestyret en ny vår. Det bør glede enhver senterpartist.

Også på andre arenaer har folkestyret markert seg tydelig i år. Helt siden 1979 har valgene til EU-parlamentet hatt konstant synkende valgdeltagelse. I 2009 var valgdeltagelsen nede i 43 prosent for EU-landene sett under ett. I Storbritannia var valgdeltagelsen så lav som 34,3

prosent. Det er ikke overraskende at Storbritannia ble det første landet i EUs historie som hadde folkeavstemning om fortsatt medlemskap. Uansett hvilket utfall denne avstemningen ville ha fått mener jeg at det er en styrke for et demokrati å kunne ha en diskusjon om hvordan landet best styres.

beholde norsk kontroll over finanstilsynet, men det viser at det nytter å engasjere seg. Uten grasrotkampanjen er jeg ganske sikker på at Senterpartiets representanter ville ha vært de eneste som stemte mot suverenitetsavståelse.

Jeg tror at framtida vil bringe flere krav om medbestemmelse, desentralisering av makt og tjenester nært folk.

Her hjemme opplevde vi i mai og juni en grasrotkampanje som jeg tror påvirket stemmegivningen i Stortinget i stor grad. Da regjeringen foreslo å hastebehandle at det norske finanstilsynet skulle legges inn under EUs tilsynsorganer var det først bare Senterpartiet som reagerte. Men det tok ikke lang tid før vårt budskap spredte seg bredt i en grasrotkampanje på sosiale medier. På kort tid ble det arrangert en demonstrasjon foran Stortinget for å få regjeringen til å snu og ledelsen i LO ba Stortinget tenke seg om to ganger.

Da avstemningen ble foretatt i Stortinget kort tid etter at saken ble framlagt fikk Senterpartiet selskap av KrF, SV og MDG som klare nei-partier. I Venstre stemte en representant i mot.

Det holdt dessverre ikke til å

Hver på sitt vis har folkeavstemningene om kommunesammenslåing, Brexit og grasrotkampanjen mot å avgi suverenitet over banksektoren vist at vi er på vei inn i en tid der folk krever å få mer å si om sin egen hverdag.

I lang tid har pendelen svingt den andre veien, mot mer rettsliggjøring, byråkratisering og fjernstyring.

Jeg tror at framtida vil bringe flere krav om medbestemmelse, desentralisering av makt og tjenester nært folk. Derfor tror jeg Senterpartiet går lyse tider i møte. Vi har alltid vært opptatt av disse problemstillingene og

kestyret har kjempet for dem på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå i årtier. Derfor har vårt budskap troverdighet.

Troen på folkestyre og nærhet er to verdier som mange senterpartister deler. I månedene og årene som kommer er min spådom at vi vil oppdage at vi deler disse verdiene med langt flere enn vi kanskje tror.

SENTRUM 2/16 Organ for Senterpartiet Årgang 38 Ansvarlig redaktør: Knut M. Olsen Adresse: Grensen 9B 0159 Oslo Telefon: 23 69 01 00 Epost: sentrum@sp.no Produksjonsleder: Ragne B. Lysaker Abonnement: 100 kr. per år Sentrum trykkes hos ILAS www.ilas.no

Vi har alltid vært opptatt av disse problemstillingene og har kjempet for dem på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå i årtier. Derfor har vårt budskap troverdighet.

Opplag: 18 000

Arendalsuka For femte år på rad vart Arendalsuka arrangert 15‐19. august. Ei veke der politikarar, næringstoppar og ulike lag og organisasjonar samlast til diskusjonar, debattar og mykje sosialt.

AV HILDE HORPEN Trainee

Senterpartiet var også i år godt representerte både på stand og under debattar.

Som vanleg starta Arendalsuka for alvor med ungdomspartileiardebatt måndag. Debatten er kjent for å vera heftig med mykje diskusjon. Leiar i Senterungdomen, Erling Laugsand, gjorde ein god figur og representerte partiet på ein god måte. Etter debatten var det ein meir uformell samtale mellom ungdomspartileiarane ute, med god stemning og mykje folk til stades.

Gjennom heile veka hadde Senterpartiet stand på torget og var synlege rundt om i Arendal. I tillegg til lokale Senterpartistar bidrog og Senterpartistar frå sentralt på standen.

Mange folk var innom, og noko av det viktigaste for oss var å lytte til folk sine meiningar om Senterpartiet og vegen vidare.

Heile veka var full av interessante debattar og førelesningar, men det var likevel torsdag som peika seg ut som den store dagen for Senterpartiet. På føremiddagen var det partileiartalen der Senterpartiet hadde ein time på scena.

I tillegg til politikk var det og duka for kulturelt innslag ved Tønsberg-bandet Andre Etasje. Senterungdomane Ada Arnstad og Syver Zachariassen haldt kvar sin appell, høvesvis om distrikt og Brexit. Anne Grosvold og Trygve

hadde deretter ein samtale om alt frå desentralisering, Brexit, EØS og ikkje minst, regjeringsskifte 2017.

På kvelden var det klart for det store høgdepunktet – partileiardebatten.

Tema for året var «Berre eit år igjen!».

Valet 2017 prega naturleg nok debatten, blant anna val av samarbeidsparti og regjeringsskifte.

Sjølv med lite taletid representerte vår leiar, Trygve Slagsvold Vedum, partiet på ein god måte.

Arendalsuka vart ein suksess i år, og me ser fram til ei ny veka med mykje politikk og sosialt også til neste år, då med fokus på valkamp fram mot regjeringsskifte!

Dei viktige sakene I

skrivande stund er eg nett tilbake frå ferie og verda rundt ordførarkontoret ser ut til å ha vakna til liv. Epostar og telefonar om smått og stort sig på, og politireform, vegkonferansar og sakliste til formannskapsmøte har fått si merksemd i løpet av dagen.

På veg til kontoret køyrer eg forbi skulen. Flagget er oppe, og eg må kjenne litt på det å ikkje vere der når forventningsfulle 1.klassingar kjem til skulen for første gong, eller vere i korridorane dei hektiske dagane før skulestart når «alt» skal koordinerast og førebuast til ein god start..

Eg veit at dei tilsette gjer alt dei kan for å møte elevar og foreldre på ein god måte. Likevel er det på alle skular born som gruar seg til skulekvardagen, nokre fordi dei kjenner seg utrygge, andre fordi dei kjenner på at dei aldri strekk til.

Nokre skal få karakterar for første gong men har allereie plassert seg sjølve på «skalaen». I alle fag, i alle ferdigheiter skal dei målast.

Låg, middel eller høg måloppnåing.

Alltid noko som kan gjerast betre, noko meir å strekke seg etter, eller nokon som er flinkare å samanlikne seg med. Og lærarane skriv side opp og side ned med vurderingar for å kunne dokumentere at dei har kontroll på eleven sin framgang.

For nokre vert det for mykje.

Saman med forventningar om å vere vellukka også på andre arenaer vert det nok, og det lettaste vert å melde seg ut og stenge ute det som vert

vanskeleg. Eller kanskje er det å stenge det inne?

Helsesystre i kommunane melder om mange born og unge som slit, som kjenner på at dei ikkje strekk til, ikkje berre på skulen men også på fritida. Born som vert deprimerte og treng hjelp til å meistre livet.

På skrivebordet mitt ligg det bunkar med viktige saker som kjem til å krevje merksemd utover hausten.

Veg, fiber, båtruter, mobildekning og næringsareal har mapper som ligg godt synleg. Men i bunken ligg også kommuneplanen sin samfunnsdel. Der står det svart på kvitt at min kommune skal ha «ein av dei beste skulane i fylket».

Kva tyder det i praksis?

Born og unge som treng å bli sett, som treng å høyre at dei er gode nok, både frå vener og dei vaksne

dei har rundt seg, og som treng nokon dei kan snakke med om det som er vanskeleg. Kvart av desse borna har eit namn.

På skrivebordet mitt ligg det bunkar med viktige saker som kjem til å krevje merksemd utover hausten. Veg, fiber, båtruter, mobildekning og næringsareal har mapper som ligg godt synleg. Men i bunken ligg også kommuneplanen sin samfunnsdel. Der står det svart på kvitt at min kommune skal ha «ein av dei beste skulane i fylket».

Kva tyder det i praksis? Kva konsekvensar får det for mine prioriteringar som politikar? Kva etterspør eg som skuleeigar? Er det karaktersnitt eller korleis elevane har det- eigentleg? Og er eg viljug til å gjere noko med dei svara eg får?

Born og unge som slit, treng at vaksne rundt dei snakkar saman. Dei treng at vi organiserer tenestene slik at dei ikkje vert ein kasteball mellom ulike faginstansar, men møter «hjelparar» som har mynde og tek ansvar. Dette krev at vi ser på både korleis eigne tenester fungerer og korleis samspelet med spesialisthelsetenesta er. Desse borna skriv ikkje brev til ordføraren eller tek ordet på folkemøte. Men dei treng kanskje meir enn andre ei stemme.

Det er framleis mange bunkar på skrivebordet mitt, men kanskje bør eg sjå ein gong til på kva som ligg øvst og nedst …

AV GUNN ÅMDAL MONGSTAD ordførar i Solund kommune

Handa sin kunnskap er like viktig Det er ein manglande respekt for at handa sin kunnskap er like viktig som hovudet sin. Det meiner Senterpartiet si fremste skule‐ politiske talskvinne det må bli slutt på.

Hadde det blitt delt ut ordenskarakter på Stortinget hadde Anne Tingelstad Wøien fått «meget pluss». For ikkje berre er ho pliktoppfyllande og møter opp på komitémøta, det er også upåklageleg ryddig på kontoret til den tidlegare læraren frå Gran på Hadeland. Men sjølv om det er ryddig på kontoret til Anne er det meir enn nok «rot» i utdanningspolitikken å ta tak i.

– Vi er heilt nøydde til å ta eit oppgjer med med den nyliberalistiske «new public managment»tanken som rår i norsk utdanningspolitikk. Vi må vere klare på kva retning utdanningssystemet vårt skal ta framover, seier Anne, tydeleg engasjert.

Vil utdanne heile mennesket Ho meiner vi må spørje oss om vi skal følgje ein utdanningstradisjon, der ein er opptekne av å utdanne heile mennesket, eller skal ein gå for «new public managment» som er opptatt av måling, kontroll og styring. Sjølv er ho heilt klar på at vi må velje det fyrste.

– Kunnskapsløftet skulle vere ei desentraliseringsreform. Vi skulle overlate ansvaret for innhaldet i undervisninga til lærarane og meir av styringa til dei lokale, til kommunen og skulen sjølv. Diverre ser vi at myndigheitene ikkje stolar på at lærarane er profesjonelle nok eller gjer det dei skal, så dei og innfører kontrollregimer. Med denne målstyringsreforma latar vi som om det er fridom, men stolar ikkje på at lærarane klarer å oppfylle måla. Då utarbeidast intrikate kontrollregimer.

Med det får vi ei av dei sterkaste sentrale styringane vi har sett, og et aukande byråkrati med ekspertar som seier at det de gjer er ikkje rett eller bra nok.

Legg for stort press på ungane PISA-testinga er ein av tinga Anne ynskjer å få ein slutt på. Bruken av nasjonale prøver og detaljerte måloppnåingsskjema er kun eit resulatat av PISA. PISA-testane er ei måling av eit gjennomsnitt av elevane sine ferdigheiter i lesing, matematikk og

Anne Tingelstad Wøien.

AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no

naturfag i kring 60 land. Der blir 15åringane målt og Noreg kjem ut sånn ca. midt på treet. Det har vi gjort sidan vi byrja målingane for 16 år sidan.

– Likevel ser vi at når ein måler dei vaksne sin kunnskap og kompetanse så er Noreg fremst i verda, både med tanke på å lese og skrive.

Samtidig vert Noreg kåra til verdas beste land å bu i. Difor må vi stille spørsmål ved om verdien av å måle enkelte ferdigheiter som 15-åringar.

Det er rett og slett litt uinteressant så lenge vi gjer det så bra som vi gjer når vi er vaksne. Det einaste PISA bidreg til er at vi betalar mykje pengar for at et vell av byråkratar skal sitje å utforme prøver internasjonalt og nasjonalt som øydelegg for ungane våre, seier Anne.

– På kva måte då?

– Ungane blir testa frå dei går inn skuledøra. Det blir sett blid eller sur munn på korleis du har gjort det i dag. Statistikken over born og unge med psykiske helseproblem stig i taket. Er det eit slikt samfunn vi ynskjer oss, spør Anne.

– Ungdommen i dag drikk mindre, dei gjer meir lekser og dei gjer mindre ugagn enn ein gjorde før i tida. Det er vel og bra, men samstundes høyrer vi at dei som driv med ungdomspsykiatri rapporterer om ei kraftig auke i ungdom med psykiske problem.

Anne meiner myndigheitene er med å legg til rette for eit psykisk press på ungane, for så å stille seg undrande til kvifor det er så mange som droppar ut av skulen eller får psykiske problem.

– Vi er nøydde til å sjå nærare på kva system vi sjølve har lagt opp til.

Meir fokus på yrkesfag Sjølv har ho hatt mange gode lærarar og dei lærarane ho har sett mest opp til er dei som har hatt trua på ho, og

som hadde fokus på kva ho kunne få til. Ikkje på kva ho gjorde feil.

– Positiv forsterkning er så mykje meir virkningsfullt enn negativ. No seier eg ikkje at ein ikkje skal seie frå når ein gjer noko feil, men om eleven ikkje er så god i norsk rettskriving så kan det vere at eleven er utruleg god til å bruke hammaren, kan alt om ein motor, eller har mykje erfaring frå skog og mark og kan alt om fuglar og dyr. Fokus må vere å utvikle dei sterke sidene til eleven så kjem interessa for å skrive, lese eller rekne ut i frå det!

Og sidan det er så forskjellige elevar med ulike behov og interesser, meiner Anne at vi også må ha lærarar som evnar å famne breitt.

– Vi går no vekk frå allmennlæraren og over mot faglæraren. Då må ein stille seg spørsmåla om kva ein vinn og taper ved eit slikt system.

– Eg fryktar at det blir enda sterkare fokus på berre norsk, matematikk og engelsk. Dei praktiske og estetiske faga og alle dei gode måla som ligg i den generelle delen av læreplanen vert då automatisk nedprioritert.

På mange skular får ein knapt nok vite kva yrkesfag er. Heile det 10årige løpet førebur vi ungane til å bli akademikarar. Det blir færre og færre lærarar i skulen med utdanning i praktiske fag som kunst og handtverk. Det er ikkje obligatorisk i lærarutdanninga og det er ikkje etterspurd som ein nødvendig kompetanse. Og det i eit land som pratar om innovasjon og omstilling!

No må folk vakne og sjå at handa sin kunnskap er heilt nødvendig for å sette hovudet sin kunnskap ut i livet! Yrkesfag må løftast og desse elevane må få den respekten dei fortener.

Høl i hue!

Det er «høl i hue», seier Anne på si klingande dialekt og er tydeleg oppgitt. Det kan vere fleire ting som er «høl i hue», men når Anne seier det, er det stor fare for at det enten handlar om kompetansekrav for lærarar for eller krav om fire i matte for å kome inn på lærarutdanninga.

For det kokte regelrett over for tusenvis av lærarar då stortingsfleirtalet vedtok at alle lærarar, uavhengig av grunnutdanning, skulle ha eit visst antall studiepoeng for å vere kvalifisert til å undervise i norsk, matematikk eller engelsk.

Kravet er gitt tilbakeverkande kraft uavhengig av kor lenge ein har undervist i skulen. Senterpartiet var på lærarane si side heilt frå starten av, men vart overkøyrt av regjeringa, Venstre og AP. – Tenk det! Grunnutdanninga di er ikkje lenger godkjent. Eg meiner at alle lærarar burde ha ei plikt og ein rett til å ta etter- og vidareutdanning, men det må vere basert på den kompetansen du har frå før. Slik er det ikkje no, seier Anne. Å heve kompetansen i skulen og å stille strengare krav til kompetanse er noko alle parti er for, men Senterpartiet meiner er det unødvendig å gje kompetansekrava tilbakeverkande kraft, forklarar Anne.

– Med den gode finansieringsordninga vi har for vidareutdanning no hadde vi oppnådd den kompetansehevinga vi ynskjer uansett. Men det stoppar ikkje der. For det er ikkje slik at det «berre» er dei gamle lærarane som ikkje er gode nok.

Også dei som vil bli lærarar vert møtt med strengare krav.

HELD FRAM PÅ NESTE SIDE

Foto: Ragne B. Lysaker

som hovudet sin kunnskap!

«No må folk vakne og sjå at handa sin kunnskap er heilt nødvendig for å sette hovudet sin kunnskap ut i livet! Yrkes‐ fag må løftast og desse elevane må få den respekten dei fortener.»

ANNE TINGELSTAD WØIEN

Regjeringa har nemleg sett karakteren 4 som eit minimumskrav i matematikk for å kunne kome inn på grunnskulelærarutdanninga. Senterpartiet meiner at ein heller burde stått fast på kravet om karakteren 3.

– Det skal stillast krav til studentane og vi skal utdanne gode lærarar, men det viktigaste er ikkje kva karakter studentane har når dei kjem inn på studiet. Det viktigaste er karakteren dei har når dei går ut.

Vi går no glipp av studentar som no kan ha over 5 i snitt, men uheldigvis 3 i matematikk. Dei kan bli strålande lærarar uansett. Eg fryktar vi står i fare for stor lærarmangel om nokre år når regjeringa strammar kravet og i tillegg utvidar utdanninga med eit år. Berre med forlenginga går vi glipp av eit heilt årskull.

Det er eit paradoks at dei studentane som ikkje kjem inn på lærarutdanninga no gjerne kan arbeide i skulen – som ufaglærte. I tillegg til desse jobbar det over 9000 såkalla ikkjekvalifiserte i skulen i dag. Det hadde vore ein ide å sørgje for at desse fekk tilbodet fyrst, seier Anne.

I begge desse sakene har Senterpartiet vore tydeleg frå fyrste stund og slått fast kva partiet meiner og kvifor. Det har ført til mange både tilbakemeldingar og innmeldingar til partiet. Anne trur Senterpartiet kan ha mykje å tene på å vere tydelege i skulesaka, og håpar at også lokalpolitikarane til Senterpartiet vil vere med å lyfte skulepolitikken.

– Eg trur det er viktig at dei lo-

kalt bryr seg om skule i sin enkelte kommune. Men ikkje gå i fella og bli opphengt i det som vert målt i dei nasjonale prøvene sjølv om det er det avisene ofte er opptatt av å skrive om. Sørg for at de får ein god balanse! Sørg for at elevane får kvalifiserte lærarar i dei praktiske og estetiske faga og sørg for at elevane vert eksponert for yrkesfaga tidleg. Det viktigaste er ikkje at 80% av elevane går ut med fem og seks i standpunkt. Målet må vere at 100% fullfører skulen. At dei vert sett og satsa på slik at elevane går ut av skulen med ei tru på seg sjølv.

Klarer vi ei slik målsetting vil vi få eit betre samfunn. Fleire vil kome i arbeid, færre vil belaste helsevesenet og dermed vil vi auke verdiskapinga.

Fyrst då har vi lykkast!

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.

Vi må styrke alle forsvarsgreinene!

Når den nye langtids‐ planen for forsvaret skal bli vedtatt har Senterpartiet si for‐ svarspolitiske kvinne Liv Signe Navarsete eitt mål: alle forsvars‐ greinene må styrkast!

AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no

– Senterpartiet ynskjer å styrke alle forsvarsgreinene, til skilnad frå regjeringa som har lagt fram ei langtidsmelding for 2/3 av forsvaret, luftforsvar og marine. Dei skyv landforsvaret inn i ei utgreiing og det er vi sterkt imot. Dette handlar om forsvar av det norske territoriet. Då må vi styrke både havområda og landområda. Det er det som må vere styrande for dimensjoneringa av forsvaret i Noreg, seier Navarsete.

Senterpartiet ynskjer at hæren får den oppgraderinga som var lova i den inneverande langtidsplanen.

Investeringar i nytt kampluftvern

og artilleri, samt oppgradering av stridsvogner innkjøp av lastebilar og anna materiell skulle regjeringa allereie ha finansiert innan 2016, noko den ikkje har gjort. For Senterpartiet blir det spesielt viktig blir det å styrke forsvaret i nord, meiner Navarsete.

– Det er i nord vi ser at dei største utfordringane ligg. Også med tanke på NATO så har vi våre forpliktingar som fyrst og fremst handlar det om å kunne forsvare oss sjølve og vere eit terskelforsvar i nord der vi kan sikre nordflanken, seier Navarsete.

HELD FRAM PÅ NESTE SIDE

Kva vil Sp gjere då, for eksempel i nord?

– Vi har ikkje hatt noko gruppebehandling på dette i partiet enda, men ei styrking av hæren ved blir viktig. Vi er skeptiske til å flytte Bell-helikoptera frå Bardufoss til Sør-Noreg. Om så blir tilfelle må ein i alle fall styrkje hæren i nord på anna vis. Vi ynskjer og å sjå nærare på nedlegginga på Andøya. Der føregår det mykje viktig aktivitet, mellom anna våre allierte som trenar der og testsenteret, som gjer at dette er noko vi må sjå nærare på før det eventuelt vert lagt ned.

I langtidsplanen til forsvaret legg regjeringa opp til å leggje ned HV11 som held til i Rauma.

– Vi er veldig positive til at heimevernet skal styrkast i nord, men vi støtter ikkje planane om nedbygging i sør. Det vil bety at store delar av Sør-Noreg vert utan heimevern.

Navarsete meiner at den nye politireforma ikkje vert ei nærpolitireform, som regjeringa prøvar å skape eit bilete av, men det stikk motsette, ei fjernpolitireform. Då vert det enda viktigare at ein ikkje fjernar heimevernet.

– Det vil bety at totalforsvaret vårt vert svekka i veldig mange distrikt. Det vil vi kanskje få sjå aller tydlegast på nordvestlandet der dei vil legge ned HV11. Forsvarsministeren sa at ein skal legge ned staben på HV11 og så det styrast frå nærliggande HV-basar. Kva slags nærliggande HV-basar snakkar ho om då? Bergen og Trondheim? Det er ikkje akkurat det eg vil kalle nærliggande, seier Navarsete og ristar på hovudet.

– Innbyggjarane våre har rett på eit skikkeleg forsvar som evnar å ta vare på dei om noko skulle skje. Den

retten må kome heile landet til gode.

– Mykje har forandra seg sidan sist det var krig i Noreg. Vil heimevernet ha den same stilling og posisjon som dei har hatt tidlegare?

– Ting har forandra seg, men behovet for å ha folk på bakken med våpentrening har eigentleg ikkje forandra seg. Skulle det bli ein krig vil det vere behov for eit heimevern som kan legge til rette for mottak av allierte styrkar. Det vil vere behov for logistikk og mange andre oppgåver knytt til dei ulike våpengreinene. Heimevernet vil ha ein viktig støttefunksjon. Og ikkje minst har vi bruk for heimevernet i fredstid. Dei utgjer ei viktig støtte for politiet, i mellom anna leiteaksjonar, ved naturkatastrofar eller kan bistå politiet ved omfattande terroraksjonar. Heimevernet har på ingen måte utspelt så rolle.

At Liv Signe brenn for heimevernet er det ingen tvil om, men ho har også eit engasjement for reservistane som du kan lese meir om i saken til høgre.

– Reserveoffiserane utgjer ein viktig beredskapsstyrke. Det å ha mange som har fått våpenopplæring trur eg er kjempeviktig dersom vi skulle kome i ein situasjon der ein må ta til våpen. Vi må ikkje undervurdere kva det kan bety i ein krisesituasjon. Eg er heilt sikker på at vi kan nytte reservistane meir enn det vi gjer i dag, seier Liv Signe.

Senterpartiet ynskjer å få til eit breitt kompromiss om forsvaret i den nye langtidsplanen. Men skal Senterpartiet vere med på eit slikt forlik så må i alle fall partiet få gjennomslag for ein del punkt som gjeld landforsvaret til hæren og heimevernet. Det som ligg i planane no er for dårleg, meiner Navarsete.

– Vi må ha eit forsvar som taklar ulike truslar. Anten det er hybridkrigføring, terror eller suverenitshevdelse av naturressursar, eller andre hendingar som vert for store for politiet å handtere.

Liv Signe er i alle fall klar til å ta debatten, noko siste tids medieoppslag allereie syner.

– Det er veldig kjekt å få vere med å løfte dei viktige områda for partiet og eg synes det er moro at vi i Senterpartiet vert invitert til mange debattar og sett på som interessante og som det klaraste opposisjonspartiet til regjeringa også når det gjeld forsvar. Det kjem vi til å halde fram med, avsluttar Liv Signe.

Foto: Ståle Sandholt, NROF.

Bruk reservistene!

En reservist har både sivil og militær kom‐ petanse og erfaring i bagasjen. NROF mener at denne kompetansen må brukes bedre.

– Kall det gjerne full utnyttelse av samfunnets kompetanse, sier Jørgen Berggrav, NROFs generalsekretær.

Ved å bruke reservistene vil Norge få utholdenhet og tilgang på personell og kompetanse som kun koster penger når de brukes.

Det er det ideelle med reservistene. Brukes de ikke av Forsvaret, koster de ingenting heller.

Da er de i sine vanlige sivile jobber og bygger opp sin sivile kompetanse.

– Det er en god idé at reservistenes kompetanse utnyttes bedre enn i dag.

Reservistene bør være den ressursen de faktisk er og utnyttes deretter, sier Senterpartiets representant i Stortingets Utenriks‐ og forsvarskomité, Liv Signe Navarsete. Hun understreker også at det er viktig å få til gode avtaler med den enkelte reservists sivile arbeidsgiver.

– Dette vil gi en vinn/vinn for alle parter, avslutter hun, i det hun får over‐ rakt NROFs pamlett «Bruk reservistene» av Camilla Gamborg Briså.

– Reservistene kan fylle tomrom i Forsvarets organisasjon hjemme når faste styrker reiser ut på oppdrag. De kan også brukes i utvalgte stillinger i deployerte avdelinger. I tillegg kan reservister inngå som nøkkelpersonell i samarbeid med sivile partnere. Tenk for eksempel på hva gode sivile logistikkfolk, med forsvarsbakgrunn, kan bidra med når det er behov, fortsetter Berggrav.

– Det er miksen av sivilt utdannede folk med god militær forståelse som er viktig for Forsvaret, sier sjefen for Forsvarets sanitet, Jan SommerfeltPettersen. Han peker spesielt på behovet for reservister i Forsvarets sanitet. -Vi trenger reservistene som kommer samme dag, har uniformen i skapet og koster nesten ingenting å bruke, poengterer sjefen i FSAN.

NROF mener at det må etableres en velfungerende reservistordning som bidrar til kompetansebygging og jobbtilfredshet hos både sivil arbeidsgiver, Forsvaret og den enkelte reservist. Det er gledelig å se at Langtidsplanen for Forsvarssektoren har et eget kapittel om reservepersonell. Nå gjenstår det å se hvordan dette skal løses i praksis. NROF ber om at alle gode krefter arbeider for en velfungerende reservistordning.

Norge har ikke råd til ikke å bruke reservistenes kompetanse til det beste for landet!

AV CAMILLA G.BRISÅ, informasjonsansvarlig i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF)

FAKTA NROF er en landsdekkende organisasjon med 57 lokalavdelinger og 7000 medlemmer.

Formålet er å støtte Forsvaret, forankre forsvarsviljen og å arrangere virksomhet som fremmer medlemmenes aktive forhold til Forsvaret og vedlikeholder kompetanse.

Ny kurs for Norge – – Sp‐folk vil kjenne seg godt igjen i det vi foreslår, men vi har også utviklet politikken. En av hovedlinjene framover blir kamp mot unødvendig og sentralisert byråkratisering. Og rapporteringshysteriet som rir det norske samfunnet som en mare, sier Sps nestleder Ola Borten Moe da han i august presenterte førsteutkastet til nytt partiprogram.

Program for hele Norge AV JOHN ARNE BALTO jab@stortinget.no

Nestleder Ola Borten Moe leder arbeidet med Senterpartiets 2017program. Førsteutkastet ble lagt fram på en pressekonferanse i Oslo 26. august.

– Sp-folk vil kjenne seg godt igjen i det vi foreslår, men vi har også utviklet politikken. En av hovedlinjene framover blir kamp mot unødvendig og sentralisert byråkratisering. Og rapporteringshysteriet som rir det norske samfunnet som en mare, sier Borten Moe. – Under Høyre/Frp-regjeringen har statsbyråkratiet fortsatt å vokse uhemmet, og det brukes hele tiden unødvendig mye tid både i offentlig og privat sektor på å dokumentere at vi ikke gjør feil. Denne styringsfilosofien må vi komme til livs.

– Jeg vil ha ny ledelse basert på tillit til dem som faktisk gjør jobben. I offentlig sektor må vi produsere tjenester til folk, ikke papirarbeid for kontorskuffene, presiserer Ola Borten Moe.

Borten Moe går også til frontalangrep på regjeringens omfattende sentralisering, som merkes på nesten alle samfunnsområder.

– Aldri før har så mye blitt sentralisert til storbyene og spesielt til Oslo. Når vi går inn i 2017-valgkampen blir det som forkjemper for hele det langstrakte, kronglete og vakre landet vårt.

– Sp‐folk vil kjenne seg godt igjen i det vi foreslår, men vi har også utviklet politikken.

OLA BORTEN MOE

Både makt, velferdstjenester, næringsliv og arbeidsplasser skal ha gode kår i hele landet.

Programkomiteen har også samlet seg om et forslag om å gi skattelette til lavtlønte som er i arbeid eller som driver næring.

– Dette skal være et håndslag til dem som tjener under 300 000 kr.

Det kommer til å gjøre det mer attraktivt å komme seg over fra stønad til lønnsarbeid. Regjeringen har gitt mye til dem som har mest fra før, og lite til dem som tjener minst.

– Vi vil snu på flisa og styrke arbeidslinja med dette skattefradraget, sier Borten Moe.

«Senterpartiet classic» Borten Moe mener det nye programmet kan beskrives som «Senterpartiet classic». Vi har hatt slagordet «Mot kontorstyre og skjemavelde» siden 1960-tallet, og minner om at antibyråkratisering er en del av partiets kjernetenkning.

– Vi tar også til orde for en sterk satsing på lokaldemokrati og kommunesektoren, en mer offensiv næringspolitikk som vil bygge opp de norske verdikjedene, ikke minst i grønn sektor. Dessuten prioriterer vi en stor satsing på folkehelse og en desentralisert helsesektor, sier Borten Moe. – Vi konstaterer også at Senter-

Foto: Ragne B. Lysaker Foto: Ragne B. Lysaker.

Sp inn i regjering

ILL.: h p://all-free-download.com

SENTERPARTIET «CLASSIC»: Det nye programmet kan beskrives som «Senterpartiet classic», mener Ola Borten Moe. Vi har hatt slagordet «Mot kontorstyre og skjemavelde» siden 1960-tallet. Antibyråkratiseringen er en del av partiets kjernetenkning.

partiets politikk når det gjelder EU og EØS blir stadig mer aktuell. EU har stadig større problemer, og næringslivet og arbeidsplassene i Norge nyter godt av at vi har en selvstendig valuta, ikke Euro. Men det kanskje viktigste spørsmålet nå er hvordan Norge skal forholde seg

til Brexit. Her må regjeringen komme seg opp av senga og invitere Storbritannia inn i EFTA. – Dette programmet vil være et nyttig redskap både i valgkampen mot sittende regjering, og i kommende regjeringsforhandlinger med

Ap. Vi er det eneste partiet i Norge som kan konkurrere med Ap når det gjelder styringstradisjoner. Ap skal få merke at det er et vitalt og skarpskodd Sp som stiller til regjeringsforhandlinger høsten 2017. Uten oss blir det ingen ny regjering, presiserer Ola Borten Moe.

Programkomiteen mener …

Christian Anton Smedshaug

Kjersti Toppe

Christian Anton Smedshaug (47) fra Bærum. Daglig leder i AgriAnalyse og forfatter. Styremedlem Akershus SP og lokallagsleder i Bærum Sp.

Kjersti Toppe (48) fra Bergen. Lege.

Stortingsrepresentant for Hordaland – sitter i Helse- og omsorgskomiteen.

Brenner for: 1) Ta hele Norge i bruk 2) Norsk produksjon og eierskap 3) Fellesskap i nasjonalstaten og internasjonal solidaritet

Brenner for: 1) Fordeling 2) Forvaltning 3) Folkestyre

Emilie Enger Mehl Emilie Enger Mehl (23) fra Åsnes Finnskog. Jusstudent ved UiO. Sitter i fylkestinget i Hedmark.

Tidligere organisatorisk nestleder i Senterungdommen.

Brenner for: 1) Muligheter på bygda som gir folk lyst til å flytte hjem igjen 2) Næringsutvikling og norsk industri basert på biomasse 3) Tidlig integrering og rettferdig innvandringspolitikk

Erling Laugsand Erling Laugsand (27) fra Averøy.

Leder i Senterungdommen og kommunestyremedlem i Averøy. Sivilingeniørstudent ved NTNU. Brenner for: 1) Grønne arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet 2) Tillitsreform i offentlig sektor 3) En skole uten frafall der alle trives og får bruke sine evner

Cecilie Hansen Cecilie Hansen (45) fra Kirkenes. Selvstendig næringsdrivende og student.

Gruppeleder for Sp i SørVaranger kommune leder for Mineralkommunene i Norge Brenner for: 1) Sikre nasjonale og lokale inntekter av naturressurser som for eksempel mineraler og sjeldne jordarter 2) Folkestyret må styrkes og vedlikeholdes 3) Fornybare ressurser først, primærnæringene

Bjørn Arild Gram

Janne Sjelmo Nordås

Bjørn Arild Gram (44) fra Steinkjer. Siviløkonom.

Ordfører i Steinkjer og nestleder i KS.

Janne Sjelmo Nordås (52) fra Hattfjelldal. Stortingsrepresentant for Nordland og sentralstyremedlem.

Brenner for: 1) Gode rammevilkår for selvstendige kommuner 2) Jordnær og offensiv miljø- og klimapolitikk 3) Sterkere forsvar

Brenner for: 1) Verdiskapning i hele landet 2) Sentraliseringen må stoppes 3) Gode tjenester nær folk

Jan Ove Tryggestad Jan Ove Tryggestad (55) fra Hellesylt i Stranda. Utdannet tømrer, men nå ordførar i Stranda kommune. Medlem i fylkestinget i Møre og Romsdal.

Brenner for: 1) Distriktspolitikk og styrking av kommunesektoren 2) Aktiv næringspolitikk over heile landet 3) Utdanning og forsking der læring er for alle

Beate Marie Dahl Eide

ILL.: h p://all-free-download.com

Kathrine Kleveland Kathrine Kleveland (50) fra Holmestrand. Bonde og grafisk designer. Leder i Nei til EU, leder i Vestfold Sp, fylkestingsmedlem og sentralstyremedlem i Sp. Brenner for: 1) Skolemat til alle 2) EØS-avtalen må sies opp 3) Trygg, sunn mat, og matproduksjon i hele landet

Beate Marie Dahl Eide (35) fra Seljord. Rådgiver.

Leder i Senterkvinnene og sentralstyremedlem i Sp. Fylkes-/lokalpolitiker i Telemark.

Brenner for: 1) Nærpoliti og lokalsykehus.

Stopp sentraliseringa!

2) Skolemåltid til alle elever 3) Konkrete løsninger for det grønne skiftet

Studieringer = partidemokrati Programkomiteen startet sitt arbeid i desember 2015 og har avholdt til sammen åtte møter i løpet av vinteren, våren og sommeren 2016.

Førsteutkastet til programmet ble sluttbehandlet på komitémøte 22. august 2016.

Nå skal førsteutkastet til program ut i hele organisasjonen i form av et landsomfattende studiearbeid.

Studieopplegget er denne gangen en integrert del av programutkastet.

Hvert kapittel i programmet innledes med tre kulepunkter. I studieopplegget finner man spørsmål til disse tre punktene, kalt «Hovedtemaer til diskusjon». Disse spørsmålene er tenkt som en hjelp til å diskutere de mer overordnede temaene som presenteres. Programkomiteen inviterer også partiet til å ta stilling til to eller flere alternativer på en rekke punkter (se boks) hvor ulike løsninger har vært drøftet i komiteen, og hvor programkomiteens medlemmer kan ha ulikt syn.

Senterpartiets Studieforbund har ansvar for studieopplegget – og har utarbeidet et eget nettskjema som svarene skal sendes inn på. Kristin Madsen, generalsekretær i studieforbundet, forteller at de anbefaler å dele arbeidet i studieringen opp i minst tre kurskvelder. All informasjon om hvordan man gjør dette, finnes på www.senterpartiskolen.no.

– Dette er uten tvil høstens viktigste studiearbeid, sier Madsen, og oppfordrer alle lokallag til å ha minst én studiering om programmet i høst. Hun minner også om at høringsfristen er satt til 24. oktober – og at alle som lurer på noe kan ringe studieforbundet på 95072558.

Endelig utkast til nyttår Når lokallagene har sagt sitt, vil programkomiteen jobbe fram sitt

endelige utkast, som skal foreligge rett etter nyttår. Her vil også eventuelle dissenser i komiteen komme til syne. Deretter blir programmet sendt på høring i partiets fylkeslag, Senterungdommen, Senterkvinnene, Samepolitisk Råd og til landsmøtets delegater, med høringsfrist 1. mars.

Landsmøtet fatter så det endelige vedtaket om programmet, på grunnlag av innstilling fra sentralstyret.

Det er med andre ord lang vei fram til det endelige programvedtaket.

– Selv om vi nå skal ha omfattende partibehandling av det første programutkastet, oppfordrer jeg folk til å melde inn sine synspunkter så snart som mulig. Det gjør

at programkomiteen ved nyttår kan presentere et mest mulig omforent utkast.

– Om folk er flinke til å spille inn sine saker tidlig, kan det lette den endelige behandlingen på landsmøtet, som noen ganger har fortonet seg som en krevende voteringsmaraton, sier Borten Moe.

Mange innspill Programkomiteen har innhentet skriftlige innspill i programarbeidet fra alle fagfraksjonene i stortingsgruppa. Programkomiteen har også invitert privatpersoner og organisasjoner til å sende komiteen skriftlige innspill og komiteen har også hatt dialog med en rekke aktører i form av møter og seminarer. Til sammen

Foto: Ragne B. Lysaker.

Programkomiteen har opprettet tre underutvalg til å arbeide med viktige problemstillinger: Det første har arbeidet med øko-

nomisk politikk/statsfinanser og etter hvert grønn vekst i næringslivet, og har vært ledet av Ole Morten Geving (medlemmer: Geir Pollestad, Ane H. Kismul, Terje Riis-Johansen (erstattet av Christian Anton Smedshaug i mai) og Geir Indrefjord som sekretær).

Det andre har arbeidet med de-

sentralisering/avbyråkratisering, og har vært ledet av Anne Beate Tvinnereim (medlemmer: Per Olaf Lundteigen, Karoline Fjeldstad, Hans Kristian Solberg og Bjørn Nesse Hunderi som sekretær). Det tredje har arbeidet med arbeidsliv/velferdsstat og har vært ledet av John Dale (medlemmer Liv Monica Stubholt, Ada Arnstad, Torvild Sveen og Maren Lunde som sekretær).

Disse underutvalgene har nå avlevert sine innspill, men Tvinnereim-utvalget vil fortsette sitt arbeid gjennom høsten og avlevere nye innspill til det endelige programutkastet som skal være klart ved starten av 2017.

Programkomiteen har også innhentet særskilt innspill fra Internasjonalt utvalg ledet av Liv Monica Stubholt (medlemmer: Liv Signe Navarsete, Bernt Brovold, Anne Grimsrud og Per-Martin Sandtrøen som sekretær) og vært i dialog med Senterpartiets samepolitiske råd ved leder Helge Guttormsen.

Diskusjonspunkter/alternativer i programutkastet: • Skattefradrag for gjeldsrenter • Taxfreesalget • Kommisjon som skal vurdere majoritetsovertakelse av store norsk selskap • Kvotepolitikken i fiskerinæringa • Definisjonen av iskanten, TFO- og leterefusjonsordningene i oljenæringa • Elbilfordelene • Omregulering av eksisterende bygningsmasse til boligformål/spredt boligbygging/universell utforming

• • • • • • • • • •

ILL.: h p://all-free-download.com

Oppmyking av byggeforbudet i strandsonen Narkotikapolitikken Språkdelte klasser, bokmål/nynorsk Skolemat Eksamen/russetid Studiepenger for utenlandsstudenter Private barnehager Anbudssystemet i barnevernet Tredelt foreldrepermisjon Profilen på norsk bistandsarbeid

Foto: Ragne B. Lysaker

har komiteen på møtt et tyvetall eksterne aktører og mottatt skriftlig innspill fra rundt 100 organisasjoner og velgere/medlemmer.

– Et program for sunt bondevett Foto: Knut M. Olsen.

Senterpartiet vil ha næringsutvikling og vekst over hele landet gjennom aktiv bruk av norsk natur og ressurser, skriver programkomiteen i for‐ slaget til nytt stortingsvalgprogram.

FRA PROGRAMUTKASTET

Norge har store fortrinn knyttet til vår natur, våre naturressurser og en befolkning med høy kompetanse bosatt over hele landet. Mens mange andre land har opplevd store problemer ved at arbeidsplasser har blitt flyttet til lavkostland, har vi i Norge i stor grad klart å kompensere for dette med aktiv bruk av rike naturressurser og utvikling av verdikjeder i tilknytning til dette.

Dette krever kapital, kompetanse og teknologi. Vi tror det fremdeles er et stort potensiale for å videreutvikle lønnsomme verdikjeder med basis i norske naturressurser. Dette krever at vi offensivt bruker norsk natur til verdiskaping.

Senterpartiet tror aktiv forvaltning og bruk – ikke passivt vern – er en bedre måte å ta vare på naturen på. Men norsk natur har også en verdi i seg selv; skaperverket skal tas vare på for fremtidige generasjoner.

At vi ikke er med i EU og valutaunionen har vært og er svært viktig for oss. Egen valuta har muliggjort økt konkurransekraft og omstilling uten høy arbeidsledighet og store kutt i offentlige budsjetter.

Fallende oljepris er i stor grad kom-

Senterpartiet tror aktiv forvaltning og bruk – ikke passivt vern – er en bedre måte å ta vare på naturen på. Men norsk natur har også en verdi i seg selv; skaperverket skal tas vare på for fremtidige generasjoner.

pensert med vekst i andre næringer som landbasert industri og reiseliv.

Norsk matproduksjon må styrkes slik at vi kan produsere mer mat i Norge til en voksende befolkning og opprettholde kulturlandskap og arbeidsplasser over hele landet. En variert bruksstruktur, velfungerende

markedsordninger og god lønnsomhetsutvikling er nødvendig for å videreutvikle et av verdens reneste og mest miljøvennlige landbruk.

Havbruket er en av de raskest voksende matsektorene i verden, og norsk sjømatnæring har tatt offensive posisjoner. Denne næringen må dyrkes i årene som kommer.

Årets studieleder

Foto: Ragne B. Lysaker.

Einar Grønnes, fylkesstudieleder i Møre og Romsdal

Einar Grønnes ble kåret til «Årets fylkesstudieleder» for 2015. Møre og Romsdal Sp rapporterte inn hele 1628 studietimer, noe som er ny rekord. Her er han interessert tilhører på studieforbundets fylkesstudieledersamling i april i år.

Hvorfor meldte du deg inn i Senterpartiet?

Fordi eg vart spurt om å stå på liste, men mest fordi ideologien til Senterpartiet er så tydeleg på å ta heile landet i bruk.

Ditt beste minne fra Senterpartiet?

Det var da Senterpartileiar Anne Enger Lahnstein i 1994 feiret seieren i EU-kampen.

Hvorfor trenger vi Senterpartiets Studieforbund?

Fordi vi må bygge enda meire kompetanse og videreutvikle alle nye tilitsvalde. Organisasjonen må bygges heile tida, nedanfrå og oppover.

Hvordan skal Senterpartiet vinne

valget i 2017?

Vi må formidle sentraliseringsspøkelset ut til velgarane. Formidle Senterpartiets grunnverdiar, vi vil ta heile landet i bruk. Alle Sp-toppane i Stortinget må prioritere valkampen i enda større grad no enn før.

Du er statsminister for en dag, hva bruker du dagen til?

Det første eg ville ha gjort var å arbeide for å minske klasseforskjellen, mindre til dei som har for mykje og meire til dei som har for lite. Desentralisere offentlege arbeidsplasser ut omkring til heile landet. Det er ikkje noko problem i denne «IT-alderen.» Arbeidet for å få enda meir forebyggende tiltak opp mot barn og unge.

Hvorfor skal folk flytte til din kommune (Surnadal)?

Fordi det er ein av dei beste kommunane å bo i, vi har alt innen natur, stort omfang av fritidsaktiviteter, mange aktive lag og organisasjoner, alt innen sport, med meir.

Hvor tilbringes den perfekte sommerdagen?

Ved stranda heime på garden.

Hva har gledet deg mest i sommer?

Sanner har fått mykje motstand mot Kommunereformen (Sentraliseringsreformen).

Ditt drømmereisemål?

Hawaii.

NR

Velkommen til viktigste studie Programkomiteen og Senterpartiets Studieforbund inviterer alle til å bruke medlemsdemokratiet, og ta aktivt del i studiearbeidet på forslaget til nytt stortingsprogram.

AV KRISTIN MADSEN km@sp.no

Bli med og form politikken til Norge for de neste fire år! For første gang er selve studieopplegget en integrert del av programutkastet.

I denne høringsrunden oppfordres alle til å delta i studieopplegget, og gi sitt høringssvar og innspill til programkomiteen.

Høringssvar og øvrige innspill til programkomiteen gir dere på nettskjemaet som er lagt ut på www.senterpartiskolen.no

Hvorfor skal vi ha studiearbeid på programmet?

Stortingsprogrammet legger premissene for utvikling av Senterpartiets politikk for neste stortingsperiode.

Programmet handler om de store linjene i politikken, de mer detaljerte enkeltsakene og sammenhengene mellom politiske hovedlinjer og praktisk politikk. Det er viktig å ha dette i

tankene under studiearbeidet, og belyse så vel helheten i programmet som de viktige detaljene i politikken.

Det er mange gode grunner til å systematisere arbeidet med nytt stortingsprogram gjennom studiearbeid. Et grundig studiearbeid på programutkastet løfter fram partiets verdigrunnlag, ideologi og forslag til politiske løsninger. Dialog og konstruktive diskusjoner gir gode bidrag til læring, innsikt og utvikling. Og ikke minst: registrerte og godkjente studietimer gir litt «penger i kassa». Det er slett ikke vanskelig å organisere studiearbeidet. Oppskriften finnes på første side i programutkastet – så det er egentlig bare å gå i gang.

Bruk studiearbeid på programmet til verving I begynnelsen av september starter den nye vervekampanjen. Studiearbeid på programmet er en utmerket måte å invitere inn nye og potensielle medlemmer. Benytt denne anledningen, både til å verve

medlemmer og til å få inn synspunkter, ideer og innspill til det nye stortingsprogrammet.

Bestille kopi av programutkastet på papir?

Til forskjell fra tidligere år vil ikke programutkastet bli trykket opp og sendt ut til lokallagene pr post.

Men de som ønsker det, kan bestille programutkastet som kopi fra Senterpartiets Studieforbund. Dette vil koste kr 50 kr pr eks. + porto. Ta kontakt med Inger Bigum på e-post ib@sp.no for bestilling av kopier.

Siste og endelig frist for gjennomføring av studiearbeid og innsending av høringssvar/innspill er 24.oktober kl. 23.59.

Spørsmål kan rettes til Senterpartiets Studieforbund, Kristin Madsen tel 950 72 558, km@sp.no

høstens arbeid!

Illustrasjonsfoto. Arkiv.

Studiering er sosialt og trivelig, i tillegg til lærerikt.

Her ser vi Christin Rens‐ moen, Bente Lind og Gunnar Aandstad fra Askim Senterparti i aksjon.

a s a A – årets k AV NILS RAMSØY nr@sp.no

Aasa Gjestvang 45 år Fra: Stange, Hedmark Fylkesråd for videregående opplæring, kompetanse og personal i Hedmark fylkes‐ kommune fra 2007.

Yrkesbakgrunn: Utdannet lærer.

Politisk bakgrunn: Tredje periode i fylkesrådet i Hedmark.

Sitter i sin fjerde periode som kommunestyre‐ medlem i Stange.

Er også formannskaps‐ medlem.

Foto: Ragne B. Lysaker

ommuneprofil Hun ble kåret til Årets kommuneprofil i 2015, begrunnelsen var hennes bidrag til å heve skoleresultatene i Hedmark. Selv synes Aasa Gjestvang det viktigste med prisen er at det blir satt søkelys på videregående utdanning.

Hedmark fylkeskommune styres etter parlamentarisk styringsmodell, her er det fylkesrådet som har ansvaret for den utøvende politikken.

I tillegg til å være fylkesleder i Senterpartiet er Aasa Gjestvang fylkesråd for utdanning, og har ansvaret for de videregående skolene i fylket.

Hedmark har gått fra å være ett av landets aller svakeste fylker på fullføring i videregående skole til å være på landsgjennomsnittet. Gjestvang lister opp de viktigste punktene Hedmark har gjort på utdanningsfeltet. For det første har skolepolitikken virkelig blitt prioritert, bare det er et bidrag til å bedre resultatene, mener hun.

Fylkestinget har invitert inn fagpersoner slik at politikerne i fylket skal ha kunnskap om hva som trengs for å bedre resultatene. I tillegg har det ikke blitt brukt unødvendig mye tid på politiske markeringssaker, fylkestinget har blitt enige om hva som er utfordringene, og satt inn tiltak deretter.

Dessverre blir det brukt for mye tid på unødvendige markeringssaker når det diskuteres utdanningspolitikk, sier Gjestvang.

Som eiere av de videregående skolene er det vår plikt å gi ungdommene i fylket en god utdanning, det må fylkestingene rundt omkring ta på alvor, sier Gjestvang.

Alle arbeidsplasser i dag er i realiteten kompetansearbeidsplasser.

Hvis vi i Hedmark ikke sørger for å ha gode videregående skoler, så vet vi at vi havner bakpå på andre områder også.

AASA GJESTVANG

Alle arbeidsplasser i dag er i realiteten kompetansearbeidsplasser. Hvis vi i Hedmark ikke sørger for å ha gode videregående skoler, så vet vi at vi havner bakpå på andre områder også, fortsetter hun.

Samarbeid med kommunene er også en forutsetning for å lykkes i utdanningspolitikken, sier Gjestvang. Det har blant annet ført til

felles planleggingsdager mellom lærer på videregående og ungdomsskole. Fylkeskommunen har lagt prestisje i være på tilbudssiden ovenfor kommunene, mye av utfordringene til enkeltelever starter allerede tidlig på barneskolen, så tiltak må settes inn tidlig, presiserer hun.

Gjestvang er også tydelig på at for å kunne ta riktige beslutninger og nå målene som er satt, så må det måles. Et av tiltakene hun som fylkesråd satte inn tidlig, vår å få på plass et ordentlig styringsdokument. Den årlige tilstandsrapporten være tydelig på hva som fungerer og ikke fungerer.

For Gjestvang var det et bevisst valg å velge nettopp utdanning som ansvarsområde i fylkesrådet. Utdanning er fylkeskommunens tyngste oppgave, og det engasjerer folk, det gir motivasjon til å ta på seg en sånn jobb, sier Gjestvang. Fylkesråden fra Hedmark mener også det er viktig at Senterpartiet kan markere seg som et skoleparti. Vi vet at når folk går til stemmeurnene betyr det mye hvilken politikk de ulike partiene har på skole, da kan vi ikke bare la de største partiene markere seg i saker som omhandler skole, presiser Gjestvang.

Ikke la dere ove Mitt råd til fylkespolitikerne og til fylkeslagene våre er å ikke la seg over‐ kjøre av regjeringen i regionreformen. Den er ikke lagt opp til å bli noen oppgavereform, men er blitt en ren sentraliseringsreform hvor regjeringen med støtte av Venstre og Kristelig Folkeparti setter viktige verdier og prinsipper i spill.

AV HEIDI GRENI Stortingsrepresentant og kommunalpolitisk talsperson, Sp

I løpet av høsten har regjeringen pålagt fylkeskommunene å utrede hvem de skal slå seg sammen med.

«Tid for reform» sa regjeringen som bakgrunn for sitt forslag om å fjerne halvparten av dagens fylkeskommuner. – Dette er nødvendig for at regionene skal kunne ta en større rolle som samfunnsutvikler, sa statsråd Sanner. Problemet er han fullstendig glemte at ny rolle for fylkeskommunene krever at de gis større og nye oppgaver. Sanner sier at oppgavene er noe han eventuelt vil vurdere seinere.

Fylkeskommunene våre har sine hovedoppgaver knyttet til vei og kollektivtrafikk, videregående opplæring og regional utvikling. Fylkeskommunene ble svekket ved statliggjøring av spesialisthelsetjenesten for 15 år siden, men det er verdt å merke seg at de fylkene som står sterkest i innbyggernes bevissthet er distriktsfylker hvor fylkeskommunen er sterkt til stede i næringsutviklingsarbeid og i å avbøte de utfordringer spredt bosetting gir for å sikre utdanningstilbud og kollektivdekning. Det er

disse fylkene regjeringen vil til livs.

Regionreformen er basert på at de største byene skal være motoren i samfunnsutviklingen. Det er en motor som er bygd for sentralisering av Norge.

Regionreformen er basert på at de største byene skal være motoren i samfunns‐ utviklingen.

Det er en motor som er bygd for sentralisering av Norge.

Senterpartiet har tatt til orde for en oppgavereform hvor fylkeskommunene gis oppgaver som i dag løses av direktorater og statsforetak.

I Stortingets behandling av regionmeldingen la vi fram forslag om overføring av 14 konkrete oppgaver til fylkeskommunene. Blant

forslagene var sterkere fylkeskommunal medvirkning i styring av sykehusene, overføring av regional vegadministrasjon fra Statens vegvesen, overføring av regionapparatet i Innovasjon Norge, overføring av oppgaver fra fylkesmannens miljøog landbruksavdeling, ansvar for skadefellingsløyver på rovvilt. Vi understreket at alle forslagene var basert på at dagens fylker kunne overta oppgavene. Stortingsflertallet ville ikke engang vurdere forslagene våre. For dem var det ikke oppgavene som var viktige, men sammenslåingen av fylker.

Vi har i dag 19 valgdistrikt til Stortingsvalget og vi har fylkesmenn i alle fylker unntatt felles for Oslo og Akershus. Regjeringens ønsker at valgdistriktene, som er nedfelt i Grunnloven, skal reduseres til 10 og at fylkesmannskontorene tilsvarende skal tilpasses ny fylkesstruktur. Dette vil forsterke sentraliseringsvirkningene av en regionreform.

Senterpartiet har gjort det klart at dagens valgkretser for valg til Stortinget bør videreføres etter en eventuell sammenslåing av fylker.

Valgordningen for Stortinget er nøye avveid for å sikre at hele landet er representert. Om antallet valgkretser skal endres fra dagens 19 ned mot

Foto: Ragne B. Lysaker Arkivfoto: Ragne B. Lysaker.

rkjøre!

Kommunalpolitisk talskvinne i Senterpartiet Heidi Greni overrekker en intern Senterpartirapport om oppgavedelingen mellom stat, fylke og kommune til Senterpartileder Trygve S. Vedum som svar på regjeringas sentraliserings‐ og sammenslåingsreform.

10, vil det kunne endre Stortingets representativitet for hele landet på en svært uheldig måte.

1. desember 2016 er frist for fylkeskommunenes behandling av ny fylkesstruktur. Våren 2017 sier regjeringen at den vil fremme forslag for Stortinget og 1. januar 2020 skal reformen iverksettes. Det skal altså

gå fort og innbyggere og kommuner skal involveres minst mulig i prosessen. Hvert fylke får 200.000 kroner til informasjon og folkehøring. Det legges ikke opp til folkeavstemminger.

Senterpartiet må ikke la seg binde av det hurtigsporet regjeringen legger opp til. Vår stortings-

gruppe har krevd at sammenslåing av fylker skal være basert på frivillighet, lokalt styrte prosesser og gjennomføring av folkeavstemminger i fylkene. Det er det minste vi må kreve når vi skal ta stilling til store endringer i organisering av fylkeskommunene og våre folkevalgte styringsorganer.

Kvinner mer imot kommunesammenslåing En undersøkelse Klassekampen gjorde høsten 2015 viste at kvinner er større motstandere av kommunesammen‐ slåing enn menn.

63,6% av de spurte kvinnene var mot kommunesammen‐ slåing, 26% av de spurte kvinnene var for.

AV ELINE STOKSTAD OSERUD eso@sp.no

Sett opp mot hvordan fordelingen var på menn, 48,3% mot, og 44,7% for viser en tydelig forskjell på hvordan menn og kvinner tenker.

Hvorfor er det slik? De store kommunale oppgavene er helse og omsorg, og skole. I disse jobbene er kvinner overrepresentert, og mange jobber i egen kommune. I tillegg er det ikke til å stikke under en stol at kvinner ofte er de som planlegger

store deler av hverdagen til familien.

Da har det selvfølgelig en del å si hvor langt unna skolen og barnehagen ligger hjemmet og jobben. Får man kjempestore kommuner, hvor mye er sentralisert, vil man få større avstander mellom der man bor, jobber og hvor ungene er på dagtid.

Får man kjempe‐ store kommuner, hvor mye er sentrali‐ sert, vil man få større avstander mellom der man bor, jobber og hvor ungene er på dagtid.

I tillegg får man kvelds- og ettermiddagsaktivitetene som barn, og du selv, deltar på. Lengre kjøring er synonymt med mindre tid til familien. Kvinner blir naturlig nok opptatt av disse tingene, og derfor er det ikke unaturlig at de viser en større motstand mot sammenslåing

og sentralisering.

Realiteten er at Senterpartiet består av kun litt over 34% kvinner.

Senterungdommen har en jevnere fordeling, med 46% kvinnelige medlemmer. Hvorfor klarer vi ikke å holde fordelingen mellom mannlige og kvinnelige medlemmer på samme nivå i Senterpartiet? I de siste valgkampene har de store avisene og nyhetskanaler som NRK og TV hatt valgomater på sine nettsider. Disse har vist oss at mange kvinner får Senterpartiet som resultat i valgomatene.

Når vi ser disse forskjellene i medlemsmasse, hvem som er sterkest imot kommunesammenslåing og i tillegg til hva valgomatene i avisene viser oss før valget, burde majoriteten av medlemsmassen til Senterpartiet bestått av kvinner.

Disse spørreundersøkelsene og valgomatene viser oss at vi har et kjempepotensial i å verve kvinnelige medlemmer. Tenker du over det når du verver? Er det kanskje alltid mannen i huset du spør når du skal verve?

Det er viktig å være klar over denne forskjellen, og bevisste på det når vi skal øke medlemstallet. Vi blir bedre av mangfold. Vi blir bedre av å være flere!

Se http://www.senterpartiet.no/Senterkvinnene/ for mer informasjon

Medlemsvekst i S 2044 medlemar, ei medlemsauke på 392 medlemar det siste året og ein sterk organisasjon. Senterung‐ domen er i vinden, og har plassert seg som det tredje største ungdomspartiet i Noreg.

AV SARA H. SEKKINGSTAD shs@sp.no

Vi må heilt tilbake til 90-talet for å finne sist Senterungdomen var så mange medlemar som i 2015. 2044 medlemar, med ei medlemsauke på 392 medlemar det siste året, plasserer Senterungdomen som det tredje største ungdomspartiet i Noreg.

Det er ikkje naudsynt å skjule kor kjekt det er å vere ein del av Senterungdomslaget om dagane.

Aktiviteten er stor, stemninga er god og det kjem stadig nye medlemar til. Så kan ein spørre seg, kva har vi gjort for å få denne medlemsauka?

God organisasjon For å drive politisk arbeid, må det liggje ein sterk organisasjon til grunn. Ein god organisasjon gjev grunnlaget for å drive med politikk.

Fokuset i Senterungdomen gjennom dei siste åra har vore å byggje organisasjonen, og å skape god aktivitet rundt i alle organisasjonsledda. Aktivitetane gjer oss meir synleg. Det er viktig at folk får sjå at vi har det kjekt saman, og at å vere ein del av Senterungdomen er å vere ein del av at eit sosialt fellesskap.

Senterungdomen har ikkje berre

auka i medlemar, men òg i aktivitet rundt i landet. Vi ser stadig fleire som deltar på arrangement i regi av Senterungdomen, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kvar og ein er viktig, og saman er vi eit lag!

Skulering og arrangement Det siste året har Senterungdomen arbeida mykje for å innføre eit gjennomgåande skuleringssystem i organisasjonen. Vi trur at eit godt skuleringsystem vil styrkje organisasjonen, lære opp medlemar og tillitsvalde, og samstundes vere eit tilbod til medlemane våre. Vi legg vekt på at våre arrangement skal vere ein kombinasjon av fagleg påfyll, organisasjonsarbeid og politikk, sosialt fellesskap og moro. På våre arrangement møter medlemane andre senterungdomar, og vi opplever at fleire og fleire kjem igjen på arrangementa våre, og kjenner seg som ein del av eit stort fellesskap.

Opposisjon Politikken som regjeringa i dag fører er med på skape engasjement blant ungdomen. Vi ser at mange ungdomer ønskjer nærheit til tenestene, og ønskjer moglegheita til å flytte heim og få arbeid etter endt studie. Ungdommen ønskjer ikkje den sentraliserande politikken til regjeringa, og ser at Senterpartiet er

partiet med den beste alternative politikken!

Tillit og støtte i Senterpartiet Vi i Senterungdomen opplever å få stor støtte og tillit hos Senterpartiet,

Foto: Ragne B. Lysaker

ARBEIDSUTVALET: Magnus Weggesrud, Erling Laugsand og Ada Johanna Arnstad gler seg over medlemsauke og ein organisasjon i medvind.

Foto: Kevin Gill CC BY‐SA 2.0

enterungdomen

noko som har vore svært viktig for medlemsauken dei siste åra. Ved kommune- og fylkestingsvalet i 2015 hadde Senterpartiet omtrent 1200 ungdomar på listene landet over. Vi opplever at ungdom vert prioritert, lytta til og er ønskja i

partiet. Det er viktig at ungdom får ta del i avgjerslene og får vere med å påverke. Utan denne tilliten hadde ikkje Senterungdomen vore det tredje største ungdomspartiet i Noreg!

Vi har ikkje tenkt å gje oss. Vårt mål er å ha medlemsvekst i 2016 òg. Det krev innsats frå heile senterungdomslaget og moderpartiet. Vi må dra saman for å sikre eit godt grunnlag til valkampen 2017 og gjennomslag for vår politikk!

Takk, kjære betr Takk til deg, kjære nettbetrevitar! For kva skulle vel vi vanlege dødelege gjort utan deg?

D

et er så mykje ein må ta stilling til i for lenge sidan. Med å avskrive den som dagens samfunn. Både i vesle noko som ikkje eksisterer! Noko så Noreg og ute i den store verda. Ofte føler genialt! eg at eg verken har tid eller kunnskap nok til å setje meg inn i desse problemstilTidvis må eg seie at eg ikkje veit kva lingane. Korleis skal eg vite eg skulle gjort utan alle kva eg skal meine om amedesse som tydelegvis er rikansk valkamp og om klokare og har meir livsHadde dei fått styre erfaring enn alle oss andre. flyktningkrisa spesielt eller om norsk politikk generelt?

Kva skulle vel eg og andre landet hadde det uvitande sjeler ha meint og Heldigvis finns det hjelp vore fritt for brun- trudd om det ikkje var for å få. Nettbetrevitarar i hopeat desse nettbetrevitarane sniglar. Norske tall strøymer nemleg til kunne fortelje oss kva som kommentarfelta i alle dei sjukehus, vegar og var rett og gale? store avisene. Tastaturet går jernbane hadde vore varmt i det nettbetrevitarane Nei, eg seier det igjen: kastar seg over tallause Takk til deg som hardnakka i topp stand. Det forum på Facebook der dei går inn og meiner noko om hadde ikkje vore både har svaret og løysinga alt og ingenting. Takk til på det aller, aller meste. Og deg som brukar kvar ledige noko problem med litt til. Hadde dei fått styre stund og moglegheit til å landet hadde det vore fritt spreie din bodskap i ulike integreringa og for brunsniglar, norske kommentarfelt. Takk til deg dei fleste sjukehus, vegar og jernbane som alltid har svaret og hadde vore i topp stand. Det som alltid veit best. Takk til konfliktar i verda hadde ikkje vore noko deg som nektar å sjå ei sak ville vore løyste. problem med integreringa frå fleire sider og ikkje og dei fleste konfliktar i minst, takk til deg som veit verda ville vore løyste. Og kven som har skulda for alt best av alt, dei har svaret på korleis ein som er gale. Same kva tema det gjeld. skal få til alt dette, samstundes som dei har Takka vere deg veit eg nøyaktig kva eg tenkt å fjerne skatten. Og lisensen. Og skal meine og tru; nemleg det stikk visste du at det ikkje er noko som heiter motsette av deg! klimakrise? Den har nettbetrevitarane løyst KARL KRISTIAN LANGELAND

SETT FRÅ LØVEBAKKEN Geir Pollestad

Framlegga som ikkje vart

n Ikkje alle politiske framlegg vert det noko av. Det skal me vera glade for, men det hender at elendige idear vert verkelegheit. Flypassasjeravgifta er eit døme på det. Det er ei «miljøavgift» som regjeringa er veldig opptekne av å seie ikkje er ei «miljøavgift». Når den nå er innført så er det av omsyn til miljøet. Avgifta er lik same om flyturen er på 100 km eller 10 000 km.

Eg er heilt trygg på at regjeringa har hatt mange framlegg som hamna i søppelkorga. Kva desse framlegga har gått ut på kan ein berre spekulera i.

Og det er akkurat det eg skal gjera: Bensintanke‐avgift: Dagens drivstoffavgifter vert erstatta av ei tankeavgift.

Ein skal betale ein lik sum kvar gong ein fyller bensin eller diesel. Avgifta er på kr. 400,‐ utan omsyn til om ein fyller 5 eller 50 liter. Årsskifte‐avgift: For å få statsbudsjettet til å gå saman kan ein innføre ei avgift på å skifte år.

Folk nytter rundt 300 millionar kroner på nyttårsrakettar. Det vil vera meir fornuftig om ein nytter nokon av desse pengane til å få statsbudsjettet til å gå i balanse. Avgifta er 20 kroner per person.

Epost‐porto: Næringslivet og folk flest slit med full innboks. Eit vanleg brev koster 11 kroner å sende. Med ein e‐post‐porto på 5 kroner så vil ein med andre ord spare 6 kroner per sending. Det er skattelette for næringsliv og folk flest.

Illustrasjon: all‐free‐download.com

Returadresse: Senterpartiet Grensen 9B 0159 Oslo

Plastposeavgift: Nei nei nei. Det vert for kreativt. Eg skal ikkje gå så langt at eg vil skulda Frp og Høgre for å nokon gong ha tenkt på noko så absurd som avgift på plastposar. …

Når det gjeld forbod er det og mange moglegheiter. No er jo lakrispiper og Segway blitt legalisert, samstundes kjem det eit forbod mot bruk av nem‐ ninga «Ekstra lett mjølk».

Eg er glad for at regjeringa tek tak i dette problemet med den «ekstra lette mjølka». Det vil jo gje nye arbeids‐ plassar når ein kan tilsetja fleire byrå‐ krater til å passe på at det ikkje vert omsett illegal «ekstra lett mjølk», men at ein held seg til dei lovlege nem‐ ningane lettmjølk og skumma mjølk.

Kven seier at regjeringa ikkje gjer noko for å få folk i arbeid?