Sentrum1/16

SENTRUM S E N T E R P A R T I E T S

M E D L E M S A V I S

Skal du få (be)stemme?

01 16 ÅRG. 38

SENTRUM

LEDER

Sterkt press på demokratiske verdier er et ut-

Reality og politikk går godt i hop

Side 4‐5

Folkets helseteneste

Side 5

Helsetoppe(n)

Side 6‐9

Velkommen til debatt

Side 10‐11

En nedbygging av demokratiet skjer også gjennom internasjonale handelsavtaler.

Nasjonale folkevalgte organ får mindre og mindre makt i forhold til overnasjonale avtaler og globale konsern.

Multikulturelt vegkryss i nord

Side 12‐15

Det var meininga at eg skulle bli senterpartist

Side 16‐19

Et angrep på lokaldemokratiet

Side 20‐23

Ja til Nome

Side 24‐25

Norge påvirkes også av dette. I tillegg blir lokaldemokratiet svekket gjennom alle sentraliseringsreformene til dagens regjering. Den historiske betydningen til formannskapslovene og et samfunn med små forskjeller ser ut til å være glemt av regjeringen for verdens beste land å bo i.

Jeg gikk meg over sjø og land …

Side 26‐27

Brexit og ny EØS‐debatt

Side 28‐29

Sennterkvinnenes landsmøte 2016

Side 30‐31

Verdens Miljødag

Side 32‐33

Verveaksjon 2. april

Side 34

Trolig ser regjeringen at denne sentraliseringen ikke er noe folk flest ønsker, og de vil derfor presse igjennom mest mulig av reformene før neste valg. Senterpartiet er opptatt av folkestyret og oppfordrer derfor alle kommuner som vurderer kommunesammenslåing å ha en folkeavstemming basert på et grundig faktagrunnlag.

Pølser og politikk

Side 35

Sett frå Løvebakken

Side 36

viklingstrekk i tida. Vi ser det i land med økende arbeidsledighet, store forskjeller og økt innvandring i Europa. Partier på ytterste høyre fløy med rasistiske undertoner øker sterkt i oppslutning i mange land.

Retten

til å få si sin mening i saker som påvirker din hverdag vesentlig, er sentralt i et demokrati. Det er for oss helt naturlig at slike endringer ikke gjennomføres som følge av tidspress, økonomisk tvang eller overstyring.

Under

de kommende månedene skal det gjennomføres mange folkeavstemminger, ofte som følge av forslag og god argumentasjon fra våre representanter i kommunestyrene. Resultatene av folkeavstemmingene vil være sentrale for utviklingen av tjenester i mange lokalsamfunn.

Målet er å få stor deltagelse i disse folkeav-

stemmingene. Vi som er medlemmer av Senterpartiet bør gå aktivt inn i arbeidet for å få folk til å møte opp, samt argumentere for vårt syn. På den måten kan hver av oss yte et lite bidrag til å ta vare på det demokratiske Norge.

NYTT OM NAVN Aleksander Øren Heen (26 år, Årdal) er ansatt i vikariat som politisk rådgiver på transportområdet.

Aleksander kommer fra stilling som prosjektkoordinator i Lærdal Næringsutvikling.

Aleksander er nestleder i Senterpartiets fylkestingsgruppe i Sogn og Fjordane og sitter i fylkesutvalget.

Han starter i jobben 29/2.

Geir Indrefjord (28) er ansatt som finanspolitisk rådgiver i Senterpartiets stortingsgruppe og tiltrer stillinga i januar.

Indrefjord kommer opprinnelig fra Rogaland og gjennomfører for tiden masterutdanning (siviløkonomstudiet) ved Norges handelshøyskole og profesjonsutdanning i medisin ved Universitetet i Bergen.

Stol på magefølelsen S

kal vi slå oss sammen med nabokommunen, utrede sammenslåing med storkommunen eller skal vi stå alene? I disse dager er dette et spørsmål som opptar de aller fleste kommunestyrerepresentanter, ordførere og varaordførere. Også for de av oss som ikke sitter i kommunestyrer er dette et spørsmål som skaper mye engasjement.

SENTRUM 1/16 Organ for Senterpartiet Årgang 38 Ansvarlig redaktør: Knut M. Olsen Adresse: Grensen 9B 0159 Oslo

Telefon: 23 69 01 00 De siste ukene har jeg reist mye og tema for alle besøkene jeg har hatt med lokallag i partiet har vært kommunesammenslåing. Situasjonen oppleves ulikt fra sted til sted avhengig av kommunens økonomi, alternativene som utredes, stemningen i kommunestyret, Epost: sentrum@sp.no fylkesmannens rolle i det enkelte fylke og mye, mye annet.

Produksjonsleder: Likevel har de fleste senterpartister det til felles at de tror at nærhet er et gode. At de tror Ragne B. Lysaker på at den lokale barneskolen er et gode, at de eldre som må flytte på sjukehjem ikke skal måtte flytte for langt, at de ser verdiene som ligger i lokale lag og foreninger som jobber Abonnement: hardt for å få bygda, tettstedet og byen til å bli et bedre sted å bo.

100 kr. per år Mange har også det til felles at de ser på det nye forslaget til kommunenes inntektssystem som Sanners pisk i kommunereformen. Mange er redd for å fortsette som egen kommune når Sentrum Sanners nye inntektssystem viser røde tall for kommunen og store premier for å slå seg trykkes hos ILAS sammen. www.ilas.no

Til alle dere som sitter i kommunestyrer landet rundt og tviler på hva dere bør gjøre for å sikre framtida til deres innbyggere best vil jeg si: Velg å stole på deres egen magefølelse.

Regjeringen er inne i sitt siste hele arbeidsår og gjør alt de kan for å skape usikkerhet slik at folk føler at de må slå seg sammen. Kommunenes inntektssystem er ennå ikke vedtatt i Stortinget og det eneste som er sikkert er at det kommer til å se annerledes ut når det blir vedtatt. Det har både Sp, Ap, Sv og Krf signalisert. Når inntektssystemet er vedtatt er det ikke hugget i stein – det er stortingsvalg om litt over et år og lite tyder på at vi også etter valget vil få en Høyre- og Frp-regjering. Dersom Senterpartiet kommer i regjeringsposisjon etter valget vil det å forandre inntektssystemet i en mer desentraliserende retning være en av våre hovedprioriteter. Og like lite som at inntektssystemet er hugget i stein er avtalene som eventuelt inngås før en kommunesammenslåing. Jeg vil advare mot å tro på lovnader som gis i forbindelse med sammenslåingsprosesser om at barneskoler, sjukehjem eller barnehager i utkantene av den nye storkommunen skal få bestå også i framtida. Kommunestyret som er valgt for perioden 2015-2019 kan ikke legge føringer for kommunestyret i 2020. All erfaring fra tidligere sammenslåingsprosesser både i Norge og i andre land viser at sammenslåing over tid fører til sentralisering innad i kommunen.

«Den råtne banan» er et begrep som brukes for å betegne den bananformede og fraflyttede vestkysten av Danmark. Begrepet oppsto i kjølvannet av den danske kommunesammenslåingen i 2007, hvor 270 kommuner ble redusert til 98. Etter denne kommunereformen ble næringsliv og kommunale tilbud sentralisert, noe som medførte at ungdom med utdanning flyttet etter. Nå opplever Danmark konsekvensene av kommunesammenslåing. Også der var slagordet før reformen at landet trengte «robuste» kommuner for å møte framtidas utfordringer. I praksis har det vist seg at «robust» var et synonym til svekket, avfolket og sentralisert. Det var tomme ord som ble brukt om en reform der målet egentlig var sentralisering.

Til slutt vil jeg oppfordre alle våre politikere til å kreve folkeavstemming om kommunesammenslåing. Vi er et parti som tror på folkestyret derfor må vi stå på barrikadene for å la folket få si sitt om deres egen kommune.

Opplag: 18 200

Senterpartiet har medlemmar med svært forskjellig og allsidig bakgrunn, og bra er det. Mange vil nok også seie at Senterpartiet er «reality‐partiet» og det er jo ikkje så rart med tanke på dei mange og flotte deltakarane frå partiet som har vore med i ulike tv‐program.

Sentrum har tatt ein prat med nokre av dei for å finne ut meir om korleis det er å vere senterpartist og realiy‐kjendis!

Magnhild Vik, vinnar av Farmen 2014 1. Kvifor vart du senterpartist?

Eg vart senterpartist då eg «kom til gards» vil eg tru. Far min har vore aktiv i politikken størsteparten av livet, og var mellom anna varaordførar for Senterpartiet. Eg og han satt i kommunestyret i lag for Sp den første perioden eg var med.

Vi har ikkje diskutert så mykje politikk heime, men har vel ei felles forståing av kva som trengs for at folk skal kunne bu i bygd og by i distrikta.

Foto: Ragne B. Lysaker.

Reality og politik 2. Kva er viktigaste sak for deg?

At det skal vere mogleg å bu utanfor dei store byane våre og likevel ha gode kommunale tenester. Eg er også svært opptatt av at næringslivet skal ha gode vilkår, slik at vi kan utnytte dei fantastiske ressursane Norge har, uansett kor i landet dei finst.

3. Kva reaksjonar får du som profilert Sp-medlem?

Eg opplever stort sett positive reaksjonar på partivalet mitt, og respekt for det, med enkelte unntak. Det heng vel kanskje saman med at eg er i landbruksbransjen.

Elles så står eg jo for verdiane Sp representerer, og argumenterer for dei når eg kan.

4. Trur du at di rolle som kjend mediepersonlegdom kan gjere det lettare å nå ut med Senterpartiet sin politikk?

Når personar som av og til er i media har ei meining, blir det vel ofte lettare å få fram sitt syn. Eg synest det til no har vore greitt å få søkelys på mine saker, det har jo også litt samanheng med eigen aktivitet og initiativ.

Det at det finst personar som er i media som er ivrige Senterpartistar, vil jo føre til at fleire kanskje får med seg politikken vår.

Magnhild Vik og Emilie E. Mehl på landsmøtet i Haugseund 2015.

Emilie Enger Mehl, vinnar av Anno 2015 1. Kvifor vart du senterpartist?

Jeg har familie over hele landet, både i bygd og by, og da jeg skulle velge politisk ståsted tenkte jeg på hvordan alle jeg var glad i kunne ha det best mulig – samtidig. Da var valget enkelt!

2. Kva er viktigaste sak for deg?

Jeg vil at Senterpartiet skal gå i front på grønn verdiskapning, og være ledende på den grønne næringspolitikken og fastlandsindustrien. Bioøkonomisk tenkning blir utrolig viktig for landet i årene fremover!

k går godt i hop Else Marie Rødby, deltakar i Jakten på kjærligheten 2015 1. Kvifor vart du senterpartist?

Senterpartiet er det eneste partiet som faktisk ser ut til tror at vettet er jevnt fordelt mellom folk, og som har holdt fast ved prinsippet om at beslutninger skal tas nærmest dem som skal leve med dem.

Jeg ble først medlem i Senterungdommen, og der var det så mange gode debatter, flinke folk og gode fester, at det var lett å bli!

2. Kva er viktigaste sak for deg?

Akkurat nå er det kommunereform som opptar meg aller mest! Arbeidet med å bevare og utvikle Hurum (Østlandets indrefilet!) som et nært og levende lokalsamfunn, og navigere gjennom en reform ingen helt vet hvor skal ende, står på agendaen min hver dag denne våren.

3. Kva reaksjonar får du som profilert Sp-medlem?

Jeg får mange positive tilbakemeldinger, og blir like glad hver gang.

Jeg får ofte høre at folk setter pris på at vi unge tør å si hva vi mener og legger ned en innsats for det vi tror på. Det finnes selvfølgelig de som er usaklige, kommer med personangrep eller forsøker å latterliggjøre det jeg står for, men det er ikke måten å vinne min respekt på, så da hever jeg meg over det.

4. Trur du at di rolle som kjend mediepersonlegdom kan gjere det lettare å nå ut med Senterpartiet sin politikk?

Når folk blir kjent med meg eller vet hvem jeg er fra før, og får et positivt inntrykk av meg som person, virker det også som de automatisk får mer respekt for meningene mine. Derfor kan det være lettere å få folk til å lytte og reflektere over Senterpartiets politikk – og til slutt bli overbevist!

3. Kva reaksjonar får du som profilert Spmedlem?

Jeg opplever ofte at folk føler at de kjenner meg litt, og at det senker terskelen for å slå av en prat om smått og stort. Det syns jeg er veldig hyggelig, og jeg får fine, og tydelige, innspill på den måten! Så er det sikkert noen som syns at jeg har stukket hodet litt vel mye frem det siste året, men det er det ingen som har sagt til meg direkte – enda.

4. Trur du at di rolle som kjend mediepersonlegdom kan gjere det lettare å nå ut med Senterpartiet sin politikk?

Så veldig kjent syns jeg nok ikke at jeg er, men å ha vært profilert litt i media, har gjort at jeg har opparbeidet et større nettverk enn før, får flere henvendelser – og at jeg oftere blir spurt om hva jeg mener om politiske spørsmål. Da klinker jeg selvfølgelig til og promoterer god senterpartipolitikk!

Folkets helseteneste Den aller viktigaste helsesaka som stortinget skal behandla i vår, er forslaget til nasjonal helse‐ og sjukehusplan.

AV KJERSTI TOPPE kjersti.toppe@stortinget.no

Saka skal debatterast i Stortinget den 17. mars. Regjeringa legg i planen opp til sterk sentralisering og privatisering av sjukehustilbod.

Akutt-kirurgi skal vurderast fjernast på fleire sjukehus. Helse- og omsorgsminister Bent Høie føreslår ei ny inndeling av sjukehus. Lokalsjukehus skal ikkje lenger vere eit omgrep. Det vert føreslått fire typar sjukehus: 1) regionsjukehus, 2) store akuttsjukehus, 3) akuttsjukehus og 4) sjukehus utan akuttfunksjonar.

Berre kategori 1 og 2 skal ha kirurgar i vakt.

Dette er eit forslag som ikkje berre vil sentralisere norske sjukehustenester. Det vil sentralisere Norge. For sjukehus handlar ikkje berre om pasientbehandling. Sjukehus er viktig for beredskap. Tryggleiken dei representerer betyr noko for lokalsamfunnet, for næringslivet , ja for at ungdom og barnefamiliar vil etablere seg på plassen. Sjukehus utan akuttkirurgi vil gi lengre veg til akutt helsehjelp. Andre funksjonar ved sjukehuset vert og skadelidande.

Fagmiljøet vert krympa, og sjukehuset vil rekruttere dårlegare.

Senterpartiet går klart i mot regjeringa sine «scenario», og lista over sjukehus som kan miste akuttfunksjonar. Det handlar om kva samfunn vi vil ha.

Senterpartiet har fremja vårt eige

sjukehusalternativ, kalla Folkets helseteneste. Der føreslår vi å innføre ein nettverksmodell for kvalitet i sjukehusa. Fullverdige lokalsjukehus med akuttberedskap innan kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorium, må samarbeide, ikkje konkurrere, med dei meir spesialiserte sjukehusa om pasientbehandling.

Regjeringas politikk fører til sentralisering og privatisering.

Regjeringas politikk er ein trussel mot helsepolitikken sitt overordna mål, nemleg eit helsevesen som tilbyr likeverdige helsetenester, utan omsyn til kor ein bur eller kven ein er.

Fødetilbodet må styrkast. Vi vil avvikle helseføretaka og erstatte helseføretakslova med ei helseforvaltningslov. Folkevalde på storting og fylkesting må stå ansvarleg for sjukehustilbodet. For sjukehus er politikk. Då må folkevalde – ikkje byråkratar i helseføretaka, avgjere vesentlege endringar i sjukehustilbodet. Det handlar om demokrati.

Nasjonal helse- og sjukehusplan legg opp til ei sterk privatisering av det offentlege sjukehustilbodet. Reforma fritt behandlingsval er innført.

Private sjukehus får i praksis fri etableringsrett til å drive pasientbehandling betalt av staten. I tillegg blir helseføretaka pålagt å kjøpe enno meir helsetenester av private gjennom avtalar. Men private tilbydarar har ikkje ansvar for akutthjelp, beredskap eller utdanning av helsepersonell. Private sjukehus etablerer seg der marknaden er størst: i sentrale strøk. Slik vert ressursane vridd vekk frå offentlige (lokal)sjukehus, til private sjukehustilbod i byane.

I regjeringsplattforma står følgjande: «Regjeringa mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbrukeren velger, kan bidra til å sikre en slik utvikling.»

Dette, kjære senterpartimedlem, viser det store, ideologiske og grunnleggjande skilje som er i helsepolitikken i dag. Regjeringas politikk fører til sentralisering og privatisering. Regjeringas politikk er ein trussel mot helsepolitikken sitt overordna mål, nemleg eit helsevesen som tilbyr likeverdige helsetenester, utan omsyn til kor ein bur eller kven ein er.

Bla om og bli litt betre kjend med kvinna som vaktar Sp sin helsepolitikk.

Helsetoppe(n) Å ha både fagleg og politisk tyngde er kanskje noko dei aller fleste ville brukt rått til sin fordel, men ikkje Kjersti Toppe.

AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no

– Eg har som prinsipp at eg aldri nemner at eg er lege, men det er mange journalistar som legg det til sjølve, fortel Kjersti Toppe. Slik har det ikkje alltid vore.

– Det er så rart, då eg faktisk jobba som lege og var i lokalpolitikken var det ingen som brydde seg om bakgrunnen min, men no som eg er på Stortinget og ikkje jobbar som lege så er det noko som ofte vert nemnt, seier Kjersti.

Det er kanskje ikkje så rart at det har blitt slik heller, for det er få stortingspolitikarar som har markert seg så tydeleg og ofte innanfor helsefeltet som det Kjersti har gjort. Men kva slags lege er eigentleg Kjersti Toppe?

– Borna mine seier alltid at pappa ER lege, mamma VAR lege, og eg var allmennlege. Eg rakk ikkje å bli noko meir enn det før Senterpartiet kom å øydela karrieren min, seier Kjersti og ler.

Men Senterpartiet skal vere glad for at dei «øydela» karrieren til legen som vaks opp på Toppe Gartneri i Åsane like utanfor Bergen. For ikkje berre meiner Kjersti ting, ho gjer det også. Som då ho i fjor haust samla saman ei gruppe som laga Senterpartiet sin

eigen sjukehusplan, for å svare på helseminister Bent Høie sin nasjonale helse- og sjukehusplan.

Blir Helse-Noreg diskutert i media, kan du vere ganske sikker på at nettopp Kjersti blir spurt om si, og partiet, si meining om dette.

– På grunn av planen som Høie og regjeringa legg opp til så er det lokalsjukehusa og akuttkirurgien som er den store saka akkurat no.

– Vi har i grunn eit heilt fantastisk helsevesen som gjer ting no som berre for nokre tiår sidan var umogleg.

KJERSTI TOPPE

Eg vil likevel påpeike at det er fleire andre ting som på sett og vis er vel så viktig: Psykisk helse, kommunehelsetenesta og eldreomsorga.

– Men når alle desse sakene skal diskuterast og debatterast så kjem det kanskje godt med at du har bakgrunn som lege?

– Ja, eg kjenner godt til dei ulike områda som vert tekne opp. Både akuttkirurgi, psykiatri, ambulanse og legevakt har eg jo jobba med, men det er ikkje slik at det nødvendigvis er slik at det er så store fordelar med å vere lege i helsekomiteen, men det er heller

ingen ulempe, fortel Kjersti og smiler.

Det er likevel ikkje tvil om at erfaringane Kjersti har med seg frå legevakt og fleire somrar som ambulansearbeidar i Bergen sentrum i studietida, har forma både legen og helsepolitikaren Kjersti Toppe.

– Vi var innom alt frå dei dyraste leilegheitene til dei tristaste bulene. Eg erfarte litt av skuggesidene i samfunnet, og har sett kor mange som strevar, i alle samfunnslag. Det gjorde stort inntrykk.

Spesielt inntrykk gjorde det å sjå kor mykje elende alkohol og rus kan føre til. Det har påverka meg i sosialpolitikken, og det endra meg i alkoholpolitikken, fortel Kjersti.

Ho held fast på at stortingspolitkarar er folkevalde og difor ikkje skal vere ekspertar sjølv om dei sit i ein spesiell komité.

– Det er heller ikkje slik at vi alltid skal vere samde med fagmiljøa. Eg er ikkje alltid samd med legeforeininga, og det skal eg jo ikkje vere heller berre fordi eg er lege.

Sjølv om Kjersti ofte er ute i media og kritiserer det som ikkje fungerer innanfor helsevesenet så meiner ho at vi i Norge er ufatteleg privilegerte og heldige.

– Vi har i grunn eit heilt fantastisk helsevesen som gjer ting no

Kjersti Toppe held appell under ein aksjon til stød for lokalsjukehusa i 2015.

som berre for nokre tiår sidan var umogleg. Ser vi oss litt kring om i verda så er det ikkje tvil om at vi i Noreg sit på den «gyldne gren».

Det er viktig å hugse på, men samstundes så er vi eit land med god råd og då må ein kunne stille spørsmål med korleis ein forvaltar dette, og der er det framleis ein jobb å gjere, meiner Kjersti.

Eldreomsorga er viktig for Kjersti, og ho har opplevd norsk eldreomsorg på nært hald. Sjølv om Kjersti er lege så meiner ho at ein aldri lærer så mykje om helsestellet som når ein sjølv er pasient eller pårørande.

– Kompetansen og omsorga på sjukeheimane er god. Dei som er på post, gjer sitt yttarste. Eg har sett det med eigne auge, men systemet er så sårbart. Det er mange bebuarar som er svært sjuke og dei tilsette har det travelt, seier Kjersti.

På dette området kan kvar enkelt bidra, mange gjer det, og det betyr mykje, meiner Kjersti.

– Offentleg sektor kan ikkje ta heile jobben sjølv, vi som pårørande og medmenneske må også ta vårt ansvar. Det er ikkje alltid så mykje som skal til. Eit lite besøk på aldersheimen, tilby seg å hjelpe dei som treng ei ekstra hand til daglegdagse gjeremål . Berre det å vise at du bryr deg betyr så utruleg mykje.

– Men du sit jo på Stortinget og prøver det du kan å dra HelseNoreg i den retninga du og Senterpartiet er best, men kva kan ein vanleg senterpartist gjere for å påverke?

– Kommunane har veldig stort ansvar innanfor helse og omsorg.

Det gjeld heile linja- frå barselsomsorga til eldreomsorga. Frå akutt-

medisin til kronikartilbodet. Kommunane treng å styrkje tilbodet på rus- og psykiatrifeltet. Så er det mykje helse i god kultur. Tenk alt de kan utrette i eigen kommune. Gjennom kommunestyre og å engasjere seg i politisk arbeid generelt. Og gjennom å delta i frivillig arbeid og som enkeltmenneske.

Med Kjersti som ein av landets fremste helsepolitikarar og med ein mann som også er lege, så burde jo alt ligge til rette for at ein av dei seks borna deira har lyst til å følgje etter i foreldra sine fotspor. På noverande tidspunkt ser det diverre mørkt ut for det.

– Eg veit ikkje om nokon av borna mine vil bli legar! Dei skal bli ingeniørar og økonomar, er det ikkje tragisk, spør Kjersti og ler.

Og heldigvis for det. Ein god latter er det nemleg mykje god helse i.

Velkommen til debatt!

Arbeidet med nytt valgprogram for Senterpartiet er i gang. Sentralstyret har satt ned programkomite, ledet av undertegnede, og de første møtene er avholdt. Stemningen er god og ambisjonsnivået høyt.

AV OLA BORTEN MOE 1. nestleder

Senterpartiet gjorde et godt kommune og fylkestingsvalg i høst, og er dermed godt posisjonert i forkant av stortingsvalget i 2017. I tillegg er mange av våre saker høyt oppe på dagsordenen, både fordi de er aktuelle i seg selv og fordi dagens regjering bidrar til å aktualisere dem gjennom å utfordre våre posisjoner innenfor distrikt, landbruk, fordeling og sentrum-periferi sterkt. I mange av disse sakene har Sp fremstått som det tydeligste alternativet til regjeringen. Frem mot 2017 må vi imidlertid klare mer for å gjenta suksessen fra i fjor høst og på nytt sikre Senterpartiet regjeringsmakt.

La meg dele utfordringen i fire deler:

1. Vi må fornye og tilpasse egen politikk på alle områder. Det har skjedd mye de fire siste årene, og mange møter nå en ny virkelighet. Å gjenta programmet fra sist er derfor ikke tilstrekkelig.

Hvordan vi skal løfte nye problemstillinger og løsninger innenfor viktige områder som landbruk og distrikt, sentrumperiferi, fordeling og tilrettelegging for vekst og verdiskaping over hele landet blir derfor sentralt.

2. Det er hevet over enhver tvil at noen problemstillinger kommer til å være mer aktuelle i tiden frem mot valget. Fallet i oljepris med påfølgende økt arbeidsledighet i oljenæringene, behov for omstilling av næringslivet, økt innvandring og langsiktig finansiering/ organisering av norsk arbeidsliv og velferdssamfunn, økt flyktningetilstrømming med påfølgende integrerings- og bosettingsutfordringer er saksområder partiet må ta tak i og ha gode svar på frem mot neste valg. I tillegg vil den makroøkonomiske situasjonen være viktig; skattenivå, skattereform og grønn skattekommisjon vil alle være viktige rammer for politikk fremover.

3. Ideologiske/verdimessige rammer.

Også her er samfunnet i endring.

Og det er impulser i samfunnet rundt oss som er interessante og viktige. Noen observasjoner: Nasjonalstaten er åpenbart i ferd med å få sin renessanse. Etter 25 år med globalisering og ideen om null grenser og fri flyt tror jeg stadig flere ser at nasjonalstaten er en effektiv, sikker og god ramme for gode liv. Vi bør bruke tid på å diskutere oss gjennom dette og hva det betyr for Senterpartiet de neste fire årene.

Videre: Både vellykket inte-

grering og sikring av alles mulighet til å delta i samfunnet gjennom arbeid er sentralt for å bevare velferdsstaten og nødvendig tillit.

4. Dette programmet skal skrives med utgangspunkt i at det blir et viktig grunnlagsdokument for regjeringsforhandlinger høsten 2017 og påfølgende regjeringsdeltakelse. Et styringsdokument for Norge.

Vi vil invitere hele partiet med i den prosessen som nå ligger foran oss. Dette er også en god anledning til diskutere politikk og samfunnsutvikling over hele landet. Det blir derfor studiering i regi av studieforbundet og høringsrunde i hele partiet til høsten. Men det er heller ingen grunn til å vente til da om det er initiativ, ideer og innspill dere synes er viktige.

Nøl ikke med å ta kontakt med komiteens sekretærer, John Arne Balto og Aisha Naz Bhatti, for å sende disse inn til komiteen med én gang. Jeg ser frem til en god prosess som involverer hele pariet, mange gode og viktige diskusjoner og et resultat som gir oss et godt utgangspunkt for å nå våre mål i 2017 og deretter forme samfunnsutviklingen.

Foto: Ragne B. Lysaker

Innspill til programkomiteen?

Kontakt komiteens sekretĂŚrer Aisha Naz Bhatti anb@sp.no og/eller John Arne Balto jab@sp.no

Multikulturelt

vegkryss i nord Ein snakkar ofte om alle dei ulike nasjo‐ nalitetane som bur i ambassadestrøket på Oslo vest, men visste du at det bur kring 70 ulike nasjonalitetar i Sør‐Varanger kom‐ mune?

Ein stor rikdom, meiner tidlegare ordførar for Senterpartiet.

AV KARL KRISTIAN LANGELAND ds@stortinget.no

– Kommunen vår har 10 200 innbyggjarar og av dei er 5 prosent russiske. Vi er heilt klart ein multikulturell kommune, og det fungerer heilt framifrå, fortel Cecilie Hansen, som i førre periode var ordførar for Senterpartiet.

Flyktningsituasjonen har sett Sør-Varanger på kartet den siste tida, men kommunen har vore ein multikulturell kommune lenge før situasjonen på Storskog oppstod.

Det er folk stolte av, men spør du ein heilt vanleg innbyggar i SørVaranger om kor mange nasjonali-

tetar som bur i kommunen tvilar Cecilie på at det er så mange som er klar over det.

– Veit du, det har vore så naturleg og heilt utan noko form for konflikt at kvardagen vår ikkje har hatt fokus på dette. Vi har aldri hatt noko form for valdelege konfliktar eller negative saker som angår vårt internasjonale innslag av menneske.

Lenge før ordet «Barents» blei etablert har menneska i dette om‐ rådet samhandla og møttes.

Samane og urfolka i dette området utvikla eit mønster som andre som flytta hit vidareførte. Dette er grunn‐ laget for den interna‐ sjonaliserte rolla ein etter kvart har vidareutvikla og som ein nå har gitt namnet «Barentssamarbeid» CECILIE HANSEN

Sør-Varanger samfunnet har i all si tid vore eit viktig vegkryss i nord, gjennom det sterke nordiske samarbeidet med Sverige og Finland, og der også Russland har delteke.

– Lenge før ordet «Barents» blei etablert har menneska i dette om-

rådet samhandla og møttest.

Samane og urfolka i dette området utvikla eit mønster som andre som flytta hit vidareførte. Dette er grunnlaget for den internasjonaliserte rolla ein etter kvart har vidareutvikla, og som ein nå har gitt namnet «Barentssamarbeid», fortel Cecilie.

Det er ingen tvil om at etablering av sterke institusjonar som for eksempel Barentssekretariatet i Kirkenes har spela ei stor rolle med sitt fokus på samarbeid med Russland.

– I tillegg er «Det internasjonale Barentssekretariat» etablert i Kirkenes. Der er dei nordiske landa også med og for oss som har så sterk historie og tilknyting til Finland er denne delen særs viktig.

«Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl», heiter det som kjent. Ei heller i Sør-Varanger. På 1990-talet var kommunen i kraftig omstilling.

Gruveselskapet AS Sydvaranger vart lagt ned i 1995. På det meste jobba det 1500 der, men slik som historia har vist tidlegare er det ofte slik at når krise oppstår, så må ein tenkje nytt.

– I omstillingsperioden fekk vi auga opp for dei geografiske fordelane vi hadde med tanke på Russland. Når det også vart enklare å passere grensa i 1996 blei det sett i gong ein stor innsats for å stimulere og utvikle samarbeidet både i privat og offentleg sektor, seier Cecilie.

Fortsettes neste side.

Vi er heilt klart ein multikulturell kommune, og det fungerer heilt framifrü, fortel Cecilie Hansen, som i førre periode var ordførar for Senterpartiet.

Samarbeidet som Sør-Varanger alt hadde med den russiske nabokommunen Petsjenga fekk ein ekstra driv etter dette.

både frå Russland og frå sentrale riksaviser i Noreg som møtte opp, men vi diskuterte ikkje «verdsproblem», berre lokale saker og utfordringar, fortel Cecilie.

har stabilitet og føreseielege vilkår.

Sør-Varanger har også god kjennskap til russisk kultur og ei forståing av korleis ting fungerer, seier Cecilie.

– «Folk til folk» vart etablert og fokuset var samarbeid gjennom bibliotek, skular, barnehagar, kultur og idrett. Eit kvinnenettverk der den finske kommunen Inari var med vart også etablert, fortel Cecilie.

Spanande utfordringar til tross, det er likevel ingen tvil om at SørVaranger har ein til tider «krevjande» storebror i aust.

Som by har Kirkenes store fordelar som Aust-Finnmark sin største handelsstad. Det har vist seg å vere god butikk for kommunen.

Kvinnenettverket er framleis i drift og jobbar for å fremje kvinner i leiande posisjonar både i offentleg og privat sektor. Kanskje kan ein takke dette nettverket for at «heile Barents» ei stund var styrt av berre kvinner?

– Den perioden eg var ordførar var faktisk ordførarane i dei to utanlandske nabokommunane våre også kvinner, så sånn sett kan ein vel seie at heile Barents var styrt av kvinner, seier Cecilie.

Tida som ordførar i den multikulturelle kommunen, med stolte tradisjonar og djupe samiske røter var særs spanande. Noko av det Cecilie kanskje hugsar aller best var då ho tok i mot ein stor politisk delegasjon frå Severomorsk som er ein by utanfor Murmansk, og der heile den russiske militærflåten for nordområdet ligg. Ein lukka og stengt by som Sør-Varanger har ein formalisert samarbeidsavtale med.

– Som ordførar hadde vi møte med våre russiske og finske vener uavhengig av kva verdsbiletet inneheldt. Delegasjonen kom på besøk akkurat på den tida Russland gikk inn i Ukraina. Det var presse

Russlands uforutsigbarheit er Sør‐Varanger sin fordel, bedrifter som skal jobbe og samhandle med Russland etablerer seg hjå oss som har stabilitet og forutsigbarheit.

Sør‐Varanger har også god kjennskap til russisk kultur og ei forståing av korleis ting fungerer.

CECILIE HANSEN

– Ein ting som er sikkert er at alt er usikkert på russisk side. Du må berre finne deg i at det meste ikke er føreseieleg, at det kan kome til å skje raske endringar av regelverk, innføring av nytt regelverk og så vidare, fortel Cecilie. Ho prøver likevel å sjå fordelane med dette.

– Russlands uforutsigbarheit er Sør-Varanger sin fordel. Bedrifter som skal jobbe og samhandle med Russland etablerer seg hjå oss som

– Russland har hatt ein sterk økonomisk vekst trass i at det den siste tida har blitt noko redusert på grunn av sanksjonar og eit fall i russisk økonomi. Russerane kjem hit og kjøper dyre vinar og konjakk, medan nordmennene reiser til Russland for å kjøpe billig vodka og bensin. Medan vi nordmenn ikkje er så nøye på kvaliteten så lenge det inni flaska har prosentar og er billig, så ynskjer russerane god kvalitet på det dei skal ha, fortel Cecilie og smiler.

Men det er ikkje berre handelsstanden som kan smile av det gode samarbeidet og den internasjonale samfunnsutviklinga som Sør-Varanger tek del i. I 2012 vart det innført såkalla «grensebuarvisa».

Cecile som på den tida var ordførar var den fyrste som fekk utferda eit slikt bevis.

– Ordninga fungerer slik at busette innan ei 30 km grense på norsk og russisk side kan søkje dette «grøne kortet». Då kan ein reise visumfritt innan grensebuarområdet. Det har ført til at mange innbyggjarar i Sør-Varanger, som aldri hadde vore over til Russland tidlegare, no tek turen over titt og ofte, fortel Cecilie.

KVINNESTYRT: Den perioden Cecilie Hansen var ordførar var òg ordførarane i dei to utanlandske nabokommunane kvinner, så sånn sett kan ein seie at Barents var styrt av kvinner.

Under slike omstende er det ikkje berre handelen som blømer, men også venskap.

– Vi ser mellom anna at pensjonistane har knytt samarbeid med pensjonistforeiningar på russisk side og at kafear og andre treffpunkt har dukka opp, seier Cecilie.

Noko av det finaste med den internasjonale utviklinga i SørVaranger er at kommunen på ingen måte har «mista seg sjølv» i møte med andre.

– Dei siste åra har identitet og bakgrunn hatt ei positiv utvikling, spesielt om du tenkjer på vår samiske kultur og historie. Fleire

ynskjer å lære seg samisk, og barnehagar og skular gjer sitt beste for å gje eit godt samisk tilbod.

Vesle Sør-Varanger kommune har funne sin plass i den store verda, og ikkje berre har kommunen funne sin plass, den har utvikla seg. Gamle tradisjonar og nye relasjonar hand i hand.

Det var meininga at eg skulle bli senterpartist!

Det var ikkje akkurat planlagt at norsk‐pakistanske Aisha Naz Bhatti skulle bli senterpartist, men kva gjer vel det? Det var jo meininga at det skulle bli slik.

AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no

Gradestokken nærmar seg -20, og folket på Holmlia i Oslo hastar for å kome seg fram, og der midt i mylderet av folk står Aisha med eit smil som lyser opp gata.

– Holmlia har eit ufortent dårlig rykte, men det er så fint her. Berre vent så skal du få sjå, seier Aisha og viser veg frå togstasjonen, forbi Holmlia senter og vidare innover byggefeltet.

Her vaks Aisha opp, saman med mor og far og fem systrer. Fødd og oppvaksen i Oslo og med pakistansk bakgrunn kan ein vel kanskje seie at det ikkje var sjølvsagt at Aisha skulle bli med i Senterpartiet.

– Eg trur ikkje på tilfeldigheiter.

Ting skjer av ein grunn. Ein forstår det kanskje ikkje der og då, men etter kvart som tida går så forstår ein at det var slik det skulle bli, fortel Aisha.

Det heile byrja rett og slett med at ho søkte på jobb i hovudorganisasjonen til Senterpartiet, og fekk den.

– Eg hadde ingen plan om å engasjere meg politisk, sjølv om eg all-

tid har vore oppteken av politikk.

Senterpartiet viste seg raskt å vere eit spanande parti, med god politikk og litt etter litt blei eg dregen inn i det.

Ho meldte seg inn i lokallaget, etter kvart vart ho medlem av fylkesstyret, før ho til slutt enda som fyrstekandidaten til Oslo Senterparti under fjorårets valkamp.

– Det var meininga rett og slett. Det var meininga at eg skulle verte ein del av Senterpartiet og at eg skulle få moglegheita til å reise rundt i dette vakre landet vårt, møte fantastiske menneskjer i partiet.

– Det var meininga rett og slett.

Det var meininga at eg skulle verte ein del av Senterpartiet og at eg skulle få høve til å reise rundt i dette vakre landet vårt, møte fantastiske menneske i partiet.

Interessa for politikk kom heime i stova framfor TV-en saman med faren. Der sat dei to og såg politiske debattar og nyheiter.

– Pappa har alltid interessert seg for internasjonal politikk og då spesielt politikk frå Pakistan. Det var der mi politiske interesse starta. No har eg og pappa stor glede av å diskutere og oppdatere kvarandre på politikk frå inn og utland, fortel Aisha.

– Kva synest pappa no da som dottera har blitt politikar?

– Han er veldig stolt. Han har alltid støtta meg og vore pådrivaren.

Det betyr veldig mykje for meg. Foreldra mine inspirerer og motiverer meg, men passar samstidig på at eg held føtene godt planta på jorda, fortel Aisha og ler.

Sola er på veg ned over Oslo, og frå den vesle utkikksplassen der vi står ser vi eit himmelsk vinterlys i gult, oransje og blått som breier seg over fjorden, og den snøkledde vegetasjonen. Eit landskap og eit klima fjernt og framandt for mange som har funne, og som finn, vegen til Noreg.

Sjølv om det finst mange som skulle ønske at det ikkje var slik, så er no ein gong vesle Noreg ein del av den store verda. Då hjelper ikkje å isolere seg og tru at verda ikkje vil kome til oss. Og om verda, med nye impulsar, meiningar og nytt innhald kjem til Norge, er det så farlig?

Forts. neste side

– Tenk så keisamt det hadde vore!

Då hadde jo ikkje Noreg hatt kvitlauk eingong, og i alle fall ikkje ein av dei nye nasjonalrettane som taco, seier Aisha og ler.

Men det er noko alvor i det likevel, for vi er ikkje isolert frå verda, og det er svært lenge sidan ein kan seie at vi har vore det også, meiner Aisha.

– I Østfold fann dei for eit par år sidan arabiske myntar som var meir enn 1000 år gamle. Noreg har hatt kontakt med verda i lang tid. Eg trur vi hadde vore eit fattigare land om vi ikkje hadde fått impulsar utanfrå, seier Aisha.

Aisha ser ut over Oslo og minner oss på då Noreg etterlyste meir arbeidskraft på 1970-talet og vi for alvor fekk arbeidsinnvandring.

– Tenk på alle dei menneska som kom då, og på at dei har vore med på å bygge dette landet. Korleis hadde til dømes kollektivtransporten og mange andre bransjar sett ut i Noreg om vi ikkje hadde hatt arbeidsinnvandring?

– Nordmenn er eit folk med rettferdssans. Norske verdiar og dei aller fleste nordmenn er bra. Folk engasjerer seg og bryr seg, og det må vi arbeide for å styrkje i tida framover, ikkje svekkje.

Etnisitet, kultur eller religion skal ikkje vere avgjerande for om du kan vere ein del av det norske samfunnet, meiner Aisha.

– Folk som kjem til Noreg og sluttar opp om norske verdiar og inngår ei samfunnskontrakt med Norge må vi ta vare på og hjelpe med integrering, seier Aisha og blir med eitt veldig engasjert. Integrering er noko ho verkeleg brenn for.

– Eg har fått råd frå politikarar med annan etnisk bakgrunn enn norsk om at eg må passe meg så eg ikkje går i «innvandringsfella», at det einaste eg uttalar meg om og er relevant for er innvandring og integrering, men integrering er viktig.

Eg er heilt nøydd til å meine noko om det.

Under valet i fjor haust fekk ho store oppslag då hå mellom anna føreslo å busse elevar frå skular der talet på ikkje etnisk norske elevar var totalt dominerande, til skular der etnisk norske elevar dominerte.

[…] eg skil meg kanskje litt ut, og eg trur partiet vårt treng fleire som skil seg ut.

Eg veit jo at Senterpartiet er eit mangfaldig parti der folk med ulik bakgrunn og erfaring er med, men vi treng fleire med for eksempel annan etnisk bakgrunn.

– Det er ingen som kan tvinge nokon til å flytte ein annan stad for å gå på skule der, men eg meiner at det i mange område ville vore bra å bussa elevane slik at vi fekk ei jamnare fordeling mellom bakgrunnen til elevane. Det er når eit miljø blir totalt dominerande at integreringa sviktar, og det er ikkje bra, seier Aisha.

Ho føreslo også skuleuniform for å lette på det motepresset som er blant ungdom i dag. Slikt blir det bråk av.

– Det blei jo litt støy, men når eg berre fekk forklart det til dei eg snakka med, kva som var bakgrunnen for det og intensjonen med det, så følte eg at veldig mange forstod det og var einige med meg.

Når ein snakkar om uniformering så er det ikkje til å legge skjul på at Aisha ikkje går inn under stereotypen typisk senterpartist.

– Ja, eg skil meg kanskje litt ut, og eg trur partiet vårt treng fleire som skil seg ut. Eg veit jo at Senterpartiet er eit mangfaldig parti der folk med ulik bakgrunn og erfaring er med, men vi treng fleire med for eksempel annan etnisk bakgrunn, seier Aisha.

– Kva må til da for at Senterpartiet skal få til det?

– Eg trur vi må ut og vere enda meir synlege. Senterpartiet må bli attraktivt for fleire. I valkampen møtte eg fleire som meinte vi berre var for bønder. Etter å ha snakka med dei og fortalt litt meir om Senterpartiet så skjønte jo fleire at slik er det ikkje.

Men det er ikkje til å stikke under stol at Senterpartiet blir forbunde med bønder, og sjølv om Aisha er heilt tydeleg på at Senterpartiet er eit parti for alle, så ser ho også framtidsvy i stempelet til Sp som eit bondeparti.

– Veldig mange av våre nye landsmenn kjem frå distriktsområde i sitt eige heimland. Dei kjenner til bygdekultur og jordbrukskultur og kan med det relatere seg til mykje av vår politikk, men vi er ikkje flinke nok til å nå ut til dei. Mange er opptekne av lokaldemokrati og nærleik til tenester også. Verdigrunnlaget til partiet appellerer til mange. Dette er Sp sine potensielle veljarar, meiner Aisha.

Foto: Kristin Brenna.

Den engasjerte politikaren har tenkt å halde fram med å opne opp Senterpartiet for fleire. Og kven veit, kanskje kan det bli fleire frå familien Bhatti også som blir med på laget?

– Pappa har vist interesse for å melde seg inn i Senterpartiet, så han skal vi snart få med. Eg har også eit lite håp om den yngste systra mi, eg jobbar hardt for å få ho med. Dei andre har eg meir eller mindre gitt

opp, men bevares, det er alltid plass til fleire i Senterpartiet. Det er i alle fall planen, seier Aisha.

Og den planen, den kan det vere meining i.

Kommunesammenslåing gir mer byråkrati Storstilt kommune‐ sammenslåing vil gi økt byråkrati og kom‐ muner som er vans‐ keligere å styre.

Dette var et av bud‐ skapene Morten Øgård, professor i stats‐ og ledelsesvitenskap ved Universitetet i Agder, presenterte under et seminar i regi av lokal‐ samfunnsforeningen 28. januar.

AV PER MARTIN SANDTRØEN Per-Martin.Sandtroen@stortinget.no

Øgård har i en årrekke forsket på effektene av sammenslåing av ulike organisasjoner. Han advarer sterkt mot konsekvensene av kommunereformen.

– Større enheter gir mer byråkrati. Dette er et av de mest bekreftede funnene vi har innen organisasjonsteori. Dette kommer av at økende størrelse fører til økt formalisering, det blir mer å administrere og ikke minst skaper det

Basert på tidligere erfaringer og kunnskap skulle man tro at også høyresiden ville argumentere for alternative organisasjonsformer, forteller Øgård. Øgård forteller at han flere ganger har tatt opp hvordan større kommuner vil gi økt byråkrati.

– Jeg har spurt medlemmer i regjeringen om de mener alvor, når de sier at de gjennom større kommuner skal redusere byråkratiet, forteller Øgård.

Morten Øgård. Foto: Universitetet i Agder.

en større avstand mellom ledelsen og de som ledes, forklarer Øgård.

I dagens debatt om kommunesammenslåing er det høyresiden i norsk politikk som markerer seg som de klart sterkeste forsvarerne av sammenslåing av kommuner.

Dette mener Øgård er et paradoks.

– Det har tidligere vært ulike retninger innen byråkratiforskning.

Tidligere pekte mange på at større organisasjoner skapte større avstander mellom de styrende og de styrte, noe man anså som problematisk. Dette ble sett på som mer venstreorientert kritikk mot organisering gjennom større enheter.

Men også høyresiden advarte mot for store organisasjoner, da man mente att disse var tungrodde og dyre i drift. Denne bekymringen ser det imidlertid ut til at høyresidens representanter ser helt bort fra nå.

Øgård viser til at Sverige for en del år tilbake gjennomførte en omfattende kommunereform ved å slå sammen kommuner.

– Dette hadde flere viktige konsekvenser. For det første fikk man store fagbyråkratier som dominerte lokalpolitikken. Kommunenes økte størrelse gjorde dem også til attraktive markeder for private tjenestetilbydere. For å hente ut det man anså som et effektiviseringspotensial, igangsatte man et markedsstyre med omfattende privatisering. Problemet er at når man overlater leveransen av tjenester til private aktører, må man kontrollere at leverandørene leverer det de skal. Dermed vokste kontrollbyråkratiet. I Sverige er det nå 43 000 til 45 000 heltidsansatte kontrollbyråkrater som har som oppgave å se til at alle i markedet følger markedsreglene, fastslår Øgård.

DETTE ER SAKEN: Norge vil innen kort tid trolig måtte ta stilling til to nye internasjonale handelsavtaler: TISA‐ og TTIP‐avtalene. Forhandlingene foregår bak lukkede dører og folkevalgte gis lite innsyn. Likevel viser lekkasjer at av‐ talene kan få store konsekvenser for Norge.

Sentrum ser i denne artikkelen nærmere på hva dette betyr for oss, og hva vi kan bidra med for å endre situasjonen.

Et angrep på lokaldemokratiet Vi opplever nå en sterkt voksende debatt i Norge og i Europa for øvrig om to nye handelsavtaler, TISA‐ og TTIP‐avtalene. Senterpartiet har markert seg som kritisk til disse avtalene. En lang rekke organisasjoner innenfor fagbevegelsen, miljøbevegelsen, bistandsorganisasjoner og forbruker‐ organisasjoner har uttalt seg kritisk. Samtidig blir disse avtalene nå også gjenstand for debatt gjennom interpellasjoner og resolusjoner i kom‐ munestyrer og fylkesting over hele landet.

AV PER MARTIN SANDTRØEN Per-Martin.Sandtroen@stortinget.no

Her følger en resolusjon som nylig ble vedtatt av kommunestyret på Tynset. Resolusjonen ble fremmet etter initiativ fra Senterpartiets ordfører på Tynset og partiets gruppe i kommunestyret. Jo flere kommunestyrer og fylkesting som vedtar uttalelser om TISA- og TTIP-avtalen, jo mer press legges på regjeringen mot å godta at Norge tilknyttes en avtale som svekker folkestyre, miljø- eller arbeidstakerrettigheter.

Senterpartister i kommunestyrer kan ta et viktig initiativ gjennom å fremme liknende resolusjoner i sitt kommunestyre.

TISA:

Senterpartister i kommunestyrer kan ta et viktig initiativ gjennom å fremme liknende resolusjoner i sitt kommunestyre.

tjenester gjennom å skape et mer forutsigbart regelverk og fjerne handelshindringer.

TISA-avtalen blir kritisert for at avtalen kan gjøre privatisering av ulike tjenester irreversibelt og dermed låse handlingsrommet for framtidige regjeringer. Dersom man

først har privatisert en tjeneste, og det ikke er gjort et spesifikt unntak, kan det bli svært vanskelig å gjøre denne tjenesten offentlig igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-prinsipp. Dersom det oppstår behov for nye former for offentlige tjenester kan disse bli ulovlig å unnta fra konkurranse, siden det ikke er skrevet inn unntak for tjenestene. Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Avtalen blir også kritisert for å kunne få betydelige negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-systemet.

Politikere på nasjonalt og lokalt nivå i mange land, uttrykker nå motstand mot TISA-forhandlingene. s

TISA-avtalen (Trade in Services

Agreement) er en internasjonal avtale om handel med tjenester. TISAforhandlingene har pågått siden 2013. 51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Formålet med avtalen er å fremme handel med

forts.

For eksempel har Sveits’ største by, Zurich, erklært at byen vil bli en TISA-fri sone, sammen med flere andre sveitsiske byer.

I 2015 trakk både Uruguay og Paraguay seg fra forhandlingene.

Uruguays folkevalgte fryktet blant annet at TISA-avtalen ville frata landet kontrollen over telenettverk, oljeraffinerier, vanndistribusjon og banksektoren, at avtalen ville gjøre det vanskeligere å opprette nye offentlige helsetjenester, og at avtalen ville bryte ILO-konvensjoner som anses som nasjonalt lovverk i Uruguay.

KS har advart mot å inngå en TISA-avtale dersom avtalen kan begrense lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA-avtalen knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, med en påfølgende høringsprosess, før regjeringen signerer endelig.

TTIP: TTIP-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden.

Norge er ikke part i forhandlingene.

Likevel vil Norge bli berørt av avtalen, både gjennom endring av regelverket i EØS-avtalen, og fordi det kan oppstå et press om at Norge burde fremforhandle en lignende avtale med USA. Avtalen blir også kritisert for å true mattryggheten i landene som blir en del av avtalen. I USA er det eksempelvis tillatt med veksthormoner i kjøttproduksjon, og det er en betydelig bruk av genmodifiserte organismer i mat-

produksjonen. Dersom Norge knytter seg til en TTIP-avtale kan dette føre til at slike produkter også må tillates i Norge.

Dersom Norge skal fremforhandle en TTIP-avtale med USA vil det med all sannsynlighet komme betydelige krav om at Norge må svekke tollvernet av landbruket.

USA er en stor eksportør av landbruksprodukter, og har offensive interesser overfor Norge. En fjerning av tollvernet vil få dramatiske konsekvenser for Norge og norsk matproduksjon. I dag er det 90 000 arbeidsplasser i norsk jordbruk og tilhørende næringsmiddelindustri.

En svekking av tollvernet vil føre til et stort tap av arbeidsplasser og en sentralisering av landbruket i Norge.

Hver eneste kommune i Norge har i dag arbeidsplasser knyttet til matproduksjon, og Hedmark er spesielt avhengig av landbruket og næringsmiddelindustrien.

Blant annet Norsk Utenrikspolitisk Institutt har analysert konsekvensene av en norsk tilknytning til TTIP-avtalen.

Her har man konkludert med at det maksimale eksporttapet ved ikke å knytte Norge til en TTIP-avtale vil være om lag 800 millioner kroner.

Dette utgjør mindre enn én promille av samlet norsk eksport i 2014, som var på 906 milliarder kroner.

Konsekvensene av en slik avtale kan derimot bli store for verdikjeden på 140 milliarder, som jordbruket og næringsmiddelindustrien i dag utgjør.

Et av de mest kontroversielle punktene det forhandles om i avtalen er den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap.

Eksempler på effektene av en slik mekanisme er når Australia ble saksøkt for å ha innført advarsler mot helseeffektene av røyking, når Quebeck ble saksøkt for å ha innført forbud mot miljøfiendtlige metoder for brenning av olje, og når Egypt ble saksøkt for å ha innført minstelønn i landet.

Saksvurdering Tynset kommune er sterkt i mot at dagens regjering deltar i hemmelige forhandlinger vedrørende TISA-avtalen, og ønsker ikke at Norge skal undertegne en TISA-avtale som kan begrense nasjonale, regionale eller lokale myndigheters mulighet til å regulere produksjonen av velferdstjenester i Norge.

Kommunestyret i Tynset har følgende anbefaling til regjeringen: • Lovteksten i TISA-avtalen legges frem for Stortinget så raskt som mulig. Dermed vil alle kunne få innsyn i hva avtalen innebærer.

• Folkestyret, både nasjonalt og lokalt, skal ha høyeste politiske prioritet. Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som begrenser folkestyret og det demokratiske handlingsrommet.

• Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker matproduksjonen og mattryggheten i Norge.

• Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker helse-, miljø- eller arbeidsstandarder i Norge.

Foto: Ragne B. Lysaker.

«Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker matproduksjonen og mattryggheten i Norge.»

– Ja til Nome I forbindelse med kommunereformen har mange kommuner besluttet å gjennomføre folkeavstemning for å høre innbyggernes mening. I Midt‐Telemark har tre kommuner folkeavstemning 10. april – kam‐ panjen er allerede i gang.

AV NILS M. N. RAMSØY nr@sp.no

Ja til Nome, det er navnet på kampanjen som er igangsatt.

– Vi skal følge malen fra EUkampen i 1994, en bred folkelig mobilisering vil gi resultater, sier kampanjesjef Tor Erik Baksås i Nome Senterparti. Kommunenes forhandlingsutvalg har kommet frem til en avtale som, hvis den får tilslutning, vil innebære en sammenslåing av Nome, Bø og Sauherad kommuner. Alle de tre ordførerne er veldig ivrige på å få til en sammenslåing. (Nome: Ap, Sauherad: Ap, Bø: Venstre).

Senterpartiets utgangspunkt er at vi er mot en sammenslåing. I følge Baksås var nettopp motstanden mot kommunesammenslåing en av grunnene til det gode valgresultatet for Senterpartiet i Nome i fjor høst.

Baksås mener økt kunnskap er det viktigste man kan bidra med for å få flertallet på sin side i folkeavstemningen. Ordførerne prøver seg på bløff med å si at en kan spare 1 milliard på å slå seg sammen. Kort oppsummert

vil sammenslåingen føre til sentralisering, uten at vi vet sikkert om det gir noen innsparingseffekter. I tillegg til dette har Nome lavere arbeidsgiveravgift enn nabokommunene, en sammenslåing vil derfor gi bedrifter i Telemark en ekstraregning på 17 millioner kroner. Er det næringslivet i Telemark som skal betale for en sammenslåing, undrer Baksås. Dette må vi sørge for at innbyggerne får god informasjon om før folkeavstemningen.

Det var ingen selvfølge at det skulle avholdes folkeavstemning i Nome, men etter press fra Senterpartiet fikk de en avklaring på det før kommunevalget. – Årsaken til engasjementet rundt kampanjen er enkel, dette blir det viktigste valget i Nome på over 50 år, sier Baksås, og viser til forrige kommunereform.

Fram til folkeavstemningen i april vil de sørge for å være synlige på alle arenaer; postkasseaksjoner med løpesedler, stands de siste helgene før folkeavstemningen, medieutspill og leserinnlegg.

Tor Erik Baks책s.

«Jeg gikk meg over Ein ordførar sine tankar om kommunereform, folkerøysting og politisk leiarskap..

AV GUNN ÅMDAL MONGSTAD gmongstad@gmail.com

Denne songstrofa beskriv godt opplevinga eg har hatt etter å ha blitt vald som ordførar i haust.

Rett nok er «vandring» over sjø og land ein daglegdags aktivitet i eit landskap der fjordkryssingar med ferje og lange bilturar ofte vert ordførarkontor og gjev dyrebar tid til refleksjon over dei viktige sakene i livet. Ikkje sjeldan med kloke innspel frå andre reisande som treng ein kaffikopp på ferja ein tidleg morgon.

Men etter at dei nye aktivitetane «kommunereformstyringsgruppemøte», «inntektssysteminnspelkonferanse», og «forhandling-med-alle-våre-vener-i-sørnord-og-aust» vart innført, har det å reise over sjø og land fått ei ny meining. Og refleksjonar om eiga rolle har vorte naudsynt tidtrøyte dei timane det tek å nå E39 med den gule midtstripa som fører til den store «staden».

Ja, alvoret bak rattet har til tider vorte så tyngjande at det har resultert i nokre klåre erkjenningar: 1. Eg skal vere ordførar for innbyggjarane i Solund, men brukar mykje av tida mi på å reise bort frå kommunen for å delta i desse nye «aktivitetane».

2. Eg representerer eit robust folkeferd. Dei klarer seg vanlegvis sjølv, sjølv om ordførar sit på ferja, lensmannen er i Masfjorden, og sjukehuset ligg i Førde.

3. Eg leier ein kommune med kloke hovud. Dei er ikkje avhengige av å slå opp i ein ringperm, dei nyttar lokal kunnskap og handlar når det trengst.

Det er mitt oppdrag å seie at fornuftsekteskap for å håpe på litt medgift ikkje er liv laga i det lange løp.

Eit varig forhold består når det er likeverd og en‐ gasjement om felles mål til stades. Mine ord‐ førarkollegaer er flotte å drøfte saker med. Dei kjenner sine kommunar like godt som eg kjenner min, men ekteskap?

4. Eg leier eit kommunestyre som representerer heile vår spreiddbygde øykommune og som til saman kjenner heile øyriket best av alle. Dette kommunestyret skal snart ta ei avgjerd i ei av dei viktigaste sakene på lenge. At dette vert gjort på ein klok måte, er mitt ansvar.

5. Eg har gode vener i nabokommunane. Eg treng ikkje reise lengre enn eit par timar før eg finn næraste trivelege ordførarkollega.

Desse kollegaene er ikkje lengre unna enn at dei også kjenner problemstillingar i mitt område, og eg kan ta ein prat på telefon når det trengst.

7. Sist men ikkje minst: Det finst ikkje andre måtar å kome heim til Solund på med bil enn med denne fjordkryssande ferja. På ferjereisa kan ein ikkje gøyme seg bort, og her må eg over ein kaffikopp kunne stå til ansvar for det eg gjer.

I desse dagar tek mange kommunestyre stilling til kva samanslåingsalternativ ein skal gå vidare med, og korleis innbyggjarane skal involverast i dette. Eg har brukt mange av reisene mine på dette, og eg og min forgjengar har møtt hyggelege ordførarar frå 17 kommunar rundt forhandlingsborda i denne fasen.

Eg har fått innsikt i kva intensjonar andre kommunar har, korleis dei tenkjer om fordeling av tenester, eg har lært dei andre kommunane betre å kjenne, og dei har blitt betre kjende med vår. Nokre venskap har nok blitt tettare, men så langt ikkje nære nok til at eit forpliktande ekteskap er aktuelt.

Då er det at eg midt i rushet ein

Foto: Solund kommune.

sjø og land …»

Gunn Åmdal Mongstad (lite bilde) og luftfoto av Solund kommune.

fredags ettermiddag, i lyskrysset i den store «staden» tenkjer: Vi kan ikkje be innbyggjarane i Solund ta stilling til fem ulike alternativ. Det er mi og dei andre folkevalde si oppgåve å peike på det som er aktuelle alternativ. Det er mitt oppdrag å seie at fornuftsekteskap

for å håpe på litt medgift ikkje er liv laga i det lange løp. Eit varig forhold består når det er likeverd og engasjement om felles mål til stades.

Mine ordførarkollegaer er flotte å drøfte saker med. Dei kjenner sine kommunar like godt som eg kjenner min, men ekteskap?

Eg kjem framleis til å reise over sjø og land, men då med ei trygg visse om at når eit samrøystes kommunestyre har uttalt at Solund er best tent med å vere eigen kommune, tok vi det ansvaret som innbyggjarane hadde pålagt oss.

#Brexit og ny Britisk utenrikspolitikk er alltid ekstra spennende for Norge. Vår gode nabo og allierte over havet har alltid hatt innflytelse på norsk utenriks‐ politikk. Nettopp derfor er EU‐debatten i Storbritannia ekstra spennende.

AV SYVER ZACHARIASSEN sza@sp.no

Torsdag 23. juni blir det folkeavstemning i Storbritannia om EUmedlemsksapet. David Cameron har reforhandlet EU-medlemskapet til Storbritannia hvor han fikk resten av EU-landene med på noen unntak. Disse unntakene ser ikke ut til være tilstrekkelige til at ledende politikere og ministere i hans egen regjering vil støtte reforhandlingen.

Fem statsråder og omtrent halve parlamentsgruppen til toryene ønsker en Brexit.

Boris Johnson, den populære borgermesteren i London kan bli tungen på vektskålen. Han er karismatisk og har en stor tilhengerskare i millionbyen, og det er ventet at han vil vippe mange usikre velgere over på nei-siden. Samtidig er det et paradoks at det skotske nasjonalistpartiet SNP, som vil ha et selvstendig Skottland, er ivrige tilhengere av at Storbritannia skal bli i EU. SNP er stort sett uenig i alt David Cameron og toryene står for, men i folkeavstemningen om EUmedlemskapet kan de bli Camerons redning.

I Storbritannia er ungdommen mer EU-vennlige og vil bli i unionen i større grad enn resten av befolkningen. Sammenliknet med Norge, hvor EU-motstanden er størst blant ungdommen, vil dette kunne ha mye å si for utfallet.

Manglende samling på nei-siden kan bli fatalt for en utmelding av EU. Hittil har to grupperinger dominert nei-siden uten et felles budskap for utmelding. Tiden vil vise om de klarer å samle seg.

Sosialdemokratiske Labour er i en spennende posisjon. Deres radikale leder Jeremy Corbyn er egentlig EU-skeptiker, og har ofte anklaget EU for å løpe kapitalismens ærend på bekostning av arbeidsfolk. Det er en EU-kritikk senterpartister kan kjenne seg godt igjen i. Men Labour ønsker å forbli i EU, så statsminister Cameron trenger ikke forvente mye hjelp fra Corbyn. Det er grunn til å tro at det vil dukke opp en sosialdemokratisk nei-kampanje, med en mindre nasjonalistisk argumentasjon enn UKIP og Boris Johnsson. For selv om store deler av partieliten er EU-tilhengere, er velgerskaren i arbeiderklassen skeptisk.

Nå er loddet kastet for en ny EØS-debatt i Norge. Men tør jasiden delta? Skulle britene si nei og

landet går ut av EU, vil et norsk medlemskap være utenkelig. Det tror jeg den norske ja-siden vet, og derfor vil det være krevende å reise debatten her hjemme. Dette kan være momentumet vi har ventet på.

Det største problemet med EØSavtalen fra et folkestyreperspektiv er det demokratiske underskuddet.

Prinsippet om at Norge automatisk skal innføre EU-regler, kombinert med at det store flertallet på Stortinget ikke vil bruke VETOretten, undergraver folkestyret. Ved en «brexit» må Senterpartiet bruke momentumet til å presse fram en reforhandling med EU og en folkeavstemning.

En reforhandling i samarbeid med Storbritannia vil gi mer forhandlingsmakt. Men det krever politikere som våger å si Brussel midt i mot og som står opp for folkestyret. Vi har hatt eliten mot oss før – og vunnet. Vi kan gjøre det igjen.

HVA ER BREXIT? Forkortelse for «British exit» som hen‐ speiler på Hellas’ grexit, og refererer til muligheten for at Storbritannia skal gå ut av EU.

Foto: John Hemming, Wikimedia Commons, CC BY‐SA 2.0

EØS‐debatt

TUNGEN PÅ VEKTSKÅLEN? London‐ordfører Boris Johnson (i forgrunnen) vil ha Storbritannia ut av EU.

Landsmøte

2016

Senterkvinnenes landsmøte 2016 arrangeres på Gjøvik 15.‐17. april 2016.

AV ELINE STOKSTAD OSERUD eso@sp.no

Leder Beate Marie Dahl Eide gleder seg til å samle senterkvinner fra hele Norge til tre dager med grundige debatter, sosialt samvær og gode vedtak.

Landsmøtet er et viktig møtepunkt for kvinner i organisasjonen og er kjent for gode og brede debatter, samt konstruktive spørsmål og innspill.

Valget 2017 Senterkvinnene ønsker å rette fokus mot det nye stortingsvalgprogrammet som nå er under utarbeidelse.

Mye av arbeidet og debattene på landsmøtet vil handle om å utforme innspill til dette. Dahl Eide mener at det blir viktig å fylle «det grønne skiftet» med innhold, at fordelingspolitikken løftes og at vi finner holdbare løsninger på innvandringsog integreringsfeltet.

– På landsmøtet samles kvinner med ulik erfaring og bakgrunn. I sum er det en enorm kunnskapsbase som vi skal foredle til gode og framtidsretta politikk, sier Dahl Eide, og understreker at Senterkvinnene fortsatt skal snakke om kommunesammenslåingens konsekvenser for kvinner.

– Det er kvinnearbeidsplasser som rammes når kommunene må sentralisere og ha skoler og sykehjem på

Beate Marie Dahl Eide.

færre steder enn i dag. Å bidra til at Senterpartiet igjen kommer i regjering vil være et viktig punkt i Senterkvinnenes arbeid fremover.

– Vi har en regjering som bidrar til større forskjeller og større avstand mellom folk. Vår ideologi handler om ansvar, trygghet og nærhet, og valget i høst viste at folk er opptatt av det. Det blir en vinnerformel også framover mot valget i 2017, men vi må også profilere vår velferdspolitikk innen skole og helse enda tydeligere enn vi har gjort, sier Dahl Eide.

Internasjonalt fokus Senterpartiets Studieforbund arrangerer nord-sør-samling og fylkesstudieledersamling samtidig som landsmøtet. Det vil være et felles fagseminar for Senterkvinnene og Studieforbundet med fokus på nordsør. Generalsekretær i studieforbundet Kristin Madsen er glad for at man kan samarbeide om dette.

– Å ha en slik samling samtidig med Senterkvinnenes landsmøte styrker den gode arenaen for kunnskap og diskusjon som nord-sørsamlinga skal være, sier Madsen.

Har du lyst til å delta på landsmøtet?

Hvert fylke har en kvote på 3 utsendinger, men det er også mulig å møte som observatør med talerett. Ta kontakt med eso@sp.no om du er interessert!

Har du innspill til uttalelser som Senterkvinnene bør vedta? Send ditt forslag til eso@sp.no Vil du engasjere deg i Senterkvinnene? Ta kontakt med fylkeslederen din eller generalsekretær Eline på eso@sp.no Leder Beate Marie Dahl Eide representerer Senterkvinnene i partiets programkomité.

Har du forslag til tema eller saker som komiteen bør diskutere, ta kontakt på bmde@sp.no Kristin Madsen.

Verdens miljødag 5. juni Nå er det snart Verdens miljødag igjen, og tradisjonen tro vil Senterpartiet også i år markere dagen!

AV ELISE FYLLING efy@sp.no

Tema for dagen er enda ikke bestemt, ettersom Senterpartiet sentralt ofte følger temaer som er satt av FNsambandet. Vi vil komme tilbake med videre informasjon om tema etter hvert som det blir fastsatt, men det er ikke en fasit – lokalt har en ofte andre saker som ligger tettere på, og Miljødagen er dermed en perfekt anledning til å sette fokus på miljøsaken, eller – temaet, som opptar dere mest.

Verdens miljødag er 5. juni 2016, men ofte blir den markert på lørdagen

som faller nærmest. I år er dette lørdag 4. juni. Det er selvfølgelig også i orden å arrangere på andre datoer dersom det passer lokallaget bedre. Samtidig vil vi bruke markeringen til å samle inn penger til Care Tanzania, som driver et omfattende arbeid på blant annet øya Unguja (Zanzibar). De driver målrettet virksomhet som er mest rettet mot kvinner og unge jenter. Arbeidet foregår på mange måter, for eksempel i form av spare- og lånegrupper, hvor deltakerne får ta opp et lite lån – for eksempel for å kunne investere i forretningsvirksomhet, igjennom tett kontakt med grasrota og mye, mye mer.

Senterpartiets Studieforbund vil

oppfordre alle lokallag som har anledning til å markere dagen. Det er en ypperlig måte å komme i snakk med velgere på, eller kanskje et potensielt medlem? Miljødagen er en god måte å profilere Senterpartiets hjertesaker på.

Bestill plakater og løpesedler Senterpartiets Studieforbund vil også i år tilby en informasjonspakke som består av plakat, informasjonsbrosjyre, fagstoff om miljøspørsmål og tipshefte for markering av dagen.

Plakater og opptrykte brosjyrer til bruk på markeringen av miljødagen må bestilles. Det koster ingenting, og er en flott måte å komme i kontakt med andre på. Husk at dagen også fint kan brukes til verving.

Tanzania etter president‐ og parlamentsvalget Senterpartiets demokrati‐ prosjekt Elimu na Demo‐ krasia drives i Mtwara, Tanzania. Prosjektet gjen‐ nomføres tverrpolitisk sammen med fire partier i Tanzania. I fjor var det valg.

Regjeringspartiet, CCM, har sittet med makten i alle år. På Zanzibar, som består av flere øyer; de to største er Unguja (den øya vi i Norge kaller Zanzibar) og Pemba, har det bestan-

dig vært veldig jevnt. Det er mange som hevder at det har vært opposisjonspartiet CUF som har vunnet valgene. Det har vanligvis vært opptøyer på øyene i etterkant av valg.

frem til en type valgallianse, kalt UKAWA, og skulle stille bare én samlet kandidat i hver valgkrets. De skulle også bare ha én samlet kandidat i presidentvalget, så spekulasjonene gikk høyt i forkant hvem det ville bli.

Nominasjon: Det var derfor knyttet stor spenning til valget i 2015, spesielt fordi CCM hadde tapt terreng også under lokalvalget i 2014. I tillegg hadde landet vært gjennom en mislykket grunnlovsprosess der CCM ble svekket, og opposisjon styrket.

Etter den prosessen klarte de største opposisjonspartiene å forhandle seg

Utfallet av nominasjonen av deres felles presidentkandidat var litt av en sensasjon. En av de mest profilerte CCM-figurene og tidligere statsminister (men måtte gå av etter en av flere store korrupsjonsskandaler i landet), Edward Lowasa, forsto at han ikke ville bli nominert av sitt eget

Foto: Kevin Gill CC BY‐SA 2.0

2016 Gjør en innsats: Ønsker laget ditt å bestille materiell til miljødagen?

Send en e-post med bestilling til ib@sp.no.

Oppgi ønsket antall brosjyrer og plakater, og hvilken adresse de skal sendes til.

Bestillingsfrist: 20. mai.

Les mer om Cares arbeid. www.care.no Les mer om FN og Miljødagen: www.fn.no

i 2015 parti og hoppet da med en gang av til opposisjonspartiet CHADEMA.

nok med mindre marginer enn tidligere.

Personen som vant nominasjonen for CCM, John Magufuli, hadde vært minister i flere av den tidligere presidenten Jakaya Kikwetes regjeringer, men ingen korrupsjonsskandale kunne knyttes til ham.

Zanzibars valgkommisjon derimot stanset opptellingen rundt halvveis i opptellingen av stemmer til Zanzibars «House of Representatives» og Zanzibars president. De begrunnet det med at de hadde observert altfor mange uregelmessigheter, noe de internasjonale observatørene ikke er enige i. Valgkommisjonen forlanger nyvalg. CUF nekter blankt. De sier at de har alle fysiske bevis på at de har vunnet valget – de har de under-

Resultat: Selve valget gikk fredelig for seg. Valgobservatørene merket seg noen uregelmessigheter – spesielt på fastlandet. Og CCM vant igjen, både parlamentet og presidenten – riktig-

skrevne resultatskjemaene fra hvert valglokale. Det har vært mange møter, også med den nyvalgte presidenten og tidligere presidenter, men så langt ingen løsning. Dette har resultert i at på Zanzibar styres det fremdeles med forrige valgs resultater – en svært unormal situasjon.

Dersom du ønsker å lese mer detaljert bakgrunnsstoff, valgets hendelser og om Tanzanias nye president, kan du gå inn på www.senterpartiskolen.no, under fanen Internasjonalt arbeid/aktuelt.

Vervekampanje 2. april Lørdag 2. april skal alle lokallaga i heile landet ha verveaksjoner.

AV RAGNAR KVÅLE rk@sp.no

Mange lokallag, flere fylkeslag og Senterungdommen vil også bruke en hverdag i uken før 2. april til verving. Det blir meldt inn at det planlegges et mangfold av aktiviteter; som stands ved kjøpesenteret eller butikken, oppsøkende virksomhet ved bl. a. sportsarrangement, samt ringerunder til potensielle nye medlemmer.

Alle lokallag har fått disse postkorta til hjelp i vervearbeidet. Har ikke ditt lag fått kort, kontakt fylkeskontoret.

Vervesuksess I tillegg til økningen på 360 i

2014, hadde hadde Senterpartiet i fjor en økning på 888 medlemmer. Vi er nå 16 673 Sp-medlemmer.

Også Senterungdommens verveinnsats gir resultater.

Med 245 nye medlemmer i 2014 og 392 nye i fjor, var de ved årsskiftet 2044 medlemmer. Med det har Senterungdommen passert Frps ungdomsorganisasjon og er tredje største politiske ungdomsorganisasjon. Totalt er vi i Senterbevegelsen nå 18 717 medlemmer.

Og husk: Grunnen til at vi ikke er flere, er at det er mange du ikke har spurt enda!

ANNONSE

Pølser og politikk

Ein miks av skjemt og alvor

Tove Henøen, ordførar i Fræna kommune Kva var grunnen til at du meldte deg inn i Senterpartiet?

Da jeg flyttet tilbake til min hjemkommune innså jeg viktigheten av god distriktspolitikk.

Jeg er også veldig opptatt av trygg og god mat på norske ressurser.

Viktigaste sak for deg som ordførar akkurat no?

Videreutvikling av Elnesvågen som handelssentrum.

Kva har du aller mest lyst til å få realisert som ordførar?

Et nytt flerbrukshus i kommunesenteret som blant annet skal inneholde flere aktiviteter for barn og ungdom.

Kva er det aller beste med din kommune?

De fantastiske ansatte som hver dag gjør en innsats for kommunens innbyggere, bredden i næringslivet, alle frivillige lag og organsasjoner, den flotte naturen og alle turmulighetene både langs kysten og i fjellene.

Kva er det aller verste med din kommune?

På grunn av flere år på ROBEK har vi et stort etterslep på vedlikehold av kommunale bygg, samt at flere investeringsprosjekt er satt på vent.

Nå er vi endelig utmeldt av ROBEK og mulighetene ser lysere ut.

Kva har irritert deg mest siste tida?

Kva var det siste du tenkte på før du la deg i går?

Retorikken i debatten rundt kommunestruktur.

Kommunereform.

Kva har gledd deg mest?

Kan du tilrå ei bok til Sentrum sine lesarar?

Kommunens regnskapsresultat for 2015 som viser et stort overskudd.

Alkymisten av Paulo Coelho.

Dersom Sentrum opna kjøleskapet ditt, kva hadde vi funne der?

Om du kom inn på kontoret til partileiar Vedum, kva skulle du ønskje han hadde sagt til deg?

Tine skummet melk, Prior egg, Gilde skinkepålegg, Jarlsbergost, tomatmakrell og Tine naturell yoghurt er faste basisvarer i mitt kjøleskap.

Gratulerer, nå er det endelig vedtatt at dere får utvidet Hustad fengsel med bygging av 20 nye celler, samt at eksportstøtten på ost beholdes slik at dere kan fortsette å produsere Jarlsbergost med skorpe på Tine I Elnesvågen også i fremtiden.

Returadresse: Senterpartiet Grensen 9B 0159 Oslo

Stortinget som arbeidsplass Det nye arbeidslivet vert det snakka mykje om. I framtida skal ein gjera dei fleste arbeidsoppgåvene på ein app samstundes som ein går målretta med ein dobbel latte (kaffi utblanda med lettmjølk) i handa. Om klokka er to på dagen eller to om natta skal ikkje bety noko for ein er ein del av eit globalt virtuelt nettverk. Det høyres for meg både slitsamt og stressande ut.

Stortinget er ikkje som andre arbeidsplasser. Me har rett nok fått både app og web. Løna kjem automatisk på konto. Men me har og mykje som andre arbeidsplasser ikkje har. Eg har sett nærare på noko av det. Og eg har nytta ordet «tilsette» om representantane.

• Når hausten kjem så samlar dei tilsette seg til høgtideleg åpning. Her kjem både kongen og dronninga.

Denne vert gjennomført slik det har vore sidan 1814. Det er lov å ta med to føresette til denne opninga.

• På veggane heng det bilete av kvar einaste person som har vore tilsatt på stortinget dei siste 202 åra.

• Dei tilsette har ein eigen prest. Når vedtaka går ein i mot

SETT FRÅ LØVEBAKKEN Geir Pollestad

• Dei tilsette sin hovudoppgåve er å røyste for eller mot.

Før dei røyster fortell skiftleiaren (eller presidenten) om dei skal røyste for eller mot ut frå kva «klikk» dei tilhøyrer.

er det trøyst å finna hjå presten. At faren til presten i tillegg har vore statsråd for Senterpartiet gjer trøysta ekstra god.

• Når klokka er ti på ti så ringer dei inn til allmøte. Alle tilsette går då inn i stortingsalen. Når presidenten seier at møtet er lovleg sett så går 90% av dei tilsette ut frå møtet.

Dei kjem fyrst attende til salen når vedtaka skal gjerast.

• Det er mykje diskusjon og krangel.

For at ein ikkje seinare skal tvile på kven som sa kva så er det folk som skriv ned kvar einaste ord som vert sagt.

• Det er sjeldan at nokon av dei tilsette er samde på denne arbeidsplassen. Skulle det skje så vert det ikkje snakka så mykje om det. Heile formålet er å nytte tida på det ein ikkje er samd om.

• Mange av dei tilsette nytter dagane til å skrive innlegg i avisene om kvifor dei andre tilsette tek feil i sine standpunkt. Leiinga meiner dette er viktig.

• Dei tilsette kan ikkje seiast opp.

Dei har fireårskontrakter. Det er ikkje noko automatikk i at det er dei flinkaste som får fornya kontrakt.

Erfaring tilseier at dei som klager mest har størst sjanse til ny kontrakt.

Eg trur det moderne arbeidsliv har mykje å lære av stortinget. Og så er det kanskje noko ein ikkje bør kopiere.