Sentrum 2:15

SENTRUM S E N T E R P A R T I E T S

M E D L E M S A V I S

Sammen vinner vi valget GĂĽ ut og snakk med folk!

02 15 Ă…RG. 37

SENTRUM

LEDER

Sommeren er en god tid for refleksjon og re‐ kreasjon. Det blir litt avstand til hverdagen når gjøremålene blir færre og vi kan hygge oss sammen med familie og venner. Det samme ønsker vi at søndagene også skal fortsette å være.

Et ferierende Norge opplever i år flere turister enn tidligere fordi det er blitt billigere for utlendinger å feriere her. En konsekvens av at Norge har egen valuta. Når oljeprisen går ned og norsk økonomi svekkes, så svekkes samtidig den norske kronen.

Det gir bedre konkurranseforhold for norsk eks‐ port, en viktig faktor for å sikre norsk økonomi og arbeidsplasser.

Norske myndigheter gis også rom for å ha en egen økonomisk motkonjunkturpolitikk. Så heldige er dessverre ikke Hellas, og vi ser nå med all tydelighet hvem som tar beslutningene, og hvem som må betale regninga når et land inngår i en union.

Tross dette ønsker Høyre et framtidig EU‐medlem‐ skap og Euro i Norge. De er i utakt med folkemen‐ ingen, men bruker likevel regjeringsmakten til å bygge ned den Norske samfunnsmodellen. Vi ser nå det største angrepet mot det desentraliserte Norge siden EU‐kampen på 1990‐tallet gjennom et utall sentraliseringsreformer.

Reformene kommer raskt og samtidig for at mest mulig skal være gjennomført før regjeringen mister makta. Senterpartiet må stå opp mot dette og for en utvikling av det norske samfunnet som sikrer gode forhold for å leve og bo i hele landet.

Det er ikke noe folkekrav om nedleggelse av lokal‐ sjukehus, lensmannskontor eller kommuner.

Utfallet av lokalvalget i høst vil gi et sterkt signal om hvilken samfunnsutvikling folk ønsker. Folk må derfor ikke være i tvil om våre løsninger. Vi står foran et valg der store forandringer for lo‐ kalsamfunn står på trappene, og der våre løsninger utgjør en tydelig forskjell fra regjeringens.

Mobilisering av velgere er derfor et stikkord i valg‐ kampen. Følg Trygve sin oppfordring om å snakke med naboen, det være seg over en kaffekopp eller på facebook, og synliggjør vår løsning på det som opptar folk i lokalsamfunnet. Det kan gi det antall stemmer som avgjør om vi får være med å styre de kommende åra.

Valget vinner vi over en kaffekopprat Våre hovedsaker Mobiliser egne velgere Senterpartiet er ungdomspartiet Portrett: Jan Geir Solheim Smaken av Norge – hva er egentlig det?

Senterpartiet 95 år Matproduksjon for framtida Portrett: Bernt Iver Ferdinand Brovold Marit Arnstad: En travel vår Kast mindre mat Det viktige kirkevalget Debatt: En demokratisk kommunereform?

Kvinner kan!

Senterpartiets Studieforbund Det gror i tettbygde strøk Skråblikk fra Løvebakken 7 på rappen til ungdommen

s. 4‐5 s. 6 s. 7 s. 8‐9 s. 10‐11 s. 12‐13 s. 14‐15 s. 16‐17 s. 18‐19 s. 20‐21 s. 22‐23 s. 24‐25 s. 26‐27 s. 28‐29 s. 30‐31 s. 32 s. 33 s. 34‐35

Bortreist på valgdagen? n Alle stemmer er viktige når det skal telles opp på valgdagen. Noen ganger har det stått på én stemme om en kandidat har kommet inn eller ikke. Benytt deg derfor av muligheten til å forhåndsstemme dersom du er bortreist på valgdagen. Det er mulighet for dette fra 10. august og fram til siste fredag før valgdagen.

Ta med valgkortet og stikk innom kommunehuset nå hvis du har ferieplaner, arbeidsreiser eller annet på selve valgdagen.

Et verdispørsmål?

V

i har en tendens til å omtale enkelte politiske temaer som verdispørsmål. Aktiv dødshjelp, eggdonasjon og abort. Surrogati, statskirke og tidlig ultralyd. Dette er viktige verdispørsmål og de blir anerkjent som det og omtalt som det. Men landbrukspolitikk, skolenedleggelser og veibygging? Nei, slike spørsmål blir sjelden anerkjent som spørsmål som handler om verdier. Likevel handler disse sakene etter min mening i like stor grad om verdier som surrogati eller aktiv dødshjelp. Om vi skal produsere mat i et land der det meste er nord, der det stort sett er bratt og vått og vinteren kan vare til juni er et valg som reflekterer hva vi verdsetter som samfunn. Akkurat som det er et verdivalg å opprettholde skoler i små bygder eller i kommuner med slunken kommunekasse. For om vi skal ha gode veier også der det bor få folk er et valg som sier noe om våre verdier.

Politikk er verdikamp. Det er en kamp om hva slags samfunn vi ønsker å skape. Ingen kan «levere» et godt samfunn å bo i, ingen kan «tilby» gode nærmiljø eller ren luft. Ønsker vi å bo i et godt samfunn må vi være med på å skape det hver dag.

Skal vi dømme etter hvordan politikken blir omtalt i media kan vi noen ganger få inntrykk av at politikere er midlertidige administratorer av samfunnet som viljeløst «leverer» det velgerne har etterspurt. Når vi omtaler politikk med uttrykk som «å levere», «å innfri» eller «å tilby» gjør vi politikken om til en salgsvare. Når vi som er politikere glemmer å snakke om hvilke verdier vi kjemper for, men bare snakker om millioner til ulike tiltak forflater vi hva vi driver med. Som om det ikke ligger noe verdisyn bak hvor vi velger å bygge veier, hvem som skal få rett til å kjøpe fiskekvoter eller hvordan vi velger å innrette skattesystemet. Selvfølgelig gjør det det!

Jeg ble medlem i Senterpartiet fordi jeg ønsket å bevare nærskolen der jeg bor og fordi jeg var i mot norsk medlemskap i EU. Mye har forandret seg i mitt liv siden jeg som fjortenåring ble medlem i Senterungdommen, men jeg har ikke endret syn på disse to sakene. Jeg tror grunnen til det handler om at de representerer grunnleggende verdier som jeg tror på: Nærhet og folkestyre.

Til høsten er det valg. Vi har valgt tre hovedsaker: gode nærmiljø, ja til norsk mat og nei til tvangssammenslåing. Bak hver av disse tre slagordene ligger det verdisyn som er helt grunnleggende i Senterpartiet og som går som en rød tråd gjennom vår partihistorie. At beslutninger skal fattes nært dem de berører er en rød tråd, troen på folkestyre en annen, forvaltertankegangen fra landbruket er en tredje.

Jeg er optimist med tanke på høstens valgkamp. Ikke bare fordi Senterpartiet gjør det godt på meningsmålinger for tiden, men fordi jeg tror at verdiene som Senterpartiet står for har gjenklang hos veldig mange.

Vår utfordring som parti er ikke bare å komme opp med nye saker, men å snakke om verdiene som ligger bak sakene vi allerede kjemper for og som vi har kjempet for i mange år. Vi kjemper for at små kommuner skal få lov til å bestå fordi vi har troen på at beslutningene blir best når de blir tatt av lokalpolitikere som kjenner sitt nærmiljø godt og fordi vi har troen på at små og oversiktlige samfunn er gode samfunn, ikke fordi vi er så fryktelig opptatt av kommunegrenser. Vi kjemper for at lokalsjukehus og nærpoliti skal få lov å bestå fordi vi mener at alle, uansett bosted har rett til å oppleve trygghet for liv og helse, ikke fordi vi er så opptatt av inndeling av politidistrikt og helseregioner.

Jeg ønsker dere alle en god valgkamp og håper at alle som skal stå på stand for Senterpartiet husker at høstens valg – som all politikk – er verdikamp.

Godt valg og god valgkamp!

SENTRUM 2/15 Organ for Senterpartiet Årgang 37 Ansvarlig redaktør: Knut M. Olsen Adresse: Grensen 9B 0159 Oslo Telefon: 23 69 01 00 Epost: sentrum@sp.no Produksjonsleder: Ragne B. Lysaker Abonnement: 100 kr. per år Sentrum trykkes hos ILAS www.ilas.no Opplag: 19 000

Valget vinner vi over Det nærmer seg kommune‐ og fylkestingsvalg. Partiet gjør det godt på målinger for tiden.

Jeg gleder meg til nye målinger fordi jeg har sett i løpet av de siste månedene er at Senterpartiet sakte, men sikkert klatrer oppover på meningsmålingene. Vi har hatt stor medlemsvekst siden nyttår og er nå større enn Frp i både medlemstall og antall lister i kommunevalget.

Nå virker ikke lenger målet om at Senterpartiet skal bli større enn Frp i høstens valg så «hårete» som da Ola Borten Moe lanserte denne ideen før landsmøtet vårt i Haugesund i mars.

Framover mot valgkampen kommer både jeg, partiets stortingsrepresentanter og andre sentrale tillitsvalgte til å jobbe intensivt, reise landet rundt og gå hundrevis av debatter for å fremme partiets standpunkter. Denne jobben er helt nødvendig og jeg er sikker på at den kommer til å gi resultater. Derfor gleder jeg meg til tida som kommer.

Likevel er dette langt fra den viktigste jobben som skal gjøres for at Senterpartiet skal gjøre et godt kommune- og fylkestingsvalg. Den viktigste jobben som skal gjøres

fram mot 14. september gjør du og jeg når vi er på nærbutikken, på korpsøving, på skoleavslutninger eller på kaffebesøk hos naboen.

Selv om det kanskje ikke føles slik i hverdagen, blir alle vi som er medlemmer av Senterpartiet sett på som ambassadører for vårt parti.

Kanskje blir du sett opp til i nærmiljøet ditt fordi du har sittet i kommunestyret, kanskje har du høstet ros fordi du har vært med på å skaffe asfalt til en lokal vei, opprettholde en nærskole eller kjempet for lokal matproduksjon der du bor.

Selv om det kanskje ikke føles slik i hverdagen, blir alle vi som er medlemmer av Senterpartiet sett på som ambassadører for vårt parti.

Vi som er medlemmer i et politisk parti synes i terrenget og det skal vi være glade for: Det gir oss en ekstra plattform til å snakke om politikk når vi møter naboen, fotballtreneren eller hjemmehjelpa og det gir oss litt ekstra tyngde når vi snakker om det som skjer i nyhetene.

Det er på innbytterbenken på fotballbanen, i syklubben og på parkeringsplassen utafor butikken

at vi vinner valget. Men det skjer ikke av seg selv. Det forutsetter at vi snakker om politikk og at vi tør å gi folk en dytt i ryggen for å gå og stemme. At vi tar på oss Senterpartinåla og tør å si til folk at de bør stemme på oss hvis de vil ha tjenester nært folk.

Skal vi dømme etter meningsmålingene er vårt budskap stadig mer populært ute blant folk. Og det er kanskje ikke så rart at folk ønsker en tydelig stemme for desentralisering, distriktsarbeidsplasser og norsk matproduksjon når vi har en regjering som har satt i gang sykehusrefom, politireform, kommunereform, høyskole- og universitetsreform og sentralisering av skatteoppkreving – alt på samme tid?

Vi kan være frimodige når vi snakker om vårt budskap i denne valgkampen. For jeg tror at veldig mange er enige med oss i at ikke alt blir bedre bare det blir større.

Kjenner du mange som ønsker at lokalsjukehuset skal bli lagt ned?

Møter du ofte folk som ønsker at nærmeste politistasjon skal flyttes lenger unna der du bor? Og har du møtt noen som ønsker å tilbringe sine siste år på Norges største sykehjem? Svaret på det tror jeg i de aller fleste tilfeller er nei. Og vi er partiet som sier tydelig nei til disse reformene, både sentralt og lokalt!

Vårt nei er et ja til noe bedre: Gode lokalmiljø og tjenester nært folk.

en kaffekopprat

Våre hovedsaker

Gode nærmiljø Norge er et langstrakt, variert og mangfoldig land. I store deler av landet bor folk spredt, og det er store avstander. Andre steder bor folk tett, og det er lite plass.

At du uansett skal føle deg hjemme i et lokalsamfunn er viktig! Vi mener det trengs et parti som tror på mennesker og lokalsamfunns evne til selv å skape sin egen framtid.

Det er ikke samme behov i storbykjernen som det er på bygda, men uansett hvor du bor vil Senterpartiet at du skal ha et mangfoldig tilbud. Frivillige organisasjoner og kulturtilbud er grunnsteiner i gode nærmiljø.

Vi vil styrke dette.

Gründere finnes i alle Norges kroker. Vi vil at du skal ha mulighet til å jobbe med det du vil, der du vil.

Skaperkraft er viktig. Senterpartiet vil videreutvikle muligheten for gründere og næringsliv i alle deler av Norge.

Nei til tvang Hvorfor skal du måtte reise i timesvis for å få tak i sentrale tilbud i din kommune? Det er viktig med nærhet til skole, sykehjem og beredskapstjenester.

Utvikling i lokalsamfunnet og ikke minst trygghet i egen kommune burde være det viktigste grunnlaget for diskusjon om eventuelle endringer.

Det er det innbyggerne i kommunene som kjenner best til.

Senterpartiet har hatt en klar og tydelig stemme når det kommer til kommunestruktur. Vi mener at det er innbyggerne i kommunene som best kjenner sine ønsker og behov. Derfor skal de kunne ta avgjørelser om kommunesammenslåing selv, uten trusler om tvang.

Skulle det gå igjennom vedtak om tvangssammenslåing av kommuner våren 2017, vil Senterpartiet oppheve disse vedtakene dersom vi kommer i regjeringsposisjon ved neste valg. Inntil da vil vi jobbe i kommunene med å ivareta lokaldemokratiet.

Ja til norsk mat Fra epler i Hardanger til tørrfisk fra Lofoten – norsk mat er viktig. Ren og trygg mat fra norske bønder er i dag noe stadig flere blir opptatt av. Senterpartiet er stolte av å være Matpartiet med stor M og jobber kontinuerlig for å sikre norsk matproduksjon og trygghet.

Mat er en knapp ressurs, ikke en selvfølge. Altfor ofte havner god mat i søpla, og vi vil gjennomføre flere tiltak som igjen kan føre til mindre matavfall. I juni 2015 forslo Senterpartiet et tiltak i Stortinget som skal redusere matavfall med 50 prosent innen 2025.

Norskprodusert mat skaper arbeidsplasser og sikrer bosetting, miljø og trivsel i lokalsamfunnet. Kortreist mat er i vinden som aldri før og Senterpartiet er stolt av den matpolitikken som føres i Norge – den har vi stått i spissen for.

Mobiliser egne velgere Bernt Aardahl. Foto: Institutt for statsvitenskap, UiO

– For Senterpartiet sin del er det viktig å mobilisere sine egne velgere, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo. Sentrum har bedt han om å vurdere situasjonen for Senterpartiet.

– Senterpartiets velgere setter seg fort på gjerdet hvis det er saker som ikke engasjerer dem. Det viktige for Senterpartiet er å vise disse velgerne hva som står på spill og hvorfor det er viktig å stemme Senterpartiet, fortsetter han.

På gjennomsnittet av meningsmålingene for kommunevalget ligger Senterpartiet på 7,1 prosent.

Til sammenligning var gjennomsnittet i 2011, 5,7 prosent. Aardal påpeker også at 7,1 prosent ikke er så veldig høyt over valgresultatet for fire år siden, på 6,7 prosent.

– Senterpartiets styrke er at dere har en klar profil. Velgerne vet hvor dem har dere når det gjelder distriktspolitikken og landbrukspolitikk. Det som er viktig for Senterpartiet er å løfte disse sakene høyt på dagsorden, sier valgforskeren.

For mens grunnsyn er viktig for hvilket parti velgerne velger, er også enkeltsaker ganske viktige i et kommunevalg.

Aardal nevner kommunereform som en viktig sak, men nevner samtidig at utfordringen er at mange kommunepolitikere ligger litt på vent når det gjelder saken.

Man har bestilt utredninger og vurderer alternativene og mange partier venter kanskje til 2016 med å bestemme seg.

Den typiske senterpartivelgeren er ifølge Aardal distriktsinteressert og kommer fra primærnæringene.

Når det gjelder velgere generelt er velgeratferden ganske lik i kommunevalg som stortingsvalg. De bytter ikke nødvendigvis parti, men bestemmer seg mot slutten av valg-

kampen på hva de skal stemme.

Konkurransen kommer ifølge Aardal både fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne, men også Krf. – Senterpartiet taper noen velgere til Arbeiderpartiet, men dere bytter noen velgere med KrF og Miljøpartiet de Grønne, sier han og føyer til: – i mange tilfeller er nok Arbeiderpartiet en av deres største utfordrere.

Senterpartiet er un Også ved dette kom‐ munevalget er Senterpartiet et av de partiene med flest unge listekandidater.

1193 kandidater under 30 år gir oss en andreplass kun slått av Arbeiderpartiet.

Sentrum har snakket med fem av dem, om hvordan er det å stille til valg og hva de tror blir viktig for ungdom i den kommende valgkampen.

Silje Mogstad Finstad, 4. kandidat Rendalen kommune 1. Hvorfor stiller du valg for Sp? Etter å ha flyttet ut fra hjembygda ser jeg hvor mye jeg setter pris på å komme fra Rendalen. Med sterk kjærlighet for hjemstedet ønsker jeg å bidra. Jeg mener Senterpartipolitikk er den beste måten å forvalte kommunen vår på.

2. Hva mener du skal til for at Sp kaprer ungdomsstemmene?

Jeg tror ungdom på lik linje med voksne ser viktigheten av forutsigbare arbeidsplasser og gode oppvekstvilkår.

Samtidig må vi vise at vi står tydelig i saken på utvikling av bredbånd og mobilnett i grisgrendte strøk, dette er sentralt for arbeid og hverdagen til folk

flest nå fortiden. Jeg har inntrykk av at generasjonen som vokser opp i større grad interesserer seg for miljøet, her må vi som et grønt parti være trygg på vårt syn på miljøpolitikk og forvaltning av naturen.

3. Hva er dine viktige saker?

Som listekandidat i kommunevalget er det levende bygder og et sterkt lo‐ kalmiljø som står øverst.

4. Hva er ditt beste valgkamptriks?

En må finne sine kjernesaker som en har mye kunnskap om og lett kan argumentere for.

Gunnar Kaus, ordførerkandidat Lillehammer kommune 1. Hvorfor stiller du til valg for Sp? Fordi jeg er over‐ bevist om at Norge trenger et sterkt Sen‐ terparti i alle forvaltningsledd for å sikre et vitalt, aktivt og et land i ut‐ vikling i alle deler av landet. En annen ting er at politikken vår favner om så mye mer enn de mindre kommunene hvor primærnæringene er sterkest, derfor vil jeg være med på å for‐ håpentligvis gjøre Senterpartiet mer attraktivt for velgere som har oss som andrevalg, eller som ikke har tenkt å stemme oss i det hele tatt. Rett og slett motbevise de forutinntatte hold‐ ningene mange har om oss.

2. Hva mener du skal til for at Sp kaprer ungdomsstemmene?

Vi er et parti som satser på ung‐ dommen, det vises gjennom antall unge listekandidater over hele landet.

Det er noe vi kan sette mer fokus på, fordi skal unge stemme på politikere så er det nok en fordel at de som står på listene også vet hvordan det er å være ung i dag. Jeg tror nok også at skal vi vinne ungdomsstemmene så må vi være et parti som skiller seg ut på en positiv måte. Det er viktig at Senterpartiet tør å prege debatten med typiske ungdomssaker, og vise at

vi ikke bare setter flere ungdommer på listene uten at vi også ønsker å gjen‐ nomføre politikk som gagner de unge her i landet. Bruk de unge medlem‐ mene i lokallaget eller de på listene for å få et inntrykk av hva som rører seg, og bruk det til noe positivt. Jeg er sikker på at hvis vi viser at vi tar innspill fra ungdommen på alvor i for ek‐ sempel media vil vi sikre oss flere unge stemmer.

3. Hva er dine viktigste saker?

Nå som det er lokalvalg handler jo selvsagt flere av de viktigste sakene om Lillehammer. Men om vi setter det hele inn i et større perspektiv så jobber jeg for at flere av klimautford‐ ringene kan løses lokalt, og da må man se for seg hvordan man kan være med på å gjøre en forskjell med det ut‐ gangspunktet man har. På den måten kan man si vi skal tenke globalt ‐ handle lokalt. Idrett og folkehelse er noe som henger sammen og som står meg nært. Jeg ønsker at idretten skal være til for alle slik at vi ikke ser så mange unge som dropper ut i ten‐ årene som vi gjør i dag. Støtten til lokale lag og foreninger er en nøkkel til å opprettholde aktiviteten for, og med, barn og unge og den kan vi gjøre noe med både lokalt og nasjonalt. Tjenes‐ tetilbudet som kommunene har an‐ svar for er også en hjertesak. Skole, helse og eldre er noe som vi kjenner blir en tyngre og tyngre post på bud‐ sjettene med en kommuneøkonomi som strupes og strupes.

4. Hva er ditt beste valgkamptips?

Smil og vær glad, vis at politikk er spennende og husk at ærlighet varer lengst. Jeg vil heller vinne et valg fordi jeg turte å være ærlig og dermed kanskje uenig, enn å vinne et valg fordi jeg ikke turte å være ærlig med noen jeg møtte på stand, dørbank eller i en debatt.

Marte Larsen Tønseth, ordførerkan‐ didat Løten kommune 1. Hvorfor stiller du til valg for Sp? Stiller til valg fordi jeg har over

gdomspartiet deg først til dugnad og vær aktiv med i gladsaker i kommunen. Delta i de‐ batter og skrive leserinnlegg. Aktiv bruk av sosiale medier er også viktig.

Magnus Weggesrud, ordførerkandidat Nedre Eiker 1. Hvorfor stiller du til valg for Sp? Jeg stiller til valg for Senterpartiet fordi norske lokal‐ samfunn trenger et sterkt parti som er grønt og jordnært.

Jeg ønsker å bidra til at folk kan leve livene sine best mulig lokalt.

2. Hva mener du skal til for at Sp kaprer ungdomsstemmene?

Ungdom flest er mer radikale enn eldre. For å kapre unge stemmer, må derfor Senterpartiet tørre å mene.

Unge mennesker lytter til de som står for noe og de som vil mest.

3. Hva er dine viktigste saker?

Vern av matjorda, få unge mer en‐ gasjert i utforminga av lokalsamfunna i Nedre Eiker og at kommunen sikrer trygge tjenester nær folk.

4. Hva er ditt beste valgkamptips?

Vær deg sjøl, men våg å gå utafor komfortsona.

Ida Riis‐Johansen, 2. kandidat i Skien 1. Hvorfor stiller du til valg for Sp? Jeg ønsker å bli valgt inn i kom‐ munestyret i Skien fordi jeg vil være med på å sette et ungdom‐ melig og framtidsretta preg på po‐ litikken som blir vedtatt. Det er viktig at også de unge får være med på å be‐ stemme hvilke retning framtida skal ta!

For meg er det å stille for Senterpartiet et spørsmål om verdier. Jeg mener at SP har de beste verdiene og politikken for at folk skal ha like muligheter uav‐ hengig av bakgrunn, religion/livssyn, kjønn, legning og hvor en bor.

Jeg mener også veldig sterkt at framtida må bli grønnere enn den er i dag, og at Senterpartiets forvalterver‐ dier må ligge til grunn i politikken. For å kunne gjennomføre et grønt skifte for en mer bærekraftig framtid er vi avhengig av en politikk som baserer seg på en tankegang om av vi skal bruke uten å bruke opp, og at vi skal utnytte de grønne ressursene framfor de svarte.

2. Hva mener du skal til for at Sp kaprer ungdomsstemmene?

Senterpartiet trenger å vise seg i større grad som et parti for alle, ikke bare for de som bor på gård eller i dis‐ triktene. Vi må fokusere i større grad på å fronte de sakene som treffer ung‐ dommen i byene. Mange ungdom er blant annet opptatt av at tilbudene rundt seg skal være mange, gode og ikke minst billige. Vi må derfor vise oss som et parti som ønsker å styrke blant annet idrettsforeningene‐ og klub‐ bene, kollektivtilbudet, mobil‐ og internettdekning og skoletilbudet i folks nærområder.

3. Hva er dine viktigste saker?

Jeg ønsker å være med og utrette noe for nærmiljøene og befolkninga i Skien. Mine hjertesaker før valget er blant annet å sette mer fokus på lokale klimaløsninger i Skien, jobbe for å styrke Sykehuset i Skien og satse på både levende bygder, bydeler og et levende sentrum i Skien.

4. Hva er ditt beste valgkamptips?

Uansett hva en driver med, alene, med partiet eller med andre partier, så er det viktig å vise det i media. Det er viktig at en synes og blir lagt merke til av folk i kommunen som fylket, både som parti og som enkeltperson. Det er alltid lettere å stemme på noe eller noen som en har lagt ekstra merke til og som en har et forhold til.

Foto: Ragne B. Lysaker.

mange år vært aktiv i forskjellige lag og for‐ eninger i bygda mi og i fylket. Det å være aktiv i bla. Norges Bygdeungdomslag i 8 år skaper samfunns‐ engasjement. Stilte til kommunevalg første gang for 4 år siden, sittet en periode i kommunestyret. Dette ga mersmak!

Når spørsmålet kom om å stille som ordførerkandidat var ikke det vanskelig å si ja til. Jeg stiller til valg for Sp fordi grunnverdiene i å ta vare på dis‐ triktene, trygghet og nærhet til tje‐ nester er mine verdier.

2. Hva mener du skal til for at Sp kaprer ungdomsstemmene?

De praktiske tingene jeg tenker på er å møte ungdommen på ulike are‐ naer slik at ungdom blir hørt. Samtidig som lokalpolitikere viktig å sende ut valgprogram til alle førstegangsvelgere for å aktivt informere. Det Senter‐ partiet kan gjøre politisk er å vise en mer offensiv studentpolitikk. Ek‐ sempel er at mange studenter reiser ut av landet for å studere mye grunnet mangel på studieplasser og høye inn‐ takskrav i Norge. Det er også viktig å sette fokus på etableringsfasen til ung‐ dommer slik at det er mulig å komme ut på boligmarkedet.

3. Hva er dine viktigste saker?

Sikre folkeavstemning, slik at kom‐ munereformen baseres på frivillighet.

Trygge og gode tjenester nær folk.

Sørge for barnehagegaranti til alle.

Sikre løsninger lokalt slik at vi er en at‐ traktiv bokommune. Stort fokus på næringsutvikling for å skape flere arbeidsplasser. Holde eiendoms‐ skatten under kontroll.

4. Hva er ditt beste valgkamptips?

Være så synlig som mulig. Tørr å møt folk ansikt til ansikt. Dør til dør har vært utrolig positivt og en kommer tett på innbyggere. Lurt å delta på så mye som mulig lokalt for å vise ett bredt engasjement. Politikk er ak‐ tivitet, det er også dugnad. Så meld

Alltid beredt!

Då storbrannen i Lærdal braut ut reagerte ordførar Jan Geir Solheim lynraskt. Reaksjonen var betrakteleg treigare då han fekk vite at han var kåra til årets ordførar. brannområdet for å gje beskjedar.

– Fleire hundre frivillige deltok, ingen stod og såg på, alle bidrog. Eg rakk ikkje å tenke på å vere ordførar den natta, eg handla på reint instinkt.

Det viktigaste for meg var å tenkje på enkeltmenneska og bidra med det eg kunne.

Omkransa av vakker natur på brestepunktet til vår, køyrde lærdalsordføraren opp og ned gjennom Lærdalen. Kunne han rekke fram til Senterpartiet sitt landsmøte i Haugesund for å ta imot prisen som årets ordførar eller kunne han ikkje?

Vel eit år tidlegare var denne tidssløsinga som Jan Geir no dreiv med heilt uaktuell. Natta 18-19. januar 2014 då kommunen hans stod i brann talde kvart einaste sekund.

– Det er ingen bilete eller skrivne ord som kan beskrive den følelsen av å vere der. Det var heilt forferdeleg, utan at det føltes kaotisk, fortel Jan Geir.

Det var farleg å bevege seg ute, ekstrem vind gjorde at dei ikkje hadde kontroll på brannen. Plater og brennande trebitar flaug gjennom lufta. Det som gjorde det ekstra vanskeleg var at dei involverte var heilt utan kommunikasjonsmoglegheiter og at ein måtte ferdast i

Då røyken hadde lagt seg og sola stått opp kunne ein konstatere at heile 60 bygningar vart råka i brannen, av dei vart 42 totalskadde. Dagane som følgde kjentes som ein einaste lang dag for ordføraren.

– Vi hadde lukkast med å sløkkje brannen, men veldig mykje var borte.

Heldigvis gjekk ingen menneskeliv tapt og ingen vart hardt skadde. Det var sjølvsagt ei lette, fortel Jan Geir.

politikar hadde Jan Geir Solheim plutseleg vorte ein mann heile Noreg kjende til. I tida etter har han reist land og strand rundt og fortalt om korleis Lærdal takla den dramatiske hendinga. Han har fortalt om kor viktig den lokale beredskapen er, om kor gale det kunne gått.

– Lokal beredskap kan aldri sentraliserast. Det viser brannen i Lærdal heilt tydeleg. Beredskap skal, og må, vere på ein slik måte at alle som bur i Noreg både føler og har tillit til naudetatar og den beredskapen som finst. Det oppnår vi best med dagens struktur som er ei blanding av profesjonelle og frivillige med god lokal kunnskap og kjennskap.

Det vil seie slik Senterpartiet ynskjer det.

Under og etter brannen var også medietrykket enormt. Lærdals-ordføraren var plutseleg å sjå i alle kanalar.

– Det var eit voldsamt køyr i seks dagar etter brannen, men dette takla vi takka vere stor dugnadsinnsats frå formannskapet og lokal entusiasme.

Alle gjorde mykje meir enn ein kan forvente, og alle såg på det som heilt naturleg utan at nokon måtte be om det, seier den takksame ordføraren.

Kva Senterpartiet ynskjer for landet og kva partiet står for har Jan Geir vore klar over lenge. Heilt sidan den gongen han valde å byrje sitt politiske engasjement, den 15. september 1993, på P4 av alle stadar.

– Eg hugsar det godt. Saka handla om landbrukssubsidiar og eg var den fyrste innringaren til P4. Levande bygder er det Senterpartiet som er garantisten for, difor vart Sp eit heilt naturleg val for meg.

Frå å vere ein vanleg kommune-

Sidan den gong har den en-

ÅRETS ORDFØRAR: Direkte inne frå si eiga stove: Jan Geir Solheim takkar for utnemninga på storskjerm under Sps landsmøtemiddag i Haugesund.

gasjerte ordføraren, som i tillegg driv ein mjølkegard, fått fleire gode politiske minne som har motivert og engasjert han.

– Fyrste gongen eg var på fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane gløymer eg aldri. Då høyrde eg Liv Signe på talarstolen, så engasjert som berre ho kan vere.

snudd til desentralisering, det tener alle på, også byane. Bygdene i Norge må få ta del i den historisk største folkeveksten nokon sinne. Dette får vi til ved å fokusere på det vi er gode på, og det er ikkje reint lite, seier Jan Geir som er meir enn klar til å gjere eit godt val.

Å hugse på engasjementet til Liv Signe kan vere fint å ha med seg inn i valkampen, og lokalvalet vert meir spanande enn på lenge trur Jan Geir.

– Dagens regjering gjev oss store mogelegheiter til å fortelje veljarane om kva Senterpartiet står for. Lokalt i Lærdal har vi tru på at Sp får fortsette, men sist val var første gongen vi fekk flest stemmer nokon gong.

Det vert difor spanande å sjå om vi klarer å gjenta suksessen. Vi har ei svært god liste med mange unge, dyktige folk.

Men sjølv om vi står framfor ein viktig lokalvalkamp, kan ikkje alt dreie seg om det for ordføraren.

Korleis kommunen best mogleg skal kome seg tilbake til normalen er og vil framleis vere ei viktig prioritering.

– Kvardagen i Lærdal kommune er på ingen måte kommen tilbake.

Nokon har fått flytte inn i nye, flotte hus. Nokon har ikkje enno starta å bygge. Kommunale planar og politisk arbeidd er sett eitt år tilbake, og kvardagen kjem over oss med full tyngde. Sist formannskap hadde 63 saker.

Og planen for valkampen er klar.

Då skal Jan Geir og dei andre driftige i lokallaget fokusere på kor gode tenester og tilbod ein har i distrikta.

– Sentraliseringa i Noreg må bli

At det var tøft under brannen er alle klar over, men få ante nok kor mykje arbeid som kom etterpå.

– Når det gjeld Lærdalssamfunnet er på mange måtar normalen tilbake

og fungerer akkurat like bra som før.

Dugnadsinnsatsen og samhaldet er styrka og betre enn nokon gong.

Akkurat det merka vi var tilbake allereie veka etter brannen.

Senterpartiordføraren har hausta mange lovord for måten han og dei andre involverte handla på under og etter den dramatiske brannen i Lærdal. Dette var også noko av grunnen til at den driftige ordføraren, vel eitt år seinare via storskjerm, kunne hauste stor applaus frå ein fullsett sal i Haugesund. Han konkluderte nemleg med at han ikkje ville rekke fram til utdelinga.

– Eg var så forfjamsa av heile greia at eg måtte bruke litt tid på å finne ut om eg kunne rekke det. Eg hadde ikkje gjort det, men det var heilt fantastisk å få den utmerkinga uansett. Senterpartiet har utruleg mykje flinke folk, og dyktige ordførarar. Difor føler eg at denne utmerkinga heng ekstra høgt. Eg kan tenkje meg at vinnaren av mesternes mester følte akkurat det same.

Smaken av Norge – «Uten mat og drikke, duger helten ikke», heter det som kjent. Men mat er så mye mer enn bare næring. Mat er glede, mat er felleskap og mat er kultur.

Vi tror at mat spiller en viktig rolle for folk flest og at mat er med på å gjøre Norge til det landet vi alle er så glade i. Det Norge vi er glad i, er det Norge vi alle kan kjenne smaken, lukten eller synet av: Smaken av hjemmelaget ripssaft etter fotballkampen på løkka som barn. Den søte smaken av årets første jordbær med fløtemelk på. Synet av hoppende kalver som slippes på beite for første gang.

Den uforglemmelige lukten av nybakt brød til kveldsmat rundt kjøkkenbordet. Gleden som deles over et langbord fylt med spekemat.

Tenk på de friske grønnsakene vi har her i Norge. Tenk på epler, pærer, moreller og plommer fra vakre fruktgårder på Vestlandet.

Tenk på den ferske fisken vi henter opp fra vårt rikholdige skattkammer i havet, og tenk på pinnekjøttet, fenalåret, biffen og spekeskinka, produsert av hardtarbeidende bønder på gårder rundt om i hele landet. Med alt dette i tankene er det ganske lett å skjønne at det er norske råvarer som er smaken av Norge, og det er en god smak.

Smaken av Norge er fantastisk

fordi norske råvarer er i en særklasse. Når du setter maten på bordet kan du vite at det du serverer er trygt å spise. Det er rent, smakfullt og ofte kortreist.

Men trygge og gode råvarer kommer ikke av seg selv. Det er

ikke flaks som gjør at vi har det slik, det er resultatet av en villet politikk. Den politikken har vi i Senterpartiet stått i fronten for, og det har vi tenkt å gjøre også i fremtiden.

Senterpartiet sier ja til norsk mat.

Tekst og foto er hentet fra brosjyren Ja til norsk mat.

hva er egentlig det?

Rabarbrasuppe

Ingredienser: 7-8 passe tykke stilker rabarbra 1 liter vann 200 gram sukker Jevning 1 toppet spiseskje potetmel 1 dl kaldt vann

Vi er stolte av å være med på å legge til rette for at du kan bruke gode og trygge norske råvarer i oppskriftene du finner her. Norske råvarer er trygge, kortreiste og gode. Det finnes nesten ikke bedre utgangspunkt for ren og trygg matproduk-

sjon enn det vi har i Norge. Det er ikke flaks som gjør at norsk mat er trygg. Det er resultatet av en villet politikk som Senterpartiet har stått i front for. Det lover vi i Senterpartiet å gjøre også i fremtiden.

Vask og skrell rabarbraen, og kutt den i passe store biter.

Kok den i vann og sukker til den er mør, ca. 5-10 minutter.

Når rabarbraen «faller fra hverandre» røres potetmel ut i kaldt vann til det er godt blandet. Helles i suppa i en tynn, jevn stråle. Fordel i serveringsglass eller server i en mugge. Ha gjerne oppi noen friske bær, som f.eks. rips, for å gjøre det ekstra fristende.

Senterpartiet 95 år «Den 19. juni 1920 fløy gaardbruker Gisleberg fra Gran paa Hedemarken over Kristiansand i Nationens aeroplan og vækket hundreder av landsmøte‐ deltagere op til den største og mest begivenhetsrike dag i Norsk Landmands‐ forbunds historie.»

For det andre står partiet stødig på kjerneverdier som forener oss: kampen for distriktene og bygdene.

Slik omtalte Nationen åpningen av stiftelsesmøtet til Norges Landmannsforbund, forløperen til Bondepartiet og Senterpartiet. I sommer fyller altså partiet vårt 95 år, og inviterte til jubileumsfest i standsmessige omgivelser på Stiklestad nasjonale kultursenter.

Det var en optimistisk 95-åring som feiret seg selv. Samtidig var det gitt rom for refleksjon og selvkritikk gjennom et ideologisk foredrag av John Dale. Dale dissekerte de ulike fasene og utfordringene som partiet har gått gjennom de siste tiårene, og påpekte både tapte muligheter og undervurderte seire i årenes løp. Han mente at partiet igjen står foran en reformering, en endringstid. Men han slo også fast at han er optimist på partiet vegne, av to grunner: For det første har Senterpartiet kommet helberget gjennom slike indre reformer flere ganger tidligere.

Aisha Naz Bhatti sto for den framoverlente delen av programmet.

Førstekandidaten i Oslo sikter seg inn mot bystyret i Oslo ved å fri til nye velgergrupper med grønn politikk for byene. Hennes formel for å vinne stemmer er så enkel og genial at den fortjener å spres i denne artikkelen: Hvis alle senterpartister ringer minst én de kjenner i Oslo og gjør dem oppmerksomme på Aisha, kan hun sikre seg tusenvis av stemmer. Oppfordringen er herved gitt.

Det ble også tid til annet faglig påfyll i løpet av helgen. Deltakerne fikk en sjelden mulighet til å besøke NATOs fjellhall i Tromsdalen, som omfatter 100 000 kvadratmeter med militære forhåndslager for USAs marinekorps. Anlegget er en svært viktig del av den norske og internasjonale forsvarsberedskapen.

Sammen med et foredrag av generalløyntnant Bernt Iver Brovold, med personlige betraktninger om omskiftningene sikkerhetspolitikken har gjennomgått fra den kalde krigen fram til i dag, fikk vi fersk kunnskap om hvorfor forsvaret fortsatt bør stå

sentralt i partiets politikk.

På ekte trøndervis ble det selvsagt feiret inn i de små timer. P. A. Røstads orkester spilte til dans, og i trønderbufféen fant vi jammen noen av delikatessene fra Trygves oppskriftsbok også.

Trygve Slagsvold Vedum i Tromsdalen

Aisha Naz Bhatti

Bernt Iver Brovold

John Dale

Matproduksjon Hvorfor være optimistisk på vegne av norsk matproduksjon? sjonen, og ikke få kontroll over en overskuddssituasjon, slik det delvis har vært de siste 25 årene.

Etter to år med Frp i Landbruksdepartementet, en våt og kald vår og mye bråk rundt årets jordbruksavtale kan det være lurt å resonnere litt rundt hvorfor denne næringa fremdeles vil bety svært mye i fremtiden.

Og hva Senterpartiet kan bidra med for å bidra til utvikling i riktig retning og løfte den frem.

De som viser til at mat kan kjøpes på verdensmarkedet er på villspor.

Om man ser bort fra den moralske forpliktelsen alle land har til å bidra til å øke matproduksjonen og brødfø egen befolkning, kan man ikke se bort fra realpolitikken. Når det kniper vil alle siviliserte land sørge for å prioritere mat til egen befolkning før eksport. Det har vi sett de siste årene i Russland, Thailand og Ukraina. Da hjelper det ikke med penger, maten er rett og slett ikke å få tak i.

I bunn ligger selvsagt det faktum at vi kommer til å trenge mat også i fremtiden. Men ikke bare det, vi kommer også til å trenge mer mat i verden og i Norge om 20, 40 og 60 år enn vi gjør i dag. De to viktigste årsakene til det er befolkningsvekst og velstandsutvikling. Det første er selvforklarende, det andre resulterer i økt matforbruk fordi matvanene endrer seg. Når flere drikker melk og spiser kjøtt krever det mer primærproduksjon enn tidligere. For Norges del blir vi èn million flere før 2030.

Bare for å opprettholde selvforsyningsgraden må vår nasjonale matproduksjon opp med 20 prosent i samme periode. Den ambisjonen ble slått fast i stortingsmeldingen vår regjering la frem, og bør alene utløse optimisme og fremtidstro på vegne av næringa. Det er også svært bra at målet med landbrukspolitikken fremover blir å øke matproduk-

Det er mye snakk om grønn omstilling og produktivitet for tiden.

Regjeringen snakker mye om begge deler og det settes ned kommisjoner og hurtigarbeidende utvalg som skal hjelpe regjeringen med å forstå hva det betyr i praksis. Her burde de kunne lære mye fra landbruket.

Biologisk produksjon er landbruk – det er det man har holdt på med i 10000 år. Hver dag har man brukt naturen og naturens prosesser for å odle fram mat, klær og energi. Som samfunn har vi sannsynligvis en tendens mot å gjøre ting vanskeligere enn det er – og vi er gjerne ikke fornøyd før det er bygd en fabrikk eller et teknisk anlegg. Av og til glemmer vi at naturen kan gjøre ting både rimeligere og enklere enn oss. Jeg hadde ansvaret for CO2-prosjektet på Mongstad. Det var gode ambisjoner og målsettinger bak. Og det finnes i dag teknologi som kan fjerne CO2

fra lufta industrielt. Men faktum er at det er både rimeligere og enklere å la naturen gjøre jobben gjennom å plante flere trær og bruke tre mer aktivt i samfunnet. Som bygningsmateriale, energi og råvare i mange andre produksjoner. Listhaug elsker å fremstille landbruket som lite produktivt og gammeldags. Faktum er det stikk motsatte. Det er ingen andre næringer omstiller seg raskere, tar i bruk ny teknologi raskere og har høyere produktivitetstall enn norsk landbruk. Snart melkes brorparten av norske kyr med robot. Presisjonslandbruket med satellittstyring av redskap og millimeterstyring av såvarer og sprøytemidler er på full fart inn. Og drøyt 40 000 bønder produserer i dag like mye mat som 95 000 gjorde det for 25 år siden. Hadde resten av industrien og offentlig sektor hatt de

for framtida

samme tallene å vise til ville det ikke vært behov for en produktivitetskommisjon.

Men det er selvsagt store utfordringer. Omstilling koster, både økonomisk og sosialt. Produksjon sentraliseres, fagmiljø utarmes og det krever stadig mer kapital for å delta i utviklingen. En moderne landbrukspolitikk må tilpasses de trender som preger samfunnet og de muligheter som ligger i femtiden.

Senterpartiet må ta til orde for større bredde i landbrukspolitikken fremover – konsentrert rundt følgende sentrale linjer: 1. Det viktigste er å sørge for mat til egen befolkning og øke produksjonen minst i takt med befolkningsutviklingen.

2. Mat må produseres så mye som mulig på norske ressurser. Vi har ikke råd til å bygge ned matjord i sentrale strøk, la dyrket jord gå ut av produksjon i marginale strøk og la rovdyra ta over utmarka.

3. Da trenger vi gårder i alle størrelser og over hele landet. Å drive gård ved siden av andre ting har nordmenn alltid gjort – fordi landet er laget slik. Slik må det også være fremover.

4. Eksisterende ressurser må utnyttes bedre. Alt fra økte avlinger pr dekar til tiltak for å kaste mindre mat må til for å ta vare på det vi har på en enda bedre måte.

5. Naturen og miljøet må brukes

mer aktivt i produksjonen. Bier, vekstskifte, husdyrgjødsel er noen stikkord, og må være en naturlig del av alt landbruk. Ikke et alternativ til stordrift, teknologi og handelsgjødsel.

6. Forbrukerne, befolkningen, må inviteres mer aktivt inn i matproduksjonen. Andelslandbruk, bylandbruk, lokale mattradisjoner og kortere vei fra jord til bord er riktig og viktig på mange vis. Det er effektivt, det skaper tilknytning og det gir legitimitet i en ny tid.

Så nå må vi bare vinne et par valg og gi landet en regjering som forstår dette.

BERNT IVER FERDINAND BROVOLD

Pensjonert generalløytnant.

Tidligere sjef for Forsvarets operative hovedkvarter og Heimevernet.

2. kandidat for Trondheim Senterparti

Mennesket i sentrum Han startet sin militære karriere i 1972. Som Sjef for Forsvarets Operative Hovedkvarter var han ansvarlig for å lede og samordne alle nasjonale og internasjonale militære operasjoner.

Til høsten stiller Bernt Iver Ferdinand Brovold til valg for Trondheim Senterparti.

Hadde han fått levd på nytt, er ikke generalløytnanten i tvil om at han hadde valgt samme yrke.

En av de viktigste årsakene til det er de mange varierte og ut‐ fordrende jobbene Forsvaret tilbyr.

Verdensbildet har endret seg mange ganger siden Brovold ble sendt til Skibot‐ ndalen som nyutdannet ser‐ sjant i 1975. Da var hoved‐ oppdraget å sprenge hele veien fra Finskegrensen til Skibotn forut for en Sovjetisk invasjon.

Senere, som Sjef for Forsvarets Operative Hovedkvarter har Brovold hatt tett og godt sam‐ arbeid med blant annet den Russiske Nordflåten.

Brovold er svært opptatt av at Norge som et lite land må være bestemt, tålmodige og langsiktige i samarbeidet med vår store nabo i øst. Hans klare mening er også at Norge som liten nasjon må jobbe for multi‐

nasjonale løsninger, uten det er vi ikke i stand til å skaffe oss nødvendige militære kapa‐ siteter.

Hvor langt en skal gå i det multinasjonale samarbeidet er et viktig politisk spørsmål – fordi dette i bunn og grunn handler om hvor langt vår po‐ litiske ledelse er villige til gå i avgivelse av norsk suverenitet.

Brovold har jobbet i For‐ svaret hele livet, men det er ikke bare forsvarspolitikken som har ført han inn i Senterpartiet.

Mennesket i sentrum og trygg‐ het der mennesker selv velger å bo er en av Senterpartiets saker som motiverer. Som lokal‐ politiker i Trondheim vil han jobbe for helhetlig og langsiktig byutvikling, til det trengs næringsutvikling og gode sam‐ ferdselsløsninger. En lang karri‐ ere i Forsvaret har gjort at Brovold har fått sett mye av vårt langstrakte land, som utsta‐ sjonert på militære stasjoner landet rundt. Det har gjort ham overbevist om viktigheten av å ta hele landet i bruk. Vi kan ikke velge samme løsning som våre naboer, der de nordlige delene er helt avfolket, sier han.

Brovold er imponert over

forsvarspolitikernes innsikt og kunnskap om Forsvaret. Det er vanskelige prioriteringer, helse, eldreomsorg og utdanning er også viktig, hvor skal ressursene settes inn?

Han mener økningen i for‐ svarsbudsjettet må være på i størrelsesorden 5 prosent årlig for å holde tritt med økningen i drifts – og investerings‐ kostnadene i Forsvaret. Alt under dette nivå er i realiteten en nedbygging.

Som Sjef for Heimevernet i seks år mener Brovold han fikk mye god drahjelp av Senter‐ partiet. Det at Senterpartiet står tilnærmet alene i kampen for å opprettholde nåværende Heimevern, er en god kampsak også fremover. Det er god grunn til å fortsette denne kampen.

Dersom volumet i Heime‐ vernet synker ytterligere fra dagens 45 000 forlater vi det Heimevernet vi kjenner i dag, sier Brovold. En direkte kon‐ sekvens av ønsket om et sterkt Heimevern, er også at førsteg‐ angstjenesten må bestå.

Foto: Ragne B. Lysaker.

En travel vår Etter en travel vår på Stortinget skal Marit Arnstad i sommer drive valg‐ kamp og gjøre hagearbeid. Her oppsummerer hun våren på Stortinget.

AV KRISTINE GRANENG

kgr@sp.no Denne stortingsvåren har vært preget av to virkelighetsoppfatninger – troen på lokaldemokratiet og tiltro til at mindre enheter også kan løse oppgaver på en god måte, har måttet kjempe mot lysten til å slå sammen og sentralisere. – Det har vært en travel vår, sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder, når hun oppsummerer vårsesjonen.

To virkelighetsoppfatninger – Det er to kolliderende virkelighetsoppfatninger på Stortinget, sier Arnstad. Hos den ene delen er mangelen på tillit til lokaldemokratiet og mindre enheter påtagelig. Det er dårlig faglig grunnlag for å si at små kommuner gir dårligere tjenester. Mindre høgskoler er heller ikke dårligere, men de har andre oppgaver. Dessverre har Venstre, Krf og noen ganger også Arbeiderpartiet sammen med regjeringa sikret at det er denne ene virkelighetsforståelsen som har vunnet frem og fått flertall, sier Arnstad.

Politireform. Høgskolereform.

Begge er store saker som handler om hvilket tilbud som skal finnes i hele landet, og som dessverre også endte opp med vedtak i motsatt retning av hva Senterpartiet ønsker. En annen diskusjon i samme ånd var debatten om oppgavefordeling til kommunene. Regjeringen la frem sitt forslag til hvilke oppgaver de nye og større kommunene deres skulle få.

– Det var et stort mageplask fra regjeringen, sier Arnstad. Sanner

lovet store og viktige oppgaver til kommunene, men det de satt igjen med av oppgaver var tannhelse. Det var berget som fødte ei mus.

Muligheter for påvirkning Mindretallsregjering til tross var det i de første månedene i regjeringsperioden til Solberg-regjeringen lite som skjedde på Stortinget. Det har endret seg nå. I tillegg til de store sakene fra regjeringen, har de andre partiene på Stortinget innsett at det er mulig å få flertall for forslag de kommer med selv, såkalte representantforslag. Senterpartiet er ikke noe unntak: – Vi fikk flertall for et forslag vi stilte sammen med KrF og MdG om en klimalov, forteller Arnstad. – Det var dessuten Senterpartiet som fremmet det aller siste forslaget denne sesjonen, om kasting av mat.»

Det er likevel ikke bare ved å fremme forslag Senterpartiet er med på å påvirke politikken.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi er synlige i det politiske ordskiftet utad. Det påvirker det også, sier Arnstad. Hun er sikker på at om ikke Senterpartiet hadde vært såpass tydelig om mange av sentraliseringsreformene, så ville det vært mye mindre debatt om dem.

– Vi er også flinke til å stille spørsmål i Stortinget‚ Geir Pollestad og Kjersti Toppe er i toppen! Et eksempel på spørsmål som ble møtt med et positivt svar og som ble fulgt opp, var da Pollestad stilte Listhaug et spørsmål om Mattilsynets opptreden i et møte med sauebønder.

Det er tydelig at det lønner seg å

prate om saker man er opptatt av.

Samtidig er det også saker Marit Arnstad savner oppmerksomhet om.

– Det er for lite oppmerksomhet om kultur og frivillighet, sier hun.

Det angår mange, men mediene er ikke så interesserte i å følge opp.

Senterpartiet har hatt et forslag om å fjerne moms på idrettsanlegg, som ble vedtatt, og også et forslag om kirkebygg sammen med KrF. Begge disse er saker som Senterpartiet vil fortsette å jobbe med til høsten, særlig i forbindelse med statsbudsjettet.

Syriske flyktninger og kommuneproposisjonen Den siste uka på Stortinget før sommeren, ble det gjort flere vedtak som har stor betydning for kommune-Norge, enten direkte eller indirekte. Det er vanskelig å gå inn i en valgkamp uten å ta med seg debatten om hvor mange flyktninger kommunene skal ta imot eller de sviktende skatteinntektene til kommunene.

Marit Arnstad er fornøyd med forliket om Syria. Å ønske velkommen 8000 syriske flyktninger til Norge i løpet av de neste 3 årene, mener hun bør være håndterbart.

Men det stiller også krav til regjeringen om at kommunene må få tilstrekkelig med overføringer. «Noe av det kommer i år, med økte rammebevilgninger og bostøtte, men det er ikke tilstrekkelig. Kommuner som stiller seg villige, må få ei påskjønning,» mener hun. Hun er ellers positivt overrasket over kommunenes vilje til å ta imot. «Regjeringen har prøvd å fremstille det som om kommunene er uvillige til å bidra, men mange har sagt ja, selv

om noen har gjort det med forbehold om at de får tilstrekkelig med ressurser.»

Undersøkelser har vist at senterpartistyrte kommuner er blant de dårligste til å ta imot flyktninger. Siden mange av dem er små og kanskje ikke har bosatt flyktninger tidligere, er ikke det så rart. Det er en litt større økonomisk terskel i små kommuner som ikke har tatt imot flyktninger før, fordi en del av grunnmuren mangler. Arnstad mener bevilgningene fra staten må ta høyde for det.

Arnstad mener likevel at det, gitt at kommunene får dekket utgiftene sine, er lite i veien for at også disse kan ta imot flere: – Jeg var i Syria og opplevde det som et liberalt land, der en stor andel var høyt utdanna.

Syriske flyktninger trenger derfor ikke nødvendigvis være en belastning, men kan være en stor ressurs.

Heller ikke mangel på kompetanse i kommunene ser hun på som et voldsomt problem. – I mange saker ser vi at det er på små steder man finner sterke fellesskap som tar godt vare på de som kommer som flyktninger, slik at de blir en del av samfunnet.

Det har vi blant annet sett i Kvæfjord i Troms og i flere små vestlandsbygder.

Skattesvikt har også vært et hett tema – og kommer til å fortsette å være det, både i kommunepolitikken og på Stortinget. – Regjeringa har undervurdert svikten i inntektene til kommunene, sier Arnstad. – Nå må de kompenseres for hele svikten. Det må skje i høst. Mens Senterpartiet har krevd full kompensasjon, har regjeringa prøvd å unngå det ved å vise til at kommunene tidligere har opplevd å få mer i skatteinntekter enn estimert. – Det hjelper lite med gamle tall hvis de er dårlige nå,» sier

Arnstad. Selv om regjeringen tydeligvis ikke er av den samme oppfatningen, vet de fleste lokalpolitikere at å gå til valg med røde tall i budsjettene er kjedelig når man har et brennende ønske om å gjøre mer for innbyggerne i kommunen.

Valgkampen føres lokalt Likevel er det mye som ser positivt ut før valgkampen, til tross for manglende vilje til å støtte opp om kommunene fra staten.

– Vi i Senterpartiet er godt skodd for valgkampen, sier Arnstad. Det er kjempebra rekruttering til lokalpolitikken! Vi er det partiet som har tredje mest listekandidater!

Hun oppfordrer alle til å støtte opp om kandidatene våre: – Først og fremst bør valget i høst føres lokalt og handle om lokalpolitikk, snakk om lokale saker!

Kast mindr Det vil komme en tid da vi vil tenke på maten vi kastet. Åtte av ti har dårlig samvittighet når de kaster mat. Likevel kaster vi 50 kilo per person og hver fjerde handlepose mat går i søpla. Senterpartiet har respekt for maten, mat er en knapp ressurs – ingen selvfølge. seg til mattryggheten, mens «Best før» relaterer seg til kvaliteten på maten. Vi må vurdere lukt og smak før produkter blir mat for søplebøtta.

Det er mange og sammensatte årsaker til kast av mat, og ulike aktører i matverdikjeden må ta sin del av ansvaret. Det er ti ganger mer klimaeffektivt å forebygge matsvinn framfor å behandle avfallet og produsere biogass. Produsenter, dagligvarebransje, storkjøkken og forbruker må derfor kaste mindre.

Bedre kunnskap gir mindre kast Undersøkelser tyder på at de fire viktigste årsakene til at forbrukere kaster mat er at varen har gått ut på dato, at kvaliteten var dårlig på kjøpstidspunktet, at det var for mye i pakken eller at emballasjen var for dårlig. Skolebarn må få bedre kunnskap om maten, lære å lage mat - og lære å lage restemat.

Det er for svak kunnskap hos forbrukerne om forskjellen på merking av «Siste forbruksdag» og «Best før». «Siste forbruksdag» relaterer

Bedre utnyttelse og vern av matjorda FNs mat- og landbruksorganisasjon anslår at en tredel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. Produksjon, transport og lagring av mat, samt behandling av matavfall, gir ulike miljøkonsekvenser.

Produksjon av mat legger beslag på betydelige naturressurser, mat produseres i områder hvor det er knapt med vann. Fosfor, som trengs til gjødsel, er en begrenset ressurs som bør husholderes og resirkuleres.

Transport av maten verden rundt er også negativt for miljøet. Dyrka jord er en ikke-fornybar ressurs, som må vernes, og enda en hjertesak for Senterpartiet.

mat og holdbarhet kan vi få ned mengden mat som går i søpla. Ingen skal pålegges å kjøpe mat som snart går ut på dato, men vi vil gjøre det enklere for de som vil. Flere dagligvarebutikker har allerede slike ordninger og det fungerer godt.

Fransk lov inspirerer Hver og en av oss MÅ kaste mindre, men vi må stille krav og påvirke myndigheter, dagligvarebransje og skoleplaner. Den franske nasjonalforsamlingen pålegger supermarkedene å gi bort usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet. Eneste alternativ er å sørge for at kassert mat går til dyrefôr.

Den franske regjeringen har også et offensivt mål om å halvere mengden mat som kastes innen ti år. Det er et mål som vi i Senterpartiet lar oss inspirere av og vi vil fremme forslag om halveringsmål for kast av mat innen 2026.

Billigere mat fremfor kastet mat

For Senterpartiet er mat en hjertesak, vi vil ha matglede og respekt for maten - ikke kaste den!

Senterpartiet har krevd at dagligvarekjedene må selge mat som går ut på dato samme dag, eller dagen før, til halv pris. Dette vil gi billigere mat og bedre samvittighet. De enorme mengdene mat som kastes hver dag kommer ingen til gode. Ved å gjøre mat som går ut på dato billigere parallelt med å bygge kunnskap om

Kathrine Kleveland er fylkesleder, sentralstyremedlem og førstekandidat i Vestfold for Senterpartiet

e mat

Illustrasjonsfoto: U.S. Department of Agriculture - Flickr Creative Commons

Det viktige kirkevalget

Folkekirkens framtid sk om en landsbykirke – eller katedral i Syden ligger den der – det sentrale midtpunkt i bydelens myldrende liv: Sagene kirke. En staselig bygning!

Vi som bor rundt den er stolte av den, sikkert helt uavhengig av hvor ofte vi faktisk går inn i den. Men stadig flere går inn, stadig oftere. Det har en grunn: De senere årene har dørene fire av sju dager i uka stått vidåpne ut mot torget, bussholdeplassen, kafeen og samfunnshuset. Utenfor står en enkel plakat: Åpen kirke.

Menigheten har i flere år med et stort korps av frivillige satset på å holde kirkekommet åpent. For en hvil i benken. For å tenne et lys i lysgloben. For en kaffekopp og en prat, med kirkeverten – eller en prest eller diakon. For en gratis orgelkonsert som drysser himmelske toner nedover oss midt på en tirsdag.

S

Kirken for alle Å holde kirken åpen – det er kanskje kirkens viktigste oppgave. Det uttrykker hva kirken dypest sett er: Et nådens fellesskap der alle som vil, hører hjemme – liten eller stor, rik eller fattig, norsk eller utenlandsk, hetero eller homo, «from» eller «syndig», «hjemmehørende» eller «bare på besøk».

Den norske kirke er i ferd med å ta de møysommelige stegene fra å ha vært en statskirke til å bli – eller «forbli» som det heter i Grunnlovens nye

paragraf 16 – Norges folkekirke, men nå med en annen forankring og juridisk stilling. Den er og vil være en betydelig majoritetskirke, med sterke bånd til sted, kultur og tradisjoner i hele vårt vidstrakte land. Men landskapet rundt er i endring – både demografisk, politisk og når det gjelder folks forhold til tro og livssyn. Desto viktigere at er det at Den norske kirke nå makter å holde dørene åpne. Tilgjengeligheten for og tilhørigheten til de brede lag i befolkningen må fortsatt sikres.

Dette handler om kirkeordning og økonomi. Det handler om politikk og jus. Men først og fremst handler det om selvforståelse, holdninger og kommunikasjon.

Viktigste kirkevalget i historien?

Høstens kommunevalg skjer samtidig med kanskje det viktigste kirkevalget i manns minne. For det er nå kursen for den nye folkekirken skal stakes ut. Vi skal velge det Kirkemøtet som skal ta store avgjørelser om ansettelsesforhold, bispevalg, lovendringer og strategier som er bestemmende for folkekirkens framtid.

Men altfor få stemmer ved kirkevalget. Og valgordningen – både slik den var sist, og slik den er nå – er forvirrende og kan virke avskrekkende på mange.

Derfor så viktig å få kommunisert: Bruk stemmeretten!

Kirken tilhører alle dens 3,7 millioner medlemmer. Ikke bare «spesielt interesserte».

Derfor har det også vært viktig for oss i Åpen folkekirke å stille med egne lister. Listevalg er utvilsomt et demokratisk gode – også for kirken. På den måten kan velgerne enkelt forholde seg til alternativer og stemme på et program, en visjon og retning – og ikke bare på personer som man kanskje vet svært lite om, og som man ikke kan være sikker på om blir den personen som faktisk blir valgt inn listen.

Vigselsordning for likekjønnede par Uansett: Åpen folkekirke vil gjøre sitt til å sikre at Den norske kirke forblir en bred og inkluderende kirke for alle. I en slik kirke må vi tåle å leve med uenighet. Derfor er det viktig nå å få på plass en vigselsordningen også for likekjønnede par. Det har vokst fram en betydelig og solid teologisk forankret åpning for dette i de senere årene. Kirkelige utredninger og vedtak i Bispemøtet og Kirkemøtet viser at vi har to syn, som begge har oppslutning og tyngde. Derfor må vi også åpne opp for todelt praksis, og ikke fortsette å stenge kirkedøra for par som ønsker å forplikte og feire sin kjærlighet i kirkens fellesskap.

For oss i Åpen folkekirke er dette langt fra det eneste spørsmålet som betyr noe. Men vi ser det som viktig testspørsmål på om vi virkelig klarer å være en åpen folkekirke i årene som kommer. Godt kirkevalg!

kal avgjøres

Av Sturla J. Stålsett Leder Åpen folkekirke

En demokratisk komm Regjeringen Solberg, med kommunal‐ og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fra Høyre i spissen, kjører nå som kjent fram en ny kommunereform med det mål å redusere antallet av dagens 428 kommuner i vesentlig grad.

S

anner har tydeligvis ambisjoner om å sette varige spor etter seg i Kommune-Norge i inneværende stortingsvalgperiode. Under regjeringens nettsted, kommunereform.no, får vi servert de nye slagordene, «Robuste kommuner for framtida». Ordet «robust» blir gjentatt til det kjedsommelige i alle regjeringens dokumenter. Som et eksempel finner man i Prop. 95 S (2013-2014), Kommuneproposisjonen 2015, et forholdsvis kortfattet dokument, ordet «robust» hele 10 ganger. Hvorfor blir begrepet «robust» benyttet? Er det den sterkeste rett som skal gjelde?

Skal store kommuner sluke små nabokommuner for å rasjonalisere og privatisere kommunale tjenester?

Ordet «robust» bringer assosiasjoner som følelsesløshet og hensynsløshet.

makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra gjennom å gi mer handlerom til enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og bedrifter». Hvordan skal man bygge samfunnet nedenfra dersom man reduserer antall kommuner til det halve, og dermed reduserer antall folkevalgte fra dagens antall kommunestyrerepresentanter på ca.

10 000 til ca. 5 000? Små kommuner som foreslås slått sammen med større kommuner, vil miste innflytelse i de nye kommunestyrene. Bygdebyene vil vokse seg sterkere, på bekostning av kommunesentra i mindre befolkede kommuner, sentraliseringen vil gå sin gang i enda større grad med denne planlagte kommuereformen. Er det et slikt Norge vi ønsker oss i framtiden?

Denne reformen fører til utbredt usikkerhet og frykt for framtiden for alle innbyggere som er avhengige av trygge lokalsamfunn og velfungerende nærmiljø langs vår langstrakte kyst og i våre innlandsbygder. Kommuneadministrasjoner står nå i fare for å bli sentralisert, noe som medfører lengre vei for innbyggerne til helsetjenester, eldreomsorg, skoler og tekniske tjenester. Sanner og hans regjeringskolleger besitter virkelig frekkhetens nådegave når de i Prop.

95 S skriver: «Regjeringen vil spre

Dagens kommunale selvstyre har lange tradisjoner. Våre grunnlovsfedre i 1814 hadde lokalt selvstyre i tankene, men det skulle gå et par tiår før dette ble en realitet. Formannskapslovene ble sanksjonert av kong Karl Johan den 14. januar 1837.

Landet ble da delt inn i formannskapsdistrikter, 355 på landet og 37 for byene. «I ettertid er det sagt at det fantes på denne tid neppe noen europeisk stat, hvor det kommunale selvstyret var så vel organisert og gjennomført i så vid utstrekning som

det ble i Norge ved lovene av 1837», sier Johan Ernst Sars i Norges Historie. Kommunene hadde fått sin egen forfatning, og med formannskapslovene ble det skapt et apparat som gjorde en gradvis overgang fra embetsstyre til folkestyre mulig.

Både Grunnloven og formannskapsloven gjorde folket til «herrer i eget hus». Regjeringen er nå i ferd med å svekke det politiske fundament som formannskapslovene har vært siden 1837, med færre folkevalgte i kommunene og større innslag av hel- og delvis ansatte folkevalgte, en vridning mot en ny embetsstat.

Høyre markedsfører seg som et konservativt parti, selv om liberalistiske tendenser er mest iøynefallende.

Det kan være på plass å minne Solberg, Sanner og de andre statsrådene fra Høyre på noen ord uttalt av den engelske statsmann og politiske filosof, Edmund Burke. Han kan betegnes som en av konservatismens grunnleggere og krevde at samfunnsreformatoren måtte gå fram med omhu og varsomhet, for å gjenopprette en sunn tilstand, ikke for å frembringe noe helt nytt. Han sier i «Reflections on the Revolution in France (1790)»: «Ingen må drømme om å reformere samfunnet ved først å rive det ned. Dets ufullkommenheter må man nærme seg slik en

unereform?

Illustrasjonsfoto: Lokalvalgte ordførere fra hele landet samlet til Grunnlovsjubileum i Oslo i 2014.

sønn vil lege sin fars sår, med from hengivenhet og bevende omsorg.

Denne kloke innstilling lærer oss å se med avsky på de fedrelandets sønner som er rede til å hakke sin aldrende far i biter og putte ham i heksedoktorens kjele, i håp om at deres giftige urter og avsindige påkallelser skal kunne gjenskape farens forfatning og fornye hans liv».

mens mindre nabokommuner etter en folkeavstemning ikke ønsker en storkommune? Da blir den «robuste» løsningen å slå sammen kommuner mot sin vilje, noe som også går klart fram av regjeringens forslag til reform. Det blir et borgerlig utslag av «majoritetstyranniet», et begrep Arbeiderpartiet fram til nå har vært mest kjent for.

teten, den gjaldt rettstaten eller maktens begrensning. I den maktens enhet og sentralisering som Sverdrup og venstrepartiet kjempet for, så de konservative en trussel mot maktens begrensning. Sverdrup gikk åpent inn for en maktstat. Gjennom maktens sentralisering åpnet man, mente de konservative, for det som er blitt kalt «majoritetstyranniet».

Strategien til regjeringen ser så langt ut til være å si minst mulig offentlig om reformen. Sitt musestille i båten, det er det tryggeste, da unngår man å havarere. Man satser på offentlige høringer i hver kommune for å unngå folkeavstemninger, som antagelig vil bli mye mer problematiske å håndtere. Hvordan skal man gå fram dersom en stor kommune ønsker sammenslåing,

Apropos «majoritetstyranniet», professor Francis Sejersted skriver om 1884 og riksrettsaken mot Selmer-regjeringen: «Det skulle være beregnbarhet i det offentliges opptreden. En slik statsform der staten er bundet til generelle normer, spilleregler om man vil, er blitt kalt en rettstat eller en normativ stat.

Kjernen i striden fram til 1884 gjaldt ikke demokratiet og folkesuvereni-

For at lokaldemokratiet i denne saken skal bli ivaretatt, er folkeavstemning i alle berørte kommuner den eneste naturlige veien å gå.

Gjøres ikke dette, kan man spørre seg om hvordan framtidens folkestyre og velferd i såkalte «robuste», tvangssammenslåtte kommuner blir?

Noen og enhver vil nok etter hvert våkne opp til en skikkelig blåmandag.

Kvinner kan!

– Vi er strålande nøgde, seier leiar i Senterkvinnene, Beate Marie Dahl Eide. Meir enn 50 listekandidatar frå heile landet deltok på Senter‐ kvinnenes kandidatskolering i Oslo helga 5.‐7. juni.

Ikkje mindre enn 14 ordførarkandidatar hadde meldt seg på samlinga, og deltakarane meinte det var mange grunnar til å prioritere dette arrangementet i ei travel kvardag.

Blant grunnane som vart snappa opp var moglegheita for å treffe andre i same båt, å få høyre partileiaren, og ikkje minst å bygge eit nettverk for framtida i lokalpolitikken.

Ulike tema – Vi er veldig glad for at så mange av partiets eigne toppar stiller på våre arrangement, seier Eide. Det at heile fire av stortingsrepresentantane var til stades bidrog til høg kvalitet på innleiingane.

Heidi Greni innleidde om kommunestruktur og kampen mot skjebnetrua. For Sp er det fakta, frivillighet og folkeavstemning som er mantraet her! Partileiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum sette verkeleg gløden i forsamlinga då han snakka om korleis Senterpartiet skal bli landets tredje største ved haustens val. Anne Tingelstad Wøien sette fokus på aktuelle saker som lokalpolitikarane som skuleeigarar bør ta tak i, og kom med mange gode tips til den komande

valgkampen. Liv Signe Navarsete inspirerte og motiverte mange då ho snakka om reisa frå lokalt engasjement til storting og statsrådstol. Deltakarane fekk òg eit innblikk i saker i Stortingets utanrikskomité, der kanskje TTIP/TISA er noko av det viktigaste.

Verdas miljødag Deltakarane på kandidatskoleringa fikk ei litt anleis økt på laurdagen, då dei stilte som mannskap på Oslo Senterparti sin stand i Sofienbergparken. Der vart Verdas miljødag markert av ei lang rekke organisasjonar. Senterpartiet si kokebok vart delt ut, saman med flygeblad for Oslo Sp sin 1. kandidat, Aisha N. Bhatti Tilbake på Haraldsheim tok ein oppatt den grønne tråden frå miljødagsmarkeringa, då fagansvarlig i miljøstiftelsen ZERO, Kåre Gunnar Fløystad, snakka om det grøne skiftet, og korleis ein som lokalpolitikar kan drive miljøpolitikk i praksis.

«Senterpartiet luktar tikka masala og blomster»!

Senterpartiets førstekandidat i Oslo,

Aisha N. Bhatti vitja også samlinga.

Bakgrunnen for tittelen var eit lesarbrev ho hadde på trykk i Dagbladet, som svar på Martine Aurdal sin påstand (i forbindelse med partiet sitt landsmøte) om at Senterpartiet luktar fisk og landbruk. Aisha snakka om korleis ein skal få fram at Senterpartiet sin politikk er aktuell i byane.

Praktisk arbeid i lokalpolitikken Ordførarane Anne Toril Balto (Karasjok) og Kari Ask (Sigdal) og varaordførar Åse Lilleåsen (Grue) holdt eit lynkurs i lokapolitikk; nyttig for vordande lokalpolitikarar med ulik erfaring. Søndagen fekk forsamlinga eit solid krasjkurs i media og taleteknikk. Tidligere statssekretær og senterungdomsleder, no seniorkonsulent hos First House, Erlend Fuglum delte av sin kunnskap etter mange år med politiske arbeid, og engasjerte alle.

(Som ein kuriositet kan det nemnast at ordførarkandidat i Rauma, Magnhild Vik, fekk god bruk for kurset med Fuglum allereie same dag, då ho kom heim til medieoppslag i lokalavisa om at «det krevast meir av ein ordfører-

kandidat enn å vinne Farmen».)

seier Dahl Eide.

Oppfølgar til hausten

Senterkvinnene vil tilby dei nyvalde kvinnelege kommunepolitikarane ei ny samling med påfyll, skolering og motivasjon til hausten, 20.-21. november. Då vert det noko for både ferske og erfarne lokalpolitikarar. I forlengelse av denne samlinga vert det ein ny runde med

No gjenstår ein intens valkamp med påfølgande forhandlingar før vi får vite kor mange ordførarar Senterpartiet får ved lokalvalet til hausten. Senterkvinnene håper sjølvsagt at andelen kvinnelige Senterpartiordførarar får ein oppsving,

«Grøn inspirasjon» – som også i år er åpen for alle Senterpartistar; uavhengig av kjønn og alder, 21.–22. november. Arbeidet med å sy saman program for samlingane er godt i gang. Alle bør med andre ord halde av helga i uke 47 for ein Oslotur, avsluttar Dahl Eide.

Det gror i tettbygde strøk Senterpartiet er på en offensiv i flere byer og store kommuner. Det meldes om medlemsvekst, om flere aktive og ikke minst – man får tilbakemelding fra inn‐ byggerne på at Senterpartiet oppleves som mer relevant.

Senterpartiet i Kristiansand vil inn i bystyret igjen Etter å ha vært en periode uten representasjon i Kristiansand bystyre satser vi på en dobling av oppslutningen, og være tilbake med minst to representanter etter valget til høsten.

Vi satser på å nå folk ved å si budskapet vårt enkelt. Vi har fattet oss i korthet, og sier våre viktigste saker til kommende valgperiode er: Menneske – livskvalitet i hele livsløpet Mat – ren og nærdyrka mat året rundt Miljø – ren og frisk luft for kommende generasjoner Med begeistring, optimisme og pågangsmot står vi på. Vi tar med nyttevekster og grønnsaker på stand og innleder flere samtaler der vi begynner med nærdyrka mat.

Vi vil føre en politikk som gjør at vi kan levere byen vår til neste generasjon i en bedre stand enn da vi overtok den.

1. kandidat Ole Magne Omdal (nr. 3 f.v. på bildet).

er med! Vi vil bygge en grønnere by, jobbe for bedre integrering, og skape mindre forskjeller mellom mennesker i Oslo!

Vi går til valg på: • Samholds-Oslo, ikke markedsOslo • Et grønnere Oslo • Et Oslo for alle • Et desentralisert Oslo Dette gjør vi om til lokale og konkrete saker, og prøver å bygge opp kandidatenes profil rundt disse setningene. På verdens miljødag delte vi ut hundrevis med kokebøker, og fikk folk til å tippe en matrett jeg liker godt. Løsningen var tilfeldigvis en rett som finnes i kokeboka. Da er det lett å sende kokeboka med hjem! På Mortensrud delte vi ut tomatplanter – vi jobber for at det skal produseres mer mat i Oslo. Folk satte stor pris på å få en plante, og vi tør påstå at dette var den mest populære og besøkte partistanden på festivalen.

Tomatplantene slo an!

Sist av alt: Vi er SÅ nær et mandat i Oslo. Derfor håper vi alle medlemmer oppfordrer folk de kjenner i hovedstaden om å gi Senterpartiet en sjanse når de stemmer i september. Hver stemme teller!

1. kandidat Aisha Naz Bhatti

Oslo er på offensiven Nå har vi muligheten! Etter 18 år med blått byråd, privatisering og økende forskjeller, er det på tide med et nytt byråd ser Senterpartiet

Mat og nærhet i Asker I Asker benytter vi mulighetene som fokus på mat og nærhet gir! På miljødagen ville vi by på lokale produkter i forbindelse med vår markering av Verdens Miljødag. Vi kontaktet Solbergs gartneri i Asker, en av landets største produsenter av agurker, og det viste seg at de hadde litt av en historie å fortelle. De store matvarekjedene vil ikke ha agurker som veier mindre enn 300 gram, fordi agurkene skal selges til stykkpris, og kjedene vil ikke ha flere produktnummer/sorteringer med agurker i sine butikker. Snakk om misbruk av matmakt! Folk tok velvillig imot en Asker-agurk på vår stand, og var helt enige med oss om at de store matvarekjedene i dette tilfellet misbruker sin makt. Av de fem partiene som hadde stand denne dagen var det bare vi som hadde noe mer enn en brosjyre å dele ut til forbipasserende. Det ble lagt merke til, og samtidig fikk vi fram poenget med matmakt og lokalprodusert mat.

Kommunesammenslåing engasjerer, også i Asker. Høyre, som har ordføreren og rent flertall, vil ikke ta stilling til sammenslåing før etter valget. Det kaller vi respektløst, og utfordrer rett og slett ordføreren om å legge debatten om kommunesammenslåing død. Vi vet at mange er enige med oss i dette spørsmålet i Asker! Fortsetter vi å være et tydelig alternativ i Asker, får vi igjen plass i kommunestyret etter høstens valg.

1. kandidat Oddvar Igland

Skråblikk fra Løvebakken: Geir Pollestad

Sommerspurten Faksimile fra Stortingets intern-TV.

Når dette skrives så er det en god uke igjen av stortingsåret 2014-2015.

Senterpartiets representanter har lange dager for å ivareta partiets politikk i en mengde saker.

Det er litt kaotisk, men stort sett er det god stemning og gode politiske prosesser i partiet.

Jeg har for eksempel jobbet mye med en sak om oppdrettsnæringen de siste ukene. Jeg vil hevde at ingen lus er for liten og ingen lus er for stor til å unngå stortingets oppmerksomhet.

Så tar jeg kanskje en pause fra lakselusa og stikker hodet inn på kontoret til Heidi Greni for å høre hennes mening om en formulering om lakselus. Da sitter hun kanskje fordypet i regjeringens forslag til nye og viktige oppgaver til kommunene (eller tannhelse og vigselsrett som det egentlig er).

Dette er et eksempel på det store mangfoldet av saker Stortinget skal ha gjennom og som vi jobber med.

Tannhelse og fiskehelse høres likt ut, men har svært lite til felles.

Når dagene på kontoret blir lange og nettene korte så er det svært kjekt når medlemmer og velgere tar kontakt eller gir tilbakemelding på andre måter. Selv om vi tåler og skal tåle både gode og dårlige tilbakemeldinger, så vil jeg si at for meg så betyr det å få noen ord på en sms, Facebook eller epost utrolig mye. Det gir lyst til å skrive et ekstra leserinnlegg og det igjen gir en grunn for å slippe å gå hjem i leiligheten for å vaske gulvet. En såkalt vinn-vinn situasjon.

Så gode medlemmer – vi hører

gjerne mer om hva dere er opptatt av.

Nå er det en ting vi gleder oss til i stortingsgruppa. Det er ikke norsk arbeidslivs lengste sommerferie (med unntak av julenissen) vi gleder oss til. Det er valgkampen.

Om jeg er optimist? Ja, det er jeg.

Vi bryr oss ikke om dårlige meningsmålinger og vi bryr oss voldsomt om gode meningsmålinger. Det er en viktig teknikk for å holde humøret oppe.

Da vi satt i regjering så hadde vi en aktiv politikk for å skape ny aktivitet og vekst rundt om i landet. Vi var ofte rundt og feiret med kake. Stortingsrepresentantene til dagens regjeringsparti er også ute i landet og spiser kake for å feire. De feirer ikke at det kommer noe nytt, men at noe ikke blir lagt ned. Så spiser de kake, mens de sier til lokalavisa: «Se så flinke vi er. Vi legger ikke ned tilbudet»

Klokken er nå 22.00 og det er fortsatt møte i Stortinget. Vi skal stemme på slutten av møtet – så det er mye folk på huset. Ryktene tidligere i dag sa at møtet kan vare til klokken 04.00 i natt.

De er lure i stortingssekretariatet og vet at slike rykter begrenser representantenes vilje til å tale. Det gjelder ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen.

De er Stortingets snakkemaskiner og biter ikke på rykter.

Jeg vil bruke muligheten til å ønske alle en god sommer – og lykke til med valgkampen. Det kan godt gå veldig bra, og vi ser frem til å ha en strøm av nye senterpartiordførere på Stortinget for å høre om hva som er viktige saker i deres lokalsamfunn.

God valgkamp – vi på Løvebakken skal bidra så godt vi kan, men det er dere som er viktigst denne valgkampen.

7 på rappen til Valgdagen nærmer seg med stormskritt, og det er bare noen korte sommeruker igjen til den intensive valg‐ kampen braker løs.

I Senterungdommen er vi ekstra gira på å sørge for at flest mulig unge mellom 18 og 30 år stemmer Sp den 14. september. Hvordan skal egentlig Senterpartiet nå frem til ungdommen? Her er 7 saker vi mener fenger unge som oss.

1. Ja til en mer praktisk skolehverdag Senterpartiet vil ha en mer praktisk skolehverdag fordi vi mener dagens skole er for teoretisk. Det gjør at mange ikke får utnytte sine evner og kjenne mestring, noe som er ødeleggende for motivasjon og bidrar til at alt for mange faller ut senere i skoleløpet. Vi vil ha en mer praktisk rettet undervisning i alle fag, og på yrkesfag er det spesielt viktig at teorifagene er praksisrettet inn mot de ulike yrkesretningene. Senterungdommen mener alle elever skal få muligheten til praksisopphold ute i arbeidslivet slik at de blir bedre kjent med hvilke yrkesmuligheter de har senere og får se praktisk anvendelse av fagene de studerer.

Foto: Cathrine Dokken.

2. Fibernett til alle Internett gir utrolig mange muligheter, og ungdom er storforbrukere av verktøy, tjenester og sosiale medier på nettet.

Senterpartiet har lenge jobbet for at det skal være god internetthastighet over hele landet, og dette er en viktig sak å kjempe for også framover. Høy internetthastighet er ikke bare viktig for at bedrifter og offentlig ansatte skal kunne utføre jobbene sine på en effektiv måte. Det er viktig også for at ungdom skal kunne studere, arbeide, spille dataspill,

holde kontakten med venner og streame serier på Netflix - uavhengig av hvor de bor.

3. Fremtidsrettet og praktisk klimapolitikk Senterpartiet er det grønne og jordnære miljøpartiet med praktiske løsninger på hvordan vi skal møte klimakrisen. Vi vil ta naturen i bruk på en bærekraftig måte for å skape fremtidsretta arbeidsplasser. Vi kjemper for det grønne skiftet til en fremtid bygget på fornybar energi, bioøkonomi og grønn industri.

ungdommen 6. Skolepsykolog i videregående skole

4. Billgere og bedre kollektivtrafikk Alle som ikke har førerkort er avhengige av god kollektivtransport eller å bli kjørt rundt av venner og familie. Spesielt utenfor de store byene er dette en stor utfordring for ungdom som ønsker å ha en aktiv hverdag. Vi tar til orde for flere bussavganger, bedre tilpassede rutetider og bestillingstransport slik at ungdom både kan komme seg til og fra skole, jobb og fotballtrening på kveldstid.

5. Lappen som valgfag

Vi vil gi alle ungdommer en å snakke med. Det er anslått at mellom 15–20 prosent av norske ungdommer har problemer med sin psykiske helse.

Forebygging, tidlig behandling og god oppfølging er viktig for å redusere disse tallene. Senterungdommen foreslår derfor at alle videregående skoler knytter til seg en skolepsykolog, slik at flere kan få hjelp på et tidligere tidspunkt ved obligatorisk samtale med en kvalifisert fagperson.

Førerkortet er for mange en nødvendighet som kan beløpe seg til et sted mellom 25-30 000 kroner. Det er mye penger for en ungdom. Mange må ha mye fravær fra skolen for å ta kjøretimer, særlig elever med lang reisevei til nærmeste kjøreskole. Senterungdommen mener flere bør få mulighet til å ta førerkort som et valgfag på videregående. Vi satte i gang prøveprosjekter med gode resultater da vi satt i regjering, og vi vil at ordningen skal utvides og tilbys flere.

7. Tiltak for å redusere kasting av mat 190 000 brød og hver fjerde handlepose med mat går i søpla hver eneste dag. Mange ungdommer er miljøbevisste matforbrukere. Senterpartiet vil pålegge dagligvarekjedene å selge mat til halv pris dagen før de går ut på dato, samt å gi vekk mat som er fullt spiselig, men ellers ville ha blitt kastet, til veldedige organisasjoner eller dyrefôr.

Returadresse: Senterpartiet Grensen 9B 0159 Oslo

Dørstokkmila Mange møter dørstokkmila flere ganger om dagen, enten om det er å komme seg opp av sofaen etter jobb eller starte med den tingen som egentlig skulle vært gjort i fjor. For noen er det å mobilisere venner og kjente i valgkamp en sånn dørstokkmil.

Det er lett å føle at man er pågående eller føle at man maser høl i hodet på folk – men det trenger ikke være sånn! Vi har samlet fem gode tips til deg som vil krysse over dørstokken og bli en engasjert og troverdig moblilisator i valgkampen.

1. Inviter folk med deg når du skal ut og engasjere! Enten du skal stå på stand på torget eller dele ut flyers utenfor butikken, så si til folk at de gjerne kan ta turen innom.

Kanskje du kan legge ut en melding på Facebook? Vær uformell og hyggelig, da blir terskelen lavere for å snakke med deg når du er ute og driver valgkamp.

2. Bruk sosiale medier! Facebook, Twitter og Instagram er flittig brukt som kommunikasjonskanal – hvorfor ikke bruke det i valgkamp? Trekk frem saker du engasjerer deg i, sjansen er stor for at dine venner og kjente også har en mening om samme sak og dermed er grunnlaget lagt for en god debatt.

3. Hva brenner du for? Sett deg ned og finn dine hjertesaker. Når du skal ut og snakke med andre vil det skinne igjennom at du er oppriktig engasjert i saken, og det smitter lett over på andre. Som tid‐ ligere nevnt er det ofte slik at sakene du brenner for også er engasjerende for de rundt deg.

4. Har du venner og kjente som du vet er interessert i politikk men ikke helt har tatt steget over dørstokken selv? Inviter på en uformell sammenkomst, det kan være grilling, tapas eller kaffeslabberas, og snakk om politikk! Prøv å lokke frem en‐ gasjementet og forklar hvorfor det er viktig med lokale ildsjeler.

5. Sommeren er ofte den tida hvor mange av oss endelig får anledning til å samles med venner og kjente. Enten man løser verdensproblemer i de sene nattetimer eller hygger seg med lunsj i sola – politikk er et engasjerende tema. Bruk anled‐ ningen til å snakke med andre og dele meninger, og forklar hvorfor det er viktig for deg å være engasjert. Kanskje ditt en‐ gasjement smitter over?

Va lg

20

15

Din stemme teller! Både når du går til valgurnen, men også i lokalmiljøet. Kanskje er det ditt leserinnlegg i lokalavisa som fører frem til en debatt? Det kan være enkelt å nedvurdere makten i å si sin mening, men det er de mange små stemmene som til sammen utgjør et kor. Bruk stemmen din til å fronte dine hjertesaker – flere er enige med deg enn du tror!

AV MARIA ISABELLE WAADE