Portrett Camilla Storemark

Camilla

Storemark “Jeg tror man skal ha høye mål å streve etter, selv om de kan være litt urealistiske.

For plutselig er de ikke det likevel.”

E Q U I PEOPLE

Foto: Gunnar Merrild/ Merrild Photo

Camilla og Tiffany.

Foto: Rebecca Mender

E Q U I PEOPLE

Camilla Storemark er ung og fremadstormende. Nå står den

unge sprangrytteren på terskelen av sin seniorkarriere. Litt beskjedent, men likevel med fasthet i stemmen forteller hun at hennes fremtidsmål inneholder fem fargerike ringer.

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

-A

lle drømmer jo om OL. Ja, kanskje blir det ikke 2016, men én gang i fremtiden. Jeg tror man skal ha høye mål å streve etter, selv om de kan være litt urealistiske. For plutselig er de ikke det likevel.

Camilla er født inn i hestesporten. Arv og miljø er to faktorer innen arvelæren. For Camilla er begge deler på plass som bakgrunnsteppe til hennes karriere som rytter. Hjemme har hun to foreldre som begge har rytterkarrierer å vise til.

To foreldre som lever og ånder for hest, trening og ridning – Lise Ann og Ulf Storemark. Begrepet ”family affair” passer særdeles godt på familien Storemark. To døtre kom til verden, Kristin og Camilla. Og begge døtrene fattet interesse for sporten, og har den godt i behold fremdeles. Camilla smiler.

– Jeg ble omtrent født i stallen, jeg elsker dette – det er dette jeg vil!

– Selv om det er litt aldersforskjell, har vi alltid vært veldig nære hverandre, alltid vært gode venner. Kristin har også vært den jeg alltid har sett opp til, strukket meg etter. Vi har alltid snakket mye sammen. Det er en stor fordel å ha en man kan ta etter – og ikke minst en fordel å kunne arve både klær og hester, smiler Camilla.

Hest og klær er fremdeles en fellesnevner for de to søstrene. Selv om Kristin for tiden har lagt rytterlisensen litt i skuffen, er hun tett på sprangsporten med jobben som marketing manager i Kingsland. Kristin hanker inn lillesøster i sitt arbeid, som en av de ridende modellene for Kingsland.

– Camilla er et godt forbilde, med egenskaper som rytter og menneske vi i Kingsland ser etter, sier Kristin.

”Det er de små tingene man bygger videre på, det er det jeg lever på.”

Ryttersøstre Storesøster Kristin har hatt et forsprang på Camilla med 5,5 år, og har gått foran og vist vei. Kristin var et fast innslag på landslaget både som ponni-, junior- og ungrytter. Hun har vunnet Glava Cup, tatt medaljer i Nordisk og ridd EM. Camilla har fulgt i Kristins fotspor.

Roen på landet Etter mange år på Lierskogen, et steinkast fra travle E-18, har familien Storemark byttet adresse til landlige Holmestrand. Rolig, men likevel sentralt med kort vei til det meste innen hest på Østlandet.

Gården i det vidstrakte området i Løvalddalen har nå gått fra en fortid med griser til en fremtid med spranghester. På Lierskogen var aktiviteten og tilstrømningen av mennesker høy, med oppstalling, treninger og rideskole. Nå er det Camillas hester som opptar den nyoppussede stallen, alene. Litt uvant er det nok å være den eneste på stallen.

E Q U I PEOPLE

Foto: Rebecca Mender

– Det er litt annerledes her. Mer på landet liksom.

Og her er det bare meg – jeg er jo ellers vant til masse oppstyr. Det er veldig rolig her. Og aldri noen som er i veien for meg på ridebanen. Jeg savner nok noen i stallen til tider. Og et ridehus. Men det kommer kanskje etter hvert. Nå trener jeg på banen her inntil frosten kommer – så blir det kjøring med to og to hester til et ridesenter som ikke er så langt unna.

Om Camilla kan kjenne et snev av ensomhet i stallen, bøtes dette på av det faktum at det er liten tid til å kjenne på slike ting med fem hester å ri seks dager i uken, i tillegg til hektisk stevneridning. Dessuten virker det opplagt at hestene også kan kjenne på den roen man føler her ute. Det kommer nok godt med når arbeidslivet til de firbente går ut på å kjøre fra stevneplass til stevneplass og prestere.

– Dette er et fantastisk sted å være. Store jorder, mye natur. Det er en sånn ro her, både ute og inne i stallen.

Det er godt å komme hit og slappe av. Jeg liker å tro at hestene synes det er fint å slappe av også.

Elsker stevnelivet Sprangsporten har flere fellestrekk med sirkuslivet. Det går fra sted til sted, hele tiden. Stevne her, stevne der.

Mye kjøring, bo i hestebiler, møte mennesker. Hit og dit.

Men Camilla elsker det.

– Å reise av gårde slik, det elsker jeg. Jeg skulle gjerne ha dratt hver helg. Jeg elsker å reise og jeg elsker å ri.

Så det kunne ikke ha vært bedre. Jeg får sett mye, møter mange. De fleste av mine beste venner har jeg i sporten.

Jeg ville ikke ha vært denne reisingen foruten, stråler Camilla inderlig. Nå befinner hun seg midt mellom et tilbakelagt og vellykket Kingsland Oslo Horse Show, innendørs-NM og et kommende internasjonalt stevne i Polen. Det er ikke tvil om at hun elsker dette livet.

Camilla smiler.

– Det var en tur for omtrent to år siden. Da skulle jeg og to venninner av gårde – alene. Vi skulle langt ned i Europa. En kjørte bilen, jeg var kartleser. Det var en herlig tur, veldig gøy. Både slike turer og hest generelt innebærer at man lærer å ta mye ansvar hele tiden også.

Man blir disiplinert, også helt fra ung alder, slår hun fast.

Det er de små tingene Camilla har mange gode sportslige resultater å vise til, resultater på høyt nivå. Det er likevel ikke bare medaljer og flotte rosetter som betyr mest for henne. Camilla er opptatt av de små tingene.

”Man blir jo skuffet når man ikke lykkes helt.

Men det er nettopp det man vokser på – erfaringer, enten de er gode eller dårlige.”

Foto: Rebecca Mender

– Visst lever man på en god runde. En god runde og det å vinne, visst gir det en herlig følelse. Og man rir definitivt for å vinne. Konkurranseinstinktet er sterkt.

Men det å jobbe med hesten, mot noe – og så etter hvert lykkes, det har så utrolig stor betydning. Å klare å gjennomføre det man har jobbet på i treningen, det er det det dreier seg om. At man tenker ”gud, som den hoppet i kombinasjonen” – det kan være nok, selv om den rev etterpå. Det er en del av utviklingen av hesten, det å få til ting etter hvert. Det synes jeg er så utrolig spennende og fascinerende. Det er de små tingene man bygger videre på, det er det jeg lever på.

Det er lett å se det sterke kjærlighetsbåndet Camilla har til hestene. Kjærligheten lyser av henne.

– Man får et nært forhold til dem. Jeg har vokst opp med hester, for meg er det helt naturlig å være med dem.

De er så vakre – og så er det fascinerende hva de gjør for oss. Sporten er en ting, men hesten som vesen er også veldig spesiell.

Camilla tar en pause. Tenker litt og fortsetter: – Når man ser sporten litt i perspektiv, at man hopper over hinder i kun omtrent et minutt. Da fremstår det virkelig som en rar sport. Men hestene, de gjør det for

deg. Det er helt utrolig. Å samarbeide om det, jobbe som en – når det skjer er det fantastisk.

Alltid ridd – Jeg ble omtrent født i stallen. Jeg har alltid hatt ponnier.

Det begynte med lodne shettiser og raske treerponnier (ponni med lavt stangmål). Jeg begynte å konkurrere da jeg var 8-9 år. Det begynte med at jeg lånte rideskoleponniene. Ponnitiden var en god tid. Man lærte mye. Da var man liten og ville så mye. Jeg syntes det var veldig gøy å galoppere fort på tur, og jeg og mine venninner fant på mye tull. Samtidig fikk jeg lære det grunnleggende, både når det gjaldt å ri og det å holde på med hest, sier Camilla.

I hennes siste tid som ponnirytter ble det likevel mer alvor over konkurransene, med flere mesterskap på stevneplanen.

– Jeg er heldig, jeg fikk en så lang ponnitid ettersom jeg begynte så tidlig. Det er gøy å ri hest, men å ri ponni er noe helt spesielt! Miljøet hjemme i stallen på Lierskogen var godt å gro opp i både som menneske og rytter. Vi dro på stevner sammen, vi var et team. Det var herlige tider!

Camilla sin første riktig gode ponni var den irske

E Q U I PEOPLE

Camilla satser for fullt på sporten. Og hun elsker det!

hesten Bally Lee. Med den fikk hun ri Nordisk da hun var 13 år – og hun ble nummer fem. Så meldte livets alvor seg. Bally Lee ble sparket på beitet og måtte avlives.

– Etter det var det litt opp og ned. Så fikk jeg Nibor som 5-års.

Med ham fikk jeg utvikle både meg og hesten, og det har vært herlig å se ham fortsette å prestere med andre ryttere.

I tillegg til å leve i et godt gromiljø som rytter, vokste Camilla også raskt selv i høyden.

– Jeg gikk ganske fort over til hest. Det var annerledes enn

ponni, men jeg likte det godt.

I juniortiden var Camilla med på satsningsgruppene, og red junior Grand Prix.

– Jeg var med på alt, men aldri helt på topp. Dit kom jeg først som Young Rider. Man er avhengig av å ha hest som fungerer 100 %. Juniortiden var likevel viktig. Den ga meg mye erfaring. Jeg hadde mine mål, men oppnådde dem ikke helt. Det fikk meg til å tenke at om jeg ikke får det til nå, så får jeg ta med meg den erfaringen og jobbe videre – og gjøre det neste år. Man blir jo skuffet

Men hestene, de gjør det for deg. Det er helt utrolig. Å samarbeide om det, jobbe som en – når det skjer er det fantastisk.

når man ikke lykkes helt. Men det er nettopp det man vokser på – erfaringer, enten de er gode eller dårlige. Det har vært hest hele livet mitt, det er liksom en prosess med forskjellige faser. Jeg er takknemlig for å ha fått gå gjennom alle fasene, fra ponnitiden med 60 cm høye hinder, til der jeg er i dag. Jeg ville ikke vært noe foruten.

Sterkt engasjert i sporten Camillas foreldre er begge selv ryttere. Pappa Ulf har 10 år som aktiv konkurranserytter på landslagsnivå bak seg, med start i internasjonale Grand Prix-klasser. I åtte år drev Lise Ann og Ulf et ridesenter i USA, med rideskole og utdanning av konkurransehester for salg. I 1985 flyttet de tilbake til Norge, hvor Ulf red aktivt noen år før trenerrollen overtok tiden hans. Det er ikke få unge ryttere som har fått gå i skole hos familien Storemark. Mange har gjort det godt på sprangbanen. Nasjonale og internasjonale resultater finnes i bøtter og spann. Norges Rytterforbund har også i flere runder nytt godt av Ulfs tid og kunnskap, blant annet til å modernisere og utvikle sprangsporten – og nå for tiden som sportssjef. Ulf er tungt inne i norsk sprangridning.

– Mamma og pappa har hatt flaks som har fått så hesteinteresserte barn. Jeg husker at jeg satt timevis i stallen, og så - og hørte på de voksne. Jeg har ikke gjort noe annet.

Med et så sterkt engasjement for hest og ridning, har Camilla hatt et oppvekstmiljø litt utenom det vanlige.

– Mamma og pappa vet hva det dreier seg om, de har vært i gamet selv som konkurranseryttere. Det betyr mye.

Trener, veileder – og pappa

Foto: Digishots

Ulf Storemark sin sentrale rolle i norsk ryttersport, har gitt han kunnskap om det meste, hvilket har betydd mye for Camilla.

– Visst har pappas kunnskap påvirket meg. Jeg har lært utrolig mye, alt fra fôring til sport. Jeg vet at jeg alltid kan spørre ham. Han er utrolig engasjert i sporten, det er jo hans liv. Han er både min veileder og min trener. Denne sporten innebærer mye, det er ikke bare det å hoppe hinder. Det er mye utenom. Skal man på stevne, følger det mye med – som å bestille carnet, booke reiser, bokser, Mattilsynet. Det er unektelig godt å ha en som kan alt dette til fingerspissene, sier Camilla takknemlig.

Ulf er også Camillas trener.

– Man må nesten se disse tingene litt under ett. Jeg må understreke at han alltid har likestilt meg med sine øvrige elever. Det er ingen forskjell på meg og dem. Men samtidig,

Foto: Privat

mens andre elever reiser hjem etter trening, så har jeg og pappa møttes rundt middagsbordet samme ettermiddag. Der har vi snakket videre om treningen, forteller Camilla som alltid har hatt sin far som trener.

– Det har alltid vært pappa og det har alltid fungert. Han er min trener ennå, i tillegg til at vi jobber sammen – vi kjenner hverandre så godt. Det har selvfølgelig vært episoder med uenighet, men det har vi alltid løst. Jeg har stor respekt for pappa og alt det han kan. Og selv om han har lagt sin ære i å likestille meg med andre elever, så er det jo en ekstra link der, noe som stikker litt dypere, når man er far og datter. Han har alltid hatt en sterk vilje om at jeg skal lykkes. Ingen andre ønsker dette mer enn han.

Hestene Camilla er vant til rullering på hestene i stallen.

Hester kjøpes inn, trenes, noen selges. Fem hester står i stallen til Camilla nå. Flaggskipet er Tiffany e.

Askari/Calato. Denne hoppen fikk hun som seks års, da Camilla red sitt siste år som junior.

– Vi har vokst sammen. Vi har gjort vår første 1,50 m og 1,60 m sammen og hatt en fin kurve.

Skimmelen Andrida Anica e. Animo/Campione befinner seg også i den mer erfarne skalaen.

– Hun er en eldre dame med mye fart. Yngre og mer lovende er den ni år gamle hoppa Cerona e.

Clearway/Lord. Hun har jeg hatt i et år, og nå faller ting mer og mer på plass. Hun er blitt veldig fin.

7-åringen Camino e. Caretino/Romino er også en spennende hest som nå har gått noen 1,40 klasser, og

E Q U I PEOPLE

i sommer fikk jeg en ny 6-åring, Cash Flow Z e.

Contact v.d. Heffnick/Kashmir van Schuttershof.

En spennende unghest under utvikling.

Men ikke bare hest Med stallen full er det likevel ikke hest 24/7 for Camilla. Studier er det også tid til. En leilighet i Oslo fungerer som overnattingssted når sprangrytteren haster ut fra stallen, tar studiehatten på og leser markedsføring på BI. Studiet er likevel tilpasset Camillas satsning på sprangridning.

– Jeg har en toppidrettsordning på BI og får bestemme timeplanen selv. Studiet innebærer ikke obligatorisk undervisning, bare innleveringer - og det hjelper. Det innebærer lesing i Oslo mandag og tirsdag og annenhver onsdag. Slik får jeg tid til å ri seks dager i uken. Ridningen kommer likevel først.

Camilla har valgt å ta en utdannelse i tillegg til hest.

– Tre år på BI er greit å ha med seg. Jeg tror man har godt av å studere. Man utvikler seg som menneske og har noe å falle tilbake på. Men det er jo hest jeg vil drive med – men da er økonomi og markedsføring ikke så dumt å kunne noe om heller.

Studentlivet går hun imidlertid glipp av. Hun ler: – Jeg har ikke mye omgang med medstudentene! Men det er helt greit. Jeg har valgt å ikke være student. For meg er det viktigste å drive med det jeg vil. Og jeg tror ikke det at jeg vier så mye tid til ridningen stiller meg i så særklasse i forhold til fokus på studiene i forhold til de andre. Det er mange andre som også gjør mye annet ved siden av studiene, enten det er jobb eller et heftig studentliv!

Er klar Camilla ser frem til tiden som seniorrytter.

– Jeg gleder meg. På en måte er det som å begynne på scratch. Første året blir det å ha fokus på stabilitet, gå gode Grand Prix’er. Jeg er heldig, jeg har et godt apparat rundt meg under overgangen fra young rider til senior. Jeg vet mange kan synes dette er litt vanskelig. Jeg gleder meg til nye utfordringer, nye mål – jeg kjenner jeg er klar.

Akkurat nå er det året som første års senior som har hovedfokus. Men der fremme ligger det virkelige store målet. Et drømmende, men viljesterkt og bestemt blikk avslører at hun mener alvor.

– Det er jo det med OL, det er jo det ultimate målet. Det er det med å ha noen høye mål å streve etter, og så fylle veien med delmål. Man må ville noe, også det som kan virke litt urealistisk – men som ikke er det likevel.

Camilla er klar. For seniortiden og nye mål. Hun er ung og vil fortsette å storme fremover.

Foto: Gunnar Merrild / Merrild Photo

”Jeg har ikke mye omgang med medstudentene! Men det er helt greit. Jeg har valgt å ikke være student. For meg er det viktigste å drive med det jeg vil.”

E Q U I PEOPLE Venninne, og konkurrent, Victoria Gulliksen om Camilla: – Camilla er min beste venninne, vi har vært venner helt siden vi ble født. Vi har vært naboer, gått i samme barnehage og gått i samme klasse i 13 år. Camilla er ærlig, fullstendig til å stole på. Hun gleder seg på andres vegne og er en god lagrytter. Som rytter er hun veldig nøyaktig, hun trener mye og jobber for det. Hun har en veldig god rideteknikk – fordi hun har jobbet så godt med det. Hun har jobbet fra bunnen av, fått grunnlaget og gått stegene. Vi har begge begynt med rideskole og ikke hoppet over dette viktige steget og bare satt i gang med noen gode ponnier.

Vi har alltid vært venninner, selv om vi møtes som konkurrenter i sporten. Men da er vi sånn at vi tenker at ”hvis ikke jeg vinner, håper jeg hun vinner”.

Søster Kristin Storemark Faureng om Camilla: – Camilla jobber utrolig hardt for å oppnå de målene hun setter seg, og vet at ingenting kommer gratis. I tillegg skal hun ha for at hun er flink til å komme seg videre etter en dårlig bane, og fokusere fremover i stedet for å grave seg helt ned.

Dette er aspekter som gjør henne til et godt forbilde, noe som er veldig viktig for oss i Kingsland når vi vurderer hvilke ryttere vi ønsker å identifisere oss med.

Og som søster må jeg legge til at hun alltid sprer mye glede og positivitet med sitt gode humør og smittende latter!

Pappa Ulf Storemark om Camilla: – Det som først og fremst kjennetegner Camilla som rytter er at hun har en god grunnsits. Den får hun igjen for. Ellers gjelder det at alt som er feil blir et handicap, uansett om det gjelder sitsen eller hestens eksteriør.

Da må man slåss mot det. Hun har den rette grunnsitsen og den er så utrolig viktig.

I tillegg er hun veldig målbevisst og veldig nøye. Hun legger kvalitet i alt hun gjør. Hun er målbevisst på egne vegne, men er også en god lagspiller. Hun er med på å skape et godt miljø, et godt lag. Får mye tilbakemeldinger om dette. Det er en viktig egenskap, for et lag er ikke bedre enn sitt svakeste ledd. Camilla er med på å styrke et lag som helhet, ikke bare ved sin egne gode sportsinnsats, men ved måten å være på.