Helsesekretæren

NORGES ENESTE fagblad for helsesekretærer

2014

01 NO

Tema:

UNEVNELIGE Folkesykdommer Fra laben:

En viktig laboratorieanalyse på legekontoret

Fra livet: En etterutdanning med følger

Ny oppfinnelse: Skjerm mot stikkeskrekk

2 //

16

10

12

8

CONTENT

C

Aktuelt

5 Sekretær innrømmer snoking

Tema

8 Artrose 9 Myter om artrose og trening 10 De unevnelige 12 Ufrivillige dråper 13 Inkontinens tabu blant leger

Fra livet

14 En etterutdanning med følger

Ny oppfinnelse 16 Skjerm mot stikkeskrekk

Nytt fra nettet

18 Forskere med ny brikke i narkolepsipuslespillet 18 Husker bedre med koffein 18 Nytt håp for migrenepasienter 19 Til pasientens beste 19 HELFO åpner nytt veiledningssenter

Faglig

20 Fra laben: En viktig laboratorieanalyse på legekontoret

NHSF/DELTA

4 Linjer fra leder 6 Styrearbeid i NHSF 22 Info fra landsstyret

Redaktørens spalte

Noe ingen liker å prate om

M

ange plages av det, men få har særlig lyst til å prate om det. Ikke engang legene synes problemet er greit å snakke om. Vårt samfunn har blitt stadig åpnere og friere, men inkontinens er stadig et tabu.

Vannlatingsproblemer går ut over livskvaliteten. Derfor er det viktig at helsepersonell er med på å gjøre temaet mindre pinlig. En nordisk undersøkelse fra 2012 viser samtidig at pasientene ønsker at legen selv skal ta temaet opp. Åpenhet er ganske enkelt viktig når lukkemusklene ikke gjør helt det de skal. Derfor begynner vi like godt det nye året med et tema ingen liker å prate om – ufrivillig vannlating.

Og når vi først er i gang, tar vi opp et annet ikke-tema: Hemoroider. En folkelidelse vi ikke snakker om, til tross for alt ubehag og skremmende symptomer det fører med seg, Hofter, knær og fingerledd er derimot ikke så vanskelig å snakke om. Artrose, som også går under betegnelsene slitasjegikt og forkalkningsgikt, er den vanligste revmatiske sykdommen.

En smertefull lidelse som rammer godt voksne, flest kvinner. Vi tar opp fakta og myter om artrose.

Bak et forbund står det mennesker som gjør en innsats. Det setter vi også fokus på i dette nummeret. Les om hvordan de endte i styret og hva det betyr å ha styreverv i NHSF. Yrkesstolthet viser seg å være et sentralt begrep – helsesekretærer er stolte av sitt yrke!

Line Moen

//

3

Foto: Line Moen

// LINJER FRA LEDEREN

Gro Bengtson - LEDER

Det er ikke alltid så lett å forstå…

Jeg tar buss til og fra jobb.

Reisen tar en time og et kvarter hver vei, og gir god anledning til å ta en ekstra lur. På denne direktebussen mellom Sarpsborg og Oslo er det stort sett bare pendlere. Det er helt stille, og i mørketiden også helt mørkt i bussen. Vi som reiser med bussen vil ha det slik, for vi vil altså sove.

F

ra tid til annen kommer det på passasjerer som ikke kjenner til disse «reglene». Noen skravler eller slår på leselys fordi de ikke vet hvordan vi pendlere vil ha det. Hvis de i tillegg ikke forstår at det er et spesielt køsystem for å komme seg på bussen, ja da får de ofte høre det, og det på en måte som ikke alltid er like høflig. Stakkars uvitende reisende. De vet ikke at det er lite rom for uregelmessigheter på denne bussen.

Slik er det også mange andre steder. De

4 //

som bruker en tjeneste ofte vet hvordan «systemet» fungerer, og hvordan de skal oppføre seg, mens de som benytter seg av tjenesten en sjelden gang ikke kjenner til de uskrevne reglene.

På legesenter og sykehus er det mange interne systemer og ordninger som er lett å forstå for de som jobber der, og for de pasientene som er faste brukere. For andre

...ta deg tid til å forklare begrep og forkortelsene som benyttes.

er det derimot ikke alltid like lett å vite at det er vanlig å henvende seg i luka før timen, eller at man ikke behøver å henvende seg ved skranken, for den saks skyld. Det er ikke så lett å forstå at det er en egen kø for de som bare kommer innom for å ta blodprøver, og en annen kø for de som har time. Det

Gr o Bengt son

er heller ikke alltid så lett å forstå alle forkortelsene som brukes. For de som har tatt en prøve eller foretatt en undersøkelse ofte er en forkortelse som INR, Hb, GU eller PET velkjente begrep, mens for «nye reisende» er dette helt uforståelig.

Som helsesekretær er du helsearbeider i et serviceyrke. Hvis du tar deg tid til å forklare begrepene og forkortelsene som benyttes, og hvis du er rask med å informere om køsystemet (før de andre som vet hvordan det fungerer klager) da beholdes roen hos de som kan dette, og de nye slipper å føle seg usikre og gjøre feil som blir kommentert av de andre.

På bussen er det noen sjåfører som oppfordrer nye reisende om å vise hensyn fordi bussen er full av pendlere som gjerne vil sove. Når dette skjer blir alle glade, både vi som får sove i fred, men sikkert også gjestepassasjeren som får denne beskjeden av en hyggelig sjåfør istedenfor å få en sur kommentar fra en trøtt pendler.

Oppfordringen i det nye året må bli: Smil, informer og forklar så godt du kan, ta det ikke for gitt at alle vet, og gi rom for at noen er usikre og gjør feil fordi de ikke forstår systemene.

Godt nytt år!

// AKTUELT

Sekretær

Statens helsetilsyn har gitt en advarsel til en helsesekretær som ved flere anledninger skal ha lest pasienters journaler.

H

elsesekretæren skal ifølge forklaringer fra ekssamboeren flere ganger ha gitt uttrykk for å ha vært inne i ulike personers journaler, også kjendisers journaler.

Helsetilsynet har dokumentert syv tilfeller av innsyn, samt forsøk på innsyn, i journaler til pasienter som ikke har vært i kontakt med avdelingen sekretæren jobbet på. Tilfellene omfatter fire personer, derav hennes ekskjæreste, som alle hadde vært behandlet ved sykehuset der sekretæren jobber. Videre forsøkte helsesekretæren å gjøre innsyn i sin ekssamboers journal, samt journalene til to andre personer. Sekretæren vedgikk de ulovlige innsynene overfor arbeidsgiver, og ble suspendert.

(Illustrasjonsfoto: Shutterstock).

innrømmer snoking

Helsetilsynet skriver i sin avgjørelse at det på arbeidsplassen der vedkommende jobber har vært fokus på å informere om at såkalt sniklesing av journaler ikke er tillatt. De fester ikke lit til helsesekretærens uttalelse om at hun gjorde oppslag i journalen til sin ekssamboers stemor uten å lese dokumentene.

Helsesekretæren har også godtatt en bot i straffesaken, på bakgrunn av at ekssamboerens stemor politianmeldte forholdet. Hun har ikke autorisasjon som helsepersonell, men omfattes som helsepersonell etter helsepersonelloven, fordi helsehjelp er blant arbeidsoppgavene.

Brudd på taushetsplikt Helsesekretæren ble gitt en advarsel for brudd på Helsepersonellovens paragraf 21 a. Hovedregelen om taushetsplikt sier at «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.» Paragraf 21a lyder: Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Statens helsetilsyn peker på at autorisert og uautorisert helsepersonell har en plikt til å

Det har vært fokus på å informere om at sniklesing av journaler ikke er tillatt.

gjøre seg kjent med og holde seg oppdatert om det regelverket som regulerer egen yrkesutøvelse. Som generelt prinsipp er ikke rettsvillfarelse, altså at man er ukjent med regelverket eller forståelsen av det, noe som fritar for ansvar.

Kilder: dagensmedisin.no og Statens helsetilsyn.

//

5

// Styrearbeid i NHSF

De som

styrer og steller Åtte kvinner. Åtte styremedlemmer. Åtte tillitsvalgte i landsstyret som samler trådene i Norsk helsesekretærforbund. ekst: Rebecca Ballestad-Mender. Foto: Line Moen

H

vordan er det egentlig å jobbe i landsstyret i NHSF, som med sine godt og vel 5000 medlemmer er en av de største yrkesorganisasjonene i Delta. Vi har stilt spørsmålet til nestleder Anne Cathrine Norsted, styremedlem institusjon Elisabeth Nordnes og styremedlem Hege Nordheim.

Alle tre er inne i sin første periode i styret.

Da de trådte inn i landsstyret for første gang under landsmøtet 2012, var de likevel ikke uten erfaring. Elisabeth har blant annet ti år som lokalavdelingsleder å se tilbake på, og Hege har vært med i lokalavdelingen i Agder siden 1995.

For Anne Cathrine begynte det hele med en telefon: Var styrearbeid noe hun kunne tenke seg?

Det var det.

Anne Cathrine sa ja da telefonen og spørsmålet kom.

– Jeg brenner for dette yrket og jeg hadde et sterkt ønske om å bidra, å formidle mitt engasjement til andre. Jeg ønsker å være med å bygge opp yrkesstoltheten til mine kolleger.

Hege istemmer: – Jeg elsker jobben min og er stolt av yrket. Og så vil jeg at det skal utvikle seg i riktig retning!

Elisabeth slår fast: – Det er fint å kunne jobbe for alle medlemmene og vise at vi får til noe.

Mål og formål Det står klart og tydelig på hjemmesiden, men er kanskje ikke det du leser oftest.

Målene er tydelige og ambisiøse. NHSF arbeider for å høyne helsesekretærenes anseelse og faglige standard, blant annet gjennom å ivareta og utvikle faget og utdanningen. NHSF og Delta arbeider for å fremme medlemmenes innflytelse og medbestemmelse over egen arbeidssituasjon.

6 //

Det handler om å ivareta det enkelte medlems interesser og arbeide for å ivareta gruppens anseelse og faglige standard.

En viktig oppgave for forbundet er å ivareta utviklingen av faget og utdanningen.

NHSF er også en pådriver overfor styrende organer og departementer. Gjennom Delta er forbundet med på å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme medlemmenes innflytelse og medbestemmelse over sin egen arbeidssituasjon. Ønsket er å bidra til at det skapes gode arbeidsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

På et overordnet plan skal NHSF sørge for å fremme helsesekretærenes interesser overfor helse- og omsorgsdepartementet, og bidra til en positiv utvikling i sosial- og helsesektoren til beste for både pasienter, pårørende, arbeidsgivere og arbeidstakere. Et viktig prinsipp er å arbeide for at det ansettes personell med riktig fagkompetanse i forhold til arbeidsoppgaver, og være pådrivere for kvalitetssikring av helsesekretærens tjenester.

Derfor skal medlemmene påvirkes til aktiv deltagelse på kurs. NHSF oppmuntrer alle helsesekretærer til å øke sin kompetanse gjennom videreutdanning.

Styresamarbeid Landsstyret velges i forbindelse med det ordinære landsmøtet som avholdes hvert tredje år innen 1. november. Posisjonene som leder, nestleder, sekretær og styremedlemmer velges ved særskilt valg, og alle medlemmer er valgbare. Benkeforslag på leder under landsmøtet lar seg ikke gjøre med mindre innstilt leder trekker seg fra valg.

– Hva innebærer styrearbeidet?

– Vi har mellom fire og sju styremøter i året der vi behandler saker og fatter vedtak. Vi samarbeider tett, og har om ikke daglig, så

i hvert fall ukentlig kontakt med NHSFs leder Gro Bengtsson. Ettersom vi er en yrkesorganisasjon innebærer det å sitte i styret at vi er med på ulike seminarer.

De nordiske organisasjonene har et godt samarbeid og hvert år møter vi lederne fra de andre landene. Det er spennende å følge med i utviklingen av yrket og utdanningen, sier Anne Cathrine.

– På styremøtene gjør vi opp status i perioden. Økonomi er alltid et viktig punkt.

Og på nesten alle møter arbeider vi for å arrangere kurs, både for egne medlemmer og lærere på helse og sosial. En viktig oppgave er å holde kontakten med lokalavdelingene og Delta både lokalt og sentralt, legger Elisabeth til.

Hege fortsetter: – Vi svarer også på høringsuttalelser og jobber politisk for våre saker. Mye av kommunikasjonen går på mail, det er en effektiv måte å være i kontakt med resten av landsstyret på.

// Styrearbeid i NHSF

– Jeg lærer mye om organisasjonsarbeid. En god del tar jeg med meg tilbake til jobben min som tillitsvalgt i sykehus. I tillegg kan jeg dele erfaringene jeg har gjort meg med andre helsesekretærer, sier Anne Cathrine.

Hun trekker frem igjen yrkesstoltheten.

– Det at vi brenner for det samme, er en sterk fellesnevner. Når jeg kjenner det så sterkt, så er det noe jeg kan videreføre og videreformidle. Jeg har fått mer selvtillit, har bredere forståelse og økt kompetanse etter at jeg kom med i styret, sier Anne Cathrine.

Hege er enig: – Å være med i styret gir meg et ekstra løft i jobben. Det gir enda sterkere engasjement. Det handler også om å det å få bruke andre sider ved seg selv, i tillegg møter jeg mange hyggelige helsesekretærer fra hele landet.

– Når vi jobber for samme sak gir det også god arbeidslyst, slutter Elisabeth smilende.

Fra venstre nederst: Leder Gro Bengtsson, Hege Nordheim, Anne Cathrine Dahl og Aksnes.

Fra venstre øverst: Anne Grethe Værland, Gunn Tone Bjørgen, Elisabeth Nordnes og Anne Grethe Embrå.

Arbeidsfordeling Som en følge av at Norsk helsesekretær­ forbund har en leder i en heltidsstilling håndterer Gro Bengtson mye av styreoppgavene, i tillegg til den daglige driften. Hun holder også kontakt med samarbeidspartnere som departement og legeforening. Styremedlemmene er kontaktpersoner for lokalavdelingene og følger opp lokale arrangementer og skolebesøk. Der er de ambassadører for helsesekretærutdanningen og rollemodeller for helsesekretæryrket.

– Det er viktig å fange de unges nysgjerrighet. En av våre hovedoppgaver er å få i gang helsesekretærlinje på flere skoler og dermed utdanne flere helsesekretærer, understreker Hege.

– Hvor mye tid tar styrearbeidet?

– Takket være at vi har en dyktig leder, er ikke arbeidsbelastningen på styremedlemmene avskrekkende. Vi prøver

å være effektive og legger styremøter opp til andre arrangementer når det går.

Medlemmene i styret er spredt geografisk over hele landet, og å gjøre det slik bidrar også til å holde kostnadene nede.

– Under møtene har vi ofte mye på agendaen og jobber relativt intenst. Naturlig nok følger det med litt etterarbeid. Jeg teller ikke timer, men et par timer i uka blir det nok, sier Elisabeth som har lengst reisevei når møtene er i Oslo. – Det er viktig, og riktig, at hele landet er representert, understreker hun.

– Ja, vi får inn mange innspill fra medlemmene våre, blant annet forslag til lokale møter. Når vi planlegger kurs og temakvelder er det ikke mangel på gode ideer. Å finne dyktige forelesere som ikke skal ha skyhøye honorarer, er derimot litt mer utfordrende, sier Hege.

Lærerikt – Hva gir det dere, privat og profesjonelt, å være med i landsstyret?

Norsk helsesekretærforbunds formål er å organisere helsesekretærer og andre arbeidstakere med medisinsk-/ teknisk- og kontorfaglige arbeidsoppgaver i helse-og sosialsektoren. Foreningen skal ivareta medlemmenes yrkes- og utdanningsmessige interesser, de skal ivareta yrkesgruppens interesser når det kommer til lønnog arbeidsvilkår og de skal arbeide for gruppens anseelse og faglige standard. //

7

// TEMA: DE ANDRE FOLKESYKDOMMENE

Artrose Artrose er en degenerativ tilstand som innebærer at leddfunksjonen svikter. Plagene opptrer oftest i hånd, hofte og kne. Tilstanden er vanligst hos kvinner, og forekomsten øker med alderen.

Tommelartrose ses især hos eldre og middelaldrende kvinner.

Mange artrosepasienter forteller at smertene i leddet startet plutselig, gjerne i forbindelse med en ubetydelig skade. Hvorfor symptomene kan komme så brått er usikkert, spesielt siden alt tyder på at sykdommen utvikler seg gradvis og langsomt.

Artrose er en kronisk sykdom. For de fleste varierer graden av plager. For noen svinger smertene rundt det samme nivået, mens andre opplever en forverring med tiden.

Symptomer og tegn på artrose varierer fra ledd til ledd. Uavhengig av hvilket ledd som er angrepet, er smerter, hevelse og tap av bevegelighet og kraft fellesnevnere. Smerter om natten er typisk for hofteartrose. En person med kneartrose kan være smertefri om natten, men oppleve store smerter ved det minste forsøk på aktivitet. Mange føler at leddene er stivere om morgenen, men stivheten gir seg som regel etter kort tid.

Artrose skyldes at brusken i leddene blir skadet. Når kroppen prøver å reparere skaden, vokser beinvevet på en unormal, «knudrete» måte som gjør leddene smertefulle. Ingen vet hvorfor dette skjer, og det er også uvisst om bruskskaden oppstår før beinvevet begynner å vokse unormalt.

Artrose skyldes ikke bare aldring og slitasje på brusken i leddene, men sannsynligheten for å få artrose øker med alderen. Genetiske forhold spiller også inn, ved siden av mekaniske forhold som overvekt og tungt fysisk arbeid. Vektreduksjon har antakelig en forebyggende effekt.

8 //

Bevegelse er bra Behandlingen er symptomlindrende, ikke helbredende. Med fysisk aktivitet vil smertene bli mindre og leddfunksjonen bedre. Personer med artrose skal altså være i bevegelse og de skal trene for å styrke muskulaturen. Gode råd og oppfølging fra fysioterapeut kan gjøre treningen effektiv med minst mulig ubehag. Passelig aktivitetsnivå er et godt uttrykk for det ideelle. Trening har vist seg å ha like bra effekt på smerte som legemidler, særlig tidlig i sykdomsforløpet. Hittil er det gjort flest undersøkelser på trening i forbindelse med artrose i knær og hofter, men det er ingenting som tyder på at trening påvirker leddbrusken annerledes i rygg- eller håndledd enn i knærne. Egeninnsatsen er viktig.

Kosttilskudd og medisiner Aktuelle medikamenter er paracetamol, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og eventuelt opiater. For eldre med invalidiserende artrose gir operativ innsetting av kunstig ledd høy grad av smertelindring, og mange pasienter får vesentlig funksjonsbedring.

Glukosamin og kondroitin er naturlige bestanddeler i leddbrusken. Man tenker seg derfor at kosttilskudd som inneholder disse stoffene vil kunne hjelpe, men effekten er ikke bevist. Både glukosamin og kondriotin kan kjøpes på apoteket. Tilskuddene har få bivirkninger, men glukosamin skal ikke brukes ved skalldyrallergi.

/// Fakta:

Artrose er sykdom i et synovialt ledd, et organ bestående av leddbrusk, subkondralt bein og en leddkapsel, som på innsiden er kledd med synovialmembran og på utsiden er forsterket av ligamenter. Sykdommer som primært rammer én av komponentene i et ledd, vil etter hvert medføre sekundære forandringer i de øvrige, og det utvikles en leddsvikt som gir pasienten smerter og nedsatt funksjon. Alle ledd kan rammes, men artrose er vanligst i hånd, hofte og kne.

Kilder: helsebiblioteket.no, tidsskriftet.no, helsedirektoratet.no/folkehelse, revmatiker.no

// TEMA: DE ANDRE FOLKESYKDOMMENE

Myter om

artrose og trening

1. Smerte er et varselsignal Foto: Shutterstock

Brusken har ingen smertenerver og gir derfor ingen smertefølelse.

At det gjør vondt når du trener, er altså ikke tegn på at du ødelegger leddene ytterligere. Det er ikke farlig om det gjør vondt, så lenge du opplever at smerten er til å leve med. Lær deg å kjenne forskjellen på treningssmerte og sykdomssmerte. Det som kjennes bra en gang, kanskje gjør vondt neste gang og omvendt. Det er helt normalt. Prøv deg fram til en daglig treningsdose og lær deg til å tolke kroppens signaler på et tidlig stadium.

2. Jeg blir bedre om jeg hviler Om du unngår å bevege deg når det gjør vondt, er det stor fare for at du med tiden mister bevegeligheten og styrken du trenger for å utføre daglige gjøremål. Kroppen tilpasser seg raskt etter aktivitetsnivået. Det vil si at jo mindre aktivitet du gjør til daglig, jo mindre orker du, og jo mer smertefullt blir det å bevege seg. En god regel er derfor at det er viktig å lære seg til å håndtere og takle smerten.

3. Trening sliter ennå mer på leddene Det finnes ingen studier som viser at trening med middels intensitet påvirker brusken negativt, snarere tvert om. Hard trening alle ukedager, kan øke risikoen for leddskader, og risikoen for å få artrose.

4: Det knirker i leddene fordi jeg har fått brusk i dem At det knirker, er ikke farlig og gjør som oftest ikke vondt.

Knirkingen kan komme av at mengden og kvaliteten på leddveske ikke er så god som den burde være. Det kan også komme av at leddbrusken har blitt «frynsete» og ujevn som sandpapir i stedet for blank som et nybonet golv. Når leddflatene glir mot hverandre kan det kjennes som det knirker og knaker. I alvorlige tilfelle av artrose, når det ikke finnes leddbrusk i det hel tatt, kan det oppstå en spesiell lyd når ben møter ben, i stedet for brusk mot brusk.

5: Leddene ødelegges mer og mer til de er helt utslitt Sykdomsforløpet ved artrose er ulikt fra person til person og sykdommen går i faser. En periode med mye smerte og symptomer kan følges av en periode med mindre smerte eller ikke noe ubehag i det hele tatt. Hos noen stopper sykdommen opp og ubehaget forsvinner helt. Artrose forverres fortere hos overvektige, og hos de som har dårlig muskelstyrke.

Kilde: revmatiker.no

//

9

// TEMA: DE ANDRE FOLKESYKDOMMENE

De unevnelige En tredel av befolkningen har utposninger av blodårer i endetarmen – det vi kaller hemoroider.

Hemoroider er i utgangspunktet normale blodårer som befinner seg like innenfor endetarmsåpningen (i analkanalen). Av forskjellige grunner vil disse blodårene kunne pose seg ut og danne åreknuter.

Hemoriodene kan føre til blødning, smerte og synlig utposning i endetarmsåpningen.

Blødningene kommer ofte i forbindelse med avføring. Det kan være dryppende blod, eller blod som spruter ned i toalettskålen Utposningen kan bestå av følbare kuler i endetarmen. Kulene kan forsvinne inn, eller de lar seg dytte inn etter tømning. Andre ganger dreier det seg om indre hemoroider som ikke kan kjennes. Ikke alle har smerter.

kjenne inn med en finger og ved endoskopi.

Innvendige hemoroider lar seg ikke avsløre ved bare å kjenne inn i endetarmen.

Kan hemoroider forebygges Indikasjon for behandling av hemoroider baseres primært på pasientens subjektive plager, og valg av behandlingsmetode avhenger av kliniske funn. Hensikten med behandlingen er å lindre plagene og symptomene.

Egenbehandling er imidlertid den viktigste og ofte den eneste behandlingen. Det er flere ting pasienten kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

Pasienten bør ikke akseptere diagnosen hemoroider uten at legen har undersøkt endetarmen, både å kjenne inn med en finger og ved endoskopi. Økt venetrykk Tradisjonelt har en oppfattet forstoppelse som en hyppig årsak til hemoroider. Men faktum er at det ikke finnes noen klar enighet blant forskerne om hvordan trykket i endetarmen øker ved forstoppelse og fører til utposninger av blodårene.

Det kan se ut til at hemorioder kan oppstå som følge av økt trykk i venene i endetarmsområdet. Tilstander som øker trykket i buken, blant annet kraftig press ved tømning, forstoppelse, graviditet, langvarig ståing og tungt kroppsarbeid disponerer for økt venetrykk i endetarmen. Hemoroider kan unntaksvis oppstå som følge av skrumplever, svulster i buken, forstørret prostata og svulster i endetarmen.

Det er viktig at legen undersøker endetarmen. Pasienten bør ikke akseptere diagnosen hemoroider uten at legen har undersøkt endetarmen, helst ved både å

10 //

• Unngå forstoppelse gjennom rikelig væskeinntak, fiberrik kost og gode avføringsvaner • Unngå langvarig trykking for å få ut avføring - ikke sitt på toalettet og les aviser eller ukeblad!

• Unngå tunge tak, løft og langvarig ståing • Mosjon er viktig Dersom et større parti av endetarmen vrenger seg ut etter tømning av avføring, bør utposningen dyttes på plass så snart som mulig. Dette kan gjøres sittende eller i sideleie med bøyde knær og hofter.

Toalettpapir, hanske eller kompress med rikelig vaselin kan brukes Det er mulig å lokalbehandle med en salve som får blodårene til å trekke seg sammen, demper betennelse, lindrer ubehaget og reduserer kløen. Denne salven smøres på 2-3 ganger daglig i 1-2 uker. Det er viktig at salven føres et lite stykke (2 cm) opp i

endetarmen (med hanske) og får virke der.

Stikkpiller er ofte mindre effektive fordi de raskt forsvinner inn i endetarmen og forbi det området der de skal virke.

Kirurgiske metoder Noen ganger kan blod levre seg i en smertefull kul ved endetarmsåpningen.

Legen kan lage et snitt i kulen slik at blodet kan tømmes ut.

En vanlig metode for fjerning av mellomstore hemoroider er å plassere et gummistrikk rundt «halsen» til hemoroiden. Dette stanser

// TEMA: DE ANDRE FOLKESYKDOMMENE

/// Fakta:

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Symptomer

blodforsyningen, og hemoroiden vil visne og falle av. Ved grad 2-hemoroider er dette den meste effektive og minst plagsomme kirurgiske metoden. Inngrepet utføres poliklinisk og uten bedøvelse. Prosedyren kan gjentas med noen få ukers mellomrom.

Behandlingen er vellykket hos 80 %.

Hemoroidopeksi brukes i behandlingen av hemoroider som stikker ut gjennom analåpningen (prolaberte hemoroider).

En «smultring» av slimhinnen fjernes 3-4 cm inne i endetarmskanalen, hemoroidene skrumper inn som følge av

redusert blodforsyning. Prosedyren er mindre smertefull enn tradisjonell kirurgi, medfører kortere sykehusopphold og raskere konvalesens, og har like god helbredelsesrate, men det er økt risiko for tilbakefall og behov for ny operasjon senere.

Noen kirurger foretrekker å sprøyte inn et stoff som får blodårene som forsyner hemoroiden, til å tettes igjen. Også dette får hemoroiden til å visne og etter hvert falle av. Denne metoden er imidlertid ikke alltid like vellykket, og den krever stor erfaring fra legens side. I undersøkelser har man funnet at

Grad 1 blør bare, buler ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men de kan påvises ved endoskopi Grad 2 buler ut ved press, men glir tilbake av seg selv Grad 3 buler ut konstant og må skyves inn Grad 4 buler ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand) Blødning er det hyppigste symptomet ved grad 1-2 hemoroider, mens slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved grad 3-4 hemoroider.

Symptomer kommer og går. Det er ofte dårlig samsvar mellom subjektive plager og objektive funn.

ca. 30% blir vellykket behandlet.

Større og plagsomme hemoroider kan fjernes med operasjon. Smerter og ubehag den første tiden etter inngrepet, sammen med høy risiko for tilbakefall, gjør at legene først og fremst anbefaler operasjon til dem som er mye plaget.

Hemoroider kan også behandles med en form for varmebehandling (fotokoagulasjon), infrarøde stråler eller frysebehandling (cryobehandling). Disse metodene egner seg best for de minste hemoroidene.

Kilde: nhi.no

//

11

// TEMA: DE ANDRE FOLKESYKDOMMENE

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Ufrivillige dråper Urininkontinens er ufrivillig vannlating eller urinlekkasje: Lett - dråpelekkasje 1-2 ganger per måned Moderat - dråpelekkasje daglig Alvorlig - større lekkasjemengder minst én gang i uken Urinlekkasje er et utbredt problem blant kvinner, men ikke alle trenger behandling.

I en norsk undersøkelse rapporterer 30 % av kvinnene om urinlekkasje. Inkontinens forekommer sjelden hos yngre menn. Fra 6065 års alder øker antallet tilfeller på grunn av prostataplager. Hos de eldste mennene er forekomsten omtrent like høy som blant kvinner.

Urgeinkontinens Ved urgeinkontinens oppleves en plutselig vannlatingstrang, og lekkasje oppstår fordi en ikke rekker toalettet i tide. Dette skyldes ukontrollerte sammentrekninger i blæren, såkalt overaktivitet. Årsaken er som regel på grunn av lette nerveforstyrrelser i blæren. I sjeldne tilfeller kan urgeinkontinens skyldes infeksjon i blæren eller svulster i blæren eller underlivet.

Stressinkontinens Dette er urinlekkasje ved fysisk aktivitet som mosjon, tunge løft, ved hosting eller latter. Trykket i blæren overstiger trykket i urinrøret ved fysiske belastninger, fordi lukkerefleksen i urinrøret og muskulaturen i bekkenbunnen er svekket. De vanligste årsakene er fødsel, overgangsalder og alderdom.

Stressinkontinens utgjør 50% av alle med urinlekkasje. 35-50% har en blanding av stressinkontinens og urgeinkontinens. Dette er særlig vanlig hos eldre.

Overflowinkontinens Blæren er overfylt (tømmes ikke skikkelig) som fører til små og hyppige urinavganger, og lekkasje utenom vannlating. Hos menn forekommer dette først og fremst ved godartet forstørrelse av prostata, eller ved kreft i prostata.

12 //

Ved urgeinkontinens oppleves en plutselig vannlatingstrang, og lekkasje oppstår fordi en ikke rekker toalettet i tide.

Refleksinkontinens Forekommer ved nevrologiske skader og sykdommer. Pasienter med denne tilstanden har ingen kontroll over vannlatingen, og urinen kommer når trykket i blæren stiger.

Inkontinens kan også opptre ved forstoppelse, demens, bevegelsesproblemer, ved bruk av enkelte legemidler eller ved akutt forvirring.

Gode råd Resultatene viser at bekkenbunnstrening er mer effektivt enn ingen behandling, og effekten kan opprettholdes over tid.

Pasienten kan gjøre mye selv for å bedre

situasjonen. Blæretrening kan hjelpe, det vil si at man forsøker å late vannet til bestemte tider, for eksempel hver tredje time over en time. Bekkenbunnstrening er derfor et enkelt og billig virkemiddel for å behandle stressinkontinens.

Det er viktig å ta godt vare på huden i underlivet. Ved lekkasje av urin blir huden fuktig. Samtidig fører mye vasking og tørking til irritert hud, og det ødelegger også den naturlige barrieren huden har til bakterier.

Kilder: nhi.no, Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnssykdommer, UNN

Inkontinens tabu blant leger

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

// TEMA: DE ANDRE FOLKESYKDOMMENE

4 av 10 leger har vanskeligheter med å snakke med pasienter om inkontinens.

Paradoks I tillegg til å velge vekk legebesøk, viste den nordiske pasientundersøkelsen fra 2012 blant inkontinente at 8 av 10 (85%) ønsket at legen selv skulle ta initiativ til å snakke om vannlatingsproblemer hos personer over 40 år. Derfor er det paradoksalt at lidelsen også er tabubelagt blant leger, mener Kjetil Høye. Han oppfordrer legene til å ta bladet fra munnen: – Når pasientene sier rett ut at de etterlyser at legene skal være oppsøkende i forhold til inkontinens, er det paradoksalt at legene i stedet er med på tabuisere lidelsen. Legen bør spørre mer direkte om vannlatingsproblemer hos pasientene sine og oftere ta et initiativ til å foreta en utredning, selv om det tar tid, for det er jo hjelp å få.

Hvis legene gjør vannlatingsproblemer til en naturlig del av konsultasjonen, kan de være med på å ta vekk tabuet fra lidelsen og forbedre dialogen med pasienten.

VEIER TIL BEDRE DIALOG MED PASIENTEN Kjetil Høye anbefaler følgende punkter til forbedring av legenes dialog med pasientene om inkontinens: • Spør mer direkte om vannlatings­ problemer hos pasienten.

• Ta initiativ til utredning – det er hjelp å få for pasienten.

Husk at mer enn 8 av 10 (85%) inkontinens­ pasienter mener at legen bør spørre om vannlatingsproblemer hos pasienter over 40 år.

INKONTINENS ER TABU BLANT LEGER

T

abu knyttet til urininkontinens er fortsatt et problem i allmennpraksis. En ny undersøkelse blant prakti­serende leger i Norden viser at fire av ti leger har opplevd at det er vanskelig å ta opp lidelsen med pasienter. En nordisk pasientundersøkelse har tidligere vist at også pasienter synes det er pinlig å snakke med legen om problemet.

400 000 nordmenn lider daglig av overaktiv blære eller stressinkontinens – en sykdom som ofte kan avhjelpes med tilrettelagt behandling hos fastlegen. Likevel velger mange inkontinente nordmenn ikke å gå til lege med problemet fordi lidelsen er omgitt av tabu.

En nordisk pasientundersøkelse fra 2012 viste dette. Det viser seg nå at tabuiseringen også gjelder praktiserende leger i Norden.

4 av 10 leger Undersøkelsen viser at nesten 4 av 10 (37%) leger i allmennpraksis har opplevd at inkonti­ nens enten er omgitt av tabu eller at det kan være vanskelig å ta opp emnet med pasienten.

Samtidig opplever 68% av legene stadig at inkontinenspasienter er pinlig berørt over å snakke om vannlatingsproblemene sine.

Ifølge Kjetil Høye, forsker og lege ved Medi3 Innlandet AS på Hamar, er situasjonen problematisk: – Vi har visst lenge at urininkontinente nordmenn ofte skammer seg over problemene sine og derfor velger å holde dem for seg selv.

Men når selv praktiserende leger har vanskeligheter med å snakke med pasientene sine om vannlatingsproblemer, da har vi et alvorlig problem. Ikke minst fordi tilstanden ofte kan avhjelpes, bør vi slå et slag for å ta vekk tabuet rundt inkontinens, både blant pasienter og leger.

24% av legene har opplevd at inkontinens er omgitt av tabu.

13% mener det kan være vanskelig å ta opp emnet med pasienten.

68% av legene opplever ofte eller av og til at inkontinenspasienter er pinlig berørt over å snakke om vannlatingsproblemene sine.

Kilde: Undersøkelse om inkontinens blant 516 leger fra Danmark, Norge, Sverige og Finland. Legene ble først spurt om tabu hos pasientene og deretter om deres egen opplevelse. Undersøkelsen er utført av Kompas Kommunikation og Nordimed på vegne av Astellas Nordic i juni 2013.

OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er utført av Kompas Kommunikation og Nordimed på vegne av Astellas Nordic.

Undersøkelsen er foretatt på Internett i juni 2013 blant 516 leger i Norden. Av disse er 104 fra Danmark, 103 fra Norge, 206 fra Sverige og 103 fra Finland.

65% av respondentene i undersøkelsen er menn. 35% er kvinner.

//

13

// I PÅ JOBB

En etterutdanning

med følger De traff hverandre for første gang i 1994, på NHSFs etterutdanning. Siden har de fortsatt å møtes.

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender. Foto: Line Moen

De seks jentene var det aller første kullet på etterutdanningen for helsesekretærer i allmennpraksis. To av dem kjente hverandre litt fra før, ellers var de helt fremmede for hverandre. Det varte ikke lenge.

Etterutdanningen sveiset dem sammen.

Siden da hatt årlige treff, en form for uformell fortsettelse av etterutdanningen der jobbrelaterte temaer og samtaleemner av mer privat art har brakt dem videre både som helsesekretærer og mennesker. De kaller seg «Mayday», og nå ser Karianne Strømstad Ingebretsen, Marianne Høgberg, Randi Bjørelid, Anne Moan Rasch, Lisbeth Kolsvik og Elizabeth Aas Hansen frem til å feire sitt 20-års jubileum i 2014.

Gruppe med glød Den mest erfarne i gruppen var Elizabeth.

Hun hadde rollen som veileder. Hun begynte å jobbe i helsevesenet på slutten av 60-tallet og rasket med seg et kurs i ledelse før hun tok roret på etterutdanningskurset.

Elizabeth ble veileder for en gruppe med interesse og glød – og god kjemi. Gjennom en periode på to år var de på praksisbesøk hos hverandre, de hospiterte hos lege og var med på konsultasjoner for å se hvordan legen kommuniserte med pasienten. De hadde rollespill og måtte bevege seg godt utenfor komfortsonene sine. Forelesere holdt ulike foredrag, deriblant om akuttmedisin i luftambulansen. Studentene ble satt i sving og fikk mange oppgaver.

– Vi ble nervøse om vi ikke fikk lest nok, smiler de nå.

Etter to år var det over. Med etterut­ danningen på plass fortsatte de sine yrkeskarrierer på ulike steder på Østlandet.

Men å avslutte kontakten, det var uaktuelt.

De begynte med å møtes med en gang etterutdanningen var over. Aktiviteten var høy i begynnelsen, med møter en kveld annenhver uke. Det ble helgetreff her og der, som på fjellet og på gården til Elizabeth på Hadeland, på Hankø – og etter hvert mer eksotiske steder som Barcelona og Italia.

– Vi var, og er, veldig forskjellige personer, i ulik alder. Men vi utfyller hverandre, og kanskje blir vi mer og mer like. Vi har alltid hatt en så fin tone sammen, aldri noe drama, forteller Marianne.

Referat og taushetsplikt

Her spares det penger til turer og felles aktiviteter.

14 //

«Mayday» ble raskt tett sammenvevd. At alle var til stede i Randis bryllup, iført i blomstrete kjoler og hatter, sier sitt.

– Det har vært spesielt å treffe hverandre og kunne snakke fritt, både om både jobben og privatlivet. Vi har fulgt hverandre en hel generasjon, sier Randi og legger til: – Vi trives sammen, rett og slett. Vi treffes hos hverandre på omgang, og etter treffene skriver vi faktisk referat.

– Hva snakker dere om?

– Vi starter gjerne med en runde rundt bordet om hva som har skjedd siden sist. Vi utveksler erfaringer, hvordan arbeidsdagene våre er og hva som skjer i faget, inkludert lønn og arbeidsforhold. Og så snakker vi

selvsagt om mer hverdagslige ting. Vi hygger oss med god mat samtidig. Treffene blir rett og slett et fristed i hverdagen. Det er noe med det å møte noen du ikke omgås til daglig, men som du likevel har så mye til felles med – takket være alle våre år sammen og felles yrkesbakgrunn. Det er en skikkelig bonus.

– Det er for øvrig taushetsplikt innen gruppen, smiler Anne. – Vi vet det meste om hverandre, vi kan gråte og le sammen, vi husker hverandres bursdager og vi har det superfint når vi er på tur.

Og her jobber de nå De seks i «Mayday» jobber spredt rundt om på Østlandet. Karianne ønsket å undervise nye helsesekretærer, men linjen på Ås videregående ble lagt ned. Hun jobber fortsatt i skolen. Marianne jobber på Skårer Legesenter i Lørenskog kommune.

Der har hun vært i 30 år. Randi jobber på Fjellhamar Legesenter, også det i Lørenskog.

// I PÅ JOBB

/// Fakta: Ifølge Wikipedia er ordet «Mayday» avledet av det franske «Venez m’aidez» eller kom og hjelp meg!

Fra venstre: Marianne Høgberg, Randi Bjørelid, Anne Moan Rasch, og Elizabeth Aas Hansen. De ser frem til å feire sitt 20-års jubileum i 2014.

Anne definerer seg selv som fast inventar ved Greverud Legesenter, neste år har hun 25 års jubileum der.

– Der er det seks leger samt administrasjonen. Senteret har blitt bygd opp tre ganger mens jeg har vært der, men det er stabile forhold og jeg trives, smiler Anne.

Elizabeth er tilbake ved Ski Sykehus etter å ha vært en periode både ved Ahus og Greverud. Randi jobber på Fjellhamar Legesenter. – Det er fire leger der, godt miljø og fantastiske kolleger. Legene er gode arbeidsgivere, ved et legesenter er det mindre hierarki enn på et sykehus. Jeg føler jeg er en del av et fellesskap og at vi helsesekretærer blir hørt. Det er unikt å jobbe på et legesenter. Hverdagen er fryktelig travel og variert, men spennende og hyggelig.

Tilfører hverandre noe

- Vi har en helt spesiell glede og nytte av hverandre. Og det at vi har en så lang fartstid sammen, det gir noe unikt, er de alle enige om.

Travle arbeidsplasser har de alle. Gode arbeidskolleger forteller de alle om. Men så har de også en støttegruppe som oppstod for snart 20 år siden.

– Jeg tror vi tilfører hverandre noe, sier Elizabeth med trykk i stemmen. – Vi har etter hvert alle en bred bakgrunn, vi kan mye – og vi spør hverandre til råds. Vi har en helt spesiell glede og nytte av hverandre.

Og det at vi har en så lang fartstid sammen, det gir noe unikt.

Randi er en av gruppens yngste medlemmer.

Nærheten hun fikk til yrkeskollegene ble verdifullt for henne i begynnelsen.

– Og det er det ennå. Lurer jeg på noe på jobb, så er det noen jeg kan spørre. Det er bare å ta en telefon.

På en måte kan man kanskje si at etterutdanningen har fortsatt. Den pågår ennå, nå på straks 20. året. Det er trolig ingen grunn til å rope «mayday» der i gården.

//

15

// I PÅ JOBB

Skjerm mot

stikkeskrekk Fobi mot blod og sprøyter kan føre til at pasienten rett og slett besvimer.

Helsesekretær Kine Therese Reppe Arntzen fikk en idé til hvordan hun kunne skjerme bort synet av nål, stikk og blod.

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Privat

Å sitte i en stol og by frem armen for et stikk innebærer at pasienten bokstavelig talt konfronteres med det han eller hun har angst for: Sprøytenålen, stikket gjennom huden og blodet som pipler ut. Noen klarer å se en annen vei eller la seg distrahere av kreativt helsepersonell. For andre kan synet av et lite stikk vokse til å bli en ubehagelig og traumatisk opplevelse.

Noe som kunne gjøre at pasienten ikke ser nålen idet den trenger igjennom huden, måtte være løsningen, mente helsesekretær Kine Therese Reppe Arntzen. Dermed dukket ideen opp om å lage en hendig, liten skjerm.

– Det var i en lunsjpause på jobben, forteller Kine. – Vi satt og snakket om blodprøver og stikkefobi, og jeg sier at vi skulle hatt et verktøy som forenklet arbeidet og gjør det behagelig for pasienten. Vi trenger en skjerm!

Mange har sprøyteskrekk Fagmiljøer oppgir at så mange som 10 % av oss er redde for å se sprøyter eller blod. I en undersøkelse som omfattet 30 legekontorer, oppga 7 av 10 kontorer at de hadde pasienter med reell sprøyteskrekk hver uke. Både barn og voksne kan ha dette problemet, men undersøkelsen avdekket at så mange som 7 av 10 spurte barn i alderen 2–15 år generelt var engstelige for stikk og prøvetaking.

Sprøyteskrekk er et reelt begrep som omfatter angst for nåler, angst for blod og/ eller angst for smerte ved stikk. I tillegg til

16 //

Skjermen skåner pasienten fra å se nåler, blod og selve stikket.

at man generelt kan oppleve situasjonen som ubehagelig, kan reaksjoner som blekhet, svimmelhet og besvimelse oppstå.

Dårlige erfaringer kan sette spor, især hos et barn. Tvang under prosedyrer som blodprøvetaking eller vaksinasjon kan føre til alvorlige konsekvenser for mange senere i livet. Psykolog Atle Dyregrov er forundret over hvor lite fokus det har vært på forebygging av sprøyteskrekk.

Tidkrevende skrekk Kine erfarte at hun brukte mye tid på pasienter som var engstelige når de kom inn for å ta blodprøver eller få injeksjoner. I møtet med en engstelig pasient var taktikken å snakke med pasienten og hjelpe ham eller henne å beherske frykten.

– Det er utrolig viktig at pasienten får en så god opplevelse som mulig, sier Kine.

Noen pasienter må legge seg ned ettersom de fort kan besvime. Med de aller mest sprøyteredde kan helsepersonell bruke fort bruke opptil en halvtime ekstra på en pasient.

Undersøkelsen så også nærmere på tidsbruken i forbindelse med blodprøver.

75 % av de spurte helsesekretærene oppga at de brukte mer enn 10 minutter på å ta blodprøve på pasienter med sprøyteskrekk.

En blodprøve tar normalt ikke mer enn 1 minutt.

– At man kan komme til å bruke så mye tid har følger. Denne tiden kunne ha vært brukt til å hjelpe flere pasienter hver eneste dag. I tillegg kan alvorlig sprøyteskrekk ha negative konsekvenser, det kan føre til at pasienten unngår å oppsøke lege selv om behovet for diagnostisk utredning eller behandling er til stede, sier Kine.

// I PÅ JOBB

bedriften om utviklingen av produktet.

Forundersøkelser viste et klart behov for tiltak. Telefonrunden til legekontorene viste at 6 av 10 ser bort for å unngå å se selve stikket eller blodtappingen ved blodprøver.

Flere oppga at det var synet av denne delen av prosedyren som var årsaken til at man bevisst så bort, ikke selve smerten ved stikket.

Distraherer

Skjermen finnes med bilder i forskjellige utgaver.

Forebygging av sprøyteskrekk Trygge, gode rammer, god tid og gode prosedyrer er essensielt for å ivareta pasienter som har sprøyteskrekk. En trygg atmosfære, informasjon om det som skal gjøres, uten å skape en forventning om smerte, er viktig.

Lang ventetid eller at pasienten utsettes for andres negative reaksjoner bør unngås. Er pasienten et barn, er en forelder til stede med oppgave som hjelper sentralt.

Det faktum at ingen klarer å ta inn mer enn tre sansestimuli samtidig har gjort til at mange bruker avledningsteknikker som peking eller lesing i en eventyrbok, gjerne sammen med berøring eller trykk i hånden eller for eksempel å blåse på en liten vindmølle. Dette kan gjøre at barnet knapt kjenner sprøytestikk eller ubehag. Tilbud om å se en film eller høre på en lydbok er andre tiltak, men utover dette har det vært få verktøy i markedet som kan brukes for å redusere pasienters redsel når det kommer til sprøyter, nåler og blod.

Plukket opp idéen Helsesekretær Kine Therese Reppe Arntzen gikk til sin daværende sjef, lege Christian Mide ved Kuben legesenter i Leknes. Han tente umiddelbart på idéen og ville utvikle den videre.

Mide er nå administrerende direktør i gründerbedriften ConceptoMed i Lofoten.

De har satt seg som mål å utvikle medisinsk utstyr som gjør hverdagen mer effektiv og lettvint både for helsesekretærer, leger og pasienter.

– Det var artig at de hadde trua på min idé, sier Kine som hele tiden hatt god dialog med

ConceptoMed kontaktet K8 Industridesign, og gjennom en omfattende designprosess kom de frem til en trykket papirskjerm.

Skjermen festes på pasientens arm og hindrer innsyn til selve prøvetakingen. Vendt mot pasienten er muntre og fargerike bilder og bildeleker. Især hos barn fanger skjermen mye oppmerksomhet og gjør prøvetakingen enklere, mindre tidkrevende og ikke minst mindre traumatisk for pasienten.

– Skjermen er et nyttig verktøy når det gjelder distraksjon, sier Christian Mide. – Den skåner pasienten fra å se nåler, blod og selve stikket. Grafikken på skjermen leder også tankene bort fra det som skal skje.

Pasienten blir roligere og helsepersonellet kan utføre prosedyren raskere, med øyekontakt mellom seg og pasienten.

Helsesekretær Kine Therese Reppe Arntzen fikk idéen til å lage en skjerm for å gjøre blodprøvetaking mer behagelig for pasienten.

Gode resultater ved utprøving Skjermen er tatt i bruk ved Ahus, Rikshospitalet og Haugesund Sykehus for nærmere testing i pasientsituasjoner.

– Resultatene er overveldende positive, sier Merethe Fæste , prosjektkoordinator i ConceptoMed. – 77 % av pasientene sa de hadde en bedre opplevelse av blodprøvetakingen. 86 % ville bruke skjermen igjen og 68 % ville spørre etter skjermen neste gang.

Ved Rikshospitalet testet bioingeniørene

skjermen i forbindelse med blodprøvetaking.

De merket også interesse fra enkelte sykepleiere som tenkte den ville være fin å bruke ved innlegging av veneflon i arm eller på håndbak. Sykepleierne ved Barnemottaket Ahus skal nå prøve ut skjermen mer intensivt.

Det planlegges også tester ved poliklinikker, legekontorer og legevakter i forbindelse med småkirurgi på armer og bein.

Sprøyteskrekk

/// Fakta:

Sprøyteskrekk er en samlebetegnelse for alt som kan innebære angst for nåler (belonefobi), angst for blod (hemofobi) og/eller angst for smerte (algofobi) ved stikk.

Det kan også medføre vasovagale reaksjoner som blekhet, svimmelhet og eventuelt besvimelse. Årsaken kan være en kombinasjon av individuell sårbarhet, normal frykt sett ut fra barnets utviklingsnivå, uhensiktsmessige foreldrereaksjoner og dårlige erfaringer. Sprøyteskrekk oppstår derfor oftest i barndommen, i en periode hvor de voksnes og spesielt foreldrenes reaksjoner (angst, sinne) har stor påvirkningskraft.

Uheldige hendelser ved vaksinasjon, injeksjoner, blodprøvetaking eller gjentatte invasive prosedyrer kan være utløsende.

Noen mennesker har en medfødt overfølsomhet for smerte. Sprøyteskrekk kan også være et symptom på andre traumatiske hendelser slik som overgrep. Alvorlig sprøyteskrekk kan få uheldige konsekvenser ved at personen unngår å oppsøke lege eller tannlege selv om det er behov for en diagnostisk utredning eller behandling.

Kilde: Store Medisinske Leksikon

//

17

// NYTT FRA NETTET

Forskere med ny brikke i

narkolepsi-puslespillet Forskere mener en bestemt type immunceller er årsaken til at noen utviklet narkolepsi som følge av svineinfluensa-vaksinen.

Et forskerteam fra Stanford University School of Medicine har nå kommet med en mulig forklaring på sammenhengen mellom influensavaksine og narkolepsi. Det internasjonale forskerteamet har studert 39 tvillingpar der bare den ene av barna har utviklet narkolepsi.

Studien viser at den tvillingen som lider av narkolepsi har en viss type immunceller i blodet som den friske ikke har. Disse immuncellene reagerer på signalstoffet hypokretin, som stimulerer våkenhet. Reaksjonen kan føre til at hjerneceller som produserer hypokretin blir påvirket eller ødelagt. Vaksinen fra GlaxiSmithKline (GSK) innehold et virusprotein som i struktur er likt et fragment av hypokretin.

Husker bedre

Noen reagerte på vaksinen, mens andre ikke gjorde det. Forskerne tror forskjellene i immunrespons kan skyldes eksponering for ulike infeksjoner eller tilfeldige immuncelleforandringer. www.dagensmedisin.no

med koffein

Kaffe og andre koffeinholdige drikker kan være en oppkvikker også for hukommelsen. I hvert fall kan dette gjelde personer som ikke drikker kaffe hver dag, ifølge nye forsøk publisert i Nature Neuroscience.

Mens mange ser på kaffe som nødvendig drivstoff, har muligens færre tenkt på den koffeinholdige drikken som en liten hjelper for hukommelsen. Med de nye resultatene i hånd mener forskere ved Johns Hopkins University i USA at nettopp koffeinet gir bedre husk – opptil 24 timer etter at vi inntar stoffet. Forsøkspersonene som kikket gjennom en bildeserie, og som fikk en dose koffein like etterpå, husket mer av bildematerialet et døgn senere.

Han opplyser at det er første gang man ser koffein gi en helt spesifikk styrkende effekt på hukommelse. Yassa og kollegene utførte en studie der over 150 forsøkspersoner først fikk se en serie bilder av hverdagslige gjenstander, som en kontorstol, en badeand, eller et instrument. Fem minutter etterpå fikk personene i én gruppe tabletter med 200 milligram koffein. En annen fikk narrepiller (placebo). Forsøkspersonene drakk ikke kaffe eller andre koffeinholdige produkter regelmessig. 24 timer senere kom de tilbake til laboratoriet, for å se i hvilken grad de klarte å huske bildene. Det viste seg at folk i koffeingruppen i større grad klarte å huske mer fra dagen før, og hvilke bilder som var nye - Studien vår peker mot at rundt 200 milligram koffein er den doseringen som gir den beste styrkende effekten på hukommelsen, mener Yassa. www.forskning.no

18 //

Til pasientens beste Folkehelseinstituttet anbefaler årlig influensavaksine til risikogrupper.

I tillegg anbefales helsearbeidere å ta influensavaksine for å beskytte pasienter. Anbefalingen om vaksine til helsearbeidere har den siste tiden vært gjenstand for debatt. Det foreligger ikke forskningsresultater som gir grunn til å endre dagens vaksineråd.

Studier kan tyde på at friske personer utvikler bedre immunitet mot influensa ved å ha sykdommen enn ved å vaksineres mot den.

Studiene er i imidlertid utført blant barn, og kunnskapen kan derfor ikke direkte overføres til å gjelde voksne som tidligere har vært eksponert for influensavirus – inkludert helsepersonell som starter influensavaksinasjon i voksen alder.

Helsearbeidere er i stor grad utsatt for smitte gjennom sitt arbeid, og kan videreføre smitten til sine pasienter. På et sykehus behandles de dårligste og ofte de eldste pasientene. For disse kan en influensa bety alvorlige komplikasjoner, varig svekket helse eller i verste fall død. Å ta influensavaksine er forbundet med liten risiko for den enkelte helsearbeider, men kan ha stor betydning for deres pasienter. Dette er bakgrunnen for Folkehelseinstituttets anbefaling om vaksinering av helsearbeidere. www.fhi.no

// NYTT FRA NETTET

HELFO åpner nytt veiledningssenter HELFO har åpnet et nytt veiledningssenter for behandlere, apotek, poliklinikker og andre helseaktører. På telefon 815 70 070 kan helseaktører ringe med spørsmål om oppgjør fra folketrygden, takstbruk, refusjonsrett eller andre spørsmål de ønsker å snakke med HELFO om.

– Vi har tidligere hatt et veiledningssenter for privatpersoner.

Nå utvider vi servicen overfor de 20 000 helseaktørene HELFO betjener ved at de nå får ett sted å henvende seg med sine spørsmål, sier Jørgen Sætre, direktør, HELFO kommunikasjon og servicetjenester.

Han legger til at veiledningssenteret for privatpersoner, som til nå har hatt navnet HELFO servicesenter, fra nyttår skiftet navn til HELFO veiledning for privatpersoner med telefonnummer 815 70 030.

De andre publikumstelefonene er ikke berørt av endringen: Fastlegetelefonen: 810 59 500, Frikorttelefonen: 815 70 050.

HELFO pasientformidling: 800 43 573. Mine vaksiner: 810 14 010.

– Vi betjener også informasjonstelefonen 800 HELSE (800 43 573), som befolkningen kan ringe når de trenger hjelp til å finne fram i helsevesenet, bestille Europeisk helsetrygdkort,

har spørsmål knyttet til nettsiden helsenorge.no eller publikumstjenestene der.

-Vi gjør det også enklere for alle som skal ha kontakt HELFO. Fra nyttår blir det kun en adresse: HELFO, Postboks 2415, 3104 Tønsberg og e-post sendes til post@helfo.no.

Bakgrunnen for endringene, er at HELFO fra 1. januar 2014 omorganiserer virksomheten. I dag er HELFO delt inn i seks regioner. Fra nyttår blir regionstrukturen opphevet. Det blir ett HELFO, og alle deler av organisasjonen får nasjonale og spesialiserte oppgaver, sier Sætre.

HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) er Helsedirektoratets ytre etat. Mer informasjon finnes på www.helfo.no

Nytt håp for migrenepasienter

Leger har fått et nytt, virksomt våpen i kampen mot migrene.

Medikamentet candesartan ser ut til å være like effektivt som mer brukte propranolol for å forebygge migreneanfall, bekrefter den nye studien fra St. Olavs hospital i Trondheim og NTNU. De norske forskerne har også funnet ut at candesartan kan virke for pasienter som ikke får noen effekt av propranolol – og omvendt.

– Det gir legene flere muligheter, og vi kan totalt sett hjelpe flere, sier professor Lars Jacob Stovner, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs hospital. Dersom ett medikament ikke virker for migrenepasienten, kan det andre kanskje gjøre det. Dessuten er bivirkningene ulike fra pasient til pasient. Candesartan er allerede i praktisk bruk av flere leger som forebyggende middel mot migrene, men at preparatet faktisk virker har ikke vært sett på som bevist før nå når en ny, god studie bekrefter den første. Over 20 prosent av migrenepasientene mener nemlig å merke god effekt når de gis ikke-fungerende medisin, såkalt placebo.

Migrene rammer i dag rundt 12 prosent av Norges befolkning, tilsvarende over en halv million mennesker. Det betyr store plager for den enkelte, og fører til mange sykedager. www.forskning.no

//

19

// FRA LABEN

En viktig laboratorieanalyse på legekontoret;

Måling av albumin i urin for å påvise begynnende nyresvikt Kari van den Berg og Thea Krogvig Bjørnstad, Laboratoriekonsulenter Noklus Hedmark

De som har hatt type I diabetes i minst 5 år og de som har type II diabetes, bør få målt albuminutskillelse i urinen årlig.

Det samme gjelder de som har hypertensjon. Hensikten er å oppdage begynnende nyreskade og forhindre at den utvikler seg.

F

inner man unormale mengder albumin i urinen, kan det være en indikator på at pasienten også har økt risiko for hjerte-karsykdom.

Analysen brukes videre til å kontrollere de som tidligere har fått påvist forhøyede verdier av albumin i urinen.

Om urinalbumin og mikroalbuminuri Mikroalbuminuri er små mengder albumin i urinen og sees i tidlige stadier av diabetisk nyresykdom, mens tilstanden enda ofte er reversibel. Omkring 1 g albumin blir hvert døgn filtrert gjennom nyrenes glomeruli.

Det aller meste blir normalt tatt opp igjen og nedbrutt av cellene i de proximale nyretubuli (Se figur). Utskillelse av albumin varierer fra dag til dag hos samme individ. Noen av de som skal undersøkes for mikroalbuminuri kan ha polyuri, dvs. unormalt stor urinmengde. Prøven vil da være fortynnet.

Måles det albumin i en tilfeldig urinprøve fra en person med polyuri, kan den være normal selv om det foreligger nyresykdom.

Urinprøven og målemetoder • Tradisjonelt samles urin i ca. ett døgn.

Eventuelt kan det samles kortere tid, for eksempel over natten. Totalt volum og tid samlet noteres. Samlet urin blandes godt og det måles albumin. Man kan da beregne utskilt albumin per tidsenhet.

Det er en forutsetning at pasienten samler all urin og gjør alt dette helt nøyaktig, noe som i praksis er vanskelig!

20 //

• En enklere metode er å måle albumin og kreatinin i en morgenurinprøve og beregne forholdet mellom albumin og kreatinin (AKR eller ACR).

Instrumentene gjør beregningen. Ved å bruke dette forholdstallet (ratio) vil man korrigere for fortynningseffekten.

• En usikker metode er å bruke en tilfeldig urinprøve (spoturin) og måle kun

albuminkonsentrasjonen. Da kan man få svar som er falskt positive eller falskt negative avhengig av væskeinntaket til pasienten. Bruk av morgenurin vil gi et noe mer pålitelig albuminresultat.

• Hvis albuminutskillelsen er forhøyet i en enkeltprøve, bør det tas flere prøver over et tidsrom på minst 1 måned for å bekrefte eller avkrefte nyresykdom.

// FRA LABEN

Resultatet av analysen får store konsekvenser for pasientbehandlingen.

Riktig svar er påkrevet for å påvise nyreskade tidlig og få satt inn tiltak.

Måleenheter Vær oppmerksom på hvilke måleenheter instrumentet rapporterer resultatene i, og hvilke enheter som brukes for grenseverdiene (referanseverdiene) i datasystemene.

Hvis man bruker samleurin må total urinmengde og tid samlet, brukes for å beregne utskilt albumin per tidsenhet.

U-albumin målt i døgnurin gis ut i mg/24 timer eller µg/min.

Albumin/Kreatinin ratio (AKR/ACR) gis ut i mg/mmol.

U-albumin i morgenurin gis ut i mg/L.

Preanalytiske faktorer • Prøven må leveres i ren beholder og oppbevares i kjøleskap hvis den ikke analyseres innen to timer.

• Sterk fysisk aktivitet eller tungt kroppsarbeid fra og med dagen før prøvetaking vil gi forhøyet utskillelse av U-albumin • Urinveisinfeksjoner og andre infeksjoner med feber kan gi forhøyet utskillelse av U-albumin • Høy urinutskillelse vil gi for lav U-albumin • Stor muskelmasse vil gi høyere kreatinin og ratio (AKR) vil bli for lav

Kontroll med analysekvaliteten Dette er en analyse der resultatet får store konsekvenser for pasientbehandlingen.

Riktig svar er påkrevet for å påvise nyreskade tidlig og få satt inn tiltak.

Noklus sender ut kontroller til U-albumin/ AKR to ganger per år. Analyser kontrollene og få en sjekk på egen analysemetode!

Analyser kontrollmateriale (fra firma) én gang per uke og alltid når dere tar i bruk et nytt lot- nummer av reagenset (reagenskassetter eller kyvetter). Registrer U-albumin og U-kreatinin i hvert sitt skjema.

Bruk gjerne elektronisk kontrollskjema (Noklus Laboratoriet II-25.)

Hvis resultatene er avvikende må det gjøres feilsøking.

Vær ekstra oppmerksom hvis kontrollresultatene endrer seg ved bytte av reagens-lot. Det er funnet lot- til lotforskjeller ved Noklus-utsendelsene. Noen av legekontorene har fått kommentar om det i vurderingsbrevet fra Noklus.

Oppsummering Det er mye helsesekretæren må passe på med denne analysen fordi den er så viktig: • Spør pasienten om når og hvordan prøven er tatt og behandlet • Spør pasienten om helsetilstand og fysisk aktivitet • Ikke bruk en tilfeldig urin hvis du analyserer kun U-albumin • Flere prøver tatt over tid, gir sikrere svar på nyresykdom • Bruk en god analysemetode som også gir svar på ratio (AKR/ACR) • Sørg for at instrumentet rapporterer korrekte enheter (innstillinger) • Analyser kontroller minst ukentlig

Ta kontakt med din lokale Noklus laboratoriekonsulent hvis det er noe du lurer på angående analysekvaliteten på denne viktige analysen.

TELEFONRÅD Elektronisk beslutningsstøtteverktøy for håndtering av pasienthenvendelser til legevakter og allmennlegekontorer.

Dekker rådgivning ved generelle allmennmedisinske problemstillinger, samt tidskritiske henvendelser med krysshenvisning til Norsk indeks for medisinsk nødhjelp.

Kan også brukes i opplæring.

Gratis tilgjengelig fra www.helsebiblioteket.no Her finner du også hefte med opplæringsoppgaver.

legevaktmedisin.no

//

21

// INFO FRA NHSF

Vi har flyttet

Hva gjør en helsesekretær?

I januar flyttet Norsk helsesekretærforbund, Deltas sentrale administrasjon, servicesenteret for Oslo, Akershus og Østfold, hovedtillitsvalgte i Oslo kommune og flere andre yrkesorganisasjoner inn i nye kontorlokaler i Oslo Den nye adressen er Lakkegata 19-23.

På legekontor og i sykehus Tar imot pasienter, hjelper pasienten med timebestilling, vurderer viktighetsgrad, registerer diagnoser og takster, utfører pasientdokumentasjon.

I laboratoriet Tar blodprøver og analyserer hurtigtester På skiftestuen og i poliklinikk Setter injeksjoner, utfører sårskift og fjerner sting, måler blodtrykk, tar EKG og spirometri. Assisterer legen ved undersøkelser og småkirurgi.

Aktiviteter i NHSF fram mot sommeren 22.-23. mars: Trønderkurset 9. april: Fagkurs i Kristiansand 25. april: Landsstyremøte Det kan komme flere aktiviteter, så følg med på aktivitetskalenderen på Delta.no og NHSF.no

Klinisk fagstige for autoriserte helsesekretærer Vi minner igjen om denne muligheten for etterutdanning.

Klinisk fagstige er et etterutdanningsprogram som består av kurs og seminarer, deltakelse i lokalt utviklingsarbeid og faglig veiledning knyttet til ens egen praksis i tillegg til en litterær oppgave.

Klinisk fagstige er et dokumentasjonsprogram som både formaliserer og systematiserer praktisk og teoretisk kompetanse opparbeidet i yrkeslivet og gjennom teoretisk opplæring.

Brosjyren kan fås ved henvendelse til forbundskontoret eller den kan lastes ned fra våre nettsider www.nhsf.no

Synliggjør kompetansen din - last ned og skriv ut plakaten «Hva gjør en helsesekretær» og heng den på et lett synlig sted på arbeidsplassen din.

Søk stipend Som medlem i Delta kan du søke om stipend til yrkesrettet kompetanseutvikling en gang pr. kalenderår. De nye retningslinjene gjeldende fra 2013 gir deg mulighet til å søke hele året, og tildelingen skjer løpende. Mer opplysninger og søknadsskjema finner du på delta.no

Våre nettsider nhsf.no Har du ideer eller forslag til noe vi burde publisere på nettsidene våre så ta kontakt med webansvarlig Bea Aksnes på baksnes@hotmail.no

Riktig oppgavedeling NHSF er opptatt av riktig oppgavedeling slik at vi får mest helse ut av hver krone. Dette kan vår yrkesgruppe være med på å bidra til.

På www.nhsf.no finner du disse plakatene som du kan skrive ut og bruke i markedsføringen av kompetansen din.

Tenk smart. Skap kvalitet. Bruk helsesekretærene!

/// STILLINGSANNONSE

gode råd for å fremme kvalitet i helsetjenestene 1. Bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er et politisk satsingsområde.

Her kan helsesekretærenes innsats gjøre en stor forskjell.

2. God dokumentasjonsflyt fremmer samordning og pasientenes opplevelse av helhetlige tjenester.

Dette er ett av helsesekretærenes spesialområder.

3. Helsepersonell skal bruke så mye som mulig av tiden til å utføre sine kjerneoppgaver.

La helsesekretærene utføre de vanligste HVA GJØR EN HELS ESEKRETÆR? undersøkelsene, Bindeledd mellom pasient og lege laboratoriearbeid og assistansearbeid, både på legekontor og sykehus.

4. Riktig oppgavefordeling i helsevesenet gir mest Helsesekretæren helse pr. krone. er helse vesenets

Bruk rett person på rett plass – bruk helsesekretærene!

PÅ LEGEKONTOR

ansikt utad

OG I SYKEH

US Tar imot pasienter, hjelper pasienten med timebestilling, registrerer diagno vurderer viktighetsgrad ser og takster, utfører , pasientdokumen tasjon.

I LABORATORIET

Tar blodprøver og

analyserer hurtigt

PÅ SKIFTESTUEN

ester.

70-90% stilling – legesenter i Trondheim Fast stilling i 70-90% ledig ved Sørbyen legesenter i Trondheim (5-legesenter). Det stilles krav om autorisasjon som helsesekretær. Personlig egnethet/skikkethet vil bli vektlagt. Det vil bli foretatt intervju.

Lønn i henhold til tariff. Se www.sorbyen.no, eller ring 72592000 for mer informasjon.

Tiltredelse etter avtale.

Skriftlig søknad sendes til: Sørbyen legesenter v/personalansvarlig Industriveien 53 7080 Heimdal

OG I POLIK

LINIKK Setter injeksjoner, utfører sårskift og fjerner sting, måler tar EKG og spirome blodtrykk, tri. Assisterer legen ved undersøkelser og småkiru

rgi.

www.nhsf.no

22 //

LEGESEKRETÆR

Søknadsfrist 01.03.14

Vær synlig!

Vis at du er autorisert helsesekretær

NHSFs autorisasjonsnål kan bæres av alle som er autorisert helsesekretær og medlem av Norsk Helsesekretærforbund. Nålen er håndlaget i Norge og koster kr. 350.

Så enkelt er det å bestille: Fyll ut og send inn kupongen nedenfor eller send en tekstmelding med «nål», ditt navn og fødselsdato til Gro Bengtson - mobil 905 74 223 Du kan også sende en mail til nhsf@delta.no

Jeg bestiller NHSFs autorisasjonsnål Navn:...............................................................................................................................

Adresse:...........................................................................................................................

Postnummer/ sted:.........................................................................................................

Mobil:..............................................................................................................................

Medlemsnummer i NHSF:.............................................................................................

Fødselsnummer/Autorisasjonsnummer:........................................................................

Fagblad for helsesekretærer og annet helsepersonell som arbeider innen medisinsk kontortjeneste i primærhelsetjenesten, sykehus/ institusjon, bedriftshelsetjenesten, helsestasjon, trygdekontor og helse- og sosialsenter.

Utkommer 6 ganger årlig.

Abonnement: Medlemmer i NHSF: Kr. 250 pr. år Ikke-medlemmer i NHSF: Kr. 370 pr. år Redaktør: Line Moen Mobil: 959 26 347 E-post: lin-moe@online.no Annonsekonsulent: Britt Fossum HS Media Tlf. 62 94 69 03 E-post: britt.fossum@hsmedia.no Se utgivelsesplan og annonsepriser på www.nhsf.no Fagpressekontrollert opplag: 2800 Trykk: Merkur-Trykk AS Forsidefoto: Shutterstock Frist for neste utgave: 3. mars Tema: Diabetes

Norsk Helsesekretærforbund Norsk Helsesekretærforbund www.nhsf.no Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Besøksadresse: Lakkegata 19-23 .

Tlf: 21 01 36 50 E-post: nhsf@delta.no

Forbundsleder Gro Bengtson Tlf: 905 74 223 gro.bengtson@delta.no Nestleder Anne Cathrine Norsted Byggveien 9, 3039 Drammen Tlf: 922 53 777 (m) anne.cathrine.norsted@vestreviken.no Sekretær Bea Aksnes Kleiva 89, 6900 Florø Tlf: 464 84 691 (m) baksnes@hotmail.no Styremedlem primær/bedrift Anne Grethe Embrå Postboks 1007, 8001 Bodø Tlf: mobil 992 34 669 (m) age@slb.nhn.no

Styremedlem institusjon Elisabeth Nordnes Balsfjordvinden 12, 9006 Tromsø Tlf: 909 58 174 (m) elisabeth.nordnes@unn.no Styremedlem Gunn Tone Bjørgen 7520 Hegra Tlf: 997 03 650 gunn.tone.bjorgen@gmail.com Styremedlem Hege Nordheim Rykenesveien 31, 4825 Arendal Tlf: 986 22 409 nordheim.hege@hotmail.no Varamedlem Anne Grethe Værland 4985 Vegårdshei Tlf: 993 90 904 anne.grethe.vaerland@ vegarshei.kommune.no

Oversikt over lokale kontaktpersoner finner du på nettsidene www.nhsf.no

//

23

B-Postabonnement

Returadresse:

Norsk Helsesekretærforbund Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo

HVA GJØR EN HELSESEKRETÆR? Bindeledd mellom pasient og lege

Helsesekretæren er helsevesenets

ansikt utad

PÅ LEGEKONTOR OG I SYKEHUS Tar imot pasienter, hjelper pasienten med timebestilling, vurderer viktighetsgrad, registrerer diagnoser og takster, utfører pasientdokumentasjon.

I LABORATORIET Tar blodprøver og analyserer hurtigtester.

PÅ SKIFTESTUEN OG I POLIKLINIKK Setter injeksjoner, utfører sårskift og fjerner sting, måler blodtrykk, tar EKG og spirometri. Assisterer legen ved undersøkelser og småkirurgi.

www.nhsf.no