Vikingen 2014 qxd layout 2

vikingen Juni 2014

Laget av rød base

Rød base i FUS Åsebøen barnehage har laget sin egen avis. Denne inneholder flotte bilder og velskrevet tekst.

I avisen har barna vært med å beskrive hverdagen sin i barnehagen og hva de har opplevd mens de har gått på førskolegruppen.

le s e o m I a v is e n k a n d ue n 2 0 1 4 fø r s k o le g r u p p Tr a m p o li n e n e d yr » o g P ro sj e kt e t «P in ke ». ri «D in o sa u r e n e s U tf lu kt e r : storiesenter, • Nordvegen hi • Sålefjellet, e, • Visnes gr uven o, • Haugaland zo en på Bukkøy • Vikingfestival

Førskolegruppen Barnehageåret 2014 Barna som tilhører Rød base er: Adrian, Casper, Chris Elias, Henrik, Ida, Ingrid, Kamilla, Kari, Mads Emil, Maria, Mayanne, Mona Kristine, Nathalie, Oda Helen, Rayana, Samuel, Siv, Sofie, Stine Elin, Storm, Thea og Thorgrim.

De voksne som arbeider på Rød base er: Anne Gro, Ann Kristin, Grete, Wenche, Siv Rita og Gunn Lise.

Fr a år splanen v år : Vårt hovedmål er å stimulere barnas grunnleggende ferdigheter for lese- og skriveopplæring, matematikkopplæring og sosial kompetanse.

For å nå dette målet har vi satt opp ulike delmål: • Bli kjent med bokstavene • Bli kjent med enkle geometriske figurer, enkle matematiske begreper og tall.

• Bli kjent med deler av vikinghistorien og kulturhistorie på Karmøy. Barnas refleksjoner vises her i denne avisen.

• Samles om noe felles; vi lager avis og gir denne ut i løpet av juni 2014 • Prosjektarbeid: Vikingene, pinnedyr, dinosaurer, førskolegruppe trampoline.

• Videreutvikle sosiale ferdigheter (med fokus på selvstendighet, vennskap/ relasjoner, samarbeid, osv.)

Barna lager bokstaver med kroppen.

FØRSKOLEGRUPPE PÅ FREDAGENE ETTER JUL Det var ivrige og spente barn som startet på førskolegruppen etter jul. ”Ska me ha friminutt?”

Og det skulle vi selvsagt ha. De to første månedene hadde vi friminutt i lekegaten, men når våren kom ble det friminutt ute. Tenk å få løpe ut i bare jakke og sko! Og selv om de var midt i en lek, så kom de fort på plass når det ”ringte” inn.

Før friminuttet hadde vi en arbeidsøkt i boka ”Trampoline”. Boka inneholdt oppgaver innen ulike temaer som barna vil møte i skolen. Barna ble delt inn i 2 grupper. Den ene med barn som skal begynne på Eide skole, den andre Kopervik og Stokkastrand skole. Like spennende hver gang hvilke oppgaver de fikk, og de jobbet jevn og trutt til oppgaven var fullført. Temaene vi jobbet med på førskolegruppen, flettet vi inn i hverdagsaktivitetene og på turer.

Hver uke var det 2 ordensmenn på hver gruppe. Oppgavene deres var å dele ut og samle inn materiell og å være med å dekke bord og finne fram mat. Populært å være ordensmann.

Når barna til høsten starter på skolen, har de fått erfaringer med å gjøre bestemte oppgaver, være ordensmenn og erfart at det er viktig å være raske med å komme seg både ut og inn når skoleklokka ringer. Den viktigste delen for at å få det bra på skolen, sosial kompetanse og det å ha venner, har vært det hovedmålet for arbeidet sammen barna alle årene de har gått i barnehagen. Rød Base 2013/2014 har hatt et utrolig godt samhold. Hjelpsomme, inkluderende, empatiske og masse god humor.

Lykke til på skolen!

Hv a har vi gjor t? Var det noe som v ar spesielt kjekt?

Barna forteller: Sofie: « Kjekt å vara ordensmann».

Stine Elin: «Det har vært kjekt med Trampolinebok».

Maria: « Kjekt å leka på musikkrommet når me har friminutt».

Thea: «Det var gøy at me hadde friminutt ut».

Ingrid: «Eg hadde danselek med Oda».

Siv: «Me har hatt lekser».

Adrian: « Finne veien til musa og veien til garasjen. Skrive navnet mitt.

Nathalie: «Være ute å ha friminutt og jobbe med dinosaurverden».

Mona: «Kjekt å klippe ut våres bokstav» Oda: «Me har gjort sånn ka dato det var og fortalt historie sjøl..

Prosjekter: Pinnedyr ene Pinnedyr eller vandrepinner (Phasmatidae) er en familie av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.

Det er beskrevet omtrent 1000 arter i verden.

Vi var så heldige og fikk Pinnedyr av storebror til Thea, så de har vi tatt vare på i snart ett års tid. Da de kom til oss var de 1cm. Men nå er de blitt7-8 cm. De må ha vann hver

Dinosaur enes rike ( del prosjekt) Barna har laget sitt eget rom for dinosaurene ved 책 bruke papp, tapet lim, aviser, maling og naturmateriale.

Utflukter vi har vært med på: Nordvegen historiesenter Nordvegen historiesenter ligger i et viktig historisk område. Det ligg midt i et historisk landskap med utsikt over sundet som i vikingtiden ble kalt Nordvegen- vegen mot nord- og som ga Norge navn.

Vikingtiden var i perioden 800- 1050.

Nordvegen historiesenter forteller historien om Avaldsnes, Norges eldste kongesete. Her blir rikssamleren Harald Hårfagre vår guide gjennom historien. Han presenterer oss for noen av de fyrster og konger som gjennom 3500 år kontrollerte norskekysten fra Avaldsnes.

Enkelte av disse kjenner vi fra arkeologien, andre kjenner vi fra heltesagaer, fornsagaer og gamle kvad.

Pr aksisfor telling på vei ned til museet.

Vi er på vei ned til museet og alle man går på rekker og rad. På veien ned så begynner Wenche å snakke om Dronningen som har vært på besøk her. Hun forteller at museet var åpnet av dem og det ble feiret med både kake og brus. ” Hva heter Kongen og Dronningen vår?”, spør Wenche. ” Jesus”, sier Oda Helen. ” Javel”, sier Wenche. ”Hva heter Dronningen vår da?”, spør Wenche ” Maria” sier Nathalie.

Så forteller Wenche hva Konge og Dronningen vår heter, hvor de bor og at Dronningen har skrevet navnet sitt på skiltet utenfor museet.

Refer at fr a dagen: Hei alle!

Endelig var dagen her, vi har ventet og ventet...Ja egentlig så skulle vi ha venta heeelt til våren, men det slapp vi heldigvis! For gjett om vi har hatt en spennende dag!

Det ble litt forsinkelser med bussen vår, så da var vi så heldige å få sett ikke mindre enn to regnbuer! Så her slapp fantasien laus. .Det var skatter og alt en kunne tenke seg i enden av regnbuen.

Når bussen endelig kom, var de jammen ikke sene om å sette seg fint på plass. På med beltene og klare som bare det. Flere så etter huset sitt på veien, og tror dere jammen ikke de visste hva det het der vi skulle, og hvilken vei vi skulle svinge i rundkjøringen?? Imponert over alt de får med seg!

Vel framme, fant Dahm frem sine historie føtter, og labbet bort til Maria Synål med alle sammen. Der fortalte hun hvordan prestene hogget av steinen for at den ikke skulle treffe kirka.

Vel nede på historiesenteret fikk vi litt skive (ganske mye) og vann/melk i skrotten. Dette gjorde godt for sultne sjeler, og de var enige om at mat trenger vi når vi skal lære mye nytt.

Og gjett om vi lærte mye!!

Vi fikk høre om Gyda og Harald, Harald og Sonja, Tor med hammeren, hvor kongen bor i dag, og hvor han bodde i vikingtida. Vi var på fisketokt og fiska, og vi fikk noen nyyyydelige papirfisker.

Inter vju av bar na etter tur en.

Kan dere fortelle litt om turen vi hadde til Avaldsnes?

Chris Elias ” Vi skulle være stille og høre etter. Me kjørte dertil og eg satt heilt fremårst”.

Thea: ” Me fiska og var oppi båten”.

Kamilla: ” Me sko faktisk sjå kongen og vikingbåtar”.

Voksen: «Såg me kongen da»?

Chris Elias: ” Nei me såg ikkje kongen, men me såg dei som sloss og blei dø. Me fekk holda sverdet”.

Oda Helen: ” Dei dokkene var døde og me kledde oss ut. Me fiska fisk vettu i fra båten”.

Voksen: «Fekk me høre historier på museet» Oda Helen: ”Ja, me fekk hørra om Tor med hammeren”.

Casper: «Midgardsormen».

Historien om Midgardsor men.

Den sterker guden Tor hadde en hammer som ham alltid bar med seg. Denne hammeren hadde tre magiske egenskaper. Den ene var at når Tor kastet hammeren traff den alltid det han siktet på. Den andre var at den knuste det den traff av støv, og den tredje var at den alltid kom tilbake.

En tidlig morgen meldte Tor ekstremt lenge før folk gikk og grublet på hva reven egentlig sier – i skikkelsen til en liten gutt – seg som ror kar for jotnen Hymer. Jotnen fnyste av valpen med fregnene og det ildrøde håret, men sa likevel ja til å ha tordenguden med seg ut for å fiske. Hadde han visst hvem det var han skulle dele båt med denne dagen hadde han nok blånektet. Tor spurte høflig om hva de skulle bruke som agn. Hyme fnyste på ny, og forsikret unggutten om at agn, det fikk han skaffe selv. Tor var ikke vanskelig å be, og på vei ned til naustet dro han like godt hodet av den største oksen i flokken til Hymer. Hodet brukte Tor som agn og bruktet et kjempe tykt snøret på.

På vei utover i osen begynte naturlig nok Hyme å tvile på ror karen sin, og da gutten med det ildhåret fossrodde uten tegn til å stoppe på farten, ble Hymer sint. Men sint er ikke det du bør bli på en tordengud, og i affekt fikk Hyme en kongepilk over snuten. Da var han ikke sen om å sette seg ned og holde klokelig munn.

Vel ute på spotten, som Tor på forhånd hadde funnet via Gule Sider sitt sjøkart, ble oksehode forsiktig firt ned på bunn og så begynte ventingen. Ti minutter senere beit noe på agnet. Tor stod overfor sitt livs kamp.

Og for en kamp det ble. Tor halte, sleit, mens Midgardsormen jobbet hardt imot. Akter satt Hyme og ble bleikere og bleikere i fjeset for hver glose. Etter tre seige timer var seieren innen rekkevidde for Tor, og i det Midgardsormen sitt svære hode brøt overflaten, løftet tordenguden hammeren Mjølner til slag. Men da var det nok for Hymer. Han tok kniven fra beltet, og begikk dødssynd nummer en blant sportsfiskere: Snørekutting. Midgardsormen forsvant i dypet, og Tor sine øyne svartnet mens han kjeftet på Hymer.. Tor kastet hammeren etter ormen.

Etter en stund kom hammeren tilbake til Tor. Etter dette er det ingen som har sett Midgardsormen.

Bar na gjenfor teller historien: Thorgrim: «Thor hadde en hammer».

Mads Emil: «Hammeren kommer alltid tilbake. Det er kraft i hammeren.»

Stine Elin: «Knuser alt hammeren treffer. Trollet var sint».

Casper: «Thor vil ikkje ha besøk, alle må gå».

Kamilla: «Når han sko fiska fekk han Midgardsormen i stedet for fisk».

Oda Helen: « Trollet ville ikkje ha besøk. Thor tok oksehodet til å fiske med».

Stine Elin: «Midgardsormen beit seg i hale for å holda jordå vår på plass. Kanskje Midgardsormen er langt ute på havet med haien».

Storm: «Thor skyter lyn ut av hammeren».

Samuel: «Heiv han ikkje hammeren».

Maria: Midgardsormen spise det som kommer fra okser.

Ingrid: «Det var en motorsykkel og hvis den kjørte på skyene blei det dumt vær, lyn og torden».

Mayanne: « Thor med hammeren kasta hammeren borti tre og så kom han alltid tilbake.

JOMFRU MARIA SYNÅL I den yngre jernalder (600 e.Kr) begynte en å sette opp lange, høye bautasteiner ved gravhaugene. På bautasteinene skrev de fote en runeinnskrift. De trodde det lå en trolldomskraft i runene som vernet den døde eller de som levde igjen. Jomfru Marias synål er Norges største bautastein. Den er 6,5 meter høy. En runeinnskrift sto på Jomfru Marias synål på 1600 tallet, men er nå forsvunnet. Det var flere runer også, men de var utydelige.

SAGNET OM JOMFRU MARIA SYNÅL For lenge siden skulle kongen St. Olaf kristne landet, og var ute og lærte folket om Gud. Før han reiste videre ville han gi vanlige folk en kirke hvor de kunne be til Gud. Han traff på en jutul (en kjempe), og ble enig om at dersom han bygde en steinkirke med tårn på, så skulle han få sol og måne, eller seg selv (kongen) i lønn. Jutuler som bygger med trollskap arbeider veldig raskt. Denne Jutulen, som bodde oppe i Prindse haugen på Blodheia, startet med arbeidet, og dette gikk mye raskere enn kongen ville, så i en, to tre, var alt, utenom tårnet ferdig. Kongen ble redd for dersom han ikke skaffet jutulen sol og måne, måtte han selv dø. Kongen red oppover Blodheia for å tenke den kvelden før kirken skulle være ferdig. I en av risehaugene (rise= kjempe, troll) som gravhaugene ble kalt, hørte han, et barn skrike og en mor synge: "Ro, ro, liten kinn i morgen kommer Sig, faren din, med sol og måne til barnet" Da kongen hørte dette ble han veldig glad, fordi han visste at dersom en kristen kalte jutulene med navn så sprakk de. Neste morgen da kongen stod å så på at jutulen Sig skulle legge den siste kuppelsteinen på, ropte kongen til ham: "Akt deg nå, Sigge. Nå vil ikke siste steinen ligge". I det samme øyeblikk sprakk Sig, og kom hodestups ned i molda ved kirken, hvor han ble til stein, og der står den ennå.

Sagnet forteller at dommedag inntreffer når toppen av ”synålen” treffer kirkeveggen. Avaldsnesprestene, i skjul av nattemørket, hugget biter av toppen og reddet verden fra undergang. Avstanden mellom bautaen i kirken er i dag 9,2 cm.

Visnes – eventyr lig industri historie På Visens finner du historien om gruvesamfunnet som på 1800- tallet hadde 3000 innbyggere og varen av Norges største koppergruver!

Det er funnet bevis for at Frihetsstatuen i New York er laget av kopper fra nettopp disse gruvene.

Refer at fr a dagen: I dag har vi vel hatt en strålende dag på Visnes! Bare det å sette seg i en buss, og vite at vi skal langt bort! Det er noe for seg selv det!

Vel fremme fikk vi ført omvisning på museum. Der fortalte en mann oss om hvordan alt var før i gamledager når gruvene var i drift og Visnes faktisk var en by, men politi , sykehus, meieri og butikker og flere hus enn det er der nede nå. Det bodde faktisk 3000 mennesker der en stund, og 800 av dem var gruvearbeidere. Vi fikk se en modul over hvordan det hadde vært, og vi fikk vandre litt rundt å se.

Vi hadde også Eventyrjakt der borte! Og oppgaven var då å finne forskjellige navn og gjette oppgaver. Vi fant ut de fleste, men kartet er nok litt utdatert i forhold til at det ikke var alt som var fremme i syne lenger. Kart men ingen skatt?? hmmm.. Det mååå jo bare letes litt mer da!

For de som ikke har vært der ute, er det virkelig en spennende plass å besøke.

Men etter mye "innputt" må også en del "output" Så da tiden var inne for å leke i lekeparken, var det ingen som ble direkte lei seg akkurat.

Det ble klatra og rutsja og vippa og snurra. Før det ble servert grillede pølser og marshmellows til dessert.

Etterpå gikk vi på tur til lysthuset, der kunne vi se både Feøy og Utsira. Vi fikk også se de hullene som de gjemte seg i under krigen. Der hadde soldatene full utsikt over sjøen og det som måtte komme.

Nede i smelte hytta ble det litt avslapping og nåke på tånnå. :o) Før vi trasket avgårde langs sjøen og tok oss en titt på frihetsgudinnen. En noe mindre versjon enn den originale gitt.!

Og vi fant ut det, at nesen til den ekte i Amerika, var nesten like stor som deres håpefulle var høye. :o))) Vi var også å plukket litt "sjeldne" steiner. Veldig slitne og trette små og store føtter. Men nok en vellykket utflukt! Og Ja!! Vi fikk også alle hver vår diplom for fullført eventyrjakt!

Bar na gjenfor teller hv a vi gjorde i Visnes: Storm: «Me såg den grønne statuer».

Samuel: « Me såg vann i gruva og fekk bombom».

Siv: « Me gjekk te et hus. Det var kart i huset og mange fluer. Soldatene gjømte seg unna der».

Nathalie: «Det var gøy å se på statuen og gå på skattejakt. Den heter Frihetsgudinnen».

Sofie: «Me så den høga statuå og var på kafeen».

Mona Kristine: «Me fekk sterke bom bom og såg grønt vann».

Nathalie: «Oppe hadde de fest».

Maria: « Me spiste middag».

Kari: «me fekk godteri av ein mann.

Mayanne: «Det var gøy å leke i parken».

Kamilla: «Det var gøy å finne steiner og når mannen fortalte på museumet. Gøy å rutsje med dei jentene.

Casper: Leita itte Frihetsgudinnen. Me tok buss».

Sålefjellstur en Samtaler med bar na før sålefjellstur en: Casper: «Katti ska me kle oss?».

Voksen: «Glede dokke, dokke til å gå på tur eller?».

Thea: « Ja, me skal jo klatra i fjellet!».

Mads Emil: «me ska jo spisa godteri».

Voksen: « Ka tror dokke skal skje på turen da?»

Stine Elin: « Masse pauser».

Thea: « Me ska ta buss eller taxi».

Voksen: « Har noge vært på sålefjellet før?».

Oda Helen: «Mamma har vært der.»

Stine Elin: « Vet ikkje».

Mads Emil: « Eg har vært der!».

Voksen: « Kan me treffa nogen på vei til sålefjellet?»

Stine Elin: « Hoggorm og reinsdyr.»

Mads Emil: «men det er jo ikkje Jul nå!».

Kamilla: «Bambier».

Thea: «Frosk eller ku».

Voksen: « har me noe mat med oss?

Oda Helen: « Sjokolade, kjeks og skjeva»: Kamilla: « Me har faktisk ein heile sekk med oss».

Bussturen

Refer at fr a dagen: For en fantastisk dag alle hadde! Det begynte jo for lenge lenge siden, med spenning og forventing og nedtelling. Og igår var det fryd og glede ifra de trødde over dørterskelen her.

Endelig var dagen komme!

Det ble litt lang morgen for noen enkelte, så når det ble ropt opp at om fem minutter går vi i garderoben!! Da ble det jammen ikke lett lenger altså! Åh... hvor lenge er fem minutter??

Da må dere telle fem ganger til 60, og jammen begynte de å telle!! Skribenten måtte videre, men de var kommet til 120 minutter før hun forlot plassen.

Og vips før en visste ordet av det, var det jammen gått fem minutter!

Og ute sto bussen og var klar til å kjøre oss til Stokkastrand. Den slapp av "følket" ved veien, og klare til dyst var alle som en!

På veien opp til gruvene ble det sett etter hubro og Orrfugl. Det var en del våte partier, så oppe ved Liartjønn ble det sett etter larver og øyenstikkere og noen lette etter blodigler.

Alt glimtet egentlig med sitt fravær, men spenningen den var der!

Det ble også sett etter Enkeltbekkasin (veldig gøyalt navn, kult å si visstnok! ) Når vi var fremme ved Sålefjellet? Jo nå skal dere høre! 10.50!! Så hver og en voksen var skjønt enige om en ting.. Denne gang hadde de LØPT til Sålefjellet! Ny erfaring for enkelte!

Vel fremme på toppen vanket det gullmedalje, og lunsjen ble tatt ut av sekkene. Stor stas å ha med egen sekk, og veldig stolt gjeng som mottok medalje.

På veien ned igjen ble det stor fasinasjon over vannet som det gikk an å drikke av (Melstokke), tenk at det var godt også?

Det var en del sørpe på veien, så noen måtte frem med nye sokker. Godt det var med bytter i sekkene.

Det ble en del pauser, men dette var en tur for de håpefulle, og da tar en seg tid. Og når det da bare er god stemning og godt humør. Friskt mot og mye masse enormt med gledes utbrudd!

Hva er vel mer perfekt enn det? Ingen som klaget eller ikke ville mer, men fant frem alt de hadde av "gods og gull" og delte med sine. Det ble delt på kjeks og chips og alt som deles kunne.

Ved Karensteinen ble det en drikkepause og nok en utdeling av gullpeng! STAS!!

Og ifølge de voksne, bare det raka vegen tilbake derifra. Da gikk det fort! For dagen var jo nesten omme, og flere av dere stod på porten og ville hente:o) Vel fremme i bhg var det utdeling av DIPLOM! Prikken over alle i-er! For en flott dag!

Samtale etter tur en: Voksen: «Hvordan var turen da?».

Mayanne: «Sørpete, långt og me fant ikkje veien.

Sofie: « Me spiste, me hadde chips og mangen ryggsekkar».

Mona Kristine: « Kjeks, snop og me delte med kvarandre».

Nathalie: « me gikk feil vei, men me fant veien igjen».

Ida: « Me fant et drikkevann».

Stine Elin: Turen var gøy fordi det var ikkje så langt tilbake».

Kari: « Over bruer, sørpete og sørpevann».

Mads Emil: « Samuel fant leker og eg så gein slange som var brun og kvit i vannet:» Casper: «Me hadde mongen pausar.»

Voksen: Ka heter fjellet me var på ?

Thea: « Sålefjellet».

Mayanne: « Noen fjell har snø på seg, mens andre har ikkje snø på seg. Sålefjellet hadde ikkje snø på seg.

Haugaland zoo Haugaland Zoo er en dyrepark som ligger på Torvastad, Karmøy. I den omkring 41 mål store parken finnes mange eksotiske dyrearter, som for eksempel dverg sebu, sabel oruks, påfugl, mankefår, emuer, nandu, alpakka, surikatt, sporeskilpadde, brillekaiman (krokodille) og kvelerslanger og øgler.

Refer at fr a dagen: Hei og Hallo!!!

For en dag! For noen unger! Og for en tur! Føler oss så heldige nok en gang! De er bare så eksemplariske å ha med seg! :o)) Og tenk.. I dag var det Torvastad Zoo som sto for tur. Dyrepark på lille Karmøy! For de som ikke har vært der så er det utrolig hva Bernt Kai Velde har fått til. Imponerende! Små som store lot seg fasinere av påfugler, emuer, alpakkaer, papegøyer, kvele slanger , skilpadder, svarte svaner, surikater, geiter, krokodillen Brutus, gekkoer og jammen meg maaange flere dyr også! Og en fantastisk hage med masse planter og blomster som kappes om å vise seg i sin fulle prakt.

Men de er nå rare og, kl 10.30 begynte første mann å ymte litt at egentligt så rumlet magen noe veldig nå altså. Så klokkeinnstilte! hehe..

Så vi satte oss ved kafeen og smurte gode skiver. Etterpå vanket det is :o) Før vi så oss om videre i parken. Hadde noen helsprø papegøyer som giret seg noe veldig opp når ungene herjet. Så dere kan si det var livlig både utenfor og innenfor bur en stund :o) Vi traff også noen "apekatter" oppe på en gressslette, bare se etter.. Kanskje dere drar kjensel på noen av dem?

Bar na for teller hv a de har opplevd i Haugaland Zoo. Mayanne: « Me såg aper og flamingoer. Det var ein svarte slange som laget ein løyen lyd».

Kamilla: « Mannen holdt slangen og blåfugelen. Vingene var slått ut. Me fekk vannis også. Det kan henda det var nogen som syns det var kjekt å kjøra buss o.

Mari: « Det var kjekt å se sauer. Me såg dobinger i vannet. Det lukta så, ein stank i huset med slangene.»

Ida: « Skillpaddene var kjekke å se på. Når den gikk oppå ungene sine. Å klappe det litla lammet vettu.».

Siv: «slanger, søte geiter. Det litla lammet».

Nathalie: « Å se på krokodiller og is likte eg best. Isen var best og slangene. Vet du ka? Krokodillen flytta seg fra den eina siå til den andra siå».

Thea: «Lamaene var kule og klappa geitene. Den store krokodillen. Det var litt løye når Anne Gro sa det var ein telefon i vannet og så var det gøy å klappa slangen».

Ingrid: «Geitekillingane var søte».

Mads Emil: « Eg likte best å klatra i treet og klappa det litla lammet. Eg liker bare å klatra i treer eg».

Thorgrim: « Tøffaste var slangen. Det var mangen ting som var kjekt. Apekattene o».

Stine Elin: « Det var knallgøy».

Kari: « Eg likte geitekillingane»; Storm: « me fekk is. Se krokodille og kveleslange».

Adrian: Det var gøy å se på slangene, krokodillene og me fekk is. Det var fint å klappa sauene».

Mona Kristine: « Søte små dyr og ein apekatt. Me så gein leopardslange».

Sofie: «Kaninå var kjempesøte og det litla lammet.

Chris Elias: «Se på kaninene».

Casper: « Å se den nye krokodillen, slangen og den papegøyen bråkte vettu».

Vikingfestiv al på Bukkøy Vikingfestivalen på Bukkøy er Vestlandets største vikingfestival og arrangeres årlig. På denne måten ønsker kommunen å befeste Karmøy som en sagakommune, og vise at Karmøy er et møtested for vennskap og kulturutvikling. Alle arrangement er lagt til Avaldsnes og vikinggarden på Bukkøy. Garden har flere rekonstruerte hus fra vikingtiden, og bygningene er med på å skape den unike atmosfæren på festivalen. Hensikten med arrangementet er å levendegjøre vikingtidens historie og kultur på en barne- og familievennlig måte.

Førskolegruppa i Åsebøen barnehage kler seg i vikingklær og besøker festivalen. I år var det spesielt vikingkampen, eventyret om Thor på fisketur, pill og bue og bodene som opptok barna. Ellers så var det mye kos med grilling og stor stas var også de små rygg sekken med niste i.

TAKK FOR OSS

Til slutt vil vi takke for et kjekt og innholdsrike år sammen med en utrolig herlig gjeng på Rød base. Vi håper Dere har hatt en fin tid her i Åsebøen barnehage og ønsker Dere lykke til videre.

STOR KLEM FRA GRETE, ANN KRISTIN, WENCHE, SIV RITA, ANNE GRO og GUNN LISE