Norwegian Wood 136 by Roger Stormo

* Nr .136 -VĂĽr en 2014 * Dennor skeBeat l eskl ubben et abl er t1980

REDAKSJONELT PRESIDENT: Linda Engebråten linda@norwegianwood.org REDAKTØR: Roger Stormo roger@norwegianwood.org SEKRETÆR: Bente Reimers Moe bente@norwegianwood.org ADRESSER NETTSTED: www.norwegianwood.org FACEBOOK: www.facebook.com/beatlesklubb TWITTER: www.twitter.com/beatlesklubben @beatlesklubben FYSISK ADRESSE: Norwegian Wood Postboks 105 Tveita 0617 OSLO TRYKKERI: Kraft Digitalprint AS

Blinkskuddet på forsiden er tatt av fotografen Harry Benson på hotellet George V i Paris der Beatles fikk nyheten om at «I Want To Hold Your Hand» hadde gått helt til topps på den amerikanske hitlisten Billboard Top 100. Det er publisert en rekke ganger i forskjellige sammenhenger, det mest kjente er det koloriserte omslagsbildet fra 1964 som vi viser i faksimile i øvre høyre hjørne. Det opprinnelige svart/hvittbildet er også nylig kolorisert med moderne teknikker. Harry Benson: «Da vi var i hotellsuiten deres senere, sa en av dem: "Det var litt av en putekrig vi hadde forleden kveld" Da jeg foreslo at de skulle gjøre det en gang til for fotografen, sa John: "Nei, da ser vi dumme og barnslige ut." Paul tok seg en brandy – han bestilte alltid dyre drinker – og John krøp opp bak ham og dæljet ham i hodet med puten. Og da tok det av.» «Jeg liker det faktum at Paul slår John og John slår George. Det er et flyt som gjør bildet helt perfekt. Paul er nøkkelen. Du ser hvordan puten hans er i lufta? Det er den som får bildet til å bevege seg. Komposisjonen minner meg om reisingen av flagget på Iwo Jima. For en gangs skyld er de ute av sin vanlige stive posering: Når de sto på rekke og rad pleide vanligvis en eller to av dem – som oftest Ringo eller George – å se dumme ut.» «Bildet tok meg til Amerika: Jeg var sammen med bandet på den første USA-visitten. Da jeg tok et bilde av at de ble slått ut av Muhammad Ali, likte ikke John resultatet i det hele tatt. Han sa jeg fikk dem til å se ut som duster. De snakket ikke til meg på en stund, men det gikk fort over.» «Jeg har gjort mange jobber i livet, og mange av de ville jeg ha gjort på nytt. Men dette er ikke et av dem. Jeg vet ikke hvordan jeg fikk det så bra til. Jeg antar det var fordi jeg var ung.» 2

Innhold Side 1: Forsiden Side 2: Redaksjonelt Side 3: Innholdsfortegnelse Side 4: Redaktøren har ordet Side 5: Leder ved Linda Side 6: Poengløs flottenfeierboks! - omtale av den nye amerikanske boksen ved Yan Friis Side 11: Mikser/Kilder for US Albums CDene ved Roger Stormo Side 17: Da amerikanerne fikk oppveksten sin tilbake - omtale av Capitol albums vol 1 ved Yan Friis Side 19: Feil skapte samlerobjekt - omtale av Capitol albums vol 2 ved Yan Friis Side 22 - 43: Omtale av alle de spesielle amerikanske albumene på Capitol ved Yan Friis

Side 22: Meet The Beatles Side 23: The Beatles’ Second Album Side 28: A Hard Day’s Night (Soundtrack) Side 29: Something New Side 31: The Beatles’ Story Side 32: Beatles ‘65 Side 33: The Early Beatles Side 35: Beatles VI Side 36: Help! (Soundtrack) Side 37: Rubber Soul Side 39: Yesterday And Today Side 40: Revolver Side 41: Hey Jude (The Beatles Again)

Side 43: Eldre numre Side 44: Japansk Beatlesboks ved Roger Side 47: Omtale av The Beatles Bootleg Recordings 1963 ved Roger Side 51: Remastret og restaurert jubileumsutgave av A Hard Day’s Night på DVD og Blu-ray ved Roger Side 54: Vi besøker Ringstrøms antikvariat ved Roger Side 57: George, Eric & Me på Rockheim ved Jon Vidar Bergan Side 60: Konkurranse Side 61-76: Nyheter ved Roger

Side 61: Grammygalla og The Night That Changed America Side 65: Albumplasseringer i USA/Shirley Temple/Quarrymen på Ebay Side 67: Songwriter’s Songwriter/David Bailey om John Lennon/Wonderwall Side 68: Ringo i studio Side 69: Reklame inspirert av Abbey Road Side 70: Sko deg i Beatles/Tett på The Beatles Side 71: Ny McCartneykomposisjon/Nederlandsk fotobok/McCartney coveralbum Side 72: Auksjonsresultater Side 74: Paul McCartney Out There 2014 Side 75: Ringo Starr and his All Starr Band 2014 Side 76: Ny utgave av “New”

Side 77: Omtale av Ringos bok “Photograph” ved Birger Bull Side 79: Reisebrev fra Tavern-on-the-green i New York ved Christer H. Thompson Side 81: Bilder av putekrigen Side 82: Benson og bildet 3

Redaktøren har ordet Først vil jeg bare beklage at dette nummeret av Norwegian Wood kommer såpass sent. Vi hadde håpet å rekke å komme ut med et vårnummer, så ble det påskenummer og nå rekker vi forhåpentligvis ut til 17. mai. Problemet som redaktørene Kristina og Kristina slet med, var mangel på stoff. Nå er det jo ikke slik at det ikke er noe å skrive om, både rundt the Beatles og rundt Paul og Ringo er det nok nyheter og historier til å fylle i hvert fall en ukesavis, men greia er at noen må skrive det. Vi er i stor grad avhengig av at noen setter seg ned og lager stoff til bladet. I tillegg så er redaktørene Kristina og Kristina travle mennesker, og bladet er et frivillig hobbyprosjekt. De har nå valgt å takke for seg. Dette skulle egentlig ha vært deres siste nummer, men så sa jeg meg villig til å hjelpe de med å gjøre ferdig noen artikler, noe de takket ja til. Etter å ha sett mine ferdige sider fant redaktørene ut at det beste ville være om jeg tok over hele jobben, slik at det fikk et layoutmessig helhetlig preg. Derfor ble forrige nummer det siste nummeret med gammel redaksjon, og jeg har sagt meg villig til å gjøre redaktørjobben både med dette og neste nummer. Tusen takk for den tiden dere var redaktører, K&K dere ga bladet en finfin ansiktsløftning! Men vi trenger en redaktør. Ellers sitter vi her med en gretten gammel gubbes skriblerier og kjedelige layout. Norwegian Wood har tidligere vært så heldig at det ofte har stått yngre krefter klar, som har kunnet bringe bladet inn i fremtiden. Det vil vi gjerne fortsette med! Og det kan gjerne være to, for jobben kan fint deles inn i to, en redaktør og en layoutmedarbeider. Redaktøren sørger for å samle inn stoffet, artikler, omtaler, nyheter og bilder. Layoutmedarbeideren setter det hele sammen til et blad og sender produktet til trykkeriet. Hele samarbeidet kan foregå over internett, vi har en Dropbox-konto som vi har benyttet de siste årene til å samle stoffet i. Ta kontakt med redaksjonen om du er interessert i en av disse utfordringene! Dette går spesielt ut til de 4

av dere som er journalistspirer eller som har tenkt å jobbe i en redaksjon. Det er ikke noe aber å ha jobbet for Norwegian Wood og kanskje legge et blad ved søknaden. Det er et par kommende utgivelser på trappene, om vi skal tro på et internskriv som kom på avveie i desember: Juni for Beatles i Mono på vinyl, oktober for ny remastet “1” på vinyl og en DVD med musikkvideoer er blant tingene som sto på dette skrivet. Vi får se. Dette betyr i hvert fall at det er usannsynlig at det kommer en hjemmevideoversjon av “Let It Be”-filmen, prosjektet vi elsker å forhåndsannonsere. Japanboks og A Hard Day’s Night blir det i hvert fall, for ikke å glemme den nye norske filmatiseringen av Lars Saabye Christensens bok “Beatles”. Det gledes. Ringo er jo også godt i gang med nytt album, vi får håpe det er godt nytt. Beatlesfestival på Beitostølen blir det også i oktober, hold av helga 17-19. oktober. Det eneste som foreløpig er klart på programmet, er at festivalen i år får besøk av Beatlesforfatter par excellence, Mark Lewisohn. Her bør Beatlesfansen kjenne sin besøkelsestid! Det syvårige prosjektet “It Was Fifty Years Ago Today”, en serie konserter med norske artister som tar for seg år for år med Beatles vil ha premiere på sin 1964-konsert på Konserthuset i Oslo 6. september. 1963-konsertene deres har besøkt kriker og kroker i landet i fjor og frem til nå - med utrolig suksess og fantastiske kritikker . Frontfigurer er de samme sangerne som i felleskap har gjort The Beatles 1963 til en suksess: Atle Pettersen, Trond Granlund og Eirikur Hauksson. Bak prosjektet står 6 musikere fra Fredrikstad, under ledelse av kapellmester Jan Erik Arntsen - som også er idèhaver til prosjektet. Om du ikke fikk med deg 1963-konsertene så bør du ikke gå glipp av en av 1964-konsertene, dette er spektakulært! Fab Four 4-ever! Roger Stormo

Lady Madonna, baby at your breast… Noen har kanskje fått med seg et fravær av bidrag fra undertegnede i bladene, og hvorfor det har vært lite aktivitet når det gjelder treff og uttalelser i mediene, skyldes at vi ventet vårt første barn i desember. Nå er lillemann her, og alle foreldre vet kanskje at det er noe hektisk med baby i hus. Det er nok lett å gjøre som John Lennon og legge karrieren på hylla i en fem års tid for bleieskift og barnestell. Vi får derfor se hva jeg får til framover på NWfronten. Da jeg ble gravid lurte vi fælt på hva vi skulle kalle barnet. Det var helt klart at det bare måtte bli noe Beatles-relatert. Leter man i Beatles-katalogen er jentenavn ganske lett, men vi ventet gutt, og det var verre. Desmond, Captain Marvel, Maxwell eller Billy ble liksom feil. Mange navn fungerer heller ikke på norsk. Fornavnene til de fire store ble også bortvalgt. I stedet ble det faktisk Lennon. Noe sprekt og uvanlig i Norge, men ikke uvanlig som fornavn i utlandet, inkludert Sverige.

de fleste av sine klassekamerater, men det er likevel interessant å se hvordan hans generasjon vil forholde seg til musikken. Hvor kommer de til å høre musikken for første gang? Hvilke medier og formater vil formidle den? Kommer Lennons klassekamerater til å tenke Beatles når de hører navnet hans, eller er det musikklæreren på skolen som vil gjøre dem oppmerksomme på det? Beatles-boble, babyboble. På tide å runde av for nå, og gå tilbake til lillegutt. En av favorittplatene hans er forresten «New», den kjenner han igjen siden den var ny og ble mye spilt da han lå i magen til mamma. Er han litt lei kan vi danse rundt i stua til «New» eller «Everybody Out There». Men nå er det kvelden, og da synger vi heller «Golden Slumbers», «Good Night» eller «Beautiful Boy». Ganske koselig, synes jeg. Ha en fortsatt fin vår, Beatles-people. hilsen Linda

Lillemann har vært så heldig å få høre mye Beatles allerede da han lå i magen, og får selvsagt nå også høre musikk av både gruppa og de fire solo. Det er sikkert ikke så vanskelig å tenke seg hvor mye jeg gleder meg til vi skal se filmer, Thomas-toget, Paul McCartney: The Animation Collection og lese bøker som High In the Clouds og den nye Octopus’s Garden. Blir temaet på barnerommet «Yellow Submarine»? Det finnes mye fint med Beatles på til barn... Så er det bare å forsøke å unngå overdose, da. Det som er verre å tenke på er at når Lennon går ut av LIPA (lov å håpe 1.) så er Paul McCartney minst 95 år når de håndhilser (lov å håpe 2.)… Hva slags forhold til The Beatles får man når man er født 50 år etter at gruppa slo igjennom? Nå vil lille Lennon kanskje få bedre kjennskap til musikken enn

POENGLØS FLOTTENFEIERBOKS av Yan Friis

lytteropplevelse, og det var helt OK. Fascinerende, faktisk. Gjennom oppveksten festet låtrekkefølgen på de ordentlige LP’ne seg, de var hugget i sten. Møtet med de amerikanske variantene ga dermed forfriskende overraskelser, oppmerksomheten ble skjerpet, man opplevde musikken fra en uventet vinkel. Rekkefølgen var imidlertid en ting, langt viktigere var det at musikken lød annerledes også fordi Capitol som nevnt hadde tuklet med miksene. Dette var det et stort pre, det ga de amerikanske albumene egenart, de var et tilskudd.

Vi europeere skjønte ikke poenget med de amerikanske Beatles-LP’ne. De var rart sammensatt, hadde ofte underlige navn (og omslag), men det aller rareste var hvordan de lød. Låtene (særlig på de første albumene) var liksom blåst opp. Det var en romklang der som gjorde alt større, men med en tammere punch. Enda rarere var kuttene som fremsto i falsk stereo, såkalt duophoni, diskant i den ene kanalen, bass i den andre, og en svak forsinkelse mellom kanalene som ga den samme romklangfølelsen. Det var rart på en del av mono-LP’ne også, for hvis man hørte godt etter var det ikke de samme mono-opplevelsene som dem man fikk på de britiske originalene, og det skyldtes at Capitol ikke hadde brukt mono mastertapen, men i stedet kjørt en såkalt fold down av stereo-mastertapen til mono. Det skapte i enkelte tilfeller helt nye monoversjoner da man i England ikke alltid brukte samme versjoner på stereo-LP’ne som på mono-LP’ne.

Da The Beatles entret CD-alderen i 1987 fikk amerikanerne et sjokk. De ble tvunget til å forholde seg til de britiske albumene. De amerikanske var borte, som om de aldri hadde eksistert. Noen trampet på barndommen og oppveksten deres. Det var sårt. Faktisk så sårt at Apple til slutt, i 2004, etter å ha hørt på amerikansk krampegråt og sutring i 17 lange år omsider ga etter og presenterte de fire første Capitolalbumene i de amerikanske mono- og stereo-miksene og pakket i miniatyrkopier av de opprinnelige LPDa man ble eldre fikk man et mildere syn på coverne («The Capitol Albums Vol. 1»). amerikanernes behandling av The Beatlesalbumene. De var på ingen måte bedre enn sine I 2006 fulgte de opp med ytterligere fire («The Capitol britiske utgangspunkter, men de ga en annerledes Albums Vol. 2»). Men der stoppet det. Kanskje fordi 6

i 2004 og 2006), heftet som medfølger inneholder et brukbart essay om de amerikanske LP’ne og en ryddig og stilig oppstilling av hver LP med omslag og innhold og andre facts. Aller best er coverne, vakkert reproduserte miniatyrer av originalene (nå er «Help!» utbrett) med de originale innerposene, og «Yesterday And Today» er ikke bare en miniatyr av butchercoveret, man får også koffertversjonen til å klistre over hvis man føler seg provosert. Her har man altså gjort hjemmeleksen og levert på samme lekre nivå som japanerne er kjent for. Men så kommer innsigelsen, og den er betydelig: Man har benyttet de britiske remastrene fra 2009, ikke de opprinnelige Capitol mastertapene. Med andre ord: Hele poenget med å skaffe seg denne annerledesopplevelsen av The Beatles på CD er borte. Om du ikke er spesielt interessert i å sitte og fikle med lekre coverminiatyrer i papp. Argumentet er at man ville gi kjøperen best mulig lydkvaliteten på musikken. Men da kan man jo kjøpe de britiske CD’ene for pokker! Poenget er jo at for oss ikke-amerikanere er nettopp tuklingen med lyden det som gjør disse platene så eksotiske, ja, fornøyelige. Og for amerikanerne er poenget at de vil ha det sånn som det var, de vil besøke sin egen barndom. Ingen av oss kjøper denne esken for å få best mulig lyd.

man fikk en del kritikk i etterkant. Det første settet ble kritisert fordi det utelot «A Hard Day’s Night» (opprinnelig utgitt på United Artists, og teknisk sett ikke et Capitol-album) og «The Beatles’ Story» (rent dokumentar-album). Det andre settet fikk hardere medfart. Ikke bare hadde man vært så gjerrige at utbrettcoveret til «Help!» var redusert til enkeltcover, men man hadde prestert å surre med miksene slik at «Rubber Soul» og «Beatles VI» ikke kom i de originale mono-miksene, men i fold-downs av stereomiksene. For å gjøre forvirringen komplett skapte de dermed helt nye unike monomikser av låtene på disse albumene.

Borte er den overveldende romklangen som gjorde «The Beatles’ Second Album» til en rungende happening. Borte er de sære falske stereoløsningene som gjorde låter som «She Loves You», «I Feel Fine» og «She’s A Woman» så overrumplende annerledes. Ja, borte er i grunnen hele vitsen. Det hjelper ikke at det hevdes at de har jukset litt og tuklet aldri så lite med lyden for å få den til å ligne litt på Capitoloriginalene. Den eventuelle nyansen er vanskelig å oppdage, selv når man spiller disse CD’ene side om side med de britiske fra 2009. Det hjelper heller ikke at de har valgt å bruke den lange versjonen av «I’ll Cry Instead»(fra den amerikanske «A Hard Day’s Night») og har beholdt feilstarten på stereo-miksen av «I’m

Åtte år senere er det på’n igjen. «The Beatles, «The U.S. Albums» er en (nesten) komplett reise gjennom samtlige amerikanske album som ikke var identiske med de britiske (med unntak av «Magical Mystery Tour» som i 1976 ble godtatt som offisiell LP, og dermed innlemmet i den offisielle britiske diskografien, og med unntak av Vee Jay-versjonen(e) av «Please Please Me»). Boksen inkluderer også albumene som ikke var med i 2004- og 2006-boksene: «A Hard Day’s Night», «The Beatles Story», «Yesterday And Today», «Revolver» og «Hey Jude» (fra 1970). De individuelle albumene ligger i en elegant og flott boks (en enorm forbedring fra de shabby dusteeskene som ble brukt 7

Looking Through You». Det blir bare almisser i et hav av elendighet. Det eneste denne boksen oppnår er å øke behovet for å vende tilbake til de originale vinylutgavene som fortsatt er lett tilgjengelig på ebay.

«Something New», utgitt i juli 1964. De fem låtene som også er på «A Hard Day’s Night» (USA-versjonen) er de samme monomiksene som ble brukt der. «When I Get Home» og «Any Time At All» er alternative monomikser og ikke identiske med de britiske. Pauls Kjøp heller originalvinylen og få: stemme er ikke doblet i monoversjonen av «And I Love Her». Innholdet er hentet fra «A Hard Day’s «Meet The Beatles», utgitt i januar 1964. «I Want To Night» (8 låter), «Long Tall Sally»-EP’n (2 låter), Hold Your Hand» og «This Boy» var ikke mikset i dertil kommer den tyske single A-siden «Komm, Gib stereo i England, ergo opptrer de i duophonic stereo, Mir Deine Hand». altså forsterket diskant i den ene kanalen, forsterket bass i den andre, og en liten forsinkelse mellom «The Beatles’ Story», utgitt november 1964. kanalene for å gi ekstra dybe. «I Saw Her Standing Dokumentaralbum med klipp fra intervjuer og There» ble remikset i stereo for det amerikanske pressekonferanser, korte utdrag av sanger – inkludert albumet. Innholdet er hentet fra «With The Beatles» noen sekunder fra Hollywood Bowl-versjonen (9 låter), «Please Please Me» (1 låt) pluss bege sider av av «Twist And Shout» og også en egen klossete «I Want To Hold Your Hand»-singlen. sammenklippet «Beatles Medley» - og voice overs. «Beatles Medley» finnes bare på dette albumet. «The Beatles’ Second Album», utgitt i april 1964. Inneholder ingen ting som er utgitt på britiske plater. Et øs av romklang. Kanskje det mest vellykkede av alle de amerikanske variantene. Stereoversjonen av «Beatles ‘65», utgitt i desember 1964. Duophoniske «Thank You Girl» er unik for denne utgivelsen. Fold versjoner av «I Feel Fine» og «She’s A Woman» down-teknikken ble brukt på stereoinnspillingene - med ekstra romklang. Ekstra romklang er også av «Thank You Girl» og «Money», ergo er disse lagt på monoversjonene av disse. Stereo-miksen av unike monoversjoner som skiller seg fra de britiske «Mr. Moonlight» har lenger fade enn monomiksen. monoversjonene. «Long Tall Sally» har ekko i stereo, Inneholdet er hentet fra «Beatles For Sale» (8 låter), men ikke i mono, mono- og stereo-versjonene av «I Call “A Hard Day’s Night” (1 låt), dertil kommer begge Your Name» er forskjellige mikser, og monomiksen av sider av «I Feel Fine»-singlen. «You Can’t Do That» er ikke identisk med miksen på det britiske «A hard Day’s Night»-albumet. Innholdet «The Early Beatles», utgitt i mars 1965. Capitols er hentet fra «With The Beatles» (5 låter), «Long Tall nedkappede versjon av «Please Please Me», kun 11 Sally»-EP’n (2 låter) dertil kommer begge sider av låter. Monoversjonen er en fold down av stereomiksene «She Loves You»-singlen og to B-sider «Thank You og ikke de unike britiske monomiksene. «Love Girl» og «You Can’t Do That». Me Do» og «P.S. I Love You» er duophoniske på stereoutgaven. Det er lagt litt ekko og romklang på «A Hard Day’s Night», utgitt i juni 1964. Samtlige «Twist And Shout». Innholdet er hentet fra «Please åtte Beatles-innspillinger på stereo-versjonen er Please Me» (samtlige 11 låter). duophoniske, altså i falsk stereo. «I’ll Cry Instead» er forlenget ved at man kjører første vers en ekstra gang. «Beatles VI», utgitt i juni 1965. Duophonisk versjon Innholdet er hentet fra «A Hard Day’s Night» (8 av «Yes It Is» med ekstra ekko og romklang. Innholdet låter), dertil kommer fire instrumentaler fremført av er hentet fra «Beatles For Sale» (6 låter), «Help!» (3 George Martin Orchestra (inkludert «Ringo’s Theme låter), dertil kommer B-siden «Yes It Is» og «Bad (This Boy)»). Boy» som ble spilt inn spesielt for dette albumet. 8

originalen. Innholdet er hentet fra «Rubber Soul» (10 «Help!», utgitt i august 1965. Tittelkuttet åpner med låter) og «Help!» (2 låter). en kort orkesterintroduksjon av James Bond-temaet, hvilket gjør denne versjonen av låten «Help!» unik. «Yesterday And Today», utgitt i juni 1966. Monoversjonen er ren fold down av stereoversjonen. Førsteutgaven kom med “I’m Only Sleeping”, “Doctor Merkelig nok gjelder det også «Ticket To Ride» som Robert” og “And Your Bird Can Sing” I duophonisk var i duophoni på stereo-albumet. Hvorfor brukte miks. Senere stereo-utgaver inneholder “I’m Only de ikke monotapen? De hadde jo gitt ut låten på Sleeping” og “Doctor Robert” i andre mikser enn single noen måneder tidligere! Selv om albumet bare de britiske. Innholdet er hentet fra «Help!» (2 låter), inneholder 7 Beatles-innspillinger (alle fra «Help!») er «Rubber Soul» (4 låter), «Revolver» (3 låter), dertil det likevel interessant p.g.a. instrumentalmusikken, to kommer singlen «We Can Work It Out» / «Day av disse innslagene er indisk influerte, og her dukker Tripper». sitarer opp på en Beatles-plate for første gang.

«Revolver», utgitt i august 1966. Innholdet er hentet «Rubber Soul», utgitt i desember 1965. Her er fra «Revolver» (11 låter). Albumet mister tre låter fra stereoversjonen interessant fordi «I’m Looking den britiske originalen, ingen av dem erstattes med Through» har med en avbrutt tabbestart, og «The noe annet, miksene er de samme, ergo er dette en Word» fremstår i en helt annen miks med flere meningsløs LP å eie, både på vinyl og CD. pålegg. Monoversjonen leverer «Michelle» i en litt annen miks og med en lenger fade enn den britiske «Hey Jude» (aka «The Beatles Again»), utgitt i februar

1970. Stereobildet på «Hey Jude» og «Paperback Writer» er speilvendt, om jeg husker riktig. Denne finnes bare i stereo. Innholdet består av 5 single A-sider og 5 single B-sider fra årene 1964-1969 som ikke hadde vært å finne på amerikanske Capitol/ Apple-LP’er tidligere.

De to forrige amerikanske albumboksene “The Capitol Albums, Vol. 1 og 2” hadde lyd fra de gamle miksene

Sigarettene som forsvant. På The Capitol Albums Vol. 2 (bildet over) ble Beatlenes sigaretter retusjert vekk fra coverbildet. 10

Mikser/Kilder for US Albums CDene.

Detaljerte opplysninger om nøyaktig hvilke mikser som er benyttet på hver enkelt mono- eller stereoversjon av hver enkelt sang er ikke å finne i det medfølgende heftet i den nye USA-boksen. Så her må ørene lytte, og det er det heldigvis folk som gjør for oss - og flittig noterer seg hva som er hvor. Denne oversikten har vi funnet på Steve Hoffmanns musikkforum. Grønt= Samme miks benyttet på CD som på den originale LPen Rød= Annen miks benyttet på CD 2009= Kilde er 2009 Remasterne (Mono & Stereo) Remix= Kilde er 1987 Stereo Remiksen, hentet fra 2009 Remasters * Den originale LPen hadde monomiks som var lagd ved å nedmikse stereo til ett spor ** ”Duophonic”/Falsk Stereo benyttet på den originale stereo LPen På CD er disse erstattet med den korrekte monomiks og virkelig stereomiks. USAs Unike Mikser er med fete typer og understreket (også når de IKKE har vært benyttet på disse CDene) Håper alle skjønner dette!

MEET THE BEATLES MONO I Want To Hold Your Hand (2009) I Saw Her Standing There (2009) This Boy (2009) *It Won’t Be Long (2009) *All I’ve Got To Do (2009) *All My Loving (2009) *Don’t Bother Me (2009) *Little Child (2009) *Till There Was You (2009) *Hold Me Tight (2009) *I Wanna Be Your Man (2009) *Not A Second Time (2009) STEREO **I Want To Hold Your Hand (2009) I Saw Her Standing There (2009) **This Boy (2009) It Won’t Be Long (2009) All I’ve Got To Do (2009) All My Loving (2009) Don’t Bother Me (2009) Little Child (2009) Till There Was You (2009) Hold Me Tight (2009) I Wanna Be Your Man (2009) Not A Second Time (2009) THE BEATLES SECOND ALBUM MONO *Roll Over Beethoven (2009) *Thank You Girl (2009) *You Really Got A Hold On Me (2009) *Devil In Her Heart (2009) *Money (2009) You Can’t Do That (Unik Miks) Long Tall Sally (Unik Miks) I Call Your Name (Unik Miks)

*Please Mr Postman (2009) I’ll Get You (2009) She Loves You (2009) STEREO (Obs: alle miksene har fjernet den ekstra romklangen fra Capitol, også på de ’korrekte’ miksene som listes her) Roll Over Beethoven (2009) Thank You Girl (2009) You Really Got A Hold On Me (2009) Devil In Her Heart (2009) Money (2009) **You Can’t Do That (2009) Long Tall Sally (2009) I Call Your Name (2009) Please Mr Postman (2009) **I’ll Get You (2009 Mono) **She Loves You (2009 Mono) SOMETHING NEW MONO I’ll Cry Instead (Unik Miks) Things We Said Today (2009) Any Time At All (Unik Miks) When I Get Home (Unik Miks) Slow Down (2009) Matchbox (2009) Tell Me Why (2009) And I Love Her (Unik Miks) I’m Happy Just To Dance With You (2009) If I Fell (2009) *Komm Gib Mir Deine Hand (2009) STEREO I’ll Cry Instead (2009) Things We Said Today (2009) Any Time At All (2009) When I Get Home (2009) Slow Down (2009) Matchbox (2009) Tell Me Why (2009) 12

And I Love Her (2009) I’m Happy Just To Dance With You (2009) If I Fell (2009) Komm Gib Mir Deine Hand (2009) BEATLES ’65 MONO No Reply (2009) I’m A Loser (2009) Baby’s In Black (2009) Rock And Roll Music (2009) I’ll Follow The Sun (2009) Mr Moonlight (2009) Honey Don’t (2009) I’ll Be Back (Unik Miks) She’s A Woman (Unik Miks) I Feel Fine (Unik Miks) Everybody’s Trying To Be My Baby (2009) STEREO No Reply (2009) I’m A Loser (2009) Baby’s In Black (2009) Rock And Roll Music (2009) I’ll Follow The Sun (2009) Mr Moonlight (2009) Honey Don’t (2009) I’ll Be Back (2009) **She’s A Woman (2009) **I Feel Fine (2009) Everybody’s Trying To Be My Baby (2009) THE EARLY BEATLES MONO (hele den opprinnelige mono LPen ble lagd fra stereomiksen) *Love Me Do (2009) *Ikke gærnt, ettersom EMIs fake stereo på LP gjenga original monomiks* *Twist And Shout (2009) *Anna (2009)

*Chains (2009) *Boys (2009) *Ask Me Why (2009) *Please Please Me (2009) *PS I Love You (2009) *samme som Love Me Do* *Baby It’s You (2009) *A Taste Of Honey (2009) *Do You Want To Know A Secret (2009) STEREO **Love Me Do (2009 Mono) Twist And Shout (2009) Anna (2009) Chains (2009) Boys (2009) Ask Me Why (2009) Please Please Me (2009) **PS I Love You (2009 Mono) Baby It’s You (2009) A Taste Of Honey (2009) Do You Want To Know A Secret (2009) BEATLES VI MONO Kansas City (2009) Eight Days A Week (2009) You Like Me Too Much (2009) Bad Boy (2009) I Don’t Want To Spoil The Party (2009) Words Of Love (2009) What You’re Doing (2009) Yes It Is (2009) Dizzy Miss Lizzy (2009) Tell Me What You See (2009) Every Little Thing (2009) STEREO Kansas City (2009) Eight Days A Week (2009) You Like Me Too Much (Remiks) Bad Boy (2009) 13

I Don’t Want To Spoil The Party (2009) Words Of Love (2009) What You’re Doing (2009) **Yes It Is (2009) Dizzy Miss Lizzy (Remiks) Tell Me What You See (Remiks) Every Little Thing (2009) RUBBER SOUL MONO I've Just Seen A Face (2009) Norwegian Wood (2009) You Won’t See Me (2009) Think For Yourself (2009) The Word (2009) Michelle (Unik Miks) It’s Only Love (2009) Girl (2009) I’m Looking Through You (2009) In My Life (2009) Wait (2009) Run For Your Life (2009) STEREO I’ve Just Seen A Face (Remiks) Norwegian Wood (Remiks) You Won’t See Me (Remiks) Think For Yourself (Remiks) The Word (Unik Miks) Michelle (Remiks) It’s Only Love (Remiks) Girl (Remiks) I’m Looking Through You (Unik Miks) In My Life (Remiks) Wait (Remiks) Run For Your Life (Remiks)

YESTERDAY AND TODAY MONO *Drive My Car (2009) I’m Only Sleeping (Unik Miks) Nowhere Man (2009) Doctor Robert (Unik Miks) Yesterday (2009) Act Naturally (2009) And Your Bird Can Sing (Unik Miks) *If I Needed Someone (2009) We Can Work It Out (2009) What Goes On (2009) Day Tripper (2009) STEREO (Basert på ekte Stereo LP) Drive My Car (Remiks) I’m Only Sleeping (2009) Nowhere Man (Remiks) Doctor Robert (2009) Yesterday (Remiks) Act Naturally (Remiks) And Your Bird Can Sing (2009) If I Needed Someone (Remiks) We Can Work It Out (Unik Miks) What Goes On (Remiks) Day Tripper (Unik Miks) A HARD DAY’S NIGHT MONO A Hard Day's Night (2009) Tell Me Why (2009) I’ll Cry Instead (Unik Miks) (samme som på mono Something New) I’m Happy Just To Dance With You (2009) I Should Have Known Better (2009) If I Fell (2009) And I Love Her (Unik Miks) (samme som på mono Something New) Can’t Buy Me Love (2009) 14

STEREO (falsk-mono på original ’stereo’ LP, noen spor var faktisk bare i mono) **A Hard Day’s Night (2009) **Tell Me Why (2009) **I’ll Cry Instead (Unik Miks) (MONO) (samme som på mono Something New og mono AHDN over) **I’m Happy Just To Dance With You (2009) **I Should Have Known Better (2009) **If I Fell (2009) **And I Love Her (2009) (original LPen hadde enkeltsporet vokalversjon fra monoen) **Can’t Buy Me Love (2009)

(samme som 2009) HEY JUDE (kun Stereo) Alle mikser korrekte (samme som 2009) (Paperback Writer hadde reversert stereo på originalen, The Ballad Of John & Yoko hadde en litt tidlig uttoning)

MONO (hele den opprinnelige mono LPen var bare stereo LPen nedmikset til ett spor) *Help! (2009) (”James Bond” introen redigert inn i begynnelsen) *The Night Before (2009) *You’ve Got To Hide Your Love Away (2009) *I Need You (2009) *Another Girl (2009) *Ticket To Ride (2009) (den originale LPen hadde falsk, ”Duophonic” miks, lagd fra monoen) *You’re Gonna Lose That Girl (2009)

Summerer vi dette så har de gjort akkurat slik de beskrev i det medfølgende heftet, og slik vi tidligere har meldt. De har beholdt de unike USA-miksene slik de var, og benyttet remasterne for resten av sporene. Og falsk ”duophonic” stereo eller nedmikset stereo til mono teller ikke som unike mikser. Men de overså seks av de unike miksene. Stereo ”Long Tall Sally”, ”I Call Your Name”,”Komm, Gib Mir Deine Hand”, ”I’m Only Sleeping”, ”Dr Robert” og ”And Your Bird Can Sing”finnes i unike USA-mikser, men har alle blitt erstattet med remasterne fra 2009. Det virker ikke som noen er i stand til å kunne bekrefte 100% at USA-miksene av ”Komm, Gib Mir Deine Hand” og ”And Your Bird Can Sing” virkelig var unike mikser på LP, men det er en allmenn oppfatning. De andre fire var definitivt egne mikser som er oversett.

STEREO Help! (Remiks) (”James Bond” introen redigert inn i begynnelsen) The Night Before (Remiks) You’ve Got To Hide Your Love Away (Remiks) I Need You (Remiks) Another Girl (Remiks) **Ticket To Ride (Remiks) You’re Gonna Lose That Girl (Remiks)

Når vi snakker om de amerikanske miksene så har vi hittil snakket som om disse er konforme og homogene. Sannheten er at noen av de stereomiksene vi regner som amerikanske unike mikser ikke er på originalalbumet i USA, men befinner seg på senere syttitallspressinger av de samme albumene. Ofte erstattet man på et tidspunkt de falske ”Duophonic” stereomiksene med ekte stereomikser senere. .

HELP!

REVOLVER

MONO & STEREO Alle mikser er korrekt

TheBeatlesRarity.com har en annen gjennomgang enn den vi presenterer, der de går gjennom de miksene de forventet seg og gir sluttresultatet enten 15

”bestått” eller strykkarakter. I deres øyne stryker de fleste, men så regner de da også ekstra romklang som en unik type miks. På de tidligere utgitte boksene ”The Capitol Albums Vol 1” og ”Vol 2” er de opprinnelige amerikanske masterteipene benyttet. For de av dere som har disse fra før av, gir den nye boksen et annet perspektiv på de samme platene, da det er de samme sangene i den samme rekkefølgen, men siden remasterne fra 2009 er bedre enn de amerikanske masterne fra sekstitallet så lyder det hele også bedre. Og vil man kun ha

de platene som manglet i de eldre boksene, så kan alle disse kjøpes individuelt fra Platekompaniet og CDon. Har du ”Revolver” på CD fra før i både stereo og mono, så er den amerikanske ”Revolver” relativt overflødig; den har akkurat de samme sangene i akkurat de samme miksene, men mangler tre spor. Ellers har den nye boksen miniatyrer av innercoverne, dette var ikke med i de to eldre boksene, og ”Help!” har utbrettcover, dette var heller ikke tilfelle da den kom ut i ”Capitol Albums Vol. 2”.

Innsiden av Help!-albumets utbrettcover

Capitol Albums Vol. 1 og 2 utkom i to forskjellige utgaver, uvisst av hvilken årsak. Langboksene ser du på side 10, dette er de såkalte mursteinsutgavene.

DA AMERIKANERNE FIKK OPPVEKSTEN SIN TILBAKE av Yan Friis The Capitol Albums Vol. 1 (Capitol/Apple) Meet The Beatles / The Beatles’ Second Album / Something New / Beatles ‘65 Utgitt: 15. November 2004

17 år senere kom boksen «The Capitol Albums Vol. 1». Designet på boksen var dustete, men så var gleden over innholdet desto større. Fire titler, alle i sine respektive minitatyrkopier av de gamle amerikanske LPcoverne, og hver tittel levere både mono og stereoversjonene av albumet. Tilløp til gledestårer.

Så fikk endelig amerikanerne Beatles-platene sine tilbake. I hvert fall noen av dem. Da gruppen endelig ble tilgjengelig på CD i 1987 bestemte EMI at de britiske originalutgavene skulle være enerådende over hele verden. Amerikanerne som hadde vokst opp med gruppen ble plutselig hjemløse og veldig lei seg. Det var jo ikke disse coverne og låtsammensetningene de husket, de lød til og med annerledes.

Capitol satt ikke på førstegenerasjons-taper, så lydmessig var det mye å utsette på utgavene – i tillegg til de gamle argumentene fra 60-tallet om falsk stereo, ekstra romklang etc. Men det gjorde ikke noe. Boksen var for samlere og nostalgikere som ønsket akkurat dette. Og de fikk det. Det fulgte med et lite hefte fullt av bilder også, og med noen få ord fra Mark Lewisohn. Ikke mye informativt, det er så, men bilder er bilder, og Beatles er Beatles.

Argumentet at Capitol ga dem mindreverdige produkter i årene 1964-67 bet overhodet ikke på. Falsk stereo, ekstra romklang, kortspilte album, ikke fullt så stilige omslag og LP-titler, hva så? Det var deres ungdom, ikke EMI Englands!

Jeg satt stor pris på utgaven. Alltid underholdende å høre låtene i andre rekkefølger, og som her med enkelte ganske rare lydløsninger. Og jeg unnet amerikanerne sin barndom. Det er ikke noe gøy å få den historieforfalsket i stykker. Men det slo meg at Capitol ikke ak-

kurat hadde lagt seg i selen for å dekke behovet. I 2004 eide de hele Beatles-katalogen, så hvorfor inkluderte de ikke «Introducing… The Beatles» (som var på VeeJay i 1964) og «A Hard Day’s Night»-soundtracket (som var på United Artists den gangen)? Og hvor var dokumentar-albumet «The Beatles’ Story»? Skal man gjøre slike ting, må man gjøre dem ordentlig.

3. You Really Got a Hold On Me (Stereo) 4. Devil In Her Heart (Stereo) 5. Money (alt version to UK release)(Stereo) 6. You Can’t Do That (Stereo) 7. Long Tall Sally (Stereo) 8. I Call Your Name (Stereo) 9. Please Mr. Postman (Stereo) 10. I’ll Get You (Stereo) Mine bange anelser om ugler i mosen skulle slå til da 11. She Loves You (Stereo) neste kapittel kom to år senere. 12. Roll Over Beethoven (Original Mono) 13. Thank You Girl (Original Mono) «The Capitol Albums Vol. 1» nådde 35. plass på Bill- 14. You Really Got a Hold On Me (Original Mono) board-listen. Ikke dårlig. 15. Devil In Her Heart (Original Mono) 16. Money (alt version to UK release) (Original Meet The Beatles: Mono) 1. I Want To Hold Your Hand (Stereo) 17. You Can’t Do That (Original Mono) 2. I Saw Her Standing There (Stereo) 18. Long Tall Sally (Original Mono) 3. This Boy (Stereo) 19. I Call Your Name (Original Mono) 4. It Won’t Be Long (Stereo) 20. Please Mr. Postman (Original Mono) 5. All I’ve Got To Do (Stereo) 21. I’ll Get You (Original Mono) 6. All My Loving (Stereo) 22. She Loves You (Original Mono) 7. Don’t Bother Me (Stereo) 8. Little Child (Stereo) Something New: 9. Till There Was You (Stereo) 1. I’ll Cry Instead (Stereo) 10. Hold Me Tight (Stereo) 2. Things We Said Today (Stereo) 11. I Wanna Be Your Man (Stereo) 3. Any Time At All (Stereo) 12. Not A Second Time (Stereo) 4. When I Get Home (Stereo) 13. I Want To Hold Your Hand (Original Mono) 5. Slow Down (Stereo) 14. I Saw Her Standing There (Original Mono) 6. Matchbox (Stereo) 15. This Boy (Original Mono) 7. Tell Me Why (Stereo) 16. It Won’t Be Long (Original Mono) 8. And I Love Her (Stereo) 17. All I’ve Got To Do (Original Mono) 9. I’m Happy Just To Dance With You (Stereo) 18. All My Loving (Original Mono) 10. If I Fell (Stereo) 19. Don’t Bother Me (Original Mono) 11. Komm, Gib Mir Deine Hand (I Want To Hold 20. Little Child (Original Mono) Your Hand) (Stereo) 21. Till There Was You (Original Mono) 12. I’ll Cry Instead (Original Mono) 22. Hold Me Tight (Original Mono) 13. Things We Said Today (Original Mono) 23. I Wanna Be Your Man (Original Mono) 14. Any Time At All (Original Mono) 24. Not A Second Time (Original Mono) 15. When I Get Home (Original Mono) 16. Slow Down (Original Mono) The Beatles’ Second Album: 17. Matchbox (Original Mono) 1. Roll Over Beethoven (Stereo) 18. Tell Me Why (Original Mono) 2. Thank You Girl (Stereo) 19. And I Love Her (Original Mono) 18

20. I’m Happy Just To Dance With You (Original Mono) 21. If I Fell (Original Mono) 22. Komm, Gib Mir Deine Hand (I Want To Hold Your Hand) (Original Mono) Beatles ’65: 1. No Reply (Stereo) 2. I’m A Loser (Stereo) 3. Baby’s in Black (Stereo) 4. Rock and Roll Music (Stereo) 5. I’ll Follow The Sun (Stereo) 6. Mr. Moonlight (Stereo) 7. Honey Don’t (Stereo) 8. I’ll Be Back (Stereo)

9. She’s A Woman (Stereo) 10. I Feel Fine (Stereo) 11. Everybody’s Trying To Be My Baby (Stereo) 12. No Reply (Original Mono) 13. I’m A Loser (Original Mono) 14. Baby’s in Black (Original Mono) 15. Rock and Roll Music (Original Mono) 16. I’ll Follow The Sun (Original Mono) 17. Mr. Moonlight (Original Mono) 18. Honey Don’t (Original Mono) 19. I’ll Be Back (Original Mono) 20. She’s A Woman (Original Mono) 21. I Feel Fine (Original Mono) 22. Everybody’s Trying To Be My Baby (Original Mono) til å henge var «Help!». I USA kom albumet opprinnelig i utbrettcover med helt annet forsidedesign og med masse fargebilder inni. I den nye CD-boksen var «Help!» redusert til enkeltcover, de dreit i utbretten, gjerrigknarkene! Det viste med all tydelighet at disse boksene var cheapo cheapo. I japan hadde man for lengst gjort strålende business av å relansere klassiske album med kjente og ukjente artister i trokopi miniatyr-versjoner av de originale LP-coverne. Capitol valgte billigløsningen. Jeg var meget oppbragt.

FEIL SKAPTE SAMLEROBJEKT av Yan Friis The Capitol Albums Vol. 2 (Capitol/Apple) The Early Beatles / Beatles VI / Help! / Rubber Soul Utgitt: 11. april 2006 Kapittel 2 hadde et hefte med enda finere bilder og en like overflatisk tekst, denne gang skrevet av Bruce Spizer. (Spizer hadde også lagd et hefte til den første boksen, men rakk ikke deadline, så heftet ble ikke med. Dette heftet kan nå kjøpes fra Spizers nettsted, beatle. net for 3 dollar. Red anm.) Men det som fikk geipen

Det sto klart for meg at de aldri verden kom til å gi ut «Introducing… The Beatles», «A hard Day’s Night» og «The Beatles’ Story» i denne serien. Med en slik innstilling var det vel tvilsomt om de kom til å gi ut flere kapitler i det hele tatt. Tenkte jeg. Og fikk rett. Ikke for det, også Vol. 2 er verdt å ha, for disse amerikanske miksene ble som kjent ikke brukt da Capitols «The U.S. Albums» kom tidligere i år. Der hadde de fått coverne vakkert riktig, til og med innerposene er trokopier, og titlene jeg etterlyste er omsider på plass (med unntak av “Introducing”, EMI får det som kjent aldri helt til). Men de har brukt de britiske 2009-miksene (med noen få unntak). Skal du ha de amerikanske LP’ne slik de lød opprinnelig, må du ha «The Capitol Albums Vol. 2». Du kan jo hive CD’ne 19

15. Chains (mono) 16. Boys (mono) 17. Ask Me Why (mono) 18. Please Please Me (mono) 19. P.S. I Love You (mono) 20. Baby It’s You (mono) 21. A Taste Of Honey (mono) 22. Do You Want To Know A Secret (mono)

i 2014-boksen og plassere disse i coverne i stedet. Det er jo en mulighet.

Beatles VI: 1. Kansas City/Hey Hey Hey Hey (stereo) 2. Eight Days A Week (stereo) 3. You Like Me Too Much (stereo) 4. Bad Boy (stereo) 5. I Don’t Want To Spoil The Party (stereo) 6. Words Of Love (stereo) 7. What You’re Doing (stereo) 8. Yes It Is (stereo) 9. Dizzy Miss Lizzie (stereo) 10. Tell Me What You See (stereo) 11. Every Little Thing (stereo) 12. Kansas City/Hey Hey Hey Hey (mono) 13. Eight Days A Week (mono) 14. You Like Me Too Much (mono) 15. Bad Boy (mono) 16. I Don’t Want To Spoil The Party (mono) 17. Words Of Love (mono) 18. What You’re Doing (mono) 19. Yes It Is (mono) 20. Dizzy Miss Lizzie (mono) 21. Tell Me What You See (mono) 22. Every Little Thing (mono)

Dessverre kom det første opplaget ut med feil monomikser på «Beatles VI» og «Rubber Soul». I stedet for å bruke de unike amerikanske monomiksene fra 1965-utgivelsene, laget man fold-down mono av stereo-miksene, hvilket faktisk er en hørbar forskjell. Jeg var blant de uheldige som kjøpte svarteper. På den annen side er disse feilmiksene fra 2006 også unike, så Capitol skapte helt utilsiktet enda noe å samle på. Boksen nådde 46. plass på Billboard-listen. Slik finner du ut om du har riktig versjon, legg CD’ne i spilleren og avles samlet spilletid: Disc 1 = 52:25 Disc 2 = 56:16 (disc with incorrect mono mix is 56:01) Disc 3 = 59:07 Disc 4 = 59:08 (disc with incorrect mono mix is 59:01) The Early Beatles: 1. Love Me Do (stereo) 2. Twist And Shout (stereo) 3. Anna (stereo) 4. Chains (stereo) 5. Boys (stereo) 6. Ask Me Why (stereo) 7. Please Please Me (stereo) 8. P.S. I Love You (stereo) 9. Baby It’s You (stereo) 10. A Taste Of Honey (stereo) 11. Do You Want To Know A Secret (stereo) 12. Love Me Do (mono) 13. Twist And Shout (mono) 14. Anna (mono)

Help!: 1. Help! (stereo) 2. The Night Before (stereo) 3. From Me To You Fantasy (Instrumental - stereo) 4. You’ve Got To Hide Your Love Away (stereo) 5. I Need You (stereo) 6. In The Tyrol (Instrumental- stereo) 7. Another Girl (stereo) 8. Another Hard Day’s Night (Instrumental - stereo) 9. Ticket To Ride (stereo) 20

10. The Bitter End/You Can’t Do That (Instrumental - stereo) 11. You’re Gonna Lose That Girl (stereo) 12. The Chase (Instrumental - stereo) 13. Help! (mono) 14. The Night Before (mono) 15. From Me To You Fantasy (Instrumental - mono) 16. You’ve Got To Hide Your Love Away (mono) 17. I Need You (mono) 18. In The Tyrol (Instrumental- mono) 19. Another Girl (mono) 20. Another Hard Day’s Night (Instrumental - mono) 21. Ticket To Ride (mono) 22. The Bitter End/You Can’t Do That (Instrumental - mono) 23. You’re Gonna Lose That Girl (mono) 24. The Chase (Instrumental - mono) Rubber Soul: 1. I’ve Just Seen A Face (stereo) 2. Norwegian Wood (This Bird Has Flown - stereo)

3. You Won’t See Me (stereo) 4. Think For Yourself (stereo) 5. The Word (stereo) 6. Michelle (stereo) 7. It’s Only Love (stereo) 8. Girl (stereo) 9. I’m Looking Through You (stereo) 10. In My Life (stereo) 11. Wait (stereo) 12. Run For Your Life (stereo) 13. I’ve Just Seen A Face (mono) 14. Norwegian Wood (This Bird Has Flown - mono) 15. You Won’t See Me (mono) 16. Think For Yourself (mono) 17. The Word (mono) 18. Michelle (mono) 19. It’s Only Love (mono) 20. Girl (mono) 21. I’m Looking Through You (mono) 22. In My Life (mono) 23. Wait (mono) 24. Run For Your Life (mono)

På de neste sidene av bladet har vi valgt å presentere anmeldelser av hvert enkelt av de amerikanske albumene. Alle anmeldelsene er skrevet av Yan Friis og er basert på de originale vinylalbumene, plassert i sin historiske rekkefølge. 21

can’t hide” som skar hull i himmelen og fikk den unge Bob Dylan til å sette jazzsigaretten i halsen, han trodde de sang “I get high”, han fikk visjoner, fire kule karer fra Liverpool hadde brutt seg inn i populærmusikken med et jublende fuck the system, let’s go! Eller noe sånt. Låten ble spilt nonstop på omtrent alle radiokanaler døgnet rundt. Innimellom snudde man platen, og der hadde Capitol plassert en annen forrykende vinner: “I Saw Her Standing There”. Man hadde ikke hørt maken til rå, utemmet, ungdommelig vitalitet siden Elvis ga USA en trøkk 16 i 1956. USA var ute av kontroll. Capitols tre trinns slagplan funket så det sang. Nå fulgte LP’n “Meet The Beatles”, og så kom The Beatles til USA og smadret alle seerrekorder i Ed Sullivan Show.

Meet The Beatles av Yan Friis Side 1 1.”I Want to Hold Your Hand” – 2:24 2.”I Saw Her Standing There” – 2:50 3.”This Boy” – 2:11 4.”It Won’t Be Long” – 2:11 5.”All I’ve Got to Do” – 2:05 6.”All My Loving” – 2:04

“Meet The Beatles” er uglesett blant oss Europeere. Det var den første av en lang rekke Capitol-bastarder som stokket om på låter, tuklet med lyden, tok seg friheter med omslagene og LP-titlene og reduserte totalantallet låter pr. LP fra 14 til 12 eller 11. “Meet The Beatles” er imidlertid ikke det verste tilfellet, man kan til og med både forstå og godta at den ble som den ble. “With The Beatles”, som den er bygget på, var Side 2 et strålende album beregnet på et marked som kjente 7.”Don’t Bother Me” (George Harrison) – 2:28 gruppen. Det ville neppe hatt samme effekt på et 8.”Little Child” – 1:46 tenårings-Amerika som hoppet på toget et drøyt år for 9.”Till There Was You” (Meredith Willson) – 2:12 sent. Albumet var fritt for hits, valget av coverversjoner 10.”Hold Me Tight” – 2:30 var eksentrisk og man hadde ingen andre referanser til 11.”I Wanna Be Your Man” – 1:59 dette ukjente britiske bandet enn “I Want To Hold 12.”Not a Second Time” – 2:03 Da Capitol først reagerte var det med pauker og full Your Hand”. De hadde noe å ta igjen, hvilket de også hornrekke. The Beatles ble mer eller mindre spylt inn gjorde i løpet av de neste månedene da Billboards Hot i bevisstheten til det unge Amerika som gikk der og 100 flommet over av Beatles-innspillinger fra 1962 og deppet over President Kennedys død. “I Want To 1963. Men for å få dem til å kjøpe noe såpass kostbart Hold Your Hand” var vitaminsprøyten. Det kolossale som en LP i januar 1964 var man nødt til å friste med startriffet, det taktfaste grunnkompet, nærmest noe kunden hadde et forhold til. Enda mer fordi LPgitarbandversjonen av Motown, den gjøglerglade formatet ble brukt på en helt annen måte i USA enn tostemte vokalen, og ikke minst de smart nedbremsede i Storbritannia. Amerikanerne kjøpte LP’er fordi de broene som eksploderte i trippel falsettutbruddet “I inneholdt hitsingler, resten var et bonus, som oftest fyllstoff av svakere kvalitet. 22

Åpningen på “Meet The Beatles” er derfor genial, en trippel uppercut i form av begge de kraftfulle sidene på den amerikanske singlen, pluss den dempede, vakkert flerstemte balladen “This Boy” (B-siden i England). Her får altså kjøperen begge låtene som hadde rulet radiobølgene i ukevis pluss et eksempel på en helt annen (og like sterk) side ved gruppen. Og samtlige tre låter hadde de skrevet selv. En maktdemonstrasjon. Så slipper den egentlige “With The Beatles” til. De resterende ni låtene er alle hentet fra den og er plassert i korrekt rekkefølge, bortsett fra at Capitol luket ut alle coverversjonene (med unntak av “Till There Was You”) og gjemte dem til neste LP. Det øker opplevelsen av maktdemonstrasjon. Man hadde ikke hørt om grupper som var i stand til å fylle en hel LP med så sterke egenkomponerte låter. (The Beach Boys hadde fortsatt et stykke vei å gå.) I motsetning til de covertunge britiske “Please Please Me” og “With The Beatles” er “Meet The Beatles” på én låt nær, helt suget av eget bryst. Det skal albumet ha.

The Beatles’ Second Album av Yan Friis

Side 1 1.”Roll Over Beethoven” (Chuck Berry) 2.”Thank You Girl” 3.”You Really Got a Hold on Me” (Smokey Robinson) 4.”Devil in Her Heart” (Richard Drapkin) Den fæle reklameskriften på omslaget har fått mye 5.”Money (That’s What I Want)” ( Janie Bradford, fortjent pepper. At Capitol la blåtoner på Robert Berry Gordy, Jr.) Freemans ikoniske sort/hvitt-fotografi lar jeg meg 6.”You Can’t Do That” imidlertid ikke opprøre over. Det er faktisk litt stilig, selv om originalen er å foretrekke. Side 2 1.”Long Tall Sally” (Robert Blackwell, Enotris Johnson, Little Richard) 2.”I Call Your Name” 3.”Please Mister Postman” (Robert Bateman, Georgia Dobbins, Garrett, Fred Gorman, Brian Holland) 4.”I’ll Get You” 5.”She Loves You”

Vær klar over at “I Want To Hold Your Hand” og “This Boy” ikke ble mikset i stereo før i 1966 (i forbindelse med utgivelsen av “A Collection Of Beatles Oldies But Goldies!”, “This Boy” ved en feiltagelse da den først ble forvekslet med “Bad Boy”). Stereo-utgaven av “Meet The Beatles” leverer derfor de to låtene i falsk stereo (det lyder grusomt). Mono-utgaven inneholder en monomiks av “I Saw Her Standing There” gjort spesielt for det amerikanske markedet. Brian Epstein og EMI var så blendet av muligheten for et gjennombrudd på det enorme og ekstremt prestisjetunge amerikanske markedet at de var villige til å la plateselskapet Capitol slippe unna med mord. Capitol hadde på sin side behandlet de første 23

fremstøtene fra The Beatles arrogant og tilfeldig ved å lease ut materialet til mindre og svært uorganiserte selskaper som Vee-Jay og Swan, dette i den tro at musikken aldri kom til å selge uansett. Da det store drønnet kom i januar 1964, i kjølvannet av Capitols imponerende velsmurte PR-kampanje, brøt kaoset løs. I Capitols ideelle verden skulle The Beatles’ gjennombrudd fortone seg som en tre-trinns blitzkrieg-rakett, først singlen «I Want To Hold Your Hand», deretter LP’n «Meet The Beatles», så Ed Sullivan Show, og bang! Det ble imidlertid både BANG! og KABOOM! De hadde selvfølgelig ingen anelse om at det amerikanske tenåringsmarkedet var like sulteforet på alt The Beatles representerte som en

innelåst nymfoman er på sex. Plutselig sto man overfor et pandemonium verden aldri hadde sett maken til. Begivenhetene var ute av kontroll. Til sin tennerskjærende forbitrelse opplevde Capitol nå at de ikke hadde gullguttene for seg selv. De ble hjemsøkt av sine egne flåsete vurderinger fra 1963. Vee-Jay satt fortsatt på innspillingene fra «Please Please Me»-albumet, Swan hadde rettighetene til «She Loves You»-singlen. Og plutselig var den nøye planlagte tretrinns-raketten omgitt av rene nyttårsfyrverkeriet. Vee-Jay kastet sin versjon av «Please Please Me»-albumet («Introducing… The Beatles») ut på markedet bare en uke etter «Meet The Beatles», og så ble det spyttet ut singler med mitraljøsehastighet på Vee-Jay og på selskapets underbruk Tollie – og dessuten våknet Swans «She

Loves You» til live igjen.

Man kan si mye stygt om Capitols fremgangsmåte, Ved ukeslutt 4. april 1964 okkuperte The Beatles de men man må huske at hverken Epstein eller EMI fem øverste plassene på Billboards Hot 100, og bare forsøkte å stoppe dem. to av disse fem var på Capitol-etiketten. Det var selvfølgelig enormt forstyrrende for selskapets nye «Meet The Beatles» var ingen katastrofe, det totrinnsrakett «Can’t Buy Me Love» og «The Beatles’ skal innrømmes. Faktisk snarere tvert imot. Som Second Album» (en utrolig misvisende tittel, man lot introduksjon til gruppen i et marked som ikke kjente som om Vee-Jays «Introducing… The Beatles» ikke dem er albumet klart å foretrekke for den singlefrie «With The Beatles». Man fjernet alle coverlåtene eksisterte). bortsett fra «Till There Was You» fra den britiske Capitols jurister kjempet selvfølgelig som løver for å originalen, beholdt alle de åtte egenkomponerte stenge Vee-Jays kraner, og de klarte det også til slutt, innslagene og fylte på med «I Want To Hold Your men det tok sin tid, og skaden var allerede gjort. At The Hand», «This Boy» (B-siden i Storbritannia) og «I Beatles overlevde denne ekstreme overeksponeringen Saw Her Standing There» (B-siden i USA). Resultatet sier mye om kvaliteten på musikken, men kanskje like ble en mektig demonstrasjon av gruppens allsidighet mye om et stagnert marked som skrek etter noe nytt som både opphavsmenn og utøvere. Stilmessig og annerledes. The Beatles hverken lød eller så ut som berørte den alle basene – fra forrykende rock’n’roll noen andre, de sprutet ungdom og livsglede inn i et via farvesprakende gladpop til lekre ballader. Ingen gammelmodig, erkereaksjonært samfunn som fortsatt grupper eller enkeltartister hadde levert maken til bar sørgebind (eller jubelflagg) etter skuddene i kvalitetsbombe i populærmusikkens historie. «Meet Dallas, 22. november 1963. The Beatles var øksen som The Beatles» var en genistrek fra Capitol.

kappet trossen. The Beatles var friheten og fremtiden. Hva så med oppfølgeren som dukket opp bare tre Tenåringene ble en verdensmakt. måneder senere? Vel, «The Beatles’ Second Album» er Virvaret av Vee-Jay, Tollie og Swan-utgivelser i disse bygget rundt restlageret fra «With The Beatles», altså vintermånedene skyldtes ene og alene at Capitol hadde coverlåtene. skutt seg selv i foten i 1963. Men de bidro etter hvert Det er jo i utgangspunktet en svekkelse da coverlåtene selv også med en tett og omdiskutert utgivelsespolitikk. hadde funksjon som fyllkalk på gruppens britiske Selskapet ignorerte fullstendig gruppens egen policy LP’er. Men da vi samtidig vet at The Beatles aldri med nøye utporsjonerte singler og to LP’er i året. planket andres låter, men gikk inn i dem med respekt, Capitol kappet ned antallet låter fra de opprinnelige høy intensitet og en enorm hunger etter å gjøre dem britiske LP’ne, omrokkerte rekkefølgen og pakket til sine egne, sto ikke coverlåtene noe særlig tilbake resultatet inn i helt andre omslag med helt andre titler. for deres egne originaler. Det handlet mer om en Ved å redusere antall låter pr. LP og ved å inkludere forflytning av tyngdepunktet. De fleste coverlåtene var singler som ikke var på de britiske LP’ne fikk de flere gamle kjente fra deres tid som knallhardt arbeidende album ut av det samme materialet. For dem med liveband i bl.a. Hamburg. De kunne låtene ut og inn. stereo-anlegg ble det ekstra surt fordi man mikset «Twist And Shout» fra debutalbumet er for eksempel singlekuttene fra mono til falsk stereo (det fantes ikke spilt inn live, og det er første tagning. tilgjengelige stereomikser), og om ikke det var nok så tillot de seg også – det første året – å legge ekstra ekko på George Martins stereomikser. Det siste er særlig Når The Beatles spilte coverlåter fremsto de altså mye nærmere den rock’n’rollen de var flasket opp tydelig på «The Beatles’ Second Album». 25

med enn når de utarbeidet sine egne låter i det som skulle bli deres laboratorium, platestudioet. Ergo kan man si at deres best løste coverinnspillinger gir det mest autentiske bildet av hvordan de låt før de ble allemannseie og ikke kunne vise seg på åpen gate. Det er en smittende jubel og rå kraft i innspillingene som er umulig å motstå. «The Beatles’ Second Album» er altså egentlig ikke så dumt som man kunne fryktet. Igjen har Capitol, sikkert ikke tilsiktet, gjort en smart manøver. Albumet skiller seg tydelig fra «Meet The Beatles», det presenterer i langt større grad rockebandet The Beatles. Det er ingen hvileskjær her, ingen McCartney-ballader. Tidvis går det så forrykende for seg at man blir får lyst til å bælme brennevin og riste på snabelskapet. «The Beatles’ Second Album» er en farligere plate enn «Meet The Beatles», her får endelig den amerikanske foreldregenerasjonen sine bange anelser bekreftet: De høflige engelske guttene med den rare aksenten er bare en sjarmerende fasade, i virkeligheten er de en gjeng primitive kåtinger som er kommet for å ta døtrene deres, døtre som er blitt umulige å snakke til og som tisser i buksene sine bare de ser snurten av det firehodede trollet på TV.

komp så vilt, så forrykende, så brennende, så på grensen til å gå av hengslene at innspillingen står igjen som den definitive definisjonen av pubertetens forplantningsrus. Og dette sunget av den samme mannen som smilte kokett til TV-Amerika og sukket «Till There Was You». Beatles farlige? You bet! The Rolling Stones var ikke i nærheten engang. Sleng også John Lennons like testosteron-omtåkede rop etter penger og frihet i «Money» i potten, og les mellom linjene. Han er ute etter fitte, han også.

Felles for de to nevnte innspillingene er at de ikke bare overgår, men omdefinerer originalene. Det må ha kommet som et sjokk på amerikanerne at gruppen ikke bare leverte en egenproduksjon de ikke hadde hørt maken til, men også tuklet med deres eget arvesølv og gjorde det farligere. Det stoppet ikke med de nevnte eksemplene heller. Deres tolkning av Smokey Robinsons «You Really Got A Hold On Me» var så fremragende at opphavsmannen omtalte den med en blanding av beundring og begeistring. Folk er mer delt i vurderingen av «Please Mr. Postman». I Marvelettes’ hender et av de ypperste eksemplene på tidlig 60-talls jentegruppe-pop. The Beatles blåste låten opp til et formidabelt ekkokammer av lyd i Phil Ti sekunder inn i «Long Tall Sally» (som var en ny Spectors nabolag, call-response koringen vasker som innspilling, ikke utgitt i Europa ennå) begynte en brottsjøer av jamrende hysteri over en usedvanlig og annen far å lade revolveren. The Beatles omgjør oppkavet John Lennon som styrer rabalderet med Little Richards allerede rystende suggestive lurverier stemmebånd av stål. Jeg er ikke i tvil. «Please Mr. til et skamløst raut etter fitte, og det plassert i et Postman» er en vanvittig smittende jubelinnspilling,

den eksploderer gjennom høyttalerne og slakker ikke av et sekund før det er over. John Lennon virker ikke det spor lei seg over brevet han aldri får, tvert imot, han bobler over av triumferende fryd. Beatles’ beste coverlåt etter «Twist And Shout». Og tenke seg til at den endte som B-side på «Roll Over Beethoven» i Norge (og Canada)! Nevnte «Roll Over Beethoven» danker ikke ut Berrys original, men den er bedre produsert, har noe av den samme lydfloden som «Please Mr. Postman» og omgjør opphavsmannens feiring av rock’n’rollen til en solid og oppdatert manifestasjon av den nye bekymringsløse og livsbejaende tenåringspopen. At George beholder sin Liverpool-dialekt øker innspillingens egenart. Samme George får den tvilsomme æren av å dra gruppen gjennom den egentlig teite og middelmådige «Devil In Her Heart». Albumets eneste svake innslag. Hvorfor de valgte å bruke tid på denne marginale Donays-innspillingen er fortsatt et mysterium. Som man ser er det såkalte «fyllkalket» fra «With The Beatles» (pluss «Long Tall Sally») i virkeligheten en triumfferd tvers igjennom amerikanernes egen bakhave. Høyt oppe, tidvis eksplosivt, temposterkt, forrykende. Det skulle noe til å matche dette. Gruppen gjorde det utmerket på den britiske «With The Beatles», men Capitol kunne jo ikke bruke de låtene, så de måtte gjøre noen grep. Ved å gå for låter med noe av det samme trøkket som preger coverlåtene oppnådde Capitol å skape et album med et helt annet fokus enn nevnte «With The Beatles» som formidlet frisk allsidighet og sprudlende variasjon. «The Beatles’ Second Album» holder skarpere fokus på røttene, det amerikanske utgangspunktet, coverlåtene har altså en helt annen og tydelig betonet funksjon, de styrer opplevelsen også fordi de er i flertall. Capitol skapte altså en LP som uten at de var klar over det endte som en ypperlig feiring av gruppens musikalske røtter, både 50-talls rocken og den noe ferskere sorte soulpop’en som særlig ble skapt av det Detroit-baserte Motown-selskapet. Man kan selvfølgelig innvende at «She Loves You»,

«Thank You Girl» og «I’ll Get You» er mer ultraBeatles enn rock’n’roll og Motown. Førstnevnte har imidlertid et driv som ikke står tilbake for «Please Mr. Postman», og de to sistnevnte har mange sorte jentegruppe-gener selv om de ikke er like iørefallende som på coverlåtene. De medvirker dessuten til å løse opp helhetsinntrykket og gi sluttresultatet The Beatles’ umiskjennelige fingeravtrykk. Den tostemte «I’ll Get You» er et fantastisk sjarmtroll og et av de første eksemplene på hvor godt sangerne John og Paul passet sammen. Du hører at de liker lyden av hverandres stemmer. Å kunne gjemme noe slikt på en single B-side vitner om luksus. Man kan ikke holde mot Capitol at de klasket den inn på en LP. De to siste originalene er to usedvanlig skarpe Lennonvinnere, «I Call Your Name» (en ny innspilling, ikke utgitt i Europa ennå) og «You Can’t Do That» (B-siden på den da ferske «Can’t Buy Me Love»). Ingen av dem utløser tanker om 50-tall eller Motown, snarere er de tidlige eksempler på det man senere skulle kalle rock (i motsetning til pop). De er harde, de holder et brutalt driv, gitarene har en skarp og kimende klang og Lennon styrer dem med denne unike stemmen som gjorde ham til den beste rock’n’roll-vokalisten verden har hørt. De peker begge fremover, hver på sin måte, og har et fellestrekk i selve grunnkompet. «I Call Your Name» leverer et av de første eksemplene på hvit ska i broen hvor taktmarkeringene plutselig veksler fra onbeat til offbeat. Hør selv. Lennon var umåtelig stolt av denne detaljen i senere intervjuer. «You Can’t Do That» er på sin side hard og kompromissløs med en aggressiv og maktsyk Lennon-tekst sydende full av sjalusi og trusler. Dette var ikke noe holde i hånden dill-dall, dette var ekte saker, og det blåste bakoversveis på lytteren. Godt hjulpet av sveiseflammen av et kor og en gitarsolo som kunne åpnet hermetikkbokser. Det er en sterkere låt enn Pauls «Can’t Buy Me Love», men den var nok for virkelig og sinna til at man våget A-side status. Disse to låtene er sammen med «Long Tall Sally», «Money» og «Please Mr. Postman» albumets nøkkelkutt. Man får rockebandet The Beatles midt i 27

trynet. Det er hardt, det er fartsfylt, det er fordømt godt arrangert og spilt, og det får konkurrentene til å forsvinne i bakspeilet. Stereo-utgaven av albumet er interessant. Capitol smurte godt med ekko på alle kuttene som de hadde ekte stereomikser til. Det blåser opp sounden på låtene ytterligere. Jeg vil absolutt ikke si at det forbedrer lytteropplevelsen. Men jeg synes likevel det er ganske stilig og veldig fascinerende. Verre er det med singlekuttene som de ikke hadde stereomastere til, altså «I’ll Get You» og «She Loves You», som blir utsatt for grusom falsk stereo, diskant i den ene kanalen, bass i den andre og en lett forsinkelse mellom signalene. «Thank You Girl» fremstår i en unik stereomiks med A Hard Day’s Night (Soundtrack) ekstra munnspillstrofer. av Yan Friis

Monoversjonen har også noen unike innslag da flere av stereomiksene med ekko ble klappet sammen fra to Side 1 til en kanal, og dermed oppsto monomikser som skilte 1. ”A Hard Day’s Night” 2:33 2. ”Tell Me Why” 2:10 seg fra de britiske originalene. 3. ”I’ll Cry Instead” 2:06 Min dom over denne bastarden er at den faktisk, 4. ”I Should Have Known Better” Instrumental, akkurat som «Meet The Beatles», er verdt å ha. Den George Martin & His Orchestra 2:10 spiller vanvittig godt, og de to albumene utfyller 5. ”I’m Happy Just to Dance with You” 1:59 hverandre, de forteller to sider av den samme historien. 6. ”And I Love Her” Instrumental, George Martin & Dessuten hadde albumet kjempemange bilder av His Orchestra 3:46 gruppen på forsiden, noe jeg definitivt syntes var stilig da jeg lånte albumet av min amerikanske venn og Side 2 nabo i Bærum, Junior, negeren som likte The Beach 1. ”I Should Have Known Better” 2:44 2. ”If I Fell” 2:22 Boys. 3. ”And I Love Her” 2:29 P.S. Hvis du lurer på hvorfor ”She Loves You” og 4. ”Ringo’s Theme (This Boy)” Instrumental, George ”Roll Over Beethoven” er spesielt nevnt på forsiden så Martin & His Orchestra 3:10 skyldes det at begge to gjorde det skarpt på Billboards 5. ”Can’t Buy Me Love” 2:12 Hot 100 akkurat da, førstnevnte som single på Swan- 6. ”A Hard Day’s Night” Instrumental, George Martin & His Orchestra labelen, sistnevnte som importsingle fra Canada.

Amerikanerne var litt tidligere ute enn resten av verden med musikken fra ”A Hard Day’s Night”. De valgte et annerledes (men ganske tøft) cover, barberte ned antallet Beatles-innspillinger fra 13 til 8 og spedde på med noen orkesterinstrumentaler fra 28

George Martin Orchestra. Det holder selvfølgelig ikke mot den britiske originalen, men det er litt gøy å få en annerledes rekkefølge, og ”Ringo’s Theme” er dessuten en nesten-klassiker. A Hard Day’s Nightsommeren begynte altså i juni.

Something New av Yan Friis Side 1 1. «I’ll Cry Instead» 2. «Things We Said Today» 3. «Any Time at All» 4. «When I Get Home» 5. «Slow Down» (Larry Williams) 6. «Matchbox» (Carl Perkins)

skylde seg selv mest av alt, for avtalen ble inngått høsten 1963, og selskapet hadde til da vært svært uvillige til å benytte seg av sin førsterett på Beatlesutgivelser i USA. Epstein ville inn på det amerikanske markedet, og United Artists ga ham den muligheten. Selskapet fikk enerett på soundtracket i USA. Noen måneder senere hadde Capitol-pipen fått en annen lyd. The Beatles var plutselig det heteste produktet som hadde rammet nasjonen siden seksløperen, med her var Capitol utmanøvrert og måtte sitte og se på mens soundtracket føk til topps og ble der i 14 uker. Albumet ble utgitt allerede i slutten av juni, en og en halv måned før filmen hadde premiere i USA. United Artists hadde imidlertid ikke rett til å gi ut singler fra albumet. Det var Capitols bord. I en blodrus av hevngjerrighet gikk de til det skritt å gi ut “A Hard Day’s Night”/”I Should Have Known Better”, “And I Love Her”/”If I Fell” og “I’ll Cry Instead”/”I’m Happy Just To Dance With You” med bare få ukers mellomrom, noe som resulterte i beskjedne listeplasseringer for de to sistnevnte, gjort enda mer flokete ved at de fulgte opp med enda en single, “Slow Down/”Matchbox” (de gjenværende kuttene fra den britiske “Long Tall Sally”-EP’en; tittelkuttet og “I Call Your Name” ble brukt på Capitols “The Beatles’ Second Album”). Dessuten hadde Capitol etter hvert fått ut sitt “A Hard Day’s Night”-album, “Something New”.

Side 2 1. «Tell Me Why» 2. «And I Love Her» 3. «I’m Happy Just to Dance with You» 4. «If I Fell» 5. «Komm, Gib Mir Deine Hand» (Lennon/ McCartney/Nicholas/Heller)

Amerikanerne druknet altså i Beatles-produkter sommeren og sensommeren 1964. Men totalt upåvirket av Capitols påfunn fortsatte United Artists’“soundtrack” å selge,jevnt og trutt,og mye mer enn “Something New”. “Something New” kom en måned etter United Artists “A Hard Day’s Night”og måtte kles opp på en måte som gjorde at man ikke oppfattet det som et soundtrack. Resultatet er et av de mindre attraktive innslagene i Brian Epstein var et par nummer for liten for USA. den pussige amerikanske Beatles-katalogen. LiveBlant de mange underlige avtalene han inngikk fotografiet fra Ed Sullivan Show i februar 1964 gir kommer soundtrack-dealen med United Artists et ganske misvisende og også utdatert signal (ting og Capitol ganske høyt. Riktignok kan Capitol forandret seg fort på 60-tallet). Albumet er bygget 29

på den britiske versjonen av “A Hard Day’s Night” som plasserte filmsangene på side 1 og de frittstående innslagene på side 2. “Something New” reverserer oppsettet, men utelater “A Hard Day’s Night” (som faktisk ikke kom på Capitol-LP i USA før i 1973), “I Should Have Known Better” og “Can’t Buy Me Love” fra filmen og “I’ll Be Back” og “You Can’t Do That” fra den britiske LP’ns side 2. Det gir åtte av 13 låter fra den britiske originalen (eller fem av åtte fra United Artists-utgaven). Dette fylles så ut med før nevnte “Slow Down” og “Matchbox” (fra “Long Tall Sally”-EP’n) og ubegripelig nok, den tyske versjonen av “I Want To Hold Your Hand”: “Komm, gib mir deine hand”, som låter som et åpent sår i dette selskapet. Hvor hadde Capitol hjernene sine da de valgte valgte bort “I’ll Be Back” til fordel for den? Som deal var “Something New” nærmest svindel. Bare å kalle en LP “Something New” når den inneholder fem kutt gitt ut på LP bare en måned tidligere (og som fortsatt toppet listen da denne kom ut) er frekt nok i seg selv. Av de seks gjenstående var tre ute på single (inkludert den tyske katastrofen). Da gjenstår bare tre nye kutt, “Things We Said Today”, Anytime At All” og “When I Get Home”. “A Couple Of New Songs and Lots That You Already Have” ville vært en mer dekkende tittel. Har man vært slem kan man også koste på seg å være snill. Det er et ubestridelig faktum at “Something New” – bortsett fra sin fryktelige finale – spiller utmerket. Det er også godt mulig at Capitol i henhold til United Artists-kontrakten rett og slett ikke hadde anledning til å inkludere låten “A Hard Day’s Night”. Albumet åpner lett ustøtt med det svakeste kuttet fra den britiske “A Hard Day’s Night”: Den hvispende raske country-balladen “I’ll Cry Instead”. Egentlig skrevet for sekvensen hvor gruppen leker ute på en eng. Regissør Richard Lester refuserte låten som han mente var alt for veik og brukte “Can’t Buy Me Love” i stedet. Det forklarer i hvert fall hvorfor den er inkludert på United Artists’ soundtrack, 30

den var opprinnelig en del av filmmusikken. Resten av side 1 er en nytelse. “Things We Said Today” hadde en stund dobbel A-side status (med “A Hard Day’s Night”) i England og ble degradert til B-side først etter at prøvepressingene var ute. En av Pauls sterkeste låter. “Anytime At All” med sitt pistolskudd av en åpning er også knallsterkt hitmateriale og kunne meget lett blitt en fullblods Beatles-single. “When I Get Home” er skarp, brutal, slamrende herlig Lennon, men litt for lik “You Can’t Do That” til at man husker å ære den. Siden avsluttes med de to svakeste låtene fra “Long Tall Sally”-EP’en (som for øvrig er fra samme sessions som “A Hard Day’s Night”-albumet): Ringos ikke helt troverdige reise gjennom Carl Perkins’ “Matchbox”, og gruppens stakkato og trå versjon av Larry Williams “Slow Down”. Side 2 leverer fire låter fra soundtracket på rad: Den fantastisk svingende “Tell Me Why”, Pauls måneblå og usedvanlig vakre “And I Love Her”, Johns gave til George, “I’m Happy Just To Dance With You” hvis styrke er Johns lynraskt skramlende rytmegitar og hans og Pauls yre korstikk. Endelig “If I Fell”, kanskje det fineste eksemplet av dem alle på hvor godt John og Pauls stemmer passet sammen, det er fortsatt umulig å avgjøre hvem av dem som synger melodien og hvem som synger harmonien. Det er hellige minutter. Derfor er det utilgivelig at Capitol avrunder albumet med den teutoniske massakren av “I Want To Hold Your Hand”. Det finnes ikke noe forsvar for hærverket. At “Komm, gib mir deine hand” hadde aldri vært utgitt på LP før er ikke noe argument. Det hadde ikke “Sie liebt dich” heller, og den ble klokelig holdt unna. I ni uker måtte dette albumet tåle ydmykelsen å ligge på 2. plass på Billboard-listen bak United Artists “A hard Day’s Night”. 1. plass nådde det aldri. Men vær klar over at monoversjonen av “Something New” inneholder flere mikser som er unike for dette albumet, og at stereo-versjonen var første gang amerikanerne fikk høre de fem kuttene som også er på soundtracket i ekte stereo (United Artists-utgaven er i elektronisk juksestereo).

Men amerikanske fans mente noe annet. Albumet, som kom i forkant av julen 1964, nådde fordundre meg helt opp til 7. plass på Billboard-listen og kvalifiserte etter hvert til gull. Et snodig fenomen. Siden det er en Capitol-utgivelse kan man ikke annet enn å gi det en plass i den offisielle kronologien.

ROCKENS FØRSTE DOBBELTALBUM (litt) av Yan Friis The Beatles: The Beatles’ Story (Capitol) Utgitt: 23. november 1964 Vee-Jay var i ferd med å miste rettighetene til The Beatles’ første LP, men sannelig om de ville gi slipp på bandet. Capitol eide ikke gruppens radiointervjuer. “Hear The Beatles Tell All”var derfor et brukbart forsøk på cash-in fra lømlene. Albumet solgte ikke veldig mye, men det var også fritt for produksjonskonstnader da hele greia bestod av to lengre intervjuer med radio-DJ’er i Los Angeles. Ingen musikk, bare prat. Enda bedre gikk det med “The American Tour With Ed Rudy” (utgitt av Radio Pulsebeat), et rent intervjualbum dette også, hvor denne Rudy snakker med beatlene og deres fans. Albumet nådde faktisk en 20. plass på LP-listen. To album helt utenfor Capitols kontroll. De likte det ikke. Derfor kom de med sitt eget bidrag: «The Beatles’ Story». Det er et dokumentaralbum som blander intervjuutdrag med ørsmå klipp fra gruppens originalinnspillinger og litt heismusikk, men som domineres av mandige herrerøster som forteller historiene om John, Paul, George, Ringo, George (Martin) og Brian (Epstein). Utrolig uspennende, ja, egentlig bare et endeløst blæh. 31

Har det noe for seg i det hele tatt? Hm, tja og kremt. Man skal grave dypt for å finne argumenter. Men jeg har noen få – og innrømmer at jeg har albumet både i sin originale vinylutgivelse og på en uoffisiell CD i en miniatyr trokopi av det opprinnelige coveret. Argument 1: Utbrettcoveret er veldig flott med mange fine bilder (antagelig hovedårsaken til at tenåringene kjøpte det). Argument 2: Det inneholder ca. 30 sekunder av «Twist And Shout» fra Hollywood Bowl i 1964 og er dermed det eneste live-opptaket som var tilgjengelig mens The Beatles var operative. Argument 3: Gjemt innimellom alt vrøvlet har man prestert en slags pilotutgave av «Stars On 45» ved å klippe sammen fem Beatles-innspillinger til en medley på 3:07 – Things We Said Today/I’m Happy Just To Dance With You/ Little Child/Long Tall Sally/She Loves You. Det er ikke elegant gjort, hver låt fades helt ned før neste begynner, men likevel, det er en offisiell utgivelse, så «The Beatles Medley» finner du bare her. Argument 4: Det er et dobbeltalbum. Ikke spør hvorfor, samlet spilletid er på drøye 49 minutter, de hadde fint fått plass til alt på en plate. Men en dobbeltLP er en dobbelt-LP, og følgelig kan man – uten at jeg har sjekket dette grundig – hevde at «The Beatles’ Story» og ikke Mothers Of Inventions’ «Freak Out» er rockens første dobbeltalbum. «The Beatles’ Story» ble aldri tildelt en offisiell utgivelse på CD. Man skjønner hvorfor. Men samtidig, albumet er en del av historien. Jeg synes det bør være tilgjengelig. Min russiske pirat, vakkert forkledd som japansk godbit, trives godt i hyllen.

Producer: John Babcock, Roger Christian, and Al Wiman (documentary), George Martin (music). Side one 1. ”On Stage with the Beatles” 1:03 2. ”How Beatlemania Began” 1:20 3. ”Beatlemania in Action” 1:25 4. ”Man Behind the Beatles — Brian Epstein” 2:47 5. ”John Lennon” 5:50 6. ”Who’s a Millionaire?” 0:39 Side two 1. ”Beatles Will Be Beatles” 7:28 2. ”Man Behind the Music — George Martin” 1:04 3. ”George Harrison” 4:46 Side three 1. ”A Hard Day’s Night — Their First Movie” 3:08 2. ”Paul McCartney” 2:45 3. ”Sneaky Haircuts and More About Paul” 3:29 Side four 1. ”The Beatles Look at Life” 2:05 2. ”Victims’ of Beatlemania” 1:10 3. ”Beatle Medley” 3:58 4. ”Ringo Starr” 6:24 5. ”Liverpool and All the World!” 1:05

BEATLES ’65 av Yan Friis Side 1 1. «No Reply» – 2:15 2. «I’m a Loser» – 2:31 3. «Baby’s in Black» – 2:02 4. «Rock and Roll Music» (Chuck Berry) – 2:32 5. «I’ll Follow the Sun» – 1:46 6. «Mr. Moonlight» (Roy Lee Johnson) – 2:35 Side 2 1. «Honey Don’t» (Carl Perkins) – 2:56 2. «I’ll Be Back» – 2:22 3. «She’s a Woman» – 2:57 4. «I Feel Fine» – 2:20 5. «Everybody’s Trying to Be My Baby» (Perkins) – 2:24 Capitol i USA fornektet seg ikke. De kunne ikke la ”Beatles For Sale” i fred, heller. Ikke en gang det flotte forsidefotografiet. Da de endelig brukte ”Beatles For Sale”-coveret, valgte de det dumme baksidefotoet som er skjemmet av den tids primitive svar på Photoshop og limte det utenpå ”The Early Beatles”, Capitols forsinkede versjon av ”Please Please Me”. Deres versjon av ”Beatles For Sale” heter ”Beatles ’65”, en tittel uten skumle sideveier. Den er pyntet med fire motiver fra Robert Whitakers fotosession med gruppen i oktober 1964 (9. oktober og Johns fødselsdag til og med om jeg husker riktig). Fire stills som skal representere årstidene. Paraplyvinteren i England sjefer over vår, sommer og høst. Fine bilder i et blad, i en bok eller i en kalender, men no match for Robert Freemans lekre omslagsfoto på ”Beatles For Sale”. Det er imidlertid ikke coveret som er det største ankepunktet mot ”Beatles ’65”. Det er selvfølgelig skamklippingen. Siden 1 er nesten identisk med den britiske originalen, man har bare fjernet den syvende sporet, ”Kansas City”. Over på side 2 bryter anarkiet løs. Her er bare to låter igjen av de syv fra originalen: Carl Perkins-komposisjonene ”Honey Don’t” og ”Everybody’s Trying To Be My Baby”. Den ansvarlige hos Capitol må ha fått et drypp. Så hva sper de på

med? Jo, ”I’ll Be Back”, som de hadde til overs etter å ha skamklipt britenes ”A Hard Day’s Night” pluss begge sidene på den nye singlen, ”I Feel Fine” og ”She’s A Woman”. Tre sterke kort som gjør at George og Ringo ikke blir latt helt i stikken på side 2. Den deilig akustiske ”I’ll Be Back” med sine herlige vokalharmonier kunne forsåvidt vært et ”Beatles For Sale”-kutt. ”I Feel Fine” er simpelthen befriende glad og rett i øret, og Pauls rått tilhugde ”She’s A Woman” med sin metalliske off-beat rytmegitar og rullende bass er en av disse briljante B-sidene som gruppen ubesværet rystet ut av ermet. Men Capitol ødelegger hele rigget på albumet, du får en annerledes og betydelig mer kortspilt lytteropplevelse. Kjøperne av GJØKUNGEN stereo-versjonen fikk seg ytterligere en på nebbet da av Yan Friis hverken ”I Feel Fine” eller ”She’s A Woman” forelå i stereomiks, det var jo en single, ergo laget man falsk The Beatles: The Early Beatles (Capitol) stereo av dem (diskant i en kanal, bass i den andre - o lidelse!). Side 1 1.”Love Me Do” (Lennon–McCartney) Trenger man ”Beatles ’65”? Selvfølgelig ikke. Bortsett 2.”Twist and Shout” (Phil Medley and Bert Russell) fra at det er en Beatles-LP, og dem trenger man. 3.”Anna (Go to Him)” (Arthur Alexander) Seks låter ble altså fjernet: ”Kansas City”, ”Eight Day’s A Week”, ”Words Of Love”, ”Every Little Thing”, ”I Don’t Want To Spoil The Party” og ”What You’re Doing”. Snakk om å ha hjernen hengende i en bærepose ute i entreen. Disse seks dukket ikke opp på plate i USA før i juni 1965 på en ny bastard: ”Beatles VI”.

4.”Chains” (Gerry Goffin and Carole King) 5.”Boys” (Luther Dixon and Wes Farrell) 6.”Ask Me Why” (Lennon–McCartney) Side 2 1.”Please Please Me” (Lennon–McCartney) 2.”P.S. I Love You” (Lennon–McCartney) 3.”Baby It’s You” (Burt Bacharach, Hal David, and Barney Williams) 4.”A Taste of Honey” (Ric Marlow and Bobby Scott) 5.”Do You Want to Know a Secret” (Lennon– McCartney) Historien om «Please Please Me»-albumets skjebne i USA er smertefull. Capitol hadde ingen tro på gruppen og valgte derfor å avstå fra å gi ut albumet i 1963. Ergo fikk det lille ganske rotete selskapet VeeJay muligheten. De satt imidlertid lenge på gjerdet. Faktisk så lenge at Capitol opplevde det som et 33

bakholdsangrep da de omsider slo til. «Introducing… The Beatles» som Vee-Jay kalte albumet, kom seilende inn i butikken akkurat da galskapen brøt løs i USA. Beatles erobret 1. plass fra nowhere med «I Want To Hold Your Hand» og gruset nasjonen i Ed Sullivanshow, det var klappet og klart for LP’n «Meet The Beatles», en hybrid dels basert på «With The Beatles», men med begge sider av den amerikanske singlen inkludert (de brukte «I Saw Her Standing There» på B-siden) pluss den britiske B-siden «This Boy». Jeg har Capitol mistenkt for helt å ha glemt «Please Please Me» og Vee-Jay. Men der var albumet plutselig, i direkte konkurranse med deres egen introduksjon til det nye fenomenet. De var ikke alene om godbiten! Fuck! Tenkte de. Gud skal vite at de forsøkte å strupe oppkomlingene. Et lite øyeblikk så det ut til at de skulle klare det også. Capitol fant nemlig ut at de kunne blokkere Vee-Jays rett til å inkludere «Love Me Do»-singlen på LP, og da begge sidene av denne var inkludert på «Introducing… The Beatles» ble Vee-Jay kastet til juristene.

Utgitt i mars 1965 og ment som erstatning for Vee-Jay albumet som nå var ute av sirkulasjon. Det er en gåte at Capitol valgte en så shabby løsning. Albumet inneholder bare 11 låter. Man kan forstå at de plukket vekk «I Saw Her Standing There» som jo allerede var på «Meet The Beatles». Men hvorfor droppet de «Misery» og «There’s A Place», to av glansnumrene på den britiske originalen? Man kan lure seg grønn. Faktum er at de to låtene takket være utfasingen av «Introducing… The Beatles» forsvant fra det amerikanske albummarkedet i 15 år. De dukket ikke opp igjen før i 1980 på den amerikanske versjonen av «Rarities». Det kaller jeg surr.

Surrete er også rokkeringen av rekkefølgen på låtene. «Please Please Me» åpnet med to uppercuts: «I Saw Her Standing There» og «Misery». Men de var nå fjernet, og Capitols vise menn skjønte selvfølgelig at “Anna (Go To Him)” ikke hadde helt den samme effekten. Derfor flyttet de opp «Love Me Do» etterfulgt av originalens kolossale finale, «Twist And Shout». Det er for så vidt forståelig, men de Men Vee-Jay fant utveien. Takket være den brenner av kruttet, og i og med at «There’s A Place» amerikanske platebransjens policy om at antall (som kunne vært en forrykende avslutning) ble lagt låter på LP-plater ikke skulle overstige 12 hadde de i skuffen, valgte de den pinglete «Do You Want To utelatt to fra den britiske originalen, nemlig «Please Know A Secret» som finale. Please Me» og «Ask Me Why». Ved å erstatte «Love Me Do» og «P.S. I Love You» med disse var de i «The Early Beatles» er altså ikke bare kortspilt, men business igjen, og en ny versjon av LP’n ble presset også skjevt programmert. Den gir på ingen måte med lynets hastighet. Capitol måtte motvillig gi seg den velbalanserte lytteropplevelsen som den britiske og tennerskjærende se Vee-Jay albumet legge seg originalen og til en viss grad Vee-Jay-versjonen til ro på 2. plass på Billboards-listen, rett bak «Meet gjorde. The Beatles». Og ikke nok med det, men en rekke av albumets låter ble gitt ut på single og gjorde det Coveret er venstrehånds også. De har brukt uforskammet bra. baksidefotoet fra «Beatles For Sale», en slett montasje Vee-Jay fortsatte å melke kuen ved å gjenutgi det samme albumet med nye navn og i nye covere helt frem til oktober 1964. Da utløp lisensen, og eiendomsretten til opptakene tilfalt Capitol. Dermed var det duket for albumet som fikk navnet «The Early Beatles». 34

av gruppen fotografert ovenfra mot et bilde av høstløv på marken. De hadde ikke Photoshop den gang. Capitol gjorde ikke stort ut av utgivelsen. «The Early Beatles» nådde bare en 43. plass på Billboard-listen og er det eneste Beatles-albumet selskapet ga ut mens gruppen var aktiv som ikke nådde 1. eller 2. plass

(med unntak av dokumentaralbumet «The Beatles Story» som tross alt og likevel nådde 7. plass).

EL-PIANOET GJØR SIN ENTRÉ av Yan Friis

På baksiden av coveret omtaler Capitol innholdet som «great hits by John, George, Paul and Ringo», og har for så vidt sine ord i behold. Fem av de 11 kuttene gjorde det sterkt på singlelisten i 1964: «Please Please Me» (nr. 3), «Twist And Shout» (nr. 2), «Do You Want To Know A Secret» (nr. 2), «Love Me Do» (nr. 1) og «P.S. I Love You» (nr. 10) – alle på Vee-Jay eller selskapets underlabel Tollie.

Beatles VI (Capitol) Utgitt: 14. juni 1965. Først og fremst interessant fordi det var her “Bad Boy” ble presentert for verden. Låten ble ikke utgitt i England før et og et halvt år senere. All songs by Lennon–McCartney, except where noted.

Stereo-versjonen av «The Early Beatles» byr på «Love Me Do» og «P.S. I Love You» i fryktinngytende falsk Side 1 stereo og «Twist And Shout» med ekstra ekko (som 1.Medley: “Kansas City”/”Hey, Hey, Hey, Hey” (Jerry Leiber, Mike Stoller/Richard Penniman) – 2:30 om det var nødvendig). 2.”Eight Days a Week” – 2:43 Hvor var The Beatles da albumet kom ut? Jo, 3.” You Like Me Too Much” (George Harrison) – 2:34 nettopp hjemfløyet til England etter en ukes filming 4.”Bad Boy” (Larry Williams) – 2:17 i Obertauern i Østerrike. De ante neppe noe om 5.”I Don’t Want to Spoil the Party” – 2:33 utgivelsen av LP’n og ville vel også gitt pokker 6.” Words of Love” (Buddy Holly) – 2:10 uansett. 1963 var hundre år siden. De hadde annet å tenke på. Pass that joint, will you? Utgitt 22. mars 1965 Producer: George Martin Compiler: Dave Dexter, Jr.

Side 2 1.” What You’re Doing” – 2:30 2.” Yes It Is” – 2:40 3.”Dizzy Miss Lizzie” (Williams) – 2:51 4.” Tell Me What You See” – 2:35 5.”Every Little Thing” – 2:01 Våren 1965 mente Capitol tiden var inne for et nytt album. Men akk, de manglet låter. De seks innspillingene som de hadde holdt igjen fra “Beatles For Sale” trengte forsterkninger. Selskapet ønsket tilgang til de ferske opptakene som var tiltenkt “Help!”. The Beatles ga dem “You Like Me Too Much” og “Tell Me What You See”. “Ticket To Ride” var det ikke snakk om å gi fra seg da den jo var sentral på det kommende soundtracket, men Capitol tok B-siden “Yes It Is” og mikset den i falsk stereo. Fortsatt manglet det låter. The Beatles lot seg presse og gikk i studio 10. mai 1965 og spilte inn to Larry

Williams-låter, “Dizzy Miss Lizzy” og “Bad Boy”. Larry Williams antagelig for å gjøre ogdt igjen raseringen av «Slow Down» året før. Coverbildet ble hentet fra en fotoserie tatt 9. oktober 1964 (på Johns fødselsdag). Alt ble klappet sammen i en sånn hast at man ikke engang hadde rekkefølgen klar da coveret ble trykket. Det var som en besk kommentar til denne utgivelsespolitikken at The Beatles leverte det legendariske bildet til butcher-coveret i 1966. Men det skal albumet ha at fire låter har verdenspremiere her. «Bad Boy» er forrykende, en knallversjon levert av rock’n’roll-gruppen The Beatles, med en herlig tennt Lennon-vokal. «Dizzy Miss Lizzy» har jeg aldri vært glad i, men innrømmer at jeg liker den bedre nå enn da. Beatles leverer også her, det er bare det at de evinnelige gjentagelsene av gitarriffet går meg på nervene, det lyder som en elektrisk kjeftesmelle. Ikke er jeg glad i det elektriske pianoet som ligger og vugger under heller, men det skyldes mer gruppens overforbruk av instrumentet på «Help!»-albumet. «Tell Me What You See» er en ganske godt sammenskrudd lettvekter, John og Paul i skarp duett avløst av enkelte melankolske solostrofer fra Paul. Elpianoet i sentrum. «You Like Me Too Much» er av Georges svakere låter, «I Need You» gruser den fullstendig på «Help!». Men da «Beatles VI» kom hadde ingen hørt den, og dermed fremsto «You Like Me Too Much» som et sjarmtroll med klønete tekst. Igjen er elpianoet på ferde.

SITARER OG JAMES BOND av Yan Friis The Beatles: Help! (Capitol) Utgitt den dagen jeg fylte 13 – og helt uten interesse for meg den gang da jeg fikk den betydelig sterkere britiske versjonen til bursdag og var svært fornøyd med det. Amerikanerne gjorde som året før med «A Hard Day’s Night», de gikk for et rent soundtrack uten bonuslåter (ingen av kuttene på side 2 på den britiske «Help!» ble brukt i filmen og er derfor heller ikke inkludert på Capitol-versjonen) og med innlagte festbremser i form av instrumentalmusikk.

Det var visst vanlig i USA. I hvert fall var det ingen som klaget og «Help!» rulet på Billboards liste helt til Hadde man fått dette albumet i England (og Norge) «Rubber Soul» meldte sin ankomst. Fansen fikk en ville man fort hørt at et annerledes lydende Beatles var slags kompensasjon for at de kjøpte fattige 7 låter ved på gang. Amerikanerne merket ikke det i og med at at platen kom i utbrettcover med masse stilige bilder de fire nye var rørt ut med seks fra «Beatles For Sale» fra filmen. Slike ting teller. Jeg ble litt misunnelig da (hvorav fire aldri hadde vært ute i USA og to bare på jeg fikk se albumet hjemme hos en amerikansk kamsingle) og en single B-side. erat hvis far jobbet i NATO og var stasjonert på Kolsås. For amerikanerne er “Beatles VI” et kjært sommerminne. For oss er det en kuriositet.

Det er egentlig tre ting som taler for USA-versjonen. Utbrettcoveret med de flotte bildene er nevnt og gjelds. For det andre åpner albumet med noen sekunder av

James Bond-temaet før tittelkuttet bryter løs. Det er litt stilig, og det sørger også for at denne versjonen av sangen «Help!» er helt unik for soundtrack-albumet. For det tredje er antagelig dette det første rockalbumet i verden hvor man presenteres for sitarmusikk. Det skjer riktignok ikke i noen av Beatles-låtene, men i to av instrumentalene som ligger innimellom: «Another Hard Day’s Night» og forrykende «The Chase», begge fremført av indiske musikere på indiske instrumenter.

Utgitt: 13. august 1965 Producer: George Martin, Dave Dexter, Jr All songs written and composed by Lennon/McCartney, except where noted. Side 1 1. “Help! (med “The James Bond Theme”)” 2:39 2. “The Night Before” 2:36 3. “From Me to You Fantasy” (Lennon/McCartney; arranged by Thorne) 2:08 4. “You’ve Got to Hide Your Love Away” 5. “I Need You (Harrison)” 2:31 6. “In the Tyrol” (Ken Thorne) 2:26

Det er her George Harrisons fascinasjon med sitaren begynte. Det hele utløst av restaurantscenen i filmen «Help!», restauranten er nemlig oppsatt med indisk husorkester. Mellom filmopptakene fiklet beatlene nysgjerrig med de eksotiske instrumentene. Side 2 1. “Another Girl” 2:08 Stereo-versjonen inneholder «Ticket To Ride» i falsk 2. “Another Hard Day’s Night” (Lennon/McCartney; stereo. Skrekkelig og merkelig da Capitol med letthet arranged by Thorne) 2:31 kunne bestilt stereomiksen fra England. 3. “Ticket to Ride” 3:07 4. “Medley: The Bitter End (Ken Thorne)/You Can’t Ellers spiller albumet greit nok, med du får en utvan- Do That (Lennon/McCartney; arranged by Thorne)” net opplevelse. Så fascinerende er ikke instrumental- 2:26 ene. 5. “You’re Going to Lose That Girl” 2:19 6. “The Chase” (Ken Thorne) 2:31 For Capitols del var løsningen glimrende. Nå hadde de seks låter (hele side 2 på den britiske «Help!» minus “Dizzy Miss Lizzy” som allerede var ute på bastarden “Beatles VI”) å bygge enda en LP med. De valgte til slutt å porsjonere ut kuttene. «Yesterday» og «Act Naturally» kom på single høsten 1965, men ventet fortsatt på LP-utgivelse da «Rubber Soul» kom i desember. Det var ikke helt den samme «Rubber Soul» som vi kjenner da Capitol fjernet “Drive My Car”, “Nowhere Man”, “What Goes On” og “If I Needed Someone” og erstattet dem med to fra «Help!»-restlageret: «It’s Only Love» og «I’ve Just Seen A Face». Først sommeren 1966 fikk de fire «Help!»-kuttene som ennå ikke hadde vært ute på LP i USA et hjem: «Yesterday And Today». Bastarden med butcher-cov- BRIAN WILSON’S DELIGHT av Yan Friis eret. Det var siste gang The Beatles tillot slikt vrøvl.

RUBBER SOUL (Capitol) Utgitt: 6. desember 1965 All songs are written and composed by John Lennon and Paul McCartney except where noted. Side 1 1.”I’ve Just Seen a Face” 2:07 2.”Norwegian Wood (This Bird Has Flown)” 2:05 3.”You Won’t See Me” 3:22 4.”Think for Yourself ” (Harrison) 2:19 5.”The Word” 2:43 6.”Michelle” 2:42 Side 2 1.”It’s Only Love” 1:55 2.”Girl” 2:33 3.”I’m Looking Through You” 2:31 4.”In My Life” 2:27 5.”Wait” 2:16 6.”Run for Your Life” 2:18 Capitols omriggede «Rubber Soul» er vel det eneste av de amerikanske Beatles-albumene som tåler å sammenlignes med sin britiske motpart. Varianten har ikke minst vunnet sin status fordi den åpnet Brian Wilsons øyne (og ører) for albumformatet, og derved fyrte opp konkurranseinstinktet i ham og utløste det som skulle bli «Pet Sounds». Wilson mente at The Beatles med «Rubber Soul» leverte en samling låter som alle var sterke individuelt og som samtidig utgjorde biter av et hele. Amerikanerne opplevde «Rubber Soul» som et tydelig folkpreget album. Det skyldtes at fire låter fra den britiske versjonen var fjernet: «Drive My Car», «Nowhere Man», «If I Needed Someone» og «What Goes On» - og erstattet med to av de fire de hadde igjen fra den britiske «Help!»: Pauls fartsfylte akustiske countryvise «I’ve Just Seen A Face» og Johns vemodig smilende «It’s Only Love» (nok en av låtene Lennon hatet i ettertid). De var begge løse og luftige

og kunne, særlig fordi «I’ve Just Seen A Face» åpnet LP’n og dermed slo an tonen, oppfattes som nære slektninger av «Norwegian Wood» (som var neste kutt), «Michelle», «Girl», «I’m Looking Through You», «Run For Your Life» og til og med «In My Life». Man forstår hvordan Capitols programmering tiltet albumet i denne retningen, og man må innrømme at det spiller ualminnelig godt selv om det mister mer enn det vinner. Originalen er rikere, har større spennvidde og flere rom. Men jeg bøyer meg for at Capitol-versjonen også er et strålende bekjentskap. Og det skal Capitol ha at de ikke falt for fristelsen til å slenge på singler. «Rubber Soul» bryter i så måte med deres egen policy, det er det første singelfrie Beatlesalbumet som kom i USA. De kunne ha inkludert «We Can Work It Out» og «Day Tripper», ja, det er forunderlig at de ikke gjorde det. For ikke å snakke om «Yesterday» og «Act Naturally», en mega singelslager denne høsten, og «I’m Down» som fortsatt ikke hadde fått noe LP-hjem i USA. Men de avsto og lot «Rubber Soul» få leve sitt eget liv. Respekt. Nerdefacts: En eller annen glemte å klippe vekk feilstarten på «I’m Looking Through You», så den finner du bare her. Det benyttes også en tidligere miks av «The Word». Østkyst-versjonen av albumet er dessuten utstyrt med ekstra romklang, noe amerikanerne tydeligvis var tilhengere av.

BLODIG HEVN av Yan Friis

var ikke nok til en hel LP. The Beatles var igang med det som mange mener er verdenshistoriens beste LP, “Revolver”. At de lot seg presse til å gi fra seg tre av Yesterday And Today (Capitol) låtene er helt ubegripelig. Og det var John som fikk Utgitt: 20. juni 1966 lide da alle tre var hans. De ferske innspillingene ga Capitol muligheten til å gi albumet den slående All songs are credited to Lennon/McCartney, except tittelen “Yesterday And Today”. where noted. Men The Beatles hadde en hevn på lur, for de valgte selv Side 1 omslagsbildet (tatt 25. mars 1966 av Robert Whitaker, 1.”Drive My Car” – 2:30 inspirert av den tyske surrealisten Hans Bellmer, 2.”I’m Only Sleeping” – 3:01 brukt i annonsene for “Paperback Writer” hjemme 3.”Nowhere Man” – 2:45 i England, uten at noen reagerte). Platebutikkene i 4.”Doctor Robert” – 2:15 USA reagerte med vantro og avsky, mange nektet å 5.”Yesterday” – 2:08 stille ut albumet, noen nektet til og med å selge det. 6.”Act Naturally” (Morrison/Russell) – 2:33 Full retrett, platene tilbakekalt, nytt snilt coverbilde klistret over det opprinnelige, og ut med platene igjen. Side 2 Et samlerobjekt var skapt. 1.”And Your Bird Can Sing” – 2:01 2.”If I Needed Someone” (Harrison) – 2:24 “Yesterday And Today” spiller ganske godt. Det er 3.”We Can Work It Out” – 2:15 dessuten den eneste enkel-LP’n de ga ut med to 4.”What Goes On” (Lennon/McCartney/Starkey) – Ringo-låter. Men konsekvensen det fikk for den 2:51 amerikanske versjonen av “Revolver” var katastrofal. 5.”Day Tripper” – 2:50 Uten de tre Lennon-låtene er balansen i det fremragende materialet forrykket. Dråpen som fikk begeret til å flyte over. Capitol hadde rester igjen fra 1965, singler og LP-kutt fra Hva The Beatles egentlig drev med denne våren “Rubber Soul” og helt tilbake til “Help!”. Men det hadde man fått en forsmak på ti dager tidligere 39

med «Paperback Writer»/ «Rain»-singlen. Resten av verden ventet tålmodig på fortsettelsen, «Revolver», som var meldt i august. Men ikke amerikanerne, de måtte selvfølgelig ha spesialbehandling. Hva verre var, de som kjøpte den første stereo-utgaven av «Yesterday And Today» fikk de tre nye låtene i falsk stereo! Capitol gad ikke engang vente på stereomiksene som George Martin hadde gjort klar for USA. De ble ikke brukt før på neste opplag. Som sagt spiller albumet ganske godt. Og man kunne misunne amerikansk ungdom at de fikk en og en halv måneds tjuvstart på oss med den døsige «I’m Only Sleeping» med sine mystiske, ormende baklengsgitarer, sitt bedagelige gjesp og Lennons oppspeedede stemme, den kanonsterke «And Your Bird Can Sing» med George og Pauls høyspente tvillinggitarløp og stopp-start fortellingen om den snille LSD-tannlegen Dr. Robert. Dessuten fikk amerikanerne både «Day Tripper» og «We Can Work It Out» på LP. Vi måtte vente helt til jul på den muligheten.

Side 1 1. “Taxman” 2:36 2. “Eleanor Rigby” 2:11 3. “Love You To” 3:00 4. “Here, There and Everywhere” 2:29 5. “Yellow Submarine” 2:40 6. “She Said She Said” 2:39 Side 2

1. “Good Day Sunshine” 2:08 2. “For No One” 2:03 3. “I Want to Tell You” 2:30 4. “Got to Get You into My Life” 2:31 5. “Tomorrow Never Knows” 3:00 Du får ikke noe tydeligere eksempel på Capitols skammelige behandling av Beatles-LP’ne enn denne. «Revolver» minus «And Your Bird Can Sing», «I’m Only Sleeping» og «Doctor Robert” er ikke “Revolver”. Det er som om de skar ballene av albumet. Svekkelsen er ekstra merkbar fordi «Revolver» var deres første Album, bevisst eller ikke, de enkelte låtene er en integrert del av et hele, stemningsbildene balanseres elegant mot hverandre og danner en spenningsmettet bevegelse mot forløsningen «Tomorrow Never Knows». Den amerikanske versjonen har et digert hull i opplevelsen, balansen forrykkes, det eneste som er igjen av John er hans to mest ekstreme innslag, de mer sanselige og ørekilende bitene lå igjen på «Yesterday And Today». Den amerikanske «Revolver» fremstår som Paul og Georges LP, med et par sære innspill fra John. «Rubber Soul» tålte å bli rufset til. Selv om den amerikanske versjonen er vingeklippet gir de to innhentede kuttene fra «Help!» den en ganske fascinerende egenart. Du kan leve med det albumet. Men «Revolver» er en komplett statement i langt større grad enn «Rubber Soul» er. Og de tre Lennonlåtene er dessuten alle sammen representanter for gitarbandet The Beatles. Det er ikke Pauls låter som nå plutselig dominerer lytteropplevelsen.

UTEN BALLER av Yan Friis Revolver (Capitol) Utgitt: 8. august 1966 40

Om man forestiller seg «Sgt. Pepper» uten f.eks. «Lucy» og «A Day In The Life» skjønner man at Capitol måtte stoppes. Og stoppet ble de. De fikk aldri lov til å herje med et Beatles-album igjen. Riktignok tok de et slags siste stikk da de omgjorde dobbelt-EP’n «Magical Mystery Tour» til en full LP ved å hente inn alle single A- og B-sidene fra 1967. Dette påfunnet ga et så sterkt resultat at man til slutt valgte å innlemme denne bastarden i den offisielle britiske diskografien i 1976. Men det er også det eneste unntaket i en lang og stygg historie om Capitols herjing med Beatleskatalogen.

Side 1 “Can’t Buy Me Love” – 2:19 “I Should Have Known Better” – 2:39 “Paperback Writer” – 2:14 “Rain” – 2:58 “Lady Madonna” – 2:14 “Revolution” – 3:21 Side 2 “Hey Jude” – 7:05 “Old Brown Shoe” (Harrison) – 3:16 “Don’t Let Me Down” – 3:30 “The Ballad of John and Yoko” – 2:55

Og om det skulle være noen tvil: «Revolver» er i særklasse det amerikanske Beatles-albumet du ikke «Hey Jude» er en underlig samling låter, utgitt mens The Beatles offisielt fortsatt eksisterte, i tidsglippet vil ha. mellom «Abbey Road» og «Let It Be». Arkitekten bak utgivelsen var ikke gruppens amerikanske plateselskap Capitol, men Allen Klein. Han satte i gang sine folk, og deres lett diffuse plan var å tilby USA en samling singlekutt som ikke hadde vært tilgjengelig på noe Capitol-album. De fokuserte først på «A Hard Day’s Night» fra 1964. Soundtracket ble på grunn av kontrakten med filmselskapet utgitt av United Artists og ikke Capitol i USA. Capitol fikk riktignok lov til å gi ut fire av filmens låter etterpå, på albumet «Something New», men ikke «A Hard Day’s Night», «I Should Have Known Better» og «Can’t Buy Me Love». Disse fikk de bare lov til å gi ut på single. Klein-samlingen plukket to av de tre, men droppet altså «A Hard Day’s Night». Så foretok man et tidshopp til 1966.

ALLEN KLEINS BABY av Yan Friis HEY JUDE (alias “The Beatles Again”) (Apple)

Fra 1966 fulgte Capitol den britiske policyen med å holde singler unna LP-platene. Unntaket kom i 1967 Utgitt: 26. Februar 1970 med «Magical Mystery Tour» som var en dobbel-EP i Utgitt i Storbritannia: Mai 1979 England. Da EP-platen var et format som aldri hadde slått an i USA, og slett ikke dobbel-EP’n, fikk Capitol dispensasjon til å presentere TV-film soundtracket på All tracks written by Lennon–McCartney, except en LP-side og samle singlene fra 1967 på den andre. where noted. Kleins folk kunne derfor hoppe over 1967 og ta opp 41

tråden igjen i 1968. Albumet skulle altså i utgangspunktet fylle noen hull . Man fant imidlertid ut at det var for mange hull til en 10-12 spors LP (som var den foretrukne malen i USA). Dermed duket for slendrian og tilfeldigheter og en gjerrig spilletid på drøyt 32 minutter. «Hey Jude» ble et produkt.

ombestemte man seg og døpte albumet «Hey Jude». For sent til å gjøre noe med plateetikettene. På dem sto det «The Beatles Again», i ryggen på coveret sto det «Hey Jude». Makeløs slendrian.

Jeg må innrømme at jeg var snar til å skaffe meg albumet på import. I 1970 var dette den eneste muligheten til å sikre seg «Rain», «Lady Madonna», «Hey Her er listen over britiske The Beatles-utgivelser som Jude», «Revolution», «Don’t Let Me Down», «The ikke var å finne på amerikanske Capitol/Apple-LP’er Ballad Of John And Yoko» og «Old Brown Shoe» pr. februar 1970: på LP. Det var også stereo-debuten for de fem førstnevnte i Europa (og de fire første i USA). Men fordi From Me To You (1963) utvalget var så 1968-69 tungt, fremsto de eldste kutMisery (LP-kutt 1963) tene som malplasserte, og albumet spilte ikke spesielt There’s A Place (LP-kutt 1963) godt. Fraværet av «Get Back» og «The Inner Light» Sie Liebt Dich (tysk single 1964) var dessuten irriterende. Det ble et album å ta frem *Can’t Buy Me Love (1964) på vorspiel for å spille «Lady Madonna», «Don’t Let A Hard Day’s Night (1964) Me Down» og «Revolution» grisehøyt – og for å høre *I Should Have Known Better (1964) «Hey Jude» i en lydkvalitet som vinylsinglen med sin I’m Down (1965) (for) lange spilletid (og monomiks) ikke kunne levere. *Paperback Writer (1966) *Rain (1966) «Hey Jude» ble faktisk en populær samling over hele *Lady Madonna (1968) kloden. Selv de trassige britene måtte til slutt gi etThe Inner Light (1968) ter og ga det en offisiell utgivelse i 1979. De senere *Hey Jude (1968) «Past Masters»-samlingene gjorde imidlertid «Hey *Revolution (1968) Jude» overflødig, og LP’n er i dag bare en kuriositet. Get Back (1969) Omslagsbildene er fra The Beatles’ aller siste fotoses*Don’t Let Me Down (1969) sion 22. august 1969. Jeg var ikke glad i dem heller da *The Ballad Of John And Yoko (1969) jeg syntes John Lennon så ualminnelig teit ut i den *Old Brown Shoe (1969) dumme hatten, den åpne kelnerskjorten og den damAcross The Universe (LP-kutt 1969) ete beltepungen. Slik de står og poserer, kunne de vært * = inkludert på “Hey Jude”. på audition for en lavbudsjetts spaghettiwestern. George ville sannsynligvis fått jobben. Fordi tanken bak «Hey Jude» var så klart definert: Singlene som ikke fantes på Capitols LP’er, er det utilgivelig at Klein ikke fullførte planen. Man kunne fint fått plass til «From Me To You», «A Hard Day’s Night», «I’m Down», «The Inner Light» og «Get Back» og dermed vært i mål. I stedet fikk man den halvgjorte bastarden som presterte å ligge hele fire uker på 2. plass på Billboard-listen senvinteren 1970. Prosjektet gikk for øvrig under navnet «The Beatles Again» helt frem til coverne skulle trykkes. Da 42

ELDRE NUMRE

Vi har fortsatt en del eldre numre av Norwegian Wood på lager, som du kan bestille om du har hull i samlingen. Små blader (A5) koster kr 25,- per stk. 54 * 97 98 99 102 103 104 105 106 108 109 110 111 112 113 114 115 116 * 117 * 118 119 * 123

Store blader (A4) koster kr 40,- per stk. 95 124 * 125 126 127 128 129 * 130 131 132 * 133 * 134 * 135 *

* = kun få eksemplarer igjen.

Porto kommer i tillegg. Send din bestilling til: NW v/Roger Stormo Kurlandsvegen 25 2006 Løvenstad eller på epost til blader@norwegianwood.org 43

Japansk Beatlesboks

Beatles! / Meet The Beatles Original Utgivelsesdato i Japan: 5. april 1964 (men av Roger Stormo Ikke nok med at amerikanserne fikk sin egen dette er diskutabelt) Beatlesboks, nylig ble det også annonsert at det Mono (2009 Remastered sound source) kommer ut en 5 CD boks med de unike japanske Spor: Beatlesalbumene i Japan den 25. juni. 1. I Want To Hold Your Hand Albumene er: “Meet The Beatles” i mono, “The Beatles’ 2. She Loves You Second Album” i mono, “A Hard Day’s Night” i stereo, 3. From Me To You 4. Twist and Shout “Beatles no. 5” i mono og “Help!” i stereo. 5. Love Me Do 6. Baby It’s You Meet The Beatles Albumene vil ha lyd fra 2009-remasterne, bortsett 7. Don’t Bother Me fra at det er oppgitt at Help! også vil ha noen unike 8. Please Please Me stereomikser. Coverne blir som på de originale 9. I Saw Her Standing There 10. PS I Love You japanske albumutgivelsene. 11. Little Child 12. All My Loving Onsdag 25. juni 2014 13. Hold Me Tight Begrenset opplag. Katalognr. UICY-76429/33 14. Please Mister Postman Pris ca. ¥ 14,000 Det er også lagd en 1-spors promosingle for “I Want To Hold Your Hand” med det opprinnelige japanske coveret. CDene selges ikke separat. Det følger med en 100-siders bok på japansk

Beatles No.2 / Second Album Japan Original Utgivelsesdato: 5. juni 1964 Mono (2009 Remastered sound source) Spor: 1. Can’t Buy Me Love

2. Do You Want To Know A Secret 3. Thank You Girl 4. A Taste Of Honey 5. It Won’t Be Long 6. I Wanna Be Your Man 7. There’s A Place 8. Roll Over Beethoven 9. Misery 10. Boys 11. Devil In Her Heart 12. Not A Second Time 13. Money 14. Till There Was You A Hard Day’s Night Original Utgivelsesdato i Japan: 5. september 1964 Stereo (2009 Remastered sound source) Spor (samme som UK-utgaven): 1. A Hard Day’s Night 2. I Should Have Known Better 3. If I Fell 4. I’m Happy Just To Dance With You 5. And I Love Her 6. Tell Me Why 7. Can’t Buy Me Love 8. Any Time At All 9. I’ll Cry Instead 10. Things We Said Today 11. When I Get Home 12. You Can’t Do That 13. I’ll Be Back Beatles No.5 Original Utgivelsesdato i Japan: 5. mai 1965 Mono (2009 Remastered sound source) Spor: 1. Long Tall Sally 2. Sie Liebt Dich 3. Anna 4. Matchbox 5. You Really Got A Hold On Me 6. She’s A Woman 7. Ask Me Why

8. I Feel Fine 9. Komm, Gib Mir Deine Hand 10. Chains 11. Slow Down 12. All I’ve Got To Do 13. I Call Your Name 14. This Boy Help! Original Utgivelsesdato i Japan: 15. september 1965 Stereo (2009 Remastered sound source / original stereo mix) Spor (samme som UK-utgaven): 1. Help! 2. The Night Before 3. You’ve Got To Hide Your Love Away 4. I Need You 5. Another Girl 6. You’re Going To Lose That Girl 7. Ticket To Ride 8. Act Naturally 9. It’s Only Love 10. You Like Me Too Much 11. Tell Me What You See 12. I’ve Just Seen A Face 13. Yesterday 14. Dizzy Miss Lizzy

The Beatles: Bootleg Recordings 1963 Album kun tilgjengelig som nedlasting fra iTunes

hele 2 demoer. Bemerk at opplysninger er tatt fra iTunes og disse stemmer ikke overens med hva som f.eks. står i The BBC archives boken, som nettopp kom ut. En lang rekke datoer er feil.

av Roger Stormo 17. desember kom det ut et Beatlesalbum som kun er tilgjengelig som nedlasting fra iTunes. Det dreier seg om enda en ny samling av helt nye Beatlesopptak som ikke tidligere har vært offisielt utgitte. Mer enn 2 timers musikk under tittelen “Bootleg recordings 1963”. Dette er outtakes fra “Please Please Me” og “With The Beatles” LP’ene samt singlene i 1963 og ikke minst ytterligere BBC materiale med mer enn 40 “nye” numre, som ikke er med på BBC 1 og 2 dobbeltalbumene! Og så er der

Versjonene er ikke nye! Alt har vært ute på bootleg, men det er stort sett snakk om oppgraderte versjoner tatt fra EMIs arkiver og ikke en kopi av en kopi. Klokt nok har Apple/Universal ikke tatt “nytt” materiale med. Det skal jo også være plass til ytterligere utgivelser! Sporliste: 1. There’s A Place - Takes 5, 6 (2:19) 2. There’s A Place - Take 8 (1:58) 47

3. There’s A Place - Take 9 (2:04) 4. Do You Want To Known A Secret - Track 2, Take 7 (2:17) 5. A Taste Of Honey - Track 2, Take 6 (2:12) 6. I Saw Her Standing There - Take 2 (3:07) 7. Misery - Take 1 (1:54) 8. Misery - Take 7 (1:56) 9. From Me To You - Take 1 & 2 (3:24) 10. From Me To You - Take 5 (2:17) 11. Thank You Girl - Take 1 (2:09) 12. Thank You Girl - Take 5 (2:04) 13. One After 909 - Take 1 & 2 (4:29) 14. Hold Me Tight - Take 21 (2:42) 15. Money (That’s What I Want) - RM 7 Undubbed (2:48) 16. Some Other Guy - Live At BBC For “Saturday Club” / 26th January, 1963 (2:02) 17. Love Me Do - Live At BBC For “Saturday Club” / 26th January, 1963 (2:31) 18. Too Much Monkey Business - Live At BBC For “Saturday Club” / 26th January, 1963 (1:50) 19. I Saw Her Standing There - Live At BBC For “Saturday Club” / 16th March, 1963 (2:38) 20. Do You Want To Know A Secret - Live At BBC For “Saturday Club” / 26th January, 1963 (1:50) 21. From Me To You - Live At BBC For “Saturday Club” / 26th January, 1963 (1:54) 22. I Got To Find My Baby - Live At BBC For “Saturday Club” / 26th January, 1963 (1:59) 23. Roll Over Beethoven - Live At BBC For “Saturday Club” / 29th June, 1963 (2:29) 24. A Taste Of Honey - Live At BBC For “Easy Beat” / 23rd June, 1963 (2:01) 25. Love Me Do - Live At BBC For “Easy Beat” / 20th October, 1963 (2:29) 26. Please Please Me - Live At BBC For “Easy Beat” / 20th October, 1963 (2:08) 27. She Loves You - Live At BBC For “Easy Beat” / 20th October, 1963 (2:29) 28. I Want To Hold Your Hand - Live At BBC For “Saturday Club” / 21st December, 1963 (2:19) 29. Till There Was You - Live At BBC For “Saturday Club” / 21st December, 1963 (2:16) 48

30. Roll Over Beethoveen - Live At BBC For “Saturday Club” / 21st December, 1963 (2:16) 31. You Really Got A Hold On Me - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 4th June, 1963 (2:54) 32. The Hippy Hippy Shake - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 4th June, 1963 (1:43) 33. Till There Was You - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” /11th June, 1963 (2:14) 34. A Shot Of Rhythm And Blues - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 18th June, 1963 (2:06) 35. A Taste Of Honey - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 18th June, 1963 (1:56) 36. Money (That’s What I Want) - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 18th June, 1963 (2:41) 37. Anna - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 25th June, 1963 (3:02) 38. Love Me Do - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 10th September, 1963 (2:29) 39. She Loves You - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 24th September, 1963 (2:16) 40. I’ll Get You - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 10th September, 1963 (2:05) 41. A Taste Of Honey - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 10th September, 1963 (2:00) 42. Boys - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 17th September, 1963 (2:12) 43. Chains - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 17th September, 1963 (2:22) 44. You Really Got A Hold On Me - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 17th September, 1963 (2:57) 45. I Saw Her Standing There - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 24th September, 1963 (2:41) 46. She Loves You - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 10th September, 1963 (2:15) 47. Twist And Shout - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 24th September, 1963 (2:36) 48. Do You Want To Know A Secret - Live At BBC For “Here We Go” / 12th March, 1963 (1:55) 49. Please Please Me - Live At BBC For “Here We Go” / 12th March, 1963 (1:57) 50. Long Tall Sally - Live At BBC For “Side By Side” / 13th May, 1963 (1:49)

08 Misery (Take 7) 15 Money 16. Some Other Guy - Live At BBC For “Saturday Club” / 26. januar 1963 (2:02) 17. Love Me Do - Live At BBC For “Saturday Club” / 26. januar 1963 (2:31) 37. Anna - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 25. juni 1963 (3:02) 38. Love Me Do - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 10. september 1963 (2:29) 39. She Loves You - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 24. september 1963 (2:16) 40. I’ll Get You - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 10. september 1963 (2:05) 43. Chains - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 17. september 1963 (2:22) 44. You Really Got A Hold On Me - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 17. september 1963 (2:57) 45. I Saw Her Standing There - Live At BBC For “Pop Go The Beatles” / 24. september 1963 (2:41) 54. Roll Over Beethoven - Live At BBC For “From Us To You” / 26. desember 1963 (2:17) 56. She Loves You - Live At BBC For “From Us To You” / 26. desember 1963 (2:21)

51. Chains - Live At BBC For “Side By Side” / 13th May, 1963 (2:23) 52. Boys - Live At BBC For “Side By Side” / 13th May, 1963 (1:53) 53. A Taste Of Honey - Live At BBC For “Side By Side” / 13th May, 1963 (2:04) 54. Roll Over Beethoven - Live At BBC For “From Us To You” / 26th December, 1963 (2:17) 55. All My Loving - Live At BBC For “From Us To You” / 26th December, 1963 (2:06) 56. She Loves You - Live At BBC For “From Us To You” / 26th December, 1963 (2:21) 57. Till There Was You - Live At BBC For “From Us To You” / 26th December, 1963 (2:12) 58. Bad To Me - Demo (1:29) 59. I’m In Love - Demo (1:32) Total spilletid 2.15.18 Som tidligere nevnt, så inneholder iTunes litt feil informasjon om BBC-innspillingene på det nye albumet. Vi retter: 18 Too Much Monkey Business er ikke fra 26. januar; den er fra Pop Go The Beatles episode 2, fra 11. juni. 20 Do You Want to Know a Secret er fra Saturday Club 25. mai. 21 From Me To You er fra Saturday Club 25. mai. 22 I Got to Find My Baby er ikke fra 26. januar, den er fra Saturday Club 29. juni.

Resten av BBC-opptakene er hentet fra bootlegs (de fleste fra Purple Chick-samlinga, en fra Great Danesamlinga), dessuten et par spor hentet fra dårligere kilder enn det som er ute på undergrunnsutgivelser. * kan være hentet fra Yellow Dogs “Studio Sessions at Abbey Road”

Fra eksperthold meldes det at oppgraderinger i forhold til tidligere utgitte bootlegs er: 01 There’s A Place (Takes 5 & 6) 02 There’s A Place (Take 8 ) 03 There’s A Place (Take 9) (ekspertene strides om disse tre egentlig er oppgraderinger *) 04 Do You Want to Know a Secret (Take 7) 05 A Taste of Honey (Take 6) 06 I Saw Her Standing There (Take 2) 07 Misery (Take 1)

Utgivelsen kom som en følge av at copyrightlovgivningen i EU gjør at i utgangen av 2013 vil innspilte – men uutgitte – sanger fra 1963 være allemannseie. Utgitte innspillinger er beskyttet i 70 år, uutgitte i 50. For å unngå at disse opptakene skulle falle inn under 50-årsregelen måtte de utgis før nyttår. Nå er disse opptakene altså beskyttet i 70 år fra 2013. 49

The Beatles – Bootleg Recordings – The Copyright Extension box kom også ut som bootleg fra Sapple Records. Det dreier seg om en boks med 4 LPer på 180 grams jomfruvinyl med et 40-siders hefte med sjeldne bilder. Om ikke Apple gjør det selv, ja så er bootleggerne på pletten! Denne utgivelsen skal være på 500 nummererte eksemplarer.

Dette er en utgivelse som ikke er spesielt interessant for det store publikum, men for Beatlesnerder som oss som skal ha alt. Det er hastig sammensatt, bl.a. er de feilaktige datoene og det faktum at de har tatt med to forskjellige radioopptak av den samme fremførelsen av «She Loves You» indikasjon på at det har gått fort i svingene. Så får vi se om de er flinkere når de skal sette sammen en «Bootleg Recordings 1964» til oss.

Vinylbootlegen fra Sapple Records kan også skilte med en bakside

”Møt the Beatles! Bare en måned etter at de eksploderte på USA-scenen med sin opptreden på Ed Sullivan Show begynte John, Paul, George, og Ringo å jobbe med et prosjekt som skulle ta deres revolusjonerende talent til det store lerretet. A Hard Day’s Night, hvor gruppemedlemmene spiller moro-versjoner av seg selv grep det forbløffende øyeblikket da de offisielt ble de enestående idolene til sin generasjon og endret musikken for alltid. Regissert med den røffe, alt-er-mulig tilnærmingen til Richard Lester og med en neve ikoniske pop-evergreens, inkludert tittelsporet, “Can’t Buy Me Love,” “I Should Have Known Better,” og “If I Fell,” er A Hard Day’s Night, som omdefinerte popfilmen og ga uant innflytelse på musikkvideoen, en av de mest underholdende filmene noensinne” Film: A HARD DAY’S NIGHT Land: United Kingdom År: 1964 Lengde: 87 minutter Type: Sort og hvitt Format: 1.75:1 Språk: Engelsk

A Hard Day’s Night DVD eller Dual Format (Blu-ray + DVD) (USA) eller bare Blu-ray eller DVD (UK) Annonsert av The Criterion Collection i USA og Second Sight Films i UK/Europa. Nytt cover av Rodrigo Corral

Dette er første gang filmen utgis på hjemmevideomarkedet i korrekt aspect ratio: kinoutgaven var i 1:75:1 fra regissørens side.

Criterion annonserte denne tittelen for utgivelse 24. juni i USA, sammen med coveret som er avbildet ovenfor. 51

Disc-innhold: REGISSØRGODKJENT UTGAVE: - Ny 4K digital filmrestaurering, godkjent av regissør Richard Lester, med to lydvalg—et mono lydspor og

et nytt 5.1 surround lydspor fra Apple Records— presentert i ukomprimert mono og DTS-HD Master Audio på Blu-ray (dual edition)

finner vi at anbefalt utsalgspris for filmen i UK vil være £19.99 for Blu-ray og £15.99 for DVD. Filmen vil bli vist på utvalgte kinoer fra 4. juli da den også vil bli satt opp i en utvidet spilleplan på 2 uker ved BFI (British Film Institute) Southbank med en spesiell forhåndsvisning og foredrag av Richard Lester (82) den 3. juli.

- Lydkommentar med forskjellige medlemmer av filmens skuespillere og stab (kun dual-format) - In Their Own Voices, nylagd del som kombinerer intervjuer med the Beatles fra 1964 med bakomfilm og fotografier

- You Can’t Do That: The Making of “A Hard Day’s Night,” dokumentaren fra 1994 som produsent

Allerede 29. juni vil filmen imidlertid vises ved en spesiell forestilling i Leeds. Den hadde premiere i april i USA, der den ble vist på TCM Classic Films Festival i Hollywood.

- Things They Said Today, en 2002 dokumentar om filmen med Lester, musikkprodusent George Martin, manusforfatter Alun Owen, filmfotograf Gilbert Taylor, og andre (kun dual-format)

Det hadde vært kjekt om vi kunne få denne jubileumsutgaven av filmen til norske kinoer, kanskje i forbindelse med den nye norske filmen ”Beatles” som kommer til høsten?

Walter Shenson sto bak.

- Ny sak om Lesters tidligere arbeider, med et nytt lyd-intervju med regissøren (kun dual-format) - The Running Jumping and Standing Still Film (1959), Lesters Oscarnominerte kortfilm med Peter Sellers og Spike Milligan (kun dual-format) - Anatomy of a Style, en ny sak om Lesters tilnærming til redigering (kun dual-format) - Nytt intervju med Mark Lewisohn, forfatter av Tune In: The Beatles: All These Years—Volume One (kun dual-format) - Slettet scene (kun dual-format) - Trailere - PLUSS: Et essay av kritiker Howard Hampton I USA er det ”dual format” - altså en boks med både Blu-ray og DVD - man må kjøpe for å få med seg alt sammen. Prisen er ikke så ille, $31.96 fra Criterions nettbutikk, $15.96 for standard DVD. I UK kommer den valgfritt som Blu-ray eller DVD, men litt senere. 4. juli slippes den for nedlasting, og de fysiske discene blir i salg fra 21. juli. I en pressemelding 52

Et knippe eldre utgaver av den samme filmen

RINGSTRØMS ANTIKVARIAT

Eirik Bård Fonn har jobbet her siden 1987

Vi besøker Ringstrøms Antikvariat av Roger Stormo Bjørn Ringstrøms Antikvariat har eksistert i Oslo i en mannsalder (neste år fyller de 50), og Norwegian Wood tok en tur innom for å snakke om Beatles. Antikvariatet holdt tidligere til i Ullevålsveien men flyttet seg et par kvartaler lenger opp mot St. Hanshaugen for fem år siden og ligger nå i Wessels gate 2B. Undertegnede har vanket på denne butikken siden sent syttitall, og selv om den har flyttet så er det nye lokalet ganske likt det gamle, man kjenner seg igjen. Dette ikke minst takket være at innholdet er noenlunde det samme, inndelt i en avdeling for bøker og en for 54

plater, og de nye lokalene ligner de gamle. Lenge var CDer en stor del av utvalget men med skiftende tider har disse veket plass for det gamle utvalget: LP-platene. Eirik Bård Fonn står bak disken i plateavdelingen. Han har jobbet der siden 1987, forteller han. - Er det mye Beatlessamlere innom? - Ja, en god del er det. Men ofte samler disse også på plater med andre artister. Blant Beatlessamlerne er også grupper som The Hollies, Kinks og Rolling Stones populære. - CDene har veket plassen for vinyl igjen?

Noen veggstativer med CDer er det også plass til

- Ja, CDene sees nå etter hvert på som nærmest eksklusive kassetter. Det er liksom vinylen som er det egentlige produktet, og så er CDene og kassettene nærmest kuriositeter. Men jeg tror CDene kommer til å fortsette et liv som samleobjekter i fremtiden, noe kassettene adri ble.

stor forskjell på om platen er på «Music for Pleasure»etiketten, det er jo selve platen som er tingen, at den er på vinyl. - Tar dere imot mankolister?

- Ja, det gjør vi. Og så har vi de liggende en stund, - Mange kaster CD-samlingen etter at de har men dersom ikke samleren tar jevnlig kontakt med overført de til digitalt, altså «rippet» de? oss, så blir de kastet. Legg gjerne igjen en mankoliste, og ring oss etter et par uker for å høre om vi har fått - Ja, og det ser jeg på som et feilgrep. Jeg tror de vil inn noen av disse platene. komme til å fortsette å ha verdi fremover. De kommer ikke til å dø ut som format, til det er de et for godt - Beatlessamlerne blir jo eldre og faller fra. Hører produkt. dere noe fra deres arvinger og etterkommere angående hele samlinger som skal selges? - Finnes det LP-plater som har lav eller ingen verdi for samlerne? Når det gjelder Beatles og solo - Nei, for oss er det et drømmescenario som vi så finnes det jo de billige «Music For Pleasure»- dessverre ser lite til. Vi skulle ønske det var sånn. platene og for eksempel loppemarkedgjengangere som «Pipes of Peace» og «Tug of War»? - Hvordan forholder dere dere til nettauksjoner som QXL? - Nei, det er et marked selv for disse utgivelsene, og vi tar de inn. Og for nyfrelste vinylsamlere så er det ikke - Vi opererer jo ikke med auksjoner, vi har faste priser 55

Også noen gamle sekstitalls singlemapper sto her da vi var innom

på våre plater. Så vi forholder oss for det meste til prisguider fra Record Collector og slikt. Men vi holder selvsagt et øye med QXL og noterer oss trender og oppnådde priser på de sjeldneste tingene. - På syttitallet hadde dere jo også bootlegs under disken, hvordan står det til med det nå? - Ingen kommentar, ler Eirik. - Neida, det dukker vel opp noen innimellom. Nå er det jo ikke lenger slik at platebransjen ser på bootlegs som en utfordring eller trussel for deres offisielle utgivelser, så det er etter hvert blitt relativt ufarlig. - Dere har også tilstedeværelse på facebook?

- Ja, det er dette jeg kaller «the fool circle». Mange år senere begynner de å samle igjen, og må da igjen kjøpe de platene de en gang hadde – nå til helt andre priser enn de i sin tid fikk for samlingen. - Hva er det Beatlessamlere samler på? - Generelt er det norske pressinger som er mest populære. Noen få samler på svenske eller danske pressinger, eller på japanske. Men dette er et fåtall av samlerne, de fleste vil enten ha engelske originalpressinger eller norskpressede plater eller begge deler. Og så samler folk på varianter.

- Ja, vi bruker aktivt facebook for å skape litt oppmerksomhet rundt ting som kommer inn. Da tar vi noen bilder av innkomne produkter og legger ut på siden vår, så dukker de opp i nyhetsstrømmen til de som følger oss. Dette resulterer ofte i at folk som ellers ikke ville ha kommet innom i forbifarten tar turen inn til oss. - Hender det at noen av de som i sin tid solgte samlingen sin for å gå over på CD eller strømming kommer angrende tilbake?

Denne boksen blir flittig bladd gjennom av besøkende Beatlessamlere 56

George, Eric & Me på Rockheim av Jon Vidar Bergan

Artikkelforfatteren kåserer om vikingene. Foto: Roger Stormo

På rockemuseet Rockheim i Trondheim var det åpning av fotoutstillingen «George, Eric & Me – A Personal Collection» torsdag 27. mars. Her viser Pattie Boyd bilder hun har tatt av bla. sine ektemenn George Harrison og Eric Clapton. Utstillingen blir stående til 31. august, så jeg anbefaler Beatles-fans å legge sommerferien til Trondheim i år.

Bergan.

På åpningsdagen var det gratis adgang for alle. Det begynte på Rockheims scene, der husorkesteret (forsterket med strykere fra TrondheimSolistene) spilte tre sanger som ble skrevet for Pattie: «Something», «Layla» (med Torstein Flakne på Clapton-inspirert vokal og gitar) og «Wonderful Tonight» (med Trond I Rockheims butikk selges Patties selvbiografi Granlund). Etter førstnevnte ble Pattie intervjuet om «Wonderful Tonight» i paperbackutgave, hennes sitt liv av Adresseavisens kulturjournalist Ole Jacob fotobok «Photography» og utstillingskatalogen, hvor Hoel. Klokka sju fikk publikum to alternativer: Stå i bidragsyterne teller Trond Granlund, Chris Jagger kø for å få Patties autograf eller være de første som så og NW-medlemmene Eirik Søreide og Jon Vidar utstillingen i 4. etasje. 57

Pattie hadde tatt med seg et utvalg kjoler fra den gang da. På kortveggene i lokalet vises det filmer med tilknytning til Patties liv, hvorav de mest interessante var fra Rishikesh og en badeferie på en yacht. Videre Pattie hadde valgt et snøfylt motiv til hovedbilde er det to båser hvor man kan ta på seg hodetelefoner for utstillingen i Norge. Friar Park, 1974. og se/høre på følgende: Et intervju som Rockheims Terje Nilsen har gjort med Pattie hjemme i London, en reklamefilm med Pattie fra 1965 (for sjampoen én var blitt hentet i Applebutikken dagen den stengte, DOP) og den irske kortfilmen «Circasia» (1975), der minner fra Live Aid, gitarplektere og backstagepass Clapton er en av flere kjendiser som spiller klovn. fra Clapton-turneer, Patties utklippsbok oppslått på Langs veggene er det utstilt en rekke fotografier i høy sidene som omhandler bryllupet med George, en kvalitet. Høydepunktet er det siste bildet av Pattie og prototype av Claptons signaturgitar og en kopi av George sammen, tatt med hennes selvutløser i Friar gitaren George brukte mye i 1968-69 (originalen er i Parks hage i 1991. Det er rørende å se hvor lykkelige Olivia Harrisons eie). de ser ut! Dette er et av de ti bildene som aldri har vært Kvart over åtte begynte en timelang konsert med publisert eller vist tidligere. Men utstillingen består Missing Links - et beatband fra Trondheim som ikke bare av bilder. Vi får se fem av Patties kjoler, hvorav ga ut en single i 1966. De to originalmedlemmene ble seinere med i Difference: Snorre Tømmerås (rytmegitar) og Erling Mylius (vokal og sologitar). Med Pattie til stede spilte Missing Links både egne låter og 60-tallshits. Det meste kunne kalles r&b og rock.

Deretter var det fest for inviterte på Rockheims restaurant i toppetasjen. Deilige småretter ble servert, og Pattie og hennes følge satt i en sofa og så ut til å ha det koselig. Mange av gjestene våget seg etter hvert bort til henne for 58

Bilder av kjolene: Bente Gullerud. Andre bilder Copyright Pattie Boyd

Over: Det siste publiserte bildet av Paul, Ringo og George sammen fra Ringos 60-årsdag i 2000 finner vi i Patties bok (til høyre). Fotografen er hennes daværende mann. Under: enda et antrekk fra sekstitallet som ikke passer lenger, ifølge Pattie.

å slå av en prat og ta bilder. Selv valgte jeg å stille spørsmålet jeg skrev om i utstillingskatalogen: Spilte Pattie og Eric perkusjon på Georges innspilling av «Bye Bye Love» (fra 1974-albumet «Dark Horse»)? Svaret var ja! Så vet Beatlesfansen det. Mitt neste spørsmål var om Pattie hadde vært på sightseeing i Trondheim. Det skulle hun dagen etter, hvorpå jeg fortalte om Nidarosdomen og kristningen av Norge. Dette syntes Pattie var veldig interessant, og vi pratet sammen i en ti minutters tid. Inntrykket mitt av Pattie er at hun er et varmt og hyggelig menneske som er opptatt av historie og andre lands kultur. Men da hun sa at vikingene hadde horn på hjelmene sine, kalte jeg det en myte!

Dette bildet av Paul og Linda McCartney ble tatt da Pattie og Eric Clapton holdt bryllupsfest i hagen sin. Pattie er ikke så glad i dette bildet, ettersom det viser en røykende Linda.

Noen av Patties bilder fra India.

KONKURRANSE Da Patti Boyd var i Trondheim signerte hun julenummeret av Norwegian Wood for oss. Autografen hennes er på side 62 hvor vi annonserte utstillingen hennes, hun har signert rett over bildet av seg selv. Nå har du muligheten til å vinne dette bladet! Du kan beholde det slik det er, eller du kan rive ut den siden og sette den i glass og ramme. Alt du behøver å gjøre er å sende oss et postkort med navnet og adressen vi skal sende bladet til. Send kortet til: Norwegian Wood postboks 105 Tveita 0617 Oslo 1. juni trekker vi en vinner blant de innsendte postkortene. Lykke til!

Nyheter ved Roger

Mye skjer på nyhetsfronten når det gjelder The Beatles eller Beatlesmedlemmene. Vi kunne sikkert ha publisert minst en nyhet hver dag på våre nettsider, og nå som det har vært stor medieståhei rundt 50-årsjubileumet for The Beatles’ ankomst i USA har det vært ekstra mye. Her i bladet må vi bare foreta et lite utvalg av de viktigste nyhetene som har funnet sted siden forrige nummer, håper dere er enige i utvalget.

GRAMMYGALLAEN Det ble en minneverdig Grammygalla for Beatlesfansen den 26. januar i Los Angeles da både Ringo og Paul opptrådte. Ringo fremførte “Photograph” sammen med et band bestående av diverse All Starrmedlemmer og deltok også på Pauls “Queenie Eye”. Paul vant forøvrig i alle de fire kategoriene han var nominert. Best Rock Song: “Cut Me Some Slack” Dave Grohl, Paul McCartney, Krist Novoselic & Pat Smear, songwriters (Paul McCartney, Dave Grohl, Krist Novoselic, Pat Smear) Best Boxed or Special Limited Edition Package: Wings Over America (Deluxe Edition) Best Surround Sound Album: Live Kisses Best Music Film: Live Kisses

THE NIGHT THAT CHANGED AMERICA Dagen etter Grammygallaen gikk Beatles-hyllestkonserten “The Night That Changed America” av stabelen i Los Angeles. Ringo og Paul avsluttet konserten sammen. Andre artister som var med: Joe Walsh, Peter Frampton, Steve Lukather, Dave Grohl, Jeff Lynne, Dhani Harrison (som sang “Something” sammen med Jeff Lynne), the Imagine Dragons, Stevie Wonder, Katy Perry, the Eurythmics, Pharell Williams og Cirque Du Soleil truppen “LOVE” fra Beatlesshowet i Las Vegas. Konserten ble filmet og sammen med et felles intervju med Paul og Ringo i Ed Sullivan Theater i New York ble det hele redigert til et program som ble vist på 50-årsdagen for The Beatles’ første opptreden på Ed Sullivan Show. Bilder fra dette på neste side. Programmet ble vist på Sveriges TV 2 påskeaften.

GRAMMYGALLAEN

THE NIGHT THAT CHANGED AMERICA

I TV-programmet fikk vi oppleve disse artistene og sangene:

fornyet istedet bekjentskapet med bandet Bambi Kino, som

Maroon 5 - All My Loving, Ticket To Ride

hadde konsert på Union Hall i Brooklyn. De leverte som vanlig

John Mayer & Keith Urban - Don’t Let Me Down

et energisk “Hamburg”-sett, noe de gjentok dagen etter på The

Ed Sheeran - In My Life”

Fest For Beatles Fans på Manhattan, da med en overraskende

Imagine Dragons - Revolution

gjesteopptreden fra Mark Lewisohn, som gjorde sin beste Horst

Stevie Wonder - We Can Work It Out

og Fred Fascher imitasjon.

Alicia Keys & John Legend - Let It Be Katy Perry - Yesterday

Vi var til stede på en Beatlesfeiring på Hard Rock Café ved

Eurythmics - The Fool On The Hill

Times Square, der det var premiere på et tidligere uutgitt in-

Dave Grohl & Jeff Lynne - Hey Bulldog

tervju med John Lennon, og hvor et Beatles coverband besør-

Brad Paisley & Pharrell Williams - Here Comes The Sun

get musikken. Til stede her var en rekke av de britiske gjestene.

Jeff Lynne & Joe Walsh - Something

Vi forlot arrangementet akkurat i tide til å få med oss Paul og

Gary Clark Jr, Dave Grohl & Joe Walsh - While My Guitar

Ringos deltakelse på “TheNight That Changed America” på ho-

Gently Weeps

tellrommets flatskjerm-TV.

Ringo Starr - Matchbox, Boys, Yellow Submarine Paul McCartney - I Saw Her Standing There,

På New York Citys Library for the Performing Arts var det

Get Back, Birthday

Beatlesutstilling, og der var det mye originale ting på display,

Finale med samtlige artister - Sgt Pepper’s Lonely Hearts Club

bl.a. gamle settlister og brev, og en god del av souvenirtingene

Band, With A Little Help From My Friends, Hey Jude

som ble solgt i USA under deres Beatlemania, spesielt i 1964. Mange bladforlag hadde også sørget for å utgi egne Beatlesblad-

Undertegnede befant seg i New York City den helgen program-

er til femtiårsjubileumet og vi plukket med oss de vi kom over.

met ble sendt, og jeg kan fortelle at Beatles ble grundig feiret med arrangementer flere steder i byen, samt at “The Fest for Beatles Fans” ble avholdt på ett av hotellene. En rekke briter kom også reisende til storbyen for å delta, bl.a. Beatles fanklubbsekretær Freda Kelly, Pattie Boyd, Londonguiden Richard Porter, Liverpoolscene Beatles fanklubbpresident Jean Catharell, Liverpoolguide Jackie Spencer, Beatlesekspert og forfatter Mark Lewisohn og Beatlesforfatter Dave Bedford.

Større enn Jesus? Det virket sånn i USA i februar.

Det var meningen at det norske Beatlescoverbandet “The Norwegian Beatles” fra Alta skulle delta, men de trakk seg i siste liten pga at de fikk for lite spilletid. Vi hadde tenkt å se de, men

“The Beatles” (“the white album”). Litt rart å se albumet “Love” fra 2006 - en lapskaus av Beatlesanger mikset sammen som lydspor for Las Vegas-showet - såpass høyt oppe på lista.

ALBUMPLASSERINGER I USA Gjett hvilken gruppe som hadde 13 album inne på Billboards Top 200 albums denne uka? Dette kunne vi melde den 20. februar: Ser ut som publisitetsregnet i forbindelse med femtiårsjubileet for Beatles’ første USA-visitt har gitt seg utslag i kjøpelysten. Beatles har altså 13 albums inne på Topp 200-lista, fire av disse er i Topp 100, og den som selger best er på plass nr 20. Og de nyutgitte amerikanske albumene er bare fem av platene som ligger på lista, fire av de veldig langt nede. Slik ser det ut:: 1 #20 Love #62 SHIRLEY TEMPLE Abbey Road #82 Nok en person fra Sgt Pepper-coveret har forlatt oss Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band #98 da Shirley Temple 11. februar forlot denne verden i en Rubber Soul (U.S. Albums) #103 alder av 85. Det ovenstående bildet er et stillbilde fra The Beatles #119 filmen “Bright Eyes”, og dette ble benyttet på coveret. 1967-1970 #137 Faktisk ble Shirley med to ganger på omslaget, etOn Air: The Beatles Live at the BBC Vol 2 #145 tersom dukken er en gammel Shirley Temple dukke. A Hard Day’s Night Soundtrack (U.S. Albums) #150 Opprinnelig var Shirley Temple med tre ganger, det 1962-1966 #154 tredje bildet av henne ble imidlertid skjult bak voksRevolver (U.S. Albums) #156 dukkene av Beatles. Meet The Beatles (U.S. Albums) #170 Shirley var skuespiller som barnestjerne, i voksen alHey Jude (U.S. Albums) #186 der ble hun FN-ambassadør og ambassadør. Her finner vi tre hitsamlinger, den fullpakkede single-discen “1” som inneholder alle førsteplasseringene QUARRYMEN PÅ EBAY til Beatles, enten i UK eller USA, og de grundigere I det siste har det dukket opp flere eksemplarer av “1967-1970” (“the blue album”) og “1962-1966” (“the en sjelden plate med pre-Beatlesgruppa The Quarrymen på ebay. Det dreier seg om det som beskrives red album”). Fjorårets utgivelse av BBC-innspillinger har fått et som kopier fra 1981 av den berømte første “Beatles”puff, og det samme har gruppas senere album “Abbey innspillingen, den privatpressede 78 o.p.m. 10”-platen Road”, “Sgt Pepper’s Lonely Hearts Club Band” og med “That’ll Be The Day”/”In Spite Of All The Dan65

ger”. kopier, ettersom ingen av de originale McCartneykopSangene ble spilt inn i 1958 av gruppa som den gang iene tidligere har vært lagt ut for salg. Et veldig godt kalte seg “The Quarrymen”, gjengen besto av Paul, bevis på at denne er original, er hvis den inneholder George, John, Colin Hanton og John “Duff ” Lowe. den lange, uredigerte 3:25 versjonen av In Spite of All Den ble spilt inn i Percy Philips’ hjemmestudio i the Danger”. Kensington, Liverpool, og gruppa hadde bare råd til Da sangene på denne platen ble inkludert på Beatleett eksemplar. Hvert medlem beholdt platen i en uke salbumet “Anthology 1” i 1995, var “In Spite Of All hver. Lowe var sistemann som fikk den, og han be- The Danger” redigert ned til 2:45 (på grunn av et holdt den i nesten 25 år. I 1981 la Lowe den ut for hakk, sies det). salg på en auksjon, men McCartney fikk nyss om det og kjøpte den av ham for en ukjent sum, ryktene sier I 2000 lagde også John “Duff ” Lowe sine egne dup£12 000. likater, og averterte disse til salgs i The Beatles MonthMcCartney fikk lyden restaurert og presset opp 50 ly Book gjennom nettstedet quarrymen.net (nå borte) duplikat-eksemplarer som han ga i julegave til familie eller man kunne kontakte Lowe per brev eller epost. og venner. Den svenske Beatleskjenneren Hans Olof Hans kopier var imidlertid kun egnet for display, da Gottfridsson sier om en av de platene som dukket de ikke inneholdt musikk og dermed var uspillbare. opp på ebay at den “viser alle tegn til å være en av de kopiene McCartney fikk lagd i 1981”. Gottfridsson Den originale 1958 pressingen regnes som en av vernevner også at platen “originalt kom sammen med en dens mest verdifulle plater, og har en estimert verdi på sjutommers 45 o.p.m. single” (logisk, ettersom ikke £200,000 (ifølge platesamlerbladet Record Collector). alle platespillere anno 1981 hadde muligheten til å spille i hastigheten 78 omdreininger per minutt). Gottfridsson sier også at “det finnes ingen referanse66

Paul McCartney hentet prisen “Songwriter’s Songwriter” på NME Awards i London den 26. februar. Formen på statuetten har vakt oppsikt blant fansen.

På sekstitallet var NME (New Musical Express) en meget populær og viktig musikkavis i Storbritannia, The Beatles spilte på NME Poll Winners Awards showene i 1963, ‘64, ‘65 og ‘66, og plukket selvsagt med seg et antall priser. Nå for tiden har opplaget sunket til under det kritiske tallet 20.000 eksemplarer (pluss ca 1300 digitale utgaver) av hvert nummer, ifølge the Guardian. Likevel har de beholdt en viss posisjon, mye takket være at de også har et levende nettsted med nyheter og anmeldelser, denne besøkes typisk av rundt 3 millioner besøkende per uke. I sin tale fortalte Paul McCartney at første gang han så et bilde av Elvis Presley var i NME. Han kunne også fortelle at Beatles pleide å plante falske rykter i avisa, og en gang de lykkes med dette var da de fortalte at George Harrison var Billy Furys fetter, hvilket var usant. DAVID BAILEY TAR ÆREN FOR EIGHT DAY’S A WEEK I en spesialutgave av GQ er det to intervjuer om John Lennon. Det ene er med Yoko Ono, som forteller om første gangen hun møtte John. Det andre er med fotografen David Bailey. Han forteller om at det var en spenning mellom John og Paul, som gjorde at han fikk de to til å se bort fra hverandre når han skulle fotografere de sammen. Dog ikke like stor spenning som mellom Oasis-brødrene Noel og Liam Gallagher, som han fotograferte for deres første Rolling Stone cover. “I did it in ten minutes because I thought they were going to kill each other.” 67

Baileys første møte med Paul McCartney var også ganske tøft, da fotografen åpnet med replikken “Michelle, my belle’ - are you fucking joking, Paul?” Paul repliserte med å be ham dra seg vekk. Bailey pleide å røyke marijuana med John Lennon oppe på taket av klubben Ad Lib i London. Han tar også på seg æren for å ha kommet opp med tittelen til “Eight Days A Week”: “John Lennon was in the Ad Lib one night and he asked me how hard I worked. And I said, ‘How hard do I work? I’ll tell you, John, I work eight days a week.’” WONDERWALL Shout Factory har relansert den psykedeliske filmen “Wonderwall” fra 1968 i forbindelse med at den utgis på Blu-ray. George Harrison komponerte og spilte inn musikken til filmen, og Shout Factory benytter dette som hovedgrunnlaget for sin annonsekampanje. Innhold: Original kinoversjon av filmen såvel som en nyredigert “Directors Cut”, som inneholder musikk fra de originale Wonderwall sessions som ikke var med i originalfilmen 32-siders bok fra regissør Joe Massot med artikler om filmen, historisk analyse og produksjonshistorien

RINGO I STUDIO Ringo driver som vi vet for tiden med innspillingen av sitt neste album. Det hele foregår i hans eget hjemmestudio i Los Angeles. 25. mars twitret Ringo noen bilder fra innspillingene, vi viderebringer her to av disse.

Helt ny overføring av filmen Høyoppløst restaurering av Pinewood Studios Film Restoration Team Reklamegalleri Reklametekst Biografier The Comic Art of Jack MacGowran Reflections on Love The Art of Marijke Eric Clapton - Skiing John Lennon Dikt The Remo Four Musikkvideo Kinotrailer Ubenyttede scener Shout Factory har også promotert filmen ved å legge ut klipp fra den på YouTube. Filmen ble nyutgitt 25. mars. George Harrisons soundtrackalbum “Wonderwall Music” regnes som hans første soloalbum og utkom i 1968 på Apple Records. Han var også tilstede i Cannes da filmen ble vist der.

Med Van Dyke Parks (på trekkspill), Ringo på ...er det en Guitar Hero-gitar? Eller er det RockBand? Ringo trakterer forøvrig trommene på sangen “Cut You Loose” på et nytt album med Kenny Wayne Shepherd, Goin’ Home. Dette albumet er allerede ute i handelen.

Det berĂ¸mte bildet fra Abbey Road albumet utnyttes stadig av reklamebransjen, denne gangen er det en reklame for potetgull fra McCain i UK. Hvem var det som ga klarsignal for denne plakaten, tro? Fotograf er trĂ¸nderen Erik AlmĂĽs.

SKO DEG I THE BEATLES TIL SOMMEREN Det klassiske sør-californiske skomerket Vans har nylig sluppet en offisiell Beatles-kolleksjon som er inspirert av den psykedeliske tegnefilmen, «Yellow Submarine». Du kan velge i mellom en hightop hvor Ringo er fremtredende, en slip-on inspirert av sangen «Sea of Monsters», en med «All You Need is Love» skrevet over

det hele og den gule hvor gutta befinner seg i en hage. Skoene er foreløpig ikke i salg i norske skobutikker såvidt vi vet, men Vans har flere utsalg i Sverige for de som vil ta turen over. Prisene ligger på rundt 600-700 kroner pluss 100 kroner i frakt om du bestiller de over nettet, for eksempel fra Amazon.co.uk. 20.00 - 20.30 : Foredrag ved Yan Friis. 21.00 - 22.50 : Filmer: “First US Concert” Washington 1964 og “The Beatles at Shea Stadium” 1965 23.00 - 24.00: Live musikk med Sunday Night Live Inngang kr 120,Aldersgrense 20 år.

Fredag 23. mai arrangeres “Tett På The Beatles” på Vanguard ved Popsenteret i Oslo. På programmet står bl.a. film, foredrag, quiz med fine premier og levende musikk.

Bandet består denne kvelden av: Frode Skjold - vokal, Njål Brauer - vokal, Ivar Eidem – vokal og tangenter, Erik Hovde gitar, Bendik Høygård – gitar, Terje Bryn – bass, Bulle – trommer. Pluss mulige gjester. Bandet er en gjeng ringrever med bakgrunn fra legendariske seksitallsorienterte band som LustO-Rama, Peau De Peche, Willy B. Review og Matchstick Sun.

Program: 18.00 - 19.00 : Vorspiel. Og middag for de sultne 19.00 - 20:00 : Introduksjon ved Roger Stormo. 19.20 - 20.00 . Quiz ved Gorm Gullo. 70

Arrangører: Vanguard Oslo og Tett På, i samarbeid med Norwegian Wood - Den norske Beatlesklubben. Quiz lagd av Rune Holtet.

NY MCCARTNEYKOMPOSISJON FRA DIANA KRALL På sitt nye popalum har Diana Krall spilt inn en tidligere uutgitt komposisjon av Paul McCartney, melder Oregon Live. Sangen er en ubrukt komposisjon fra innspillingene av “Kisses On The Bottom”, og Krall fikk Pauls velsignelse til å utgi sin egen versjon. Han hadde lagd to egne komposisjoner til prosjektet, men bare “My Valentine” passet inn, sier Krall - så en sang forble uutgitt. Hun nevner ikke sangens tittel, så da får vi vente og se. Albumet er ventet senest i oktober, forteller hun. THE ART OF McCARTNEY Et nytt hyllestalbum til Paul McCartney er på trappene, det melder Arctic Poppy Music. Ifølge nettstedet er det kjente artister som dels vil være backet av McCartneys eget band. Blant artistene finner vi Bob Dylan, Brian Wilson, Billy Joel, Roger Daltrey, Steve Miller Band, Jeff Lynne, Barry Gibb, Willie Nelson og mange fler. Ryktene om hvilke sanger som skal være inkludert har med Beatlestitler som “Let It Be,” “When I’m 64,” “Yesterday,” “Drive My Car,” “All My Loving,” “Things We Said Today, “The Long and Winding Road,” “Hello Goodbye,” “PS I Love You” og “Hey Jude” og Wings- og solotitler som “Live and Let Die,” “Let Me Roll It,” “Listen to What the Man Said” og “Every Night.” Det blir et dobbeltalbum i en boks, og en limited edition av albumet med tittelen “The Art of McCartney” er ventet utgitt i sommer, mens standardutgaven av “Yeah! yeah! yeah! Twee dagen met The Beatles in de albumet kommer til høsten. Polder” er en ny fotobok om Beatles i Nederland fra Mye av spekulasjonen rundt albumet dreier seg om Eddy Posthuma de Boer. hvilken sang Bob Dylan har valgt å spille inn, noen I juni 1964 dro the Beatles til Nederland. Gruppa var sier “For No One”, andre tror “Things We Said Toikke komplett, da Ringo Starr manglet. Han var syk, day”. og hadde blitt erstattet midlertidig av Jimmy Nicol. Likevel sveipet Beatlemania over landet da Beatles Bob Dylan har tidligere uttalt seg positivt om Mckom på besøk. Fotograf Eddy Posthuma de Boer tok Cartney, i et intervju med Rolling Stone i 2007 om bilder, og mange av disse har kun kommet for dasitt forhold til Beatles sa han dette om sangstemmene gen i den senere tid. Nå er de samlet i bokform. Den til Lennon og McCartney: “De var fantastiske san56-siders boken har også en introduksjon av Hugh gere. Lennon, også i dag er det vrient å finne en bedre Skipper og tekst av Cees Nooteboom. sanger enn det Lennon var og som McCartney var 71

og fortsatt er”. Om McCartney spesielt uttalte Dylan: “Jeg er full av beundring for McCartney. Han er omtrent den eneste jeg beundrer så mye. Han kan gjøre alt. Og han har aldri gitt seg... Han gjør det bare så forbasket uanstrengt.” AUKSJONSRESULTATER Noen av auksjonsresulatene fra Omegas Beatlesauksjon på Hotell Adelphi i Liverpool i mars: Det var blant annet klærne George og Ringo brukte på omslaget til “Help!” LPen som gikk under hammeren. Kappen Ringo Starr hadde på seg gikk for £61 000, mens George Harrisons jakke innbragte £54,000. Forventet tilslagspris på klærne var mellom £20 000 og £30 000, fra filmstudioet. Enkelte av tingene som stammet fra så disse prisene var overraskende for auksjonarius. Et Paul McCartneys tidligere husholderske Rose Marpiano som John og Paul hadde spilt på ble solgt for tin ble trukket fra auksjonen etter at McCartneys advokater hadde tatt kontakt med auksjonshuset. Gullplata for “Band On The Run” med inskripsjonen “Presented to Paul McCartney & Wings by EMI Records to recognise the sale in the UK of more than £150,000 worth of the Apple long playing record album Band On The Run 1974”, og som hadde forventet salgspris på £1000 - £2000 gikk for £3100. En plakat fra Hamburg som averterte Beatles og Rory

£49 000 til en Søramerikansk samler. Det sto opprinnelig i Twickenham film studios og ble benyttet av John og Paul til å starte komposisjonen av “Help!”, og Paul skal ha plaget regissør Richard Lester med å spille “Scrambled Eggs” gjentatte ganger, inntil Storm and His Hurican på Kaiserkeller, signert av Lester truet med å fjerne pianoet. Dette gjorde han Johnny Guitar fra the Hurricanes fikk god uttelling: imidlertid ikke før rundt 1969, da han kjøpte pianoet den var estimert til £80 - £120 og gikk for £500! 72

En samling med åtte japanske laserdiscer, “The First U.S. Visit”, “Ready Steady Go!”, “A Hard Day’s Night”, “Yellow Submarine”, “The Beatles Story”,

“Magical Mystery Tour”, “John Lennon - Imagine” og “John Lennon - The Beatles and Beyond” ble solgt for £60, under ti pund per disc. En heldiggris stakk av med et helt sett Beatlesautografer fra juli 1963 da de spilte på The Odeon i Weston Super-Mare, pluss syv av de ti første originale Beatles Monthly bladene og ett “Meet The Beatles” blad for “bare” £1700, dette var evaluert til £2 000 - £3 000.

Det var også mange lots som gikk for mindre enn det de var beregnet til. En av disse var et lot som blant annet inkluderte et askebeger som ble benyttet av The Beatles da de ble intervjuet på sitt hotell av DJ Johnny Rabbit fra KX-OK Radio i St. Louis i 1965. Pakken inkluderte også 2 brukte billetter fra konserten på White Sox Park, Chicago den 20. august 1965, 2 filmbillettnåler, en 39 cents Beatles hårbørste i originalinnpakning, en Beatles fyrstikkeske, ett “I LOVE JOHN” & “BEATLES” Vari-Vue jakkemerke pluss et brev, konvolutt og “Beatle Buddies’ Club Card” fra Beatlesklubben i USA. Hele pakken var estimert til £500 - £700 men ble solgt for £340. Det var også fullt mulig å gjøre skikkelige kupp på auksjonen, da mest på ting som var lenger ned på lista, Andre lots forble usolgte, blant annet en stol og et og blant disse tingene var det mye vinylplater. En “Let bord fra Apple Boutique. It Be” boks med Apple-plakaten inkludert gikk for skarve £190, mens et mint eksemplar av samme boks men uten plakat kom på £400. 73

PAUL McCARTNEY OUT THERE 2014 I Uruguay spilte Paul McCartney følgende settliste: Eight Days a Week, Save Us, All My Loving, Listen to What the Man Said, Let Me Roll It, Paperback Writer, My Valentine, 1985, The Long and Winding Road, Maybe I’m Amazed, I’ve Just Seen a Face, We Can Work It Out, Another Day, And I Love Her, Blackbird, Here Today, New, Queenie Eye, Lady Madonna, All Together Now, Lovely Rita, Everybody Out There, Eleanor Rigby, One After 909, Something, Ob-La-Di, Ob-La-Da, Band On the Run, Back in the U.S.S.R., Let It Be, Live and Let Die, Hey Jude, Day Tripper, Hi, Hi, Hi, Get Back,Yesterday, Helter Skelter, Golden Slumbers/Carry That Weight/The End, hvor “One after 909” var det eneste nye nummer i forhold til hans siste konserter i november, ida en publikummer hele tiden ba om den! På førstekonserten i Santiago var det noen endringer i settlisten : “Magical Mystery Tour,” tok plassen til “Eight Days a Week,” som var åpningssangen i Montevideo. “Things We Said Today” ble spilt i stedet for “I’ve Just Seen a Face” og på slutten ble det “I Saw Her Standing There” og ikke “Get Back”. “Being for the benefit of Mr. Kite” har også blitt spilt. Under finner du turnélista slik den ser ut i skrivende stund, men nye byer annonseres fortløpende fra Paul McCartney. Dato April 19 April 22 April 23 April 25 April 28 Mai 1 Mai 17 Mai 18 Mai 24 Mai 28 Juni 14 Juni 16 Juni 19 Juni 21 Juni 22 Juni 25 Juni 26 Juli 5 Juli 7 Juli 9 Juli 12 Juli 14 Juli 16 August 2 August 5 August 7 August 10 August 12 August 14

Sted Montevideo, Uruguay Santiago, Chile Santiago, Chile (flyttet fra den 21, april da en trailer med utstyr var sen) Estadio Nacional, Jose Diaz, Lima, 15046, Peru Estadio de Liga, San Sebstian 2, Quito, Ecuador Estadio Nacional, 104 San José, Costa Rica National Stadium, Tokyo 10-2 Kasumigaokamachi, Shinjuku, Tokyo, 160-0013, Japan National Stadium, Tokyo 10-2 Kasumigaokamachi, Shinjuku, Tokyo, 160-0013, Japan Yanmar Stadium Nagai, Nagai Park, Higashisumiyoshi-ku, Osaka, Japan Jamsil Sports Complex Main Stadium, Seoul-si, Songpa-gu, Jamsil-dong 10, South Korea United Spirit Arena 1701 Indiana Ave MS 42200, Lubbock, TX 79409, United States American Airlines Center, 2500 Victory Ave, Dallas, TX 75219, United States The Smoothie King Center, 1501 Girod Street, New Orleans, Louisiana, 70113, United States Philips Arena, 1 Philips Dr, Atlanta, GA 30303, United States Jacksonville Veterans Memorial Arena, Jacksonville, FL 32202, United States Bridgestone Arena, 501 Broadway, Nashville, TN 37203, United States The Smoothie King Center, 1501 Girod Street, New Orleans, Louisiana, 70113, United States Times Union Center, 51 S Pearl St, Albany, NY 12207, United States Consol Energy Center, 1001 Fifth Ave, Pittsburgh, PA 15219, United States United Center, 1901 W Madison St, Chicago, IL 60612, United States Fargodome, 1800 N University Dr, Fargo, ND 58102, United States Pinnacle Bank Arena, 400 Pinnacle Arena Drive, Lincoln, NE 68501, United States Sprint Center, 1407 Grand Blvd, Kansas City, MO 64106, United States Target Field, 353 N 5th St, Minneapolis, MN 55403, United States Washington-Grizzly Stadium, Missoula EnergySolutions Arena, 301 W South Temple, Salt Lake City, UT 84101, United States Dodger Stadium, Los Angeles, United States US Airways Center, Phoenix, United States Candlestick Park, 490 Jamestown Ave, San Francisco, CA 94124, United States

RINGO STARR AND HIS ALL STARR BAND 2014 Den tolvte utgaven av Ringo Starr and His All Starr Band besøker Nord-Amerika igjen, med to konserter i Canada og resten i USA. Han er dessuten i gang med innspilling av nytt soloalbum som kanskje blir utgitt i forkant av turnéen. Sammensetningen er slik den har vært i et par år nå, med gitarist Steve Lukather, sanger Richard Page, keyboardist Gregg Rolie, multi-instrumentalist Todd Rundgren, og ekstratrommis Gregg Bissonette. Den 24. august er Dave Stewart vert for en jubileumskonsert for å markere at det er 50 år siden The Beatles første gang spilte på Hollywood Bowl i Los Angeles. Som vi ser er både Paul og Ringo spillefrie den dagen, begge er venner av Dave Stewart og Ringo bor jo i byen, så det kan hende vi får en liten gjenforening igjen?

Dato 6. juni 7. juni 8. juni 10. juni 11. juni 12. juni 14. juni 15. juni 17. juni 18. juni 20. juni 21. juni 22. juni 24. juni 25. juni 27. juni 28. juni 29. juni

Sted Casino Rama Entertainment Centre, Rama, Ontario, Canada Marvin Sands Performing Arts Center, Canandaigua, NY Williamsport Community Arts Center, Williamsport, PA Palace Theatre, Albany, NY NYCB Theatre at Westbury, Westbury, NY The Filene Center at Wolf Trap National Park for the Performing Arts, Vienna, VA Toyota Presents the Oakdale Theatre, Wallingford, CT Providence Performing Arts, Providence, RI Beacon Theatre, New York, NY Beacon Theatre, New York, NY Count Basie Theatre, Red Bank, NJ Caesar’s Atlantic City, Atlantic City, NJ Durham Performing Arts Center, Durham, NC Artpark Mainstage, Lewiston, NY Turning Stone Resort Casino - Event Center, Verona, NY DTE Energy Music Theatre, Clarkston, MI Chicago Theatre, Chicago, IL Jacobs Pavilion at Nautica, Cleveland, OH

1. juli 2. juli 3. juli 5. juli 9. juli 11. juli 12. juli 13. juli 15. juli 16. juli 17. juli 19. juli

Toledo Zoo Amphitheater, Toledo, OH Fraze Pavilion, Kettering, OH Horseshoe Casino, Tunica, MS Winstar Casino, Thackerville, OK Sandia Resort and Casino, Albuquerque, NM Humphrey’s Concerts by the Bay, San Diego, CA Santa Barbara Bowl, Santa Barbara, CA City National Civic, San Jose, CA Hard Rock Casino, Vancouver, British Columbia, Canada Chateau Ste. Michelle Winery, Woodinville, WA Les Schwab Amphitheater, Bend, OR Greek Theatre, Los Angeles, CA 75

Ny versjon av Paul McCartneys NEW av Roger Stormo

Universal Music i Japan skal utgi en spesialutgave av Paul McCartneys 2013 album “New”, med bonus DVD, “NEW - 2014 Japan Tour Edition”. Det skal ikke være noe nytt på selve CDen, det er den samme som kom ut i Japan i fjor, med det eksklusive bonussporet som kun er med på den japanske versjonen av albumet, den eksperimentelle “Struggle”. DVDen vil være på omlag 80 minutter og inneholder: • • • • •

2 sanger fra Tokyo Dome konserten 21. november 2013: “Save Us” og “Everybody Out There” Den kanadiske dokumentaren “Rendezvous With Paul McCartney”(22 minutter) NEW (Tekstvideo) Queenie Eye (Musikkvideo) 2013-dokumentaren “Something New” om innspillingen av albumet (47 minutter)

Den kanadiske dokumentaren ble også utgitt på den DVDen som fulgte med “New” i den amerikanske kjedebutikken “Target” i fjor. Den ligger også på YouTube. “Something New”-dokumentaren er tidligere sendt på TV, den hadde premiere på Palladia og VH1 Classic i desember. Når det gjelder konserten i Tokyo Dome fra 21. november, så ble denne vist i sin helhet på japansk TV i mars 2014. Den ligger også ute på YouTube. Tekstvideoen til «New» og musikkvideoen til «Queenie Eye» ligger ute på YouTube. Den nye japanske turnéutgaven av “New” utgis 7. mai, kun ti dager før McCartneys konsert i Tokyo. Kilde: Universal Music Japan

toden. Forresten er noen av de «beste» bildene fra «Anthology» nok en gang benyttet. Innimellom tekst og bilder er det også montert replikaer av visittkort, regninger fra et bilverksted, og et og annet prospektkort fra Wales og Hamburg. Dette er en «festlig», og ikke minst, svært fordyrende metode vi har sett Genesis Publications benytte seg av alt for mange ganger tidligere. Replika er fortsatt replika, og avfotograferinger hadde lenge holdt etter min mening. Tidligere «usette» bilder? Kapittelet om The Beatles gir meg også visse betenkeligheter. Det som slår meg når man kikker på bildene fra Paris og USA-besøkene i 1964, er at man har sett alt dette tidligere i f. eks. Dezo Hofmanns og Bob Freemans flotte billedbøker. Bare skarpere, fra en bedre vinkel, og ofte helt uten finger foran linsa. Bilder av politifolk, jernbanespor og lagerbygninger tatt fra en limousin i forbifarten, blir også veldig RINGO STARR – PHOTOGRAPH Genesis Publications (utgitt mars 2014) Anmeldt av Birger Bull Det ble i sin tid hevdet at Ringo Starr slett ikke var den beste trommeslageren i The Beatles. Etter å ha bladd gjennom hans nye bok, er jeg jammen ikke sikker på om han var den beste fotografen i gruppa heller. Denne fotobokens forhåndsomtale var omtrent på linje med skrytet til en trønder i lystig lag, med andre ord, ikke akkurat moderat. Moderasjon har som kjent heller aldri vært Genesis Publications` store styrke, og denne gullkantede boken skulle visstnok være «innbundet i hud fra buken til en nylig avdød pattegris fra Ringos egen bondegård» osv. Det var egentlig ikke måte på… Tett og trangt For det første tar det en evighet (88 sider) før man kommer seg gjennom en laaang og kjedelig avdeling med store, kornete bilder av Rory Storm og hans Hurricanes. Mange av bildene er så kraftig forstørret, eller rettere sagt, så uskarpe at jeg faktisk har problemer med å finne Ringo. Denne delen av boken har den samme type layout som ble brukt på Beatles-boken «Anthology» fra høsten 2000, dvs. «lag på lag» me77

fort kjedelig. Portretter(?) av George Martin, Brian Epstein, Phil Spector, Peter Sellers, Marc Bolan og Harry Nilsson fanget av (en sikkert dritings) Ringo, pluss noen gamle passbilder, innehar heller ikke den substansen som trengs når man skal lage en «kunstbok» til drøye 4000 norske kroner. Man må som sagt ikke kjøpe produktet, men du kan jo prøve å si det til ei stakkars narkoman ungjente en iskald vinterdag, nede på Østbanen, eller for den saks skyld, en godt mørnet samler på hybelen. Det bare preller av som vann på gåsa. Jeg føler vel også at dusinet med «brukbare» bilder, var også de samme som ble benyttet i prospekt og reklameøyemed, slik som «fiskeøyelinsen» fra India, noen fine studioøyeblikk av J, P&G, samt blinkskuddet av John og Paul, der de legger på vokal til «Hey Bulldog» i 1968. Så til selve «rosinen i pølsa», et fargefoto av min barndomshelt John Lennon, iført blekte jeans og verdens dårligste helsetrøye – og en enda dårligere hvit frotte kaps på hodet– solbrent som en lyserød gris, mens en stakkars stuepike fjerner en flis fra tåa hans. Jeg er stygt redd for at dette grusomme bildet vil forfølge meg i lang tid, i hvert fall hver gang jeg i fremtiden hører en plate med hans kongelige høyhet. Fy! Dette var dårlig gjort, Ringo! Og hvis du tror at dette er det verste du har sett, har du ennå ikke kommet frem til et heller lite flatterende bilde av en erkebritisk Cynthia i trang shorts og flipp flopps. Her må jeg bare si meg enig med mitt yngste

barnebarn på åtte år, da han vantro utbrøt: «Morfar! Hun der er lite fæl!» Ringos kommentar var for øvrig: «That`s a great colour shot.» Varierte overskrifter Tekstene i boka er også noe for seg selv. Overskriftene varierer mellom «I love that picture», «I love this shot», «I love that shot» og «This is a fun shot», før han virkelig tar ladegrep og fyrer av kraftsalven: «That`s a very nice portrait!» Da har vi ennå ikke vært innom de små historiene hans. For de av oss som har sett «Anthology», både en og flere ganger, vil de fleste dra kjensel på de samme gamle skrønene til Ringo. Her får du de nedskrevet, og de leveres med en intensitet og energi som det ikke er noe å si på. Problemet er bare at de ofte peker i én retning – dvs. feil! Ulike episoder blir smidd sammen i en fortelling som tidvis er morsom, men som har blitt gjenfortalt så mange ganger at Ringo faktisk selv har begynt å tro på dette tøvet. Til og med Yan Friis` klassiske anmeldelse av « Ringo`s Rotogravure» fra Det Nye, høsten `76, er mer lystig lesning enn dette.

ut boka. Fantastisk! Utenfor boksen er det trukket en slags über teit filtsekk som er en støvmagnet av dimensjoner, og har man skrekk for hybelkaniner så er det bare å lade spesialstøvsugeren. Noe av det største lokkemiddelet var selvfølgelig at «herligheten» skulle være signert av selveste Gringo. Sett ut fra bildet i Klønete format og stygg autograf prospektet var autografen i tykk sprittusj. I boka var Innpakning og format er også et kapitel for seg selv. det benyttet en simpel tynn tusj som gjør at man ikke Om du pakker inn bæsj i en to kilos Kong Haakon ser om den er håndskrevet eller trykt. Æsj! gaveeske med silkebånd, vil det fortsatt være bæsj, spør du meg. For det første er selve boka så stor at Når jeg tenker etter, så lurer jeg på om dette ikke er man ikke får den inn i hylla, og blir dermed for evig det absolutt døveste Beatles-relaterte produktet siden liggende og slenge sammen med uhåndterlig skrot «Love» smøg seg rundt som en illeluktende, lydløs som Pauls program fra Drammenshallen o. l. Boka fis i stua her, høsten 2006. Men hvis du likte Ringos ligger i en slags «fotoeske» som er en forstørret utgave siste cd, RINGO 2012, så kommer du helt sikkert til av det vi i sin tid så på Jürgen Vollmers bok (utgitt å elske denne boka. Skulle den derimot greie å varme på samme forlag). Problemet med årets boks er bare denne anmelderens hjerte, måtte det i så fall være om at klistremerkene løsnet allerede før man hadde fått jeg slang den på peisen. For noe jævla dritt! 78

NEW YORK CELLPHONE CONVERSATION – EN PUST I BAKKEN PÅ TAVERN ON THE GREEN Av Christer H. Thompson

Jeg står ved fontenen utenfor Plaza på West 59th St. (feelin` groovy) og jeg liker over hodet ikke det jeg er vitne til. Det gamle ærverdige hotellet, der the Beatles bodde i februardagene 1964, er under ombygging og skal visst bli til et fancy leilighetskompleks. Hm? Visste du forresten at arkitekten som tegnet Plaza er samme mannen som stod bak utformingen av Dakota-bygningen på West 72nd og Central Park and West? Jeg bestemmer meg for å spise middag denne ettermiddagen på Tavern On The Green som ligger i Central Park. Jeg spør en hippie noveaux om hvor mye han skal ha for å kjøre meg og min kone den forholdsvis korte lunsjtilbud på søndagene. distansen i sin rickshaw. «Fifteen bucks» svarer han, noe som gjør at vi heller bestemmer oss for å spasere i Vel inne i restauranten får vi vite av hovmesteren «at middag ikke serveres før kl. 1700», så vi bestemmer det nydelige været. oss for noen drinker og en eller annen smårett. Tavern On The Green er en stor kombinert inne/ utendørsrestaurant, der John Lennon i følge legenden Hagen er aldeles nydelig og den minner meg faktisk litt om Tivoli i København. Overalt sitter New Yorkskal ha feiret sin 38-års dag i oktober, 1978. fiffen under de fargede lyktene og prater sjenerende Restauranten ligger på Central Park and West og høyt om folk som ikke er til stede. ”Did you see what 65th Street. Da vi gikk forbi en søndags formiddag she did to him, did you hear what they said?” - for å noen uker tidligere var det en cirka hundre meters kø bruke ordene til nylig avdøde onkel Lou. av ventende gjester. Årsaken til dette er at de kjører 79

Et podium rigges til og orkesteret gjør seg i stand til Da regningen blir presentert lyder den på en sum kveldens forestilling, som etter det jeg overhører skal som tilsvarer omtrent halvparten av Elfenbenskystens være et surprise-party i privat regi. nasjonalbudsjett. Som om ikke dette er nok står det nederst på notaen at det oppfordres å gi kelneren Bordet ved siden av oss blir oppvartet av en afro- 25 % i tips, i tillegg til de 15 prosentene som anbefales amerikansk skjønnhet som heller burde vært til din Maitre d` (and the Booker Tables). supermodell enn servitør. Selv blir vi servert av en hyggelig gammel inder som minner meg om Men allikevel, dette var et stunt jeg ikke ville vært Peter Sellers-figuren Hurundi W. Bakshi fra Blake foruten. God fornøyelse! Edwards` »The Party».

Neste Nummer Vi satser på å kunne bringe dere et nytt Norwegian Wood i løpet av juli, da vil det også bli kalt inn til generalforsamling i Beatlesklubben. I mellomtiden minner vi om at om det skal bli et friskt blad så fordrer det at vi har et mangfold av skribenter. Fast stoff som omtaler av bøker, blader, konserter, videoutgivelser, plater, sanger er spesielt saker vi setter pris på å kunne formidle - og da særlig fra leserne. Vi kjøper ikke alt, vi leser ikke alt og vi liker å høre om slike ting fra andre enn redaksjonen. Vi ønsker oss også dybdeartikler om spesialemner og om hva folk samler på. Har det skjedd noe Beatlesrelatert i ditt nærområde? Vi vet f.eks. at det har vært Beatleskonserter med lokale krefter rundt omkring i bygd og by - Mysen og Bjugn, for å nevne et par lokale tilstelninger vi har hørt om nylig, men ingen har sendt inn rapporter om disse. Beatlesklubben favner hele landet, og vi kan ikke skrive om noe vi ikke vet noe om. Så send oss materiale, slik at vi får et variert blad! 80