Norwegian Wood #151 by Roger Stormo

* Nr. 151 - Julen 2017 *

Den norske Beatlesklubben etablert 1980

Wingsbussen tilbake i England Julesinglene er her igjen

The Beatles i glemmeboken?

l u J od

RingoturnĂŠ i Europa til sommeren! Lennons dagbĂ¸ker funnet i Berlin

Nordmann var i India med Beatles

REDAKSJONELT PRESIDENT: Toralf Høyer-Hansen toralf@norwegianwood.org

Presidenten har ordet

A HAPPY CRIMBLE AND A VERY NEW YEAR!”

SJEFREDAKTØR: Roger Stormo roger@norwegianwood.org REDAKTØR: Oddvar Ruud redaksjonen@norwegianwood.org SEKRETÆR: Bjørn Bjerkeskaug info@norwegianwood.org

ADRESSER NETTSTED: www.norwegianwood.org FACEBOOK: www.facebook.com/beatlesklubb TWITTER: www.twitter.com/ beatlesklubben@beatlesklubben FYSISK ADRESSE: Norwegian Wood Postboks 105 Tveita 0617 OSLO TRYKKERI: Knut Molvik Molvik Grafisk LAYOUT: Erik I. Blindheim Pil Media AS ANNONSER: Lise Lotte Andersen Pil Media lotte@pilmedia.no TAKK TIL: Espen Bratlie Jon Vidar Bergan Are Stegane Dag Inge Fjeld HP Gundersen Eirik Søreide Ivar Rømo Vemund Grimstad

Når du leser disse ordene er det på tide å finne fram julesakene. Selv om varehus og butikker helt siden slutten av barnas høstferie har spilt julemuzak og dekorert juletre, så har de ikke klart å lure oss; det er nå den tradisjonelle høytiden starter. Tenk det var faktisk en gang da du ikke hørte julemusikk på offentlige steder før første søndag i advent. I dag er det som en fortelling fra forhistorisk tid. Kanskje feirer du julen på grunn av vintersolverv, julenissen, Jesus fra Nasaret, Kwanzaa, Chanukah, eller noen av de andre tradisjonene som praktiseres rundt omkring på kloden vår. Alle påberoper vi oss vel at det er vi som kjenner den ”sanne” betydningen av høytiden. Men uansett hvilken tradisjon du omfavner, er jula en tid for å ha det moro: spise, drikke, synge og være glad. Hvert år synges de samme sangene – noen skikkelig flotte, mens andre er tåpelige og dumme. Som kjent er smaken som baken ... I min julefeiring hører John, Paul, George og Ringos musikk naturlig med (noe den selvfølgelig gjør uansett hvilken tid på året det er). 2

I tillegg til deres tradisjonelle sanger, spilles både «Happy Xmas (War Is Over)», «Wonderful Christmastime», «Ding Dong, Ding Dong» og «Christmas Time (Is Here Again)», både titt og ofte. Andre artister slipper selvfølgelig også til, som for eksempel «A Christmas Gift For You From Phil Spector», «Elvis’ Christmas Album», «Vårres jul» og «Rosa frå Betlehem». Bob Dylans «Christmas in the Heart» har også fått mye spilletid de siste årene. I år som tidligere år tror jeg at nissen kommer på besøk. Jeg har vært snill hele året (selvevaluering), så jeg håper han kommer med «The Beatles Christmas Records Box» til meg.

Til dere alle ønsker jeg en god jul og et riktig Godt Nytt år i 2018! Hilsen Toralf Høyer-Hansen

INNHOLD 04. Farget vinyl 08. Lady Madonna 09. Beatles i glemmeboken 14. Ringos vinylbølge 16. Ringo på turné til Europa! 18. Wingsbussen er tilbake! 20. Teksten: Revolution #9

SJEFREDAKTØREN TAR ORDET Årets siste nummer av Norwegian Wood vil i år være det første nummeret for enkelte av dere.

Ettersom de utkommer 15. desember rekker vi ikke å skrive en omtale, men de er behørig presentert her i bladet.

I samarbeid med et reklamebyrå har vi nemlig gjennomført en vervekampanje, der nye medlemmer som en velkomstgave får tilsendt dette julenummeret i tillegg til medlemskapet for 2018. Velkommen til dere!

En annen gledelig ting er at Ringo neste sommer vender snuten mot Europa, etter stort sett å ha holdt sommerturnéene sine til Amerika. I tillegg har han rekruttert Graham Gouldman fra 10CC inn i sitt All Starr Band, og det vil vi tro medfører flere hits fra scenen.

Da jeg skrev fjorårets juleleder skrev jeg at vi i løpet av året ville få nye album fra Paul og Ringo, samt at George Harrisons LPer ville komme ut i boksform. Det eneste som ikke har slått til av dette er at Paul har utsatt utgivelsen av sitt nye studioalbum til 2018. Men året har bydd på andre overraskelser i form av nye Beatlesprodukter! I slutten av mai kom Sgt Pepper-albumet ut i ny stereomiks, og med alternative versjoner av sangene som ekstra bonus. I kjølvannet av Ringos nye studioalbum vanket det også en annen overraskelse, nyutgivelsen av hans julealbum fra 1999, for første gang på vinyl. Men også nå rett før jul overrasket Beatles oss nok en gang: vi får alle julesinglene samlet i en boks, og presset på farget vinyl! Vi har jo ventet på disse helt siden 1970, og i dagens mediesituasjon hadde vi vel kanskje forventet at de kom på CD og som nedlasting, ikke på vinyl! Kanskje dukker de opp digitalt en gang i fremtiden, man akkurat nå synes visst Apple at vi kun trenger disse platene som vinylsingler.

Dessverre står verken Sverige eller Norge på spilleplanen denne gangen, så her må vi ta turen til Danmark, Tyskland eller Frankrike for å oppleve ham. Full turnéliste inne i bladet. Dette vil vi tro kanskje blir siste sjanse til å oppleve Ringo i Europa, han vil jo fylle 78 år i løpet av turnéen! Vi regner med at feiringen vil foregå i Monaco, hvor han jo spiller dagen før.

22. Innkalling til årsmøte 23. Beatles på Spotify av Are Stegane 29. Franske nyheter 30. Beatles på norske hitlister av Jon Vidar Bergan 36. Maharishien, meditasjon og Naturlovpartiet 42. En nordmann i India med The Beatles av Rune René Kristiansen 48. Epsteinkoden av Dag Inge Fjeld 56. Beatles jukeboks 59. Usette bilder fra Help! 61. Mannen bak den norske Beatles-logoen 64. George Harrison og Friar Park 68. John Lennon er gjesteskribent i Det Nye 72. HP Gundersen analyserer Beatlesfenomenet 78. John Lennons dagbøker funnet

Det ryktes om jubileumsutgave av «White album» til neste år, men vi tør ikke spå. At Pauls studioalbum dukker opp regner vi dog med.

80. Baby’s In Black - vinylspalten

Da vil jeg benytte anledningen til å takke for i år på vegne av klubbstyret.

Norwegian Wood-bladet

Gledelig jul og Godt Nytt år! Hilsen Roger Stormo

v/Eirik Søreide 90. Til fjells med Beatles av Espen Bratlie 94. Mannen bak 96. Anmeldelse av Det Betales i Olavshallen av Ivar Rømo 98. Arthur, Pauls barnebarn

FARGET VINYL Visstnok selger vinylplater nå mer enn CDplater. Som en konsekvens av dette ser vi nå flere og flere utgivelser på vinyl, og i slutten av året 2017 virker det som det hotteste på området er farget vinyl.

ber i USA og 27. oktober i UK. Vi har ikke sett den på Platekompaniet.

Men McCartney gir seg ikke med dette. Åtte av Paul McCartneys album kom ut på nytt på CD og vinyl 17. november. Disse har alle vært ute som dobbeltalbum i arkivserien, men her kom de i sine opprinnelige I forbindelse med Record Store Day i 2012 utga Paul utgaver, som enkeltalbum. Vinylutgavene er også en single på farget vinyl «Christmas Kisses (The tilgjengelig i begrenset opplag på farget vinyl, samt på Christmas Song)»/«Wonderful Christmastime». 180 grams vanlig svart vinyl. I dag selges den for vel 500 kr. På Record Store Black Friday i år 24. november kom det to forskjellige singler med «Wonderful Christmastime» på henholdsvis rød og grønn vinyl. Den første inneholder på baksiden Norah Jones versjon av «Peace» og den siste The Decemberists' utgave av «Jesus Christ». Pauls egen sang er en ny versjon med Paul selv, Jimmy Kimmel og The Roots, og opptaket er fra 20. desember 2016. Blir den også like etterspurt? Opplaget er oppgitt til 3500 per farge, men det vites som vanlig ikke om dette er totalopplaget eller kun de nordamerikanske kvanta. Sporene er også tilgjengelig på den nye CD-utgivelsen «Christmas Rules Vol. 2» (eventuelt «Holydays Rule Vol. 2» i det politisk og religiøst korrekte USA). Her finner vi også en versjon av «Pipes of Peace» med MUNA. Denne kom ut på Capitol Records 13. okto4

Grunnen til nyutgivelsene sies å være at McCartney skiftet plateselskap fra Hear Music til Capitol. CD4-VENUS AND MARS utgivelsene vil være billigere enn normalt. CD, Vanlig LP pluss rød/gul (selvsagt) vinyl i Titlene som utgis er de samme som er ute begrenset opplag

i arkivutgaver, bortsett fra Wings Over America, altså:

5-WINGS AT THE SPEED OF SOUND CD, Vanlig LP pluss oransje vinyl i begrenset opplag

1-McCARTNEY: CD, Vanlig LP pluss rød vinyl i begrenset opplag

6-McCARTNEY II CD, Vanlig LP pluss klar vinyl i begrenset opplag

2-RAM CD, Vanlig LP pluss gul vinyl i begrenset opplag

7-TUG OF WAR CD, Vanlig LP pluss blå vinyl i begrenset opplag

3-BAND ON THE RUN CD, Vanlig LP pluss hvit vinyl i begrenset opplag

8-PIPES OF PEACE CD, Vanlig LP pluss sølv vinyl i begrenset opplag

I forbindelse med pressemeldingen finner vi også følgende tekst: «Every release in the ongoing Paul McCartney Archive Collection is supervised by Paul McCartney himself, who oversees all aspects of each and every title from remastering to the curation of lost tracks, outtakes, artwork, photographs and video from his personal vaults, and much more. The result is one of the most ambitious and personal undertakings of its kind, one that encompasses more than 40 years of cherished, classic material from the most successful songwriter and recording artist in music history.» Vi tror derfor at arkivserien med påkostede luksusutgaver kommer til å fortsette. Da er det klart for en gedigen julebonanza fra Beatles.

En presentasjonsboks med de syv fanklubb julesinglene, nå på farget vinyl og med et medfølgende hefte.

The Beatles’ sin årlige juletradisjon med å spille inn morsomme budskap for medlemmene av den offisielle fanklubben var en viktig brikke i samspillet mellom gruppen og deres mest ihuga fans, som guttene refererte til som «Beatle People.»

I 1970 presset både amerikanerne og britene opp en LP med disse singlene samlet på ett brett.

Prisen på boksen varierer i skrivende stund fra 55 pund fra Amazon i UK (det står 66 men de trekker fra VAT ved utsjekk) til 1049 kr fra Platekompaniet.

Disse ble også sendt gratis ut til medlemmene. Dette er første gang innspillingene Innhold: blir i salg, og også tilgjengelig for andre enn medlemmene av 1963: «The Beatles’ Christmas Record» Fra 1963 til 1969 ble The Beatles’ fanklubben. (en side, 5:00 TRT) juleinnspillinger opprinnelig presOg denne gangen slipper man set på plastikkplater (flexi discs) og de lefsete flexi-discene, idet man Innspilt: 17. oktober 1963 - Studio sendt i posten til medlemmene av presser opp hver single på vinyl 2, EMI Studios, Abbey Road, fanklubben i desember. - hver single har dessuten fått en London Det var opprinnelig de britiske egen farge på vinylen. 1964: medlemmene som fikk tilsendt Alle singlene huses i en egen pre- «Another Beatles Christmas platene, men fra 1964 også de sentasjonsboks med et hefte som Record» (en side, 3:58 TRT) amerikanske. Enkelte andre lands inneholder litt ny tekst fra Kevin medlemmer kan også ha fått Howlett, men også faksimiler av de Innspilt: 26. oktober 1964 - Studio tilsendt platene, men her i Norge gamle nyhetsbrevene og plakater 2, EMI Studios, Abbey Road, virker det som om kun ledelsen i som medfulgte flexidiscene på sek- London de to fanklubbene fikk platene stitallet. ikke vanlige medlemmer. > 6

1965: «The Beatles’ Third Christmas Record» (en side, 6:20 TRT) Innspilt: 8. november 1965 Studio 2, EMI Studios, Abbey Road, London 1966: «Pantomime - Everywhere It’s Christmas: The Beatles’ Fourth Christmas Record» (en side, 6:36 TRT) Innspilt: 25. november 1966 - Dick James Music, New Oxford Street, London 1967: «Christmas Time (Is Here Again): The Beatles’ Fifth Christmas Record» (en side, 6:06 TRT) Innspilt: 28. november 1967 Studio 3, EMI Studios, Abbey Road, London 1968: «The Beatles’ Sixth Christmas Record» (to sider, 7:48 TRT) Innspilt: 1968, diverse steder 1969: «The Beatles’ Seventh Christmas Record» (to sider, 7:39 TRT) Innspilt: 1969, diverse steder

Fra offisielt hold er det ikke sagt Samme dag utgis Sgt. Pepper’s noe om hvorvidt julesinglene vil Lonely Hearts Club Band’s 2017 stereomiks på to forskjellige 1-LP komme ut digitalt. vinylutgaver: en 180-grams sort En person som har vært involvvinyl LP, og i begrenset opplag en ert i prosjektet kan fortelle at det picture disc vinyl LP. er en blanding av båndopptak fra reservekopier og også rett og slett gamle plater som er benyttet for å lage masterbåndene til de nye pressingene. Da lurer vi på hva som ble benyttet til å lage jule-LPene i 1970? Har de masterteipene forsvunnet? Samme dag som julesingleboksen er i salg, 15. desember debuterer Deluxe Anniversary Edition av The Beatles’ 1967 mesterverk, Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band verden over i høydefinisjons digitallyd (96kHz/24bit). Denne pakken består av albumets 2017 stereomix, pluss 18 tilleggsspor, inkludert komplette alternative tagninger av de 13 sangene, også disse nymikset i stereo. Den utvidete utgaven inneholder også 2017 stereomiksen og en instrumental versjon av «Penny Lane» samt 2015 stereomiksen og to komplette alternative tagninger av «Strawberry Fields Forever.»

Det har vært mange protester fra Beatlesfansen i forkant av denne utgivelsen, spesielt de som gikk over fra platespillere til CD-spillere i sin tid, og ikke har sett seg tilbake, samt fra de som satser på digital musikk og strømming. 7

FARGET VINYL 31. mars 1949 ga RCA Victor ut Eddy Arnolds «Texarkana Baby» på grønn vinyl, den første singlen på sju tommer og med spillehastighet på 45 runder i minuttet. Og farget vinyl har det vært helt siden dag én. Under forberedelsene til 7-tommeren var planen at fargen på vinylen skulle speile hva slags musikk det var på platen og sju forskjellige varianter ble laget. Kirsebærrød for blues og rhythm’n’blues, grønn for country & western, himmelblå for internasjonale artister (utenfor USA), mørk blå for populære klassikere, svart for populærmusikk, rød for klassisk og gul for barneplater. I Norge kom det ut singler på farget vinyl på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet, du har sikkert sett gule singler med Cliff Richard. Også på norske Parlophonesingler kunne man finne singler på farget vinyl, f.eks. Matt Monroes «My Kind of Girl» på blå vinyl fra 1961. Praksisen med forskjelligfargede vinylsingler i Norge hadde imidlertid opphørt når Beatlessinglene begynte å komme. Likevel fortsetter man å presse plater på farget vinyl nå og da, for å skape økt oppmerksomhet rundt en utgivelse.

INSPIRASJONEN BAK

LADY MADONNA

Mountain Madonna, with one child at her breast...

I et nytt intervju med tidsskriftet «National Geographic» fortalte Paul McCartney journalisten at et bilde i nettopp dette magasinet av en kvinne som ammet sine barn ga ham inspirasjonen til å skrive Beatlessangen «Lady Madonna».

«Lady Madonna» ble innspilt av The Beatles på fire spor i Abbey Road og rockeren ble nok en hit for bandet i 1968. Sangen var også som skreddersydd for nylig avdøde Fats Domino, og han spilte inn en coverversjon samme året. Den er nok en favoritt også for Paul McCartney selv, som har hatt sangen på konsertrepertoaret sitt helt siden verdensturnéen til Wings i 1975-76.

Bildet sto på trykk tidlig i 1965, i januarnummeret av bladet, og har også en tittel: Mountain Madonna.

«Et spesielt nummer (av bladet) jeg så på sekstitallet hadde et bilde av en kvinne, og hun så veldig stolt ut og hun hadde en baby. Og jeg så på det som en slags. Madonna ting, mor og barn, og jeg bare… Du skjønner, av og til ser du bilder av mødre og du tenker 'Hun er en god mor.' Man kunne se at det var et bånd mellom dem og det bare berørte meg, det bildet. Og slik ble jeg inspirert til å skrive Lady Madonna, min sang, fra dette fotografiet».

Fotografiet ble tatt av Howard Sochurek for National Geographic. Det var i et intervju med bladet i november i år at McCartney fortalte om inspirasjonskilden. «Hun så så stolt ut», sa McCartney. Kvinnen som ble portrettert var av Malay-Polynesisk avstamming, og bildet sto på trykk i en artikkel med tittelen «American Special Forces in Action in Viet Nam».

Dette intervjuet er første gang vi har fått høre historien bak sangen. Og National Geographic har gjort en jobb med å bla i sine arkiver og publisere bildet i forbindelse med McCartneyintervjuet. Ser vi bildet i sammenheng med artikkelen, ser vi at McCartney ikke bare har latt seg inspirere av selve bildet, men også av bildeteksten. I 2005 fremførte Paul en uvanlig langsom versjon av sangen live fra Abbey Road studios i radioprogrammet «Sold on Song» og TV-programmet «Chaos and Creation at Abbey Road». Den versjonen er nå sluppet på plate, den forefinnes på CDutgivelsen «BBC Radio 2: The Piano Room» som kom ut 27. oktober 2017 på Universal Music On Demand, og er også tilgjengelig fra britisk iTunes. Den amerikanske pressingen av Beatlessinglen «Lady Madonna». >>>

HVA MED BEATLES I ÅR 2160?

(190 ÅR ETTER OPPLØSNINGEN I 1970) En av fordelene med å bli eldre er at man kan skue tilbake i tid og trekke noen konklusjoner. Jeg sitter og hører på Beethovens niende symfoni mens jeg følger partituret på Ipad’en. Det er fire av verdens fremste dirigenter som har taktstokken og partituret glir forbi på skjermen i sakte majestet. Det slår en hvor stort geni den nærmest døve Beethoven må ha vært, det er ikke gitt hvem som helst å veve sammen et verk av denne kompleksitet og utrolige harmoniforståelse..

skal vi si ca. 25? I hvert fall tror jeg det gjelder musikk, det er vel den perioden musikk spiller en større rolle og friheten til å bruke mye tid på den er mer fremtredende enn senere. Les: barn, hus Volvo og andre ting. Jeg ser at mange av mine jevnaldrende fremdeles påpeker at sekstitallsmusikken er den beste musikken noen gang skapt, hvilket jo må, i beste fall, være en sterk overdrivelse? Og for mange er Beatles det ypperste som noen gang har eksplodert over den musikalske stjernehimmelen. Men er det det?

Ja, evigheten. Et langt ord og plutselig slo det meg at kanskje Beatles også er for evigheten, eller kanskje ikke?

Beethoven døde i 1827 for 190 år siden. Den niende og siste symfonien er sågar en del av Unescos verdensminneregister og den fremføres utallige ganger hvert år over hele verden. Oslo-Filharmonien avsluttet

Vi som mennesker synes å ta mest vare på og forherlige bevisste minner i fra åtte -tiårsalderen og frem til, 9

glansperiode, som vel må kunne sies å være 50-tallet. Kanskje hadde han en oppfatning av at dette var musikk for evigheten? Går vi ett tiår lenger tilbake i tid, til de som er født i 1934, vil de naturlig være opptatt av musikk fra sånn rundt regnet 1945. Hvem var store da? The Andrews Sisters, Perry Como og Doris Day. Min mor, født i 1928, sang ofte på Doris Day sine sanger. Men hvor er disse artistene i dag?

Beethoven-festival 2016 med Symfoni nr. 9. Konserten var utsolgt. Hva med Beatles i år 2160, 190 år etter oppløsningen i 1970? Kan man forestille seg en egen Beatlesfestival der man avslutter med hele Abbey Road, f.eks.? Eller kan man forestille seg at gruppen kommer på Unescos liste minneregister? Eller er det slik at de, som John Lennons sa, kun var et enkelt rockeband, om enn et veldig bra?

For de av oss som fremdeles følger med på musikk har vi jo sett at The Beatles sakte men sikker sklir ut av samfunnets kollektive minne.

Hvis vi ser litt tilbake i på de siste 100 årene og hvilke artister som fremdeles kan sies å ha fått innvilget et tilnærmet evig liv er det ikke mange.

De av oss som regelmessig ser på f.eks. MTVs sendinger, er det aldri noe om Beatles der, selv mange band som var store bare for noen tiår siden har nå nesten falt helt ut av det bildet.

Jeg husker godt en gang dette ble diskutert før en forestilling i Grieghallen med Dizzie Tunes’ Yngvar Numme. Han skulle på konsert med Frank Sinatra i Oslo, dette var i 1991. Han mente da at Beatles var bra, men kunne ikke måle seg med Frank. Yngvar Numme er født i 1944 og tilhører generasjonen før meg og var tenåring i Sinatras

Et av de store bands på 90-tallet, U2, som «headlinet» mange store events, er nå erstattet av Taylor Swift, Ariadne, Beyonce, Katy Perry og andre samtidige. Dagens ungdoms hukommelsesrike, og det er det som skal forvalte det offentlige minnet om en 20-30 år, har ikke noe reelt forhold til Beatles. Like lite som vår generasjon, født omkring 1950, gadd å bry oss om Frank Sinatra, ja nesten ikke Elvis Presley engang. > 10

Om noen få år er jo også alle vi som har «førstehåndskunnskap» til bandet også ruslet ut av tiden, og hva da? Da må vel Beatles, som Beethoven, leve på musikkens kvaliteter alene og er det nok? Her må man nok skille mellom musikkens egentlige kvalitet og den opplevde kvaliteten. Grunnen til at Beethoven og Mozart fremdeles lever i vår hverdag er nok mye fordi det i større grad bunner i en større grad av musikalitet enn det The Beatles hadde.

Kan man si det samme med Beatles?

wEtter min oppfatning svekkes Beatlesmusikken ved fravær av de fire. Sangene blir litt enklere og til dels mer banale, noe som kommer ganske tydelig frem ved Paul McCartneys solokonserter, det er opplagt et moment som mangler.

Når man ser partituret til Beethovens 9ende gli forbi, kan man jo ikke annet enn bli imponert over dybde og kompleksitet. Beethoven kan tas ut av musikken, og den er fortsatt like bra.

I tillegg er det vel et element av datostempling på porteføljen.

Så, sett i lys av Beethovens 9ende symfoni, hvilken Beatles-låt/låter kunne tenkes å være skrevet for evigheten? Jeg tror at den ene sangen som kommer til å ha en sjanse er «Yesterday», mye fordi den har blitt innspilt av så mange artister, over 2200 versjoner.

Det musikalske tidsbilde, innspillingsteknikken og ikke minst etnisiteten i de som representerer moderne popmusikk. På sekstitallet var det i overveiende grad hvite, unge menn som fikk framstå som idoler og helter. Kvinner, svarte og andre minoritetsgrupper var så å si fraværende. Sakte men sikkert har dette bilde endret seg, gjennom punkens råskap, åttitallets synthpop og nittitallets hip-hop og de svartes nærmest dominans på musikalske pop-området.

Den ble symptomatisk nok i slutten av forrige århundre valgt til tidenes popsang, også av tv-kanalen MTV. Men det var for nærmere 20 år siden. Og forsvarsadvokatene til sanger som var populære i tiårene før Beatles var jo per definisjon for gamle eller døde da og kunne ikke komme med motforestillinger.

I dag er jo mainstream pop nesten helt dominert av jenter, rockemusikken, guttemusikken, er henvist til nisjekanaler og nesten ikke tilstede i virkelighetsbildet. Dette er jo noe som taler i The Beatles disfavør. Potensiell identifikasjon med de fire gutta svinner, siden kinesere vil ha kinesiske forbilder, koreanere vil ha sine, jenter vil ha jenter og svarte vil ha svarte. Popmusikk handler jo om å kunne identifisere seg med noen, og på sekstitallet var det så å si bare Beatles som hadde tilgang til det økonomiske maktapparatet, plateselskaper, TV og distribusjon, og derigjennom skape seg som et forbilde. Det som gjenstår da er hvorvidt musikken som gutta laget er sterk nok til å gå forbi alle og leve i 190 år til? Det hjelper selvfølgelig ikke at Neil Aspinall nektet alle å spille Beatlesvideoer i tiår, de har rett og slett ikke vært tilgjengelig.

På samme måte som 60-tallet er ancient history for de som velger tidenes låter nå. De husker ikke tilbake til dette tiåret overhodet. For ikke snakke om Al Jolsons «Swanee» fra 1920-årene, eller Jimmie Rodgers «T for Texas» fra samme tiår? Eksempelvis hadde nettstedet thoughtco.com «When doves cry» fra 1984 med Prince på førsteplass over tidenes beste poplåt. På YouTube er rekkefølgen fra i år er Taylor Swift, John Legend og Sia på de tre øverste plassene. Nå hevder ikke jeg at The Beatles er irrelevante, de var såpass store at skyggene og påvirkningen fremdeles kan kjennes i dag. Jeg frykter bare at vi kanskje har overdrevet deres betydning i vår felles oppfatning og således gjør dem urett når vi gjør dem til et sekstitallsfenomen. Jeg skulle ønske at de kunne bli relevante for det liv vi lever i dag og ikke nostalgifiserer dem og derved gjør dem dødelige. Beethoven, litt lik John Lennon på en måte, har overlevd de fleste. Skal Beatles bli en av de store «B»-ene, bør vi kanskje tenke mer på dem som blodig alvor og ikke et romantisert karaokeminne fra sekstitallet? Derfor blir det kanskje slik at «The only thing The Beatles ever did was Yesterday»?

Det underlige med hele The Beatleskatalogen er jo at det kan synes som om han som ikke slapp til på de offisielle platene noe særlig grad, og ble regnet som «dårligere» til å lage låter enn stjernene Paul og John, synes å ha en lengre holdbarhetsdato enn sine overordnede. Jeg tror det skyldes at George Harrison i større grad har en låtstruktur som er mer universell, ikke har så sterk signatur og derfor ikke så lett kan bås-settes. «Something» kunne godt ha blitt laget av Ed Sheeran og ville glidd rett inn i dagens MTV -repertoar. «Here comes the sun» har jo også et teksttema som er veldig anvendelig, siden været er noe veldig mange er opptatt av og da trengs en vignett og her kommer sola, det er vel en gladmelding? I en avstemning i VG var den jo også den foretrukne låten til de som valgte å stemme, noe som sier noe om hvordan den blir oppfattet blant folk flest.

Ringos

vinyl bølge

Etter at Ringo Starr i en lang periode kun ga ut sine album på CD og ikke på vinyl er det gledelig å se at det nærmest er en vinylbølge av Ringoplater i omløp for tiden. Det hele startet i fjor med «Time Takes Time» fra 1992, og 13. oktober i år kom Ringos jule-album «I Wanna Be Santa Claus» (eventuelt julenissens album, «I Wanna Be Ringo Starr») ut på vinyl fra Mercury Records. Distributør er Universal Music og vi anbefaler albumet på det varmeste for juleavspilling! Opprinnelig utkom dette albumet i 1999, den gangen kun på CD og kassett.

Capitol Records feirer 75 år i år, og i den forbindelse slipper de ut på nytt en rekke album fra perioden.

Dette skulle bli hans største suksess, og flere hitsingler ble sluppet fra albumet i sin tid. Slippdato for jubileumsvinylplaten er ikke oppgitt, albumet er foreløpig kun ute digitalt. Men her er i hvert fall omslaget, med jubileumslogo.

Også her finner vi Ringo representert, her med sitt fine 1973 album, som bare het «Ringo».

1. september 2017 kom «Bad Boy» ut på vinyl. De fører den på Platekompaniet, da i en pressing på blå vinyl til sølle kr 449,-. 1. desember kommer den også på svart vinyl, og da til en femtilapp mer! Forstå det den som kan.

2008: Liverpool 8

(kun CD, USB-armbånd og nedlasting)

2014: Icon (samlealbum, kun CD) Fra og med «Y Not» i 2010 begynte Ringo igjen å utgi sine studioalbum både på LP og CD. Foruten disse finnes det selvsagt en haug konsertalbum med forskjellige utgaver av Ringo & His All Starr Bands som kun er tilgjengelig digitalt: 1993: Ringo Starr and His All Starr Band Volume 2: Live from Montreux (kun CD og kassett)

1997: Ringo Starr and His Third All Starr Band Volume 1 (kun CD og kassett) 2001: The Anthology... So Far (kun CD) 2002: King Biscuit Flower Hour Presents Ringo & His New All-Starr Band (kun CD) 2003: Extended Versions (kun CD)

Neste år er det bebudet ny utgave av «Goodnight Vienna», slippdato er foreløpig satt til 19. januar. Foreløpig er det disse albumene med Ringo som ennå ikke forefinnes på vinyl:

2004: Tour 2003 (kun CD) 2006: Ringo Starr and Friends (kun CD) 2008: Ringo Starr & His All Starr Band Live 2006 (kun CD og nedlasting)

1998: Vertical Man (kun CD, kassett og nedlasting)

2010: Live at the Greek Theatre 2008

2003: Ringo Rama (kun CD, kassett og nedlasting)

(Kun CD og DVD)

2005: Choose Love (kun CD og nedlasting) 2007: Photograph: The Very Best of Ringo Starr (samlealbum, kun CD og nedlasting) 15

Ringo kommer til Europa på turné igjen!

Ringo kommer til Europa på turné igjen! Ringo Starr har annonsert den trettende utgaven av sitt All Starr Band og nye turnédatoer som innbefatter Europa og Israel. Etter seks år med samme band ønsker Ringo Colin Hay velkommen tilbake, såvel som det nye medlemmet Graham Gouldman fra 10cc. Hay og Gouldman kommer i tillegg til de nåværende bandmedlemmene Steve Lukather, Gregg Rolie, Warren Ham og Gregg Bissonette.

I juni legger All Starr bandet ut på en turné med 21 stopp, som starter i Paris, Frankrike og inkluderer konserter i Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Tyskland, Monaco, Nederland og Israel, og den avsluttes i Italia. Siste gang Ringo var på turné i Europa var i 2011, og da sto også Norge og Sverige på programmet.

Ringo Starr har annonsert den trettende utgaven av sitt All Starr Band og nye turnédatoer som innbefatter Europa og Israel. Etter seks år med samme band ønsker Ringo Colin Hay velkommen tilbake, såvel som det nye medlemmet Graham Gouldman fra 10cc. Hay og Gouldman kommer i tillegg til de nåværende bandmedlemmene Steve Lukather, Gregg Rolie, Warren Ham og Gregg Bissonette. I juni legger All Starr bandet ut på en turné med 21 stopp, som starter i Paris, Frankrike og inkluderer konserter i Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Tyskland, Monaco, Nederland og Israel, og den avsluttes i Italia. Siste gang Ringo var på turné i Europa var i 2011, og da sto også Norge og Sverige på programmet.

Som vi ser, verken Norge eller Sverige er med, ei heller Storbritannia! Men sikkert koselig for Ringo å komme tilbake til Hamburg igjen, og L’Olympia i Paris. Billettsalget startet nærmest umiddelbart, og når det gjelder vår nærmeste konsert som er 15. juni i Horsens, Danmark så gikk billettsalget i gang lørdag den 2. desember kl. 10.00 på Ticketmaster.dk og fra Horsens Ny Teater på Teatertorvet. Beslutningen om å legge turnéen innom Israel er politisk kontroversiell og regnes selvsagt da som et innlegg i debatten om Palestina og Israel. Roger Waters (tidligere Pink Floyd) har gått ut og sagt at han ikke ønsker å spille i Israel på grunn av israelernes fiendtlige holdninger til palestinerne, noe som har fått enkelte til å stemple Waters som antisemitt. Andre igjen stempler Waters som anti-krig og ufred. Men nok om det, Ringo tilbake i Europa igjen er gledelig, og det er også fint å se Graham Gouldman i bandet. Han har masser av hits som han har komponert, helt siden Herman’s Hermits spilte inn hans «No Milk Today» i 1966.

Turnélisten: 5. juni: L’Olympia, Paris, Frankrike 8. juni: Holland Blues Festival, Grolloo, Nederland 9. juni: Flens-Arena, Flensburg, Tyskland 10. juni: StadPark, Hamburg, Tyskland 13. juni: Kaisaniemi Park, Helsingfors, Finland 15. juni: Lunden, Horsens, Danmark 16. juni: Tempodorm, Berlin, Tyskland 17. juni: Stadhalle, Zwickau, Tyskland 19. juni: Congress Hall, Praha, Tsjekkia 20. juni: Stadhalle, Wien, Østerrike 23. juni: Menoarah, Tel Aviv, Israel 24. juni: Menorah Arena Tel Aviv, Israel 26. juni: St. Jordi Club, Barcelona, Spania 28. juni: Wlznik Center, Madrid, Spania 29. juni: Coliseum, La Caruna, Spania 1. juli: Bizkia Arena, Bilbao, Spania 4. juli: Rockhal, Luxembourg, Belgia 6. juli: Sporting Complex, Monte Carlo, Monaco 8. juli: Piazza Napoleone, Lucca, Italia 9. juli: Piazza Degliscachi, Marostica, Italia 11. juli: Auditorium, Cavea, Roma, Italia

EUROPATURNÉ 2018

RINGO AND HIS ALL STARR BAND 17

WINGSBUSSEN

FRA 1972

I Norwegian Wood nr 142 høsten 2015 fortalte vi om Wingsbussen fra 1972-turnéen som sto og råtnet på Tenerife. Vi har gode nyheter! En fan har vært på pilegrimsferd, funnet bussen, kjøpt den og fraktet den tilbake til Storbritannia, hvor den formodentlig skal gjennomgå restaurering. Vi har ikke så mange flere opplysninger i sakens anledning, men ville likevel gjerne få oppdatert dere. Sannsynligvis er dette et rent tapsprosjekt, kommersielt i hvert fall – det er vel tvilsomt om kostnadene til kjøp, frakt og restaurering av bussen vil kunne tjenes inn igjen. Tross alt har Hard Rock Café-kjeden i sitt eie bussen fra Magical Mystery Tour, uten at de har satt den ut til utstilling noe sted.

9. august 1972 rullet Wingsbussen inn på parkeringsplassen ved Njårdhallen i Oslo, der Wings skulle holde konsert.

Vårt medlem Rune Holtet var smalfilmentusiast, så derfor er bussens ankomst dokumentert på film.

Etter Wingsturnéen ble bussen lakkert om i sedvanlige bussfarger igjen, og i 1980 viser historikken at den var satt inn i transport i Luton hos busselskapet Tricentol.

Dette er bussen fotografert i 1971, altså før den ble lakkert om til Wingsturnéen.

I juli 1993 ble den solgt til ny eier Godfrey Davies i St. Albans. En eller annen gang har den blitt lakkert tilbake til fargene og motivene fra Wingsturnéen, og så har den, uvisst av hvilken årsak, endt opp på Tenerife.

Dette er ett av bildene som ble tatt da bussen sto lagret på Tenerife.

I 2014 ble bussen omtalt på et musikkforum på internett, i forbindelse med at noen hadde observert den på Tenerife og tatt bilder av den. I 2016 fant bussens eier forumtråden, og annonserte der at den var til salgs. Innlegget hans ble imidlertid fjernet allerede neste dag, grunnet reglement som ikke tolererte kjøp- og salg på det aktuelle forumet. Men noen hadde i hvert fall i løpet av den tiden bussen var annonsert, kommet i kontakt med eieren noe som nå ser ut til å ha fått en lykkelig utgang. Som vi ser så ser det ganske ille ut i toppetasjen, som jo er uten tak. Her kunne Wingsmedlemmene sitte og sole seg da bussen var på veien i sør-Europa.

Bussen er underveis. Her er den fotografert på APM Terminal i Algeciras i Sør-Spania mens den venter på fraktskipet som skal føre den til Felixtowe Terminal, en containerhavn i Suffolk, England.

Vi er ikke sikre, men dette kan være bussens nye eier.

Revolution 9

Som vi alle vet, neste år er det duket for 50-årsjubileum for året 1968. Og da skal selvsagt opptil flere Beatles coverbands fremføre sangene fra dette året i spesielle forestillinger. Som en service til disse bringer vi her en tekst som beklageligvis ble utelatt fra plakaten som fulgte med “The Beatles” (aka “The White Album”, aka “det hvite dobbeltalbumet”). Teksten er selvsagt til den udødelige klassikeren.

(...bottle of Claret for you if I had realised - Well, do it next time. - I forgot about it, George, I’m sorry. Will you forgive me? - Hmm, yes.)

My son he really can try as they do to find function Tell what he was saying, and his voice was low and his hive high And his eyes were low Alright!

Number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number

Number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9

Then there’s this Welsh Rarebit wearing some brown underpants About the shortage of grain in Hertfordshire Everyone of them knew that as time went by They’d get a little bit older and a litter slower but It’s all the same thing, in this case manufactured by someone who’s always Umpteen your father’s giving it diddly-i-dee District was leaving, intended to pay for

So the wife called me and we’d better go to see a surgeon Or whatever to price it yellow underclothes (Hold that line) So, any road, we went to see the dentist instead Who gave her a pair of teeth which wasn’t any good at all So I said I’d marry, join the fucking navy and went to sea

Revolution

In my broken chair, my wings are broken and so is my hair I’m not in the mood for whirling Um da Aaah

Number 9, number 9 - Who’s to know? - Who was to know?

How? Dogs for dogging, hands for clapping Birds for birding and fish for fishing Them for themming and when for whimming

Number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9

Only to find the night-watchman Unaware of his presence in the building

I sustained nothing worse than Also for example Whatever you’re doing A business deal falls through I informed him on the third night When fortune gives

Onion soup

Number 9, number 9, number 9, number 9, number 9, number 9 Industrial output Financial imbalance

Number 9, number 9, number 9 People ride, people ride Ride, ride, ride, ride, ride Right! Ride!

Thrusting it between his shoulder blades The Watusi The Twist

9, number 9, number 9, number 9

Eldorado

I’ve missed all of that It makes me a few days late Compared with, like, wow! And weird stuff like that Taking our sides sometimes Floral bark Rouge doctors have brought this specimen I have nobody’s short-cuts, aha

Take this brother, may it serve you well Maybe it’s nothing Aaah Maybe it’s nothing What? What? Oh

Maybe even then Impervious in London Could be difficult thing It’s quick like rush for peace is Because it’s so much It was like being naked

9, number 9

- With the situation They are standing still - The plan, the telegram Ooh ooh Number 9, number Ooh

If you became naked Hold that line! Hold that line!

A man without terrors from beard to false As the headmaster reported to me

INNKALLING TIL ÅRSMØTE Innkalling til årsmøte i Norwegian Wood Den norske Beatlesklubben Styret innkaller herved til årsmøte i Norwegian Wood Den norske Beatlesklubben.. Årsmøtet avholdes onsdag 7. mars kl. 18:00 på Høyskolen Campus Kristiania, Kirkegata 2, Oslo.

Foreløpig saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av møteleder, referent og to protokollunderskrivere 3. Godkjenning av regnskap 2017 4. Fastsettelse av kontingent for 2019 5. Innkommende forslag 6. Valg av styre, revisor og valgkomite 7. Møtet heves Saker som ønskes behandlet av årsmøtet må være mottatt av styret senest 21. februar 2018. Send forslag til toralf@norwegianwood.org og merk med ”Årsmøte 2018”. Endelig innkalling med fullstendig saksliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag blir kunngjort via klubbens nettsted, facebookside og på twitter innen utgangen av februar måned. For å ha stemmerett må medlemmet ha betalt kontingent for 2018. Velkommen til årsmøte! Med vennlig hilsen

Styret

Julaften kom tidlig 2015. Morgenen den 24. desember 2015 våknet jeg opp og klikket på Spotify-appen på iPhonen min. Jeg er en ivrig Spotify-bruker, og denne dagen hadde jeg gledet meg til. Jeg visste at det var slippdagen for The Beatles på Spotify. Og hvilken rar og sjelden side jeg fikk opp på Spotify denne julemorgenen.

BEATLES PÅ SPOTIFY Verden er ikke slik du kanskje tror det igjen! Klokken 07.35 julaften 2015, hadde ikke brukerne kommet i gang med Beatleslyttingen. Men jeg var en av de første, og jeg vil tro at skjermbildet bare varte noen minutter før tallene steg over 1000. Fordi The Beatles slo alle rekorder denne dagen og de to neste. Fra 24. - 26. desember satte de ny verdensrekord for antall samtidige strømmer for én enkelt artist. Du kan se hvordan den digitale “Beatlemania” spredte seg de første dagene, og hvordan kartet så ut et par uker senere. På de tre første dagene ble The Beatles strømmet mer enn 70 millioner ganger, og 65% av lytterne var under 34 år. En ny generasjon var klar for verdens viktigste band gjennom tidene.

Det var ikke det at Let It Be toppet listen, men det faktum at alle topplåtene av The Beatles var spilt mindre enn 1000 ganger, i hele verden! Kan du tenke det det? På verdens største strømmetjeneste, som har mer enn 140 millioner aktive brukere, som strømmet 20 milliarder timer musikk i 2015. Dette skjermbildet er legendarisk fordi ingen vil noensinne få se

Og folk fortsatte å høre på the Beatles på Spotify. Under en måned etter lansering hadde man logget over 250 millioner strømminger, og av de 50 mest virale låtene på Spotify, okkuperte The Beatles 38 av disse. Imponerende med tanke på hvilken aldersgruppe som strømmer musikk på Spotify.

Beatleslytting etter alder De aller fleste Spotify-brukere - og 79 prosent av Beatleslytterne - ble født etter at bandet var aktivt. Slik er Beatles-lyttingen fordelt etter aldersgruppe:

17 & yngre De yngste Beatles-lytterne venter på at solen skal stå opp: • Here Comes The Sun • Let It Be • Hey Jude • Come Together • Twist And Shout • Yellow Submarine • Yesterday • I Want To Hold Your Hand • Love Me Do • Penny Lane

18-24 Unge voksne ville holde i hånden: • I Want To Hold Your Hand • Here Comes The Sun • Come Together • Penny Lane • You Never Give Me Your • Money • With A Little Help From My • Friends • Twist And Shout • Hey Jude • Let It Be • Yellow Submarine

25-29 Beatleslyttere i slutten av 20-årene er på mange måter like, men med noen få smaksforskjeller: • I Want To Hold Your Hand • Penny Lane • You Never Give Me Your • Money • Norwegian Wood (This Bird Has Flown) • Love Me Do • From Me To You • A Hard Day’s Night • Something • Can’t Buy Me Love • Get Back

45-54

Denne aldersgruppen er begeistret for låten som starter med lyden av Folk i begynnelsen av 30-årene en jetmotor: vet at, “she loves you and you • Back In The U.S.S.R. know you should be glad”, til • We Can Work It Out forskjell fra andre alders• Ticket To Ride grupper: • A Day In The Life • Yesterday • She Loves You • Let It Be • Paperback Writer • Got To Get You Into My Life • Ticket To Ride • The Long And Winding Road • I Feel Fine • She Loves You • Sgt. Pepper’s Lonely Hearts • Help! Club Band • Hello, Goodbye 55+ • Ob-La-Di, Ob-La-Da • Day Tripper Den gjengen som mest sannsynlig • Can’t Buy Me Love har fått med seg Beatles på TV eller i • Blackbird levende live går for “that rock n’ roll music, any old way you 35-44 choose it”: Beatleslyttere i denne alders• Rock And Roll Music gruppen vil “work it out”: • Back In The U.S.S.R. • Mean Mr Mustard • We Can Work It Out • Nowhere Man • A Day In The Life • Drive My Car • Ticket To Ride • The Long And Winding Road • Glass Onion • We Can Work It Out • She Loves You • Long, Long, Long • Paperback Writer • Do You Want To Know A Secret • Back In The U.S.S.R. • A Day In The Life • Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band • Please Please Me • Something

30-34

Beatles-lyttere etter kjønn Her er de mest populære Beatlessangene blant menn og kvinner. Som du kan se deler begge kjønnene en forkjærlighet for det samme settet av sanger, med noen små variasjoner (som at Blackbird scorer litt høyere blant kvinner, og Get Back blant menn)

De mest populære Beatles-låtene blant kvinner: • Come Together • Let It Be • Here Comes The Sun • Yesterday • Hey Jude • Love Me Do • Help! • All You Need Is Love • I Want To Hold Your Hand • Something • Blackbird • Twist And Shout • She Loves You • Can’t Buy Me Love • Eleanor Rigby • Yellow Submarine • A Hard Day’s Night • Get Back • Hello, Goodbye • In My Life

De mest populære Beatles-låtene blant menn: • Come Together • Let It Be • Here Comes The Sun • Hey Jude • Yesterday • Love Me Do • Help! • All You Need Is Love • I Want To Hold Your Hand • Yellow Submarine • Something • Eleanor Rigby • Twist And Shout • Get Back • Can’t Buy Me Love • She Loves You • A Hard Day’s Night • Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band • Blackbird • Penny Lane

Beatleslytting etter hvor man bor Her er det faktisk noen forskjeller. Dersom man tar en titt på Norge,

UK og USA vil man se at vi ikke er så like som vi kanskje tror. Nordmenn ligner mest på amerikanerne. Vi har tre låter til felles på topp 10 listen, og så legger vi jo merke til at amerikanerne liker Norwegian Wood. Britene har kun én låt til felles med oss og amerikanerne. Egentlig litt overraskende synes jeg. Jeg trodde vi ville være mer samstemte.

Norge: • Come Together (USA) • Penny Lane • Here Comes The Sun (USA) • Let It Be • Yesterday • Hey Jude • Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (USA) • Eight Days A Week • I Want You (She’s So Heavy) • Getting Better (UK)

UK: • I Want To Hold Your Hand • Day Tripper • Tomorrow Never Knows • Drive My Car • I Feel Fine

• Eleanor Rigby (USA) • I’m Only Sleeping • Paperback Writer • Ticket To Ride • Getting Better (Norge)

USA: • Blackbird • Here Comes The Sun (Norge) • Come Together (Norge) • In My Life • Lucy In The Sky With Diamonds • Eleanor Rigby (UK) • Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (Norge) • Hey Jude • With A Little Help From My Friends • Norwegian Wood

Og etter de første 100 dagene på Spotify hadde man strømmet Beatleslåter tilsvarende 2793 år.

Tallenes tale Rundt 6,5 millioner mennesker hadde lyttet til The Beatles på Spotify – 67 prosent under 35 år og 65 % hannkjønn.

Spotify hadde strømmer 2793 år med The Beatles og det ble laget 4,2 millioner playlister som inneholdt deres musikk. Ukens toppdag for spilling av The Beatles var torsdag Den tiden flest hørte på The Beatles var klokken 5 på ettermiddagen.

De Beatles-låtene som ble spilt mest var: • Here Comes The Sun • Come Together • Let It Be • Yesterday

De Beatles-albumene som ble spilt oftest var: • Abbey Road • The Beatles (a.k.a. “The White Album”) • Let It Be

De landene som hørte mest på The Beatles var: • USA • UK • Mexico • Sverige Og byene som toppet listen over Beatles-lyttere var: • • • •

Mexico City, Mexico London, UK Santiago, Chile Los Angeles, USA

Sgt. Pepper er langt nede på listen Men hvordan lå det så an i sommer, snart to år etter at The Beatles ble lansert på Spotify, og 50 år etter Sgt. Pepper kom ut? Til min store glede var mine to favorittalbum plassert øverst, og det er jo morsomt at det ikke var

en Lennon/McCartney-låt som toppet listen over låter, men «Here Comes the Sun», komponert av George alene. Noe som jeg synes er litt trist er at plater som Revolver og Rubber Soul ikke strømmes mer. Men én ting du bør legge merke til er at mesterverket Sgt. Pepper, lå langt nede på 9. plass over mest strømmede Beatles-album. Dette er altså av mange, blant annet Rolling Stone Magazine, kåret som det beste album gjennom tidene. Og det solgte mer enn 10 millioner i USA, og 5 millioner i UK (det tredje mest selgende album gjennom tidene i UK). Jeg tror vel svaret ligger i at albumformatet ikke er viktig lenger.

Jeg er ganske sikker på at saken hadde stilt seg annerledes om «Strawberry Fields Forever» og «Penny Lane» hadde kommet seg med på platen. Bare se hvor langt oppe Magical Mystery Tour ligger som har netFerske tall hentet fra Spotify tirsdag 28. november 2017

og ingen band tjener store penger på strømming eller salg av plater. De må ut på veien for å skaffe seg skikkelige inntekter. Før spilte man konserter for å selge plater. Nå gir man ut plater for å selge konserter. Og har du ikke noe å tilby live, overlever du ikke. Men spør du meg, ville verden beste live band i 1962, ha klart seg glimrende som live band i 2017 også! Det hadde vært noe å oppleve, det! Vi får bare holde oss i live til de begynner å tilby The Beatles som hologram på en scene nær deg.

Yeah yeah yeah... Et album er ikke noe annet enn, som John Lennon sa det selv “just a collection of songs”. Lytterne på Spotify er mer opptatt av enkeltlåter, eller singler som det også heter.

Ferske tall hentet fra Spotify tirsdag 28. november 2017 Det er derfor «Here Comes the Sun» fortsatt klart topper listen (tall fra tirsdag 28. november 2017). En av Georges fineste. Den har faktisk nesten blitt strømmet like mange ganger som alle sangene på Sgt. Pepper til sammen. Ingen av låtene på Sgt. Pepper har klart å komme seg inn på topp 25 listen til The Beatles på Spotify.

topp disse to ikoniske låtene med på LP’en, sammen med «All You Need Is Love», med flere. Dette var egentlig hitsene som platen manglet. I alle fall i en strømmeverden anno 2017. En verden som til forveksling ser ganske lik ut som da The Beatles slapp sine første singler. Den gangen tjente man ikke penger på plater. Platene skulle spilles på radio og markedsføre artistene og konsertene. Etterhvert ble det slik innen musikk- og platebransjen at konsertene kom til å markedsføre platene. Om enn ikke for the Beatles som sluttet å turnere i 1966, og som sendte Sgt. Pepper ut på turné i stedet. I 2017 er tiden skrudd tilbake,

av Roger Stormo

Franske nyheter

Hvil i fred, Johnny Hallyday

Da er tiden inne for å ta farvel med den franske rockeren Johnny Hallyday (15. juni 1943 – 6. desember 2017). Han traff Beatles da Beatles traff Frankrike, og han har også sunget inn Beatlessanger på fransk.

Det nyeste bildet er fra da Paul McCartney og Johnny Hallyday tilfeldig møttes i et øvingslokale i Burbank, California hvor begge drev og øvde med sine respektive bands. I bakgrunnen står McCartneys bandmedlemmer Abe Laboriel Jr. og Brian Ray - de to var faktisk også medlemmer av Johnny Hallydays turnéband i 1998. Hallyday har blant annet gått under kallenanene «Frankrikes Elvis», «Frankrikes Cliff Richard» og «verdens mest kjente ukjente artist», ettersom han kun har vært kjent i den franskspråklige verden. Debutkonserten hans i Storbritannia fant faktisk sted i kjølvannet av de øvingene i 2012 hvor vårt Songbird in a cage Paul har komponert en sang til Charlotte Gainsbilde stammer fra. bourg, datter av den sagnomsuste franskmannen Serge Gainsbourg. I fjor spilte hun den inn med Pauls hjelp, og 17. november kom det nye albumet hennes ut med sangen på. «Songbird in a Cage» er sangen Paul komponerte til Charlotte. «Vi hadde en meget hyggelig lunsj sammen for rundt seks og et halvt år siden», forteller hun. «jeg kunne ikke tro at jeg faktisk satt der ved siden av ham. Jeg sa til ham at hvis han kunne komponere en sang for meg så ville det være en drøm som ble sann. Noen få uker senere sendte han meg dette sporet. Det var en demo. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre med den, for jeg ville at den skulle være en del av et album. Vi måtte gjenoppfinne den. Paul var veldig søt og kom til studioet Electric Lady. He spilte litt piano, litt bass, litt gitar. Det var utrolig, bare det å se ham jobbe».

Klas Burling og Vidar Lønn-Arnesen i radiostudio med mentometerknapper, 1965

Jeg skal til neste år utgi boka “Norsk hitleksikon: 50 år med hits”. Her kan man lese hvilke låter som lå på VG-lista fram til 2008, hele Norsktoppen og hele Ti i skuddet, samt korte biografier for hver av de 3427 artistene. Hver eneste av de ca 11 000 hitlisteplasseringene har fått 1 linje i boka.

Norge har hatt to landsomfattende hitlister: VGlista og Arbeiderbladets 20-toppen. Uten opphold fra 16. oktober 1958 har VG trykt singlelister basert på salg i et utvalg norske platebutikker over hele landet. Den oppga de ti mest solgte singlene fram til 1. februar 1995, da lista ble utvidet fra Topp 10 til Topp 20. Arbeiderbladet hadde sin egen singleliste, den såkalte 20-topppen, fra 9. januar 1965 til 7. november 1972 og fra 9. august 1973 til 14. mars 1974. Grunnen til oppholdet på 9 måneder var at Erik Heyerdahl sluttet for å begynne i NRK, og ingen sto klar til å overta. Lista tok for seg de 20 mest solgte singlene fra 1965 til ut året 1971. Den 11. januar

av Jon Vidar Bergan

I SKUDDET Radioprogram som ble sendt på NRK fra 23. april 1965 til 18. desember 1970, og fra 15. september 1981 til 28. mai 2007. Vidar Lønn-Arnesen var programleder fram til 1990. Steinar Fjeld var vikar fra 1986 og hovedprogramleder fra 1991 til 1998. Siden var det stor utskiftning av programledere. Det var sending annenhver uke fra 1965-84, og hver uke fra 10. januar 1985. I 1965 ble det spilt ti plater, hvorav sju gikk videre. I 1966-68 seksten plater (ti gikk videre). Fra 15. august 1969 til 30. januar 1970 ble det spilt ti plater, men bare fem gikk videre. Helt fram til våren 1984 gikk låtene automatisk ut av lista etter å ha ligger der 10 uker.

1972 ble lista redusert til en Topp 10. Lista ble trykt på lørdager t.o.m. 26. januar 1971. Så ble det tirsdager t.o.m. 9. august 1973, onsdager fra 15. august 1973 til 23. januar 1974, og torsdager fra 31. januar til lista ble nedlagt 14. mars 1974.

Deretter ble begrensningen opphevet, men fra 23. april 1992 måtte låtene ut av lista etter 22 uker. Rekorden har Guns n’ Roses med «Don’t Cry», som lå hele 37 uker på Ti i skuddet.

The Beatles The Beatles på norske hitlister

The Beatles på norske hitlister SINGLER Etter låttittel og liste følger: Høyeste plassering (antall uker på 1. plass står i parentes), antall uker på lista, datoen låta gikk inn på lista, datoen låta gikk ut From Me To You She Loves You I Want To Hold Your Hand Twist And Shout All My Loving Can’t Buy Me Love Roll Over Beethoven Long Tall Sally A Hard Day’s Night I Should Have Known Better I Should Have Known Better If I Fell If I Fell I Feel Fine I Feel Fine Rock And Roll Music Rock And Roll Music Ticket To Ride Ticket To Ride Ticket To Ride Help! Help! Help! I’ll Follow The Sun I’ll Follow The Sun Yesterday

VG-lista 9 VG-lista 1 (2) VG-lista 1 (3) VG-lista 7 VG-lista 2 VG-lista 3 VG-lista 2 VG-lista 2 VG-lista 1 VG-lista 1 (2) Arbeiderbl. 13 VG-lista 1 (2) Arbeiderbl. 2 VG-lista 1 (7) Arbeiderbl. 1 (5) VG-lista 1 (3) Arbeiderbl. 1 (5) VG-lista 1 (4) Arbeiderbl. 1 (5) Ti i skuddet 3 VG-lista 1 (6) Arbeiderbl. 1 (9) Ti i skuddet 1 Arbeiderbl. 6 VG-lista 10 VG-lista 1 (5)

1 18 12 3 14 14 7 8 14 11 4 11 7 11 11 14 17 14 16 2 14 20 6 6 1 17

19.06.1963 02.10.1963 08.01.1964 08.01.1964 11.03.1964 25.03.1964 17.06.1964 01.07.1964 29.07.1964 23.09.1964 09.01.1965 18.11.1964 09.01.1965 09.12.1964 09.01.1965 10.02.1965 13.02.1965 13.04.1965 17.04.1965 04.06.1965 11.08.1965 14.08.1965 27.08.1965 09.10.1965 20.10.1965 03.11.1965

19.06.1963 19.02.1964 25.03.1964 22.01.1964 10.06.1964 24.06.1964 29.07.1964 19.08.1964 28.10.1964 02.12.1964 30.01.1965 27.01.1965 20.02.1965 17.02.1965 20.03.1965 12.05.1965 05.06.1965 21.07.1965 17.07.1965 18.06.1965 17.11.1965 08.01.1966 05.11.1965 13.11.1965 20.10.1965 09.02.1966

To juryer, bestående av 100 ungdommer, kåret de ti mest populære låtene ved å trykke på mentometerknapper. Den ene juryen satt alltid i Oslo, den andre forflyttet seg fra sted til sted over hele landet. Dette var praksis helt til 1992, da innringing fra lytterne erstattet mentometer. Programmet ble sendt på kanalen P2 fra 1981, på P3 fra 1993 og på den digitale kanalen mP3 (mPetre) fra 2001. De to siste årene foregikk avstemningen på Internett. Ti i skuddet ble lagt ned pga lave lyttertall.

av Jon Vidar Bergan

Yesterday Arbeiderbl. 1 (4) Yesterday Ti i skuddet 1 Day Tripper/We Can Work It Out VG-lista 1 (7) Day Tripper/We Can Work It Out Arbeiderbl. 1 (7) Day Tripper Ti i skuddet 3 Michelle VG-lista 1 (9) Michelle Arbeiderbl. 1 (8) Michelle Ti i skuddet 1 Girl Ti i skuddet 1 (2) Paperback Writer VG-lista 1 (4) Paperback Writer Arbeiderbl. 1 (6) Paperback Writer Ti i skuddet 1 Yellow Submarine Ti i skuddet 1 Yellow Submarine/Eleanor Rigby Arbeiderbl. 1 (7) Yellow Submarine/Eleanor Rigby VG-lista 1 (7) Penny Lane/Strawberry Fields Forever VG-lista 1 (6) Penny Lane/Strawberry Fields Forever Arbeiderbl. 1 (8) Penny Lane Ti i skuddet 1 Strawberry Fields Forever Ti i skuddet 9 All You Need Is Love Ti i skuddet 3 All You Need Is Love Arbeiderbl. 1 (6) All You Need Is Love VG-lista 1 (4) Hello, Goodbye Arbeiderbl. 1 (2) Hello, Goodbye VG-lista 1 (5) Hello, Goodbye Ti i skuddet 1 Magical Mystery Tour (EP) Arbeiderbl. 1 (2)

17 3 11 13 2 13 16 1 4 10 11 4 4 14 11 13 15 4 1 5 14 12 14 10 3 11

The Beatles pĂĽ norske hitlister

06.11.1965 03.12.1965 08.12.1965 11.12.1965 4.01.1966 16.02.1966 19.02.1966 25.03.1966 25.02.1966 15.06.1966 18.06.1966 01.07.1966 12.08.1966 13.08.1966 17.08.1966 22.02.1967 25.02.1967 24.02.1967 22.03.1967 14.07.1967 15.07.1967 19.07.1967 02.12.1967 06.12.1967 15.12.1967 16.12.1967

12.03.1966 14.01.1966 16.02.1966 19.03.1966 28.01.1966 11.05.1966 04.06.1966 25.03.1966 09.04.1966 24.08.1966 27.08.1966 12.08.1966 23.09.1966 12.11.1966 26.10.1966 17.05.1967 03.06.1967 07.04.1967 22.03.1967 08.09.1967 14.10.1967 04.10.1967 09.03.1968 07.02.1968 26.01.1968 02.03.1968

The Beatles pĂĽ norske hitlister Magical Mystery Tour Lady Madonna Lady Madonna Lady Madonna Hey Jude Hey Jude Hey Jude Back in the U.S.S.R. Back in the U.S.S.R. Get Back Get Back Get Back The Ballad of John and Yoko The Ballad of John and Yoko The Ballad of John and Yoko Something/Come Together Something/Come Together Come Together Let It Be Let It Be Let It Be The Long And Winding Road The Long And Winding Road Love Me Do Free As A Bird Real Love

VG-lista 5 7 20.12.1967 31.01.1968 3 26.01.1968 23.02.1968 6 VG-lista 2 8 20.03.1968 08.05.1968 Ti i skuddet 3 1 22.03.1968 22.03.1968 Arbeiderbl. 2 9 23.03.1968 18.05.1968 Arbeiderbl. 1 (6) 19 07.09.1968 18.01.1969 VG-lista 1 (6) 14 11.09.1968 11.12.1968 Ti i skuddet 1 (2) 3 20.09.1968 18.10.1968 Ti i skuddet 4 2 25.04.1969 09.05.1969 Arbeiderbl. 7 10 26.04.1969 28.06.1969 VG-lista 1 (6) 13 30.04.1969 23.07.1969 Arbeiderbl. 1 (7) 15 03.05.1969 09.08.1969 Ti i skuddet 1 (2) 8 09.05.1969 15.08.1969 Arbeiderbl. 1 (3) 19 14.06.1969 18.10.1969 VG-lista 1 (3) 15 18.06.1969 24.09.1969 Ti i skuddet 1 (2) 5 20.06.1969 15.08.1969 VG-lista 2 16 05.11.1969 18.02.1970 Arbeiderbl. 2 15 08.11.1969 28.02.1970 Ti i skuddet 1 (2) 4 07.11.1969 19.12.1969 VG-lista 1 (5) 15 18.03.1970 24.06.1970 Arbeiderbl. 1 (5) 17 21.03.1970 11.07.1970 Ti i skuddet 1 5 03.04.1970 22.05.1970 Arbeiderbl. 13 6 25.07.1970 29.08.1970 Ti i skuddet 6 1 28.08.1970 28.08.1970 Ti i skuddet 7 1 09.11.1982 09.11.1982 VG-lista 14 4 13.12.1995 03.01.1996 VG-lista 5 2 13.03.1996 20.03.1996 VG-lista 5 7 20.12.1967 31.01.1968

Oslo • Bergen • Østfold • Buskerud/Vestfold/Telemark • Trøndelag • Sørlandet • Stavanger • Nord Norge • Hedmark-Oppland

Transcendental Meditasjon gir deg balanse, indre ro og glede

LÆR DEG TRANSCENDENTAL MEDITASJON SLIK MAHARISHI MAHESH YOGI LÆRTE THE BEATLES Se vår nettside:

no.tm.org

Noen tror at Transcendental Meditasjon (TM) er en religion eller livsstil. Det er feil. TM er en enkel og uanstrengt teknikk som er kvalitetssikret gjennom 50 år med forskning. TM teknikken kan gi deg et mer gledesfylt og balansert liv. Teknikken gir: • Mer indre ro og glede. • Evne til å være mer i flytsonen. • Mindre stress og bedre stressmestring. • Effektiv mot søvnproblemer, angst, depresjon, utbrenthet og ptsd.

Hovedadresse for stiftelsen er: Maharishi-stiftelsen- Gamlehaugvegen 20 - 5032 Paradis • Bergen • Tlf 22 36 22 20

Maharishien, Transcendental Meditasjon, Naturlovpartiet og

THE BEATLES helseklinikker, skoler og universiteter verden over. Han oppnådde også å få TM inn i fengsler, forsvaret og politiet i flere land.

Maharishi Mahesh Yogi, født 12. januar 1917 eller 18 i India, død 5. februar 2008 i Vlodrop, Nederland. Utdannet ved Allahabaduniversitetet. Yrke: Filosof, skribent. Livssyn: hinduisme

Maharishi Mahesh Yogi var en guru (mester) i hinduisk vedatradisjon, kjent for å ha spredd metoden Transcendental meditasjon (TM) og det indiske helsesystemet Ayurveda. Gjennom sine organisajoner opprettet Maharishi meditasjonssentra,

Mahesh Yogi studerte ved universitetet i Allahabad, hvor han tok eksamen i fysikk for senere i løpet av 13 år å gå i lære hos Swami Brahmananda Saraswati, Shankaracharya i Jyotir Math. I 1955 etter to år i taus meditasjon i Himalaya begynte han å lære ut teknikken Transcendental Meditasjon (TM), og TM-bevegelsen, som den kalles, ble grunnlagt av ham i 1957.

I 1958 reiste Maharishien til Burma for å lære bort sin meditasjonsteknikk. Han fortsatte til flere asiatiske land og etterhvert til Hawaii. I 1959 reiste han videre til California og seinere til flere europeiske land. I 1961 opprettet han et internasjonalt kurssenter i byen Rishikesh, ved Ganges. Dette ble senere lagt ned, og i dag ligger hovedkvarteret i hjertet av India.

Senere kom han til Norge mange ganger for å lede kurs for de som hadde lært TM. I 1973 var han i audiens med Kong Olav, hadde møte med Statsminister Bratteli og Oslos ordfører. Hans siste opphold i Norge var i 1983 da han innvidde Maharishi Internasjonale Universitet i Oslo.

I 1973

Hilton. Ringo og kona holdt seg unna, Maureen var fortsatt på sykehuset med den nyfødte babyen. Det var Georges kone Pattie som interesserte seg for guruen og hans meditasjonsfilosofi, og hun fikk altså med seg ikke bare mannen, men også John og Cynthia Lennon og Paul McCartney og kjæresten Jane. De fire i Beatles var ikke ukjent med Maharishien, de hadde sett ham på Granada TVs «People and Places» aktuell med boka “Norsk da de var ungdommer, ifølge McCartney hits” på i Beatles:Antologien.

Vidar Bergan er kom Hans Jon første besøk i Norge var han i audiens hos hitleksikon: 50 årav med i stand etter invitasjon bokKong Olav trykker Kjell Mortensen (Forlaget Vendetta Forlag. Her kan man lese hvilke låter som Etter foredraget hadde de en privat Mortensen) i november 1960 da lå på VG-lista fram til 2008, hele Norsktoppen og han holdt foredrag for studentene Torsdag 24. august 1967 var tre audiens med guruen, som da invithele Ti i skuddet, samt korte biografier for hver av de 3426 ved Universitetet i Oslo, offentlig Beatler med koner på en forelesn- erte Beatles med til et kurs i mediartistene. Hver av deingcaom 11 meditasjon 000 hitlisteplasseringene har fått linje avholdes i boka. i byen som1skulle foredrag på Høyres huseneste og lærte som ble holdt tasjon Bangor i Wales samme helg. Alle opp mange i Transcendental av den indiske guruen Maharishi fire i Beatles ble med til Bangor, og Meditasjon på Grand Hotell. Mahesh Yogi på hotellet London deltok på kurset.

i Falsterbo utenfor Malmø, for å fortelle ham at han måtte slutte å bruke Beatles som reklame for virksomheten sin.

Beatles likte guruens filosofi, og John Lennon var den som priset Maharishien mest høylytt. Til den tilstedeværende pressen ga Beatles neste dag en felles uttalelse om at de nå hadde forlatt narkotiske hallusinogener til fordel for meditasjon.

Det var i denne perioden at Maharishien også holdt kurs på Tjøme i Vestfold. Utover på 1960-tallet fikk Maharishi en betydelig tilhengerskare i mange vestlige land, og ble oppfattet som en del av den nye motkulturelle bevegelsen.

Under oppholdet i Bangor ble det kjent at Beatles’ manager Brian Epstein var funnet død i sitt hjem, sannsynligvis som følge av en utilsiktet overdose av sovetabletter. Beatles dro derfor tilbake til London.

Et gjennombrudd i medieinteressen kom da The Beatles og noen utvalgte venner, blant annet musikerne Donovan og Mike Love besøkte Mahesh Yogi i Rishikesh i februar 1968 for å studere transcendental meditasjon. George og Pattie Harrison, hennes søster

Mandagens avisoverskrifter ble dominert av nyheten om Epsteins død. Beatles bekreftet at de hadde intensjoner om å fortsette å studere meditasjon hos Maharishien. NEMS meldte 4. september at Beatles hadde til hensikt å reise til Rishikesh i India i oktober for å studere meditasjon i leiren til Maharishien. Dette skulle imidlertid bli utsatt til februar året etter. Maharishien var også en mester i PR, og benyttet forbindelsen til Beatles til å skape blest om seg og Transcendental meditasjon. Blant annet innledet han forhandlinger med et TV selskap der han lovte å arrangere en konsert med Beatles til inntekt for sin filosofi. Dette falt ikke i god jord hos Beatles selv, og 19. oktober 1967 fløy George og Paul til Sverige via København. De oppsøkte Maharishien som for tiden befant seg

George Harrison og Maharishi Mahesh Yog Foto: Pattie Boyd

RISHIKESH, INDIA - 12 NOVEMBER 2015: Maharishi Mahesh Yogi Ashram (Beatles Ashram) in Rishikesh, Northern India

Jenny, og John og Cynthia Lennon ankom 16. februar; Paul McCartney, Jane Asher, Ringo Starr og kona Maureen kom tre dager senere. Pressen omtalte gjerne Maharishi Mahesh Yogi som «the giggling guru» (den fnisende guruen) på grunn av den nervøse latteren han alltid hadde når han ble intervjuet av vestlig presse. Beatles var smalfilmentusiaster og hadde planlagt å ta med seg masse filmruller og benytte disse til å dokumentere oppholdet på film. Imidlertid viste det seg at India hadde importforbud mot ubrukte filmruller, og man fikk bare ta med seg en viss kvote. Dette på grunn av Indias store filmbransje som gikk under navnet «Bollywood» - de var redd for at utlendinger skulle komme og spille inn filmer i landet. Dette gjorde at Beatles fikk Tony Bramwell til å reise til India. Han bosatte seg på et luksushotell i Dehli, hvor han nøt oppholdet.

Ringo var den første som forlot ashramen, 3. mars reiste han og kona hjem under påskudd av at maten i leiren ikke passet med hans allergier. McCartney dro også sin vei etter et litt lengre opphold Noen av filmopptakene Beatlene enn Ringo, han og Jane dro tilbake gjorde fikk vi se glimt av i TV-setil England 26. mars sammen med rien The Beatles’ Anthology, som Neil Aspinall. George og John ble også finnes utgitt på DVD. I doder lengst, men etter nesten to kumentarfilmen «Let It Be» er det måneder i leiren forlot de ashraen scene hvor Paul forteller John at men 12. april 1968, med hodene han kvelden i forveien hadde tittet fulle av sanger de hadde komponlitt på disse filmopptakene, og ler ert i løpet av oppholdet. av at John ikke helt var seg selv unJohn Lennon skrev i 1968 sangen der oppholdet. «Sexy Sadie» som et angrep på MaEn av dagene i Rishikesh skulle harishi Mahesh Yogi. Bakgrunnen Maharishien opp i et helikopter for for Lennons tekst var et påstått forå fly litt over ashramen og hadde søk fra Maharishi på å forføre Mia plass til en passasjer til. Farrow. John var veldig ivrig etter å bli den Senere har det imidlertid blitt reutvalgte, ettersom han alene med ist tvil om Maharishi var skyldig. I Maharishien håpet på at han da Paul McCartneys biografi «Many skulle bli fortalt «svaret». Years From Now» fra 1998 blir det Han var tydeligvis ute etter en en- forklart at det var Alexis Mardas, kelt løsning på alle sine filosofiske som utviklet elektronisk utstyr for spørsmål. The Beatles (og derfor fikk klengeHver gang Beatles slapp opp for smalfilm og andre ting de syntes de måtte ha, gikk Tony til innkjøp av dette, og fikk fraktet sakene opp til ashramen i Rishikesh.

Fra oppholdet i Rishikesh: Lennon med gitaren og Mike Love såvidt synlig i tropehatt.

navnet “Magic Alex” av John), som satte i gang ryktet for å sverte Maharishi. Mardas benektet dette i en uttalelse fra 2010, men han fastholdt samtidig at han og Harrison var øyenvitner til at Maharishi prøvde å forføre et annet kvinnelig medlem av Ashramen. Vi kan vel legge til at i et TV-program på svensk TV i januar 2017 med tittelen «Året var 1967» sto en svensk kvinne frem og fortalte at hun hadde blitt sammen med Maharishien det året og fulgte ham rundt i to år. Hun forlot ham da hun etter hvert hadde forstått at han også holdt på med andre unge vestlige jenter. George Harrison var den som tok filosofien mest til sitt hjerte, han fortsatte å interessere seg for hinduisme resten av livet. I 1992 skulle Maharishien gå til valg i Storbritannia, han hadde stiftet partiet «The Natural Law Party»,

og Paul McCartney fikk i den den 6. april 1992, og Ringo hadde forbindelse en telefon fra George. en gjesteopptreden på trommer på slutten av konserten. Harrison ringte fra Los Angeles og lurte på om Paul og Ringo ville Det var faktisk George Harrison stille opp som partikandidater fra selv som sto som grunnlegger av Liverpool sammen med George! det britiske «Natural Law Party», som stilte til valg første gang i «Hva skal vi gjøre?» lurte Paul på. 1992. «Vi skal introdusere alle for medI følge Wikipedia var det aktive itasjon!» var svaret fra George. lokalavdelinger av partiet i 74 Harrison arrangerte deretter en land, deriblant Norge. konsert til inntekt for «The NatuNaturlovpartiet eprogramfestet ral Law Party» i Royal Albert Hall at det norske samfunn ikke fun-

Backstage på Royal Albert Hall fant vi en Harrison, en Starr og til og med en Lennon! I bakgrunnen: Ringos ekskone Maureen.

Paul og Ringo spilte til inntekt for TM i skolene i april 2009.

Party ble offisielt oppløst i april nummer omtalte vi en ny DVD 2004. Fortsatt skal partiet eksistere med opptak fra nettopp denne i India og deler av USA. konserten. Mike Love og Donovan som begge hadde vært med på opPaul McCartney tok med seg datpholdet i Rishikesh i 1968 var også teren Stella og besøkte Maharishi i blant artistene. Nederland i 2007, hvor de «fornyet Ringo uttalte i sakens anledning Dette skal, ifølge partiets program, vennskapet» ifølge McCartney. at han var veldig takknemlig føre til et høyere bevisfor å ha møtt Maharishien, sthetsnivå blant menFra George og for å ha fått mantraet (et neskene og dermed Harrisons konsert hemmelig, personlig ord) føre til et bedre sam- til inntekt for som han fortsatt benyttet seg funn med mindre The Natural Law av under meditasjon. stress og sykefravær. Party, 4. april 1992. Paul McCartney har også Partiet ble stiftet i 1992 uttalt at han stadig benytter og ble mer eller minseg av meditasjonsteknikken dre nedlagt i 2001. privat. Partiet stilte til valg for Det er estimert at da Mahariførste gang i 1993. På shien døde i 2008 hadde mer grunn av lav oppslutenn 5 millioner mennesker ning og «mangel på lært seg teknikken med Transcenrenhet i landets bevissthet» vedtok partiet å ikke drive valgkamp, men Etter Maharishiens død stilte både dental meditasjon. stilte likevel lokalvalgs- og stort- Paul og Ringo opp på en konsert Kilder: ingsvalgslister i utvalgte fylker og arrangert av filmskaper og filant• Wikipedia, den frie encyklopedi rop David Lynch 6. april 2009 for kommuner. • The Beatles Bible å promotere et opplæringsproI desember 2009 ble partiet slettet gram i Transcendental meditasjon • The Beatles: Antologien • Paul McCartney og fra Partiregisteret etter å ikke ha i amerikanske skoler. Barry Miles: stilt liste ved to påfølgende stort- Konserten ble behørig omtalt her Many Years From Now ingsvalg. Det britiske Natural Law i Norwegian Wood, og i forrige The New York Times gerer i pakt med naturen og derfor må endres radikalt. Partiet ønsket å snu opp-ned på hele den politiske virkeligheten ved å erstatte dagens system med transcendental meditasjon.

DIA ANN I IN e tre NORDM add h ld ar Fje lser Per Gunn e oppleve r to s d e m r månede 68. iIndia i 19 at iv Foto: Pr

av Rune René Kristiansen

Per Gunnar Fjeld ante ingen ting om at han skulle bo sammen med The Beatles i to måneder da han reiste til India i 1968.

The Beatles var helt vanlige gutter I 1968 var hippiebevegelsen på sitt aller største, og guruen Maharishi Mahesh Yogi arrangerte et tre måneders kurs i transcendental meditasjon på sin ashram i den indiske byen Rishikesh for stjerner som The Beatles, popsangeren Donovan, skuespilleren Mia Farrow og The Beach Boys-vokalist Mike Love – og en ung norsk gullsmed ved navn Per Gunnar Fjeld.

Men hvordan hadde det seg egentlig at en nordmann fikk muligheten til å tilbringe flere måneder på den andre siden av kloden, omgitt av de mest berømte menneskene i verden på den tiden? – Jeg og Kari lærte oss å meditere ved en tilfeldighet i 1964. Jeg var utdannet fjernskriveroperatør ved Jørstadmoen, og fullførte verneplikten ved Hærens overkommando i Oslo. Da hadde jeg nattevakt hver fjerde natt, og gikk derfra og rett i gullsmedforretningen for å hjelpe foreldrene mine. Det var å dra strikken for langt, så jeg fikk problemer med nattesøvnen i ettertid. Vi begynte på et kurs i meditasjon fordi jeg hadde hørt at det skulle hjelpe, og etter et par uker kjente jeg at det virket, forteller 78-åringen. Per Gunnar og Kari Fjeld kom i kontakt med den indiske guruen gjennom et meditasjonskurs han holdt på Rondane høyfjellshotell i 1965.

– Jeg hadde ikke hørt noe særlig av musikken deres tidligere, så jeg visste ikke veldig mye om dem, annet enn at de var populære musikere. Men da jeg hørte dem spille «Help», skjønte jeg at de hadde et budskap og noe å fare med. I ettertid har jeg hørt mye på musikken til Beatles, og de har mange fantastisk fine melodier som jeg har gledet meg over, forteller Fjeld, som solgte gullsmedforretningen i Oslo og flyttet til kona Karis hjemsted på Jørstadmoen for snart 20 år siden.

– Så holdt han et nytt kurs der i 1966, og ett på Tjøme i 1967. Det var etter kurset på Tjøme at han inviterte meg til å delta på et tre måneders kurs i India, så da reiste jeg dit i januar 1968. I mellomtiden hadde Maharishi blitt verdenskjent etter å ha møtt The Beatles og blitt deres «åndelige veileder». Dermed ble deltakerlista «krydret» med et par håndfuller verdenskjente musikere og skuespillere. Formålet med kurset var at guruen ønsket at deltakerne skulle bli meditasjonslærere, ifølge Fjeld. – Jeg følte at jeg hadde mer enn nok med meg selv, så akkurat det droppet jeg. Men jeg fullførte de tre månedene. Han beskriver oppholdet på Maharishis ashram som en stor opplevelse.

– Hva gjorde dere der? Satt i tre måneder og kneip igjen øynene? – Det er ikke så langt unna sannheten, ler Fjeld.

TJERNE HOLLYWOOD-S ar til Mah ishi og så en av elevene og r va ow rr Fa ia M til at Beatlene var en av årsakene ham i etterkant. distanserte seg fra Fjeld Foto: Per Gunnar

– Det var vanlige meditasjonstimer, og så var det lengre meditasjoner, opp til flere dager, og enkelte forelesninger. Dessuten var det en del underholdning, så klart. Beatlesgutta opptrådte en del, og Donovan, han var veldig flink. The Beatles spilte inn låtene på en båndspiller på rommet, og så fikk vi andre høre dem på kveldstid. Så de spilte ikke live. Men Donovan opptrådte flere ganger for oss, og George Harrison var veldig opptatt av å lære seg å spille sitar, så han spilte en del for oss andre. Selv om John, Paul, George og Ringo ankom etter og dro før de andre deltakerne på kurset, og mye av tiden ble brukt på meditasjon, så blir oppholdet i Rishikesh regnet som en av de mest produktive periodene til The Beatles. Totalt ble det skrevet minst et tredvetalls låter under låter ble utgitt på «The White Alv 18er oldet, hvora opphVidar Jon Bergan aktuell med boka bum» og to på «Abbey Road», samt på flere forskjellige “Norsk hitleksikon: 50 år med hits” på soloprosjekter. Blant annet skrev Ringo Starr sin første låt Vendetta Forlag. Her kan man hvilke ashramen til var på hanlese mens By», ’t Pass Me alene; «Don låter på VG-lista fram til 2008, hele . i India rishi lå Mahasom Norsktoppen og hele Ti i skuddet, samt ko– En gang manglet de noe utstyr til et opptak de skulle rtegjøre biografier for hver av dePhilip 3426s båndopptaker med e en liten , og jeg hadd artistene. Hver de casom 11 de 000treng hit-te av meg, de denavdelen fikkeneste meg, så da listeplasseringene har fått 1 linje i boka. minnes Fjeld.

MAHARISH I MAHESH YOGI Foto: Per G unnar Fjeld

FEIRING: John Lennon og hans kone Cynthia, visesangeren Donovan, Paul McCartney og George Harrison under en festlig tilstelning i Rishikesh. Foto: Per Gunnar Fjeld

Han var altså med stor sannsynlighet en av de aller første personene, bortsett fra The Beatles selv, som fikk høre flere av verdenshistoriens mest kjente låter. På «The White Album» finnes hiter som «Back In The U.S.S.R.», «Ob-La-Di, Ob-La-Da» og «Helter Skelter». Per Gunnar Fjeld forteller at The Beatles oppførte seg helt som «vanlige folk» under oppholdet i Rishikesh. – De var sammen med oss, og spiste måltidene sine sammen med oss andre. Jeg husker en gang det kom en litt eldre dame til bordet etter at vi hadde satt oss ned, og det var ingen ledige stoler. Da reiste John Lennon seg og ga plassen sin til henne. – Det er en ting jeg lurer på: Hva sier man egentlig til John Lennon når man blir sittende til bords med ham? – Jeg snakket ikke så mye med medlemmene i The Beatles. Men jeg snakket en del med Mike Love i Beach Boys – han var smart antrukket i spesialdesignede reiseklær; en halvsid frakk med kontrastfarger på innside og ytterside.

FRA GITARHELT TIL SITARGURU: George Harrison ble fascinert av sitaren, og var veldig opptatt av å lære å spille instrumentet. Foto: Per Gunnar Fjeld

DONOVAN holdt en liten konsert. Foto: Per Gunnar Fjeld

Klesdraktene som John, Paul, George og Ringo fikk sydd under meditasjonskurset i India, påvirket mote-bildet i vesten i flere år etterpå. – Dessuten husker jeg spesielt at Mia Farrow, som på den tiden var midt oppe i skilsmissen fra Frank Sinatra, forelsket seg i en liten bikkjevalp som hun kalte for Ajuna. Hun visste hva hun ville, og den hunden skulle hun ha med seg hjem til USA! Om hun fikk til det, det vet jeg ikke.

Dermed kunne den vrenges ved behov – to plagg i ett! Også andre, mer lokalt kjente kunstnere var Men jeg hadde jo ikke peiling på hvem han var, det med på meditasjonskurset. oppdaget jeg først etter at jeg kom hjem. Siden forstår jeg at han har gjort det ganske bra. (Beach Boys har et samlet platesalg på over 100 millioner på verdensbasis, journ.anm.) Selv om verdensstjernene opplevde en stor grad av normalitet inne på ashramen, så var alt som (u)normalt utenfor. – Det var en hel drøss med smågærne journalister der. Stedet var inngjerdet, og da hang de på gjerdet med svære kanoner av noen telelinser for å ta bilder. Jeg husker etter at jeg hadde kommet hjem til Norge og leste et eksemplar av Hjemmet. Da så jeg et bilde av medlemmene i The Beatles, og så var det en annen person i bildekanten som de hadde kuttet i to: øret mitt var med på bildet! Ifølge Fjeld kledde beatlene og konene deres seg opp i fargerike klær og blomsterkranser hver gang en av dem hadde bursdag.

Utsnitt av det store klassebildet, Per Gunnar Fjeld er ringet rundt. Foto: Privat – Maleren Gunnar Dietrichson, som døde for et par år siden, deltok også.

KLASSEBILDE: Lillehamring med verdesstjerner Foto: Privat 45

Han har malt mange motiver fra Lillehammer-traktene, og jeg kjente ham fra tidligere. Blant annet hadde vi vært i speideren sammen. Han var en skikkelig bohem, og hadde haiket store deler av vegen fra Norge til India for å delta på meditasjonskurset. Han klarte å komme seg gjennom Afghanistan uten å bli ranet, og det sier en hel del om hvor rufsete han så ut! – Jeg har ikke snakket med så mange om det jeg opplevde i Rishikesh, sier Fjeld. – Det har hendt at hvis noen spurte hva som skjedde, så har jeg sagt at The Beatles var der. Det er liksom lettere enn å fortelle om sitt følelsesliv, for veldig mye av det som skjedde, det skjedde innabords. Jeg hadde det til tider vanskelig og lengtet hjem til kona mi, for jeg kom i kontakt med en del følelser i meg under meditasjonen og hadde ingen å snakke med om det. MØTTE THE BEATLES: Per Gunnar Fjeld. For noen måneder siden ble Fjeld kontaktet av engel- Foto: Rune René Kristiansen skmannen Paul Mason, som skriver bok om Maharishi.

Dessuten har jeg flere lydopptak fra forelesninger som Maharashi holdt. I forrige uke spurte han meg om jeg – Jeg har jo en del bilder fra kurset, og også fra turen vi hadde det bildet av alle kursdeltakerne samlet, og da tok til Kashmir på slutten av kurset. Blant annet hadde jeg skannet det inn på datamaskinen, syntes jeg bildet vi en utflukt til omtrent tre tusen meters høyde. Det var utrolig bra. Det er grunnen til at jeg sitter her og snakker om denne opplevelsen nå. var snødekt på bakken, og Maharashi gikk barbeint. Etter at kontakten med Maharishi opphørte har Per Gunnar og Kari Fjeld fortsatt med meditasjon. – Meditasjon er for alle. Kan du svelge en brødskive, så kan du meditere. Kort fortalt er meditasjon en teknikk som gjør at du får veldig god spenning og avslapning.

Kari er flinkere enn meg, hun har holdt det veldig godt ved like.

Medlemmene av The Beatles forlot meditasjonskurset i Rishikesh før det var ferdig. I ettertid anklaget flere av dem Maharishi for å ha gjort seksuelle tilnærmelser til mot kvinnelige deltakere på kurset, blant annet Mia Farrow. Disse anklagene ble for en stor del trukket tilbake på 1990- og 2000-tallet.

Etter hvert følte jeg at det ble mer «meditasjonen og meg» enn «meg og meditasjonen», så da kuttet jeg det ut. Nå mediterer jeg ikke regelmessig, men jeg har mitt mantra og bruker det, og er fornøyd. I over 50 år har de også vært vegetarianere.

Andre kilder mener å vite at beatlene, som hadde forsverget psykedeliske stoffer (men ikke marihuana) etter at de møtte Maharishi, hadde begynt å ruse seg på LSD igjen under oppholdet, og at de derfor ble bortvist fra ashramen.

– Det kommer gjerne som en følge av at man lærer seg meditasjon. På kursene med Maharishi i Rondane på 60-tallet serverte de både vegetarmat og vanlig mat, så da prøvde vi begge deler. Du blir så tung i kroppen av kjøtt, og jeg tålte ikke så godt å spise kjøtt, så for meg har det vært veldig fint.

Atter andre trekker fram guruens i overkant skarpe forretningssans og evner til å markedsføre seg selv som en av grunnene til at The Beatles distanserte seg fra ham.

– Selv om den første vinteren var hard, skyter Kari inn. – Når man kom skrubbsulten inn fra skitur og hadde lyst på koteletter, men ikke hadde noe slikt i huset ...

FANT SIN VEI FOR LENGE SIDEN

Mike Love fra Beach Boys er fortsatt en ivrig talsmann for transcendental meditasjon. Mia Farrows søster Prudence, som også deltok på kurset, er en vel ansett meditasjons instruktør, og har utgitt flere publikasjoner.

Dessuten visste vi ikke annet enn å koke poteter, og hadde noe surkål i bakhånden. Men akkurat det har blitt mye bedre med Etter at The Beaårene. Jeg er opptles offentlig tok vokst på gård, med Kari og Per Gunnar Fjeld er vegetarianere • Foto: Rune René Kristiansen avstand fra Mahaslakting og egenprorishi Mahesh Yogi dusert spekemat, så sommeren 1968, tapte hans berømmelse seg, men tok min mor syntes nok det var synd at hun ikke kunne seg opp igjen utover 1970-tallet. Da han døde 90 år gamsende oss en ribbe til jul. mel i sitt hjem i Voldorp i Nederland 5. februar 2008, – Det provoserte nok mange at vi drev med meditasjon hadde hans organisasjon lært transcendental meditasog var vegetarianere, men det var vårt valg, og vi sto for jon til fem millioner mennesker, og organisasjonen han bygde opp, har i dag en verdi på flere milliarder kroner. det, sier Per Gunnar. Maharishi er portrettert og karikert en rekke ganger på film og TV de siste 50 årene, blant annet av skuespilleren Mike Myers i filmen «The Love Guru».

– Mine foreldre, spesielt min mor, var veldig fortvilet over at vi bare spiste grønnsaker, men vi skal huske på at de som bygde dette landet, de hadde ikke råd til å leve på kjøtt. Hvis du ser på de jordene og åkrene som er opparbeidet rundt omkring, så er det gjort av vassgrautspisere!

Etter meditasjonsoppholdet i Rishikesh skrev John Lennon en sang; «Maharishi», som finnes på «The White Album» under tittelen «Sexy Sadie». Paul McCartney overtalte ham til å endre navnet på grunn av at den var injurierende. Meditasjonskurset i Rishikesh var den siste utenlandsturen som The Beatles reiste på sammen.

Begge to har vært aktive i meditasjonsorganisasjonen Acem, og driver også med yoga, spesielt Kari. – Det er et forslitt uttrykk, men dere holder dere uforskammet godt. Meditasjon, yoga og vegetarkost fungerer tydeligvis?

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Gudbrandsdølen Dagningen 30. juli 2016. Takk til Espen Bratlie, som har skaffet artikkelen og originalbildene til veie, samt innhentet tillatelser til å trykke den i Norwegian Wood.

– Ja, vi har funnet noe som fungerer for oss, i hvert fall. sier Per Gunnar og Kari Fjeld. 47

Dag Inge Fjeld holdt foredrag om Brian Epstein under Beatlesfestivalen på Beitostølen i oktober. Fjeld mente at dagens kreative industri står i takknemlighetsgjeld til Epstein for den standarden han satt. Artikkelen er et sammendrag av foredraget.

EPSTEIN

KODEN Av Dag Inge Fjeld

I august var det femti år siden Brian Epstein ble funnet død. Tragisk og tilsynelatende uforklarlig. Men det er faktisk grunn til å spekulere i at det Brian Epstein så i The Beatles en novemberdag i 1961 var noe av det samme som bidro til hans altfor tidlige bortgang seks år etterpå.

ut, fordi ingen hadde gått i det landskapet som Brian gjorde med the Beatles. Selv de feilene han gjorde var viktige som læring for andre kreative kunstnere som fulgte i dette kjølvannet. La oss gå tilbake til starten og hovedpoenget, som er at Brian Epstein spilte den viktigste bi-rollen i beatleshistorien. En rolle som i filmens verden ville fått en Oscar.

Biografier og vitneutsagn beretter om en managerkonge uten et kongedømme etter at the Beatles sluttet å turnere høsten ‘66 og dedikerte seg helt og holdent til EMIstudioet i Abbey Road for sin videre utvikling. Brian som hadde klekket ut imaget og sceneritualene som tok verden med storm hadde ikke blitt konsultert om Sgt Pepper antrekkene eller det grensesprengende albumcoveret som kom. Til og med anledningen til å representere Storbritannia i One World-sendingen ble ifølge Geoff Emericks memoarer først møtt med et skuldertrekk når han entusiastisk presenterte dette for bandet. Når bandet så heseblesende reiste til Bangor for å møte Maharishi Mahesh Yogi og lære om sin videre spirituelle utvikling, var det ikke rart at en bekymret og søvnløs Brian feildoserte sine sovetabletter, ulike downers med for mye alkohol den skjebnesvangre natten. The Beatles hadde vokst seg større enn hva hans veilederrolle kunne tilby. Muligens uten at Brian var helt enig i det.

Han kom. Han så noe som ville endre kulturhistorien

Lunsjkonserten i Cavern Club 9. november 1961 var starten på nyere kulturhistorie. På det tidspunktet var det mye som sto i veien for et større gjennombrudd for the Beatles. For det første var de Liverpool-baserte, og derigjennom sett på som ‘hillbilly’ fra Londons ståsted. London var tross alt den byen som hadde kontrollert verden hundre år tidligere, og kolonitiden preget vel fortsatt tankesettet til hovedstadens byråkrater ved inngangen til 1960-tallet. Dernest var problemet til the Beatles det endimensjonale i konseptet. De spilte rock, og iscenesatte seg som rockere.

Paradoksalt nok var det Brian som selv så dette karaktertrekket ved dem i 1961. Så oppslukt var bandet av sin egen utvikling at de overså den menneskelige tragedien som utspilte seg.

I tillegg oppførte de seg røft på scenen, med banning, øl-drikking og røyking. Perfekt for rockeklubber, men vanskelig for en offensiv inn mot den enorme middelklassen som i etterkrigstiden representerte kjøpekraft.

Brian Epstein hadde vist seg å være genial i rollen som manager for the Beatles. Han gjorde også en del feil. Men det var feil som i ettertid ser mindre alvorlig

Jeg tipper Brian Epstein så for seg dette paradokset når 49

han observerte bandet for første gang. Han var selv en del av en kjøpmannsmiddelklasse som kultiverte seg i Filharmonien og som kanskje uttrykte litt skam over den gut-feeling reaksjonen som rock’n roll utløste?

Brian kjente helt sikkert på sine innerste drifter den novemberdagen. Dannelsen fortalte ham at dette var for primitivt mens rockefoten og magefølelsen ga ham en følelsesmessig tilfredstillelse. Han tenkte kanskje at dette måtte gjelde for flere enn ham. Men for å komme inn i større middelklassearenaer måtte han bygge en trojansk hest for dem. Det er dette som etter min mening representerer det avgjørende bidraget i beatleshistorien fra Brian Epstein. En rastløs 27-åring som veldig sent i livet fant sin «purpose», men som ser at personligheten til særlig John, Paul og George, samt dynamikken mellom dem representerer noe historisk. Kanskje ser han for seg en tidlig Elvis-fase, og også hvordan disse gutta kan gjøre det annerledes enn hva Elvis var blitt til etter militærtjenesten? Mange vurderinger. Ikke usannsynlig at Brian prosesserte dem alle den novemberkvelden.

The Beatles var i sin siste pre-Epstein fase John, Paul, George, Pete og Stu hadde hatt det mer moro enn hva andre tenåringer i Liverpool kunne ha drømt om mot slutten av 1961. Det hedonistiske Hamburg hadde gitt dem et lynkurs i hvordan menneskelige drifter ble forretningsutviklet i et økosystem hvor de - bokstavelig talt - spilte en viktig rolle.

Proppfulle av selvtillit og innsikter i hva som fikk ver- «Things weren’t going very brilliantly. Something had den til å bevege seg, tok de med seg det samme showet to be done for this group. They had so much. My Bonnie kept them a bit jubilant but nothing was tilbake til Liverpool. Og det fungerte. really happening for them.» Reaksjonene i lunsj-publikumet i Cavern Club den novemberdagen i 1961 som Brian Epstein observerte «They were definitely going to collapse as an entity var reaksjonen til unge sekretærer, unge funksjonærer unless something happened for them» og butikkansatte som alle hadde lunsjpause. «They were really at desperation stage… they needed Dette var publikum som egentlig burde ha utviklet sin guidance, they needed someone with finesse and with dannelse og konsumert kunst som var mer abstrakt. money.» Mer i henhold til Kants definisjon av estetikk. Men den rå, instinktdrevne, seksuelt ladede opptreden i Epstein ansatte gutter uten låter, Cavern vant. Dannelsesprosessen fikk vente litt. men med de rette holdninger Hamburg-koden virket også i Liverpool. «Hire for attitude, train for skills» er et ordtak for dem Hvor lenge kunne de holde det gående? Kjærester ville som skal rekruttere talent til en skapende bedrift. Med ha familie og stabile forhold. Tante Mimi ville redde den rette holdningen og lærende personlighet, lærer John fra den sosiale arven, og manøvrere han trygt man å beherske det meste. inn i middelklassen. Et utenforskap til feltet Pappa Jim hadde nok klart å fikse en selgerjobb eller man skal inn i er heller en kontorjobb som den selvsikre Paul kunne begi seg ikke en avgjørende ulemhen i, for å trygge en familieetablering. pe, bare man har den rette Uten John og Paul som dedikerte ledere ville the Bea- personligheten. Thomas tles ha sovnet hen. Kuhn har i boken «The Noen sitater fra Mark Lewisohns biografi er talende Structure of Scientific for situasjonen de befant seg i før Brian Epstein kom Revolutions» vist at mennesker som står bak inn i bildet:

Epstein og avdokat Jacobs før avreise til USA

Folk som kunne spesialisere seg på å utvikle låter med hit-potensiale gjennom repetisjon. Og de beste til å ha en fornemmelse av hva som ville kunne bli en hit var plateselskapet. Det var de som tok den økonomiske risikoen med å spille inn, trykke opp og distribuere singler, EP og langspill-plater. En manager skulle sørge for at alt gikk på skinner, og at profitten ble maksimert i alle ledd. Ofte på bekostning av artister. Ble turnelivet så tøft for en artist at selv ikke regelmessig dosering av amfetamin virket, så var det bare å skifte vedkommende ut. Artisten var uansett bare en brikke i helheten. En murstein i veggen som Roger Waters senere artikulerte det.

paradigmeskift i ulike forskningsfelt og i næringslivet Hele denne veletablerte praksisen var noe som Brian har i utgangspunktet begrenset erfaring fra feltet de valgte å ikke forholde seg til når han etablerte seg som manager for the Beatles. gikk inn i. Et populært munnhell omkring effekt av å gå inn i et felt med en sterk lærende personlighet og lite forkunnskaper i bransjens doxa, er at man ikke vet hva som er umulig. Både for Brian Epstein som ikke hadde noe erfaring i rollen som manager, og for the Beatles som ikke hadde vært innom noen mainstream institusjoner på sin ferd, har i seg potensialet til å skape et nytt paradigme, i Kuhns forståelse av begrepet, fordi de ikke helt vet hva som er umulig.

Epstein brøt med samlebåndprinsippet Spesialisering er et viktig prinsipp i kapitalismen. Man blir god gjennom repetisjon og derigjennom utvikling av spesialiserte ferdigheter. I musikkindustrien var det vanlig å tenke at én rolle som krevde fokus var rollen som utøvende artist. Med alt av press for å kunne presentere på scenen kveld etter kveld, kunne man ikke samtidig være ansvarlig for å skrive låter. Det måtte noen andre gjøre.

Men produsent George Martin fulgte vanlig prosedyre og hentet inn en ferdig skrevet låt med hit-potensiale som han mente passet for the Beatles. Heldigvis ble ikke Martin dypt fornærmet over den nonchalante behandlingen How Do You Do It, og ble med på å utgi ut Love Me Do som første singel. Kanskje var det kombinasjonen av the Beatles og Brian Epsteins sjarme som gjorde at Martin ikke skar gjennom og forlangte å få produsere dem slik han var vant med? Gutta hadde personlighet og nå lærte man nødvendige ferdigheter i rekordfart. John og Pauls produksjon ble fort et samlebånd av hits, som selv ikke de mest spesialiserte hit-skaperne i musikkindustrien kunne konkurrere med. Brian Epstein manøvrerte i bakgrunnen og hadde som utgangspunkt at guttene skulle få et størst mulig rom for kreativ utfoldelse i tillegg til eierskap til sitt eget skaperverk. For Epstein kom det kreative først.

Et eksempel som blir drøftet i sistnevnte biografi er hva Allan Klein sa han ville ha gjort i samme situasjon med reforhandlinger i 1966. Klein ville ha holdt tilbake produkter for å presse ut mer penger. Det ville betydd at the Beatles potensielt ville ha spilt inn 1967-materialet i uvisshet om når det kom ut til publikum.

Et godt eksempel er runden han gikk med ulike plateselskaper i 1966 når kontrakten med EMI var oppe til reforhandling. Mange i platebransjen trodde at the Beatles hadde nådd toppen da. Alan Livingston var den personen i EMI som tok sjansen på å skrive en ny kontrakt med the Beatles i 1966. I biografien In My Life: The Brian Epstein Story, forteller han at styreformannen i EMI ringte han: «I did get a call from Sir Joseph Lockwood, chairman of EMI, who said, ‘Alan, I think you’re crazy. They’ve peaked.’ I said, ‘I’ll get it back on the first album, Joe,’ and of course history took care of it.»

Skapende kunstnere kunne ikke ha det slik. Brian mente kreative rammebetingelser var første prioritet i forhandlingene, og takket være det prinsippet fikk the Beatles utvikle Sgt Pepper i en uhørt lang periode.

Den store tabben og måten han håndterte den på Den kommersielle rammen for beatles-produkter i USA skulle vise seg å bli den største tabben Brian Epstein gjorde som øverste ansvarlig i managementet. Det er skrevet mye om hvorfor det ble slik, og hvordan hans advokater ikke gjennomførte en grundig nok analyse av hvilke muligheter som var mulig. Man gikk med dem som virket entusiastisk i å få solgt lunsjbokser med beatles-trykk, tyggegummi med beatleskort, beatles-parykker osv. Seltaeb ble satt opp for å selge merchandise i USA, og beatles-organisasjonen fikk en liten andel av dette enorme overskuddet. Rettssakene i kjølvannet av alle uklarhetene i avtalen og striden om tidligere avtaler ble først ferdig i rettsapparatet tidlig 1967.

Det første albumet med den nye kontrakten var Sgt Pepper som ga en solid avkastning på kapitalen. Flere kritikere har hevdet at Brian Epstein kunne melket plateselskapene for mer penger. Min mening er at de da overser at ingen artister hadde noensinne gjort det som the Beatles greide å få til. Det var et helt ukjent territorium bandet gikk inn i. Brian hadde ikke noe å sammenligne med. Han tok til seg de rådene som var tilgjengelig og gjorde mange kjappe vurderinger i et hav av beslutninger som skulle tas. I et ukjent farvann kan de fleste bølger og dråper se like ut. I etterkant vil man se at noen av dem går helt til land og med potensiale til å rive ned ens byggverk. Kritikere som i ettertidens kloke lys betrakter Brians beslutninger kan påpeke mange feil. Som sagt er det naturlig. Men alternativene kunne blitt verre dersom det hadde vært en annen en Brian som hadde vært manager.

Visjonær og taktiker Avslutningsvis vil jeg drøfte begrepene visjon, taktikk og strategi i historien om Brian Epsteins avgjørende rolle for the Beatles. Lenge før noen andre så noe spesielt ved bandet, hadde Brian en visjon for dem. «The Beatles vil bli større enn Elvis» hevdet han i 1961. Dette var før John og Paul kom ordentlig igang med sin låtskriving. Det var et år før de fikk øvd inn sine scenebevegelser. Brian så for seg noe som i 1961 bare var mulig å gjøre dersom man var en noe virkelighetsfjern drømmer. Dette hadde vært svakheten til Brian under hele sin oppvekst. Plutselig ble det en styrke. Brian påpekte selv at han «must surely be one of the latest developers of all time, for not until my midtwenties did any pattern or purpose emerge in my life.» På skolen ble han utvist for å drømme seg bort med skriblerier mens han egentlig skulle lært mer matematikk: «I was expelled for being a lazy pupil, unwilling to pay attention and concentrate in the classroom. A design for a theatrical programme which I had drawn in a mathematics period was produced as evidence.»

Imine øyne viser Brian Epstein sitt sanne ansikt som en gentleman når han velger å betale advokatutgifter og bot med sine egne midler. For alle artister og managere som senere fulgte i bransjen er det nok i denne denne tabben og rettssakene til et emnekurs i en MBA-utdannelse: «Epstein wrote the primer that all his successors would depend on, learning through his mistakes as much as his triumphs.» Med nordvest Englands største platebutikk, et perfekt (Debbie Geller og Anthony Wall, In My Life: The Bri- ytre og en rolig holdning som fikk alle til å tro at han hadde oversikt og kontroll, var det lett å få møter i an Epstein Story) London hvor hans agenda var å pitche inn sitt band. Han hadde visjonen. Men ingen kjøpte den.

Lionel Bart som var en skribent og låtskriver i datidens London forteller det godt: «Right from the very early days, when Brian was trying to promote the Beatles in London and get them record deals, he said, ‘Well, they’re going to be bigger than Elvis.’ And of course everybody laughed at him. I did too, really, but it wasn’t sort of cynical laughter. I said, ‘Come on, Brian, give us a break.’ But he was totally dedicated and this dedication, together with the suit and the gentlemanly appearance which he had and his demeanour».

To dager før Epstein dør.

Til toss for alle avslagene ga Brian seg ikke med å pitche guttene. Paul McCartney forteller: «John and I used to wait at Lime Street Station in a little coffee bar called the Punch and Judy. We used to wait for Brian arriving back from London, and when he’d come off the train we’d take a look at his face to see if it was good news or bad, and it was bad. It was always bad. He’d be, like, ‘Sorry.’ We’d go, ‘Oh,’ and we’d have a cup of coffee and discuss what had happened. He would just say, ‘You know people aren’t generally interested. You know it’s going to be a hard sell.’»

Men det hadde også fått noen uønskede konsekvenser gjennom forsøk på utpressing og episoder med unge elskere som hadde gått langt utenfor rammen de burde forstått var greia når de kom til London. Så det var fryktelig mye å tenke på i august 1967. Mye sorg å drukne i alkohol. Mye angst å dempe med piller. Og så den fordømte mangelen på søvn. Dermed tok det slutt for en mann som alle i kreativ industri står i en takknemlighetsgjeld til. Uten Brian ville samlebåndprinsippet nok ha fortsatt lenge, og den blodfattige produksjonen ville ikke gitt de store gleder som artister med eierskap i produksjonsmidlene blir incentivert i å gi oss.

Svakheter som kilde til styrke Når man skal oppsumemre hvorfor Brian til slutt lykkes med sin promotering av the Beatles, og hvorfor han lykkes i rollen som manager, så er det viktig å igjen påpeke Kuhns poenger om at mennesker uten sosialisering i en bransje er friere til å tenke alternativt. Dessuten hadde Brian personlige ambisjoner om å kunne oppleve flere av verdens hedonistiske arenaer. Dette ville kun bli mulig dersom han hadde et produkt å lede som tok ham internasjonalt. Han kunne derfor ikke gi seg med innsalget av bandet. Hans visjon om en fantastisk fremtid sto også på spill.

In the end 1967 ble ikke helt som Brian hadde sett for seg. Det var veldig lite for ham å gjøre når the Beatles ikke lenger turnerte. Our World-sendingen var en enkelthendelse, guttene hadde revet seg løs fra hans veiledning omkring image. Nå hadde de sågar reist til Wales for å få veiledning av Maharishi Mahesh Yogi om den dypere meningen med livet. Var det ingenting ved Brian Epstein som fortsatt var verdifullt? Skulle han bare holde seg til prosentene som John så spydig hadde formulert det? Prosenter av hva? I tillegg hadde Brian senket skuldrene i de langt mer liberale delene han hadde besøkt i USA. Han kunne for en stakket stund være åpen som homofil.

Siste bilde av Epstein • Med Beatles-parykk

Jon Vidar Bergan er aktuell med boka “Norsk hitleksikon: 50 år med hits” på Vendetta Forlag. Her kan man lese hvilke låter som lå på VG-lista fram til 2008, hele Norsktoppen og hele Ti i skuddet, samt korte biografier for hver av de 3426 artistene. Hver eneste av de ca 11 000 hitlisteplasseringene har fått 1 linje i boka.

SGT PEPPER JUKEBOKS

I forbindelse med 50-årsjubileet til «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club band», så har Apple Corps Ltd lisensiert rettigheter til å lage en jukeboks dekorert med bilder fra albumet. Denne jukeboksen håndlages av jukeboksspesialistene Sound Leisure Limited i Leeds, England.

2 x mid / 2 x diskant og 1 x 12” Twin cone basshøyttaler Fjernkontroll til hjemmebruk - platevalg / shuffle play / aux inngang / volum / avvis plate

Roterende jukeboksmekanisme med plass til 70 sjutommers vinylplater. (140 valg - A/B sider).

140 valgs roterende tittelvisning. (printet ved hjelp av Sound Leisure’s Label Magic programvare - 12 måneders abonnement inkludert). Altså, man behøver sikkert ikke denne programvaren for å printe disse etikettene, men de gjør det sikkert enklere for amatører.

The Beatles TEKNISKE SPESIFIKASJONER

Altså, tar man og fyller den med EP-plater med to sanger på hver side så dobles jo antallet sanger, men da må man også med ett valg spille begge de sangene som befinner seg på den siden av platen man velger.

D4 forsterker : 2 x uavhengige stereokanal outputs, 60W RMS per kanal.

The Beatles på norske hitlister Aux inngang (phono)

Aux utgang (phono) Mikrofoninngang Bluetooth som standard

Man kan stille inn jukeboksen til å bruke forskjellige

strømstyrker, 220V, 230V og f.eks. 110V i USA. DIMENSJONER Høyde: 1410mm Bredde: 780mm Dybde: 700mm Vekt: 120KG

PRIS £8,995.00 levert til fastlandet i Storbritannia. De sender den imidlertid overalt, men da kommer fraktkostnadene i tillegg. Bestilling skjer via kontaktformen til Sound Leisure Limited på nettstedet deres. Etter det vi vet er dette andre gang at Apple Corps har lisensiert et jukeboksprodukt, i 2000 ble det lagd en Rock-Ola Yellow Submarine jukeboks. De av dere som har vært i Liverpool kan ha sett en av disse i sving på Cavern Pub, som ligger rett over gata fra Cavern Club. En annen står i Hard Day’s Night-hotellet, fire eies av Apple Corps selv og så vet vi at Ozzy og Sharon Osbourne har en. Den jukeboksen ble kun lagd i 100 eksemplarer, denne nye har vi hørt at det bare blir 67 av.

LENKER: Sound Leisure Limited: https://soundleisure.com/classic-jukeboxes/ jukeboxes/sgt-peppers-vinyl-jukebox Den offieielle Beatlesbutikken: http://www.thebeatlesonline.co.uk/thebeatles/ Sgt-Peppers-Jukebox/ Jingle Jukebox: http://www.jinglejukebox.co.uk/ Facebook: www.facebook.com/sgtpeppersvinyljukebox/

TIDLIGERE USETTE BEATLESBILDER

FRA FILMINGEN AV HELP!

McKern gikk bort 2002 i en alder av 82 år, og samlingen hans gikk i arv til døtrene hans, som nå hadde bestemt seg for salg. Bildene ble tatt på forskjellige steder under filmingen av «Help!»

inkludert Bahamas, Obertauern i Østerrike og Salisbury Plain – like ved Stonehenge i England. Det er noen absolutte perler i samlingen med høydepunkter som John Len-

I tillegg til bildene gikk også en rull smalfilm fra McKerns samling under hammeren

TIDLIGERE USETTE BEATLESBILDER

FRA FILMINGEN AV HELP!

non liggende på en strand, George Harrison på en pressekonferanse og The Beatles på stranden som tøyser for kameraet. I tillegg til bildene gikk også en rull smalfilm fra McKerns samling under hammeren. Det er en 8 millimeters amatørfilm, som er fil-

met i Obertauen, Østerrike i 1965. Filmen varer i 14 minutter og 55 sekunder, og inneholder noen fantastiske bilder av The Beatles sammen med ulike andre skuespillere og filmfolk.

hun leker seg i snøen. Høydepunkter i filmen inkluderer snøscootere som frakter The Beatles, stuntscener, The Beatles på kjelker, George og John som spiller curling, nærbilder av Paul som prater, røyker og tar bilder, samt Opptakene med The Beatles og de nærbilder av alle fire i The Beatles andre skuespillerne varer i ca åtte som spiller i korpset ved prisutdeminutter, og før og etter har Mc- lingen. Kern filmet sin egen datter mens

Både bildene og filmen ble solgt med fulle publiseringsrettigheter 60

MANNEN BAK DEN NORSKE BEATLESLOGOEN Sten Nilsen (født 21. juni 1921 i Fredrikstad, død 28. mars 1994) var en norsk illustratør, tegner og plateartist. Han er særlig kjent for sine fargesprakende omslagsillustrasjoner til utallige populære bøker på 1950og 60-tallet. I Beatlessammenheng kjenner vi ham som mannen bak den norske Beatleslogoen. Denne logoen liknet i stilen på bokstaver Nilsen benyttet på sine illustrasjoner for cowboybøker, og du finner den på de norske Beatlessinglene «She Loves You» og «Can’t Buy Me Love».

Nå har denne norske Beatleslogoen fått en videre utbredelse i verden, etter at den amerikanske offisielle nettbutikken til Beatles har fått trykt opp en t-skjorte med

logoen.T-skjorten er til salgs fra BeatlesStore.com, FabFourStore. com og Rock.com. Som illustratør bidro Sten Nilsen

med forsider til en rekke ungdomsbøker, pocketbøker, ukeblader og magasiner, seriehefter, krim og westerns. Han skal ha malt i alt 600 bokomslag i sin karakteristiske dramatiske, men samtidig forenklede populærrealistiske stil. Blant hans mest kjente og vidt spredte arbeider er bokomslag til Hardyguttene, Frøken Detektiv, Bobseybarna, Maskeserien, Conquest, Gulltopp og Dana-pikene.

Han var også omslagsillustratør for Vicki-bøkene. Han tegnet også forsider til en rekke ukeblader, blant andre Illustrert, Allers, Norsk Ukeblad og Alle Menns blad. Karakteristisk for Nilsens arbeider er en amerikansk-preget stil, kraftige, klare farger og utstrakt bruk av skygger i fremstillingen av dramatiske motiver. Historiker og forfatter Willy B. Utga i sin tid en biografi om Sten Nilsen. Sten Nilsen var dessuten musiker og utgav flere grammofonplater, blant annet med sangen «Vel i havn» og barneplata «Blyantstumpen og Saksa til tegneland». I Beatlesperioden var han tilknyttet Odeon-selskapet, noe som jo gjorde at det var meget nærliggende å illustere plater fra EMI. Han skrev også barnebøker og lagde tegneserier. Kilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon

GEORGE HARRISONS FRIAR PARK Da George Harrison i januar 1970 solgte «Kinfauns» -hans hjem i Esher i Surrey, et hus han hadde bodd i siden 1964, hadde han vært på utkikk etter ny bolig i lang tid. Etter en uheldig hendelse med skolen som lå like ved, bestemte han seg for å flytte. Jobben med å finne den nye boligen fikk hans daværende kone Pattie Boyd, og George ønsket seg en stor hage og et hus med mange rom hvor han kunne bygge sitt eget innspillingsstudio. Pattie søkte rundt omkring og fant omsider drømmestedet i den engelske landsbyen Henley-on-Thames, en times biltur fra London.

Lysbryterne var utformet som små munker, hvor du slo dem av og på ved å vri på nesene. Overalt var det skåret inn ordtak og små ord i veggene. I begynnelsen var uteområdet åpent for publikum, og folk pleide å komme langveisfra for å besøke grottene, hulene, kanalene, den elisabetanske hagen, den japanske hagen, grønnsakshagen, innsjøene, de underjordiske passasjene, de kunstnerisk beskjærte plantene (for eksempel formet som dyr), den store labyrinten og alle drivhusene. For å gjøre det ekstra spektakulært plasserte han en mengde hagegnomer rundt omkring på eiendommen, og han fikk laget en 6 meter høy kopi av fjellet Matterhorn i en av hagene! Det hadde tatt han tjue år å lage alt i stand, og det heter seg at han elsket å vise det fram.

Eiendommen var den 251 mål store Friar Park, hvor kronen på verket var en gigantisk 120-roms slottslignende bygning. Fordelt på tre etasjer var det blant annet 25 soverom, en ballsal, en salong, en spisestue, et bibliotek, et gedigent kjøkken og en hall. I tillegg var det to hytter og en vaktmesterbolig på eiendommen. Her var det plass nok til at George kunne bygge studioet sitt.

Familien Harrison kjøpte eiendommen for £ 135 000 (ca.18,5 millioner norske 2017-kroner) av Salesian Sisters of St John Bosco, en katolsk skole som hadde drevet i mer enn 25 år på stedet. Skolen var stengt, og seks nonner og en munk bodde alene i det store huset. Hvis ingen kjøpere meldte sin interesse, hadde de store planer om å rive hele huset, sa nonnene. “The house was going to be knocked down because the Catholics would not pay for the upkeep. What a thing, to knock down a house like this.” George Harrison i boka “I Me Mine”. Harrison udødeliggjorde den store bygningen og hagene i sin 1976-sang «Crackerbox Palace», som var hans kallenavn på eiendommen. Sangen «Ballad of Sir Frankie Crisp (Let It Roll)» fra albumet «All Things Must Pass» var inspirert av Friar Parks historie, mens tekstene til senere sanger som «Ding Dong, Ding Dong» og «The Answer’s at the End» inneholdt direkte sitater fra de mange tekst-utskjæringene rundt omkring på eiendommen. “Let it roll down through the caves Ye long walks of coole and shades Through ye woode, here may ye rest awhile Handkerchiefs to match your tie Let it roll” “Ballad of Sir Frankie Crisp” av George Harrison

Morsomme videoer for låtene «Ding Dong, Ding Dong», «True Love» og «Crackerbox Palace» ble alle laget på eiendommen Friar Park.

Det var den velstående, eksentriske baronen og advokaten Sir Frank Crisp som i 1898 fikk satt opp slottet – på restene av et gammelt kloster. Han må ha vært en fantastisk mann, med en meget spesiell form for humor.

Hele stedet var på denne tiden i en sørgelig forfatning, men både George og Pattie hadde et sterkt ønske om å få huset og uteområdet oppgradert til fordums prakt så fort som mulig.

Det var tårn, spir, vannfontener og spesielle vinduer. 65

“It is a dream on a hill and it came, not by chance, to the right man at the right time”- Derrek Taylor om George Harrisons kjøp av Friar Park i boka “I Me Mine” Den første tiden bodde George og Pattie Boyd i en av hyttene, da hovedbygningen var i så dårlig stand at det ikke gikk å bo der. Først etter flere måneder med hard jobbing flyttet de inn og kunne ta i bruk deler av hovedhuset, og på våren i 1972 sto endelig Georges studio ferdig. Friar Park Studio, Henley-on-Thames (forkortet til FPSHOT) var et topp lydstudio etter den tids standarder, og fullt på høyde med Abbey Road Studios i London. Flesteparten av Georges kommende album ble til her, som for eksempel Dark Horse, Thirty Three & 1/3, George Harrison, Cloud Nine og Brainwashed. I tillegg til musikervenner og folk med tilknytning til Apple og Dark Horse, har artister som Duane Eddy, Roy Orbison, Belinda Carlisle, Peter Skellern og Alvin Lee med flere benyttet seg av studioet. Hele Shakespear’s Sisters album «Hormonally Yours», Monty Pytons klassiske sang «Lumberjack song» og flere Traveling Wilburys-spor ble også spilt inn der. Renoveringen av hovedbygningen fortsatte, tok mye tid og kostet masse penger. Først etter fire og et halvt år sto den ferdig. Sommeren 1974 ble George og Pattie separert. Hun hadde på denne tiden innledet et forhold til Georges gode venn, Eric Clapton. I løpet av høsten 1974 flyttet Georges nye kjæreste Olivia Trinidad Arias inn på Friar Park.

Så mye tid brukte George på lidenskapen sin at sønnen hans Dhani, som liten gutt trodde at faren var gartner. Som voksen sa Dhani følgende om sin far i Martin Scorseses dokumentarfilm om George: “He’d garden at night-time until midnight. He’d be out there squinting because he could see, at midnight, the moonlight and shadows, and that was his way of not seeing the weeds or imperfections that would plague him during the day ...” Etter George Harrisons død i 2001 har hans kone Olivia hatt ansvaret for å ta vare på og videreutvikle Friar Park. Både bygningene og uteområdet er i dag fredet, og stengt for publikum. Verdien på eiendommen ble i 2013 vurdert til ca. 400 millioner norske kroner.

“I’m really quite simple. I don’t want to be in the business full time, because I’m a gardener. I plant flowers and watch them grow. I don’t go out to clubs. I don’t party. I stay at home and watch the river flow.” George Harrison i boka «I Me Mine.»

“I might have said, “Oh, your bit of the garden looks great,” to which he would reply, “It’s not my garden, Liv.” It was his way of reminding himself that we are pure Spirit, and that the Spirit is in every grain of sand, belonging to everyone and no one; that nothing is “mine” and that the “I” we all refer to must be recognized as the little “i” in the larger scheme of the universe. George was tired of all the I Me Mines of this world, including his own.” Olivia i forordet til nyutgivelsen av “I Me Mine” I 2003.

Allerede mens George bodde på Kinfauns var han en ivrig hobbygartner. Denne interessen tok han med seg til Friar Park, og ved siden av musikken og religionen tok gartnerlidenskapen storparten av tiden hans. Plenene og sjøene hadde ikke blitt ivaretatt på mange år, så alt var overgrodd og i dårlig stand. George fjernet mye av ugresset og det ville buskaset selv, en jobb som tok flere år. Med et team på ti gartnere planla han omhyggelig hvordan det store området skulle bli seende ut med planter som han selv elsket: jasminer, kinagrass, bregner, japanske anemoner, hortensiaer, magnoliatrær, sjeldne lyngsorter og bjørketrær med flere.

I 2014 kom det ut en bildebok om historien til Friar Park, «Friar Park: A Pictorial History». ISBN-10: 1502573261 eller ISBN-13: 978-1502573261

I Norwegian Wood nr 145 og 146 bragte vi to innlegg John Lennon hadde hatt som gjesteskribent i Det Nye i 1975. Nå har vi fått tak i nok ett av disse innleggene, og dette er det aller første Lennon skrev for bladet. Vi beklager at vi ikke har trykket de i riktig rekkefølge, men vi har ikke selve bladene og de har dukket opp på internett litt tilfeldig. Dersom noen av våre lesere sitter på flere gamle Det Nye blader der en fra Beatles har vært gjesteskribent så ta kontakt! Jeg synes å huske numre fra midten av syttitallet der Paul McCartney har vært gjesteskribent, men har dem ikke selv. Om du har slike så skann de inn om du kan, eller ta et høyoppløselig bilde av siden og send til redaksjonen@norwegianwood.org! Har du ikke internett, så kan du eventuelt ta en fotokopi av siden(e) og sende til Norwegian Wood, Postboks 105 Tveita, 0617 Oslo.

Hei!

Etter hvert ble jo de anstrengende turnéene heller en belastning.

Jeg går ut fra at det dere aller først ønsker fra meg, er en uttalelse – et slags statement som vi sier – om Beatles og sjansene for at vi skal komme sammen igjen som gruppe. Når jeg nå ser tilbake på Beatles-perioden i mitt liv, husker jeg de hyggelige opplevelsene bedre enn de triste som skjedde – og det er sannelig bra. Siste gang jeg møtte Paul (McCartney) her i New York, snakket vi en god del om «gamle dager». Liverpool-tiden og alt det der. Vi pratet flere kvelder over en hamburger og mintes alt som skjedde den gang. Nå er det hele så langt unna, at vi faktisk liker å prate om Beatles. Ja, jeg er blitt såpass Beatles-fan at jeg har begynt å samle på Beatles-ting! Under en såkalt Beatlesfestival her i USA gikk jeg til anskaffelse av gamle Beatles-plakater, jakkemerker (badges), pirat-plater og alt det der. Jo, jeg er sannelig blitt Beatles-fan! Og at publikum stadig interesserer seg for den gamle gruppen vår, kan det vel ikke være tvil om. Festivalen samlet over 10 000 mennesker, og alle var oppslukt av Beatles-minnene. Mange spør meg om jeg sitter hjemme og lytter til gamle Beatles-plater også, men ærlig talt: det gjør jeg ikke. Jeg tar ikke fram gamle Beatles-LP’er og spiller disse – bortsett fra når det er noe i radioen og det er det jo til stadighet. Så å si hver dag spilles det et eller annet Beatles-stoff i amerikansk radio.

Men det var dette med å reise på turné igjen, da? La meg være ærlig: det er ikke det som fascinerer meg mest. Det er så mye arbeid og slit og står sjelden helt i forhold til innsatsen. Og skulle det bli en turné, måtte det i så fall bli med mitt eget band, og da må det også settes sammen for turnéen. Men la meg si det slik: det er jo alltid en mulighet for at jeg drar ut på turné igjen, men jeg foretrekker å arbeide i studio.

Så ofte jeg kan har jeg radioen på – ikke minst når jeg er ute og reiser her i Statene, og da kan jeg ikke unngå å høre de gamle melodiene våre. Dessuten lytter jeg selvsagt til de såkalte nyutsendelser av platene våre. Jeg er jo interessert i å vite hvordan det hele låter – om innspillingsfolkene har «frisket» det opp og om pressingen er bra.

Skulle jeg bli «talked into it», som vi sier, ville jeg kanskje begi meg ut på en konsertturné, men jeg er ikke overbegeistret for tanken i øyeblikket but one never knows...

Et annet spørsmål jeg får temmelig ofte er: hvilken av Beatles-melodiene hører med til dine favoritter? Til det kan jeg bare svare: det er så mange favoritter fra Beatles-tiden, at det er umulig for meg å peke ut én spesiell melodi. Det ville heller ikke være riktig av meg. Alt hører sammen i et hele – er en del av vår utvikling.

Det hender også at folk spør meg om jeg savner det å opptre, men da svarer jeg at jeg alltid opptrer! Noen ganger savner jeg det å kunne stå på en scene, men ikke så mye at jeg er interessert i å sette opp en turné til 40 stater i USA eller en 30 byers turné i Storbritannia i øyeblikket. Jeg er langt mer interessert i TV-konserter men det er noe primitivt over lydgjengivelsen i TV som gjør at jeg stiller meg litt avventende til denne form for underholdning. Hittil har jeg foretrukket å spille inn plater, og har da selv full kontroll med kvaliteten – såvel sonisk som det rent musikalske.

Jeg blir ellers spurt om turnéene våre og alt som skjedde den gang, men det er ikke så godt å plukke ut detaljer. Jeg husker imidlertid vår turné til Skandinavia – konsertene i Sverige. Det var i begynnelsen av vår karriere og alt var så nytt og fantastisk den gang.

agt ikke riktig. Det har bare med følelser å gjøre, og hvem du kysset på bakerste benkerad på kinoen da du var 16 år!

Folk spør meg ellers om hvilken retning musikken vil ta i tiden fremover – og om rock’n’roll er død og alt det der. Jeg tror ikke det ville være særlig moro hvis jeg kunne se i hvilken retning musikken gikk. Jeg tror det er best at den selv får utvikle seg – finne sin egen vei.

Jeg tror at musikk er musikk – og den vil som nevnt alltid være god eller dårlig. Slik ser jeg det. Vel – det får være alt for denne gang. Neste uke skal jeg skrive litt om bakgrunnen for mitt album «Walls and Bridges», og hva som hendte med et annet album jeg planla sammen med Phil Spector.

Jeg tror at musikken i dag er minst like god og like dårlig som musikken alltid har vært. Hver generasjon tror at nettopp deres musikk er den viktigste. Jeg mener jo selv at 50-årenes rock’n’roll var langt mer viktig enn hva som hender i dag, men det er selvs-

Og som sagt: det der med Beatles kan jeg egentlig ikke svare på. Kanskje møtes vi i studio en dag – kanskje gjør vi det ikke. Det får tiden avgjøre. John Lennon P.S.

Disse artiklene skrev John Lennon da han var separert fra Yoko Ono og bodde sammen med May Pang. Han dro ikke selv på BeatleFest, men sendte May avsted. Ellers ville det ha blitt for mye oppstuss. Dette var den aller første BeatleFest som ble arrangert, og den fant sted i september 1974 i New York. På BeatleFest kjøpte May forskjellige Beatleseffekter, og der traff hun også Hamburgfotografen Jürgen Vollmer som sto på stand og solgte prints fra sine Beatlesfotografier. May Pang knyttet kontakt og dagen etter kom Vollmer på besøk til John og May. Fra de fotografiene Vollmer hadde med seg valgte John ut det som skulle pryde forsiden på hans LP «Rock and Roll» når den omsider kom ut. 70

Peace of Mind Maharishi Mahesh Yogi var også kjent for å bre kunnskapen om det indiske helsesystemet Ayurveda. Peace of Mind er et lett beroligende naturmiddel fra Ayurveda, verdens eldste helsevitenskap, som bedrer evnen din til å takle stress. Forskning viser at urten Bacopa monnieri som er hovedingrediensen i Peace of Mind, motvirker hyperaktiv adferd hos barn, bedrer hukommelsen og gir bedre fokus.

Produktet kan kjøpes i helsekostbutikker og i nettbutikken ayurved.no

Tlf: 55 13 69 00 • Åpent 09.00 til 17.00 Øvre Krohnåsen 36 • 5239 Rådal

Hvorfor er Beatles sine låter så ufattelig gode? - spurte Are Stegane i forrige nummer av Norwegian Wood. I dette nummeret bringer vi en betraktning over noe av det samme rundt selve gruppa Beatles, fra bergensmusikeren HP Gundersen.

“Beatles var i en intens og naturlig utvikling helt fra de startet. De gjorde alt riktig i forhold til alt som måtte være av universalkoder. Etter min mening var absolutt alt de gjorde i hele sin karriere , vellykket”.

NOEN BETINGELSER FOR Å SKAPE EN VIRKELIG KRAFTFULL GRUPPE De sosiale betingelsene

Det sosiale samværet, som er bygget på felles lidenskap i ekstraordinær grad, felles humor, moral, estetisk oppfattelse, er en nytelse. Alle er villig til å ofre og gi alt til dette felleskapet, i motgang og medgang. En blir oppdratt til å fungere, sosialt, i ett kollektiv, hvor det ikke er rom for egotripping. Som følge blir man utadvendte og sosiale mennesker, som er lette å like og som følge har det beste utgangspukt for å 72

få tilhengere. Beatlesfilmen «A Hard Day's Night» beskriver den sosiale magien veldig tydelig. Det var en viktig del av magien. Den interne humoren hadde allmenn appell. Alle medlemmene i Beatles var naturlig vittige og svært intelligente unge menn. Og for en vittig og intelligent person er det selvsagt himmelsk å, for det meste, omgås tre andre svært morsomme og intelligente mennesker og vite at dette forumet er arbeidsplassen din hvor jobben er å gjøre det du elsker høyest i universt, så godt en makter.

Han søker det kosmiske selv. Han vil framføre noe han selv vil høre. Om en så legger til de beste basslinjene verden har hørt, ved siden av Jamie Jamerson, og en andre stemme til vokalen som blender på Everly Brothers nivå, bare mye mer spennende og utforskende er gruppefenomenet allerede i mirakelklassen.

Blant de tyngre frynsegodene kan det nevnes at kvinner over hele verden besvimer av glede om en gjør jobben riktig.

De musikalske betingelsene Alle medlemmene i Beatles var totalt hektet på rock& roll og intense studenter av faget som lå i bunn for Bare de to. Om en så legger til trommespillet til magien. Ringo, som også er en kompetent sanger, da har en Det faktum at det vi kaller «Rock and Roll» beveger allerede en uslåelig trio. seg på et enkelt og naturlig akkordmønster, betyr ikke at det er enkel musikk. I sin ytterste konsekvens finnes det knapt mer avansert musikk. Rytme i uendelige varianter, på detaljnivå, direkte tekster med hemmelige koder og mest av alt... Frekvensen!! Om John Lennon spiller akustisk gitar og synger så vakkert han kan, hører en allerede en lyd, blandig av stemme og gitarstrenger, som oppleves som overnaturlig. Fordi stemmen resonnerer med gitaren på en måte som skaper en lyd og en frekvens som bare han kan skape.

Ringo er kanskje den mest musikalske, kreative og utsøkte trommis i hele pophistorien. Ikke favoritten

Ringo har veldig forskjellig syngestil og klang enn de tre andre. Men han kan virkelig synge. Dessuten får en hørt de tre andre kore når han synger.

til de som misforstår og vil ha triks framfor musikk. Hvordan kan noen si at ikke Ringo hadde fantastisk teknikk? Har han noensinne hørtes ut som om han strever teknisk??

En venn av meg sa nettopp: «En kan si hva en vil om Ringo, men han fikk hele verden til å danse og klappe i hendene». Beatles svingte som et uvær når det var det som var intensjonen. Sjekk «Tell Me Why». Og de kunne spille laidback når det var intensjonen, sjekk «If I Fell». Når en så bringer inn George Harrison som fjerde deltager, til å sette ekstra farge på soundet, så har han ingen sidestykke i den rollen. Kreativitet, estetikk, tone i instrumentet, supermusikalsk, raus og ydmyk. Alt han har gjort har jeg husket for livet. Så stort inntrykk har det gjort. Og den frekvensen og lyden de fire kunne skape var som ren medisin i hverdagen på tidlig sekstitall som ellers var grått og trist. Det var en uimotståelig lyd. Lyden var utviklet som følge av utallige konserter i Hamburg for det verste publikum en kan forestille seg, som også forlangte å bli underholdt. Beatles vet hva det er å bokstavelig talt spille for livet. Den frekvensen de skapte i Hamburg er ettertrykkelig til stede i debutalbumet «Please Please Me» som er spilt

Ringo sitt trommespill er skole i dag og en ekstrem del av hvorfor Beatles fortsatt og mer enn noensinne høres hipt og smart ut.

På vokalsiden kan en si at John og Paul var ekstremt gode sangere, med overnaturlig stemme samklang.

inn på en dag. Den platen er for meg et mirakel forsatt. Kun når jeg hører den på vinyl får jeg det totale flashbacket fra barndommen og jeg innser at hver lille frekvens har satt seg i mitt DNA.

George var en god sanger og stemmen hans blendet fantastisk, både med John om de koret for Paul og med Paul om de koret for John.

Det spesielle med beatlessoundet er at det er helt forskjellig fra låt til låt gjennom hele historikken, 74

men alltid ekstraordinert på ett eller annet vis. Jeg vil legge til at jeg synes Beach Boys er nærmest et identisk fenomen av nærmest nøyaktig samme grunner som jeg til nå har nevnt som alternative årsaker til Beatlesgenialiteten. Jeg setter Beach Boys like høyt som Beatles. Begge deler er maksimalt gjennomført og originalt. Og styrt av dype innstinker for musikalsk skjønnhet. I et slikt begavet forum som denne kvartetten The Beatles var, er det naturlig at en knekker koder for låtskriving. En studerer og skaper parrallelt. Medlemmene i Beatles lærte seg å spille instrumentene sine i Beatles og jobbet med saken døgnet rundt. De lærte spilling og samspill parallelt og teknikken utviklet seg naturlig med de musikalske visjonene. En lærte seg den teknikken som måtte til for å få det til å låte slik en ville ha det til å låte. Og en hadde estetiske forbilder på mange nivåer. De var også veldig oppmerksom på magisk svart pop, ikke minst Tamla Motown-artistene som var ukjent i Europa, og the girl groups (Please Mister Postman). De var alltid jevnbyrdige og alle hadde respekt for de tre andre. De var også, Paul i særdeleshet, glade i evergreens. Og hadde flere slike på repetoaret. «Till There Was You», «A Taste of Honey». Og der lå kilden til den utvidede akkordbruken de ofte tok i bruk på så naturlig og kløktig vis.

Hvorfor ble platene så gode? De trakk tidenes vinnerlodd da de fra starten allierte seg med produsent George Martin. I seg selv en musikalsk og kreativ begavelse av samme ekstraordinære nivå som Beatles og som fungerte som en fenomenal bidragsyter og tilrettelegger for Beatles visjoner og med sin alder og tyngde, et perfekt «bullshit filter» . Gjærne gær'n, men aldri plump. Beatles og George Martin utforsket og utviklet seg parrallelt i hele den palletten fra «Love Me Do» til «A Day In The Life». Samtlige Beatlesinnspillinger låter, sonisk, fantastisk, slik jeg ser det. Bestles var et orkester. Fire sangere som alle var gode og kreatve instrumentalister og de lagde perfekte BEATLES låter. Jeg har aldri fått gåsehud, må jeg tilstå, av en Bestlestolkning noensinne. Det er kun Bestles som VIRKELIG kan framføre Beatles låter. Det å løse Beatles gåten er like håpløst som å skjønne historien om pyramidene eller hvordan Bob Beamon kunne øke verdensrekorden i lengdehopp med 90 centimeter i VM 1963?

Timing Det finnes artister og band som har lagd like fantadtiske plater som Beatles. Soulmusikken, Tamla Motown-musikken, Første «Flying Burritos»-platen, Beach Boys, Jimi Hendrix. Men når det gjelder timing har de ingen sidestykke. Instinktet for å gjøre rett ting til rett tid igjen og igjen og igjen, med The Rolling Stones som sjefer i supporterklubben, som vrir Beatleseksempeles makt til egen fordel, helt til de trynet i forsøket på å følge opp «Sgt Pepper». Beatles dekket hele tiden dype behov vi hadde i tiden og ikke visste om før Beatles konfronterte oss med de. Det er en grunn til at vi er dypt glad i Beatles. De har tross alt i kraft av seg selv og kulturen som fulgte vært de viktigste gledesprederne vi har hatt i våre liv, vi som vokste opp med fenomenet. De har i allefall all æren for at jeg har hatt et temmelig eventyrlig liv. Alt startet i FORUM, (Forum er kinoen som viste filmen A Hard Day´s Night i Bergen)

Men det er ekstremt mange perfekte omstendigheter som har bidratt og som en kan la seg inspirere av og ta lærdom av.

Frekvens Lydkvalitet i instrumenter og instrumentsammensetninger har alltid hatt enorm betydning i musikkhistorien.

Det faktum at de også gjorde coverlåter like unike og fantastiske som sine egne sanger, at de gjorde John sine sanger like bra som Paul sine sanger og i tillegg kunne lage pur magi av de mest kryptiske George Harrison sangene.

Musikk som populærkultur er ikke mer enn 100 år. Musikk som healing har mye lenger historie. Beatles benyttet seg elementer fra healingmusikk.

De hadde budsjett til å holde på i studio til de var fornøyd. De benyttet store besetninger på senere album, som gjorde det umulig å gjenskape på scenen med fire manns besetning.

Om en legger en åpen g dur akkord på en akustisk gitar og legger øret til gitarkroppen, vil en høre at det er en full symfoni av toner, overtoner og klanger inni der som en kan foredle med høy skjønnhetsbevissthet.

De tok konsekvensen på perfekt tidspunkt og fornyet historien om innspilt musikk i en grad vi aldri vil få oppleve igjen og de ga seg på det perfekte tidspunkt. John, Paul og George var alle selvstendige kraftstasjoner og lagde fantastiske plater hver for seg og med individuelt særpreg og alltid intelligent formulerte tekster. Alle 3.

Blander en inn lyd fra en elektrisk gitar, blir det en ny og annerledes totallyd. Nye frekvenser kommer til og mange frekvenser fra den vare akustiske gitaren blir overskygget. En kan prøve seg fram med mange alternative lyder, vrengt eller rent til en kommer til den totallyden en ønsker fra blandingen av akustisk og elgitar. Et miniformat av kollektiv klang.

Hadde historien vært baklengs og startet med «All Things Must Pass», «Ram», «Imagine» ... da ville Beatles blitt beskyldt for å være et forsøk på å være en supergruppe.

Beatles utviklet en frekvens som boret seg inn på fulle sjømenn og prostituerte i Hamburg, 7 timer i døgnet. De legger vokalen i høyt register for maks gjennomslagskraft og maks volum. De gjør vanskelighetene til sin fordel.

Og det endelige mesterverket ville også ha vært deres mest potente verk: PLEASE PLEASE ME! Hvor de alle er i en spilleform som aldri før.

Hans Petter Gundersen startet karrieren alt i 1973, og spilte den gang med Småfolk. Senere band og prosjekter har omfattet Nøkken, Rust, Hot Project, Stain Monsters, Animal Farm, Little Sister, Drown Happy, Tweeterfriendly Music, House Of Hiss, The New Troubadours og The Last Hurrah!!. Alt dette favner en stor musikalsk og genremessig bredde, som blir enda mer omfangsrik når vi også inkluderer de mange artistene han ellers har jobbet med. I 1997 startet han Gjøa Studio i Bergen, der han og Kato Ådland produserte et stort antall utgivelser, inkludert en god del for deres eget plateselskap New Records.

De foredler dette intensitetsnivået som må til for å nå fram til publikum i Hamburg. Om en hører Beatles live på YouTube , fra 1963, '64 med fulle tribuner med hysteriske mennesker, uten PA! Et sanganlegg, forsterkere og trommesett.

Hans betydning for musikkscenen i Bergen blir dessuten bare enda klarere, om vi tar med at han i 1985 var med på å starte det populære utestedet Café Opera. De siste år har han konsentrert seg om sitt prosjekt Last Hurrah!! som har gitt ut 3 album, som har fått oppsiktvekkende gode kritikker nasjonalt og internasjonalt.

Selv da klarer de å skape den frekvensen jeg aldri får nok av å snakke om.

Det startet som ett soloprosjekt, men er i dag et 9 manns orkester hvor 4 av medlemmene er fra USA.

Estetikk De var fantastisk bra på å se bra ut! Jeg synes de har lagd ubegripelige mengder med fantastiske sanger, men det har mange andre også gjort... Gerswin, Cole Porter, Kurt Weill, Burt Bacharack, Carole King

Hp har skrevet bestillingsverk for neste års Vossajazz som han har kalt LOS ANGELES, som vil bli presentert av HP og The Last Hurrah!!

Men framføringen, frekvensen......

Som komponist ble HP nominert til Edvardprisen for sitt forrige album “Mudflowers”. Som musiker mottok han årets Vossajazz pris. Tidligere har han mottatt Rolf Gamleng prisen.

HP underviser også i harmonilære og harmonibruk forståelse, ut fra et selvutviklet forklaringsmønster på hva han har lært som fascinert selvlært gjennom et langt liv.

HP Gundersens bok ET LIV I ETABLERINGSFASEN kommer våren 2018. Boken kan bestilles fra: www.bidra.no eller ved å gjøre et søk på Facebook. Søk etter: “hp gundersen - et liv i etableringsfasen”

Fra Rockipedia

Om HP Gundersen Født: 17. mai 1953, fra Bergen. HP Gundersen er både produsent, låtskriver og artist. Han har medvirket på en svært lang rekke med plater, der Sondre Lerche, Madrugada, Ane Brun, deLillos, DumDum Boys, TNT, Pogo Pops, Katzenjammer, The Real Ones, Bugge Wesseltoft og Julian Berntzen er bare er et lite utvalg av artistene som har nytt godt av hans musikalske teft. Ronni Le Tekrø har kalt ham «Norges eneste geni», mens andre har omtalt ham som «Bergensbølgens far».

Disse skal tilhøre John Lennon og ble funnet sammen meddagbøkene, ifølge tysk politi. Foto: Reuters / NTB Scanpix

LENNONS DAGBØKER FUNNET

Politiet i Berlin har beslagla 21. november gjenstander som skal ha blitt stjålet fra Yoko Ono, deriblant tre av John ennons dagbøker. Mandag 21. november arresterte politiet i Tysklands hovedstad en mann som er mistenkt for å blant annet ha stjålet tre dagbøker og briller som tilhørte Beatleslegenden John Lennon, skriver nyhetsbyrået Reuters i en pressemelding.

På en pressekonferanse mandag 21. 11 presenterte politiet i Berlin funnene. I tillegg til briller og dagbøker, har politiet blant annet funnet en rekke dokumenter med Lennons navn, musikkpriser og sigaretter. Gjenstandene ble funnet i den pågrepne mannens hus i Berlin. På spørsmål om politiet tror Ono lånte ut eiendelene, svarer de følgende: - Spesielt dagbøkene ble av Yoko Ono behandlet som noe hellig.

Tre av John Lennons dagbøker ble avbildet i bilder som medfulgte pressemeldingen, dette er første gang vi får se hvordan disse dagbøkene faktisk ser ut. Foto: Reuters / NTB Scanpix

Og ideen om at hun ville ha gitt bort tre originale dagbøker, spesielt den som slutter den dagen Lennon dør, mener vi kan utelukkes, sier Michael von Hagen, politibetjent i Berlin-politiet til Reuters.

Nyhetsbyrået AP skriver at de har beslaglagt om lag 100 gjenstander som tilhørte Lennon. Reuters skriver at politiet fikk tips av et auksjonshus som verdsatte gjenstandene til den nette summen av 30 millioner kroner. Én av dagbøkene som ble funnet, er den siste Lennon skrev i, før han ble skutt og drept i New York 8. desember 1980.

Etterforskere fløy til New York for å treffe Yoko One for å verifisere noen av de stjålne gjenstandene. - Hun var følelsesmessig berørt og vi la merke til hvor mye disse tingene betyr for henne og hvor glad hun ble når hun får dem tilbake, sier etterforsker Susann Wettley til nyhetsbyrået AP.

Det er Lennons enke Yoko Ono som skal ha eid gjenstandene, og som politiet tror ble stjålet fra henne i 2006. Det var Lennons assistent Fred Seaman som først stakk avgårde med dagbøkene.

Politiet mistenker at gjenstandene ble stjålet av Koral K. Koral K (50), tidligere livvakt og sjåfør for Yoko Ono er etterlyst i saken. Foto: Hulton Archive/Getty Images (50), en tidligere sjåfør og livvakt av De opplyste videre på pressekonferansen at de skal Lennons kone Yoko Ono, som skal ha tatt de med ha funnet en av brillene og en kvittering i Lennons til Tyrkia. Deretter ble de brakt til Berlin i 2013 eller navn skjult i bagasjen til den mistenktes bil. 2014, til en heler. Politiet opplyste at de har enda en mistenkt i saken, som bor i Tyrkia.

BABY`S IN BLACK

av Eirik Søreide

I forrige nummer gjennomgikk vi alle de norske soloutgivelsene på Apple. Vi så på mange forskjellige labelvarianter, og jammen har det ikke dukket opp hele 3 nye varianter siden artikkelen ble skrevet. Så før vi ser nærmere på de andre Applesinglene med andre artister, så må vi ta med disse 3 til forrige utgaves oversikt:................>

George Harrison My Sweet Lord / Isn’t It A Pity Kritthvit snittflate på side B, med “svensk” rektangulær NCB-boks og understreket katalognummer. Det som skiller denne fra den som ble omtalt i forrige nummer er at denne har skrivefeil – “Isn’t It Pity” står det! George Harrison Bangladesh / Deep Blue Helt kritthvit snittflate, katalognummer uten understrek. Denne er enda hvitere enn tilsvarende som var avbildet i forrige nummer. Paul McCartney Eat At Home / Smile Away Gunnar Hjetland sendte meg bilde av 2 forskjellige av denne – kun den ene var avbildet i forrige nummer!

Det er morsomt å samle på de norske Apple-singlene: Det er et relativt avgrenset samleområde, med stort sett flotte bildecover, flere som er ganske enkle å få tak, og et par virkelig sjeldne godbiter. Den første offisielle singelen med Apple-katalognummer var Apple 2.

Jackie Lomax: Sour Milk Sea / The Eagle Laughs At You (APPLE 3) The Black Dyke Mills Band:Thingumybob / Yellow Submarine (APPLE 4) Ingen av disse ble utgitt med Apple-etikett i Norge. Både Hey Jude og Mary Hopkin kom med Parlophoneetikett her på berget, og de to andre ble i Skandinavia kun utgitt i Danmark. Siden denne artikkelen skal handle om norske Apple-utgivelser med andre artister, så begynner vi med Mary Hopkin og «Apple 2».

Plata som bærer katalognummer Apple 1 ble aldri utgitt: Frank Sinatra – The Lady Is A Champ. Denne ble gitt som bursdagsgave til Ringos kone Maureen, som fylte 22 år 4.august 1968, og har litt omskrevet tekst for anledningen: “There’s no one like her, But no one at all. And as for charm, Hers is like, wall to wall. She married Ringo, And she could have had Paul. That’s why the lady is a champ.”

For ordens skyld så fortsetter jeg bildeutvalget fra forrige nummer, med cover + label avbildet. Jeg har ikke funnet noen eplevarianter innenfor de forskjellige utgivelsene her, så hvis noen besitter slikt må dere si ifra!

De første 4 Apple-utgivelsene ble i England sendt ut i en egen boks, med navnet «Our First Four».

Men det er uansett interessant å observere de forskjellige «generasjonene» av Apple-etiketter, derfor er Bsiden avbildet slik som sist. For å generalisere litt enkelt kan man si at til å begynne med hadde snittsiden i eplet en rødligere tint, etterhvert ble de «blåere», mens mot slutten var de mye hvitere. Generally speaking altså!

Den inneholdt følgende singler: The Beatles: Hey Jude / Revolution (R 5722) Mary Hopkin:Those Were The Days / Turn,Turn Turn (APPLE 2)

APPLE 2

sørget for at Hey Jude mistet førsteplassen, av mange ansett som en av Beatles’ aller største hits.

Mary Hopkin – Those Were The Days / Turn, Turn, TurnAugust, 1968 (Utgitt i Norge i september)

Men pga Those Were The Days lå den faktisk kun 2 uker på førsteplass! Ingen andre av Beatles sine toppsingler lå kortere tid på førsteplass! Those Were The Days solgte også i store mengder her til lands, og er en av de aller enkleste Apple-singlene å finne. Dessverre er det som nevnt kun Parlophone-etikett på denne.

Produsert av Paul McCartney, og en solid hit over hele verden! Hvilken start for Apple! Solgte over 8 millioner kopier på verdensbasis, og ble også innspilt på mange språk. Ironisk nok så ble det denne som

APPLE 5 The Iveys – Maybe Tomorrow / And Her Daddy’s A Millionaire. November, 1968

label som ser svensk ut (NCB i rektangulær boks), men den har norsk signatur i matrisenummeret innerst på vinylen (SS-RAL-MTX).

Om forrige singel er enkel å finne så er denne helt i motsatt ende av skalaen. Den definitivt vanskeligste av Apple-singlene som ble utgitt med bildecover. Og så flott cover da gitt! Ble utgitt her til lands med en

Det er vel en kjent sak at dette bandet senere skiftet navn til Badfinger, men jeg nevner det uansett! Dette er The Iveys’ første singel, den andre singelen «Dear Angie» utkom dessverre ikke i Norge. 82

APPLE 10

til det nye «Hitskudd». Men det gikk èn måned før denne endringen trådte i kraft, og i april 1969 ble alle singelutgivelser fra EMI solgt med hvite baksider på coverne. «Goodbye» ble utgitt helt i slutten av mars, bare et par dager før Carl M.Iversen ble nedlagt, og de rakk derfor å produsere noen cover med 10 Topper på baksiden. Goodbye solgte godt i Norge - men finner du varianten med 10 Topper på baksiden av coveret så må du holde godt på den! 99% av alle coverne har hvite baksider, og varianten med 10 Topper er grisesjelden! I tillegg så har den vanlige varianten med hvit bakside «bare» Parlophone-label, mens den sjeldne 10 Topper-varianten har Apple-label (med «svensk» NCB-boks i rektangulær ramme).

Mary Hopkin – Goodbye / Sparrow. Utgitt Mars, 1969 Både skrevet og produsert av Paul, som oppfølger til Those Were The Days. Dette er en ordentlig luring! Tilsynelatende en av de aller letteste Applesinglene å finne (sammen med Those Were The Days) – men her i Norge finnes det to distinkt forskjellige varianter av denne, hør bare her: Gjennom nesten hele 60-tallet hadde Carl M.Iversen agenturet på norske EMI-plater. 1.april 1969 opphørte derimot dette samarbeidet, og EMI opprettet sin egen norskavdeling. I dette tidsrommet endret baksideoppsettet på singelcoverne seg fra den velkjente «10 Topper»

APPLE 12 Way God Planned It er produsert av George Harrison, og musikerne på låta er litt av et stjernelag: Billy Preston, George Harrison, Eric Clapton, Keith Richards, og Ginger Baker! Var en hit rundt om i verden sommeren 69, og solgte nok greit her i landet også – ikke spesielt vanskelig å finne.

Billy Preston – That’s The Way God Planned It / What About You? Juni, 1969 (Utgitt i Norge i august) Etter å ha vært Den Femte Beatle i noen turbulente måneder i starten av året så signerte Billy Preston med Apple, og i juni var første singel klar. That’s The 83

APPLE 15

listene i England, og kunne sees på Top Of The Pops ikke bare 1 – men 2 ganger, skyldtes nok i stor grad Harrisons engasjement. Her hjemme derimot kan umulig denne ha solgt noe særlig, og er nok en av de vanskeligste å finne. Om ikke helt i samme klasse som Maybe Tomorrow så ihvertfall sjeldnere enn de fleste andre!

Radha Krishna Temple – Hare Krishna Mantra / Prayer To The Spiritual Masters August, 1969 (Utgitt i Norge i oktober) Som hos forgjengeren både spiller og produserer George Harrison her også. At en såpass smal utgivelse som dette skulle klatre helt til 12.plass på

APPLE 17

(Apple 6) ble dessverre ikke utgitt i Norge. I England ble Golden Slumbers utgitt samme dag som Abbey Road, 26.september. Altså har bandet fått presentert låtene fra albumet i god tid før utgivelse, og spilt inn sin egen versjon. Denne solgte nok heller ikke noe særlig i Norge, og er sjelden.

Trash – Golden Slumbers / Carry That Weight / Trash Can. September 1969 (Utgitt i Norge i oktober) Bandet var blant de første som ble signert på Apple, men deres første singelutgivelse Road To Nowhere

APPLE 20

august fikk de beskjed om å spille den nøyaktig slik, og som sagt så gjort. Den McCartney-produserte singelen ble utgitt i Norge et par måneder senere enn i hjemlandet, og har kanskje den tøffeste B-sida av alle; «Rock Of All Ages»! Come And Get It var åpningslåta i filmen The Magic Cristian, med bl.a Ringo Starr og Peter Sellers, og singelen nådde en 4.plass i

Badfinger – Come And Get It / Rock Of All Ages Desember 1969 (Utgitt i Norge i februar 1970) Paul McCartney spilte inn en fullgod demo av Come And Get It 24.juli 1969. Denne var lenge tilgjengelig på bootleg, men ble til slutt også offisielt utgitt på Anthology 3. Da Paul presenterte låta for Badfinger i

APPLE 22 Mary Hopkin – Temma Harbour / Lontano Dagli Occhi Januar 1970 (Utgitt i Norge i februar)

Mary Hopkin var populær i Norge på denne tida, og er den artisten det finnes flest Apple-utgivelser av. Temma Harbour er også blandt de vanlige singlene, og bør lett kunne oppdrives hvis man vil begynne på en Apple-samling.

7E 006-91624

utgitt. Derimot kom den ut senere, i 1970, i noen europeiske land med katalognummer APPLE 28. Hvorfor dette nummeret ikke har blitt tatt i bruk her i Norge aner jeg ikke. Singelen er produsert av Paul, og det er han + Ringo + Hopkin som spiller instrumentene. Av Hopkins norske singelutgivelser så vil jeg vel hevde at denne er mest uvanlig.

Mary Hopkin - Que Sera, Sera / Fields Of St.Etienne Juni 1970 (Utgitt i Norge i august) Que Ser Sera ble innspilt i august 1969, mot slutten av Abbey Road Sessions, og skulle egentlig være Hopkins tredje singel. Den skulle gis ut i England med katalognummer APPLE 16 – men den ble aldri

APPLE 30

Det norske coveret til denne er identisk med det britiske, men det norske coveret har svart/hvitt bilde. Det britiske coveret har farger, men ellers er designet det samme. Denne er også litt uvanlig.

Mary Hopkin – Think About Your Children / Heritage Oktober 1970 (Utgitt i Norge i november)

Også dette coveret er identisk med det britiske, og omslagsbildet er tatt fra LP’n No Dice. En av Badfingers største hits (og deres første hit som var egenkomponert), og en av de definerende låtene innen sjangeren «powerpop». A-siden ble produsert av Mal Evans, og B-siden av Geoff Emerick.

APPLE 31 Badfinger – No Matter What / Better Days November 1970 (Utgitt i Norge i februar 1971)

APPLE 34 Mary Hopkin – Let My Name Be Sorrow / Kew Gardens Juni 1971 (utgitt i Norge i september)

Siste Mary Hopkin-singel i Norge, og nest siste av hennes singler på Apple i UK. Også her benytter de samme coverdesign som i England.

APPLE 36

Lennon ville ikke at dette skulle bli oppfølgersingelen til Power To The People, så vokaljobben ble overlatt til Bill Elliot fra bandet Splinter, og bandet fikk navnet Elastic Oz Band. Da den etterhvert ble utgitt av Apple var navnet endret til det mer subtile God Save Us, mens B-siden var låta Do The Oz. Denne solgte dårlig overalt hvor den ble utgitt, og er sjelden.

Elastic Oz Band – Gode Save Us / Do The Oz Juli 1971 (utgitt i Norge i september) «Oz» var et undergrunns satiremagasin som i 1971 sto overfor en streng obskønitetsdom. I sympati skrev John Lennon låta God Save Oz, som han spilte inn en demo av sammen med Plastic Ono Band (finnes på John Lennon Anthology).

7E 006 93159 Badfinger – Day After Day / Sweet Tuesday Morning. Januar 1972 Badfingers siste singel på Apple i Norge, og også den siste Apple-singelen med bildecover her til lands – bortsett fra Harrisons Give Me Love som ble omtalt i forrige nummer. 88

George Harrison har forøvrig produsert Day After Day, og spiller slidegitar på innspilingen. Også en av Badfingers største hits, som solgte til gull i USA i mars 72 (bandets eneste gullplate i USA). Denne hadde katalognummer APPLE 40 andre steder, jeg vet ikke hvorfor de kjørte et standard EMI-nummer i Norge istedet.

7E 006-94051

APPLE 45

The Sundown Playboys – Saturday Nite Special / Valse De Soleil Coucher November 1972 (utgitt i Norge i januar 1973)

Elephant’s Memory – Power Boogie / Liberation Special Desember 1972 (utgitt i Norge i januar 1973)

De siste to Apple-singlene som ble utgitt i Norge kom dessverre bare med fabrikkposer, ikke med bildecover. Men de er ikke mindre interessante av den grunn – heller tvert imot. For de er begge meget sjeldne, og blant de aller særeste i Apple-katalogen: - The Sundown Playboys var et cajun-orkester fra Louisiana som sang på fransk. En spesielt sær utgivelse, selv til Apple å være! Det var visstnok Ringo Starr som sørget for at denne ble utgitt på Apple.

Selv vet jeg at mitt eget eksemplar kommer fra en DJ – så kanskje disse ikke har vært i ordinært salg men heller sendt rundt som promoeksemplarer til presse, radio DJ’s etc? De er ihvertfall veldig sjeldne. Som nevnt innledningsvis så er det moro å samle på norske Apple-singler! Jeg håper at disse to artiklene kan bidra til større oppmerksomhet rundt disse platene, og kanskje noen flere også vil begynne å samle på dem. For meg har ihvertfall denne reisen vært veldig gøy – jeg har brukt noen år på å finne alle, men det er utrolig tilfredsstillende når man sakte men sikkert utvider samlingen! Lykke til!

- Elephants Memory var John og Yoko’s backingband på Some Time In New York City, og også på Yoko’s album Approximately Infinite Universe. John spilte gitar og koret på Power Boogie, i tillegg til at han produserte albumet deres - som singelen er hentet fra.

Kilder: Platesamleren, Wikipedia, jpgr.co.uk Takk til: Sigbjørn Stabursvik, Gunnar Hjetland, Jon Vidar Bergan.

Begge disse ble utgitt omtrent samtidig i Norge. Eller «utgitt» er muligens feil ord – de ble ihvertfall produsert, men om de har vært i ordinært salg vites ikke.

N I S BY`

K C A L B

Det er påfallende at alle eksemplarene (veldig få!) som dukker opp av disse er i tilnærmet strøken tilstand.

TIL FJELLS MED THE BEATLES Tekst og foto: Espen Bratlie

Årets Beatlesfestival var den tolvte i rekken, men min første. På tide det etter å ha vært Beatles-fan siden en alder av 8 år, fra vinteren 1964. Jeg hadde fått låne hytte på Beitostølen av venner. Transporten gjorde jeg enkelt og greit med Valdresekpressen, så slapp jeg å tenke på dekkskifte og mulig vinterføre. Årets Beatlesfestival var den tolvte i rekken, men min første. På tide det etter å ha vært Beatles-fan siden en alder av 8 år, fra vinteren 1964. Jeg hadde fått låne hytte på Beitostølen av venner. Transporten gjorde jeg enkelt og greit med Valdresekpressen, så slapp jeg å tenke på dekkskifte og mulig vinterføre. Programmet åpnet kl.18 fredagskvelden. Jeg så virkelig fram til å møte andre ihuga Beatlesinteresserte. Rett innenfor døra på hotellet hilste festivalsjef Terje Steinsrud meg velkommen. Jeg hadde med to store kopier på aluminium av mine kjente bilder fra Paul McCartney i Njårdhallen, Oslo i 1972. De ble hengt opp i lokalet hvor samle- og platemessen var. Jeg håpet å få solgt dem, men de forble usolgt, men mange fikk studert kopiene. Ute hadde det faktisk begynt å snø, men i Lobbybaren varmet brødrene Gary Owen & Brian oss med tolkninger av Beatles-sanger. Duoen satte stemningen med sine gode vokale harmonier og gitarspill.

Ikke minst Ola Furu som var på plass med platesamlingen. Forskjellige utgivelser, pressinger og omslag osv. av singler og LPer. “Please, Please Me” hadde han en hel kasse av. Noen meget sjeldne til høy pris, men mange kun til beskuelse. Utrolig hva som finnes av varianter. Men skulle jeg ha samlet på plater, skulle jeg nok ha begynt for mange tiår siden. En annen stand hadde bøker til slags. Mye spennende og nytt her. Flere av bøkene hadde jeg i bokhylla fra før, men jeg ende opp med to nye.

Av sjel er jeg en samler, men jeg samler ikke på Beatles-effekter, bøker eller plater. Jeg har selvfølgelig en del. Ikke minst flere bøker med utklipp fra aviser, ukeblader og magasiner. Derimot var det overveldende å se hva andre har i sin samling.

Som fotograf fant jeg interesse i bøkene “The Unseen Beatles”- photographs by Bob Whitaker, og en av Pauls fotografbror, MIchael McCartney “Mike Mac´s 90

Beatlesfestivalens trekkplaster i år var Tony Bramwell. Han vokste opp i Liverpool med George, John og Paul som kamerater. Bramwell jobbet først for Brian Epstein i NEMS og senere for The Beatles i Apple, som sjef for Apple Films. Fordragets tema var “Mitt liv som filmprodusent for The Beatles”. Men Bramwell var en distré eldre kar som pratet i vei om alt annet. Roger Stormo prøvde å få ham inn på rett spor med diverse spørsmål, og vi ble fortalt mange interessante innsidehistorier. Paul har en gang sagt “Hvis du ønsker å vite noe om The Beatles, spør Tony Bramwell, han husker mer enn jeg gjør”. Jeg kjente lite til Bramwell fra før. Han har en fyldig hjemmeside www.tonybramwell.com og hans bok “Magical Mystery Tours - My life with The Beatles”, må jeg skaffe meg.

white and blacks.- plus one colour”. Mange bilder her fra Pauls ungdom og ellers tidlige Beatlesår før verden oppdaget gutta. Ett av bildene på omslaget ble brukt på Pauls “Chaos an Creation in the Backyard” fra 2005. Der en ung Paul sitter med gitaren i haven. Fotografert innenfra gjennom gardiner. Et flott fotografi. Pauls yngre bror var for øvrig med i gruppen The Scaffold. Da med kunstnernavnet Mike McGear. De fikk en hit med låten “Thank U Very Much” i 1967. Akkurat det hadde kanskje ikke vært et spørsmål i Finn Bjelkes qiuz nede i dansebaren. Folk samlet seg rundt bordene klare for to runder med spørsmål. Her var mye kunnskap tilstede. Vi var bare tre i min gruppe. Jeg trodde jeg kunne mye, men quiz er quiz. Ikke helt lett å gjette på en tekstlinje i “Penny Lane” når Bjelke samtidig spilte “Strawberry Fields Forever”. Der bommet vi, men hvem den kjente gitaristen Ringo samarbeidet med på “Liverpool 8” kunne jeg. Riktig svar: Dave Stewart. Vi vant ikke, og de som gikk av med seieren fikk en flott blank pokal. Godt over midnatt ruslet jeg ned til den lånte hytta som kun ble brukt til overnatting og frokost. Lørdagens program var tettpakket. Først ute var Dag Inge Fjeld som holdt foredrag om Brian Epstein. Fjeld var en dyktig foredragsholder.

Programmet gikk i ett. Videre en dokumentar og intro om hvordan “Magical Mystery Tour” ble til. Den var like rotete som selve filmen. Men det var mye her som jeg ikke hadde sett før. “Magical Mystery Tour” hadde jeg fått med meg mange ganger, så jeg benyttet anledningen til en luftetur ut i vinterværet og en tur på butikken.

Han hadde snakket for forsamlinger tidligere. Han gikk i dybden på Epstein både som person og forretningsmann. Epstein var en manager The Beatles kunne stole på. I motsetning til andre managere, som f. eks Elvis sin manager, Colonel Tom Parker. Epstein hadde en borgelig og pyntlig bakgrunn, men han hadde en dobbelhet. De fire upolerte guttene og den rå rocken tiltrakk ham. Jeg lurer på om den “tenningen” hadde skjedd uten Epsteins homofile legning. Og resten er historie.

Tilbake inn igjen var “Den litt vanskelige BeatlesQuizen” med Jon Vidar Bergan i gang i Lobbybaren. Om ikke Bjelkes qiuz fra kvelden før var vanskelig nok. Jeg gikk glipp av den, men burde helt sikkert ha vært på lag med flere med dyp kunnskap. Gary Owen & Brian spilte etterpå, og før middagen hadde Beatleskoret fra Drøbak minikonsert i resepsjonen.

Så var det Yan Friis sin tur med “Sgt. Pepper er og blir en milepæl”. Friis holdt seg strengt til manus og så knapt opp. Bildevisning var å vise fram diverse platecovere. Men Friis er artig å høre på og ordlegger seg jo på sitt karakteristiske vis. Hans bok “Beatles og jeg” kan absolutt anbefales.

Kveldens høydepunkt var showet “It was 50 Years Today” i Beitohallen. Jeg orker ikke å se og høre Beatles-coverband med fire som ligner og en venstrehendt på bassgitar.

I år var også Tom Mathisen med som fortelleren og litt til. Han bandt det hele sammen med sine humoristiske kommentarer. Salen var full, også med folk fra bygda, og baren var åpen. Støynivået økte derfra etter hvert. Noen trodde det var dans på lokalet.

Derimot har jeg sett et par av disse “50 år siden”showene, og jeg har kost meg. Dyktige musikere, artister og opplegg. Jeg har virkelig sansen for Trond Granlund som Billy Shears.

Et par ganger prøvde de seg med en svingom foran scenen. På tredje forsøk ble de stoppet. 1967 var et meget produktivt år for The Beatles. Showet ble avsluttet med “All You Need Is Love”, og hele salen sang med. Til neste år blir det 1968 som skal synges gjennom. Med “White Album”, som nok er mitt favorittalbum.

BILDE: _Q1A4860.jpg 92

Etter showet ble jeg sittende å prate lenge med illustratøren og tegneren Kjell E. Midthun. Han er kjent for sine nissemotiver på kalendere og julekort. Han var nyinnmeldt i Beatles-klubben, og dette var også hans første festival. Beatles-interessen har han lurt inn på en par nissemotiver. Ett med nisser i HELP-positur blant gamle hus. Det andre fire nisser i takt over et gangfelt i Elverum. Kanskje kommer det flere? Midthun hadde jeg truffet bare en gang før, på Antikk- og Samlermessen i Vikingskipet på Hamar i oktober. Der hadde han kjøpt en Zippo-lighter med Sgt. Pepper-motivet. Han viste meg veien til standen som solgte, og det ble en Zippo med Abbey Road-fotografiet på meg. Rene smykket! Til lokalavisa Valdres kunne leder og initiativtaker til Beatles-festivalen, Terje Steinsrud, fortelle om publikumsrekord, gode tilbakemeldinger og besøkende som ønsker å komme tilbake neste år. Nesten 400 personer besøkte festivalen. Om lag 80 % var tilreisende som booket inn på leiligheter, hytter og hotell. For Beitostølen Resort betød dette en økt omsetning på rundt 500 000 kroner, i tillegg til baromsetning, restauranter spa osv. Hvem blir trekkplasteret i 2018? Det er jo ikke så mange igjen å ta av. Vi kan jo fabulere om Paul eller Ringo, men det er selvfølgelig bare en tankelek, men jeg kommer tilbake.

Fra Norwegian Wood sitt kontor i Bergen Foto: Oddvar Ruud

Litt ubeskjedent kan vi vel si at medlemsbladet til Beatlesklubben «Norwegian Wood» kan sies å være

ET AV VERDENS FINESTE OG MEST GJENNOMARBEIDETE BEATLESBLAD Litt ubeskjedent kan vi vel si at medlemsbladet til Beatlesklubben «Norwegian Wood» kan sies å være et av verdens fineste og mest gjennomarbeidete Beatlesblad. En ca. åtti til hundre sider med lekre og forseggjorte sider.

Blendet av gitaren og dens muligheter falt Erik for fristelsen til å kjøpe en singel med Chet Atkins, «Guitar Boogie», mens broren kjøpte «She loves you». Selvfølgelig ble Chet rimelig raskt overkjørt av Beatles og fra da av og til dags dato har The Beatles spilt en hovedrolle i også Eriks liv.

Det synes derfor riktig å presentere mannen som i stor grad er ansvarlig for at dette faktisk blir et så bra produkt. Veldig mye av det som skrives om The Beatles er vel stort sett skrevet, det finnes vel en grense for hvor mange ganger covervarianter av singelplater fra Japan kan være aktuelle, derfor vil jo layouten og gleden ved å lese i et velprodusert blad kompensere en del for, skal vi si, mangel på helt nye, uoppdagede sannheter om den gruppa som har betydd mest for de fleste av oss.

Som så mange av oss, ble det å spille i band et slags «must do» krav eller ønske. I løpet av sekstitallet ble flere versjoner av forskjellige band dannet, bla med senere kjente musikere, Tore Thorsen, mannen bak musikken til «Gullars» på NRK og Hans Petter Gundersen, en mentor i det bergenske pop og musikkliv. Det ville seg ikke slik at herr Erik skulle bli musiker, etter en del fram og tilbake med skolegang og andre interesser, ble han av sin far rådet å satse på reklame og markedsføring, noe han fulgte opp med kveldsskole, kombinert med arbeid, helt frem til 32-årsalderen. Det viste seg å være et lykkelig valg, talentet for både reklame og markedsføring utviklet seg raskt og har siden satt dype spor i det bergenske reklameliv.

Erik Blindheim, som står for det meste av layouten, fikk en gitar av sin morfar på sin tiårsdag i 1963. Denne gitaren forvirret nok hjernen hans en smule da han og broren, Trond Blindheim skulle til byen for å kjøpe sin første singel.

Jeg husker godt at vi i Franklin ble nektet å ha en ekstra gitar stående på scenen da vi gjorde et opptak for NRK i 1989. Det ble selvfølgelig prøvd å lure inn reklame på de mest finurlige måter og Erik var en mester i dette.

«Jeg husker en gang på begynnelsen av 80 tallet. Vi skulle lage lanserings kampanje en Casio-klokke, men budsjettet var rimelig trangt, kunden hadde så vidt jeg husker bare 3600 kr igjen på budsjettet og vi var i august. De mente de trengte 2,5 millioner til lanseringskampanjen. Jeg sa at om vi kunne få bruke de kr 3600,- skulle jeg garantere et stunt som ville vekke nasjonal oppmerksomhet. Pengene fikk vi. Stuntet var vellykket. I oktober fikk vi ytterligere 2,5 mill til lansering i hele landet.

Klesmerket «Atomic Jeans» gjorde via Erik en avtale med det bergenske bandet «Allison» og de bestemte seg for å vinne NM i Rock i 1980. Det gjorde de. Allison laget to låter til Atomic Jeans, «Atomic Brigade» og «Sick and Tired» som ble spilt i NRK. Sistnevnte var 2 ganger inne på Europatoppen. Dette lykkes over all forventning og de gjentok suksessen med den australske TV-stjernen Jon English, som brukte Atomic Jeans og en spesiallaget Atomic Jeans gitarreim på sin TV opptreden i NRK. Atomic Jeans ble en periode Norges mest solgte jeans for barn og voksne. Levis var størst på ungdom. Atomic nr 2.

3600,- kroners ideen var at vi skulle sette klokken fast på et metallbrett og sveise det fast under Hurtigruten (Kong Olav) den skulle da sitte der til Kong Olav kom tilbake til Bergen. Bare for å vise at klokken virkelig var både godt bygget, vanntett og fremdeles spilte 12 melodier. Stuntet tok helt av. Både NRK Dagsrevyen, nyhetsendingene på radio og nasjonale aviser dekket begivenheten.

Erik har gjennom årene jobbet for flere av de største reklamebyråene i Bergen og har også vært med å starte flere selv. Fra 1980 til 2014 arbeidet Erik som tekstforfatter, konsulent, byråleder og markedssjef.

En marinedykker gikk ned og sveiset platen fast til skroget. Da båten kom tilbake etter å ha gått igjennom flere stormer i 45 dager, gikk det noen sekunder for sent. Det morsomme er også at selveste Odd Børretzen skrev en vise om dette, basert på et av innslagene i nyhetene. Sangen het «Fortere»»

Det var Roger Stormo og broren Trond Blindheim som fikk han til å gjenoppta det gamle kunster som Art Director for Norwegian Wood.

Sytti og åttitallet var på mange måter nybrottsår for reklame og generell kommersialisering av det meste. Ennå hadde man ikke etablert tydelige regler for hvordan produktplassering skulle foregå. Det var sågar tilfeller der man måtte dekke over produktnavnet for å ikke komme i konflikt med reglene de forskjellige mediene hadde laget.

I dag jobber Erik for sin datter i Pil Media der han har ansvaret for Content Marketing. Han er også sterkt medvirkende i markedsføringen av Bergen Beat og Bergen Country Music Club i Bergen. Du kan lese mer om Erik på: rockandrollmarketing.no

Fra Norwegian Wood sitt kontor i Bergen Foto: Oddvar Ruud

ANMELDELSE

The Beatles – It was 50 years ago today! -en hyllest til The Beatles med gruppen Det Betales fra Drammen og Trondheim symfoniorkester & Opera (TSO).

Olavshallen, Trondheim, torsdag kveld, 16.november Av Ivar Rømo medlem i Across the Universe Beatlesklubben i Trondheim

Hyllesten besto nå i å spille de mest kjente sangene fra året 1967, det vil da si albumene "Sgt. Pepper's lonely hearts club band" og "Magical mystery tour". Dette er den mest krevende perioden av The Beatles sin produksjon.

for så vidt et godt nivå. Det var imidlertid ikke godt nok på hovedvokalen på en del låter. Det skyldes naturligvis at dette er skikkelig vanskelig stoff å leve opp til. Paul McCartney og John Lennon var formidable vokalister som det skal noe til å kopiere.

Og her startet litt av problemene med kveldens konsert. Jeg har hatt den oppfatningen at gruppen "Det Betales" håndterer best det tidlige repertoaret i The Beatles sin musikk, den med en enklere instrumentering og en musikk i mer rock 'n roll- og popgenren. Dette slo dessverre også litt til på opptredenen i Olavshallen. Allerede på første låt, "Magical mystery tour", ble det for tamt vokalt.

Ulf Risnes var med som gjestevokalist, noe som nok styrket konserten. Han har en lys tenorstemme som passer til deler av dette materialet. Han fikk da også en markant applaus fra publikum for sin prestasjon på «The Fool on the Hill». Det var denne sangen og den neste, «Penny Lane,» som kanskje fungerte best. På den siste var det en trompetist som var i storform! Jeg vil også trekke frem avslutningslåten, «A day in the life,» som virkelig bra. Her synes jeg også «Det Betales- vokalisten» gjorde en god figur, sammen med Ulf Risnes. TSO gjorde naturligvis jobben sin.

De var også mikset for lavt i lydbildet. Problemene vokalt var slående gjennom det meste av konserten. Koringene ble litt for lite fremtredende, men holdt 96

følelsen av å høre «Det Betales.» George Harrison sine indiskinspirerte sanger med bruk av sitar etc. var også utelatt. Det samme gjaldt lydeffektene fra platene. Ok, forståelig:)))

Det hørtes ut som om de hadde et godt arrangement å bygge på. Spesielt vil jeg fremheve sluttfasen av «All you need is love,» og mellompartiet og avslutningen av «A day in the life» som imponerende. «Penny Lane» er også veldig godt egnet for symfoniorkester, og det lød pompøst og flott.

Tilløpene til humor fungerte også bare sånn halvveis. For eksempel ble det en litt for tidlig avbrytelse av hovedvokalisten en gang. Dette er stor musikk, men det ble dessverre ikke helt den «Yeah, Yeah, Yeahstemningen» det kunne blitt.

Det er klart at det er mektig å høre denne musikken med et fullt symfoniorkester som akkompagnatør. Ingen må være i tvil om det. Når jeg likevel er litt tilbakeholden i entusiasmen, så skyldes det også noen andre forhold enn de jeg allerede har nevnt.

Et i hovedsak seniorpreget publikum var ganske avventende i første del av konserten. Det tok seg litt opp etter hvert, men noe «Beatlemania» var vi rimelig langt unna :-)

Samspillet mellom gruppe og orkester var ikke optimalt fordi bandet ble for bleikt i lydbildet. Det ble ikke nok rocke-lyd på flere av låtene. Fuzzboksen ble visstnok oppfunnet sånn omtrent på den tida plata ble spilt inn, men denne vrengelyden satt ikke godt nok i lydbildet i Olavshallen 50 år etter:)))) Noe skyldtes nok også litt manglende oppmerksomhet ved mikserbordet.

PS.

Jeg må presisere at det var to Beatles-konserter i Olavshallen, også fredag 17. november. Jeg var bare tilstede på den første. Den andre konserten fikk en bedre omtale av Beatles-folk jeg kjenner.

En gang kom ikke gitaren ut på PA-anlegget. De hadde med god gitarist og trommeslager, men jeg vet ikke om de helt kom fullt ut til sin rett. Nå skal vi imidlertid huske på at det å kombinere et band og et symfoniorkester ikke er noen lett ting.

De peker på at en del av torsdagens problemer var rettet opp. Kommunikasjonen mellom musikerne fungerte bedre, og det samme gjaldt både lydbildet og gitarlyd etc. Det kan nok være at det ble for hektiske og lange dager med øving like før konserten.

Dette er heller ikke noe disse gjør hver dag. Ok, denne musikken stammer fra slutten av 60-tallet, med hippie-tid og det psykedeliske som viktige elementer. Jeg får ikke den helt store psykedeliske

De hadde en del å ta tak i den siste dagen. Ok, når enden er god ...

av Roger Stormo

Paul og Arthur

Paul har et 18 år gammelt barnebarn, det er datteren Mary som er moren til Arthur Alistair McCartney Donald. Gutten begynte i år på Yale University i New Haven i Connecticut. Morfar har allerede vært og besøkt gutten på skolen, her er Paul avbildet på en fotballkamp mellom Yale og Harvard 18. november.

God Jul