Rørosnytts påskemagasin 2022 by Rørosnytt

Rørosnytts påskemagasin

Ansvarlig utgiver: Rørosnytt AS Print: Unitedpress Forsidebilde: Tom Gustavsen Takk til Coop Extra Røros som var med på forsiden denne gangen.

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

TRADISJONELT KROMGRUVERENN

........................................06

@KNITBYMOEN

........................................10

RØROS GJØR NOE MED SJELA DI

........................................22

ENESTE FASTBOENDE I KORSSJØEN

........................................36

FAMILIEHISTORIEN I EN KOFFERT

........................................40

FRA RESTKIT T TIL KULTURPRIS

........................................50

SYNLIGGJØR DET SOM HAR VÆRT USYNLIG

TOPPMODERNE BUTIKK MED PERFEKT BELIGGENHET

Sammen gjør vi Fjellregionen avfallsfri Takk for at du tar med deg avfallet hjem fra turen

Søppelkonge?

fias.no

Døråpner til nye aktiviteter Utstyrssentralen i Reiselivets Hus har blitt en døråpner for mange, til nye aktiviteter. Det finnes veldig mye spennende man kan ta seg til, og alle de forskjellige aktivitetene trengs det forskjellig utstyr til. Det løfter terskelen for å komme i gang, siden mange vegrer seg for å kjøpe dyrt utstyr de ikke vet om de kommer til å like å bruke. Tekst og foto: Tore Østby

Det er populært å låne truger

år man først kan prøve ut utstyret på utlån fra utstyrssentralen, blir nåløyet mindre og dørstokkmila kortere for mange.

Det er Berit Sevatdal, som administrerer utlånssentralen, som nå driftes i samarbeid med Os. Det er åpent to dager i uka, en dag med betjening fra Os, og en dag med betjening fra Røros. Før påske i fjor bevilget Regjeringen 12 – 13 millioner kroner til Bua-løsninger, som Utstyrssentralen Røros er en del av. Millionene ble fordelt, og Røros endte opp med ca 100 000,- kroner. 85 000,- kroner er øremerket kjøp av nytt utstyr. 15 000 kroner skal gå til økt bemanning, enten økt personell eller lengre åpningstider. I løpet av året som har gått har det kommet inn mer utstyr, som har gjort tilbudet bredere. Brukere Det er et vidt spekter av folk som bruker Utstyrssentralen, både i alder og hvor de kommer ifra. Rundt 75 % – 80 % er folk som har registrert adresse på Røros, mens resten kommer utenfra. Det kan være fra alle mulige plasser i landet.

R ØROSNY T T NR .1 2022

Skøytene har blitt lånt mye i vinter

Drama om da det hele startet

Arnfinn Strømmevold har skrevet et nytt historisk drama - Den første malmsten. Tekst: Tore Østby. Foto: Svein Eggan

enne gangen er det ikke svensk invasjon, men veien fra det første spede funn til gruvedriften kom i gang (1640 til 1644) han tar for seg. Den første malmsten har to forestillinger i Bergstadens Ziir, med premiere 8. april. Begge hovedpersonene i dramaet har sine portretter hengende i kirka. Arnfinn Strømmevold som Hans Olsen Aasen og Vegar Dahl som Lorentz Lossius gir oss svært levende portretter av de to herrene. Gisle Ødegård bidrar som forteller. Vi er med på de første møtene mellom Lorentz Lossius og Hans Olsen Aasen. Gruveingeniørene lette aktivt etter metallforekomster i den norske fjellheimen. Lorentz Lossius var prestesønn, og ble født i Göttingen, der faren hadde sin menighet. I 1635 kom han til Kvikne, der han var tilknyttet kobberverket. Unge Lossius fant kjærligheten på Tynset, og det var kanskje derfor han begynte å lete lengst nord i det som da kaltes Tynsetskogen, og som nå er Røros.

På scenen møter vi Arnfinn Strømmevold som Hans Olsen Aasen. Vegard Dahl er Lorentz Lossius

De historiske begivenhetene skjedde under barokken. Mellom aktene skaper organist Stephen Hicks en svært tidsriktig atmosfære på kirkens barokkorgel.

Påskestemning i Thomasgaarden Åpningstider: Tirsdag - Onsdag: 11.00 - 16.00 Torsdag - Fredag: 12.00 - 16.00 Lørdag: 11.00 - 16.00 Stengt: 1. og 2. påskedag Kaffe, kaker og lett bespisning

Hans Olsen Aasen ble født i Tännäs. Han var yngst av tre brødre, og reiste vestover for å skaffe seg et levebrød. Han levde av jakt, og satte i gang nybråttsarbeid. Han hadde funnet det Lossius lette etter under en jakttur. Det var da de to møttes gruvehistorien på Røros ble født. I Den første malmsten er det første møtet mellom de to, og det som skjedde videre dramatisert. 2

R ØROSNY T T NR .1 2022

Velkommen innom!

Påskekampanje på bredbånd til hytta Internett er viktigere for oss enn noen gang. Vi leser bøker, shopper, holder kontakten med omverdenen, underholdes med spill og serier og holder oss oppdatert på det som skjer i verden – også på hytta. Nå får du bredbånd på hytta fra 398,- /mnd. med ubegrenset bruk. Etableringskostnaden er 2990,- med 12 måneders bindingstid. Ta kontakt med oss på 72 41 48 60 eller post.digital@renroros.no for å sjekke mulighetene for levering på hytta di. www.renrorosdigital.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 3

Nye turkamerater fra Bryggeriet

De perlende drikkene fra Bryggeriet har endelig funnet veien ut av flaskene og ned i boksene. Annonseinnhold

ermed er forholdene lagt til rette, for å fylle tursekken med vill og vellaga drikke. Perlende tyttebær, Perlende blåbær og Perlende rabarbra på boks er de nye turkameratene fra Bryggeriet. De nye boksene har fått et lekkert design, som har en overflate som gir et godt grep, selv med kalde og fuktige fingre. De tar liten plass i sekken og om det blir litt knall og fall underveis, trengs det bare et lite knips på boksen, så bruser det ikke over. I løpet av denne påska, kommer mange til å nyte bryggeriets perler på fjelltopper og rasteplasser.

Kari Sivertsen Haugen, Eli Riset, Lillian Sandnes og Mats Haugen samarbeider om å lage julemarked på Røros Forfriskende også på tur

år. Over 90% av alle boksene som selges i Norge, blir pantet. Målet er selvfølgelig 100%. Det som skjer med boksene etter at de er pantet, er at de smeltes og brukes til produksjon av nye bokser. Røros Bryggeri bruker slagordet “Vi tar bryggerifaget på alvor, men tilsetter masse kjærlighet og en dæsj humor”. Nå inneholder de perlende drikkene mer enn humor. Blåbær, tyttebær og rabarbra er høstet i nærområdet. Drikkene har

med seg litt lokal tradisjon. Før ble blåbær, tyttebær og rabarbra brukt i saftproduksjon på gårdene i området. Røros Bryggeri så dagens lys i 2009, men brusproduksjon har lengre historie her. Røros Mineralvannfabrikk ble opprettet i 1900 med Oliver Langen som bestyrer. Han kjøpte fabrikken i 1926, og den ble i familiens eie fram til den ble nedlagt i 1981.

Den største fordelen med overgangen til bokser, er at nå kan tomgodset pantes. 31. august 2018 ble det slutt på panting av glassflasker. Det er viktig å ta med seg alle turkameratene ned igjen fra fjellet. Nordmenn er flinke til å pante bokser. I 2021 ble en milliard bokser pantet, og dette øker år for 4

R ØROSNY T T NR .1 2022

Nytt design i boks

El-service as

Lad elbilen raskt, trygt og enkelt Ren Røros El-service leverer og monterer smarte elbilladere tilpasset klimaet her vi bor. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.

E-post: post.el-service@renroros.no TLF: 72 41 48 00 Ren Røros El-service AS Osloveien 16, Røros

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 5

Koser ser underveis under Kromgruverennet. Foto: Anne Merete Tellebon Ullvær

Tradisjonelt Kromgruverenn

Påskeaften, 16. april, blir årets Kromgruverenn arrangert. Det er Hitterdal - Feragen Idrettslag som arrangerer det tradisjonelle skirennet, som starter ved Stamphushaugen Nærmiljøanlegg.

Tekst: Tove Østby

romgruverennet har navnet etter gruvedriften i Kromgruvene ved Feragen. Starten er i Hitterdalen. Løypa går oppover fjellia, inn på fjellet attmed Storhøgda, der kromgruvedrifta var på Feragens-siden av Storhøgda. Derfra går løypa ned til Feragen. Distansen er ca 23 kilometer totalt. Populært Kromgruverennet er et av de mest populære turrennene i distriktet.

er det skiløpere som besøker venner, og som er i distriktet i påsken. Tidlig i starten av karrieren gikk Therese Johaug rennet. Eldar Rønning har gått mange ganger. Han vant rennet i 2013. Niklas Dyrhaug har vunnet Kromgruverennet flere ganger. Brakkerigg I år blir det nye fasiliteter i startområdet. Idrettslaget har fått en brakkerigg som blir satt i stand til rennet. Nå

- Vi har vært veldig heldige slik da, og kanskje er det på grunn av at vi har det i påsken. Da er det mange tilreisende. Med den hyttetettheten som er i Røros så er det mange som blir fristet, sier Jan Feragen som er styremedlem i Hitterdal - Feragen IL. Løpet har rundt 400 - 500 løpere som går med startnummer på tid. I tillegg er det opptil 700 trimmere som går over fjellet. Flere kjente skiløpere har gått Kromgruverennet. Ofte 6

R ØROSNY T T NR .1 2022

Rennets hovedsymbol, Bersjen viser gruvearbeideren på vei til arbeidet

blir det skikkelig rennkontor, og et lite klubblokale for idrettslaget. - Litt eldre skiløpere sier at det er så artig å komme hit, og gå Kromgruverennet fordi det har vært arrangert slik i alle år. Det er på en måte et retrorenn i fra gamle dager. De synes det er stas å komme hit. De får minner om hvordan det var før i tiden. Vi har mange prominente løpere, og de sier at de stortrives. Vi har vel truffet en nerve da antagelig, sier Jan. Historien Det første Kromgruverennet ble arrangert 19. mars 1939. 26 løpere fullførte løpet, og vinner ble Gustav Feragen fra Feragen med tiden 1 time 59 minutter og 38 sekunder. Bygdene Hitterdal og Feragen hadde dengang hvert sitt idrettslag, og arrangerte rennet annenhver gang. Rennet ble arrangert i 1940, 1946 og 1949. De to idrettslagene ble slått sammen til ett lag i 1949, til Hitterdal - Feragen IL. Kromgruverennet ble etter det arrangert hvert år til 2019. I 2020 og 2021 ble rennet avlyst på grunn av koronapandemien.

Fra 1949 ble Kromgruverennets “bersje” delt ut til beste løper uansett klasse. Den kunne bare vinnes en gang av samme løper. 1995 var siste året den ble brukt som premie, fordi den ikke lenger kunne lages i sin opprinnelige form. Arrangøren valgte heller å premiere massen av løpere, med tilfeldig uttrukne premier. Fra 1992 ble det satt opp en “bersje” til beste kvinnelige løper. På lik linje som for herrene opphørte også denne i 1995. Skiløyper i påsken Hitterdal - Feragen IL har et stort løypenett. Jan Feragen anbefaler alle å gå inn på nettsiden til Hitterdal - Feragen IL, for å få opp kart over alle løypene som eksisterer. Det er mange muligheter i Feragen, som Svartåsrunningen og det er løype ut til Øya ved Feragssjøen. Det bruker også å være tilknytning opp mot Brekkens løypenett. Det er løyper i Kojan, Valset, og Bekkosvola på nordsiden av Hitterdalen. Av og til blir også den gamle Kromgruvetraseen kjørt. Den gikk inn til Harsjøen. Man kan gå på ski fra Røros til Feragen og til Brekken.

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 7

Maskinen i Nedre maskinhus er godt bevart. Dette flotte hjulet er en del av anlegget

Skjult skatt ved Hitterelva

I vinter har Nedre maskinhus på Malmplassen blitt istandsatt innvendig. Maskinhuset ble oppført i 1887 i forbindelse med ny smelteteknikk som innebar overgang til vannkappeovner og konvertorer. I maskinhuset står fortsatt blåsemaskinen som skaffet luft til konvertoren. Maskineriet var i drift til juni 1953, da en brann i Smelthytta satte sluttstrek for smelting på Røros. Tekst og foto: Tove Østby

R ØROSNY T T NR .1 2022

et har vært både sopp og råte i deler av konstruksjonen. Bygningsvernsenteret har skiftet ut råtne deler, men de gamle gulvåsene fra 1887 og det gamle gulvet er der fortsatt.

- Det er veldig forseggjort når man kommer inn her. Nede under gulvet i mørket er det ordentlig murte velv, og store gode sluttsteiner som man egentlig kan bli ganske imponert over at er i så god stand, med tanke på at det må jo ha vært en viss form for rystelse i konstruksjonen selv om maskinene står på et veldig veldig godt separat fundament, sier Sophie Gjesdahl Noach som er bygningsantikvar hos Bygningsvernsenteret. Oljeveker Maskinen i Nedre maskinhus er godt bevart. Vekene i oljefyllingsrommet er der fortsatt. Det er Trondheim Mekaniske Verksted som har levert maskinen. - Det hadde vært fryktelig artig å kjørt den en dag. Vi får se om det kan bli til virkelighet en gang. Det er som en liten skjult skatt som ligger her nede, rett nedenfor Smelthytta, sier Sophie. Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt

studie for kulturminneforvaltning har i en måned i vinter vært hospitant hos Rørosmuseet, og blitt godt kjent med Nedre maskinhus og det unike anlegget det rommer. Prosessen som de startet med på slutten av 1800-tallet i maskinhuset ble brukt frem til brannen i Smelthytta i 1953. - Det var behov for å tilføre større mengder med luft inn i smelteprosessen for å øke effektiviteten og varmen, og dermed få en mer effektiv og moderne smelteprosess, sier Simen Flaten Svisdal. Tegninger Det er funnet originale tegninger, både av hus og maskinutstyr som viser at huset er så godt som urørt. Det er noen mindre endringer, men hovedtrekkene er helt like. Simen tror at årsaken til at maskinen er så godt bevart skyldes at den står litt bortgjemt, og at ingen har brydd seg så hardt om den. Den ble bare forlatt da Smelthytta ble stengt ned etter brannen. Simen er imponert over anlegget, og hvordan det er konstruert. - Jeg vil påstå at det er tilnærmet unikt i Norge. Så god stand som dette er i, sier han. Brann Det er spor i huset som viser at det har vært brann innvendig i Nedre maskinhus. Brannen var i 1925. I branntaksten står det at det ble lite skader på huset. Men Nedre maskinhus har tydelige spor etter brannene i Smelthytta som var i 1888, 1953 og 1975. Det kunne gått skikkelig ille med huset. Gavlveggen mot Smelthytta, deler av gulvet og hele takkonstruksjonen er forkullet. - Vi kan nå være glad for at ikke hele huset forsvant,

Nedre maskinhus er en liten skatt ved Hitterelva. Det siste året er huset blitt restaurert både utvendig og innvendig

men at det fortsatt står her bevart selv med sine spor etter brannene, sier Sophie. Kraftverk På slutten av 1800-tallet kom elektrisiteten til Røros. Fra Nedre maskinhus ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk. Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, Smelthytta, og trolig nedre maskinhus. Under gulvet i maskinhuset er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som turbinen til kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen kraftverk ble åpnet. - Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen. Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen kraftverk kom i gang, ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i Nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.

Restaurerer Nedre maskinhus: Sophie Gjesdahl Noach, Jørn Solli, Simen Flaten Svisdal og Magnus Ambrosius Heltboe

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 9

Knut Brandstorp og Oddvar Siksjø har drevet Galleri OK i 15 år nstagram kontoen @knitbymoen

@knitbymoen

Rørosjenta Emma Moen Tørres har som hobby å være strikkeinfluenser på Instagram der @knitbymoen har mange ivrige følgere som daglig får oppdateringer på hva den håndarbeidsglade ungjenta jobber med. Tekst: Tore Østby Foto: Privat

R ØROSNY T T NR .1 2022

trikkeeventyret startet med at hun designet en dåpskjole til sitt eget søskenbarn. Med mange gode tilbakemeldinger på den flotte dåpskjolen begynte en tanke å vokse frem hos Emma, og hun laget sin egen Instagramkonto der familie og venner kunne følge henne i prosessen når nye og vakre ting ble laget på strikkepinnene hjemme i sofaen. Strikkeinfluenser Dette ga Emma mersmak og etterhvert vokste interessen for strikking til en pasjon som gjør til at mye av fritiden blir brukt til å trylle frem nye flotte strikkedesign, som blir delt med både bilder og videoer på sosiale medier. Etterhvert har tilhengerskaren blitt utvidet og det er mange som har glede av Emmas strikkeinteresse både med å se hva hun selv lager, men også får muligheten til å kjøpe oppskrifter av hennes design via nettsiden Strikkoteket. Selger strikkemønster Strikkoteket er nettside som driver kjøp og salg av norske hekle og strikkemønstre. Emma har opprettet en egen mønsterbutikk der hvor alle som vil kan kjøpe hennes strikkedesign. Her ligger det oppskrifter som både er gratis og som man må betale en liten slump for.

- Jeg elsker å strikke gensere. De skal være pene, og det skal se ut som de er gode å ha på seg, sier Emma, og viser frem flere av genserene hun har komponert selv. Det er som regel kjære og nære som er så heldige å få bruke produktene Emma selv produserer. Nyinnflyttet i Brekken Utover å bruke mye tid på strikking så jobber Emma som barne- og ungdomsarbeider, som er en jobb hun trives veldig godt i. Også på hjemmebane har det nå like før påske vært flere endringer. Sammen med kjæresten Jørgen Kokkvoll Sorken har de nå kjøpt seg hus i Brekken og tatt med seg flyttelasset til Jørgens hjembygd. - Vi er ikke de eneste som er på flyttefot til Brekken. Det er mange unge par som er på vei hjem til bygda, og det er gledelig, sier Emma Moen Tørres. For å følge med på Emmas strikkereise, på inn på hennes Instagramprofil @knitbymoen

Åpningstider påsken: Palmesøndag • Skjærtorsdag • Langfredag...10 - 17 Påskaften..........................................................9 - 16

DIN LOKALE SPORTSBUTIKK MED STORT PRODUKTUTVALG OG FAGKUNNSKAP! ÅPNINGSTIDER: MANDAG - FREDAG 09-19, LØRDAG 09-18

RØROS

post.roros@intersport.no

Tlf: 94 86 28 31

www.domuskjopesenter.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 11

Synliggjør det som har vært usynlig Mattis Danielsen er født og oppvokst på Røros. Han er født inn i den samiske reindriftskulturen, i Saanti Sijte, som er Essand reinbeitedistrikt. I motsetning til andre samiske barn på den tiden, gikk Mattis på Røros skole. Tekst: Tove Østby Foto: Privat

amiske barn gikk ofte på internatskolen i Snåsa. Foreldrene valgte ofte den skolen til sine barn for å få språket og det kulturelle fellesskapet tilbake. Litt av grunnen til at Mattis gikk på skole på Røros var at hans far hadde gått på sameskolen i Havika. Det var ifølge Mattis en skole som var ment bare for å samle samiske barn, og fornorske dem. Det fikk man ikke samisk kulturelt utbytte av. Det er gjort en del forskning som viser at det var mye negativt med det. – Han ville ikke sende meg på ei skole borte fra familien og foreldre. Jeg ville det ikke selv heller. Det fikk både fordeler og ulemper med det. En ting er at du fortsatt hadde tilhørigheten til Røros, og området rundt omkring her som var viktig. Det er viktig for barn å ha denne tilhørigheten, også for voksne selvsagt. De som gikk på skole i Snå-

R ØROSNY T T NR .1 2022

Mattis Danielsen i sitt rette element

sa fikk kanskje mer tilhørighet seg imellom. Det ble en sterkere samisk identitet blant dem. Det var noe som jeg merket også når vi samiske barna traff hverandre i sammenhenger som hadde med reindrifta å gjøre, som kalvemerking, slakting, flytting og slike ting. Da merket jeg at de hadde noe som jeg ikke hadde. De hadde en helt annen tilnærming til å bruke språket, sier Mattis Danielsen. Brekken Da Mattis gikk i 5. - 6. klasse fikk han tilbud om samiskundervisning i samarbeid med Brekken skole. Da reiste han en dag i uken til Brekken, og fikk undervisning i språk og duodji, som er samisk sløyd. På sett og vis er det den samme ordningen man har i dag med at samiske barn får opplæringen i hjemkommunen og dermed kan bo hjemme sammen med familien.

Lærer Mattis jobber i dag som samisklærer ved Røros skole med barn fra 1. - 10. trinn. Røros kommune tilbyr i dag samiskundervisning både på Røros og i Brekken, og alle barn knyttet til den samiskekulturen har nå krav på å få språkopplæring på hjemplassen. – Det er jo et paradigmeskifte. Jeg hadde aldri klart å sende barna mine på internatskole 40 mil unna. Men man må tenke på at det var det eneste alternativet man hadde for å få språkopplæring tidligere. Forstår jo helt klart at man gjorde det, men det gjør jo noe med familien. Det gjør noe med barnet selv som blir sendt dit. Det gjør noe med det her samiske samfunnet, og det gjør noe med lokalsamfunnet her. Når du ble sendt bort på skole i Snåsa, og kom tilbake i feriene så ble du nesten sett på som fremmed. Det vet jeg at flere har sagt. Det var noe som jeg

observerte selv også, at mine norske kompiser synes liksom det var rart at de kunne være rørosinger når de ikke så dem i Røros. De var jo bare en del av Rørossamfunnet i feriene, sier Mattis. Barna startet på internatskolen fra 1. klasse. Mattis tror det måtte være tøft for alle, både store og små. Formidling Mattis liker å jobbe med barn. Han liker formidling, det er noe som han brenner for. Alle alderstrinn har sine utfordringer og sine fordeler med læringen. – Jeg synes det er kjempeartig å se elevene, og kunne følge dem fra 1. trinn og ut skolen, sier Danielsen. Røros kommune har fått et tilbud der andre også kan få lære samisk, ikke bare samisk elevene. Det har vært en del utfordringer med lærekreftene, med tanke på at det samiske

samfunnet ikke er så stort og det er få utdannede samiske pedagoger. Det ser ut til at denne trenden er i ferd med å snu, så det er håp for fremtiden. Samisk historie Når Mattis ikke er lærer har han flere spennende prosjekter han jobber med. Blant annet å finne ut mer om den samiske historien, som i følge Mattis har vært veldig underkommunisert.

På 1970-tallet og tidlig 80-tallet under revitaliseringen av samisk kultur i forbindelse med Stilla-utbyggingen, og senere når Sametinget kom på trappene, ble det bredere interesse for samisk historie og kultur. – Det har egentlig bare vært et fenomen som har vært frakoblet historiefaget. Det har ikke vært fokus på den samiske historien, sier Mattis.

Saltdalshytta i Rørosregionen Etablert av Os Entreprenør og Byggservice Nord-Østerdal Kontakt Paul Brennmoen saltdalshytta.no | 905 20 316 | pt@osentreprenor.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 13

Kulturminner Han jobber med kulturminner og finner mange spor bakover i tiden. Mattis har bestandig interessert seg for historie, og som barn leste han mye, ikke bare samisk historie, men all historie. Røroshistorien med Røros Kobberverk og krigshistorie var noe som opptok han veldig. Men hele tiden har han hatt spørsmålet om hva med den samiske historien? – På skolen var kanskje bare noen få sider i et kapittel som var viet den samiske historien, og da gjerne stereotypisk om at samene bodde i Finnmark. De drev utelukkende med reindrift, og bodde i lavvo. Det var på det nivået der. De spørsmålene man fikk som barn, om man bodde i lavvo, det er spørsmål som man kan møte i dag også. I visse deler av det norske samfunnet så vet man veldig lite om samisk historie, sier Danielsen. Språkforvaltningsområde Røros er blitt samisk språkforvaltningsområde, og dette medfører at samene får synliggjort seg mye mer, men Mattis tror at den jevne rørosing vet veldig lite om den samiske kulturen. – Bare det at reindrifta foregår rundt Røros, er det ikke alle som er klar over. Det kan man merke dersom man for eksempel har flokken på fjellet, og ser ned på Bergstaden. Du ser Rørossamfunnet, men du vet at de inne i bykjernen, ikke ser deg,

sier Mattis. Drivkraften som ligger hos Mattis er å få synliggjort det er som tidligere har vært usynlig. Elev – Som elev på Røros skole fikk man opplæring i det som stod i skolebøkene, og resten var litt opp til lærerne selv hvor mye de ønsket å legge i undervisningen. Nå hadde jeg Arne Bakken som klasseforstander, og han var veldig fremoverlent på å forankre undervisningen lokalt. Han tok blant annet med seg klassen opp til reinflokken ved Flensjøen. Vi hadde skitur dit, og vi hadde med samiske gjenstander som kniver og sløyd å vise frem. Fortsatt

Røros beste burger, fra 95,Miniburger 25,Parfin på pumpe Bilvask fra 119,Esso Røros, Johan Falkbergets vei 8, 7374 Røros 72 41 24 30 | esso.roros@roros.net

R ØROSNY T T NR .1 2022

i dag er det også veldig opp til den enkelte lærer hva som blir lagt inn i undervisningen, sier Mattis. Han legger til at det samiske samfunnet er basert på muntlige tradisjoner, og overleveringer der historiefortelling om seg selv som folk og kultur er viktige elementer, og tradisjonen strekker seg langt bakover i tid. Det som skolevesenet, læreverket og annen litteratur presenterte det var en helt annen historiefortelling. Det ble litt kollisjon om hva som var den riktige fremstillingen. Det er årsaken til at Mattis fikk den store interessen for å prøve å finne ut mer om sin historiske bakgrunn. Rørosboka Bygdebøker som blant annet Røros-

VARETAXI

RAG ALLE OPPD TE FOR PRIVA TER OG BEDRIF VI KJØRER OVER ALT

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 15

Havsjøveien 309, 7374 Røros | post@galaaen.no | www.galaaen.no

boka er noe Mattis bruker flittig i sin jobb med å finne elementer han kan putte inn i en historisk kontekst.

det som fakta. Så er det vanskelig å komme frem med ny forskning inn i dette paradigmet, sier Mattis.

– Det er mye god informasjon i en bygdebok, men samtidig har de ikke samme kravet til forskning, men allikevel kan innhold bli oppfattet som et ubestridelig faktum når det står på trykk. En bygdebok kan bli som bibelen til et bygdesamfunn. Da er det kanskje det man forholder seg til, og her på Røros så ble Rørosboka skrevet på 1940-tallet, med datidens forskning og datidens strømninger. Men det er blitt presentert i senere tid også som faktum. Blant annet at man ikke vet når samene kom. De kom hit innvandrende kanskje som et fremmedelement på 16-1700-tallet, men det er bare antagelser. Forskningen var jo ikke der. Det setter seg i lokalsamfunnet, og så reproduseres

Forskerne Han synes dagens forskerne gjør en utrolig god jobb. Det ligger til grunn et krav om å formidle informasjon og forskningsresultater til allmennheten og ikke bare frekventere innad i forskermiljøene. – Jeg synes formidlingsbiten er veldig viktig, og så er den kjempeartig også for det er da du får til samtalene. Får i gang dialogen med folk, og denne undringen blant folk som er det som skaper læring, sier Mattis.

Din lokale

leverandør • Strøm • Styringssystemer • Solcelleutstyr • Led-belysning for hus og hytter • Led pærer 12V og 230V

Vi er et Nemko og FG sertifisert foretak som utfører kontroll på brannvarslingsanlegg, elkontroller og termogarfering innen bolig og næring, derav landbruk . Invester i sikkerhet - monter: • Trådløse brannmeldere for seriekobling • Gassalarm • Komfyrvakt Vi installerer alt i: • Boliger, hytter og landbruk • Industri og offentlige bygg • 12V solcelleanlegg

Strøm på hytta uten e-verket - Vi leverer kraftpakker for 230 v www.noes.no • telefon: 62 48 82 30 16

R ØROSNY T T NR .1 2022

Foto: Tom Gustavsen

Vi er her for deg! RørosBanken har lang erfaring med å betjene kunder i hele landet.

Foto: Tom Gustavsen

Vi har enkle digitale løsninger. Du kan selv ordne det meste på nett, men vi er her for deg når du trenger oss. Gode boliglånsbetingelser. Vi har gode betingelser på bolig, også på 85 % belåning av boligen. Er du under 34 år har vi ekstra fordelaktige ordninger som hjelper deg med å realisere boligdrømmen.

Sparing og plassering av midler. Vi har rådgivere med høy kompetanse. De hjelper deg med plassering av dine midler, sparing til pensjon og andre store og små sparemål. Personlig rådgiver. Hos oss får du din personlige rådgiver som kjenner deg og dine behov. Vi er her for deg når du trenger oss.

Postboks 304, 7361 Røros

+47 72 40 90 00

NO 956 548 888

firmapost@rorosbanken.no

+47 72 40 90 01

rorosbanken.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 17

Butikksjef Terje Grinde viser frem selvscannings kassene

Topp moderne butikk med perfekt beliggenhet

24. mars åpnet endelig dørene til en splitter ny Extra-butikk på Røros etter ett år med planlegging og bygging av den nye butikken på hele 1300 kvadratmeter. Annonsørinnhold

R ØROSNY T T NR .1 2022

– Dette er kjempespennende og for oss er det viktig at alle våre kunder får en god handleopplevelse, sier butikksjef, Terje Grinde. Skal du ut å handle, er det et must å dra innom den splitter nye Extra-butikken i Havsjøveien, både fordi du får en helt ny handleopplevelse, men også på grunn av de mange gode tilbudene butikken kan tilby sine kunder til enhver tid. Spennende prosess Extra Røros har fått en perfekt beliggenhet, kun noen hundre meter fra Røros sentrum. Her skal alt ligge til rette for en billig og lettvint handel. Grinde var også butikksjef ved Coop Prix-butikken, og syns det har vært en interessant prosess å være med på oppbyggingen av en helt ny butikk. – Det har vært veldig givende og spennende å se et helt tomt lokale bli til en moderne og skikkelig fin butikk. Den er jo ganske mye større enn det Coop Prix`n var, så jeg tror den største forskjellen for oss ansatte blir tempoet som denne butikken krever. Det er mange flere varer som skal håndteres her, sier Grinde.

Støtter opp om lokal mat Fjellregionen er kjent for gode lokale råvarer. De er godt synlige i den nye butikken. – Vi har også ansatt en som har hovedansvar for lokalmaten. Vi har bra utvalg på dette området. Lokalmat er viktig for oss. Spesielt med tanke på alle som står på og holder på med produksjon rundt oss i regionen. Vi ønsker å støtte opp om dem, og skal gjøre det vi kan for at folk skal handle mest mulig lokalt. Vi opplever stor etterspørsel etter lokale produkter, spesielt på sommeren når turistene kommer, sier Grinde. Flyttet til Røros for jobben Det var imidlertid ikke alltid planen for 34-åringen å få en karriere i dagligvarebransjen. Han fikk tilfeldigvis noen ekstravakter tilbake i 2011 mens han studerte økonomi. Deretter har det bare ballet på seg. – Jeg fikk mer og mer ansvar etterhvert og fant ut at det var skikkelig artig, sier mannen fra Melhus. I 2018 flyttet han til Røros for å prøve seg som butikksjef for første gang i det som den gang var Coop Prix. – Det har gått veldig fint og jeg har jobbet med fantastiske folk siden jeg kom hit. Det har vært en artig og bratt læringskurve, sier Grinde som har slått seg til ro på Røros. – Nå har jeg både kjæreste, hus og hund, så jeg blir nok rørosing, sier han med et smil. Seks selvscanning kasser Coop Extra Røros kan by på store lokaler med blant annet hele seks selvscanning kasser der kunden selv kan scanne og betale sine varer. Utenfor butikken kan de by på 120 parkeringsplasser, noe som vil bidra til at det vil være enkelt å ta handlerunden her. Butikksjefen legger ikke skjul på hva som er aller viktigst med den nye butikken.

Unni Vaagen er klar for påskeinnrykk av kunder

– Det viktigste for oss er at kundene som kommer hit finner det de trenger, til en bra pris. Det er hovedmålet. Vi strekker oss langt for kundene våre. Er det produkter vi ikke har inne, men de etterspør, så skal vi prøve å skaffe det til veie, forsikrer Grinde som er glad for å ta imot alle nye og gamle kunder i moderne, romslige og fine lokaler i Havsjøveien. – Jeg har også fått med meg fantastiske ansatte som garantert vil gjøre handleopplevelsen til folk hyggelig. Vi skal møte alle kundene våre på en smilende og hjelpsom måte.

Åpningstider i påsken: Palmesøndag Man-Ons Tor-Fre Påskeaften 1. og 2. påskedag

10-23 07-23 10-23 07-20 10-23

Her kan du nyte lokale råvarer i historiske omgivelser

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 19

Idrettslagets påskeparadis Røros Idrettslag har 125-årsjubileum i år. Det feires hele året. Påska er trolig den perioden i året flest idrettslagsmedlemmer er i bevegelse, men kanskje ikke mest i idrettslagets regi. Tekst og foto: Tore Østby

et blir åpent på Skistuggu, der mange er innom på sine skiturer i påska. I år er det Øra som skal være Røros Idrettslags påskeparadis. Tiden da Øra bare var boltreplass for fotball på sommerstid er over. Det har kommet mange nye aktiviteter på Øra, og det vil komme enda flere. Siden høsten 2019 har Røros IL jobbet for å tilrettelegge for mer aktivitet på Øra Stadion. Særgrupper, medlemmer og ulike aktører av

R ØROSNY T T NR .1 2022

Kari Sivertsen Haugen, Eli Riset, Lillian Sandnes og Mats Haugen samarbeider om å lage julemarked på Røros Leder i Røros IL Vidar Koian Grind inviterer til et vidt spekter av aktiviteter på Øra denne påsken

lokalsamfunnet har vært involvert i planleggingen av en aktivitetspark som skal kunne tilby varierte aktiviteter som er lett tilgjengelige for barn, unge og eldre. Det er stadig utvikling på Øra, og det kommer stadig nye aktiviteter. Tidligere i vinter ble Barnas MiniVM arrangert på Øra (se bilde under), og det ble en kjempesuksess. Det var hele 189 påmeldte deltakere, og speaker Eivind Langseth bidro til å skape skikkelig VM-stemning Øra ligger sentralt, er lett å kom-

me til, og det er gode parkeringsmuligheter. Aktivitetsparken ligger like ved bobilparkeringen, og de mange besøkende der, har et veldig godt tilbud til barna i kort gangavstand. – Øra er et fantastisk sted, og de som kommer hit får et rikholdig aktivitetstilbud, med skileik og skøytebane blant annet. Vi er veldig glade, og litt stolte, over å ha dette anlegget midt i Røros, sier leder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind, til Rørosnytts påskemagasin.

Rent vann, vakker natur og et varmt lokalsamfunn Ren Røros Strøm produserer og selger ren vannkraft fra Aursunden øverst i Glomma. Vannkraften vår er 100 prosent fornybar, med det laveste klimagassutslippet og den høyeste virkningsgraden av alle former for kraftproduksjon. I Ren Røros er vi opptatt av å gi varige verdier tilbake til lokalsamfunnet vårt. Derfor bidrar vi med støtte og sponsormidler til aktører innen idrett, kultur og folkehelse.

72 41 48 00

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 21

www.renroros.no/strom

Hege Stenmo og Eivind Biong gleder seg til å ta imot julegjester i et nyoppusset hotell Karen Espelund er kvinnen for de store anledninger ved Rørosmuseet. Her avdukes en plakett som er bevis på verdensarv. Foto: Tove Østby

Røros gjør noe med sjela di

Administrerende direktør ved Museene i Sør-Trøndelag (MiST), Karen Espelund, er klar i sin tale om Bergstaden og påpeker at Rørosmuseet er en viktig bidragsyter her. I tillegg fremhever hun Røros som kompetanseinstitusjon, Destinasjon Røros og de mange suksessrike lokalmatprodusentene. Tekst: Inga Petrine Grøtte

un blir aldri lei av å bli minnet på gruvehistorien, og besøker ofte Smelthytta og roser den fenomenale bergverksutstillinga som Sverre Ødegaard skapte i kjelleren der.

– Røros er jo et fantastisk kulturmiljø med sitt naturlandskap og sin historikk. Røros kommune har i tillegg en egen verdensarvkoordinator som er i tett samspill med museet. Som ett av åtte verdensarvsted i Norge gjør det Bergstaden veldig spesiell. Med 333 års gruvedrift skjuler Røros en veldig tøff historikk der mannfolk og unge gutter jobbet i gruvene, mens kvinnene var hjemme og holdt hjulene i gang, - ofte med den ene kua som holdt liv i familien, sier Karen Espelund til Rørosnytts påskemagasin. Selv om utgangspunktet er innholdsrikt og vakkert, finnes det ting å ta tak i. En utfordring er å fortelle hele historien. I Rørosmuseet har gruvehistorien naturligvis en storplass, men Espelund er opptatt av å få fram at det finnes mer.

R ØROSNY T T NR .1 2022

– Man står i en paradoksal beskrivelse av Røros. På den ene siden er jorda og naturen preget av gruvedrifta, på den andre siden står det sørsamiske, der både reindrifta og levemåten tilsier at de ikke skal etterlate seg spor i naturen. Dermed blir det vanskelig å se de samiske kulturminnene. Det er to veldig krevende og sammensatte kulturer som møtes med ulikt perspektiv. Landbruket, med sin sterke småskalalandbruk som er der, og så skal man ta vare på uthusprosjektet, - løene som står overalt, mens den samiske kulturen er opptatt av en natur i balanse. Hun mener Rørosmuseet, med sin sammensatte bakgrunn, er et viktig museum i Trøndelag – ja også i norsk sammenheng. MiST ble etablert som en driftsorganisasjon fra 2009, men Rørosmuseet valgte å stå utenfor dette på tross av betydelig politisk press. Først i 2014 ble museet en del av Museene i Sør-Trøndelag (MiST). – Jeg var fylkesdirektør for regional utvikling og kultur

den gangen og husker prosessen som krevende, men jeg håper og tror at en ser verdien av å komme inn i en faglig større enhet med en felles administrativ grunnmur og større økonomisk trygghet. Naturlig nok skal Rørosmuseet beholde sitt særtrekk, - det skal alle museene. Jeg mener Rørosmuseet har mye å bidra med til de andre museene da de har mye erfaring og er store på formidling. De har blant annet ansvar for Bergstadvandringa på oppdrag for Destinasjon Røros, og er en sammensatt virksomhet og viktig institusjon, sier Karen Espelund Største museet i MiST I areal er Rørosmuseet det største museet i MIST, med flere visningssteder som Storwartzområdet og Olavsgruva, i tillegg til den indre kjerne i Bergstaden. Museet har et stort ansvar å forvalte arealmessig. I 2021 hadde museet en svak nedgang i forhold til 2020, men til tross for det hadde de i underkant av 60000 betalende besøkende, og var helt klart museet i MiST med mest besøk. I rapporten fra Kulturdepartementet utpekte Smelthytta og Olavsgruva seg i statistikken rundt billettsalg, til tross for to spesielle år. Samarbeidspartnere Museet har et godt samarbeid med Røros kommune, som ble tospråklig i 2021. At Rørosmuseet også ligger i et av de sørsamiske kjerneområdene er museet seg veldig bevisst, ifølge Espelund. – Senest i høst åpnet de to sørsamiske utstillinger, i tillegg til utstillingen Aerpie (arv på sørsamisk) på nasjonaldagen 6. februar. “Hvem eier historien?” heter utstillingen som de har lånt av NTNU-Vitenskapsmuseet. Den viser unike samiske gjenstander, samt nye bevis på at det har vært samisk bosetning i Sør-Norge langt tidligere enn antatt. Den anbefales et besøk da den blir stående ut august. Rørosmuseet og MIST har et mål om å få en permanent samisk utstilling, sier hun. Museet har fortsatt potensial i samarbeidet med Aajege, det sørsamiske språk- og kultursenteret som er en del av Røros VGS og eies av Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Røros kommune. Senterets hovedoppgave er å bidra i arbeidet med økt forankring av samisk språk, kultur og identitet i det sørsamiske samfunnet. – Sammen med Rørosmuseet har de et institusjonelt ansvar for å løfte språket. I tillegg har museet et ansvar for å løfte kulturhistorien, verdensarven og være bidragsyter i lokal næringsutvikling og da spesielt reiselivet, sier Karen Espelund Samisk samarbeidsprosjekt De tre museeneenhetene i Trøndelag; MiST, Museet Midt

i Namdalen og Stiklestad Nasjonale Kultursenter har etablert et tettere samarbeid med det sørsamiske museet, Saemien Sijte, som og er et kultursenter i Snåsa. Museet er finansiert av Sametinget og er det eneste sørsamiske museet som har nasjonalt ansvar for dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av sørsamisk kultur i hele det sørsamiske området, som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Samarbeids-prosjektet ønsker å løfte den sørsamiske historien i Trøndelag inn på alle museer som en naturlig del av den trønderske historien inn i 2023. Vil utvikle formidlingen av verdensarven – Rørosmuseet fikk reautorisert verdensarvstatusen sin på fem nye år rett før jul. Den gjelder ikke for evig tid, så den

Smelthytta åpen alle dager kl. 10 - 15 Skattequiz, maling av egg og påskevarer i butikken.

Omvisninger i påska: Tirsdag, torsdag, fredag og lørdag

Bergstadvandring Omvisning i Olavsgruva

kl. 11 kl. 15

Lørdag 9. og 16. april:

Barneomvisning på Smelthytta

kl. 13

Bestill billetter på 72 40 61 70 www.rorosmuseet.no

God Påske! RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 23

krever god forvaltning. I autorisasjonen ligger en forventning om større areal for verdensarvhistorikken. Så foran oss ligger et stort planlagt utbyggingsprosjekt, sier hun. Smelthytta skal bygges om til utstillingsareal i sin helhet, mens et nytt bygg for administrasjonen skal opp på Kokshustomta. Det er ikke lett å bygge i sentrum av bergstaden, samtidig som Arbeidstilsynets generelle krav blant annet om innslipp av lys, - det å ha glass eller ikke glass. 31.12.22 skal en ha et konkret prosjekt klart. Her er vi i god dialog med Røros kommune og fylkeskommunen. Et nybygg pluss ombygging er et klart prioritert prosjekt i MiST, også for å innfri verdensarvformidlinga bedre. Finansiering forutsettes fra flere hold, både fra Miljødirektoratet (ansvarlig for verdensarv) og Kulturdepartementet. Har mye å by på – Røros har sin sjarm på alle årstider. Jeg liker vinteren godt og da er bare det å tusle i gatene mer enn nok, selv om en skitur til Storwartz alltid er flott. Bergstaden er flink til å skape stemning med folkelivet sitt. På sommeren er det flotte sykkelmuligheter der i tillegg til å gå i naturen. Jeg blir heller aldri lei av museet, Olavsgruva eller det flotte området rundt Doktortjønna. Jeg har også hatt strålende musikkopplevelser og gleden av å være på vinterfestspill flere ganger. Det er helt fantastisk det de har fått til i samspill med blant annet Berlinerfilharmonikerne.

R ØROSNY T T NR .1 2022

Ett år hadde jeg gleden av å åpne festspillene og det var direkteoverføring på TV. Da satt Knut Buen og jeg ved siden av hverandre og ble sminka i sakristiet, - en morsom og spesiell opplevelse. Hvert år pyntes kirken med tusenvis av tulipaner, - fantastisk flott. Rørosregionen er kjempegod på samarbeid, - de er gode på mat og drikke, - hotell og reiselivsnæringa samarbeider godt, - kjempeartig! sier Espelund. Direktøren for MiST besøkte Rørosmeieriet for første gang i februar i år og ble skikkelig imponert. Rørosmeieriet er den største leverandøren av økologisk melk og andre meieriprodukter. – Og tenk på historien da, - de sendte sin bakteriekultur tørka på linkleda over til utvandrede slektninger i Amerika slik at de kunne få starte sin produksjon igjen. Jeg drikker laktosefri lettmelk fra Rørosmeieriet hver dag, og så bruker jeg det gode Rørossmøret på mitt hjembakte surdeigsbrød, smiler Espelund. Og så lakrisisen fra Galåvollen Gård, da, likeledes deres fantastiske egg med gul plomme fra frittgående og lykkelige høns. For ikke å glemme reinkjøttet, - det møreste du får av kjøtt. Og så må jeg ikke glemme Røros Bryggeri med alt de er god på. Rørosingene er innovative og kreative og har blitt kjempeflinke på lokalmat og drikke, sier en snart «påskeklar» Karen Espelund.

Scann QR-koden med mobilkamera Scann QR-koden og bla i årets med mobilkamera hagemagasin! Scann og blaQR-koden i årets med mobilkamera hagemagasin! og bla i årets hagemagasin!

ALLE H A G EAML LØEB L E R H A G EAML LØEB L E R HAGEMØBLER

20% 20%

KUPP! KUPP! KUPP! 5.995

Hurtigtørkende skuminnlegg Hurtigtørkende skuminnlegg Hurtigtørkende skuminnlegg

M E D L E M ST I L B U D M E D L E M ST I L B U D M E D L E M ST I L B U D

Studio 54 stol Studio 54 stol

5.995 5.995 Sunbrella Taupe Studio 54® stol B64, D80,® H88 Sunbrella Taupecm Spar B64, D80,5.000 H88 cm ® Sunbrella5.000 Taupe Spar 45% B64, D80, H88 cm 45%5.000 Spar

Pergola Pergola 3x3 m m/LED-lys 3x3 m m/LED-lys Pergola 3x3 m m/LED-lys (33.795) (33.795)

26.995 26.995 26.995

45% Isabella hjørnesofa Isabella hjørnesofa

11.995 (14.995) 11.995 Isabella hjørnesofa (14.995) 11.995

(33.795)

(14.995)

Kan stå ute i all slags vær! Kan stå ute i Begrenset antall vær! all slags Kan stå Begrenset antallute i all slags vær!

Begrenset antall

NYHET! NYHET! NYHET! 4.995 4.995 Vancouver reclinerstol Vancouver reclinerstol

NYHET! NYHET! NYHET! 9.995 Chandler reclinersett m/skamlerreclinersett og bord Chandler m/skamler og bord Chandler reclinersett (12.495) m/skamler og bord (12.495)

Portland sidebord

1.995 (2.495) 1.995 Portland (2.495) sidebord 1.995

(6.295) Vancouver reclinerstol (6.295)

Portland sidebord

4.995 (6.295)

9.995 9.995

(2.495)

(12.495)

Fotpall

Bordet kan heves og Bordet senkes!kan heves og senkes! Bordet kan heves og senkes!

1.995 (2.495) 1.995 Fotpall (2.495) 1.995 Fotpall

Jeremy hvile-/sofastol Jeremy hvile-/sofastol

(2.495)

Hurtigtørkende skuminnlegg i sete Hurtigtørkende og rygg! skuminnlegg i sete og rygg! Hurtigtørkende skuminnlegg i sete og rygg!

Jeremy solseng Jeremy solseng

8.495 (10.695) 8.495 Jeremy solseng (10.695) 8.495

3.495 (4.395) 3.495 Jeremy hvile-/sofastol (4.395) 3.495 (4.395)

(10.695)

NYHET! NYHET! NYHET!

Jeremy med hurtigtørkende skuminnlegg i puter og Sunbrella® Jeremy tekstilmed kan hurtigtørkende stå ute hele skuminnlegg i puter og Sunbrella® sommersesongen! tekstil kan stå ute hele sommersesongen! Jeremy med hurtigtørkende skuminnlegg i puter og Sunbrella® tekstil kan stå ute hele sommersesongen!

Kan stå ute i all slags vær! Kan stå ute i all slags vær! Kan stå ute i all slags vær!

Fagmøbler Stedsnavn. Besøksadresse, 0000 Sted. Tlf. 00 00 00| 00 | besøk oss også på fagmobler.no Fagmøbler Røros | roros@fagmobler.no www.fagmobler.no | 72 41 12 20 Fagmøbler Stedsnavn. Besøksadresse, 0000 Sted. Tlf. 00 00 00 00 | besøk oss også på fagmobler.no RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 25

Fagmøbler Stedsnavn. Besøksadresse, 0000 Sted. Tlf. 00 00 00 00 | besøk oss også på fagmobler.no

Vertshuset Røros pusset opp fasaden sommeren 2021. Foto: Tom Gustavsen

Aktiv tid med både ski og sykkel

øros Sport i Bergmannsgata har gjort seg klar for påskeinnrykket og har mye å tilby sine kunder nå som det er sesongskifte. Røros Sport er en fullsortiments butikk og har noe for alle uansett aldersgruppe og interesseområde. Det er også mulighet for å leie utstyr, noe som åpner flere frilufts dører for mange. - Vi leier ut veldig mye ski og skiutstyr, samt barnepulker. Får man for eksempel lyst til å prøve truger, kan man leie det hos oss, sier daglig leder Jørn Engzelius. Vedlikehold av felleski Vedlikehold, pleie og reparasjoner av sportsutstyr som ski og sykkel er også noe Røros Sport kan hjelpe deg med, som har eget verksted inne i butikken.

Røros Sport tilrettelegger for en super slutt på årets skisesong og en pangstart på vårsesongen. Riktig og vedlikeholdt utstyr gir et godt utgangspunkt for et aktivt uteliv for hele familien. Annonsørinnhold

R ØROSNY T T NR .1 2022

Felleski er en av de største trendene man har sett i sportsbransjen de siste årene, og ikke uten grunn. Skiene gir deg feste uten å smøre, og er mer enn bra nok til å få masse skiglede, særlig når forholdene er vriene. Det mange ikke vet er at fellene vil over tid ta opp smøringsrester, skitt og forurensning fra snøen, hvilket gjør skien langsommere og fellene mindre effektive. Fellen bør derfor rengjøres, men her må man være nøye på å bruke riktig middel. Etter at fellen er renset er det smart å impregnere den. Fra fabrikk er felleskiene behandlet med impregnering

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 27

som motvirker ising. Etter en stund vil dette slites bort, og mange vil oppleve at fellen begynner å ise. Dette er spesielt merkbart når man går fra våt til tørr snø. Glidsonen på skiene behandles for øvrig som på normale ski. - Vi på Røros Sport kan hjelpe deg med både rens, impregnering og glider. Her er det bare å komme innom så ordner vi skiene for deg, sier Engzelius. El-sykkel El-sykkelen har definitivt kommet for å bli og flere investerer nå i det elektriske vidunderet. Ønsker du å kjøpe el-sykkel hjelper Røros Sport deg gjerne med å finne den el-sykkelen som passer deg og ditt behov. - Bruken av sykkelen har det meste å si for hvilken type el-sykkel du skal velge og hvilke tekniske egenskaper sykkelen bør ha. Med el-sykkel, sykler vi både lengre og oftere enn før. Du kommer enkelt frem, og sparer både miljø og tid, sier Jørn Engzelius ved Røros Sport.

R ØROSNY T T NR .1 2022

PÅSKETUREN STARTER HOS

RØROS SPORT! NÅ:

50%

Felleski Rossignol og Madshus NÅ:

999

NÅ:

Norheim Granitt 3-lags jakke før 1599,-

699

Swix Fjellskistav før 899,-

NÅ:

50%

Ullundertøy Barn & Junior

NÅ:

1699

NÅ: Norrøna Svalbard Pant før 2199,-

NÅ:

699

50%

GTX Joggesko Barn & Junior

Nike Zoom Vomero W før 1499,-

NÅ:

30%

Kari Traa Ullundertøy

NÅ:

399

Adidas Hettegenser før 629,-

Vanlig åpningstid: Man - fre: 09 - 17 Lørdag: 09 - 16

NÅ:

1999

La Sportiva Ultra Raptor Mid før 2599,-

NÅ:

399

Helly Hansen Parkdress før 999,-

Skjærtorsdag: Langfredag: Påskeaften

Stengt Stengt 9 - 15

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 29

Utepedagogen på Storwartz Første januar i år tok Kjersti Hægstad over som driver av Storwartz leirskole. Opprinnelig kommer Kjersti fra Trondheim, men flyttet til Røros i fjor med noen av sine barn, mann og hunder. Familien ønsket seg til fjellet og naturen. I fjor høst fikk Kjersti tilbud om å ta over driften av Storwartz leirskole. Da falt alt på plass. Tekst og foto: Tove Østby

jersti har god erfaring med å jobbe utendørs. Arbeidslivet startet som raftingguide i Sjoa. Hun har drevet med klatring, og reist rundt i verden.

- Jeg føler at arbeidslivet mitt har dreid seg om uteliv, instruere grupper og ta med grupper på aktiviteter, opplevelser, undervisning eller lignende utendørs, sier Kjersti Hægstad, som også har mye erfaring med sikkerhet, beredskap, førstehjelp og HMS. Lærer Kjersti trives godt med å jobbe med folk. Hun har lærerutdannelse, og har erfaring med å jobbe på leirskole fra da hun jobbet hos Soleggen leirskole i Lom. Hun synes det var helt fantastisk, så når muligheten på Storwartz bød seg så var valget lett. - Med både Røros, fjell og leirskole så kunne det liksom ikke bli noe mer da, sier Kjersti. Hun er godt i gang med den første vinteren som driver av leirskolen. Hun har

Kjersti Hægstad trives på Storwartz

fått erfare at det kan være ganske ufremkommelig på Storwartz i januar, med mye snø og mye vind. - Jeg innså at jeg i hvert fall måtte få søkt om løyve til å få kjøre skuter opp hit for å komme frem de dagene veien ikke er åpen. Det er på plass nå, sier hun. Fullt Den nye driveren så for seg en stor jobb med markedsføring, men fikk erfare at bookingene bare ramlet inn. Skolen er fylt opp til ut i mai, både helger og uker. Slik sett har det gått over all forventning. Det er en god stund siden deler av leirskolen har fått en oppdatering. Det har den nye driveren tatt tak i. Kjersti har blant annet investert i nye madrasser, dyner og puter. Målet hennes er å få leirskolen til å bli en fulltidsjobb. Hun tror det er liv laget for det. Grupper Leirskolen har plass til 40 - 45 personer. Er det større grupper er det også løsbart, blant annet med at det blir satt inn flere senger, og de to hyttene ved leirskolen tas i bruk. Leirskolen har en trivelig spisesal med mye historie både på og i veggene. Kjersti som er innflytter lærer også mye om gruvedriften, Røroshistorien og Johan Falkberget av leirskolelærere som hun har med seg, som har jobbet på leirskolen i mange år.

R ØROSNY T T NR .1 2022

- Når man kommer opp hit, føler man at det er historisk sus her med gamle gruvebygninger rundt. Dette er jo ei gammel mannskapsbrakke. Det er et museum på en måte som brukes. Det er flott at man legger til rette for at gamle bygninger også kan brukes. Jeg tenker at det gjør det litt spesielt å være her. Man har koblingen til historien i bygningene her og rundt, sier Kjersti. Hun har innsett at å drive en leirskole er en døgnjobb. Hun er der fra tidlig morgen til sent om kvelden. Den første uken ble det så sene kvelder at hun overnattet der. Samarbeid Leirskolen har samarbeid med Kennel Dølanvollen om hundekjøring. Det er veldig stas hos elevene. I løpet av leirskoleoppholdet er elevene blant annet en tur i Olavsgruva, på isfisking og det blir godt tid til skilek og snøhulegraving. Nytt av året er tilbud om isbading på Klettjønna. En dag går de på ski til Røros, og har byvandring før de tar buss tilbake. Leirskolen har også mulighet til å tilby opplegg sammen med Rørosrein om den samiske historien. Barmark Når det er barmark er leirskolen blant annet på overnattingstur til Mølmannsdalsgården. Og det er kanopadling. Turen i Olavsgruva er obligatorisk både på sommer og vinterstid. Kjersti tenker det er en viktig del av leirskolen. Det er litt fundamentet. Den historiske delen av gruvedrifta. Kjersti har et ønske om å en dag kunne kjøpe inn sykler, slik at det kan bli en del av tilbudet ved skolen. Spennende Hægstad synes det er spennende å ha tatt over en hel leirskole. Men det føles veldig riktig. Hun er glad i å møte folk. Regnskap er ikke hennes sterke side så det har hun satt bort. Det var bakdelen med jobben. Hun har aldri drømt om å drive eget firma, men det ble det nå. Hun synes det er artig, og liker å lære nye ting. Man

Storwartz kan man oppleve i alt slags vær

kan bestemme selv hvilken retning man ønsker å gå, og ønsker å fokusere på. Leier Det er Statsbygg som eier bygningene på Storwartz. Kjersti leier leirskolen. Det er hennes firma Utepedagogen som drifter leirskolen. Kjersti håper at folk ser at dette er en fin plass å være, og at man får med mer av historien blant annet om Unescos verdensarvliste. - På denne leirskolen her kan man lære litt andre ting enn man gjør på andre leirskoler. I tillegg er det en veldig fin plass. Jeg har alltid hatt Røros i mitt hjerte. Det er veldig stas å få lov til å vise frem den fine delen av Røros til elever og lærere, sier Kjersti. Hun synes det er viktig å linke historien opp til i dag. Sammenligne livet i dag kontra hvordan det var på Storwartz for 2-300 år siden. Det fenger de fleste elevene, man kan ikke bare stå å fortelle om historien. Det å knytte referanser til resten av verden, tror hun også er en bevisstgjøring av hvordan vi har det i dag. Det er ønske om at elevene ikke har mobiltelefon mens de er på leirskolen. Det fungerer fint. Kanskje litt tøft den første kvelden. Men de bruker heller tiden på å snakke sammen eller bygge ei snøhule.

BYGGER DET MESTE

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 31

Dugnadsgjengen samlet foran Pressemuseet Fjeld-Ljom. Fra venstre: Per Hvamstad, Carl P. Løken, Jens Hystad, Ragnar Løkken, Bjørn-Erik Eriksen, Arvid Rotbakken, Torbjørn Eng, Tore Tøndevold, Peter Bratland, Tor Ivar Bjørnå, Gunnar Tronesvold, Marit Brandsnes og Ane Thon Knutsen

Det eneste i sitt slag Ved elvebredden, med støttestolper godt ute i elva, står det som trolig er verdens eneste bevarte før-digitale avishus. Pressemuseet Fjeld-Ljom står stødigere enn noen gang. Tekst og foto: Tore Østby

å har venneforeningen, som holder liv i pressemuseet fått tilskudd og det komplette førdigitale avishuset skal gjenskapes med redaksjon og ekspedisjon, slik huset ble brukt fram til 1975.

Det er gjengen i Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner som er motoren i dette, men husets eier, Rørosmuseet, er med på laget for fullt. Kulturrådet har bevilget 120.000 kr til prosjektet. – Vi er svært fornøyd og takknemlig for at Kulturrådet har sett verdien av å ta vare på det unike avishuset ved Hyttelva, ikke bare som trykkeri, men også som et komplett avishus. Nå kan vi sammen med husets eier, Rørosmuseet og Museene i Trøndelag (MiST), få gjennomført planer som vi har hatt lenge, sier Jan Erik Øvergård, styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner. Venstreorgan med radikale meninger Fjeld-Ljom så dagens lys i 1886, i det som var en tid med

R ØROSNY T T NR .1 2022

mange politiske aviser i støpeskjeen. Konfliktfritt var det nok ikke. Fjeldposten nærmet seg sitt 20-årsjubileum da Fjeld-Ljom kom på banen, men kom ikke så langt. Ett år etter Fjeld-Ljoms entre, var det slutt for Fjeldposten etter 19 års drift. Fjeld-Ljom var et venstreorgan som kastet seg inn i tidens debatt med radikale meninger. Fjeldposten derimot var en konservativ avis, som førte i pennen at det måtte være rimelig at Kongen selv fritt burde velge sine statsråder. Fjeld-Ljom stilte seg på Johan Sverdrups side, og hans ønske om å samle makten hos de folkevalgte på Stortinget. Fjeld-Ljom ble født med parlamentarismen i grunnsteinene. I 1866 ga folkeopplyser og kulturpersonlighet Anders J. Reitan ut diktsamlingen Fjeld-Ljom, og det var denne diktsamlingen som skulle gi navnet til den nye avisa på Røros, som etterhvert skulle huse mange store norske navn. Blant annet var der her man kunne lese de første

romanene til Johan Falkberget, trykket som føljetonger, før de kom ut i bokform. Den aller første var “Mod lys og grav” som kom ut i 1901. Unik atmosfære Alle som kommer inn i Pressemuseet kan merke det historiske suset, så snart de kommer inn døren. I den første etasjen ligger trykkeriet, i andre etasje ligger redaksjonen der blant andre Olav Kvikne, Arne Garborg, Ivar Mortensen Egnund og Johan Falkberget i sin tid satt som redaktører. Det var også her en 17 år gammel Jan Erik Øvergård meldte seg til tjeneste. Først fikk han plass som ulønnet praktikant, før han kom inn i varmen som lønnet journalist. I dag er det han som er styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner. Huset ble ikke bygd som avishus, men som snekkerfabrikk. Det var i 1891 Fjeld-Ljom flyttet inn i den nedlagte snekkerfabrikken. En periode ble både en hurtigpresse og en rotasjonspresse drevet med vannkraft fra elva, som ligger delvis under huset.

Planene som venneforeningen har utarbeidet og som vant gehør hos Kulturrådet, innebærer blant annet gjenoppbygging av mørkerommet der redaksjonen fremkalte filmer og kopierte bilder til bruk i avisa, fram til 1975, da redaksjonen i Fjell-Ljom flyttet ut av huset.

Jan Erik Øvergård fant kameraet han kjøpte for konfirmasjonspengene sine, i en kasse i den gamle redaksjonen

– I vår digitale tidsalder, da stadig nye generasjoner vokser opp uten å ha egne kunnskaper om hvordan medievirkeligheten var før vi fikk internett, Facebook, Instagram og alle de andre sosiale plattformene, blir det enda mer viktig å ta vare på et kulturminne som det Pressemuseet Fjeld-Ljom er, sier Øvergård. Ny utgivelse kommer snart Til høsten kommer en ny utgave av museumsavisa som venneforeningen trykker i det gamle trykkeriet. Den skal være en guide for Pressemuseet, med historikk for huset og maskinene. Utarbeidelse og trykking av denne museumsguiden er blitt støttet av Røros kommune med 5.000 kr. I tillegg planlegger venneforeningen også å trykke en brosjyre i mindre format, i farger, som kan legges ut i Røros for å gjøre besøkende oppmerksom på at Bergstaden i Fjeld-Ljom har et unikt museum.

Lei en container Renovere, rydde eller bygge nytt? En container fra Røros container og miljø gjør jobben til en lek. Ring oss på 907 74 444 post@rcmi.no www.rcmi.no

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 33

Resepsjonisten hadde store briller og stort smil, men ikke stort nok hotell

Påskekrim på Nilsen Tekst og foto: Tore Østby

ordelen med å starte så tidlig, er at vi slipper kø. Kent er en fornøyd mann der han sitter i bilen sammen med Sigrid. Han er også fornøyd med å ha fått overbevist sin kjære om at Røros er stedet. Ingen skiheiser og ikke så mye folk. Fine skiløyper uten store bakker hverken oppover eller nedover. Sigrid lener seg litt fram, og ser i speilet at det ligger en bil bak. Hun tenker at det ikke er lett for den som lager køen å se den. Like før Røros suser en bil forbi, men det blir ingen kø for Kent og Sigrid da heller. Det tar ikke lang tid før den forsvinner ut av syne. I bilen som suser forbi sitter Kåre med hjertet i halsen. Han skjønner ikke helt hvorfor Gunda, som har snakket så mye om å slappe av i ferien, har det så travelt. I et glimt ser han Bergstaden og den legendariske kirka gjennom en åpning i skogen. Det er selvfølgelig Gunda og Kåre som kommer først til parkeringsplassen utenfor Bergstadens Hotel. Det er mange ledige plasser så tidlig på dagen. De to får så vidt parkert, før bilen de kjørte forbi kommer inn på plassen. I hotellresepsjonen står en dame med store briller, og et

R ØROSNY T T NR .1 2022

enda større smil og ønsker velkommen. – Vi vil ha et fint dobbeltrom med utsikt mot fjellet, sier Gunda, til Kåres store overraskelse. Han har ikke sett noe fjell. Overraskelsen blir enda større, da resepsjonisten forteller at det ikke finnes ledige rom. – Da får vi dra til et annet hotell, sier Kåre. – Ja, nå er det nok ikke noen ledige rom på noen av de andre hotellene heller, sier resepsjonisten. Hun har oversikt over det, etter å ha ringt rundt for å hjelpe andre husløse påsketurister. For litt over en time siden ble også den siste leiligheten på Røros, som er lagt ut på Airbnb opptatt. Så går døren opp, og Kent og Sigrid kommer opp trappen. Gunda og Kåre blir stående å se på, mens de nyankomne får samme beskjed som dem. De fire med felles skjebne, går sammen ut av hotellet, og ned mot parkeringsplassen. På veien møter de en mann med to store Kiwiposer. Like før de møtes, stopper han opp og setter posene fra seg. – Hvorfor bestilte dere ikke på forhånd spør han plutselig. – Vi trodde ikke det skulle være fullt, når det ikke er noen alpinbakker her, sier Kent. – Det er mange fine og populære skiløyper. Det er mange

som er mer opptatt av heis på hotellet, enn der de beveger seg på ski. Nilsen er ledig, sier mannen. Han forklarer at Nilsen er ei legendarisk, stor og flott hytte med alle fasiliteter. Familien som har bodd der de siste 20 årene, hadde nettopp ringt og sagt at de ikke kommer i år. – Hytta koster 16.000,- kroner for hele påska. Det går ikke bilvei helt fram, men det er bare 5 kilometer å gå på ski. Det er bare å følge scootersporet fra parkeringsplassen. Jeg må ha kontant betaling. Jeg viser dere veien til parkeringsplassen. Dere tar ut penger i minibanken, mens jeg henter nøkkelen. Så møtes vi her. Mannen plukker opp posene og vandrer av sted. Gunda, Kåre, Kent og Sigrid blir stående og se på hverandre. Hver for seg tenker de over mulighetsrommet, og det er Kent som bryter stillheten. – Hvor finner vi minibank? – Rørosbanken kan jo være en mulighet, sier Sigrid og peker på det store brune bygget som ligger vegg i vegg med Bergstadens Hotel. Fire mennesker, som hver for seg tenker at dette er galskap, går sammen mot banken, og finner minibanken de trenger. De rekker så vidt å presentere seg for hverandre, før de står der med små seddelbunker i hendene. Da de kommer tilbake til parkeringsplassen, står det allerede en svart pickup der. Inne i bilen sitter posemannen, med åpent vindu. Følg meg, sier han, før han ruller opp igjen ruta. Gunda og Kåre setter seg inn i sin bil. Kent og Sigrid blir stående

noen sekunder, før de gjør det samme. Tre biler kjører ut av Røros sentrum. Etter en stund svinger de av Fylkesvei 30 og inn på en smal vei. Den ender i en rund parkeringsplass. Det står noen biler der, men det er folketomt. Like ved der de stoppet, går det et smalt scooterspor, som mannen forklarer går til Nilsen. Han mottar pengene, og leverer fra seg en nøkkel. Det står Nilsen på ei rød gummiplate som fungerer som nøkkelring. Gunda har allerede begynt å plukke ned skiene fra skiboksen. Kåre tar ut den store sekken fra bagasjerommet. – Vi får gå tilbake og hente det vi har i koffertene etter hvert, sier han, og Gunda sier seg enig i det. Det tar ikke lang tid, før de fire er klare til å gå mot sitt hytteparadis, men været har endret seg raskt. Det både blåser og snør, men det smale scootersporet gir en fin såle å gå på. De legger i vei, og parkeringsplassen er snart ute av syne. Etter en stund er også alt annet ute av syne. Det blåser og snør, og sola går ned. På Bergstadens Hotel er det vaktskifte. Nattevakten har ingen spørsmål, for det finnes ikke noe hun ikke vet om Bergstadens Hotel. Hva som skal gjøres, eller hvem som bor på hotellet. Hun ser over resepsjonsområdet, og ser at det mangler en nøkkel. Det er nøkkelen til baren. - Hvor er nøkkelen til Nilsen, spør hun. Jeg vet ikke, sier resepsjonisten, som er glad hun har flyttet til gata, og ikke er nødt til å kjøre over Rugldalen til Ålen i det forrykende uværet denne kvelden.

Øra 28 • 7374 Røros • Tlf. 72 41 21 81 epost: post@rorosvvs.no • www.rorosvvs.no RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 35

Eneste fastboende i Korssjøen Ivar Korssjøen er nå den eneste som bor fast i grenda Korssjøen. Han bor på gården Korssjøen Østre. Grenda har historie bakover til 1700-tallet, da Korssjøen Østre ble etablert, trolig rundt 1730 – 40. Tekst og foto: Tore Østby

et første huset på gården er trolig ei sommerstue, som senere er blitt bygd sammen med et eldhus. Selv om Ivar er eneste fastboende i grenda, er det mye liv rundt ham. Både på sommer og vinterstid leier han ut hus, buer og koier. De første bygselsedlene som dokumenterer bruken av jorda ved Korssjøen er datert først på 1700-tallet. Trolig bodde det folk rundt sjøen allerede på 1600-tallet. Ivar har merket seg årstallene 1702 og 1703, som er de årene bygselsedlene er datert. Røros Kobberverk startet i 1644. Dermed var sedlene allerede 50 – 60 år etter at verket startet, og det var en god del hestetrafikk til kobberverket. Skogen ble hugget ned over alt, også ved Korssjøen. Det er all grunn til å tro at det ble brent kull her, i et område som i dag heter Brennslettet. – Jeg kan ikke skjønne noen annen forklaring enn at det har med kull-

R ØROSNY T T NR .1 2022

Øgle i 2020.

Ivar Korssjøen trappa til Sommerstuen Arne Rosvold,på Trevor Hansen og Eli Roll

brenning å gjøre. Det er kullmiler her, som det er over alt i marka i Røros. Store sirkelgrøfter som er spor etter kullmilene, sier Ivar Korssjøen. Gårdene Det er ingen på gårdene i Korssjøen i dag, som er fra slektene som bygde gårdene på 1700-tallet. Gårdene er solgt ut av de slektene. Familien til Ivar kom til Korssjøen på 1850-tallet. Det var en del generasjoner i grenda før det, men dem vet ikke Ivar noe om. Ivar sine forfedre var flinke til å skrible inn initialer og årstall på veggene. Hans tippoldefar, Oliver kom fra Øversjøen i Tolga og kjøpte gården i 1858. Han tok da navnet Korssjøen. Han var bror til Ivar sin tipp-tippoldefar på morens side. Oliver var en energibunt. I følge Ivar er det mange rare historier om gamle Oliver. Blant annet hadde han gravd ei nesten kilometer lang grøft ute i marka for å transportere grus ned på ei myr, som han skulle drenere.

Bibliotek Sønnen til Oliver, Hallstein var ikke så fysisk sterk, han var litt sykelig anlagt. Men han var veldig bokinteressert. Han samlet bøker og laget et bibliotek på gården. Hallstein Oliversen ses oftest på veggene i alle slags bygninger («H.O.I.S») på Korssjøen. Hallstein kjøpte bøker for hver eneste krone eller spesiedaler han fikk tak i, og opprettet et bibliotek og lånte ut bøker til hele bygda. Nokså frilynt må han ha vært, for Darwins «Artenes opprinnelse» er blant bøkene som fortsatt finnes i huset. Innholdslista over boksamlingene viser at mange av bøkene er borte. Bøker som lå på nattbordet hos syke ble brent sammen med sengetøy og annet som kunne være smittsomt, er en forklaring Ivar har hørt. Dronning I årenes løp har det vært en del kjentfolk innom på Korssjøen. En av dem er Dronning Margrethe av Danmark, som var på besøk i 2005. Hun var ute på en hemmelig, privat reise.

Ivar og kona visste om besøket i et års tid i forveien, men de kunne ikke engang si det til barna sine. Margrethe kom sammen med ei barndomsvenninne. De fløy til Røros privat. Følget med dronninga, venninnen og sikkerhetsvakter skulle gå på ski rundt Korssjøen. De startet turen i Narjordet, deretter kjørte de til Holla. Så gikk de opp Flendalen, der overnattet de på Grådalssetrene. Så kom de til Korssjøen og overnattet der den siste natta på turen. Ketil Reitan kjørte bagasjen deres med hundespann. På Korssjøen fikk turfølget servert middag. Senga som dronning Margrethe overnattet i er blitt et klenodium, den kan ikke Ivar kaste ut. Han har skrevet under senga, at her lå dronning Margrethe. Stallan Den første dyrkamarka i Korssjøen, er trolig på det stedet som nå kalles for Stallan. Det er logisk at det har noe med hest å gjøre. Ivar tror at dette var det første som ble dyrket, og at de startet med å pløye, dyrke og kultivere litt slik at det vokste litt mer, så de fikk bygd opp et vinterdepot med fôr. Det var på vinteren det var trafikk, ikke om sommeren. I følge Rørosboka er den første gården i grenda, den første intakte gården man kommer til i dag. Gården ligger på vestsiden av veien, og kalles for på Moa. Uttrykkene om hva gårdene på Korssjøen heter er «på Moa», «nedi gårda» og «oppi gårda». Ivar bor «nedi gårda». Det har vært fire gårder i grenda.

var det flere sønner. Da det var flere enn en sønn, fant trolig de første generasjonene ut at det var plass nok til mange gårder i området. Dermed ble det etablert flere bruk samtidig. Ett av brukene må ha vært først, så det er trolig generasjonen i den første gården som i neste generasjon fikk tre plasser til. Slik at det ble fire gårder.

– 40 hus. Flere av buene og koiene leier han ut. Blant annet Storlaua, Sommerstua, Nedigårdsvollen, Rykåsbua og Rødalsbua.

Ivar vet at de brukte marka rundt der. Hver eneste grastust ble slått. Var det en liten lysning i skogen hvor det var mer gress enn vanlig så ble den kultivert og ble en markaslått. Slåtterettighetene med tilhørende tømmerlauer, som høyrom, er rundt om hele sjøen.

Sommerfjøset har Ivar fått godkjent bruksendring til fritidsbolig, så det huset skal også gjennomgå en tilsvarende forvandling som Storlaua.

- Det er ikke så villmarksmessig her som man skulle tro. Det er nokså mye kulturlandskap rundt Korssjøen, mer det enn villmark, sier Ivar. Skog Det gikk et par hundre år før noen kom på at de skulle dele skogen mellom seg. De hogg ved til det de trengte, ellers var det ikke drivverdig skog igjen. Det var ikke noe å bygge hus av, for tømmeret hadde kobberverket tatt. Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at de gjorde opp og delte skogen mellom de fire brukene. Ivar har tatt vare på veldig mange uthus. Med stort og smått er det 30

Uthusprosjektet skal i sommer restaurere ei laue som holder på å falle ned, ute ved sjøkanten. Den ligger inntil kjøreleia, så den ligger til leden.

Tanter og onkler Tidligere var det mye folk på gårdene i Korssjøen. Det var mange barn. Ivar har vokst opp med gården i Korssjøen som feriested. Faren hans var født der. Veldig mange Rørosinger har reist til Svalbard. Sammenhengen er at begge steder hadde en gruvetradisjon. Folk visste hva det var å jobbe i gruver. Mange hadde allerede en praksis og bakgrunn fra gruvene. Når det var jobber å få på Svalbard var det naturlig. Flere av Ivar sine tanter og onkler jobbet på Svalbard før krigen. Onkel Hallstein som var eldst, og som hadde gården var aldri gift og fikk aldri barn. Han hadde testamentert gården til Ivar sin yngste bror. Men det ble aldri så han flyttet dit. I 1984 kjøpte Ivar gården av han. Da flyttet Ivar og familien fra Gjøvik, der

Stallannavnet kan tyde på en plass hvor det var naturlig å overnatte før den siste strekningen for fôrbøndene som fulgte vinterveien fra Sverige i området Dalarna, Särna, Sveg og Falun til Røros Kobberverk. Sønner På den tiden var det sønnene som skulle overta gården, og på gården

Saufjøs og låve RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 37

Sommerstua På selve gårdstunet, rundt 25 meter fra sjøkanten, ligger Sommerstua. Huset er fra første halvdel av 1700-tallet, og ett av de eldste husene på Korssjøen. Kvelden før Rørosmartnan overnatter det ca 30 personer i Sommerstua, og det er ti hester på stallen. På nesten alle gårder er det ei sommerstue. Ivar tror ikke at de bygde et eget hus å bo i om sommeren.

Sommerstuggu – tidligere eldhus

Ivar jobbet på Ingeniørhøgskolen. Da familien flyttet til Korssjøen var det ikke en arv, det var et kjøp. De hadde fem år med bo og driveplikt. De måtte drive med noe, og da ble det sau. De hadde 50 – 60 vinterfôret sauer. – En gang i tiden var sau butikk i Korssjøen. Onkel Hallstein var nok flink til å se dette. Rett etter krigen var det mangel på ull, og veldig gode ullpriser. Dette så onkel tidlig og bygde ut et stort vinterfjøs med plass til rundt 100 vinterfôret sau. Han påsto at i løpet av fem-seks år hadde han tjent nok penger til at han hadde penger til å bygge nytt kufjøs, sier Ivar. Rovdyr Ivar har opplevd to store rovdyrhendelser i Korssjøen. I 1960 var den ene, »bjønnsåmmår´n». En slagbjørn slo ihjel rundt halvparten av all sauen på Korssjøen. Det ble funnet 60 – 70 sauekadaver. Ivar har en del minner etter dette. Oppe på lemmen på låven er det mange små esker i tre. Det er esker med et lokk på og et hakk i. Det het at bjørnen skydde lukten av karbid. Det ble sagt at det luktet så fælt at rovdyrene skydde det 38

R ØROSNY T T NR .1 2022

dersom det var i terrenget. Onkelen til Ivar sin far, var dreng på gården, han satt å snekret slike trebokser så de kunne legge ut karbinavskrekkinger etter 1960 sommeren. Karbid ble brukt i gruvelykter. Det ble satt fyr på karbiden, som lyste og brant lenge. En sommer på 1980-tallet var det ulv i Korssjøen. En dag hørte de veldig godt skrammlingen fra sauebjeller. Sauen rømte fra noe. Det gikk noen uker så begynte de å finne sauekadaver. Hver gård mistet 20 – 30 sauer.

– De måtte opp med et eller annet hus som de kunne bo i de første vintrene. Etter hvert som de kom på fote, fikk noen kyr, og hadde litt inntekt, så kunne de bygge et større hus, som da ble vinterstue. De kunne ikke rive det første huset, så da tok de i bruk det om sommeren, brukte det til bakstehus for eksempel. De flyttet ut og inn fordi de vasket rundt i det andre huset. Så romslig satt de ikke i det at de kunne ha to forskjellige hus, ett til vinteren og ett til sommeren. Jeg tror sommerstuene er det første huset på hver gård, som etterhvert ble til sommerstue, sier Ivar. Et eldhus er satt inntil Sommerstua. I eldhuset har det vært vevstol og et verkstedrom. Slakting foregikk også inni der. Det var disponibelt og de trengte da ikke å bruke kjøkkenet i

Smørstempelet

hovedhuset. Seter På vestsiden av sjøen er det et frodigere jordsmonn enn det er på den andre siden. Alle setrene er på den siden av sjøen. Sommeren er kort, og vinna var ei hektisk tid. Å skulle kjøre høyet hjem til gården når høyet var tørt ville tatt mye ekstra tid, og krevd mye større låveplass enn de bygde for da gården ble etablert der de første jordene ble ryddet og dyrka opp. Så det vanlige mønsteret var at det ble satt opp lauer, der man ryddet nye arealer. Dersom høyvogna ble trukket av hest, så kan man ikke unngå å undre

seg over hvor lave portåpningene er. Hestene var kanskje mindre da enn nå. Det ble også brukt okse til å kjøre høy, ihvertfall om vinteren. På slutten av 1950-tallet var Ivar med sin tante og onkel på setra en hel sommersesong. Kyrne ble melket der. Ivar husker at han var med å dro separatoren, og separerte fløten, og kinnet smør. Det ble produsert på plassen der om sommeren. Før det ble bilvei til Korssjøen var det smørproduksjon vinteren igjennom. De fikk ikke levert melka, så de måtte lage rømme og smør av melkeproduksjonen. Smøret ble fraktet frem med hest. Det var ikke samme krav til regularitet som dersom det hadde vært fersk melk.

På Folketeaterpassasjen på Youngstorget i Oslo var det en butikk som hadde landsens delikatesser. Der minnes Ivar at det sto Rørossmør i ei lysreklame. Han tror at noe av smøret fra Korssjøen kom dit. På gården er det et smørstempel hvor det står Korssjøens meieri. Smøret ble lagt ned i små trekopper og stemplet. Smørstemplet er fra før krigen. Noen har nok hatt en tanke om profilering og markedsføring ved å lage stempelet. Rakfisk har vært en stor eksportartikkel fra Korssjøen. Fortsatt driver Ivar og de andre grunneierne med notfiske i Korssjøen. Det er mer en tradisjon og kulturaktivitet enn at det er forretning.

RIMELIG FRAKT! Fjellregionens største møbelvarehus 3000 m2 med møbler og interiør Tlf.: 62 48 02 88 www.bohus.no marit.ronning@ bohus.no

ÅPENT 10-17 (10-15) VI HAR UTKJØRING I HELE FJELLREGIONEN

Vi tar imot utenom åpningstid for enkeltpersoner eller små grupper.

Bohus TYNSET

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 39

Odd Kristofer Sundt med CDen som Laget hass Krestafer ga ut i høst Kari Brænd med kofferten som inneholder mye av familiehistorien hennes

Familiehistorien i en koffert

1.april 2017 flyttet Kari Brænd og hennes mann Terje Roar Brænd inn i huset etter Kari sine oldeforeldre, Sofie og Ola Grotdal. Det var oldeforeldrene som bygget huset i 1903. Gjennom årene har Kari sine oldeforeldre og besteforeldre samlet mye av familiens historie i en koffert. Denne kofferten fant Kari innerst på loftet da hun flyttet inn i familiehuset. Tekst og foto: Tove Østby

offerten sier utrolig mye om familiehistorien til Kari. Den inneholder mange gamle album og bilder. Kari sin farfar som var kommunekasserer i Røros, skrev dagbøker fra 1940 og frem til han døde i 1970. - De bøkene er ganske sterke å lese for der står det veldig mye om hans opplevelser, men også om ting som foregikk her på Røros under krigen, sier Kari. 9. april 1940 skrev bestefaren: “Tyskerne besetter de største norske byene, og begynner sin ødeleggelse i landet”. Mai 1940 begynner krigen å nærme seg området her. Da har bestefaren notert: “Kamper i Os. Flere gårder ødelagt. Mange tyskere drept. Kanonsmell og skyting høres”.

R ØROSNY T T NR .1 2022

- Da må jeg si at tankene går jo til det vi opplever i disse dager, i Ukraina. Vi har jo på en måte vært der vi også, så dette synes jeg er veldig sterkt og emosjonelt. Jeg får nesten frysninger på ryggen når jeg leser det altså, for akkurat nå så er det noen i Ukraina som opplever akkurat det samme. Og kanskje enda verre enn det som han opplevde den dagen 2. mai 1940. Det er sterkt altså, sier barnebarnet mens hun blar i dagbøkene fra 1940. Frigjøringen Kari finner mange krigsminner, men det blir hyggeligere lesning når hun kommer til mai 1945. 8. mai 1945: “I dag har det vært liv i gatene. I dag er det rene 17. mai-stemningen. Churchill taler i dag klokken 15, og den engelske konge klokken 21”.

Kriseminner I et album som heter “Kriseminner” er det samlet mye, blant annet rasjoneringskort, mel og brødkort, fettkort, kaffe og te kort og såpekort. Dersom folk ønsket nye sko eller klær måtte det søkes om det. 29. april 1944 søkte farmoren, Karen Grotdal, Forsyningsnemnda i Bergstaden om å få et skopar. Hun fikk svar tilbake om at søknaden ikke ble innvilget. - Da gjør jeg meg noen tanker igjen om det som skjer i Ukraina, som ikke er så langt unna oss. Jeg må bare innrømme at det har satt seg veldig i magen. Jeg tenker liksom, er det mulig, skal vi komme dit igjen? Jeg håper og tror at vi ikke gjør det, men nå har det blitt nærmere og sterkere. Dette er veldig veldig emosjonelt for meg, sier hun.

Album med kriseminner også innlimt et program for en jugoslavisk partisanerdag, torsdag 16. august 1945, på Røros. På programmet stod det blant annet; kort hilsningstale, “Ja, vi elsker dette landet”, Jugoslavisk nasjonalsang, partisansanger og marsjer. Kari synes det er fint å lese om frigjøringen i 1945. - Det er alltid lys i tunnelen. Vi må bare ha håpet og trua på det. Jeg tror nok det var ganske mørkt i starten i 1940. Så kom håpet underveis, og håpet kan ingen ta ifra oss, avslutter Kari Brænd med.

Dagbøkene fra krigen som farfaren skrev

I albumet er det grenseboerbevis som er utstedt av politimesteren i Røros til farmor og farfar, Karen og Gunnar Grotdal. De måtte identifisere seg. De måtte fylle ut skjema for å få smør, brød og det de trengte. - Før pandemien hadde vi det trygt og godt. Vi gikk på jobb, sendte barna i barnehagen og på skolen. Vi er blitt sterkt berørt av pandemien alle mann, og gledet oss til at dette skulle gå over. Så kommer krigen i Ukraina som en ny flodbølge over oss. Det gjør noe med folk. Man blir engstelig. Jeg kjenner på det selv. Det er så uvirkelig og meningsløst. I krig er det bare tapere, sier Brænd. Det blir emosjonelt for Kari å lese i albumet fra krigen. Hun finner blant annet et skriv fra Forsyningsdepartementet som var sendt til husmødrene. Til oppslag på kjøkkenet, om oppsamling av matrester og kjøkkenavfall til bruk som dyrefôr. Det var satt opp punkter for hva de skulle forholde seg til for å ta vare på kjøkkenavfallet slik at det kunne bli dyrefôr. Optimisme Til slutt i albumet kommer optimismen, om å gjenreise Norge. Blant annet er Fredsmarsjen 1945 limt inn. Det er

Se alle våre modeller på www.roroshytta.no, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat! Inger Helene Heier mob: 930 03 170

www.roroshytta.no - din lokale hytteleverandør

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 41

Linus Wallin er klar for å ferie jul i Sverige i år igjen

Kjølihytta. Foto: Jonny Rennereit

DNT klar for påskeinnrykk

ordmenn har sterke tradisjoner knyttet til påske. Mange finner veien ut til skiløypa med sekken full av sjokolade, grillpølser og en termos med noe godt i. DNT tilbyr turer og hytter som gir den gode påskestemningen, og har tilbud som passer godt for alle – enten man ønsker en lettbeint tur eller noe mer utfordrende. Den Norske Turistforening ser fram til å endelig kunne ønske velkommen til de påskeåpne, betjente hyttene i år. – Vi er veldig glade for vi kan legge den lange tiden med restriksjoner bak oss og ønske velkommen til god, tradisjonell påske på fjellet. Nå kan våre betjente hytter endelig ta i mot påskegjester igjen, og gjett om de er klare og gleder seg, sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.

Etter to år uten påskegjester kan de betjente DNT-hyttene endelig invitere til tradisjonell påskeferie igjen.

Han minner om at DNTs betjente hytter både egner seg for dem som vil bo fast ett sted og ta dagsturer, og for dem som vil gå fra hytte til hytte gjennom ferien.

Tekst: DNT

– På våre hytter er det noe for alle. Tilgang til fantastiske naturområder gir det beste utgangspunktet for ferien, men det skal også være rom for late ettermiddager og

R ØROSNY T T NR .1 2022

kos i solveggen. Hyttene byr på god mat og drikke, og hyggelig selskap, sier Solvang. Sylan og Trollheimen Trondhjems Turistforening er blant dem som er svært fornøyde med at påsken blir mer som før. I Trøndelag er det spesielt to fjellområder som utmerker seg for påsketurer, og det er Sylan og Trollheimen. Trollheimen er kjent for sine alpine topper og lune daler. Med tradisjonsrike hytter danner dette området en fin ramme for fjellturer på vinteren. Det vakre fjellområdet har begeistret fjellturister i generasjoner. Fjellområdet Sylan strekker seg mellom Trøndelag og Jämtland i Sverige. På både norsk og svensk side er det godt tilrettelagt for korte og lange turer, både i høyden og over vidder. Sentralt ligger Sylmassivet med Storsylen på 1762 moh. som høyeste topp, og Norges høyeste grensefjell. – Vi er veldig glad for at grensa til Sverige er åpen og at man kan vandre grenseløse turer i Sylan. Dette fjellområdet består av et sammenhengende hytte- og rutenett på norsk og svensk side av grensen, forteller Jonny Remmereit, informasjons- og markedssjef i Trondhjems Turistforening.

Svukuriset på vinteren. Foto: DNT Oslo og Omegn – I hele pandemien har grensen vært stengt, men nå er muligheten der. Samlet sett er dette verdens største helårsmerkede rutenett hvor man kan gå i ukesvis uten å krysse egne skispor, sier Remmereit. Femundsmarka Femundsmarka ligger på begge sider av den mektige innsjøen Femunden. Tar du turen hit kan du bo på Svukuriset som er en vakker, ombygget fjellgård som ligger i Femundsmarka. Hytta er et fantastisk utgangspunkt for turer i villmarksriket Femundsmarka nasjonalpark. Dette passer både for den som skal gå fra hytte til hytte og ikke minst for deg som vil bo fast noen dager. Terrenget rundt Svukuriset er lett og variert og egner seg veldig godt for barn.

Stort utvalg av solbriller med og uten styrke!

Ta vare på hele deg i påsken! I trivelige lokaler på Unicare finner du Rolf Johnsen som er akupunktør, massør og muskel behandler. Rolf Johnsen 415 07 626 | rolf.aku@gmail.com

www.trygveogrolf.no RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 43

Medisin til Ukraina Inne i Ukraina er veldig mange mennesker fanget i krigen. Blant dem er det mange, som bruker livsnødvendige medisiner. På grunn av krigen er forsyningslinjene brutt, og mange steder kommer ikke de internasjonale hjelpeorganisasjonene til.

Reidun Roland har fortsatt veska som hun laget på skolen

Tekst og foto: Tove Østby

et finnes likevel mennesker, som med eget liv som innsats bringer medisinene frem, og som driver hjelpearbeid inne i de beleirede byene, i tilfluktsrommene og der det trengs aller mest. Nå har Kine Aune, Jo Hage og Tore Østby tatt initiativet til en aksjon til støtte til det dype hjelpearbeidet inne i Ukraina. – Den Ukrainske pasientorganisasjonen, 100 % Life, spiller nå en meget viktig rolle i hjelpearbeidet bak stridslinjene. De trenger vår støtte nå. Derfor går alt vi får inn gjennom Krok-festivalen dit. Alle som deltar i dette arbeidet i Norge, gjør det på dugnad, og alle pengene som kommer inn, sendes uavkortet til 100% Life, som er den største av de sivile organisasjonene i Ukraina. TV 2-fotograf Aage Aune har gitt oss mange av de bildene fra Ukraina som har satt seg i sjelen. Han forteller om stor mangel på livsviktige medisiner

R ØROSNY T T NR .1 2022

spesielt i de beleirede byene. – For de beleirede byene som Mariupol, Kharkiv og Tsjernihiv er det en kritisk mangel på medisiner. De som jobber bak frontlinjene viser et utrolig mot. Sånn som jeg har opplevd det de siste ukene, så er det et nesten ubeskrivelig mot vil jeg si, i møte med en sånn overmakt og i møte med en sånn type voldelig krigføring så er det imponerende hva de får til. De klarer å opprettholde en moral og verdighet i samfunnet. De gjør alt de kan for å hjelpe hverandre, sier Aage Aune til Rørosnytts Påskemagasin. Viljen i til å hjelpe er stor i Europa, og de internasjonale organisasjonene gjør en livsviktig innsats både inne i Ukraina og hos nabolandene som tar imot flyktninger fra det krigsherjede landet. Allikevel er de store organisasjonene avhengig av innsats innenfra fra ukrainerne selv.

– Vi ser at FN, Røde Kors og andre organisasjoner som Leger uten grenser, har problemer med å nå fram, rett og slett fordi det ikke er trygt. Derfor så er mye av hjelpen i hendene på sivile ukrainske organisasjoner, som delvis samarbeider med militæret om å få hjelpen fram, sier Aage Aune. Utgangspunktet for engasjementet til filmskaper Kine Aune, kinosjef Jo Hage, og Rørosnytts Tore Østby, er animasjonsfestivalen KROK, som er en av de største i sitt slag i verden. Den skulle opprinnelig ha blitt arrangert i Ukraina i år. – Vi vil derfor sette opp Slava KROK (Ære til KROK) på norske kinoer, og gi alt som kommer inn av inntekter til 100 % Life i prosjektet Medisin til Ukraina. Slik får vi hjulpet på den mest effektive måten vi kan, sier initiativtakerne Kine Aune, Jo Hage, og Tore Østby til Rørosnytts Påskemagasin.

VELKOMMEN HJEM TIL OSS! ELON RØROS | TLF: 990 990 80

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 45

Rørosbanens far Knud Olsen blir kalt for Rørosbanens far. 15 år gammel begynte han i tjeneste hos Røros Kobberverk, et par år senere ble han bergkadett. Tekst: Tove Østby

1821 var Knud sammen med sin far i Kongsberg for å sette seg inn i kruttfabrikasjon. Året etter fikk han sammen med sin kamerat Christian Johnsen stipendium for å studere ved Falun, Åtvidaberg og Garpenberg. Der var han i tre og et halvt år. I 1826 var Knud Olsen i Folldal sammen med revisor Bendz for på Røros Verks vegne å overta Folldalsverket. Som den fremragende bergmannen Knud var ble han utlånt til andre gruver. I 1829 til et skjerp som Meincke hadde i Verdal, og i 1836 i lengre tid til Selbu verk for å lede stollanlegget

Vi har uteleker og spill til påske! 46

R ØROSNY T T NR .1 2022

Knud Olsen var en aktiv kar. Blant annet var han siste siste proviantskriver Leder i Røros IL Vidar Koian Grind inviterer til et vidt spekter av aktiviteter ved Røros kobberverk. Foto: Rørosmuseet: Iver Olsen. på Øra denne påsken. ved Lillefjell gruve.

sler på og hadde stor nytte av.

I perioden 1829 - 1835 bestyrte Knud Folldal verk. Samtidig var han fra 1833 konstituert overstiger og markscheider ved Røros Kobberverk.

Etter å ha blitt valgt til Røros herreds første ordfører fra 1837 representerte Knud Olsen Søndre Trondhjems amt på Stortinget. i årene 1842 - 58, og for det arbeidet han la ned for Rørosbanen, er han blitt kalt Rørosbanens far.

Knud ble fast tilsatt overstigerstillingen i 1835. Han hadde stillingen til han i 1951 ble proviantskriver. Den stillingen hadde han til han døde nær 77 år gammel. Fra 1857 - 1873 var Knud konstituert skoginspektør. Knud var en funksjonær som verket hadde store vek-

Også som gårdbruker var Knud en foregangsmann. Han drev Rørosgård med stor interesse og dyktighet. Kilde: Rørosboka bind 3 side 45.

Buddy Leker Røros Tlf: 948 62 379 Du finner oss i 2. etg på Domus

Drømmer du om en ny hytte eller nytt hus? Ta kontakt med Røros Entreprenør og la drømmen bli til virkelighet gjennom

DEN GODE DIALOGEN

Arkitekttegnet skreddersøm Det behøver ikke være dyrere å skreddersy vs kjøpe katalogmodell. Få det som du vil med

DIALOGHYTTE OG DIALOGHUS

post@rorosen.no | 40 47 66 88 | www.rorosen.no RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 47

Utvidet butikken med 300 kvadrat Sport1 Røros ligger i lyse og trivelige lokaler midt i Kjerkgata. I november kunne Sport 1 ønske velkommen til en ny og utvidet butikk. Annonseinnhold

areutvalget er fullsortiment, med en spissing mot løping og sykling samt tur- og langrennsski.

- Vi ønsker å være en sportsbutikk for alle, sier daglig leder Trond Morten Gløtheim. Vi har et bredt vareutvalg som er tilpasset Røros og omegn. I tillegg har vi spesielt god kompetanse innen løping, ski og sykkel, og et ski- og sykkelverksted med stor ekspertise. Gode og sterke varemerker Etter utvidelsen av butikken har Sport1 fått 300 kvadrat ekstra å boltre seg på. Dette gjør til at butikklokalene er dobbelt så stor som tidligere. Vare utvalget har blitt større og Sport1 kan by på gode og sterke varemerker som blant annet Hoka, Norrøna, Arcteryx, Patagonia og Oakley. Her finnes bekledning og utstyr for enhver anledning og for alle, uansett aktivitetsnivå. Verksted for ski og sykkel Med større butikklokale på første plan har det blitt bedre plass i kjeller48

R ØROSNY T T NR .1 2022

Øgle i 2020.

Trond Gløtheim vedlikeholder ArneMorten Rosvold, Trevor Hansen og Elifelleski Roll

en for verkstedet og kapasiteten av tjenester Sport1 utfører der. Her står både ski og sykkel i fokus. - Det er viktig å ta vare på alle typer ski, enten det er vanlige langrennski, felleski eller slalomski. Alle typer trenger en eller annen form for vedlikehold. Vi på Sport1 hjelper deg gjerne med å ta vare på ditt skiutstyr slik at du får den beste opplevelsen når du er aktiv, sier Trond Morten. I kjelleren har Sport1 et stort utvalg

av sykler til både barn og voksne. I tillegg til masse el-sykler. Sport1 Røros kan også hjelpe deg med service på din sykkel eller el-sykkel og gjør den klar til sommeren.

% 0 3 ! E K S PÅ Klar til

på ALLE ski, skisko, staver og skibekledning!

4999; 699; Sjekk prisen!

ARC´TERYX - ALPHA AR JACKET

JOTUNHEIM - BLÅHØ DUNJAKKE

En svært allsidig GORE-TEX PRO-jakke som takler alle forhold. RECCO®-refleks. Dame/Herre

399;; 399

Superlett dunjakke til hverdagsbruk! Egner seg også ypperlig til å ha med seg i sekken som isolerende mellomlag eller for å ta på seg i rastepausen.80% Andedun og 20% Fjær. Barn/Junior/Dame/Herre

Sjekk prisen!

JOTUNHEIM - VISDALEN MID WP

Lett og komfortabel vanntett barn / juniorsko perfekt til all slags lek og moro. Barn/Junior

SPORT 1 RØROS

Kjerkgata 15 Tlf: 488 55 100

599;

Mini/Jr - Sjekk prisen!

Senior - Sjekk prisen!

1199;; 1199 Sjekk prisen!

SALOMON - LYNGEN MID GTX®

er!

Bestselg

HOKA - CLIFTON 8

1799;; 1799

Stabil mellomhøy tursko med Gore-Tex® og god beskyttelse. HOKAs klare bestselger. Utgave nr 8 har helt ny mellomsåle Godt grep på hardt, løst, vått og tørt underlag. Dame/Herre og en forbedret overdel. Dame/Herre

ÅPNINGSTIDER I PÅSKEN:

Palmlørdag 09:00-16:00 Mandag-onsdag 09:00-18:00 Påskeaften 09:00-16:00

Følg oss på:

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 49

Fra restkitt til kulturpris For Per Sverre Dahl var det nesten medfødt å forme figurer. Det startet med modellkitt i barndommen. Familien så den enorme interessen, og det var mange bursdags- og julegaver som inneholdt det Per Sverre aller helst ville ha. Tekst og foto: Tore Østby

et var mange som mente det var på høy tid, og vel så det, da Formannskapet i Røros kommune, 2. desember i fjor vedtok at årets kulturpris skulle tildeles Per Sverre Dahl. Dahl mottar prisen for sitt arbeid som kunstner og som innehaver av atelieret i Mørkstugata, der han siden 1984 både har hatt sitt verksted, butikk og utstilling av sin kunst.

Majones og egg

Per Sverre har utviklet sin helt egen stil. Imponerende presise karikaturer kommer på løpende bånd. Alle figurene har to ting felles. Det er lett å se hvem de skal forestille, og det er lett å se at de er laget av Per Sverre. Hele tiden er det verden rundt ham som gir inspirasjon. Det er mange kjente Rørosinger, som er beæret med en liten skulptur. I tiden rundt kulturprisutdelingen, var han svært opptatt av Donald Trump og folkene rundt ham. Det kom jevnlige scener, som ble pre50

R ØROSNY T T NR .1 2022

Husflidsbutikk siden 1930-tallet. I dag er det Britt Elin Svenning, Anette Rasmussen Halsan og May Dagmar Svendsen som jobber i butikken Per Sverre Dahl har aldri møtt Donald Trump, men har sine tanker om hvordan et slikt møte ville gått

sentert på Facebook. Scenene avslørte at interessen for Trump ikke var basert på begeistring, snarere tvert i mot.

Tankene har selvsagt blitt til kunst, der kunstneren tydelig viser hvordan han tror et slikt møte ville utartet seg.

– Donald Trump er nok ikke så begeistret for meg heller. Jeg har aldri møtt ham, men jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det ville gått, sier Per Sverre Dahl til Rørosnytts påskemagaqsin.

Inspirert av Falkberget Per Sverre har hatt flere utstillinger både på Røros, andre steder i regionen vår og nasjonalt. Flere av utstillingene har vært inspirert av Johan Falkbergets diktning. Karakterer fra Falkbergets univers har stått Per

Påskefrokosten starter med lokale råvarer

Galåvolden Gård

Gårdsmat fra Røros-traktene

Sverre nært, og han har hatt en helt egen evne til å formidle sjel og særpreg i disse figurene. Det er også grunn til nevne utstillingen «Vaskarryss og berser» som fant sted på Rørosmuseet i 2017. Her satte han fokus på barnearbeid og det harde livet ved gruvene på Røros. Denne utstillingen ble i helhet kjøpt av en privatperson, som senere donerte den til Røros kommune.

gata. Folk ble invitert inn, for å drikke kaffe og spise pjalt. Per Sverres keramikk tjente som pynt i kafeen. Per Sverre sier han var litt i tvil om keramikken var fin nok, men så viste det seg at de få klagene som kom ikke var på kunsten, men på pjalten.

– Det er mange sterke meninger om pjalt, og det var noen damer som hadde innvendinger. Det er mer enn en måte å lage pjalt på, men for noen er det bare en rett måte. Hva som er den rette måten varierer, sier Per Sverre Dahl med et glimt i øyet.

Det startet med modellkitt, og det første møtet med leire, var med rester fra isolatorproduksjon. Det var leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av, Per Sverre modellerte sine første figurer. Produksjonen av isolatorer foregikk i Kvennhuset, som ligger ved elva i boligfeltet Mælan på Røros. I 1984 rigget Per Sverre seg til i barndomshjemmet i Mørstugata, som ligger i forlengelsen av Bergmanns-

Det er mange som har Per Sverres små rørosinger på hylla

Kjære hytte og fritidsboligeier! Går dere med en tanke om å pusse opp eller bygge på? Vi hjelper dere med alt fra planlegging til levering.

Epost: info@roros.byggern.no Telefon: 72 41 29 80

Vi tar gjerne i mot bestilling på telefon eller epost, slik at vi kan levere varene til deres fritidsbolig ferdig pakket og klart til dere kommer frem. Fri frakt ved bestilling over kr 2000,-

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 51

I førjulstiden blir det mange konserter i Bergstadens Ziir

På Storwartz er det muligheter til å gå på ski i flere retninger, som til Øvre Storwartz

Påskestemning på Storwartz

torwartz-feltet var et av Røros Kobberverks viktigste gruveområder. I perioden 1645 til 1972 var det sammenhengende gruvedrift i området. Storwartz er en del av verdensarven Røros bergstad.

Storwartzområdet har ni hovedgruver: Gamle Storwartz gruve, Nye Storwatz, Hestekletten, Myrgruva, Christianus Qvintus, Nyberget, Olavsgruva, Nye Solskinnet og Gamle Solskinnet. På vinterstid kan man se kulturminner som taubaner, mannskapsbrakker og funksjonærboliger.

Storwartz er et populært sted å besøke i påsken. Man kan kjøre opp til leirskolen, og parkere bilen der. Fra leirskolen kan man gå på ski i flere retninger mot historiske turmål som Øvre Storwartz eller Olavsgruva. Det er lett terreng å gå på ski i. Det er også mulig å gå på ski fra Storwartz til Røros. Tekst og foto: Tove Østby

RØ RO S NY TT NR.1 2 0 2 2 52

18 BUTIKKER

KAFETERIA

APOTEK

VINMONOPOL

Velkommen til en trivelig påskehandel ÅPNINGSTIDER PÅSKEN Tlf: 94 87 27 47

Tlf: 72 41 13 82

Tlf: 91 81 03 35

Lørdag 9. april Kjøpesenter Coop Mega Vinmonopolet

Tlf: 97 05 08 54

Tlf: 45 72 59 50

Tlf: 94 86 28 31

Tlf: 94 86 92 34

Tlf: 94 85 67 79

Tlf: 23 97 26 40

9-18 8-20 10-16

Palmesøndag Coop Mega Intersport Domus Caféen

10-17 10-17 10-17

Mandag - Onsdag Tlf: 94 86 23 79 Tlf:

Tlf: 72 41 33 60

Tlf: 94 85 79 36

Tlf:

Kjøpesenter 9-19 Coop Mega 8-20 Vinmonopolet 10-18 (onsd 10-16) Skjærtorsdag/langfredag

Tlf: 94 86 83 74

Tlf: 94 86 96 57

Tlf: 72 40 65 90

Tlf: 4

Tlf: 99 09 90 80

Tlf: 94 87 38 91

Tlf: 97 48 27 52

Tlf: 94 87 92 89

Coop Mega Intersport Domus Caféen

Tlf: 94 87 93 44

Påskeaften

Tlf: 72 40 64 50

Kjøpesenter Coop Mega Domus Caféen Vinmonopolet

www.domuskjopesenter.no NORMAL ÅPNINGSTID: 9-19(18) • MEGA 8-20(20)

10-17 10-17 10-17 9-16 8-18 8-18 10-15

Tilbudet gjelder fra 8. mars - 18. mars

Returadresse: Rørosnytt AS, Bergmannsgata 11, 7374 Røros

Kontaktinformasjon • Tlf: +47 72 40 60 80 • Post@bergstaden.no • www.bergstaden.no

Tilbudet gjelder fra 8. april - 18. april

Se pizza meny og bestill online her: www.roros.app

PEDER HIORT Fristende meny MATHUS til PEDER MATHUS TilbudetHIORT gjelder fra 8. april - 18. april

PEDER HIORT MATHUS

Fristende meny til Åpent alle dager frem til kl. 22.00 hele familien!

Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon • Tlf: +47 72 40 60• Tlf: 80 • +47 Post@bergstaden.no 72 40 60 80 • Post@bergstaden.no • www.bergstaden.no • www.bergstaden.no

Åpent alle dager frem til kl. 22.00

hele familien! hele familien! PEDER PEDER HIORT HIORT MATHUS MATHUS

take away PIZZA

20% 20% 20% 20%

Fristende meny til Åpent alle dager frem til kl. 22.00 hele familien!

Åpent alle Åpent dager alle frem dager til kl.frem 22.00 til kl. 22.00 Tilbudet gjelder Tilbudet fra tilgjelder fra til Fristende Fristende meny meny 8. mars - 18. mars8. mars - 18. mars hele familien! hele familien! Se pizza meny bestillonline online her: www.roros.app Se pizza meny ogog bestill her: www.roros.app

Åpent alleÅpent dageralle frem dager til kl.frem 22.00 til kl. 22.00

på all take away PIZZA

20% på all 20% take away PIZZA 20% på all

på all på all take away takePIZZA away PIZZA Se pizza meny Seog pizza bestill meny online og bestill her: www.roros.app online på her: www.roros.app på all all take away takePIZZA away PIZZA

Tilbudet gjelder fra 8. april - 18. april

hele familien!

Åpent alle Åpent dageralle frem dager tiltilkl.frem 22.00 tiltilkl. 22.00 Fristende Fristende meny meny

hele familien! hele familien! PEDER PEDER HIORT HIORT MATHUS MATHUS

FristendeFristende meny til meny til

Tilbudet gjelder Tilbudet fra 8. april gjelder - 18. april fra 8. april - 18. april

PEDER PEDER HIORT HIORT MATHUS MATHUS

Se pizza meny Seog pizza bestill meny online og bestill her: www.roros.app online her: www.roros.app

Tilbudet gjelder Tilbudet fra 8. april gjelder - 18. april fra 8. april - 18. april

Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon • Tlf: +47 72 40 60• Tlf: 80 • +47 Post@bergstaden.no 72 40 60 80 • Post@bergstaden.no • www.bergstaden.no • www.bergstaden.no

Tilbudet fra Tilbudetgjelder gjelder fra mars-- 18. 18. mars 8. 8. mars mars