Rørosnytts julemagasin 2022

Rørosnytts julemagasin

Ingen jul uten julehefte

Bergstaden Tegneserieklubb ble etablert for ett år siden, av Tage Meli Reitan. Tegneserieklub ben samles jevnlig på Café Lysstråle for å diskutere tegneserier.

Nå er det årets julehefter som står for tur og skal anmeldes. Anmeldelsene publiseres på Røros nytt frem mot jul.

- Vi skal anmelde opp til 30 julehefter i år, sier Reitan be geistret. Han er over gjennomsnittet glad i tegneserier og bruker mye av fritiden sin på å lese.

- Folk sier til meg at tegneserier er en nisje, men det sk jønner jeg ikke, for det er jo en veldig viktig del av livet, sier han og ler.

Mange av juleheftene som selges i dag er reprint av gam le utgaver, mens noe er helt nytt.

- Når det er reprint av gamle hefter, så er det gøy å følge med på forbedringer i trykk og bildekvaliteten. Det er også gøy å følge med på utviklingen av nye julehefter fra år til år, sier Tage. Som allerede er godt i gang med å lese årets julehefter.

René Hedmark-Holm skal også være med å anmelde årets julehefter.

- Vi vurderer også å lage en podcast hvor vi skal anmelde juleheftene, sier René Hedmark-Holm. Da vil vi sitte to eller tre personer fra tegneserieklubben og diskutere hva vi syntes var bra og hva vi syntes var dårlig. Både René og Tage har allerede sett seg ut noen juleheft er de liker godt, men også noen de ikke anbefaler.

Bergmenn

Bergstaden tegneserieklubb har laget seg en egen skala for å bedømme juleheftene.

- Vi gir alt fra ½ - 10 Bergmenn. Vi syntes det var så kjede lig at alle skulle bruke terning. Det føles så tilfeldig. Vi øn sket en egen skala som hadde noe med Røros å gjøre, så da bestemte vi oss for å gi Bergmenn som poeng, sier Tage. Får man over 5 bergmenn så er det helt greit å bruke tiden sin på. Får man 10 så er det veldig bra, og noe av det beste, sier han.

Følg med på Rørosnytt frem mot jul, hvor Bergstaden Tegneserieklubb sine anmeldelser av årets julehefter blir publisert.

Tage Meli Reitan og René Hedmark-Holm diskuterer julehefter på Café Lysstråle

Tekst og foto: Eirik Dalseg

Nå kan de prøvekjøres

Nye ID. Buzz og ID. Buzz Cargo er endelig her og klare for prøvekjøring.

ID. Buzz er en romslig elbil med 5 seter, generøs takhøyde og et bagasjerom på hele 1.121 liter – her er det bare å ta med både familie og det de skal ha med seg på tur. Samtidig setter ID. Buzz Cargo en ny standard for elektriske varebiler med inntil 423 km** rekkevidde (WLTP). Begge bilene leveres med avanserte førerassistentsystemer, et høyt standardutstyrsnivå og mulighet for «Over-the-air»-oppdateringer. Les mer på våre nettsider eller sving innom oss for å avtale din prøvetur!

ID. Buzz Pro fra kr 494.200* | ID. Buzz Cargo fra kr 452.700*

*Prisen er veiledende inkl. frakt og levering i Oslo. Rekkevidde ID. Buzz Pro: Inntil 418 km** (WLTP). Strømforbruk blandet kjøring: ID. Buzz Cargo fra 20,5-20,8 kWh/100 km, ID. Buzz Pro fra 20.8-21,1 kWh/100 km. CO2-utslipp 0 g/km. Verdiene vil endres etter valgt utstyr.Avbildet modell kan avvike fra standard. Vi tar forbehold om eventuelle feil, endringer og avvik.** Faktisk rekkevidde avhenger av kjørestil, hastighet, bruk av komfort- og tilleggsforbrukere, utetemperatur, antall passasjerer, bagasje, felgstørrelse, tilhengervekt og topografi. Den laveste verdien omfatter også kjøring med moderat hastighet på motorvei og kjøring ved lave utetemperaturer om vinteren.

Møller Bil Trondheim Ingvald Ystgaards vei 19/21 Tlf. 24 03 17 00 trondheim.volkswagen.no

Møller Bil Tynset Elfengveien 2 Tlf. 24 03 51 40 tynset.volkswagen.no

Møller Bil Orkdal Tiltaksvegen 1 Tlf. 72 47 11 00 orkdal.volkswagen.no

Møller Bil Stjørdal Havnegata 11 Tlf. 24 03 37 00 stjordal.volkswagen.no

Oppskriften på den gode samtalen

En god prat forleng er livet sies det, og hos Jordbærpikene ligger alt til rette for akkurat det. Her kan du møte venner, familie og kjente for cafékos og prat.

Fra det lokale kjøkkenet ser veres det mat du blir både blid og sunn av, mat som setter fart på praten.

Plass til alle Til Jordbærpikene kan du komme om du er alene eller mange, om du vil sitte i sofagruppe eller på langbord. Cafeen har ulike type sitteplasser for ulike behov, og rommer til og med et arbeidsbord med gode arbeidsstoler og stik kontakter, perfekt om du vil jobbe eller studere.

Caféen åpnet dørene tidlig i no vember, og akkurat nå er det jul estemning på menyen. Signatur retten drømmevaffel serveres i juleversjon med marinert ribbe med asiatisk vri, toppet med erte puré og sprø rotfruktchips. Til å varme deg på kalde førjulsdager anbefaler vi kaffedrikken Spiced Chili Latte. Skulle du ønske deg noe ekstra til kaffen er julekaken Sara Bernard et godt valg.

- Her har vi noe for enhver smak, så

lenge den er god, sier daglig leder Mona med et glimt i øyet. Vi har en stor meny for de små også, så her kan hele familien spise. Jeg kan legge til at vi spanderer is på barna til våre barnemenyer, det er pop ulært, sier Mona.

Jordbærpikene har opplevd stor pågang i tiden etter åpningsuken

og er stadig på utkikk etter flinke folk til kjøkkenet.

- Om du har lyst til å prøve deg på kjøkkenet er det bare å stikke innom for en prat, vi trenger alltid dyktige folk. Opplæringen sørger vi for, avslutter Mona, som ønsker alle hjertelig velkommen til mat og prat på Røros sitt lille jordbærsted.

Annonsørinnhold

Fly me to the moon: ti-årsjubileum med klasse

Stilfull Las Vegas-stemning og amerikansk musikk fra swingæraen har blitt en fast førjulstradisjon på Røros. I år har Røros Storbands konsert “Fly me to the moon” ti-årsjubileum.

Nok en gang vil glitter, glamour og findresser fylle Falkbergetsalen når Røros Storband slår på stor tromma i Storstuggu lørdag 3. desember.

Musikalsk leder og initiativtaker bak Fly me to the moon, Rolf Hamland, forteller om begynnelsen på den populære årlige konsertbegivenheten.

- Det skal være en litt stilig konsert hvor man skal være pent kledd. Det er for voksne, så vi har bar så det skal gå an å kjøpe seg litt drikke og kose seg, sier Rolf, som husker at på de første konsertene dukket en stor del av publikum opp i findressen.

Las Vegas på Røros Hamland forklarer at litt av poenget med konserten var å ta med litt av Las Vegas-stemninga til Røros, med alt som hører til av stil, pynt og bekledning.

- Det finnes så mye fin musikk innen crooner-sjangeren; Sinatra, Dean Martin, Sammy Davis Jr. og Ella Fitzgerald, forklarer Rolf, - Vi fant ut at vi hadde lyst til å prøve å få i stand en konsert i den stilen. Vi hadde såvidt prøvd det før, men ikke så grundig som vi gjorde på Fly me to the moon.

Røros Storband får med ulike solister på sine arrangement er, og på den aller første konserten de gjennomførte, had de de med seg Ane Linn Haagaas og John Lockert Rohde.

Etter flere år har det som begynte som et nytt friskt pust,

Røros Storband i aksjon. Foto: Arne Grådahl

Tekst: Svend Agne Strømmevold

lokal førjulstradisjon.

- Jeg synes vi har fått til den Las Vegas-stemninga som vi ville skape. Folk kommer igjen gang etter gang, og jeg vet at det er flere som har vært på alle konsertene, og det er litt artig sier Hamland.

Storbandjazzens popkultur

Et ønske om å ta med et stykke amerikansk storbandkul tur til Røros, har blitt godt mottatt, noe Hamland ikke er overrasket over.

- Det er storbandjazzens popkultur. Det er musikk som klinger godt i ørene. Det er voksne folk som kommer på konsertene. De har hørt mye av musikken før, og kjenner igjen mye av det vi spiller, forklarer Rolf.

- Det er mye som skjer i storband. Ikke for å si noe negativt om et poporkester, men med et storband så har du 18 musikere som spiller hele tiden, pluss en vokalist, og da er det mye som skjer i musikken. Du kan sitte og høre på en låt mange ganger og oppdage nye ting hele tida, sier Hamland.

Stil fra den første tonen

- Det er en helt særegen stemning som oppstår under de årlige konsertene, forteller Hamland, og sier at det er

helheten i arrangementet - stilen, klærne, musikken - som preger opplevelsen av å delta på konserten.

- Når det er såpass mange folk i salen, og du går i gang med den første tonen med et storband på 17-18 stykker, og du hører resultatet av det du har jobbet med i en hel høst, da kommer virkelig stemningen vi er ute etter, sier Rolf.

Årets solister er: Ida Strypet, Peder Angel Lundquist, Rik ke Lolk Norvik, Ane Linn Haagaas, Stein Ødegård og Per Ivar Lundli. Konferansier er som vanlig Dag Aadne Sand bakken. Take Five spiller i peisestua før konserten.

Fra Ladies night i 2017. Foto: Arne Grådahl

I avlønningsboka finner man en side med regnskap for hver person, hva han har utført og hva han har fått i betaling. Foto: Arkivverket: Fra Røros kobberverks arkiv

Lønn og arbeid i 1690

Smelter Jens Jensen Åsen hadde en månedslønn på omkring sju riksdaler, tilsammen omlag 88 riksdaler i året for sitt arbeid ved Røros kobberverk. Men 1600-tallet var mer preget av man glende lønnsutbetalinger, enn faste rutiner. Det meste av lønna gikk gjerne til gammel gjeld. Hytteskriveren hadde til sammenligning 265 riksdaler i året.

Tekst: Bjørn Tore Hindklev

Det viser Månedensfolkenes avlønningsbok fra 1690, som er bevart i privatarkiv 211 hos Statsarkivet i Trondheim. ”Maanedsfolkens Aflønnings Boeg ved Røraas KaaberWerch Pro Anno 1690” er den eldste lønningsbok fra Røros Kob berverk, og den har et alfabetisk register over nesten 500 arbeidstakere.

Her finner man en side med regnskap for hver person, hva han har utført og hva han har fått i betaling. Bo ken er trukket med pergament og er trolig laget av kalveskinn. Tittelen på boken er utført med praktfull håndskrift.

13 bergmåneder

Folio 163 viser innledningens omtalte verksarbeider, smelter Jens Jensen Åsen. Året var inndelt i 13 berg

måneder på 28 dager, og Jens mottok sju riksdaler i lønn for hver måned. Årslønnen blir dermed 88 riksdal er, noe som skal tilsvare 108.000 kroner i dagens kro neverdi.

Det meste av lønna til Jens gikk imidlertid til å betale gammel gjeld. Fordelt på matvarer som var tatt ut på forhånd og annen gjeld. Dermed ble lønningsposen ganske slunken, bare omlag tre riksdaler ble utbetalt kontant.

Bedre lønn til ”storkaran” Mens Jens både hadde lav lønn og mye av lønna var brukt opp på forhånd, var det andre som hadde det bedre. Smelteren var en underordnet arbeider i verkets hierarki, og de som jobbet lenger opp i systemet hadde naturlig nok bedre forhold på lønningsdagen.

Av regnskapet kan vi se at hytteskriver Rasmus Schel derup er oppført med en årslønn på 265 riksdaler, mens hyttemester Oluf Poulsen fikk 249 riksdaler. Begge fikk det meste i kontanter.

Opptøyer og protester

Det fins ikke lønningsbøker fra før 1690, men gjennom andre kilder og litteratur vet vi at det tidlig i verkets historie var både protester og opptøyer på grunn av manglende lønnsutbetalinger.

I 1666 reiste hele 200 arbeidere til Trondheim for å forhindre at et parti kobber ble sendt ut av landet før de hadde fått betaling. At det ikke var noen enkel tur for et slikt oppbud sier seg sjøl med de veiforholdene vi hadde på den tiden.

Det må ha vært litt av et syn å se de 200 arbeiderne traske nedover Gauldalen med sinne i blikket, og sult i sinnet. Etter åtte uker fikk bergfolket gjennomslag for kravene sine, og det ble tatt arrest i kobberpartiet inntil lønn ble utbetalt.

Vel hjemme på Røros ventet nye vansker for arbeiderne. Direktør Arnisæus nektet nemlig å ta dem tilbake i ar beid, men han ble tvunget av bergmester Tax til å ta dem inn igjen.

Den første rebellionen

I 1670 ble det nok en gang stopp i lønnsutbetalingene, og da sendte arbeiderne fire mann, deriblant den i et tertid ”berømte” Spell-Ola, direkte til København for å ta opp saken direkte med kongen.

Sørover Østerdalen var vegforholdene enda dårlige re enn til Trondheim. Selv om det var sommer, kan vi neppe forestille oss den slitsomme vandringa til Oslo, der de straks måtte ordne seg båtskyss til København. Der ble de tatt vel imot, og fikk lovnad om hjelp. På hjemveien var de innom vicestadtholder Ove Juel i

Oslo, som skrev til Irgens og ba ham sørge for at de fire gesellene skulle få beholde arbeidet sitt når de kom hjem. Han oppnevnte også en kommisjon som skulle undersøke forholdene ved Røros Kobberverk. Joa chim Irgens ankom verket 8. oktober, og ennå hadde ikke arbeiderne hørt noe fra myndighetene. De trodde Danmarksferden hadde vært forgjeves, og besluttet å sende Spell-Ola til kongen en gang til. De begynte å samle inn reisepenger, men dette fikk Joachim Irgens greie på. Han ba Henning Irgens arrestere Ola. SpellOla ble arrestert 10. oktober og lagt i jern. Gruvear beiderne ble rasende da de fikk høre dette, forlot gru vene og samlet seg på isen på Hittersjøen. De var 150 mann, deriblant Christoffer Vaaghals, Jørn Sjursen, Jørn Selbygg og Lange Anders Kolbrenner. De ble enige om å stå sammen til Spell-Ola ble satt fri. Så utstyrte den store flokken seg med økser, prygler (kjepper), børser og stokker, og satte av sted til Joachim Irgens hjem på Røros. Der var også Henning Irgens. Arbeiderne ba om å få snakke med bergmesteren. De ville be ham sette Spell-Ola fri. De hadde dannet en halvsirkel ved huset, for at ingen skulle kunne slippe fri. Joachim fryktet for nevøens liv, og fulgte ham derfor ut.

Irgens får svi Stemningen var ladet med opphisselse og hat, og for å spre mengden gikk Joachim og Henning løs på de nærmeste med blottede kårder. Denne gangen lot ar beiderne seg ikke skremme. De klarte å splitte kårdes vingerne, trengte seg sammen om Joachim og dengte løs på ham. Joachim falt om, og hadde sannsynligvis blitt drept om ikke arbeiderne hadde respekt for hans gravide kone. Hun trengte seg fram og kastet seg over sin halvdøde ektemake. Noen slag rammet også henne før arbeiderne trakk seg tilbake. Også Henning had de fått såpass bank at han ikke lenger kunne yte mot stand. Oppglødet over seieren stormet bergmennene til “mørkstuggu” (arresten), men døra var stengt, og de turte ikke bryte kongens lås. Derfor sprang Nils Roms dal og Erik Simonsen til smia ved smelthytta og hen

tet en donkraft. Med denne jekket de opp arresten fra grunnmuren, hogg jernbolten ut av jerna som Spell-Ola hadde om føttene, og førte ham hjem i triumf.

Treg postgang

Dette opprøret kom egentlig som en følge av treg postgang. Kongen hadde nemlig i et brev 8. september gitt arbeiderne medhold på så og si alle punkter. Joa chim Irgens forlangte at arbeiderne skulle straffes, og det ble nedsatt en kommisjon som skulle se på saken. Kommisjonens konklusjon var at arbeidernes aksjon måtte sees i lys av at verket ikke hadde overholdt sine lønnsforpliktelser. Likevel slo den fast at de som var skyldige i overfallet, burde straffes for å statuere et eksempel. Da kom den dansk-norske kong Frederik III nok en gang arbeiderne til unnsetning, og løste dem fra straffen. Sinnene falt etter dette til ro, men det økono miske rotet fortsatte og manglende lønnsutbetalinger førte også senere til opptøyer. Mange kjenner kanskje igjen lignende episoder gjennom Falkbergets diktning i ”Nattens brød”.

Kilder: Gunnar Brun Nissen: Røros Kobberverk 16441947 (1976), H. Dahle: Røros Kobberværk 1644-1894 (1894), Ole Øisang: “Røros Kobberverks historie” fra Rørosboka, bind 2 (1942), Dokumentene forteller, Rik sarkivaren – Skriftserie 20.

.

Rent vann, vakker natur og et

varmt lokalsamfunn

Ren Røros Strøm produserer og selger ren vann kraft fra Aursunden øverst i Glomma. Vannkraften vår er 100 prosent fornybar, med det laveste klimagassutslippet og den høyeste virkningsgraden av alle former for kraftproduksjon.

I Ren Røros er vi opptatt av å gi varige verdier tilbake til lokalsamfunnet vårt. Derfor bidrar vi med støtte og sponsormidler til aktører innen idrett, kultur og folkehelse.

Historiske utsnitt i miniatyr

Da Rørosmuseet åpnet på Malmplassen i 1988, sto Sverre Ødegaards modellutstilling ferdig. Den unike utstillingen i Smelthytta har vekket begeistring blant turister og lokalbefolkning i snart 35 år.

Utstillingen, er kjent for sin usedvanlige formid lingskvalitet, og er et landskap av bevegelige, detaljerte modeller som illustrerer Kobberverkets historie og kob berproduksjon i perioden 1650 til 1890-tallet. De livaktige model lene er bygget i 1:10 målestokk, med mekanikk, elektronikk, vann og lyseffekter, og gir et umiddel bart og presist bilde av teknologi, bygninger og gruvedrift.

Et museum større enn seg selv Mannen bak utstillingen var Sverre Ødegaard. Ødegaard var en mu seums- og kulturvernarbeider som jobbet som bestyrer og fagkon sulent ved Rørosmuseet i perioden modellene ble laget. Det var flere involverte i byggingen av utstill ingen, men Ødegaard sto for plan leggingen, konstruksjonene, teg ningene og forarbeidet.

I et NRK-program fra 1991, “Et mu seum større enn seg selv”, snakker

Sverre om utstillingen.

- Utstillingene skal gi en samlet oversikt over kulturutviklingen i Rørosdistriktet. Naturgrunnlaget er ganske vesentlig å ha med seg i denne sammenhengen. Videre blir de forskjellige kulturminnene som vi finner omkring i traktene, satt inn i en sammenheng i utstillingene, forklarte Ødegaard.

Inntil slutten av 80-tallet holdt Rørosmuseet til i stenhuset ved Doktortjønna. Smelthytta på Malm plassen brant ned på 70-tallet, og årevis med innsats fra Ødegaard, og Knut R. Strøm, som var formann i Røros museums- og historielag og styreleder ved Rørosmuseet, sør get for at Smelthytta ble gjenop pbygget og det nye museet ble lagt dit. Når museet åpnet i 1988, var modellutstillingen akkurat fer dig, og den dag i dag står den uforandret som en permanent ut stilling i første etasje i Smelthytta.

Arbeidet bak

Utstillingslandskapet innehold er vassfelt, hestevandringer, pumpeinnretninger til gruvene, blåsemaskiner, smelteovner, malmsleder med kjøreokser, hester og modeller av folk.

Arbeidet med utstillingen var en tidkrevende prosess. For å sam le inn kunnskap om hvordan de ulike innretningene har fungert, måtte Ødegaard grave i arbeid stegninger, gamle plansjeverk, gruvekart, lærebøker og andre his toriske dokumenter.

Rådgiver ved Kulturhistorisk avdel ing, Rørosmuseet, Torill Ormhaug satt i styret i Røros museum- og historielag den gangen utstillingen ble laget, og forteller at det var et nitidig bakgrunnsarbeid som måtte gjøres før utstillingen kunne bygges.

- Det som var helt alfa og omega for Sverre var at Kobberverket et

Tekst: Svend Agne Strømmevold

En av modellene til Sverre Ødegaard. Foto: Svend Agne Strømmevold

terlot seg en fantastisk samling av tekniske tegninger hvor han kunne grave seg fram til alle innretnin gene og hvordan de var konstru ert. Han gikk dypt i verkets tegn ingsarkiv for å ha noe å tegne etter, forklarer Ormhaug.

Et stramt budsjett gjorde at man under byggingen av utstillingen hentet gamle vaskemaskiner fra avfallsplassen i Kvitsanda, som ble demontert for å benytte noen av delene til maskineriet i modellene. Men allerede før byggingen av modellene ble påbegynt, var det et møysommelig forskningsarbeid som måtte gjøres.

- Folk tenker ikke på det arbeidet som ligger bakenfor. Det krever mye å finne fram opplysningene, og vi må bruke mange kilder for å få et helt bilde, før vi i det hele tatt kan begynne å tenke på å lage en arbeidstegning. Da først kan vi begynne å bygge en modell, sa Ødegaard i “Et museum større enn seg selv”.

Et virkelighetsnært språk Ødegaard mente at utstillingen måtte være en effektiv måte å få formidlet relativt vanskelig tilg jengelige og teknisk kompliserte innretninger og prosesser.

- Skal vi forklare hvordan en heisin nretning fungerer, så er ikke det så forferdelig lett, selv om me kanikken er forholdsvis enkel. Du kan prøve å bruke ord, og du kan prøve å bruke tegning, men likevel så kommer en til kort. Vi fant ut at modeller, som er bygget i en be stemt målestokk, er et språk som vi kommer ganske nære virkeligheten med, sa Ødegaard i “Et museum større enn seg selv”.

Konservator ved Kulturhistorisk avdeling, Rørosmuseet, Erik Roll, tror at modeller er en effektiv og spennende måte å formidle his torisk kunnskap på.

- Man kan jo spørre seg om det hadde vært like fascinerende å se det på en digital skjerm i dag som det er å se de fysiske modellene. Det tviler jeg på, sier Roll.

Utstillingen treffer bredt, og både de yngste og de eldste kan la seg fascinere av miniatyrmodellene.

- Under planleggingen så var det mange som sa at vi måtte lage noe spesielt for barn, så de hadde noe å holde på med mens foreldrene gikk på museum. Jeg synes det må være bedre at barn og voksne får gå sammen, sa Ødegaard i pro grammet “Med Bergstaden i blo det”, som gikk på NRK i 1994.

En såpass omfattende utstilling, med kompliserte innretninger, elektronikk, mekanikk og vann, krever mye vedlikehold.

I

Da begynte blant annet arbeidet med å ta i bruk veggpar tiene bak modellene med informas jon om gruvedrifta, noe Ødegaard hadde hatt planer om å få i stand allerede på slutten av 80-tallet.

Arbeidet med å ta i bruk vegg partiene bak modellene er bare noe av det som har blitt gjort for å pusse opp utstillingen, og det er et pågående arbeid med å istandsette og restaurere den.

Kilder: Arbeidets Rett 18. juli 1990, Arbeidets Rett 30. mars 1988 Med Bergstaden i blodet, NRK 1994 Et museum større enn seg selv, NRK 1991

2020 fikk Rørosmuseet en million av Miljødirektoratet til å fornye model lutstillingen.

Faksimilie: Arbeidets Rett 30. mars 1988

Befaring på Malmplassen før bygging av museet. F. v. konservator Sverre A. Ødegaard, styreleder og hotelldirektør Knut R. Strøm, statssekretær Lars Roar Langslet, Stein Sægrov og arkitekt Seppo Heinonen. Foto: Johannes Sundt, Rørosmuseet/Digitaltmuseum

Julemarkedet, endelig tilbake i Bergmannsgata

Etter to år med pandemi som førte til avlyst marked i 2020 og et redusert arrangement i 2021, er det nå endelig klart for et tradisjonelt julemarked. Årets festligheter går over fire dager.

- Vi er veldig spent og gleder oss veldig til å få presen tert et ekte julemarked igjen, slik det skal være, sier julemarkedansvarlig, Lillian Sandnes.

- Nå er vi tilbake i Bergmannsgata, og da bruker vi hele gata til markedsboder, som før pandemien. Vi gleder oss til å kunne ha en virkelig markedsgate igjen, og fylle den med boder og liv, sier Sandnes.

Ikke noe plastikk eller pariserhjul Markedet åpner med Dalakopa-konsert i kirka på ons dagskvelden, men den offisielle åpningsseremonien skjer på torsdagen.

Under årets julemarked blir gata fylt opp med boder, underholdning, bålpanner, nisser og årets store nyhet: lirekasser.

- Under åpningen på torsdagen, er både reinsdyr, nisse og ordfører på plass, og på denne dagen er nissen likes tilt med ordføreren, fastslår Lillian.

I tillegg til at markedet blir som det har vært tidligere, vil det også komme noen nyheter under årets arrangement, og både velkjente og nye utstillere vil fylle gata med kvalitetsvarer.

- Julemarked Røros skal være ekte, og det skal være

Julemarkedet. Foto: Bjørg Moen Skancke

Tekst: Svend Agne Strømmevold

nostalgi, så her er det ikke noe plastikk eller pariserhjul, men som en nyhet i år vil vi få inn et par som skal spille lirekasse rundt omkring i Røros sentrum.

Tilbake til det nostalgiske

I høst ble julemarkedet nevnt i Forbes Magazine, på en liste over verdens mest attraktive julemarkeder. Marke det har i tillegg fått mye både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

- Røros og julemarkedet har kommet i den posisjonen at det er mange som har blikket rettet hit når det gjelder jul. Jeg tror vi har truffet en nerve hos folk, i en tid hvor det er mye mas og fjas, sånn at det med stillhet, ekte snø og bruk av naturmaterialer blir satt pris på. Her er det ikke lov med blinkende eller fargede lys. Vi vil ha varme lys og islykter. Det er hest og slede, reinsdyr og fjøsnisser i gata. Vi vil få til en skikkelig nostalgisk julestemning, forklarer Sandnes.

Et julemarked i verdensarven er noe helt annet enn et julemarked andre plasser, forteller hun videre.

- Vi vil bevisst beholde markedet i den størrelsen vi har nå, så for oss handler det ikke om at vi skal vokse i volum eller at vi skal fylle hele sentrum med boder. Nei, sen

trum

av helheten, slik som den er; Trehus, butikker, og det at vi viser Røros sånn som det faktisk er, avrunder Sandnes.

Lillian Sandnes. Foto: Eirik Dalseg

Pinnevaffel fra Galåvolden Gård på Julemarkedet. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery

Knekks til jul

Med ønske om å produsere en skikkelig god pepperkake, ble ideen om Knekks JUL født hos Rørosbaker´n. Dette er første gangen Rørosbaker´n produser er et sesongprodukt.

De nye Knekks-produktene er utviklet i samarbeid med meget dyktige ansatte, Lars-Eric Granqvist hos Rørosmeieriet og Idun Industrier.

- Vi prøvde mange forskjellige vari anter før vi endte opp med de tre nye smakene til, JUL, Havre og Søt, sier produksjonsmedarbeider i Rørosbaker´n Rolf Knutsen.

Bærekraftig produkt

Knekks JUL er et bærekraftig loka lprodusert produkt. Vi bruker MESK fra Røros Bryggeri og smør fra Rørosmeieriet og takkesteker pro duktet. MESK er restkornet som er igjen etter brygging av øl. Dette in neholder struktur, fiber, næringsinn hold og sødme, som gir produktet en unik smak og særpreg.

- Vi har truffet veldig godt med dette produktet. Det er en pepperkakek jeks med tydelig kryddersmak, som passer veldig godt til blåmuggost, eller en pepperkakekjeks som pass er godt ved siden av kaffen, sier

daglig leder Erik Lien i Rørosbaker´n.

God mottakelse Produktet er allerede i butikkene. Rørosbaker ´n har fått innpass i nas jonale sortiment hos både Coop og NorgesGruppen, samt noen Rema 1000 butikker.

- Kundene har etterspurt flere vari anter av Knekks, og da er det godt å endelig få lansert tre nye produkter i høst. Mottakelsen har vært veldig bra, både i butikk og på våre egne demoer, sier Erik.

- Vi ble veldig glad når vi vant denne prisen. Det gir oss anerkjennelse for jobben vi gjør, og er veldig positivt for oss å bruke i markedsføring av våre produkter. Vi har hatt positiv utvikling på våre kjeksprodukter, og forventer en økning i omsetning på rundt 10% i år, avslutter daglig leder

Tekst og foto: Eirik Dalseg

Vinner av det norske måltid I 2021 vant Rørosbaker´n det norske måltid i kategorien bakst, med pro duktet Knekks med spelt og havsalt.

Erik Lien.

Rolf Knutsen viser frem Knekks JUL

Rørosbaker´n lanserte tre nye Knekks produkter i høst. Foto: Rørosbaker´n

En grønnere (og rimeligere) jul

Økonomien har endret seg denne høsten og vi går en vinter i møte der mange har behov for å stramme inn på julehandelen. Det kan by på utfordringer, men for miljøet er det en god nyhet. For det betyr antagelig at enda flere av oss går for gjenbruk når vi skal pynte til jul og finne gaver til familie og venner.

Vi går inn i en hektisk handleperiode, med innkjøp av mat, pynt og gaver, men det betyr ikke at vi må gå på autopilot og gjøre det samme som hvert år. Ved å vurdere litt andre muligheter kan man få til akkurat samme kosen med gjenbruk og rimeligere løsninger.

Positivt med brukte gaver

En undersøkelse som FINN og Norstat gjorde i 2021 viste at stadig flere nordmenn ønsker både å gi og få noe brukt til jul. 32 prosent var positive til å gi brukte julegaver, og nærmere 40 prosent positive til å få brukte julegaver. Hele 35 prosent svarte at de har gitt en brukt gave til jul. Det var en økning på over 30 prosent i forhold til i 2020.

Julekalender

Populære brukte gaver å gi og få Brettpill og bøker Ting til hjemmet Møbler Sportsutstyr Smykker Interiør Elektronikk Sportsutstyr

For å spare penger på julekalenderen, kan et tips være å snakke med venner og familie om å bytte leker som er pent brukt. Eller så er det alltid koselig å gjøre noe sammen, bare husk å ta en titt på kalenderen for desember dag for dag, slik at du ikke legger aktivitetene som tar lengst tid til de travleste dagene. På fias.no finner du en ferdig pakkefri julekalender som du kan printe ut.

Gaveinnpakning

I julen bruker vi enorme mengder glanset gavepapir. Det kan ikke gjenvinnes fordi det inneholder leire og fargestoff, så det må kastes i restavfallet. Derfor kan du heller bruke avispapir eller gråpapir og pynte opp pakkene med granbar, kongler eller lage dusker av restegarn. Ulltråd eller hyssing kan fint brukes som pakketråd. Gavelapp kan du fikse ved å klippe ut av en pappeske og pynte med litt miljøvennlig

glitter fra butikken RørosBarn i Bergmannsgata.

Matvett til julfrys det ned i tide En del julemat har kort holdbarhet. F.eks. kjøttpålegg og leverpostei som man ofte kjøper i store pakker til jul. Det er mye mat som kunne vært reddet (og penger spart) hvis den hadde blitt fryst ned før den ble dårlig. Del det opp i mindre pakker og frys ned, så kan du ta opp litt og litt gjennom jula.

Sortering i jula

På julaften lager vi mye avfall. Gavepapir, emballasje fra nye gaver som pakkes opp og tas i bruk. Et godt tips til familier som forbereder seg er å ha poser til både plast, papir og rest tilgjengelig på julaften slik at man orker å sortere. Og du, ribbefettet kan ikke skylles ned i vasken. Det kan du la stå til det stivner og så skrape det ned i matavfallet.

avfallsselskap

6 gode gavetips

Be om ønskelister fra dine nærmeste.

Gå sammen flere og spleis på større gaver.

Gavekort på hjelp med å fikse noe, til en felles aktivitet eller opplevelse.

Finn gaver fra bruktbutikkene i regionen (se fias.no for oversikt over hvor det er bruktutsalg).

Lag eller kjøp noe som kan brukes opp. F.eks. mat, godteri, såpe, krem.

Gavekort på reparasjon; enten ting du kan tilby å reparere, eller hos en reparatør. Oversikt over reparatører i Fjellregionen finnes på fias.no.

Dra på et lokalt julemarked eller julemesse og støtt lokale produsenter med årets julegaver.

Boka som ikke ville brenne

Rørosingen Jamten had de med seg Svarteboka på flyttelasset til Kvikne omkring år 1700. Den ble man ikke lett kvitt.

Illustrasjonsbilde

Det er Fjeld-Ljoms arkiv er som er kilde til denne spesielle historien, og den skriver seg fra kobberin dustriens tidligste tider. Historiens ”hovedperson”, Svarteboka, fulgte sågar gruvehistorien omtrent helt til 1900-tallet.

Jamten

Det var arbeideren Jamt, som kom flyttende til Kvikne omtrent år 1700, som hadde Svarteboka med seg på flyttelasset. Jamt fikk arbeid ved Inset hytte, han bygslet seg jord av verket, bygde seg hus og skapte seg et hjem.

Grannene stusset imidlertid over mye ved Jamten. Han kunne utføre mye som de ikke skjønte hvordan han bar seg ad. Ryktet om at Jam ten hadde Svarteboka var snart ute blant folk.

Boka vandrer videre Hytta ble nedlagt i 1789, og Jamten døde. Boka fortsatte sin vandring og hadde flere eiere i tida som kom. Det merktes hvor den var også, if ølge avisspaltene.

En gang var den gjemt i en fjøsmur. Men da spøkte det i fjøset, og folk begynte ransaking for å finne boka, og få slutt på ufreden. På midten av 1800-tallet forsvant boka.

Den skulle dukke opp igjen på slut ten av århundret. I 1882 døde en gammel ungkar, og han etterlot seg mange eiendeler. Søsknene hans samlet seg på ungkarens gård for å dele arven mellom seg.

Ville ikke brenne

Det var kaldt i huset og søsknene hadde tent opp et stort bål i peisen. Mens de gikk gjennom eiendelene

kom de over en del ting i skatthold et. Den avdødes søster Ane fant en gammel lommebok og åpnet den. Inni fant hun den gamle slitte Svarte boka.

- Hålledø, er du der du stygga! Ut brøt Ane og i det neste kastet hun boka i ilden. Men boka ville ikke brenne, og Ane måtte flere ganger dytta boka inn i glørene. Tilslutt tok boka fyr og da pep det stygt i den.

Og der ender historien om svarte boka som kom til Kvikne med en rørosing.

10.00 - 15.30

Tekst: Bjørn Tore Hindklev

Ti-årsjubileum for det nye orgelet

I år er det ti år siden det nye orgelet ble byg get i Røros kirke. I høst ble begivenheten feiret med jubileumskonsert hvor kantor Stephen Hicks spilte sin konsert nummer 1000 i kirka.

Det gamle orgelet som har stått i kirka siden 60-tallet ble tatt ut av bruk på slutten på 90-tallet, og da ble det i en periode brukt et digitalt orgel som sto på venstre galleri når du kommer inn i kirka, med høyttaler ut mot kirkerommet.

Fra 2010 til 2012 var det ikke noe orgel i bruk, og or ganist Stephen Hicks spilte på flygel inntil det nye orge let ble tatt i bruk i 2013.

Det nye orgelet, et Ryde & Bergs Opus 99 med 33 stemmer, kom på plass i 2012, og både sognepresten

og organisten kan huske at de prøvekjørte orgelet ju laften 2012, før det endelig ble innviet under en orgel konsert i 2013.

Kraftpakke av et instrument

- Mange organister synes det er vanskelig å spille på. Kanskje du synes det er høy lyd i kirka, men det er in genting sammenlignet med hvordan det er å sitte der oppe ved orgelet. Når du sitter der hører du lydene komme fra ulike deler av instrumentet, og det kan være forvirrende hvis du ikke er vant til det. Besøkende or ganister har ofte hatt vanskeligheter med å bli vant til instrumentet, sier Stephen Hicks.

- Det er en ganske voldsom opplevelse når man sitter inne i den kraftpakken av et instrument som orgelet faktisk er, bekrefter sogneprest ved Røros kirke Harald Hauge, som forteller at det egentlig var et ønske om å bygge et enda større instrument.

Godt tilpasset kirken

Hauge forteller at når orgelet skulle bygges, var det viktig at det nye instrumentet ble godt tilpasset kirken.

- Det er noe med rammefaktorene som handler om akustikk og plassering av instrumentet i rommet, fork larer Hauge, - Du bygger orgelet på en helt annen måte om det skal stå helt øverst på galleriet som det gjør her, eller om det skal stå helt framme i kirka, eller i et

Tekst og foto: Svend Agne Strømmevold

Sogneprest ved Røros kirke Harald Hauge foran orgelet Organist Stephen Hicks ved orgelet

Aktiv i Fjellregionen

Med kontorer på Røros og Tynset er vi Fjellregionens ledende eiendomsmegler. Våre meglere har god lokalkunnskap og er opptatt av å gi våre kunder trygghet gjennom hele prosessen, enten du skal kjøpe eller selge eiendom.

Går du med planer om å selge? Ta kontakt for et godt tilbud på salg av din eiendom. Vi har bred erfaring med salg av alle typer eiendommer.

I tillegg bistår vi gjerne med rådgivning rundt kjøp av eiendom. Vi kan også foreta verdivurdering/e-takst av din eiendom i forbindelse med f.eks. refinansiering.

Tommy Nyrud, Daglig leder/Eiendomsmegler, tlf: 98 40 50 32

Thomas Theodor Jensen, Fagansvarlig/Eiendomsmegler, tlf 94 98 71 00

Martin Gabrielsen, Advokat/megler, tlf: 91 86 10 16

rom med en annen akustikk. Det var mange slike ting vi måtte ta hensyn til i prosessen, og det var mange møter og tøffe forhandlinger om ulike deler av prosjek tet i den perioden da dette sto på.

Hauge forklarer at siden orgelet skulle settes opp på øverste galleri, måtte det monteres på veggen, siden instrumentet var for tungt til at det kunne hvile på selve galleriet. Derfor er det bygget på en hylle på veggen som holder instrumentet oppe.

Hauge forklarer at prosessen med å planlegge orgelet skjedde før han tok over som sogneprest, og at han ikke selv var direkte involvert.

- Jeg har på en måte bare kunne nyte fruktene av arbei det, innrømmer sognepresten.

- Jeg synes at orgelet har en helt fabelaktig vakker fasa de, og det ser ut som om det har stått der siden kirken ble bygget, selv om det bare har stått der siden 2012. Jeg synes det glir helt naturlig inn, og nå klarer jeg ikke å tenke meg Røros kirke uten det instrumentet, sier Hauge, og tilføyer:

- De aller fleste kan fortsatt huske en tid da det instru

Korps- og gitarbutikken i Fjellregionen.

Besøk vår butikk på Tolga eller bestill varer fra vår nettbutikk!

www.tolgamusikk.no

mentet ikke var der, og det har vært en rekke andre instrumenter i kirken før dette instrumentet ble satt inn.

Umiddelbar lyd

Som prest sier Harald at noe av det viktigste for han er dialogen mellom prest og organist, og at det ofte kan by på utfordringer hvis lyden fra orgelet flyter i rommet eller får tidsforskyvelser.

- Jeg opplever at klangen i orgelet er veldig umiddel bar og rett på når jeg står ved alteret framme i kirka, og kommunikasjonen på langs i kirkerommet er helt uans trengt.

I et rom der akustikken er som den er og lyden blir kastet i mange retninger, så kunne det lett ha blitt mer grøtete, hatt mer forsinkelser og uklarheter mellom ulike stemmer, men jeg har alltid opplevd at orgelet har vært veldig umiddelbart og tydelig. Som prest har jeg opplevd det som en veldig styrke, sier Hauge.

- Det handler også om at instrumentet har noen kvaliteter som gjør at det fungerer godt i liturgisk spill.

Frelsesarmeens jul

Å hjelpe de som trenger det mest, er noe Frelsesarmeen bruker mye tid på i jula, og det er ikke bare fattige som har behov for en håndsrekning.

Tekst: Svend Agne Strømmevold

Offiser i Frelsesarmeen, Marie Skuland, forteller at jula handler om både innsamling og utdeling for Frelsesarmeen.

- Vi deler ut mat og bidrar med det vi kan til de som trenger det, og vi samler inn penger i julegryta. Det er lik som i jula vi setter alle kluter til for å samle inn midler som vi kan bruke resten av året, forteller Marie.

I jula driver Frelsesarmeen med matutdeling til de som trenger det mest. Selv om mange søker hjelp i høytiden, tror Marie at det også er mange som opplever harde tider, som av ulike årsaker ikke spør om hjelp.

- Jeg har inntrykk av at folk tror de må være fattige for å gå inn døra på Frelsesarmeen, men her er det åpent for alle. Mange kan nok oppleve utfordringer i livet, men de tør ikke å komme, sier Marie, og oppmuntrer folk til å komme innom og ta en prat.

- Døra er åpen, sier hun.

Julaften med Frelsesarmeen

I år skal Frelsesarmeen ha åpent hus på julaften og Marie minner om at alle er velkomne. Har man problemer med å komme seg dit, vil Frelsesarmeen forsøke å ordne trans port. Det er det første året Skuland deltar på julefeiring med Frelsesarmeen på Røros.

Foto: Kristianne Marøy

- Det er først og fremst julefeiring med god mat, gaver, hygge, sang og musikk og alt som hører julen til. Vi dek ker langbord og inviterer alle og enhver, sier Skuland, og forteller at hun har inntrykk av at mange også kan få mye ut av å bli med å bidra til julefeiringen.

- Det kan jo være at noen av de som sitter alene i jula synes det kan være kjekt å komme hit og hjelpe til, sier Marie, - Bare det å kunne være med å servere og gjøre det hyggelig for folk, kan ha stor betydning.

Åpent for alle Skuland forklarer at det er åpent for alle, og presiserer at man ikke trenger å være kristen for å komme.

- Du kan være muslim, du kan være ateist eller hva du vil. Det er for dem som har behov, men det er jo Frelsesar meen, så vi leser juleevangeliet, sier Skuland.

Ved å hjelpe vanskeligstilte og stille opp for dem som trenger det, har Marie opplevd og hørt mye. Stadig får hun høre om kriser, vanskelige liv og håpløse situasjoner.

- Når det er noen som kommer med veldig sterke historier så kan det være vanskelig å la det passere. Det er som når du går på en vanlig jobb, at når du går hjem så må du

prøve å legge det fra deg, forteller Marie.

Så langt har Skuland vært stasjonert på Røros i to år, og forteller at hun har blitt møtt av en raus lokalbefolkning.

- Det er veldig rause folk på Røros, også er de veldig hyg gelige. Det er sånn jeg har opplevd det når jeg har stått ute og solgt Frelsesarmeens magasin, Krigsropet, sier Skuland og legger til at hun også har møtt mange rause lokale bedrifter og organisasjoner.

En kanadisk viking fra Røros

Blant ”de glemte krigerne” i første verden skrig finner vi Oscar Lund fra Røros. Første verdenskrig var også en norsk tragedie, men det er i utlandet han hedres for sin inn sats. Tre dager etter at England erklærte krig mot Tyskland var rørosingen i Vancou ver for å verve seg i den Kandiske 16. batal jon, “The Canadian Scottish”. Uniformen inkluderte kilt.

Tekst: Bjørn Tore Hindklev

En halvtimes kjøretur unna Lens, i en landsby ved navn Vieille-Chapelle, ligger en ensom rørosing begravd. Den 11. november hedres han og an dre falne soldater i den første verdenskrig med statslederbesøk og en rød valmue på graven.

Man anslår at mellom fem og titusen nordmenn kjem pet på en av sidene i den første verdenskrigen, men disse krigerne er glemt av det offentlige Norge, og sk jebnen deres har ikke fått plass i vårt nasjonale minne.

Canadas vikinger

Tre dager etter at England erklærte krig mot Tyskland 4. august i 1914 møtte 21 år gamle Oscar Lund opp i Van couver for å verve seg. Oscar hadde avtjent ett halvt års verneplikt i Norge, og hadde tre år bak seg i US marines. Verken Norge eller USA var med i krigen, og i likhet med mange andre måtte den unge rørosingen derfor ta veien til Canada for å få vervet seg. Canada var en del av det Britiske imperiet, og den lille hær styrken på om lag 3100 mann ble i løpet av få måneder

til en hær på over 32.000 mann.

Han var langt fra den eneste som tok dette valget. Trolig var det i overkant av tusen norskfødte som verva seg til tjeneste i Canada. I 1917 ble det til og med satt opp to egne bataljoner for å rekruttere skandinaver; The 197th Overseas Battalion, Scandinavian Canadians; og 223rd Battalion, Vikings of Canada. Totalt ble 913 skandinaver rekruttert til fronttjeneste på denne måten, og det ser ut til at et flertall av dem var av norsk ætt. Det er van skeligere å fastslå hvor mange som vervet seg før 1917, men det var sannsynligvis like mange.

I den skotsk-kanadiske bataljonen var uniformen annet enn Oscar var vant med fra sine tre år i US Marines.

- Vi bruger kjoler til knærne, skrev Oscar hjem til sin mor.

Slaget ved Ypres

Det skulle ta noen måneder før Oscar Lund havnet i kri gen. Opptreningen foregikk i Canada, og først et halvår

Oscar Lund. Foto: Rørosmuseet

etter at han vervet seg befant han seg ved fronten. Sammen med sine soldatkamerater var han på plass i det som har blitt hetende ”det andre slaget ved Ypres”. Vi skriver april 1915, og den første uken av måneden ble den første kanadiske divisjonen flyttet for å forster ke en lomme ved Ypres. 22. april forsøkte tyskerne å utslette denne lommen ved bruk av giftgass. Etter et intenst artilleribombardement slapp de 160 tonn klor gass, og da skyene med giftgass kom over de allierte linjene brøt de fleste av soldatene opp og retretterte. Mange døde på stedet. Dette etterlot et om lag fem kilometer langt hull i de allierte linjene.

En canadisk soldat oppdaget imidlertid at man kunne nøytralisere klorgassen gjennom å puste gjennom sokker innsatt med urin. Canadierne ble dermed den eneste divisjonen som holdt linjen, og de canadisk-re kutterte soldatene, med Oscar Lund i rekkene, kjempet natten igjennom for å lukke hullet i de allierte linjene.

24. april igangsatte tyskerne enda et gassangrep, denne gangen direkte mot de kanadiske linjene. Iløpet av de neste 48 timene tapte canadierne over seks tusen mann, og mer enn to tusen av disse døde. Men det gav canadierne rykte på seg som en formidabel kamp styrke.

Hundre tusen menneskeliv gikk tapt på begge sider, uten at fronten flyttet seg mer enn tre kilometer. Oscar Lund overlevde det andre slaget ved Ypres.

Den tapre soldaten skulle imidlertid falle i en trefning snaue to måneder senere, så vidt fylt 22 år.

Lite penger til mor Oscar Lunds far var død, og når Oscar vervet seg i Can ada ble han ”naturalisert” canadier. Når slagene ved Ypres startet, i april, gikk 25 av de 40 dollarene Oscar tjente i måneden til hans mor Karen.

På grunn av Oscars canadiske verving ble han ikke de finert som norsk statsborger, og Karen fikk derfor ikke utbetalt pensjon etter sønnen. Hun skal derimot visst nok ha fått utbetalt 25 dollar som var avsatt for august som en siste utbetaling.

Motivene til alle de frivillige som vervet seg til krigen er naturligvis sammensatte. I landene som hadde verv ing var det ofte sjømenn med arbeiderklassebakgrunn, som hadde reist fra Norge av eventyrlyst eller for å finne arbeid. Få, om noen i det hele tatt, synes å ha sterke ideologiske bånd til krigen eller de krigende maktene. En sentralt moment er nok nød. Å verve seg til hæren betød gode klær, mat, tak over hodet og betaling.

Mange hadde familie i Norge som kanskje var avhengig av pengene som ble sendt hjem.

Kilder: Ufredsår, nordmenn i fremmed krigstjeneste (www.ufredsaar.no), www.wikipedia.no

Lei en container

Renovere, rydde eller bygge nytt? En container fra Røros container og miljø gjør jobben til en lek.

Ring oss på 907 74 444 post@rcmi.no www.rcmi.no

Britiske soldater i en skyttergrav nær veien mellom Ba paume og Albert i juli 1916 under Slaget ved Somme

En liten bit av Røros

Marianne og Robin Skaug har drevet med kanefart på Røros i over 40 år, men det hele begyn te med en romantisk ridetur en januarkveld på slutten av 70-tallet.

Tekst: Sven Agne Strømmevold

Det var i forbindelse med jobben i Inter-Norkjeden at Marianne først kom til Røros for å besøke Røros Hotell. Der traff hun hotellsjefen som ble hennes fremtidige mann, Robin.

- På det første møtet kom Robin for å se på dette “kvinne mennesket” som Inter-Nor hadde vært sprø nok til å an sette, og dermed sa det pang, husker Marianne, - Smartin gen tok meg med på ridetur en januarkveld på Røros, og dermed var det gjort.

Første møte med Røros Røros var et nytt sted for Marianne, som før hun ble sjarmert av den romantiske hotellsjefen, hadde forestilt

seg stedet som øde.

- Da jeg kom hit, trodde jeg Røros var siste utpost mot Sibir. Det var det inntrykket jeg hadde, så jeg gruet meg litt til å reise til Røros, men så blir jeg altså tatt imot på den måten, sier Marianne, og forteller at den første kvelden gikk hun på ski opp og ned gatene. Det var en stor op plevelse.

Det gikk ikke lang tid før hun begynte å jobbe på Glåmos skole, og deretter begynte hun å vikariere litt på Røros videregående skole.

- Jeg tenkte at jeg alltids kan ta noen timer, og der ble jeg

Marianne og Robin Skaug på sparktur i snøvær. Foto: Rasmus Skaug

i 40 år, og har aldri angret et sekund, fastslår Marianne.

En lærer så lenge en lever

Marianne var lærer i fransk, engelsk, psykologi og kuns thistorie, eller som hun sier selv, - bare luksusfag.

- Det var en kjempejobb, og jeg har bare hatt det mor somt og hyggelig, med fantastiske elever, sier Marianne, som understreker at hun alltid har hatt det gøy på jobb.

- Jeg har tenkt at den dagen jeg kjeder meg som lærer så slutter jeg i jobben, sier hun.

Marianne gikk av med pensjon for sju år siden. I dag har hun bare gode minner fra tiden som lærer, og sier at det har vært mange høydepunkter. Blant annet satte hun stor pris på å ta med elevene på utenlandstur, noe hun gjorde hvert år.

Noe av det hun har satt mest pris på er å kunne nå ut til elever som ikke har det så greit.

- Høydepunktet var hvis noen som hadde det litt stusselig på skolen, plutselig fikk til et eller annet, forklarer Mari anne, - Det er kanskje det som sitter igjen aller mest.

Liv i Ulvstuggu

Marianne og Robin bor på Hagan ved Ulvstugguhaugen. I huset henger det bilder av familien og 40 år med kanefar thistorie. Huset er aktivt brukt både av dem selv og de to voksne barna, som stadig kommer på besøk.

- Vi kaller det liksom Villa kaos på fleip, sier Marianne, det var det moren min som fant på. Vi har hatt opptil fire hun der om gangen, i tillegg til barn og barnebarn. Så det er et hus som skal brukes, og da er vi ikke redd for at det blir noen riper i lakken, fortsetter hun, og sier at egentlig heter huset Ulvstuggu, siden de bor ved siden av Ulvstug guveien.

Huset er tegnet av arkitekt Seppo Heinonen, men selve byggingen sto paret for selv.

Marianne Skaug. Foto: Rasmus Skaug

En liten bit av Røros Robin begynte med kanefart på starten av 70-tallet. Da var det allerede en tradisjon med kanefart på Røros.

- På den tiden var det hotellet som sto for å arrangere kanefarten. Hver lørdag satte de opp turer, og kjørte til Påsken. Det var før jeg begynte, forklarer Robin, som tok over som hotellsjef på Røros Hotell i 1970.

- Jeg hadde egen hest og hadde som formål å gi alle som kom på besøk en bit av Røros, for det var det sikreste du kunne gjøre for å få dem til å komme tilbake igjen, sier han.

Da Robin begynte med kanefart hadde de ikke telefon, så man kunne ikke bare ringe og planlegge turene eller bestille hester til kanefarten. Det gjorde at Robin måtte dra hjem til dem det gjaldt personlig. Det var en annen tid den gang, forteller paret.

- Etterhvert fikk vi ansvaret for å organisere kanefart, og det holdt vi på med helt til noen få år siden. Etterhvert ble det ikke bare lørdager, men mange ganger i uken, og da satt jeg og ringte rundt og organiserte. På den tiden had de vi håndskrevne kjøreplaner, og kontant oppgjør hver lørdag, husker Marianne.

- All kanefart på Røros den gangen var fra hotellet. Da var det forsåvidt enkelt å drive, for man skulle møte opp på samme sted for å få pengene hver gang, forteller Robin.

Turene gikk som oftest fra hotellet, ned gatene, og så opp til Småsetran.

- Høydepunktet var å ha hyggelige passasjerer, og det hadde vi 90 prosent av tida. Vi kunne guide litt om Røros, prate litt og vise fram det flotte stedet vårt, sier Marianne, som forteller at blant alle gjestene de har kjørt i løpet av årene, har de hatt mer enn én dronning.

- Vi har kjørt dronning Sonja og dronning Margrete, for teller Marianne. Robin har også vært turleder for dronning Margrete i marka, med hundespann. Han hadde lagt opp turen for henne, og hun har vært hjemme her og spist middag og greier. Det var jo en flott opplevelse det da, sier Marianne.

- Bare det å kunne vise fram Røros og se hvor glad og begeistret folk ble, er noe av det som har betydd mest, fastslår Marianne.

Buddy Leker Røros

Vi har flyttet ned i kjelleren. Besøk oss i vår nye burikk på Domus kjøpesenter!

Kanefart. Foto: Rasmus Skaug

Marianne og Robin. Foto: Rasmus Skaug

Visste du at du får tegninger, malerier, bøker, strikkepakker og mange koselige varer fra Aukrust universet på nett? aukrust.no

Vet du ikke hva du skal kjøpe av julegaver i år?

Kjøp gavekort fra Kennel Dølanvollen, en opplevelse som sent glemmes.

Den som får gavekortet finner en dato som passer, og sender oss en forespørsel på www.dogsleddingroros.no arne.ros@roros.net | +47 99544180 | www.dogsleddingroros.no

Bergfolkets julmelodi

Klokka på Muggruva ringer

Til julhelg i skumringens fred. Klokka på Sextus den klinger, Og klokka på Kongens blir med.

Flerstemmige klokker vi hører –

En underlig melodisk sang. Hemmat nå gruvfolket kjører åt "sta'a" til dombjølleklang.

Klokka på Storwartz og Kvintus

I sangen de fint stemmer i, Og hen over viddene lyder Nå bergfolkets julmelodi.

Fjellbjørka rimkledd den lytter: Hør hyttklokka malmtoner gir. Til høitid og andakt de kimer Tre klokker i Bergstadens Ziir.

Klokka på Storwartz og Kvintus

I sangen de fint stemmer i, Og hen over viddene lyder Nå bergfolkets julmelodi.

Jul på museet!

Julestemning i Kurantgården

Torsdag 1. - søndag 4. desember kl. 10-15 Pippis jul på skjerm, utelek, bålpanne, salg av nystekt hyllkake og mer.

Juletrefest

Søndag 4. desember kl. 10-15 i Kurantgården. Tradisjonsrikt juleverksted. Vi lager julepynt, bygger juletre, synger og danser jul-leker, og kanskje kommer nissen? Gratis og åpent for alle!

“Bergfolkets julmelodi” er et dikt skrevet av Håkon Solli (1908-1971), også kalt baronen. Han var turistom viser, kunstmaler og dikter fra Røros, og har skrevet over 140 dikt, tekster og skuespill.

For noen år siden tonesatte Vegar Dahl diktet og ga ut sangen på CD’n “Jula er for alle” som er en samling av lokale julesanger som ble utgitt i 2015.

Åpningstider:

Smelthytta - alle dager - kl. 10-15 (stengt 24. - 25. des., samt 1. jan.)

Bergstadvandring kl. 11 Smelthytta kl. 13 Omvisning i Olavsgruva kl. 15 Hver torsdag og lørdag (stengt 24. des.), samt ekstra omvisninger 2., 27., 28. og 30. des.

Se hele programmet på www.rorosmuseet.no Bestill billetter på 72 40 61 70

Håkon Solli på Bergmannsdagen i 1953. Foto: Privat

Norsk-meksikansk jul i Mexico City

Det var tilfeldigheter som førte til at Tonje flyttet til Mexico, hvor hun nå bor med familien og har en ledende stilling i IKEA.

Sven Agne Strømmevold

Tonje I. Randen vokste opp på Røros, og etter å ha studert økonomi i Trondheim og Spania, gikk hun inn i ledende stillinger først i H&M og så IKEA. Hun har vært sentral i å introdusere de to selskap ene for det Sør-Amerikanske markedet.

Meksikansk jul med norske innslag

Familien pleier å feire jul både i Mexico og i Norge. Når de er i Mexico feirer de med familien til Tonjes meksikanske mann, og da er det en tradisjonell meksikansk feiring, men med noen norske innslag.

- Da spiser vi bacalao med norsk klippfisk som er laget som en slags gryterett. Det er litt moro at den store ju lemiddagen i Mexico faktisk er norsk, sier Tonje, som ikke hadde smakt norsk klippfisk før hun kom til Mexico.

Tonje forteller om forskjellene mellom norsk og meksikan sk jul, og sier at mye ved den meksikanske feiringen nok kan virke ganske uvant for nordmenn.

- Det er et varmt land, så det er en helt annen julestemn ing her, men Mexico City ligger høyt på fjellet, så det blir ganske kjølig her på vinteren, forklarer Tonje, og legger til, - Mange tror jeg bor på stranda og sitter i sanda med en margarita, men Mexico City ligger jo midt oppå fjellet her.

Varmegrader og vinterklær

Hun forteller at selv om det ikke blir ordentlig kaldt i Mex ico, liker meksikanere å ta på seg vinterklær for å komme i den riktige julestemninga.

- Det er veldig populært å ha strikket genser, for jula skal liksom være litt sånn som du ser på amerikanske filmer. Det kan være litt morsomt, for nordmenn lurer ofte på hvorfor man har på seg ullgenser når det er 15 varme grader, ler Randen.

Tonje forteller at siden Mexico er et katolsk land, er julefei ringen mye mer religiøs enn den er i Norge.

Tekst:

Tonje I. Randen. Foto: Privat

- Det handler mye om kirke og tro. De fleste skolene er også katolske, og der lærer barna mye mer om historien og det religiøse rundt høytiden. Jula er mer bibelsk her, og på spansk heter jul Navidad, som betyr ny fødsel, for teller Randen, - Under juletreet har man ofte en liten kryb be med jesusbarnet, og da står krybben tom fram til natt til den 25., og da legger man en liten dukke nedi der. Det er veldig symbolsk.

En varm og familieorientert julefeiring

I Mexico feirer de julaften den 24. desember, og i tillegg feirer de Tre kongers dag 6. januar. I den katolske og de protestantiske kirkene feires 6. januar som De tre kongers dag, det vil si trettende dag jul, og markerer da avslutnin gen på julefeiringen.

- Her har vi to dager hvor barna får gaver, julaften, og De tre kongers dag den 6. januar, forklarer Tonje, - Natt til den 6. januar er det ganske vanlig at man setter fram en sko utenfor døra si, og så ligger det en gave i skoen når man våkner. Det er også en fridag, så det blir litt som 1. juledag på nytt.

I tillegg til at Mexico har en mer religiøs julefeiring, han dler det ifølge Tonje mer om barna og familien der enn det gjør i Norge.

- Her er det veldig fokus på de unge. Det er et samfunn som fokuserer veldig mye på familie. Familien er kjernen, og det er på en måte familien og ikke individet som er hovedenheten, sier Tonje, - Det er gjerne sånn at man har gaveåpning på ettermiddagen og spiser middag på kvelden, så det blir mer tilpasset barna.

Hele familien samlet. Foto: Privat

Varmepumpe, populært som aldri før

Med høye strømpriser er det mange som har valgt å installere varmepumpe i høst. Dag Inge Østgård, daglig leder av Østa Elektro, sier at de har hatt en økning i antall installasjoner av varmepumper over flere år, og i høst har det vært spesielt travelt.

Folk har fått øynene opp for at varmepumpe er bra for lommeboka, spesielt i disse tider. Siden en var mepumpe som regel gir 3 til 5 ganger mere kw varme enn hva den bruker i strøm, vil besparelsen være svært god, spesielt med dagens strømpriser.

- Vi anbefaler en luft-til-luft-varmepumpe til huset eller på hytta. Den gir en stabil og jevn varme. Man kan i tillegg spe på med peiskos. Selv når det er ekstremt kaldt er det varmeenergi i uteluften. Årsvarmefaktoren er på hele 5,2; det vil si at varmepumpen gir 5,2 ganger mere varme, sammenlignet med elektrisk oppvarming, sier Østgård.

For de som har hytte vil man med en varmepumpe kunne ha en grunntemperatur på 10 grader når hytta ikke er i bruk. Med en tilnærmet konstant temperatur gjennom hele året bevares hyttas bygningskropp langt bedre og det er mindre risiko for fuktskader. Det sitter også mod erne teknologi med filtersystem som fjerner luftbårent mugg, støv og allergener, bakterier og lignende. Det er heller ingen risiko for frosne rør.

Østa Elektro har valgt å selge Mitsubishi varmepumper ettersom de fungerer bra i vårt kalde klima her i regionen. De fleste varmepumper kommer nå med fjernstyring via wifi, så kontroll på temperaturen kan man styre fra hvor som helst.

Dag Inge påpeker at en varmepumpe er spesielt bra til passet klimaet i Rørosregionen fordi vi har en ekstra lang fyringssesong. Vi har varmebehov fra midten av august til St. Hans.

Etter en sommer uten varmebølger og høye temperaturer er det kanskje ikke airconditioner man ønsker seg til jul, men det vil ganske sikkert komme varme somre i frem tiden. På hytter og i hus med mange vinduer blir det eks tra varmt når sola står på. Da kan det være godt å få ned temperaturen. Varmepumpa er igjen da redningen, siden den kan brukes som aircondition.

Energiøkonomisering gjør at du øker komforten og sen ker forbruket av energi og strømregningene blir mindre.

Marengs fra Galåvolden Gård

Tekst og foto: Ingvill Kaasin Montgomery

Dag Inge Østgård viser frem en varmepumpe

Med kåppår i blodet

I høst har Proletarteater et i Hommelvik spilt musikalen om An-Mag ritt, av Henning Somme ro og Edvard Normann Rønning, basert på Johan Falkbergets for telling.

Ito av de største rollene spilte Axel Barø Aasen og Jo Bjørner Haugom, begge kjent fra utal lige teater- og revyoppsetninger på Røros. De har også begge et nært forhold til gruvesamfunnet og Falkbergets diktning, og har spilt i flere oppsetninger sammen.

Hans Olsen Aasen

Axel Barø Aasen, spilte rollen som konsknikten Johannes. Axel ned stammer fra Hans Olsen Aasen (1557-1673), som omtales som den som fant kobbermalmen på Røros.

- Dette har nok preget familien vår, til en viss grad i alle fall, jeg kjenner på en slags stolthet over det, men aller mest har det nok preget min far som har måtte holde gården et ter Hans Olsen Aasen i stand, for teller Axel.

Teaterinteressen kom tidlig

- Målet mitt var å bli fotballspill er og jeg gikk på toppidrett på Nord-Østerdal VGS på Tynset. Så

var det en sommer jeg merket at jeg gledet meg mer til øving i El den enn til fotballtreninga. Så da tenkte jeg at det var like greit å se på fotball, og da fikk jeg ta en øl i tillegg, ler han.

- Da bestemte jeg meg for å bli skuespiller og da skadet det ikke at Elden ble en mer profesjonell

oppsetning. Skuespillerne som var hyra inn på Elden, sa at jeg hadde noe der å gjøre. At jeg hadde et visst talent og kunne ha en framtid i yrket, sier han.

Film og teater

På Axel Barø Aasen sin CV kan vi lese at han har jobbet mye med film også. Særlig kortfilm.

Tekst og foto: Finn O. Fosmo

Skredder Fadi Zidan har mange spennende oppdrag i butikken sin

Axel Barø Aasen og Jo Bjørner Haugom spiller ledende roller i An-Magritt

- Det har blitt mest film etter at jeg ble ferdig med utdanninga. Mye kortfilm, og flere av dem har gjort det ganske bra og vunnet diverse priser, forteller Axel. Han har også vært å se på flere scener i Kristiansand dyrepark de siste årene.

- Å spille for barn er jo en glede. Det er et takknemlig publikum. Jeg har vært heldig å få spille roller hvor det har vært populære figurer, særlig oppe på ku-toppen.

- Da jeg begynte der fikk jeg en veldig påminnelse om hvorfor jeg ble skuespiller. Det er stjern er i øynene på ungene som får ta bilder og snakke med karakterene etter showet, sier Axel.

Bruket kulturhus

Axel synes det var godt å være til bake i Trøndelag for en periode, med opphold i Bruket kulturhus i Hommelvik.

- Her har jeg blitt tatt godt imot, sier han.

Der spilte han i rollen som Johannes, konstknekten som forelsker seg i lasskjøreren An-Magritt og som gir henne håp om et bedre liv.

- I rollen som Johannes kjente jeg litt på hvordan vennene mine som har flyttet til Røros har hatt det. Det er ikke bare enkelt å komme som ny i et miljø som nok oppleves som ganske lukket.

- Det er også stas å få gjøre denne historien fra 1600 tallet, i og med at forfedrene mine var på Røros i den tida. Det er interessant og gir en liten vekker om hvordan prem issene for et liv var på den tida, sier han.

En mytisk og mystisk Kølfogd Sentral i scenebildet under musi kalen An-Magritt var også Køl

fogden Hedström, gestaltet av Jo Bjørner Haugom. Jo Bjørner er en like aktiv skuespiller som de som har det som levevei.

- Jeg driver med teater hele tida. Non-stop, det er nesten al dri pause. Jeg er ikke utdannet skuespiller, men spiller teater hele tiden. Primært i Rørosregionen, men av og til dukker tilbudene opp andre steder og jeg var så heldig å få være med Turneteateret og mange profesjonelle på turne i Trøndelag i et halvår fra januar til mai, forteller Jo bjørner.

- Hedström er en viktig del av fortellingen og kan omtales som katalysatoren som driver handlin gen fremover. Hedström er jo den eneste som på en måte er på An-Magritt sin side. Han støtter henne i måten hun lever og er på. Det er ikke bestandig han når helt frem til henne, men han gir aldri opp, sier Jo Bjørner.

An-Magritt

Historien om An-Magritt foregår i 1600-tallets gruvesamfunn på Røros og omegn og handler kort fortalt om bygdedyret som var høyst levende for 600 år siden.

- Jeg tror Falkberget tok litt ut gangspunkt i seg sjøl når han skrev dette. Han var født og oppvokst på Ratvollen, midt mellom Røros og Ålen, med kort veg til begge stedene. Jeg har prøvd å finne ut noe om hvor An-Magritt bodde på Kjempeplassen, og hvor den lå, men jeg har ikke klart å finne det ut, sier Jo Bjørner.

I historien fra Falkbergets roman skjer det mye på godt og vondt. Særlig vondt.

- An-Magritt levde kanskje ikke så lykkelig i alle sine dager, men hun lykkes med å få frihet. Det er det fortsatt mange som søker i verden og det er her Falkbergets diktning fortsatt er dagsaktuell etter min mening, avslutter Jo Bjørner.

Søk om penger til kurs.

Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i norsk, lesing, skriving, regning, muntlig, og data.

Skolert AS i samarbeid med virksomheter kan søke om penger gjennom ordningen, som skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.

Søknadsfrist 6. desember

Ta kontakt i dag, så hjelper vi deg med din søknad.

Røros: Eirik Dalseg - 950 41 454 Trondheim: Hanne Jørgensen - 915 11 684

www.skolert.no/kompetansepluss Epost: post@skolert.no