Femundløpsmagasinet 2023

MAGASINET

Femundløpet LIVE 2023

Velkommen til direktesendingene fra Femundløpet 2023. Denne gangen er det meget enkelt; gå inn på www.femundlopet.no. Det er det eneste du trenger å huske.

Tekst: Eli Vogt Godager

Takket være økonomisk støtte fra Innlandet Fylkeskommune ser nå Femundløpet LIVE dagens lys. Fra vår nettside vil du bli ledet til vårt LIVE-senter hvor det vil vises livestream fra sjekkpunktene kontinuerlig gjennom løpet. Det vil være innslag fra løypa og selvsagt direktesendinger av alle starter og målganger i alle klasser. I tillegg kommer våre studiosendinger. Vi vil følge opp også i sosiale medier og gi deg et hint hvis det skjer spennende ting på Femundløpet LIVE.

Samarbeidspartnere

Med egne krefter og kompetanse hos våre samarbeidspartnere skal vi sy sammen de beste live-sendingene fra Femundløpet ever. Det er ambisiøst, men vi prøver.

Avisa Arbeidets Rett – Retten, stiller med sitt crew og sin erfaring for å lage sendinger og reportasjer fra Femundløpet. Fjell-TV skal produsere sendingene, produsent vil være Marit Manfredsdotter fra Fakta film AS.

I tillegg er det er mange aktører som skal levere sine bilder, reportasjer og film inn til produksjonen, koordinert av Andreas Kokkvoll og Martin Rindalsholdt.

Samarbeidet med QPAWS-appen gjør det mulig å vise tracking og resultater akkurat slik vi ønsker.

Studiosendinger

Utover streaming fra sjekkpunkter og live-sendinger av start og mål, planlegges det for to studiosendinger pr dag. Her vil det bli intervjuer og oppsummeringer av status – og sikkert spekulasjoner om løpets utvikling. Som tidligere er det Nina Skramstad som vil være ankeret i studio.

Tracking og resultatlister

I vårt LIVE-senter vil du ha tilgang til tracking og alltid være oppdatert på utviklingen av løpene og se hvor i sporet alle kjørerne er. Denne oppdateres kontinuerlig med utgangspunkt i trackerenheten alle kjørerne har på sleden.

Gratis for deg, denne gangen Å lage livesendinger av høy kvalitet koster. Denne gangen vil det være kostnadsfritt for deg som følger med. Vi skal lære og utvikle, teste ut og evaluere, slik at dette blir et konsept det er verdt å betale for. Vi vil oppfordre våre følgere å gi en symbolsk donasjon via VIPPS for å støtte videre drift og utvikling av Femundløpet.

SJEKKPUNKTOVERSIKT

Drevsjø

Sjekkpunkt Drevsjø ligger i Engerdal kommune, ved sørenden av Femunden midt mellom Røros og Trysil. Sjekkpunt Drevsjø er lokalisert ved samfunnshuset Fjellvang med skistadion som utearena og område for oppstalling.

Både F650 og F450 skal innom dette sjekkpunktet. Første spann (F650) forventes inn torsdag 2. februar kl. 20.00, mens de første i F450 forventes inn fredag 3. februar kl. 02.00, altså ganske midt på natten. Kjørere i F450 kan velge å ta ut en obligatorisk 6-timers hvile her eller i Flendalen.

Det satses på liv og røre og resultatservice og ikke minst døgnkontinuerlig speakertjeneste.

• Lokale aktører vil ha stand med salg av lokale pro dukter

• Matservering døgnet rundt så lenge sjekkpunktet er åpent

• Bålpanner og sitteplasser ute

• Resultatservice

Driver av sjekkpunktet: Drevsjø og Omegn Vel og Engerdal Sportsklubb

Tufsingdalen

Sjekkpunkt Tufsingdalen ligger i Os kommune og drives av organisasjonen Medvandrerne i samarbeid med Tufsingdalen Samfunnshus.

Tufsingdalen er et svært godt drevet sjekkpunkt med alle fasiliteter som en hundekjører og handler måtte ønske. Det finnes også et lokalt drivstoffanlegg like ved sjekkpunktet, ca. 750 m før ankomst sjekkpunkt. Ved siden av ligger lokalbutikken Mauritz Landhandel som har åpent 24 timer!

Både F450, F200 og FJunior har sjekkpunkt i Tufsingdalen, mens kjørere i F650 klassen kun passerer. Både F200 og FJunior har seks timer obligatorisk hvile på dette sjekkpunktet.

Første spann i F650 er forventet å passere Sjekkpunkt Tufsingdalen torsdag 2. februar fra kl. 14.00, mens første spann i F450 er forventet inn kl. 20.00. Fredag 3.februar antas at de første spannene i FJunior og F200 kommer til Tufsingdalen.

Premie fra sjekkpunkt Tufsingdalen: Medvandrerne deler ut en unik vandrestav til en juniorkjører. Den trekkes blant alle deltakere og deles ut ved en felles premieutdeling. Det vil være speakertjeneste.

Medvandrerne er en frivillig organisasjon der mennesker med problemer knytta til rus og psykisk helse sammen bruker naturen for å finne tilbake til egne krefter og en vei videre i eget liv. Medvandrerne har drevet sjekkpunkt Tufsingdalen i mange år og med en erfaren fortropp får stadig nye mennesker muligheten til mestring gjennom å jobbe på sjekkpunktet i Tufsingdalen.

Foto: Dace Znotina

Foto: Dace Znotina

Søvollen

Søvollen sjekkpunkt ligger nord i Rendalen kommune. På vei opp til snaufjellet fra Unsetgrenda finner vi Søvollen. Stedet eies og drives av Romenstad Hytter og gardsferie. Søvollen er det nærmeste vi kommer et villmarksjekkpunkt i Femundløpet. Her er det tømmervegger og torv på taket og ikke innlagt strøm. Til tross for dette, og takket være en utrolig dugnadsinnsats, er Søvollen svært trivelig og stemningsfullt sjekkpunkt å komme til. Vertskapet sørger for god matservering døgnet rundt de dagene Femundløpet er på besøk.

Både F650 og F450 skal innom Sjekkpunkt Søvollen. Første kjører i F450 forventes å komme til Søvollen fredag 3. februar kl. 10.00, og første spann i F650 ventes inn lørdag 4. februar kl. 07.00.

Kjørere i F450 kan velge om de vil ta ut 6-timers obligatorisk hvile her eller på Drevsjø. Det betyr at noen allerede har hvilt på Drevsjø, mens andre velger å hvile på Søvollen.

Det serveres varm og kald mat, kaffe og kaker. Rendalshakk er stedets spesialitet, og kan anbefales.

Orkelbogen

Sjekkpunkt Orkelbogen ligger i Tynset kommune. Sjekkpunkt Orkelbogen er et lite eventyr inne på fjellet 736 moh. Fra parkeringa følger man stien, krysser ei lita bru over Orkla og kommer til «Fætten». Omringet av laftede tømmerhus, bjørkeskog og slake fjell, vil alle som tar turen hit sitte igjen med minner som ikke blir glemt med det første.

Første spann i F450 er forventet til Orkelbogen lørdag 4. februar kl. 02.00. De må ta ut fem timer obligatorisk hvile her eller på Sjekkpunkt Tolga.

F650-kjørerne vil ankomme Orkelbogen lørdag 04.februar fra kl. 19.00 og må ta ut åtte timer obligatorisk hvile her eller på Tolga.

Med god speakertjeneste, rykende fersk kaffe og vaffel foran et varmende bål og hvilende hunder som kulisser, ligger alt til rette for en stemningsfull helg. Sjekkpunktet drives av kviknedøler og gode medhjelpere, administrert av Kvikne IL og i samarbeid med Orkelbogen friluftssenter.

Tynset Femundløpet er tilbake med sjekkpunkt på Tynset. Tynset kommune er vertskommune for villmarkssjekkpunkt og dog-drop Tynset.

Villmarkssjekkpunkt for F450: På villmarkssjekkpunktet vil det være tilgang på vann og halm. Det vil ikke være mulighet for depot, dvs at mat og annet for stell av hunder må bringes på sleden til villmarkssjekkpunktet.

Første kjører i F450 er forventet inn til Tynset fredag 3. februar, kl. 22. De første F650-kjørerne er forventet å passere lørdag 4. februar kl. 14.00.

I tilknytning til villmarkssjekkpunktet vil det være dogdrop for F650, på veien mellom sjekkpunkt Søvollen og sjekkpunkt Orkelbogen.

Villmarkssjekkpunkt og dog-drop vil ligge ved jordet ved Tynsetbrua, etter at kjørerne har krysset Glomma. Villmarkssjekkpunkt og dog-drop vil driftes av elever og lærere ved Tynset Ungdomsskole, som en del av valgfag friluftsliv.

Ikke langt fra sjekkpunktet finner du Camp Tynsetingen med aktiviteter for hele familien.

Foto: Kristian Karset Broen

Foto: Privat

Foto: Privat

SJEKKPUNKTOVERSIKT

Flendalen

Sjekkpunkt Flendalen ligger i Trysil kommune. Sjekkpunktet ligger ved samfunnshuset Vidsyn i Flendalen. Den vesle grenda Flendalen ligger ca 20 kilometer nord for Trysil sentrum.

Det er F650 klassen som skal innom Sjekkpunkt Flendalen. Første spann ventes inn fredag 3. februar kl. 10.00. Om de vil ta en obligatorisk 6-timers hvile her eller på Drevsjø er valgfritt. Obligatorisk veterinærkontroll gjennomføres der kjøreren velger å ta den obligatoriske hvilen.

Program

• God speakertjeneste og resultatservice så lenge sjekkpunktet er åpent

• God parkering og publikumsplass

• Bålpanner og sittegrupper på flere steder

• God mat og godt drikke selges fra kjøkkenet inne og fra salgsbod ute

• Flere boder og stands med salg av blant annet lokalt håndverk

• Bjønndans

• Sang og musikk fra scena

Sjekkpunktet drives av Flendalen UL i samarbeid med lokale entusiaster.

Tolga

Sjekkpunkt Tolga er det siste sjekkpunktet før kjørerne drar mot mål på Røros.

Til første kjører i alle klasser overrekkes det en kurv med lokale matvarer som premie.

Sjekkpunktet åpner fredag 3. februar 2023, kl. 20.00. Åpen restaurant hele døgnet, så lenge løpet varer.

Alle fire klasser skal innom Sjekkpunkt Tolga Første spann i de ulike klassene er forventet inn som følger:

F200/FJunior, lørdag 4. februar kl. 01.50 F450, lørdag 4. februar, kl. 08.30 F650, søndag 5. februar kl. 09.00 Kjørere i F450 som ikke har tatt ut 5 timer obligatorisk hvile på Orkelbogen, må ta denne på Tolga. Det samme gjelder den 8 timers obligatoriske hvilen for F650.

Program på Sjekkpunkt Tolga

Lørdag 4. februar 2022

Der blir det stor aktivitet hele lørdagen, med inn- og utkjøring på sjekkpunktet for alle klasser.

Fra kl 13.00 Grilling av pølser og aktiviteter for barn. Kl. 19.00 Kulturprogram i Vidarheim.

Olav Viksmo Slettan forteller med ord og bilder fra Nordpolferden, seilturen til Jan Maien sammen med Børge Ousland, fra Finnmarksløpet, Grand Prix finaler og kanskje noen inntrykk fra meteorologen på Jan Maien sist sommer. Fri inngang, kafé og loddsalg.

Søndag 5. februar 2023

Fortsatt stor aktivitet med kjørere inn/ut, på søndag også kjørere fra F650.

Kom direkte inn på www.femundlopet.no ved å scanne QR-koden.

Sjekkpunktet er åpent til siste kjører har reist ut en gang mandag 6. februar 2023.

Foto: Privat

Foto: Dace Znotina

Femundløpet takker alle samarbeidspartnere

Gjør det mulig Femundløpet hadde ikke vært mulig uten samarbeid med en lang rekke aktører. Våre partnere er både næringsliv, offentlig sektor og frivilligheten.

Frivillige organisasjoner som Medvandrerne og NVIO er med under løpet og bidrar på viktige områder som sjekkpunktdrift og sikkerhet ved veipasseringer.

Ikke bare frivillige organisasjoner stiller ressurser til disposisjon for Femundløpet. Det gjør også en lang rekke skoler. Elever og lærere fra mange skoler bidrar ved start, målgang og på sjekkpunkter. Skolene bruker Femundløpet som en læringsarena som knyttes opp mot skolenes læreplaner.

De lærer – vi lærer

Femundløpets partnere fra næringslivet er med på å sikre løpets økonomi. Et arrangement som Femundløpet har mange utgifter, så uten økonomisk støtte enten i form av premier eller penger på konto ville løpet ikke latt seg realisere. Femundløpet retter derfor en stor takk til alle aktører fra både næringsliv og offentlig sektor som bidrar til regionens største vintereventyr.

Takk til:

Rørosbanken

Appetitt

Polaris

QPAWS

Outdoormotor Tynset

Nitedals

Statskog

Axaeco

Villroa

Stihl

Devold

Espegard

Galåvolden Gård

SIVA Fjellregionen

Røros kommune

Os kommune

Engerdal kommune

Trysil kommune

Rendalen kommune

Tynset kommune

Tolga kommune

Innlandet Fylkeskommune

Trøndelag Fylkeskommune

Rørosregionen Næringshage AS

Skoler

Røros ungdomsskole

Tynset ungdomsskole

Hamar Montessoriskole

Skjetlein vgs

Charlottenlund vgs

Øya vgs

Jønsberg vgs

Solør vgs

Natur vgs

Storsteigen vgs

Daglig leder i Femundløpet Jon Anders Kokkvoll og banksjef i Rørosbanken Even Kokkvoll. Foto: Svend Agne Strømmevold

Start tilbake i Kjerkgata og målgang på Malmplassen

Start

Etter koronaavlyst løp i 2021 og gjennomføring etter plan B i 2022 er det i 2023 klart for den tradisjonelle starten opp Kjerkgata i sentrum av Bergstaden Røros.

F650 – torsdag 2. februar 2023, kl. 10.00

F450 – torsdag 2. februar 2023, kl. 16.00

F200 – fredag 3. februar 2023, kl. 11.00

FJunior – fredag 3. februar 2023, kl. 11.00

Målgang

Målgang er som i 2022 lagt til Malmplassen i Røros sentrum. Det er alltid vanskelig å si eksakt når det blir målgang, dette vil avhenge av vær og føreforhold.

FJunior – lørdag 4. februar 2023, kl. 12.30

F200 – lørdag 4. februar 2023, kl. 12.30

F450 – lørdag 4. februar 2023, kl. 18.30

F650 – søndag 5. februar 2023, kl. 15.00

Følg med på www.femundlopet.no for eksakte tider for målgang.

Foto: Alexander Galak

Alle er velkommen til å heie kjørere og hunder ut og applaudere dem inn ved målgang!

Femundløpets Ambassadører

Femundløpet har høsten 2022 fått sin egen venneforening.

Tekst: Eli Vogt Godager

Femundløpets Ambassadører kan kanskje kalles løpets egen «tenketank». Her kan det klekkes ut gode ideer som fremmer løpet og sporten. Vi i Femundløpet er svært glade for etableringen og ser fram til et godt samarbeid.

Alle som ønsker å støtte opp om Femundløpet kan bli medlemmer av Femundløpets Ambassadører. Initiativtakerne til etablering av foreningen er mennesker som over

mange år har hatt et bankende hjerte og stort engasjement for Femundløpet.

Organisasjonen er nå godt i gang og du kan enkelt melde deg inn og slik være med å støtte opp under venneforeningens arbeid.

Vi siterer her fra foreningens vedtekter: Femundløpets Ambassadører er en støtteforening for Femundløpet.

Femundløpets

Ambassadører skal:

• Bidra til å skape bredere frivillig aktivitet og engasjement rundt Femundløpet og hundesporten.

• Fremme hundekjøring som sport og rekreasjonsaktivitet.

• Bidra til å utvikle Femundløpet.

• Fremme hundesporten som aktivitet for alle.

• Læringsarena for barn, ungdom og voksne.

Je g støtter Femundløpet VIPPS til 589803

Je g støtter Femundløpet VIPPS til 589803

Je g støtter Femundløpet VIPPS til 589803

Der minner skapes for livet

Noen camper er mer spektakulære enn andre. Camp Gløta er en av disse. En opplevelse og nærmest en attraksjon. En camp full av liv og røre, gjestfrihet, bålvarme og artige påfunn.

Så bemerket har initiativtaker bak Camp Gløta, Jon Olav Vinge og gjengen gjort seg at da Femundløpstraseen skulle legges om, bestemte løypesjefen likevel å legge en sløyfe innom campen.

Hundekjørerne elsker å kjøre gjennom camp Gløta. Der blir de møtt med heiarop og ferske vafler i farta, noe som gjør godt for trøtte og slitne hundekjørere som oftest passerer på nattestid.

Vi må noen år tilbake i tid for å få klarhet i hvordan ideen til campen ble til.

Jon Olav Vinge som bor i Lensvika har alltid vært en naturens mann og vært opptatt av at barna og andre også skal få ta del i gleden friluftslivet gir. Det var på en av de mange turene sammen med noen kompiser at ideen kom. De lå midt på vidda, ikke langt fra Gløta i et rødt svalbardtelt med lys i. Det var iskaldt og stjerneklart.

- Vi var oppe for å følge med hundekjørerne og der midt på natta kom en av de store, Sigrid Ekran, susende forbi. Vi ropte; Sigrid vi digger deg. Sigrid hadde i ettertid bitt seg merke i dette. For meg var denne natta så flott og opplevelsen ved å komme så tett på disse kjørerne så stor at jeg der og da bestemte meg for at dette måtte flere få ta del i. Dessuten er jeg glødende opptatt av at vi skal passe på og verne om naturen vår, og skal vi få flere

Camp Gløta

Tekst: Brynhild Nilsgård. Foto: Privat

til å tenke i samme baner, så må vi trives der. Gjennom slike opplevelser skapes trivsel og en nærhet til naturen som gir oss et forhold til den.

- Her sitter vi rundt bålet til sene nattetimer og har de gode samtalene, både små og store. Noen ganger har vi telt og lavvo, andre ganger har vi iglo og noen ganger ligger vi under åpen himmel. En gang hadde jeg lånt inn en haug med truger og vi hadde trugeløp bortover flata der. Det var litt av en opplevelse. En annen gang så danset nordlyset over himmelen, mens vi satt rundt bålet om natta. Andre ganger har det blåst og vært ordentlig røft vær, men også da har vi kost oss, forteller Vinge. Når hundekjørerne nærmer seg, fyrer vi opp og steker vafler til deltakerne.

- Alle er velkommen hit og på det meste har vi vært rundt 40-50 stykker. Jeg ønsker at enda flere skal få oppleve rammene rundt det fantastiske arrangementet Femundløpet er. Det er dessuten veldig sosialt, og det er ikke så rent få nye bekjentskaper jeg har knyttet opp gjennom årene. Her skapes minner og nye vennskaps-

bånd for livet, avslutter Vinge.

For å komme til Camp Gløta må du ta av mot Røstvangen Gruver på riksvei 3, mellom Tynset og Kvikne. Deretter kjører du over brua og følger veien videre. Men der veien går til høyre mot gruvene, skal du fortsette å kjøre rett fram, et lite stykke til veien stopper ved parkeringa. Deretter er det en liten gåtur før du er framme med campen som ligger ved ei stor furu. En enkel og grei utfart.

Det er 61 år mellom 1947

og 2008

Femundløpet har en mer enn 30 år lang historie. Åsmund Snortheim er en viktig del av denne historien og har kjørt utallige Femundløp og er eldste deltaker i 2023. I andre enden av skalaen finner vi Ronja Næss, løpets yngste deltaker.

Tekst: Eli Vogt Godager

At aldersspennet mellom yngste og eldste deltaker er hele 61 år forteller noe fint om hundekjøring. Om du er gutt eller jente, kvinne eller mann, ung eller gammel, er løypa og utfordringene de samme. Gleden over samspillet med hundene har alle som står på startstreken til felles. Havet av erfaringer som ligger mellom yngste og eldste deltaker skaper grobunn for læring på tvers av generasjoner.

Åsmund Snortheim (75 år) –Femundløpets eldste deltaker

- For meg handler det å trene mot et Femundløp om en lang prosess der jeg er strukturert og disiplinert gjennom et halvt år, innleder han. Jeg bruker alt jeg har lært gjennom livet, når jeg jobber med hundeflokken.

- På ettersommer og tidlig høst betyr det å starte i grålysninga mens temperaturen er lav, eller på kveld og natt når det er blitt kjøligere igjen. Utover høsten blir

det mange treningsturer på dagtid langs de fine seterveiene rundt Røros. Noen ganger kjører jeg en etappe, forer bikkjene og lar de hvile i tilhengeren, mens jeg sjøl går på kafé. Etter noen timer kjører jeg en etappe til. Dette kan jeg gjøre fordi jeg er pensjonist, sier han.

Etter elgjakta blir det mange treningsturer i terrenget med Trollvogn langs fine skogsbilveier og grassletter, der kan man kjøre langt uten å slite på potene.

- Ofte tar jeg med meg et bål, som for mine hunder betyr lang pause. Da koser vi oss, slapper av og “knytter vennskapsbånd”. For meg er måten man hviler på også en viktig del av treninga, sier han og fortsetter.

- Den heftige barfrosten vi hadde seinhøstes snakker vi ikke om, og de første sledeturene, som ofte er tidlig her på Vintervollen hvor jeg bor, er mer spennende enn jeg

egentlig setter pris på. Da hender det at jeg gjør opp status og må erkjenne at “du kan ikke være heldig hver gang”, og så trener jeg bikkjene foran bilen en periode, til det har blåst mer snø inn i sporene på fjellet.

Hverdagen i hundegården er også veldig viktig, med tilsyn og vedlikehold, sosialisering og helsesjekk.

- Hunder er som mennesker, de vil gjerne bli sett, og måten du møter hvert individ på, er avgjørende for den harmoni og kultur du etablerer i flokken din. Hvis jeg unngår skader på hundeflokken og meg sjøl, så står jeg på startstreken med resultatet av et halvt år med levd kvalitetsliv som jeg ikke vil bytte med noe annet, sier Åsmund.

Det finnes ikke noen enkel konklusjon på hva som er motivasjonen, men forstår vi Åsmund rett, er samspillet med hundene og det å bringe et spann til startstreken en viktig motivasjon.

Åsmund Snortheim. Foto: Rørosnytt

Et langt og klokt svar fra en gammel ringrev som virkelig vet hva han snakker om. Her er det hundekjørerfilosofi å lære av, både for nybegynnere og erfarne kjørere.

- Jeg tror jeg kjørte mitt første Femundløp i 1994. I noen år ble det vanskelig å få til tilstrekkelig trening ved siden av små barn og en krevende jobb, men etter at jeg ble pensjonist har jeg kjørt det hvert år. Totalt ca 10-15 ganger, sier han.

Altså en ikke ubetydelig bank av erfaring han har å dele fra når vi spør nærmere om hva han vil gi av råd til unge hundekjørere.

Et budskap til de unge som satser på hundekjøring Skal du satse på hundekjøring må hovedmotivasjonen være at du er glad i hunder, starter Åsmund sitt svar på spørsmålet om hva som er det viktigste han vil si til ungdom som vil satse. Han utdyper med en anbefaling om at det er veldig lurt å kontakte en etablert kjører der man kan få være med å oppleve hundekjøreren sin hverdag.

- Det er veldig hardt arbeide, det koster en formue, og det begrenser friheten din i veldig stor grad. Etter noen år får du en oversikt over hva det handler om, og kan vurdere om det er riktig for deg. Men blir du hekta, så vil du som hundekjører oppleve en annen form for frihet og mestring, forteller han.

Gode råd til en førstegangskjører I møte med en så erfaren kar som Åsmund Snortheim tenkte vi det var klokt å spørre etter viktige tanker en som skal kjøre løpet for første gang bør ha med seg.

Like viktig som trening er det å etablere gode spise og hvile rutiner sier Åsmund.

- Har du ikke øvd på det så er det ennå tid til å få det på plass. Dra ut

på noen lange treningsturer, gjerne med overnatting ute, der du gjennomfører sjekkpunktrutinene slik du har tenkt å gjøre det på løpet. Ta med halm så hundene blir vant med å hvile på sporet, og du må huske å rydde opp etter deg, sier han.

Åsmund anbefaler også å legge ned hundene på halm i egen hundegård etter trening.

- Sjøl forer jeg alltid hundene foran sleden etter trening før jeg setter de på plass, sier Åsmund. Da sparer du deg for mye engstelse på sjekkpunkt når du har etablert slike rutiner mener han.

Konkurranseinstinktet styrer Når du står på startstreken så kan ditt eget konkurranseinstinkt være din største fiende fremholder Åsmund Snortheim. Et av hans viktigste budskap er å holde seg til planen, kjør hundene i det tempo de er vant med på trening, og ikke la deg stresse av konkurrenter som passerer deg, for de tar du igjen lenger ut i løpet smiler han.

Han avslutter med følgende oppfordring: - Det er uklokt å kjøre hardt og bryte løpet halvveis. Det har jeg sjøl gjort flere ganger, og det er negativt for både deg og hundene. Det er i den siste delen av løpet du henter den kunnskapen som skal gjøre deg til en ordentlig hundekjører.

Løpets eldste deltaker hadde mange viktige og kloke tanker. Hva sier så den yngste om sin deltakelse som førstegangskjører i Femundløpet 2023?

Ronja Næss (13 år) – rookie i Femundløpets juniorklasse

Ronja Næss er førstegangskjører i Femundløpets juniorklasse. Hun er hjemme i Meråker når vi snakker med henne på telefon. Hun er løpets yngste deltaker. Når 13-åringen svarer lenge, på spørsmålet om hvor lenge hun har holdt på med hundekjøring, så skjønner Femundløpets journalist raskt at hun har vokst opp i en hundegård.

- Søstera mi kjørte Femund Junior i 2022 og ble nr 4 forteller Ronja. Nå er det altså hennes tur. Stort sett de samme hundene skal være med gjennom Femundløpets 200 km lange trasé for juniorer.

Hva tenker du om å kjøre Femundløpet?

- Jeg gleder meg veldig svarer Ronja kjapt og det er nesten mulig å føle entusiasmen og gløden over telefon. Ronja fryder seg over å skulle dele denne opplevelsen med hundene. Hun er veldig tydelig på at det å få være sammen med hundene er hennes viktigste motivasjon for hundekjøringa. Å skape opplevelser sammen med hundene gir både glede og mestring, avslutter hun.

Ronja Næss. Foto: Øyvind Nordahl Næss

Norskprodusert fór til både hund og katt

Appetitt

Appetitt hundefôr og kattemat tilbyr et bredt utvalg super-premiumfôr. Fôret produseres i Norge, på en fabrikk ved fjorden omkranset av vestlandsfjell, i Vaksdal ved Bergen. Den korte veien fra produksjon til butikk gir alltid ferskt hundefôr og kattemat med høy smakelighet.

Høsten 2022 kom produktene med ny forbedret oppskrift, med den samme gode smaken! Emballasjen er også oppgradert til 100% resirkulerbar plastemballasje!

Bruken av norske råvarer, lokal produksjon og kort vei til forbruker betyr lavere belastning på miljø og klima. Norge har svært strenge krav til råvarer. Appetitt har nulltoleranse for salmonella og genmodifiserte råvarer. At man i Norge også har svært god dyrehelsestatus og restriktiv bruk av antibiotika i husdyrholdet, gjør at vi kan lage verdens beste fôr her i Norge!

Fór til aktive hunder

Riktig hundefôr og høyt fôr- og vannopptak er sammen med trening de faktorene som bestemmer hundens evne til å yte maksimalt under aktivitet. Aktive hunder, som trekkhunder og jakthunder, kan ha et energibehov på fra 3 – 8 ganger normalt vedlikeholdsbehov og det er omtrent umulig å dekke dette høye energibehovet uten å gi hunden et høyenergifôr, og ofte er det behov for ekstra tilskudd i form av energirikt våtfôr, fett, vom osv. Hvis en ikke klarer å dekke hundens energibehov – vil resultatet bli nedsatt prestasjonsevne og redusert hold.

Energien i fóret

Energien i et hundefôr kommer fra de tre hovednæringsstoffene protein, fett og karbohydrater. Fett tilfører dobbelt så mye energi som protein og karbohydrater, og økt fettinnhold er den letteste og mest effektive måten å øke energiinnholdet i et hundefôr på. Et tørrfôr som skal fungere godt under trening og jakt bør ha et fettinnhold på minimum 22

– 25% og over 30% under langvarig jakt, konkurranser og løp. Dette gir ekstra energi når fettforbrenningen går på høygir under lange treningsturer. Karbohydrater er en god energikilde og gjennom korte eller mer intensive treningsturer vil tilførselen av glukose fra stivelsen bidra til økt prestasjonsevne. Proteiner kan også bidra som kilde til energi.

Ambassadører

På Appetitt sin nettside (www.appetitt.com) kan du lese mer om Appetitt sine ambassadører og hvordan Appetitt fungerer for dem, enten det er folk med jakthunder eller folk med trekkhunder i hundesportens ulike grener.

Femundløpet er glad for det mangeårige samarbeidet med vår partner Appetitt.

er et av de ledende merkevarene på tørrfór både til hund og katt. Alt laget med norske sirkulære råvarer av høy kvalitet.

Annonsørinnhold

Det satses på Domus Tynset

Annonsørinnhold: Extra har fått en stor overhaling. Kundene har nå vendt seg til ny utforming av butikken.

Ombyggingen av Extra er en av flere tiltak som viser at Coop Oppdal satser i den nyslåtte byen Tynset. I høst har Extra gått gjennom en stor oppgradering med nytt inventar og et nytt oppsett av butikken.

- Vi skal hele tida fornye oss og henge med, sier butikksjef AnneMette Vang.

Butikksjefen og rundt tjue ansatte på Extra har gått løs på et nytt år med en butikk som både har mye nytt og er gjenkjennbar for faste kunder.

- Vi som jobber her er veldig fornøyde med oppgraderingen, og kundene virker fornøyde. Nå har vi fått en lysere og mer åpen butikk. Det er gøy å se at vi er et møtepunkt for mange. I middagsavdelingen bak i butikken har det

nå blitt en myldreplass over handlevogna, hvor folk står og prater. Man kan høre folk stå der å dele middagstips. Det er et koselig syn når helga nærmer seg. Det er som en egen handlegate inne i butikken, sier hun.

- Litt ulikt andre Extra-butikker har vi beholdt frukt og grønt ved inngangen. Vi satser på frukt og grønt, og med våre nye kjøledisker har blant annet varene fått enda bedre holdbarhet. Frukt og grønt handles ofte på impuls, og det er fint å møte de handlende med dette ved inngangen, sier Anne-Mette.

Satser på lokalmat

En av endringene er en egen del av butikken som er dedikert til lokalmat.

- Vi har valgt å satse på lokalmat og styrke vår posisjon der, etter at vi la ned betjent ferskvaredisk. Vi ser at

lokalbefolkningen er fornøyd med dette, men også turister er opptatt av å støtte lokale produsenter når de er på ferie eller på hytta, og det

SUPERVETERAN:

Nesset har jobbet for Coop i over 50 år, og har fulgt butikken gjennom mange slags endringer. Han liker godt at butikken nå har fått en utvidet lokalmatsatsing hvor lokale leverandører framheves.

OPPGRADERT BUTIKK: Butikksjef Anne-Mette Vang, Eva Enget og Irene Horten er strålende fornøyde med den oppgraderte Extra-butikken på Domus.

Ståle

er veldig gledelig å se at vi bidrar ved å framheve lokalmaten fra distriktet, sier hun.

- Opp mot jul solgte vi for eksempel godt med Heidrun pinnekjøtt fra Fåset. Vi har Eggen ost fra Vingelen som også vinner mange priser på sine varer. Vi er heldige som har så mange gode aktører i nærmiljøet, som vinner priser og når fram med sine merkenavn. Vi ser også at folk handler lokalmat som gaver når de vil gi bort noe, det er en klar trend nå, sier hun.

Det neste året skal det settes i gang en stor oppgradering av det opprinnelige inngangspartiet, samt flere andre oppgraderinger på senteret.

Størst på utvalg, men også billigst

Extra har også nådd fram som en rimelig kjede blant butikkene som profilerer seg på å ha de laveste prisene.

- Vi ble billigst i test blant lavpriskjedene før jul. Extra er billig, og skal alltid være konkurransedyktige på pris. Aller rimeligst er våre egne merkevarer Xtra og Coop.

Toves fem bokfavoritter i vinter

Annonsørinnhold

1. Mina og meg - Jakten på Turmagien av Alexander Read

Populær turbok om å finne turgleden på korte og lange turer i skog og fjell.

2. Før jeg forsvinner av Ingebrigt Steen Jensen

Reklameguruen skriver om sin egen opplevelse med å rammes av Alzheimer.

3. Havørnens Skrik av Karin Smirnoff

Millenium-serien fortsetter spenningen under ny forfatter.

Ny senterleder ved Domus Tynset

4. Mat på bålet av Kirsten Winge og Arne Nohr

Enten du vil lage maten eller se på bildene er kokebøkene en populær sjanger som er fin å bla i

5.Without Merit av Colleen Hoover

Boka har blitt en populær bok å lese på engelsk blant ungdommen

Kom innom bokhandelen på Domus Tynset for flere lesetips.

Ingrid Yttergren er ny senterleder for Domus Tynset fra nyttår.

Annonsørinnhold

Ingrid er 38 år og bor på Oppdal med mann, hund og to barn på 5 og 7 år. Hun er utdannet siviløkonom og har jobbet i faghandelen siden 2001, med hagemøbler, kiosk, kjøkken, interiør og sport. Ingrid jobbet tidligere for Salto Eiendom, hvor hun arbeidet med 21 kjøpesentre før hun ble ansatt i Coop Oppdal i september 2018.

Bokhandelen på Domus fyller 20 år i år. Tove Halvorsen har vært med hele veien, og anbefaler gjerne lesestoff til vinteren.

Pensjonist etter 33 år hos Gull&Gaver

Tidene har forandret seg, men Julie Hogstad har vært med hele veien siden 1989.

Julie Hogstad fra Tylldalen har jobbet ved Domus på Tynset i over 30 år. For henne er Domus trivsel og glede, Gull&Gaver. Som butikksjef har hun opplevd mange store og små øyeblikk. Butikken er som ingen annen på Tynset, og den synes hun passer godt som et stoppested på Tynsets største handelssenter.

- Gull&Gaver har vært del av Domus siden 1989, da jeg begynte her. Jeg trives veldig godt i jobben, så det har vært helt naturlig for meg å bli her på Domus.

Til sommeren fyller hun 65 år, og da blir hun pensjonist. Gullklokka for 30 års tjeneste har hun for lenge siden oppnådd. Når hun trer inn i pensjonistenes rekker blir det mer tid til barnebarna. Tre av dem har hun hjemme på gården og tre til i Tylldalen.

- Jeg skal nok få tida til å gå, jeg gleder meg veldig til å bli pensjonist, men jeg er litt spent på hvordan vinterne blir som pensjonist, sier hun.

Siste stopp

Under hennes tid har butikken flere ganger flyttet rundt i lokalene på Domus. Nå har hun vært med på sin fjerde

flytting, og her blir butikken i hvert fall så lenge hun er med.

Bakom kassa har hun et lite rom hvor hun blant annet utfører skifte av batterier på klokker og graverer navn og datoer på gaver.

- Vi selger mange dåpsartikler i løpet av året, smykker og smykkeskrin. Det var flere som kjøpte konfirmasjonsgaver før, men nå er det gaver i sølv og gull. Enten det er til kona, til kjøresten eller til venner og venninner. Vi selger mye kosmetikk, vesker og smykker. I dag er det ekte smykker som er trenden, sier hun.

Selv om smykker og vesker har mye av salget er det slett ingen “damebutikk” i følge Hogstad.

- Til menn selger vi mye parfyme og deosticker, men også klokker og hansker.

Det er godt samhold her på Domus, og vi drikker kaffe sammen ute foran butikkene før vi åpner klokka ni om morran. Det er et godt samhold, hvor vi hjelper hverandre, sier hun.

Annonsørinnhold

Julie Hogstad blir pensjonist etter 33 år hos Gull&Gaver

Kid Interiør flyttet til DomusTynset

Kid Interiør åpnet sin butikk i september. Vi stortrives på Domus, sier butikksjefen.

nye butikklokalene også har fått menn som ellers ventet utenfor til å gå inn og kikke.

Kid har blitt tatt så godt i mot. Vi føler oss veldig hjemme på Domus Tynset. Selv de som var med oss fra Kid sentralt for å gjøre butikken ferdig fortalte at det har vært en velkomst de sjelden ser, sier butikksjef Cecilie Isacsson.

Kjeden har på samme tid som flyttingen utvidet utvalget, med blant annet senger og møbler. I mange år har de vært størst i landet på gardiner, men nå er det en større bredde enn tidligere.

- Vi har alt til hjemmet nå, med utvidet konsept og med utvidede åpningstider. Vi har et godt miljø her sammen med de andre butikkene på Domus, sier Isacsson.

Selger ullpledd hele året

I den kuldeperioden rundt jul var det stort salg av flanell sengesett, ullpledd og varme dynduner. Også lammeskinn går det mye av.

- Vi er vel en av få steder som selger godt med ullpledd gjennom hele året. Men med kulda merket vi at salget av varme pledd og dundyner gikk klart opp, sier butikksjefen.

- Det var mange som ga bort varme dundyner. Uten

å blunkte ville folk ha de varmeste dynene vi har, sier Marte Lene Helsingeng.

Gjennomført butikk

I de nye lokalene har de også klart å tiltrekke seg flere av de handlende enn før.

- Det er flere måneder siden vi flyttet inn, men fortsatt får vi daglig nye kunder som kommer inn og sier “wow, for en fin butikk” når de kommer inn. Ekstra gøy er det at det kommer flere menn inn som sier at de liker butikken, sier Isacsson.

Annonsørinnhold

I september åpnet Kid Interiør på Domus Tynset. Butikksjef Cecilie Isacsson og Marte Lene Helsingeng opplever at de

Når hundekjøring blir skolefag

En kveld tidlig i desember møtte Femundløpets magasin en gjeng spente elever til et lite nettmøte. Det har seg nemlig slik at Jønsberg Videregående skole faktisk stiller med tre spann i Femundløpets juniorklasse i 2023.

Jønsberg videregående skole er en naturbruksskole som ligger i flotte omgivelser i Stange kommune. Som eneste skole i Innlandet har de hundekjøring som fordypningsfag, både på VG1 og VG2. Engasjerte elever lærer «alt» om hundekjøring, fra valp til trekkhund. Alle hundekjøringens grener fra løping og sparkesykkel til langdistanse slede. Tross kombinasjon med vanlige skolefag har elevene på «hundelinja» en ganske spesiell skolehverdag.

Sin egen skolehund Skolen har 12 sibirske huskyer og en Jakutian Laika som elsker folk og aktivitet og som bor med læreren når de ikke jobber på skolen. Elevene får en fast hund som de følger (eller hunden følger dem) gjennom de to første skoleårene. De har ansvaret for sin skolehund, med alt som hører med. Hverdagen består av møkking, foring, valpetrening og sosialisering. Rett og slett alt som har med trekkhund å gjøre står på programmet og læreplanen. Ingen skal si noe på disse elevenes motivasjon og glede over hverdagen på Jønsberg.

Glad i hunder

Femundløpsmagasinets journalist får bare ett enkelt samstemt svar, når vi spør elevene om hvorfor de søkte seg hit.

- Vi er glad i hunder og dyr, sier elevene.

Flere av elevene tenker at dette kan være veien til en jobb med hund på en eller annen måte. Spenningen var nok også noe som dro elevene mot dette nyetablerte skoletilbudet.

Med skolehunder på startstreken

De er ikke snauere enn at de skal ut å kjøre løp denne vinteren. Tre elever, Linnea, Nan Johanne og Borgny, skal kjøre Femundløpets Juniorklasse, mens deres medelever Mari, Martin og Mirild skal være handlere. Den rollen er også en viktig del av opplæringa i hundekjøring. De legger ikke skjul på at de er ganske spente, både løpskjørerne og deres gode hjelpere. Når Norsk Siberian Husky Klubb arrangerer sin vintersamling er rollene byttet om.

Sjekkpunkt-trening og langturer

Det er en turvant gjeng vi snakker med. De har vært ute en vinternatt før. De kan å kle seg, de har naturkunnskap om vær og vind og friluftslivet er en sentral del av skolehverdagen. Tross det er de litt smånervøse de som skal ut å kjøre Femundløpet. Det er nerver og glede om hverandre.

- Det viktigste blir å følge godt med på bikkjene og være trygg på at de har det bra, sier Linnea Lilleby. Å ha ansvar for seg selv og bikkjene i 20 mil og to sjekkpunkter, ja det er skrekkblandet fryd smiler hun.

Tekst: Eli Vogt Godager. Foto: Privat

Jeger Bjørnson ved Jønsberg Videregående skole

Læreren noe for seg selv

Det står en ildsjel bak dette unike utdanningstilbudet ved Jønsberg; Jeger Bjørnson. Han kan snakke lenge og mye om den fantastiske skolen Jønsberg er og hva hundene gjør med elevene og hvor flinke elevene er med bikkjene. Hans drøm er en landslinje, på linje med den som er på Tana videregående skole.

- Langstrakte Norge har plass til to skoler med hundekjøring på planen, mener Jeger. Jeger er for øvrig også en av Femundløpets mentorer.

En fremoverlent ledelse med rektor i spissen har sett verdien av det Jeger Bjørnson ønsket å bygge opp og fortsatt skal videreutvikle og styrke. Jeger er spesielt glad for det fellesskapet med hundene som skolen har å by elevene. Han ser daglig hva nærheten til bikkjene betyr for elevenes utvikling og trivsel. Han er ganske sikker på at trivselen smitter over på læringsmiljøet og læringsiveren også i andre fag enn hund.

Elever og lærer med samme svar Å få lov til å være sammen med og oppleve naturen i samspill med hundene kan ingen andre skolefag erstatte. Her er elevene helt tydelige. Å få være ute i na turen sammen med sin to- og firbente venner skaper et unik fellesskap.

- Fra man begynner å bli kjent med hver enkelt hund til

man kjører på langtur, ja det er en reise i seg selv understreker både ungdommene og lærer Bjørnson.

Samarbeid – Hedmarksvidda Husky

- Skolen har som sagt 12 hunder sier Jeger, men dette er ikke nok. Vi trenger ekstra hunder og kompetanse på faget hvis alle elevene skal få kjøre langdistanse. Derfor er samarbeidet med Hedmarksvidda Husky viktig for oss. Gjennom samarbeidet vi har etablert med Hedmarksvidda Husky får elevene kunnskap og innsyn som er helt sentralt når vi snakker om faget naturbasert næringsaktivitet poengterer Jeger Bjørnson.

Framtiden

Om elevene fra Jønsberg blir å se på sporet i årene som kommer, kan vi ikke si med 100% sikkerhet. - En ting er ihvertfall sikkert, disse ungdommene har kunnskap nok til å ta kvalifiserte valg, når den tid kommer, avslutter Jeger Bjørnson.

Høyere utdanning, en motor i regional utvikling

Annonsørinnhold: I 2001 ble Tynset Studie- og Høgskolesenter (TSH) etablert og har siden utdannet blant annet sykepleiere, lærere, økonomer, vernepleiere, barnehagelærere, IKT-personell og ledere. Nå tar TSH høyere utdanning til nye høyder.

Fjellregionen har et høyt utdanningsnivå, men alle er ikke ferdig utdannet. Det blir vi kanskje aldri heller, siden verden forandrer seg og vi må tilpasse oss, sier daglig leder på TSH, Mette Halvorsen Hornseth.

TSH er et bindeledd mellom fag og høgskoler/universiteter og Fjellregionen. Når TSH ser et kompetansebehov i regionen, bringer de inn aktuell utdanningsinstitusjon og tilrettelegger for grunnutdanninger, etter- og videreutdanninger, kurs og fagdager. Sammen med fylkeskommunen, eierkommunene, næringslivet og utdanningsleverandører utvikles og vokser høgskolesenterets tilbud.

TSH har lokaler sammen med Nord-Østerdal videregående skole. Senteret har i år rundt 100 studenter. Det er Tynset, Tolga, Alvdal, Folldal, Rendalen og Os som

er eierkommunene til TSH, men elever fra hele landet kan studere her. I tillegg til finansiering fra disse kommunene finansieres TSH gjennom prosjektmidler fra fylkeskommunen og staten.

I 2022 har de, i tillegg til tre kull med sykepleierstudenter, 20 studenter på videreutdanning i demens og alderspsykiatri som Fagskolen Innlandet leverer på TSH. Studentene har en undervisningsdag pr uke med lærer til stede her på Tynset. Det har i tillegg vært et kull med praksisveilederstudenter, samt kortere kurs og fagdager.

Kartlegging

TSH har de siste to årene gjort en omfattende kartlegging av kompetansebehovet i regionen. Bedriftsbesøk, spørreundersøkelser og tett samarbeid med interesseorganisasjoner, kommuner og næringsliv har gitt bedre forståelse for regionens kompetansebehov.

Tilrettelegging for studentene

Studentenes behov står i fokus når et utdanningstilbud skal tilrettelegges.

Mange som ønsker å ta utdanning og kurs er aktive i yrkeslivet, derfor er studiene ofte samlingsbasert, så det er lettere å kombinere med jobb og familie. Ellers er kort vei til studiestedet kjernen i desentralisert utdanning. Det er ikke alle som har muligheten eller er interessert i å dra til en by for å studere.

Sykepleierutdanning

For TSH begynte det hele med sykepleierutdanning i 2001. Siden da har 265 sykepleierstudenter startet utdanningen sin på Tynset.

- Det har vært en kjempesuksess og det har vært et godt bidrag til rekruttering av sykepleiere i regionen, sier Mette.

Høsten 2023 starter et nytt kull med sykepleierstudenter. Interesserte kan søke gjennom samordna opptak, og søknadsfristen er 15. april. Det er 50 studieplasser fordelt mellom Elverum og Tynset, og inntil 50% av studieplassene er øremerket regionale studenter. Dette tilbudet er samlingsbasert og går over fire år.

Satsningsområder for 2023: Industri

Det kommer til å bli tilbudt moduler på 5 - 10 studiepoeng, som lett kan kombineres med jobb og familieliv. TSH samarbeider her med Fagskolen Innlandet, og først ut er modulen Lean Manufacturing 4.0.

Landbruk

Bøndene i Fjellregionen er fremoverlent og ønsker kompetansepåfyll for å være med i utviklinga av landbruket. Sommerens kartlegging viser at det er ønske om fagdager og kortere kurs som er mulig å kombinere med bondeyrket.

Bærekraft, økonomi og ledelse og presisjonsteknologi, er blant områdene hvor det er ønske om og behov for kompetansepåfyll. TSH samarbeider med Storsteigen VGS som allerede er godt i gang med voksenagronomen og fagskoleutdanning i grovforbasert husdyrproduksjon i fjellandbruket.

Helsearkivet og NTNU Da Helsearkivet skulle etableres på Tynset tilbød TSH en arkivutdanning som var svært populær. Nå jobber TSH og Helsearkivet sammen med NTNU om å utvikle et nytt studium i Analyse av helsedata. I mars 2023 startes det et kurs i form av et pilotprosjekt som tenkes innlemmet i masterprogrammet helseinformatikk.

- Dette er kunnskap Tynset og Helsearkivet trenger i fremtiden, og

da er det naturlig at vi tilrettelegger for det, sier Mette. Det er også økende interesse for analyse av helsedata nasjonalt, i både spesialisthelsetjenesten, legemiddelindustrien og akademia.

IKT

Det jobbes for å tilby utdanning innenfor IKT, både på Fagskole og Universitet/høgskolenivå.

Ledelsesfag

og økonomi

Dette er utdanninger vi har fått en del henvendelser på, og som det jobbes med å kunne tilby i løpet av 2023.

Utvikling av nye studier

- Det er mye i støpeskjea, sier Kari L. Finstad som er prosjektmedarbeider hos TSH.

I tillegg til å få utdanninger som allerede finnes til regionen, er TSH med på fire prosjekt hvor de samarbeider med fagskoler og høgskoler for å utvikle nye studier.

- Vi jobber med Fagskolen i Kristiania for å utvikle to korte studier som er rettet mot fagarbeidere i barnehagen. Det ene går på bærekraft og det andre har fokus på spill og digitale virkemidler. Andre spennende prosjekt vi har sammen med Fagskolen Innlandet

er Fremtidens helsefagarbeider og Logistikk i helseforetak. Det siste prosjektet vi er med på å utvikle er modulbaserte emner for lærere i samarbeid med Høgskolen i Innlandet, sier Kari. TSH håper etter hvert å kunne tilby disse studiene i vår region.

Ta kontakt Vi på TSH oppfordrer privatpersoner og bedrifter til å følge med på hjemmesiden vår for å se hvilke kurs, studier og utdanninger vi tilbyr. Hvis vi ikke tilbyr utdanningen du ønsker å ta eller din bedrift har behov for, ta kontakt! Kanskje vi sammen kan planlegge noe eller det er et studium vi kan legge til rette for. Følg oss på Facebook, Instagram og LinkedIn.

Se våre spennende kurs- og studietilbud www.tynsetsh.no

F.v. Kari L. Finstad, Mette H. Hornseth og Kristin Aas-Berntsen

Tips til deg som skal på tur

Til daglig jobber Sjur Åsgård i Fjelltjenesten i Statskog, med kontor på Røros. Jobben innebærer oppsyn, skjøtsel og vedlikeholdsoppgaver på Statskog grunn, blant annet i Femundsmarka.

Med mange års fartstid innen friluftsliv og hundekjøring, har han flere tips til turgåere om hvordan å forberede seg på tur og om overlevelse i naturen. I jobben i Fjelltjenesten jobber Sjur Åsgård mye med å bistå og informere turgåere, jegere og fiskere samt holde oppsyn med naturen. Interessen for friluftsliv har han hatt hele livet, og har drevet aktivt med jakt og fiske siden han var ung.

Åsgård forteller at dersom man ikke har mye erfaring med friluftsliv, er det viktig å begynne i det små.

- Hvis du ikke har vært på mange turer før, så ville jeg lagt terskelen litt lavt. Ikke legge for store planer, ikke planlegge for lange dagsetapper, ikke gå for langt unna folk, ikke for høyt til fjells, men gjør det sikkert og trygt, forklarer Åsgård, og fortsetter:

- Etterhvert når du får mer erfaring og kunnskap så kan du gå litt lengre dagsetapper, litt lengre fra folk, og

du er ikke like avhengig av å ha mobildekning, sier Sjur, og legger til at det kanskje kan være lurt å begynne på sommertid, da det er vanskelig å drive et aktivt friluftsliv på vinteren.

Åsgård oppsummerer med å si at det er lurt å planlegge ut ifra de forutsetningene man har, og ikke legge lista for høyt.

Holde varmen

Videre mener han at det er veldig viktig at man har på seg riktig klær.

- Jeg bruker aldri noe annet enn ull mot kroppen, og jeg bruker alltid flere lag. Også er det viktig at du ikke bare kler deg godt, men at du ikke beveger deg for fort. Du må holde aktivitetsnivået slik at du ikke svetter, sier Åsgård.

Åsgård forteller at det handler om å ikke bli for kald eller for varm, og at man må bevege seg langsomt, og være bevisst på at når det er kaldt så blir man nedkjølt om man svetter.

- Ull er veldig fint for å transportere ut fuktighet vekk ifra kroppen. Det isolerer godt selv om det er fuktig, mens en del andre stoffer isolerer dårlig når det blir fuktig, sier Åsgård.

Sjur sier at sko kanskje er det aller viktigste når det gjelder klær.

- Når det gjelder sko, så er det ikke et mål i seg selv å ha flest mulig par sokker på, men det er et mål at skoene skal være store nok til at du klarer å bevege tærne. Du skal på en måte klare å spille litt piano med føttene. Mange ganger kan det å ta på seg det siste sokkeparet gjøre at du faktisk mister blodomløpet, og da kan du miste bevegeligheten og bli kaldere, forklarer Åsgård.

Når ulykken er ute

- Hva gjør man om man er på tur og ulykken er ute?

- Det aller viktigste er å planlegge ruter og alternative ruter når en er ute. Du må planlegge slik at du unngår å isolere deg, og hvis det blir

Tekst: Svend Agne Strømmevold

Sjur Åsgård jobber i Fjelltjenesten

dårlig vær så har du muligheten til å trekke ned i en dal eller inn i en skog der du har bedre kontroll, forklarer Sjur.

Åsgård sier at man kan bli overrasket av uvær og må da søke tilflukt.

- Det å grave seg ned er på en måte litt utdatert for det koster veldig mye energi å grave seg ned. Det er et bedre alternativ å lage seg en levegg mot vinden og søke tilflukt i en vindsekk. Det er lurt å legge for eksempel skiene mellom seg selv og snøen for å minske nedkjølingen, sier Sjur. Han understreker at man må passe på å alltid ha nok energi, og det alltid er viktig å ha med seg nok mat og varm drikke.

Åsgård gjentar at forberedelser er det aller viktigste når man skal legge ut på tur, og en av de tingene han anbefaler å gjøre, er å alltid fortelle folk hvor du skal gå på forhånd.

- Send en melding til noen du kjenner om hvor du skal, sånn at du har noen som savner deg om du skulle få problemer. I Fjelltjenesten forteller vi

alltid hvor vi skal. Jeg drar aldri ut i Femundsmarka uten at jeg har lagt inn en melding om hvor jeg skal, hvilken rute jeg har tenkt å følge, hvor jeg eventuelt skal overnatte og når jeg skal være tilbake. Hvis jeg skal overnatte må jeg melde fra hver kveld om at alt er ok, sier Åsgård. Han legger også til at det å kjøpe en Inreach, som er en gps-sender med nødknapp, kan være en god investering i sikkerhet.

Åsgård forteller at uvær og is er de to store risikoene på vinterstid, og at det kan være vanskelig å komme seg opp dersom man går igjennom isen.

- Ispigger eller skarpe skistaver kan brukes for å dra seg opp. Behold roen. Man blir raskt nedkjølt i vann. Ha alltid fyrstikker og litt opptenningsnever eller lignende pakka i plastikk, og ha alltid to sett av det. Jeg bruker alltid å ha en i jakka og en i sekken. Øv på å fyre opp bål. Vit hvor du kan søke tilflukt og få varmen i deg, om det er et lunt skogholt eller ei åpen bu med vedovn, sier Åsgård, og fortsetter:

- Man kan øve på å gå gjennom isen. I førstegangstjenesten er det vanlig å prøve det, men også forskjellige andre organisasjoner arrangerer slike opplegg. På Røros hadde Femund Trekkhundklubb med flere et opplegg for noen år siden. Kanskje er det på tide med et nytt kurs i Røros området. Is er generelt dårligere der det er rennende vann. Vær ekstra forsiktig ved kryssing av elver og ved inn- og utos på sjøer og vann. Snøbruer over åer og elver kan se solide ut men holde lite, forklarer Åsgård.

- Har du vært ute for ulykken selv?

- Jeg har aldri gått skikkelig gjennom isen for eksempel. Jeg har aldri opplevd at det har blitt krise selv, men jeg har vært borti utfordrende situasjoner. Det har flere ganger hendt at jeg har måttet bruke en alternativ rute for å komme meg hjem igjen når været har blitt ille. Marginene mellom at det går bra eller dårlig kan være ganske små. Det er små ting som ofte avgjør om det går bra eller dårlig, sier Åsgård.

På let etter lokalt «pudder» på randoski

Drømmer du også om å komme deg opp på de bratteste fjelltoppene i regionen på ski, for så å «flyte» stødig og kontrollert ned fjellsiden enten det er i pudder eller skareføre. Da kan randonee være noe for deg.

Sammen med Audun Jøstensen Lutnæs, fra Urørt ski -og sykkel på Alvdal, har driveren ved Johnsgård Turistsenter, Jonas Johnsgård startet med introkurs for topptur.

Randoneeski har tatt Norge med storm de siste årene, og mens veggene på turisthyttene tidligere var tapetsert med fjellski er det nå randoskiene som dominerer.

- Randonee gjør det lettere å gå de litt brattere, spektakulære fjellturene. Å oppleve fjellnaturen vinterstid og kunne velge sitt eget spor akkurat så bratt eller slakt som man selv ønsker, gir en helt spesiell frihetsfølelse og glede. Vi er opptatt av den gode ski -og naturopplevelsen. Nedoverturen blir dessuten triveligere med randoneeski uavhengig av føre og man slipper ødelagte kne og sure lår av å stå og ploge hele veien, forteller Johnsgård.

Lokale toppturer

Sålekinna, Elgpiggen, Svartdalshøgda og Gloføken er

alle fjell som egner seg for topptur. Mens Elgpiggen har en relativt lang innmarsj og egner seg best til vårtur, trenger du ikke gå mer enn en til to kilometer inn til foten av de andre toppene, før stigninga starter.

- Premien får du på toppen, med fabelaktig utsikt til de sju blåner før du kan velge nedkjøringsrute som passer deg og dine ferdigheter. Stadig flere får øynene opp for denne måten og komme seg ut i naturen på. Dessuten er ikke Randonee noe som bare er forbeholdt unge spreke tøffinger, men passer folk i alle aldre. Det er aldri for sent å melde seg på et toppturkurs og turene tilpasses den enkeltes ferdigheter, sier Johnsgård.

Toppturkurs

Ved Johnsgård Turistsenter arrangerer de i år to toppturkurs. I tillegg tilbyr de guidede toppturer og utleie av randoneeutstyr til folk som vi teste dette alene. Fjellterrenget i Østerdalen er snilt, og man kan fint ferdes trygt under 30 graders helning nesten uansett vær og føre. På toppturkurs får du kunnskap og innsikt i det meste som gjør at du senere kan planlegge og gjøre gode selvstendige vurderinger på topptur.

Tekst: Brynhild Nilsgård. Foto: Privat

- Deltakerne innlosjeres her hos oss på Johnsgård fredag kveld. Da starter vi med å bli kjent og gjennomgår litt teori. Man må ikke ha skiutstyr for å bli med på kurset. Dette kan deltagerne leie hos oss. Lørdag morgen fyller vi opp med solid frokost og tar med kaffekoppen inn på undervisningsrommet hvor vi starter dagen med turplanlegging og kart. Dette er av de viktigste verktøyene for en vellykket tur og vi bruker god tid på dette

før vi skifter om og gjør oss klar for tur. Når vi kommer ut øver vi på gode teknikker for å ta på og av feller samt kameratsjekk. Etter vi er ferdig med denne leksjonen starter vi på dagens tur som velges ut ifra vær og føre. Under turen er vi innom flere tema som blant annet skredkunnskap, kameratredning, veivalg, navigasjon og gruppetilpasning for å nevne noe. Vi avslutter dagens tur med en nydelig nedkjøring, middag og evaluering på kvelden før vi tar en ny tur på søndag, forteller Johnsgård som allerede har mange påmeldte til årets første kurs.

Gode tilbakemeldinger

Sammen med Audun Jøstensen Lutnæs har de arrangert toppturkurs i tre år og er svært fornøyd med det tilbudet de har bygd opp.

- Vi får stadig tilbakemelding fra kursdeltakere som er storfornøyd med opplegget vårt og det er slike tilbakemeldinger som gjør det inspirerende å holde på, sier Johnsgård.

Selve kursbasen og utgangspunktet for toppturene finner du ved Johnsgård, en stille og rolig familiecamping lengst nordvest i Femund Engerdal, ved Langsjøen. Her på 715 meter over havet kan du fiske, padle kano, vandre i fjellet eller gå på ski i den snille fjellnaturen.

- Vi er opptatt av lavterskel friluftsliv og har en visjon om at naturen skal være for alle, sier Johnsgård. Helt siden 1968 har familien Johnsgård tatt imot campingturister og gjester inn på tunet. Jonas, kona Monica og de to barna Johan Melchior og Anders, er tredje generasjon som driver Johnsgård. I tillegg til å være en trivelig familiecamping er det fortsatt gardsdrift her.

Mose for millioner

Den beskjedne mosen Kvitkrull, med det vakre navnet Cladonia stellaris, har blitt god butikk i Rendalen. Om lag 160 vogntog forlater bygda hvert år med en eksklusiv salgsvare som reiser verden rundt.

Vekstmulighetene er store i den lille bygda som har hatt suksess med eksport til Asia.

Det er bedriften Norske moseprodukter as som står bak en naturbasert suksess uten sidestykke i bygdene oppover Østerdalen. 24 mil nord for Oslo, i den lille bygda Åkrestrømmen, ligger en fabrikk du ikke har sett maken til.

Det er et lite eventyr bedriften har vært gjennom, spesielt etter at tidligere daglig leder i bedriften, Bjørn Dingstad, kom tilbake til Åkrestrømmen og kjøpte Norske moseprodukter i 2012. Han betalte fem millioner kroner for bedriften den gang. Det tilsvarte bedriftens overskudd i 2019.

Siden Dingstad kjøpte bedriften har selskapet vokst i gjennomsnitt 28 prosent hvert år, og dårlig lønnsomhet har blitt snudd til årlige driftsmarginer på mellom fem og 13 prosent.

Med en vekst i driftsinntektene fra 34 millioner kroner i 2020 til 48 millioner kroner i 2021 tilsier at selskapet fortsatt er i full fart framover. Et årsresultat på nesten fire millioner kroner forteller også at det er mulig å tjene gode penger på en fornybar, norsk ressurs.

Dingstad tilskriver suksessen til en evne til å fange opp trender tidlig og godt samarbeid med underleverandører som videreutvikler produktene deres. Omtrent 85 prosent av produksjonen blir eksportert, og det er Asia som er hovedmottaker. I fabrikken jobber omtrent 30 ansatte med å preparere, farge og pakke lav. Alt sammen samlet inn i Rendalen. Leverandørene er “freelancere”, selvstendige underleverandører, som samler inn lav. Lav er en fornybar ressurs, og bedriften passer på at det ikke høstes fra fjellområder og at man ikke plukker fra de samme områdene hvert år.

Laven plukkes i en omkrets på ti mil rundt fabrikken, og de konkurrerer

ikke med reinen, da den går høyere opp i fjellet. Grunneierne i områdene det plukkes får også tilbake i kroner og øre. To kroner og femti øre per ramme lav som plukkes går til grunneierne, og når det plukkes om lag 300.000 rammer i året er det bare å flekke fram kalkulatoren. Regelverket for å skåne naturen er også strengt.

– For at mosen skal vokse igjen luker vi i skogbunnen. Det gjør at det vokser frem ny mose 8-10 år senere, samtidig som det har en markberedningseffekt. Frø spirer lettere i blottlagt jord, dersom vi ikke luker etter oss vokser det frem røsslyng, forklarer sjefen i et intervju med Norges skogeierforbund. Innhøstingen begynner i slutten av mai og varer helt fram til frosten biter i fingrene.

Etter at mosen har kommet i hus i fabrikken på Åkrestrømmen må den ligge til tørk i noen uker, før den etterbehandles blant annet med egenutviklede fargemetoder og et prepareringsmiddel som er en bedriftshemmelighet.

Tekst: Bjørn Tore Hindklev

Foto: Norske moseprodukter

- Det er en genial løsning som bygger på 99 prosent naturlige ingredienser. Vi kjøper råstoffene og blander resepten selv. Resultatet er at mosen holder seg myk uten å være brannfarlig, men akkurat hva vi bruker, må forbli en bedriftshemmelighet, fortalte sjølve grunderen, 79-åringen Arne Svinningen til Finansavisen i et intervju i 2020.

Etter tørking er det tid for videre bearbeiding, og de to spesialbygde maskinene som brukes har en prislapp på 30 millioner kroner. Over 40 farger har fabrikken tilgjengelig i bearbeidelsesprosessen.

Det ferdige produktet kjennes akkurat ut som myk og fersk mose, slik du opplever den i skogen.

- Vi tror på en fornuftig vekst så fort vi er tilbake til et normalt fungerende samfunn. Vi har utstyr og råvaretilgang til å produsere for 100-150 millioner kroner årlig, og det bør vi kunne klare innen fem år, sa Dings-

tad til ovennevnte avis i samme intervju i 2020. Med nærmere 50 millioner kroner i driftsinntekter i 2021 er de på god vei.

Moseproduktene som brukes til dekor på vegger blant annet i butikker og kontorlokaler trenger ikke sollys eller vann, og er sertifisert hos Sintef som flammesikker etter Iso-standarder, og er både antistatisk og sørger for god lydabsorpsjon.

I tillegg til de nevnte 160 vogntogene i året som frakter mose ut til verdensmarkedet, produserer selskapet 120.000 kranser og om lag 600.000 poser med farget mose. - Norske Moseprodukter jobber slik jeg ser, kontinuerlig med produktutvikling og nye muligheter for å styrke bedriften. Kvitkrull eksporteres til flere land. Det er rett og slett skikkelig kult at kvitkrull fra Rendalen nå blant annet dekorerer vegger på flyplasser, sier ordfører i Rendalen kommune Lisa Døsen, til Skogeierforbundet.

Var i ferd med å bli en gjeng med gamle sære gubber

Petter Swift fikk den første hunden til konfirmasjonen. Nesten 40 år etterpå har han blant annet vunnet norgesmesterskap i mellomdistanse og fått ungdomskomiteens hederspris.

Tekst og foto: Sven Agne Strømmevold

Swift har lang erfaring innen hundekjørersporten, og har kjørt alle grenene; sprint, mellomdistanse og langdistanse. Opprinnelig kommer han fra Tønsberg, og flytta til Røros med kona for en ti års tid tilbake.

- Da jeg startet var det bare av egeninteresse, men nå har interessen holdt i snart 40 år, sier Swift.

Petter har mottatt både Femundløpets frivilligpris i 2011 og Femundløpets Hall of fame i 2019. Ungdommskomiteens hederspris ble han tildelt for sitt engasjement for ungdom i hundekjørersporten, og det er lagt vekt på at han har vært med på å legge grunnlaget for dagens Rookie-kurs, og at han er opptatt av at unge hundekjørere skal sitte med den kunnskap som er nødvendig for å gjennomføre et langdistanseløp.

Rookie-kurs er noe ungdom må gjennom før de kan gjennomføre Femundløpet Junior.

Swift var tidlig ute med å legge til rette for at ungdom skulle få interessen for hundekjøring.

- Før var det 18 års aldersgrense for å være med i Femundløpet. Det var en stor diskusjon i miljøet, men min erfaring var at ungdom som var trent opp og var godt forberedt, kunne fungere vel så bra som en 18-åring, forklarer Swift, og forteller at det var mye motstatnd i hundekjørermiljøet til å inkludere de yngre.

Petter så at det var behov blant ungdom for opplæring, og innføring i terrengene, naturen, utstyret og kommunikasjonen med hundene, men det var ikke bare bare å overbevise hundekjørermiljøet om at det var riktig vei å gå.

- Det var en ganske hard kamp faktisk. Jeg kom med et forslag om å arrangere juniorløp på hundekjørertinget i Norges hundekjørerforbund, og da led jeg et sviende nederlag, og fikk ikke noe gehør i det hele tatt, medgir Swift.

Peter Swift har drevet med hund i snart 40 år

På våren 2012 kom Swift med et nytt forslag om å arrangere juniorløp, og da ble det enstemmig vedtatt.

- Etter det har hundekjøring blitt veldig populært blant unge, og det har pleid å være mellom 10 og 18 juniorkjørere hvert år, sier Petter.

Swift forklarer at det å trene opp unge hundekjørere handler mye om å gi dem utfordringer som kan øke mestringsfølelsen. Da, forteller Swift, lærer de veldig fort. Og det er mye som skal læres.

- Det er evnen til å ta vare på seg selv og hundene på fjellet i dårlig vær. Det er å lære seg hvordan å lese terreng og fjellet, og lære seg å bruke riktig type utstyr. Det handler om hvordan en kler seg, og det handler om å være trent og godt forberedt, for man kan havne i situasjoner hvor man ikke kommer videre. Det handler om å holde hodet kaldt, og det handler om at man har rutiner på ting, sier Swift.

- Hva tror du ungdom kan få ut av å holde på med hundekjøring?

- Det tror jeg er masse. Mestringsfølelse, lære seg å kommunisere med dyr, lære seg å leve i naturen og oppleve det fine som er rundt oss som ikke alle legger merke til.

Spesielt vil jeg trekke fram det med samhandling med dyr, sier Petter.

Interessen for å trene opp ungdom, sier Swift kommer fra den motivasjonen det gir å lære opp andre.

- Jeg blir motivert av å prøve å gjøre andre gode. Så ser man at de har et helt annet utgangspunkt når de har vært igjennom hele systemet med rookie-kurs og juniorløpet. Da har man allerede mye kunnskap hvis man skal delta i de lange løpene, sier Swift, og legger til:

- Dessuten så jeg at vi var i ferd med å bli en gjeng med gamle sære gubber, og tenkte at vi trengte rekruttering til sporten, sier Swift.

Foto: Privat

Ren turglede

Ren Røros er en aktiv støttespiller for idrett, kultur og folkehelse. Vi bidrar med sponsormidler som skaper varige verdier lokalt.

Sammen med Røros- tur og løypeforening legger vi til rette for Ren turglede.

Turgleden er din egen. For oss er det viktigste å legge til rette for at du finner den.

Ren Røros finansierer løypemaskinen på Røros - et bidrag til Ren turglede.

Ren Røros står for Ren innsatsvilje, Ren skaperkraft og Ren turglede.

God tur!

Del dine turgleder på Instagram. #renturglede

Full timeplan for hundekjører Olivia

Sveitsiske Olivia Milan flyttet til Tylldalen i Tynset for å satse på hundekjøring for turister. Nå starter hun både i Femundløpet og Finnmarksløpet - med et par ekstra utdanninger på veien.

Å

drive med hundekjøring for turister som kommer med fly til Norge, fikk etter hvert en lei bismak av dårlig klimavennlighet og miljøhensyn. Samtidig som at koronapandemien gjorde det umulig å få gjestene hit. Da var det på tide for hundekjøreren å gjøre seriøse planer ut av tankene hun hadde om å utdanne seg til hundeterapeut.

- Først utdanner man seg innen hundemassør, før man får hunderehabilitering andreåret og akupressur tredjeåret. Jeg hadde meldt meg opp til andreåret først uten å ta det første, men kjente at jeg kanskje trengte litt mer grunnkunnskap. Det endte med at jeg meldte meg opp til å ta alle tre årene samtidig - på ett år, ler Olivia.

Det ble mange og lange timer med eksamensskriving i juni da tre fagene skulle fullføres samtidig.

- Det ble litt hektisk, ja. Jeg hadde egentlig lyst til å ta utdanningen allerede da jeg bodde i Sveits, men det er

en kostbar utdanning og tida strakk ikke til. Det var heller ikke noen skole i nærheten av der jeg bodde, men jeg så ofte at utdanningen var annonsert etter at jeg kom hit, så da kastet jeg meg på, forteller hun - og gikk løs på tre utdanninger på ett år, på et annet språk enn morsmålet! Men heller ikke det var nok…

- Nå er jeg ferdig utdannet på hund, men syntes det var litt kjedelig å ikke ta mer utdanning, så nå har jeg startet på den samme utdanningen for hest, humrer Olivia. Samtidig jobber hun allerede som hundeterapeut, og reiser rundt i store deler av regionen for behandlinger. En overraskelse ble det også at mange av hundene hun har som pasienter, ikke er løpshunder.

- Jeg trodde jo det bare skulle bli Alaska Husky, men det er overraskende mange jakthunder og gjeterhunder innom for behandling. Jeg har hatt mange ulike raser på bordet, forteller hun. Foreløpig jobber hun en dag i uka i Elverum i tilegg til å reise rundt til de ulike kundene.

Tekst: Liv Maren Mæhre Vold. Foto: Privat

- Det er mye kjøring, men det er bedre for hundene at jeg kommer til dem, enn at de skal kjøre langt og komme til et nytt sted for dem, fastslår hun. Utdanningen var like mye for å kunne øke velferden for sine egne hunder, men pågangen har blitt stor.

- Det blir litt som skomakerens barn, ler Olivia. - Det hjelper å ha det i bakhodet på treningen, men jeg får ikke brukt så mye av faget under løp og slikt. Behandlingene er heller ikke gunstige like før og under løp, for det er også restitusjon som må til, fastslår hun.

At utdanningstilbudet i det hele tatt har oppstått og etterhvert begynner å bli populært, mener hun skyldes det økte fokuset generelt på hundevelferd.

- Alle er litt mer opptatt av det, og det har blitt viktigere. Også jegere har blitt mer opptatt av å trene hundene sine godt og vil ha en hund som er tilbake på jakt så raskt som mulig om det har skjedd noe under jakta. De årene jeg har bodd her har jeg sett i stadig økende grad at mange investerer både tid og penger i hundene sine, konstaterer hun.

I år skal hun både kjøre Femundløpet og Finnmarksløpet, etter å ha fullført 450-klassen i Femundløpet tidligere. Finnmarksløpet er derimot helt nytt.

- Det er litt skummelt, men jeg gleder meg. Jeg har aldri vært så langt nord, så jeg gleder meg ikke minst til å reise rundt i Finnmark. Det er ganske nytt for meg å kjøre løp ennå, fastslår Olivia, som likevel har milevis bak sleden i løpet av en sesong. Mye av løypa går også gjennom de

vanlige treningsområdene hennes i Tynset.

- Det var mange som snakket om at man kommer til å bli veldig sliten og slikt, men det tok mest tid for meg å skjønne at de som var bak meg, ikke er gjestene mine men konkurrenter. Jeg måtte rett og slett venne meg til å passe på bare mine åtte hunder og ikke alle 26 som jeg pleier å ha, humrer hundekjøreren.

Det var nettopp hundene og løypeforholdene som fikk henne til å flytte fra Sveits til lille Tylldalen.

- Det er så mye mer plass! Og Sveits er så bratt. En dagstur der er kanskje to mil, mens i dag kjørte jeg åtte som en vanlig treningstur, liksom. Nå trenger jeg heller ikke turistkjøringen for å overleve, og det var mer miljøhensynet enn koronaen som satte en stopper for det. At folk skulle fly hit og fly tilbake for å kjøre hund ble litt baklengs for meg, for det er jo ikke miljøvennlig, sier hun.

Nå prøver hun å smette inn så mye trening som mulig før årets løp, og dagen starter gjerne med en skikkelig treningstur.

- Andre jobber jo også på dagtid, så de er glade for at jeg kan behandle hundene deres på kveldstid. Da får jeg sjøl tid til å trene på formiddagen, sier Olivia, som også har fått god støtte i den nye heimbygda.

- De hjelper meg enormt mye, særlig med å gi meg det de har av avskjær og slakterester som jeg kan bruke til snacking til hundene. De kunne jo dumpa det i skauen, men i stedet stiller de opp hos meg med det, og det er så enormt snilt!

Flendalen et mekka for hundefolk

Det bor ikke mer enn 60 personer i Flendalen i Trysil, men like fullt har grenda satt seg som mål å bli et mekka for hundekjørere vinterstid.

Det var litt tilfeldig at Flendalen skulle bli den store hundekjørergrenda, og egentlig var det Femundløpet som var opphavet til at ideen ble tent.

Flendalen er ei lita grend i Trysil Trysil har hatt sjekkpunkt for Femundløpet nede på elveisen i flere år, men ustabile isforhold gjorde at det ble vanskelig å opprettholde sjekkpunkt i sentrum. Det var da Flendølene fikk forespørselen om å lage sjekkpunkt hos seg, med base i grendehuset Vidsyn.

Det var et ansvar de tok på fulleste alvor. «Hele grenda» ble involvert. Covidrestriksjoner og avlysning av Femundløpet i 2020 gjorde sitt til at det ikke var før i fjor vinter de kunne gjennomføre Sjekkpunkt Flendalen. Det ble en stor suksess og tilbakemeldinger fra både hundekjørere, støtteapparat og publikum har vært udelt positive. Nå ser de fram til nok et år med sjekkpunkt for Femundløpet.

Ville mer

Erfaringene som er gjort og jobben som er nedlagt for å få gjennomført et godt Femundløp gjennom Flendalen, satte i gang en ideprosess for grendefolket om å skape noe mer. Da flendølene først hadde lagt ned så stor innsats i å skape løyper og tilrettelegge for hundesporten, var vegen kort til å finne flere aktiviteter. For å skape mer blest både om løpet og lokalområdet, har Flendalen Sameieskog gitt en hyttetomt i hytteområdet Villroa i premie til den som er best sammenlagt i F650-klassen i Femundløpene for 2022, 2023 og 2024. Thomas Wærner tok første stikk i tomtepremien i fjor.

Nytt løp

Flendølene har også etablert sitt eget hundekjørerløp, Villroa Race. Dette er et samarbeid mellom Ungdomslaget Flendølen og Femundløpet. Det er et hundeløp der man er velkommen både med slede, snørekjøring eller pulk, og har en åpen klasse på 250 km, en klasse for åttespann på 150 kilometer, en turk-

lasse og snørekjøring.

Sjekkpunktene er lagt opp som sosiale møtepunkter og det legges opp til at folk kan samles ved grendehuset med en formiddagsbankett som avslutning.

Trening hele vinteren

Men flendølene stopper ikke med dette. De har også satt seg som mål å være et mekka for hundekjørere og skape aktiviteter hele vinteren.

I fjor etablerte de for første gang et eget løypenett for trening av hund. 100 kilometer med løyper er kjørt opp for hundekjørere. Med både sjekkpunkt, eget løp og treningsløyper serverer Flendalen et «kinderegg» for hundefolket. Og ikke bare det, men de har grendehuset som tilbyr overnatting for hundekjørere som ønsker å trene over flere dager. Grendehuset ble pusset opp for få år siden og tilbyr muligheter for både kjøkken, garderobe og dusj.

- Det har vært en del som har benyttet denne muligheten i fjor, og

Tekst og foto: Monika Søberg

Vidsyn (Flendalen samfunnshus) i det første Villroa race

Kjøp dine forsikringer lokalt

Vi er dine personlige forsikringsrådgivere i Tolga-Os Sparebank. La oss hjelpe deg å finne de riktige forsikringsløsningene for eiendelene dine, deg selv og de du er glad i!

Autorisert forsikringsrådgiver Emil Fiskvik Tlf. 940 36 263 ef@tos.no

Autorisert forsikringsrådgiver Morten Aakerøien Tlf. 959 85 428 ma@tos.no

Autorisert forsikringsrådgiver Maren Riise Rusten Tlf. 909 22 884 mr@tos.no

Tlf. 62 49 61 00 post@tos.no www.tos.no

vi håper det blir enda flere i år, sier Frank Robert Lund, som er en av ildsjelene i Flendalen. Han vet at treningsløypene er hyppig brukt.

- På en dag i fjor var det 15-20 spann ute og trente samtidig, forteller han. Men selv med mange ute i treningsløypene blir det ikke kø, det er store områder og flere ulike sløyfer å velge mellom, sier Lund.

I år er det gitt tillatelse for scooterleder også i Flendalen, og dermed blir det enda flere til å bidra til å kjøre løyper. Noen steder går hundeløypene og scooterløypene på samme sted, et samspill de mener vil fungere godt.

Løyper for hundekjøring og utleie av overnatting er et gedigent dugnadsarbeid, der mange gode krefter drar sammen, og grunneiere velvillig gir tillatelse til å legge løypetraseer. Kjøring av løypene er bare en del av jobben, det er også lagt ned mye jobb i å rydde og merke traseer og sørge for god skilting slik at det er lett å manøvrere i løypenettet også for dem som ikke er lokalkjent. Mange kjører på nattestid, for å forberede seg og hundene på å være ute gjennom hele døgnet, slik de lange løpene krever.

Tilflytting

Med gode muligheter for trening av hund, har det lokket flere til å flytte til Trysil og benytte Flendalsområdets treningsfasiliteter. En av dem er hundekjører Øyvind Ørtoft, som bor i Trysil på tredje året. På Bakksetra har han totalt 15 hunder i vinter, og trener for å delta i Femundløpet. Han er en av dem som er med i dugnadsgjengen som jobber for å holde løyper oppe gjennom vinteren.

- Jeg vet at det finnes noen få andre steder med løyper for trening, men ikke at det tilbys overnatting som i Flendalen, med tilgang rett ut i treningsløypene, sier han.

Han mener bestemt at Flendalen har sine ord i behold når de omtaler området som et hundekjørermekka.

Imponert ordfører

Alt dette er som musikk i ørene på en ordfører. Ordfører Erik Sletten lar seg imponere av innsatsviljen, ideene og gjennomføringsevnen til grendefolket i Flendalen.

- Det var tøft av dem å ta på seg sjekkpunktansvaret. Der andre kanskje ville synes det var nok, har de sett muligheten til å skape næring og et tilbud som setter Trysil på hundekjørerkartet. Og de gjør det veldig bra. Det er helt unikt og veldig bra, og for Trysil er det viktig å være en del av Femundløpet, mener han.

Ordfører Erik Sletten

15 år med løypekjøring

Han begynte å kjøre løyper for Femundløpet i 2008 og har nå 15 år med erfaring i denne frivillige jobben.

Knut Bjørkeng og Roar Bangen er også en del av staben på Outdoormotor Tynset som er med og kjører løyper. Resten av teamet er Øystein Trondsen, Martin Njaastad og Erik Gjelten.

Fra rundt nyttår til løpet er ferdig, handler mye av livet til denne gjengen om å lage en best mulig løype til kjørerne. De er ute på skuter flere helger og jobber med å merke løypa med stikker, rydde løypa for trær, bygge isbroer og passe på at det blir ei god såle for å sikre hundevelferden.

Når de er ute og jobber kjører de to skutere om gangen av sikkerhetsmessige grunner og har ofte 12 timers dager. Men her er det ingen som klager. Femundløpet er et av årets store høydepunkter.

- Det er hele arenaen til Femundlø-

Det er mye arbeid med klargjøring av løypene. Foto: Privat

pet som gjør at det er morsomt å være med. Også trives vi med og komme oss ut. Vi får også testa snøscooterene og utstyret vi har i butikken. I år kjører vi Polaris Titan 4S med 4-takts motor, sier Roar Nilsen.

Det er ikke bare før løpet løypekjørerne er ute. Under løpet må de alltid vite hvor langt første løper har kommet, sånn at de kjører opp løypa minimum to timer før det første spannet kommer.

- Vi skal passe på at løypa er klar til de skal ut. Kjører vi for seint blir det for løst, kjører vi for tidlig fyker det igjen. Vi har en god dialog med kjørerne så vi vet ofte hva planen deres er. Men noen ganger vet vi ikke hva planen er, så vi må gjette litt, sier Roar.

Når de er ferdig med å sikre løypa, går de over i et sikkerhetsteam. Hvis det skjer noe i løypa som gjør at noen må ut, så er det rodeansvarlig som drar først. Er det noe alvorlig får vi bistand av blandt annet Røde Kors.

- Vi har blitt godt kjent med hundekjørerne og handlerne opp igjennom åra. Mange av kjørerne har blitt kunder hos Outdoormotor. Det er vanlig å bruke ATV når de trener hundene. Forskjellige kjørere har forskjellige behov, så de får tilpassa ATV etter hvordan de trener, forklarer Roar.

Når løpet er over drar de ut igjen og plukker potesokker og stikker.

Gutta har flere historier om tøffe tak i vær og vind, men Roar sier at de tar det som en utfordring og læring.

- Vi har fått mange store naturopplevelser og koser oss veldig.

I tillegg til å bruke mange timer og sin ekspertise på å lage løyper bidrar Polaris, som er merket Outdoormotor selger, med hovedpremien for F650 klassen. Det er en Polaris ATV Sportsmann 570, som hundekjørere bruker til trening av hunder når det ikke er snø. ATVen kan også brukes til å brøyte med, gårdsarbeid og skogbruk.

Tekst: Ingvill Montgomery

Roar Nilsen, salgs- og markedssjef, samt en av gründerne på Outdoormotor Tynset, er rodeansvarlig for strekningen Søvollen - Tynset - Orkelbogen - Tynset.

- Det er kaldt, jævlig og bare kos

Foreløpig er han rolig, løypesjef Anders Brennhaug, sjøl om det ikke akkurat laver ned. Men snart bør det begynne å snø, slik at han og crewet får satt i gang årets viktigste jobb.

Han legger ikke skjul på at værvarslene har blitt en nær og kjær venn jo nærmere Femundløpet kalenderen tikker. Det store snøfallet lar derimot vente på seg.

- Det fryser iallefall bra, men vi har ikke akkurat noe mye snø å kjøre løyper på ennå. Vatna og bekkene fryser iallefall, og det er noen steder som er en utfordring hvert år med at det ikke fryser igjen. Vi må ha mer snø enn dette her, fastslår løypesjefen, som kom inn i fjor. Fersk som løypekjører er han derimot ikke.

- Jeg skal ikke si at jeg visste hva jeg gikk til, men jeg har vært med som assistent på roden til Erland Bekken fra Narjordet til Tynset siden 2016. Det er en stor gjeng som skal ledes, med oppimot 10 rodeansvarlige som igjen har med seg alt fra én til tre frivillige som er med og kjører sin rode, forteller Brennhaug, født og oppvokst på Tynset, men som etter noen år

på Røros nylig har slått seg ned på nettopp Narjordet. Med seg i teamet har han folk som har vært med siden tidenes morgen, til de som har engasjert seg for ikke så lenge siden. Løypekjøringen har med åra blitt en kunst, med stadig høyere krav.

- Det går fint å kjøre scooter foran i løypa. Men det handler jo noe om kvalitet også, og hvor man skal få ut stikkene og slikt. I praksis går det ikke lenger å være bare én som kjører en rode. Fokuset på hundevelferden har ikke minst blitt veldig viktig, påpeker han.

- Løypene skal helst ikke ha for mye opp og ned og brå svinger, så det er litt mer enn bare det å kjøre et scooterspor. Det skal planlegges litt, og heldigvis er alle de som er med og kjører erfarne. Det går mye på rutine, men det er et uteløp, så vær og snøforhold endrer seg hele tiden. Der det var fint å kjøre løype i fjor, er det ikke sikkert det er like enkelt i år, understreker

han. Plutselig dukker det opp ei åpen myr som ikke var åpen i fjor, eller ei fonn som plutselig har bygd seg opp. Om snøen er på plass i tilstrekkelige mengder, starter jobben med å tråkke løype allerede omtrent før de fleste har rukket å få fordøyd julematen.

Tekst og foto: Liv Maren Mæhre Vold

Skredder Fadi Zidan har mange spennende oppdrag i butikken sin

Anders Brennhaug - lovens lange arm til daglig, og løypesjef på si

- Vi må begynne å bygge såla så tidlig som mulig etter snøfall, men vi nikjører ikke for moro skyld. Det er mange som har meninger om scooterferdsel i utmark, samtidig er det såla som bokstavelig talt er grunnlaget for løypa som skal gå, så vi bør ut så fort det har snødd, understreker Brennhaug.

Underveis stikkes også løypa slik at den skal være mulig å finne igjen.

- Det spiller ingen rolle om det egentlig ligger et scooterspor der, om det har kommet en ny meter med snø og du ikke finner igjen den, humrer han. Fra løypekjøringa starter til sistemann er i mål er det hundrevis av kilometer som skal tilbakelegges.

- Sporet blir lenger enn det er i luftlinje, og man nærmer seg fort 100 mil på snøscooter i løpet av en sesong. Det er mange vendinger for å tråkke såla, stikke løypa og få opp sporet, sier Brennhaug. Årets løype har ingen store forandringer fra fjorårets.

- Det blir litt forkorta nedover fra Drevsjø fordi det ble litt mye svinger og opp og ned i fjor. Vi prøver å se på tilbakemeldingene fra kjørerne hvert år for å lage ei løype som er slik de vil ha den - til beste for hundene, understreker han, og sier de også er avhengige

av grunneiernes velsignelse for å få lage løypa.

Løypekjørerteamet består av alt fra bønder til scootermekanikere, turistnæringa og Femundløp-entusiaster. Til felles har alle at de har en brennende interesse for Femundløpet.

- Det er ikke en jobb du tjener penger på, definitivt. Det er kostbart å kjøre de løypene, både med drivstoff, olje og vedlikehold på scootrene. Å dra en slådd etter seg i fjellet på hard grunn med alt som stikker opp…det hender det spruter deler og blir bråstopp, ler Brennhaug.

- Det er en enorm jobb, ikke minst det med stikkinga. Du må ha med deg hundrevis av stikker og være sikre på at de står tett nok. Stikker du for tidlig så kan stikka ha snødd ned neste gang, men de er avgjørende for at folk skal klare å finne fram på trygt vis, påpeker han.

- Men det er en fin jobb! Du kommer deg ut i fjellet og får gjort en jobb for en organisasjon og et løp som veldig mange interesserer seg og engasjerer seg i. Du gjør noe for lokalsamfunnet med stolthet, og samtidig blir du jo spent på om du har lykkes med årets løype, forteller han.

- Får dere kjeft, liksom?

- Vi får iallefall tydelige tilbakemeldinger! Det er vanskelig å tilfredsstille alle kjørerne, fra de som konkurrerer hardt og vil vinne, til de som har det som en tur. Noen mener at det skal være litt utfordringer å takle fordi det er et utendørsløp, til den som vil ha best mulig tid. Vi må finne en middelvei der, sier Brennhaug. Gjennom den mørkeste tida på året tilbringer de timesvis alene i den villeste naturen Norge har å by på, ofte langt unna både vei og folk.

- Du kan jo få sitte der i stillheten inni hjelmen din i en snøstorm mens alt er vilt på utsida, og så er du helt alene og skal sørge for at den stikka fortsatt står der den skal stå. Det er litt kult. Det er store naturopplevelser underveis, forteller han.

- Under løpet er også løypemannskapene bokstavelig talt først i sporet, og stemningen er høy mange steder med både bål og ansamlinger av folk. Det er stas, og sjøl om vi skal være litt anonyme, så hender det vi stopper og får en kaffekopp og slår av en prat. Det blir mange og lange timer ute i løypene til sistemann er i mål. Det er kaldt, jævlig og bare kos, ler Brennhaug, og sier det ikke er en sånn jobb du tar på deg om du liker å leke og herje på scooter.

- Det er arbeidsmaskiner som blir brukt, og det er lite rom for tullkjøring. Løypa er fokuset, og vi skal ikke ha noe av at løypekjørerne driver og kjører utafor løypa oppi ei fjellside. De som er med og kjører skjønner at de gjør en jobb, og vi har også i bakhodet at folk er både for og imot snøscootere. Vi vil prøve å unngå å tråkke folk på tærne, påpeker Brennhaug.

Friluftslivelevene er klare for sjekkpunktjobb

Ungdommene har nemlig fått ansvaret for villmarkssjekkpunktet på Tynset, og da skal alt de har lært i valgfaget også få settes ut i praksis.

- Det er hovedsaklig ti i gangen, først og fremst tiendeklassingene men også noen fra niende og åttende. De skal registrere tider inn og ut samt antallet hunder, og melde det videre til Orkelbogen, forteller lærer Marit Hegseth Rønning. For de fleste er Femundløpet ukjent terreng, og tidligere har Storsteigen videregående hatt ansvaret for dog-drop’en. På grunn av friuke i skoleruta, er det nå ungdomsskoleelevene som skal ut i løypa.

- Vi drev og la halvårsplan og idemyldret litt og tenkte det hadde vært gøy å få inn noen ytre aktører. Vi sendte ved tilfeldighet en mail for å høre om det var noe vi kunne bidra med, og tidsmessig var det jo kjempetiming, ler Rønning, for Femundløpet-administrasjonen klødde seg i huet på hvordan de skulle løse sjekkpunktet på Tynset. - Det klaffet bare godt, fastslår hun.

Tredve elever i valgfag Friluftsliv ved Tynset ungdomsskole venter spent på februar. Da skal de for første gang bli kjent med Femundløpet - tett på.

Tekst: Liv Maren Mæhre Vold

Valgfaget handler mye om å ta vare på nærområdet, bærekraft og sporløs ferdsel, forteller lærer Heidi Solvang Sørli.

- Ikke minst det å oppleve å være ute. Snøhuleturer har vi vært ute på hvert år, sammen med jakt og matlaging utendørs, skyter lærer Espen Solvang inn.

Elevene med valgfag friluftsliv på tur i høst. Foto: Privat

- Rett og slett det å høste av naturen rundt oss har det vært mye fokus på. Vi ønsket å få til et større prosjekt, og da var det perferkt timing med Femundløpet, sier Solvang Sørli.

Vanligvis har elevene snaue to skoletimer med friluftsliv hver uke. Nå må de ta både fritid og helg i bruk.

- Nitti minutter i uka er jo lite for en friluftslivgjeng! Du rekker jo knapt å komme bort fra skolegården, så vi har hatt en del lengre turer. Det er ingen som har hatt noe å si på at det blir kanskje både ei kveld og ei natt. Dette er en gjeng som vil være ute så mye som mulig, og de er motiverte for å både fryse litt og jobbe litt, fastslår lærerne.

- Det blir en kjempeerfaring, ikke minst med kulda i februar. Det er kjempefint å få gi dem litt ansvar, og nå er det mange som gleder seg veldig til å bli en del av Femundløp-familien. Mange kjenner til løpet fra før, og de får litt ekstra ansvar, påpeker Rønning. Femundløpet slutter derimot ikke med løpet for friluftsliv-elevene.

- Til vårs skal vi ut og plukke sokker! Det er en del av jobbinga med miljøsertifisering av Femundløpet, og da meldte vi oss til å være med ut og plukke sokker. Det er jo nyttig både for kartkunnskap og GPS-kunnskap, og det blir nyttig på flere måter å skulle finne igjen løypa på sommerstid, avslutter lærerne.

Natur... ...fag

Appetitt er et norskprodusert funksjonelt fôr beriket med aktive ingredienser fra norsk natur. De ulike variantene er utviklet for å dekke ulike ernæringsbehov, slik at alle kan finne et fôr spesielt tilpasset nettopp sin hund. Det er derfor vi sier at Appetitt er en perfekt kombinasjon av natur og fag.

Fra

de

tunge bakkene i Nordmarka til NM i Bergen

Artikkelforfatter Wiebke Höfers er prosjektleder for Norges Hundekjørerforbund sitt arbeid med utvikling av paraidrett innen hundekjøring. Satsningen er muliggjort bla gjennom prosjektmidler fra DAM-stiftelsen.

For et år siden var jeg på en vintersamling arrangert av Landsforening for Ryggmargsskader og pratet om hundekjøring og om dette er en idrett deltakerne kunne tenke seg å prøve ut. Responsen var positiv og det var mange som var nysgjerrige på dette. Luis var en av de. Han besøkte oss senere på kennelen for å hilse på hundene og for å teste ut hvordan det er å ha en hund foran sittekjelken. Han ville så gjerne fortsette skiturene i Nordmarka og trengte noe hjelp i de bratte oppoverbakkene, og håpet at en hund kunne være løsningen for det. Han og Tig fant hverandre med en gang og hunden ble med han hjem.

Hvem er Luis? Luis er en aktiv ung mann som har drevet med mange forskjellige idretter og som har vokst opp med vorsteher, som allerede når han var barn dro han rundt i skiløypa. Etter at Tig ble med han hjem, begynte de to å trene en del sammen. Tig dro han

på isen og snøen og når det ble barmark prøvde de ut sykkel og rullestol med sykkelfront. Det tok ikke lang tid før Tonje, kjæresten til Luis, også fikk seg en trekkhund, og nå suste Luis (eller Tonje) rundt med to hunder i marka.

Vi snakket en del sammen for å finne en god sykkel til han, for å kunne trygt drive med barmarkskjøring. Han testet ut forskjellige sykler med tre hjul og armdrift, da han ikke får brukt bena for å hjelpe til. Luis deltok på to lavterskel barmarksløp med både en og to hunder og når han ble spurt om han kunne tenke seg å starte i Bergen under NM, ble han gira.

Vi hadde landet på at fire hjul nok er det tryggeste og beste for en parautøver for å kunne delta på barmarkskjøring med flere hunder. Sammen prøvde vi å finne en god vogn til han, og Viljar ved Beitostølen Helsesportsenter var behjelpelig med det og fant frem en gammel 4-hjulsvogn. Denne

var perfekt! Først testet Luis den med to hunder, så tre, og så fire og landet på å starte i Bergen med fire hunder. I mellomtiden hadde vi fått to paradeltakere til, som skulle starte med henholdsvis trehjulssykkel og to hunder, og firehjulsvogna (som Luis brukte) med tre hunder.

Dessverre er ikke paraklasse en NM klasse (enda), så våre parautøvere startet i sin egen klasse uten NM tittel i vente. Men de fikk starte og alle gjennomførte med glans og uten problemer. Tilbakemeldingene fra tilskuere og de andre deltakerne var utelukkende positive og beundrende og alle heiet parautøverne i mål. Parautøverne syntes dette var veldig stas, og det er helt tydelig at Luis har lyst å fortsette. Han spurte meg nemlig etter NM hvordan han skal få til å få trene mer regelmessig med fire hunder uten å ha hunder selv, enda. Gjennom paraprosjektet i Hundekjørerforbundet håper vi å kunne gjøre det mulig for flere utøvere å stille på startstreken fremover.

Tekst og foto: Wiebke Höfers

Personer med funksjonsnedsettelser har forskjellige utfordringer som må tas hensyn til både når man tenker utstyr og regler. Noe av det viktigste er at de kan ha nedsatt følelsessans i huden. Det betyr at utstyret de skal bruke ikke lager unødvendig trykk som kan føre til sår. I tillegg kan kulde utgjøre et problem, så det må være mulig å kle seg godt, og bruke utstyr som bidrar til at utøveren kan holde varmen.

I Parakomiteen i Norges Hundekjørerforbund (NHF) har vi satt oss som mål å få i gang hundekjøring som en aktiv idrett for personer med funksjonsnedsettelser. I dagligtalen i Norges Idrettsforbund (NIF) skal det brukes «paraidrett» istedenfor «idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser». «Para» kommer i denne sammenhengen fra ordet «parallell» (ved siden av). Målet til NIF er at paraidrett skal være et begrep for idrett som utøves parallelt og

likeverdig med annen idrett innen samme særforbund. Paraidrett betyr aktive utøvere. Utøveren selv skal kjøre hund og kunne bedrive det som idrett. Det overordnede målet er at parautøvere som starter med hundekjøring, skal finne et tiltrekkende treningstilbud for hundekjøring av høy kvalitet i sitt nærområde og skal kunne delta på de løp og arrangement de ønsker, på lik linje som andre.

I norsk idrett har det nylig blitt lansert en ny helhetlig parastrategi, som har tittelen «Én idrett – like muligheter for alle». I forbindelse med det skal nå alle særforbund ha en strategi og tilbud for parautøvere. Norges Hunderkjørerforbund (NHF) har våren 2022 søkt om midler for å opprette en prosjektstilling med fokus på paraidrett innen hundekjøring, og fått tildelt midler til en treårig prosjektstilling. I prosjektet skal vi se nærmere på hvilket utstyr som er egnet for å brukes for hundekjøring og hvordan vi best

kan tilpasse det til å passe de fleste personene. Utstyret som vi bruker per nå i hundekjøring er enten lite tilpasset eller ikke tilpasset i det hele tatt til personer som ikke kan bruke beina eller har andre funksjonsnedsettelser. Et stort ønske er også å få til at langdistanse hundekjøring kan bli en para-øvelse, og da trengs sleder og regler som tillater dette på en rettferdig måte.

Prosjektet Paraidrett i hundekjøring har akkurat begynt, og vi ser frem til å se flere deltakere på treninger og i konkurranser i tiden som kommer.

- Det skal merkes skikkelig at det er Femundløp

Vi gleder oss til å presentere en enda større Camp Tynsetingen i år. Det er klart det skal merkes skikkelig at Femundløpet er i byen! Det krysser jo hele kommunen vår på langs og på tvers, og da må vi lage litt folkefest, fastslår ansvarlig redaktør i Tynsetingen, Liv Maren Mæhre Vold.

Nytt av året blir et villmarkssjekkpunkt for F450 og dogdrop for F650 på vei fra Søvollen til Orkelbogen. På villmarkssjekkpunktet for F450 vil kjørerne ha tilgang på vann og halm, men må bringe med seg det de trenger for stell og foring av hundene. Villmarkssjekkpunkt og dogdrop vil ligge ved jordet ved Tynsetbrua, etter at kjørerne har krysset Glomma.

Villmarkssjekkpunkt og dog-drop vil driftes av elever og lærere ved Tynset Ungdomsskole, og Femundløpet er glade for og stolte av samarbeidet med en ny skole i regionen.

Som i 2022 vil lokalavisa Tynsetingen tilrettelegge for aktiviteter for liten og stor gjennom helga Femundløpet suser gjennom byen.

Tekst og foto: Tynsetingen

- Vi vil igjen kåre det beste utstillingsvinduet med tema Femundløpet. I tillegg satser vi tungt på et samarbeid med Tynset hotell, som sørger for Femundløp-pub både fredag og lørdag, egen Femundløp-meny og muligheter til å følge kjørerne på skjerm, sier markedsansvarlig Asgeir Røset i Tynsetingen. Månedens Medstrøms-sending skal også sendes fra hotellet under løpet, med gjester tilknyttet Femundløpet på ulike måter.

– Som sist gang blir det også lavvo, bålpanner og kos ved elva. På selve Camp Tynsetingen ved elvebredden blir det servering, vafler, suppe og kaffe i lavvoen til klokka 18 fredag og lørdag, og til 15 søndag, lokker Røset.

Lørdag formiddag arrangeres Barnas Femundløp – med spark og hund – det er jo trossalt Tynset!

– Detaljene planlegges, men kanskje er det noen som har erfaring med å ha med sin egen hund på sparktur, lurer Mæhre Vold. Villmarkssjekkpunktet ligger like på andre siden av elva, og alle kjørere i F450 og F650 passerer Tynset to ganger, så det er gode sjanser for å oppleve hundekjøring på nært hold. Flere lokale aktører er også forespurt om å delta med aktiviteter som speiler det som skjer i Tynset.

– Det er naturlig at vi som lokalavis, med et brennende hjerte for Tynset, er med og lager litt liv når det går et norgesmesterskap rett gjennom byen. Løpet når ut til hele verden, og vi vil være med og vise fram hva Tynset kan by på, sier Røset og Mæhre Vold.

– Ta gjerne kontakt dersom du har lyst til å bidra med noe, oppfordrer de.

VM i hundekjøring til Røros i 2025

Norges Hundekjørerforbund (NHF) nedsatte for en tid tilbake en arbeidsgruppe som skulle jobbe fram en søknad til det internasjonale hundekjørerforbundet (IFFS) om VM i 2025.

Arbeidsgruppa har nå levert sin innstilling til styret i NHF. Røros er valgt som destinasjon for arrangementet. Søknaden vil bli sendt innen kort tid. Det er lov å si at det er store sjanser for at Norge tildeles VM 2025.

Røros har det som skal til for å være vertskap for et stort arrangement som dette. Historie, natur, overnattingsmuligheter, infrastruktur, løyper og et trenet korps av frivillige.

Et VM i hundekjøring på snø har følgende grener:

• Langdistanse (slede)

• Mellomdistanse (slede)

• Sprint (slede)

• Nordisk stil (ski/pulk)

Det er mange ulike klasser innenfor de ulike grenene. Det kan forventes flere hundre deltakere. Sørover i Europa er sprint og mellomdistanse mer utbredt enn her til lands, mens det i nordisk stil kanskje kan sies å være norsk dominans. Blant «folk flest» er det nok langdistanse som i Femundløpet og Finnmarksløpet man kjenner best til. Dette ønsker hundekjørernorge å endre. Gjennom å arrangere et VM har vi store muligheter til å synliggjøre sportens bredde – samtidig som Røros får muligheten til eksponering og besøk av hundrevis av deltakere som er opptatt av natur, friluftsliv og utøver

en idrett der samspillet mellom dyr og mennesker er i fokus.

Femundløpets trasé vil selvsagt benyttes til langdistanse delen, mens sprint, mellomdistanse og nordisk vil ha base på en godt tilrettelagt skiarena der publikum kan komme nært på.

Femundløpet AS og Femund Trekkhundklubb vil få en sentral rolle i en bredt sammensatt organisasjonskomité.

Kanskje kan vi glede oss til et prøve-VM i 2024?

Tekst: Eli Vogt Godager

Foto: Norges Hundekjørerforbund

Norske redningshunderhva er det egentlig?

Helene Sørensen er aktiv i redningshundmiljøet og har pr i dag en hund under opplæring. Sammen har de kommet ganske langt i utdanningsprogrammet. Her forteller hun om Norske redningshunder.

Norske Redningshunder, heretter forkortet NRH, er en frivillig redningsorganisasjon som trener hunder og førere for tjeneste under redningsaksjoner. Dette gjør oss til en viktig aktør i redningstjenesten i Norge. Vi bruker hundens fantastiske luktesans til å redde liv.

Hva er en redningshund?

En redningshund er trent til å søke etter savnede mennesker både i by, skog og mark, men også i snøskred og katastrofeområder. De kan trenes til og godkjennes i 3 forskjellige disipliner; Ettersøkning, lavine og USAR. Ettersøkning vil si at de kan søke i by, skog og mark. Lavinehunder er opplært til å finne små luktbilder under snøen, som oftest brukt i snøskred. USAR hunder er spesialtrente hunder som brukes i katastrofeområder ved feks naturkatastrofer.

Hundene kan godkjennes i flere disipliner, men det er mye jobb og alle disiplinene har forskjellige utdanningsløp og godkjenningspro-

gram.

Hva kreves av en hundefører? Livet som hundefører er både fysisk og psykisk krevende. Man vet aldri når man blir kalt ut eller hva som møter en. Hund og beredskapssekk må alltid være med. Dette kan for mange høres spennende ut, men i realiteten bli litt for mye. Det er derfor utrolig viktig å gå en runde eller tre med seg selv før man bestemmer seg for å begynne på denne utdannelsen. Tenke igjennom hvordan man vil reagere på å se eventuelle brutale funn. Det kan skje at man leter etter mennesker

som ikke ønsker å bli funnet. Dette er ingen hundeklubb. Vi trener ikke bare hund. Det stilles høye krav til både hund og fører. Man må ikke bare være i fysisk god nok form til å kunne gå langt i krevende terreng, man må også være ærlig med seg selv på hva man takler psykisk. I en hundeklubb eller konkurranse er det ikke så farlig å ha en dårlig dag eller bomme litt på målene, mens det for en redningshundekvipasje kan bli fatalt. Man er avhengig av at både hund og fører funker godt og innehar den kompetansen som kreves. 10.00 - 15.30

Tekst: Helene Sørensen

Det ligger mange timer med trening bak en godkjent redningshund. Foto: Privat

Fra valp til redningshund

Hvor skal man starte? Å trene en hund til å bli redningshund krever enormt mye ressurser. Det krever mange, mange timers arbeid og det er dessverre også ganske dyrt. Det blir mer en livsstil enn en hobby. Men! Ingenting er umulig og den som bare bestemmer seg for det, vil klare det. Så en god start er å vite at dette kommer til å koste både blod, svette og tårer.

Det finnes et hav av valper å velge mellom. Alt etter hvilken rase, kjønn og egenskaper man ønsker. Det kan være lurt å se litt på hundens opprinnelige instinkter, da vil man ofte komme lettere til målet enn å velge en sta hund som ikke liker folk eller er villig til å samarbeide med deg som fører.

De vanligste rasene man ser i NRH er retrieverne (labrador, golden, toller), schæfer, belgiske fårehunder/malinois, rottweilere og gjeterhunder. Dette er fordi de er aktive

brukshunder og har egenskaper som egner seg godt til jobben som redningshund.

Etter valg av hund kommer treningen. Det kan ofte føles overveldende å se på det lange godkjenningsprogrammet og alt hunden skal kunne, men det viktigste er å sette seg små, realistiske mål. Lage en treningsplan og huske at det vil ta flere år før hunden blir godkjent. Ikke stresse, og husk å kose seg på veien. Det er frivillig, det skal være gøy selv om det er alvor.

Treningsplan

Det første på treningsplanen er å få hunden til å synes at folk er kjempe kult. Bygge opp en trygghet til folk slik at de har veldig lyst til å finne dem senere. Man går ofte ute i terrenget « på tur » og plutselig ramler over mennesker med masse godteri. Etter hvert vil hunden skjønne at der ute i skogen, der finnes det masse morsomme og hyggelige mennesker som igjen vil vise seg i

en enorm søkslyst. Da bygger man videre på den ved å stille litt og litt mer krav. Vi er også helt avhengige av at hunden melder til oss at den har funnet noen da vi ikke alltid ser dem og har kontroll på hva de finner. Da har vi to godkjente meldingsformer; halsmelding, som er at hunden skal bjeffe ved funn helt til hundefører kommer frem til funnet, eller så kan man velge bringkobbelmelding, som er et bitt hunden har hengende rundt halsen og dette plukker hunden selv opp når den finner noen og returnerer til hundefører med det i munnen.

Melding om funn. Foto: Privat.

Så må hunden vise hundefører hvor den har gjort funn.

Vi er også avhengige av god lydighet og at hunden er i fysisk god form til å kunne søke over lengre tid. Man må kunne bruke andre søksformer enn bare fritt søk der hunden løper løs i skogen. For eksempel må man kunne beherske spor og sporoppsøk der hunden skal bruke nesen på bakken istedenfor i lufta. Da skal den lukte seg frem til hvor den savnede kan ha gått og finne eventuelle gjenstander de har mistet. Det viktigste vi lærer er egensikkerhet, så vi skal aldri begi oss ut på noe som er potensielt farlig for oss eller hunden. Derfor bruker vi alltid påkrevd sikkerhetsutstyr. Vi bruker for eksempel line på hundene når vi søker ved veier der det er fare for å møte biler, i bynære strøk eller andre potensielt farlige områder som krever ytterligere god kontroll over hunden. Det er mye å tenke på, men alt dette lærer man underveis i utdanningsløpet.

Når ekvipasjen har fått godkjent alle prøvene, tentamen og eksamen kan man endelig smykke seg med tittelen som godkjent hundefører og redningshund. Da blir man ført opp på en beredskapsliste og kan kalles ut til alle døgnets tider til de oppdragene man er godkjent innenfor. Beredskapsansvarlige i NRH får utkalling fra politiet, så får godkjente hundeførere utkall fra sine ledere. Man er som oppført på beredskapslisten pliktig til å dra

på aksjoner med mindre man har tungtveiende grunner til å ikke dra.

Avsluttende vil jeg si at Norske Redningshunder virkelig er en fin organisasjon. Man lærer vanvittig mye og får være med på mye spennende. Man får venner for livet, gode lagkamerater og kollegaer som alltid støtter og heier hverandre frem. Det krever mye både tid og penger, men samtidig veldig verdt hver eneste time og krone.

Velkommen til våre UTVIDEDE RETURPUNKT

Nå tilbyr vi utvidet sortering for hytter i Fjellregionen på enkelte returpunkt. Punktene har dunker for sortering av plastemballasje og matavfall i tillegg til de tre typene avfall som finnes på alle våre returpunkt.

Hvordan sortere:

Plastemballasje legges i en bærepose som knytes. Emballasjen tømmes eller skylles ren før den legges i posen. Usikker på rett sortering? Sjekk merking på emballasjen.

Matavfall må leveres i våre grønne bioposer som hentes gratis hos kommunen, gjenvinningsstasjonen og de fleste matbutikker. Knyt posen igjen med dobbel knute.

Emballasje av glass og metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer, dvs. syltetøyglass, glassflasker, hermetikkbokser og aluminiumsfolie. Skylles ren og leveres rett i containeren. Alle andre typer glass og metall må leveres på en gjenvinningsstasjon. Følg merking på emballasjen.

Utvidede returpunkt:

Haltdalen: v/Coop

Tynset: på Savalen

Folldal: Grimsbu og Folldal sentrum

Alvdal: Gjelten bru

Stor-Elvdal: Atnasjø Engerdal: Engerdalssætra Rendalen: v/YX på Åkrestrømmen

Du kan bruke hvilke punkt du ønsker.

Se kart med alle returpunkt på sortere.no

Restavfall er det som blir igjen når alt annet er sortert ut. Ofte er det produkter som består av flere typer materialer, og derfor ikke kan brukes i gjenvinning.

Papp, papir og kartong leveres løst rett i containeren. Alle typer papir kan leveres. Merk kartonger med navn og telefonnummer så er du med på trekning i kartonglotteriet.

FORSØPLING OG IGJENSETTING AV AVFALL UTENFOR CONTAINERE ER FORBUDT

Finn ut riktig sortering:

Sortere gir deg svar uansett hva du skal kildesortere og du finner også kart over returpunkt. Gå til nettsida www.sortere.no, eller last ned appen Sortere på App Store eller Google Play.

Erfaren løpsveterinær

Hverdagen hennes er langt fra det som møter henne på et langdistanseløp. Vi tok en prat om de viktige spørsmålene for en løpsveterinær.

Dialog som verktøy - Det er en så stor glede å få lov å være så tett på disse firbente toppidrettsutøverne sier Karoline. Være der for å påse at de har det bra og kunne gi råd til hundekjøreren deres. Dialogen er mitt verktøy når jeg jobber på løp ,påpeker hun. Er det noe en hundekjører har spørsmål om, er det å sammen kunne komme fram til gode løsninger for hunden som er mitt mandat. De er noen fantastiske atleter disse hundene. Topptrente og ikke minst motiverte for «jobben» de skal gjøre. Min jobb på løp er å bidra til at hundevelferden er på topp, sier hun.

Arbeid døgnet rundt Hundekjørere vet det, løpsarrangører vet det. Karoline vet det også godt, at det er arbeid døgnet

rundt. Hun forteller at den viktigste egenskapen kanskje er å tåle lite søvn og tåle å jobbe med kalde tær og kalde fingre. Hvordan klarer man da å ta gode avgjørelser undrer jeg.

- Jeg tror vi har en slags faglig autopilot som trår inn akkurat da mener Karoline Klepstad Færevaag. Kanskje er det bare det rent faglige som fungerer når man er trøtt, kald og sliten humrer hun. Dette er vi godt trent til gjennom både studie og klinisk praksis forteller Karoline. Det er på et vis en del av yrket og ligger i ryggmargen. Vi er jo vant til vaktordninger og utfordrende situasjoner også i vår vanlige jobb, sier hun.

Spennende

Sammen med motivasjonen for at hunder på løp skal sikres god velferd ligger det også en motivasjon for egen læring og erfaringsbygging. Jeg har en faglig interesse i bunnen forklarer Karoline. En interesse for sportsmedisin, akutt-

medisin, indremedisin og hundens bevegelsesapparat. Det er mye å lære og løp er en fantastisk måte å få mer praksis og kunnskap på. Alt jeg erfarer og lærer på løp har jeg nytte av også i klinisk praksis understreker Karoline.

Hvordan ble du engasjert i arbeid som løpsveterinær?

- For min del handler det om at jeg har vokst opp med trekkhund. Alle former for brukshunder har alltid vært en del av livet mitt sirer Karoline. Det føltes på et vis helt naturlig å bidra også innenfor sporten. Jeg hørte først om muligheten fra en medstudent. Så mitt første oppdrag var som veterinærassistent på Femundløpet, mens jeg enda var student. Og så fort jeg var ferdig med studiet bar det rett til Finnmark, før jeg begynte å jobbe, sier hun.

Karolines drivkraft er å få lov til å være med å skape dialog mellom kjørere og veterinærer, slik at man sammen tar de beste avgjørelsene for hundene som er ute og konku-

Tekst: Eli Vogt Godager

Karoline Klepstad Færevaag har vært løpsveterinær mange ganger de siste årene. Karoline har sitt daglige virke i Dechra Veterinary Products. Hun har erfaring fra både MUSH Synnfjell, Femundløpet og Finnmarksløpet i ryggsekken.

Foto: Privat

rrerer. Det å få se hundene få lov å gjøre det de elsker og er «laget for», og samtidig bidra til å sikre at de blir godt ivaretatt. Ja, da blir det gode dager på jobb sier Karoline.

Ikke bare rosenrødt - Det at det ikke er en fasit er jo ofte en utfordring påpeker Karoline. Langdistanse hundekjøring er i stadig utvikling og hva man synes er greit og hva man mener ikke er bra er i stadig endring. Det gjøres stadig nye vurderinger hvor flere perspektiver blir ivaretatt samtidig. Det er da dialogen kommer inn igjen. Uten god dialog mellom kjørere og veterinærer blir det vanskelig å ta de rette avgjørelsene.

At jeg har egenerfaring som hundekjører gjør at jeg kjenner kjørernes hverdag og vet mye om hvordan de jobber i det daglige. Dette er et godt verktøy for meg for å forstå den enkelte kjører jeg møter på løp forklarer Klepstad Færevaag.

De heldigste hundene jeg vet Både fra klinisk praksis og fra løp er det etter min erfaring lite problemer med sledehunder forteller Karoline, ja færre problemer enn med en del andre hunder. Dette er generelt sunne hunder som blir tatt svært godt vare på og får lov til å gjøre det de liker aller best –å løpe. At hundekjørere bryr seg veldig om hundene sine kommer tydelig fram også under ekstreme forhold, forteller Karoline.

Naturopplevelser

Å være løpsveterinær er også fantastiske naturopplevelser understreker veterinæren fra Bergen. Gleden over storslått natur og samspillet mellom hunder og hundekjører gjør dette til opplevelser for livet. Det er fint å gjennom dialog og samarbeid å kunne bidra til god dyrevelferd, avslutter hun.

www.fjelltopphytter.no

S t o l t s p o n s o r a v F e m u n d l ø p e t

Fra valp til trekkhund

Sørensen

Øistein Sørensen er en del av “Team Raske Poter” med kennel i Nord Torpa. Sammen med familien jobbes det med hundene hele året. Av og til ser også et valpekull dagens lys. I denne saken deler Øistein Sørensen sine tanker om veien fra valp til trekkhund.

Hva skal egentlig til for å få en trekkhund til å fungere i et spann?

Det virker litt rart at du kan kle på hunden en sele og så vil den jobbe sammen med spannet sitt. Den klager aldri og den stoler på at du stopper for å hvile og gi den det den trenger. Tilliten en trekkhund har til den som kjører spannet er ubetinget og grenseløs.

For å komme hit må man starte et sted og jeg tenkte jeg skulle ta deg gjennom hvordan man kan gjøre dette. Dette er ikke noen fasit, men det er et eksempel på hvordan vi gjør dette på vår kennel.

Den første valpetiden

De første ukene etter at valpene er født så tar moren seg av de og klarer det meste selv. Vi bruker å la de være i fred så mye som mulig slik at hun får stelle og bli kjent med valpene sine.

Etter at de begynner å bevege på seg så begynner vi å håndtere valpene mer og mer. Vi løfter de opp, holder de på fanget og koser med

de. Vi tar og holder fast labbene veldig kort i starten og lengre og lengre etterhvert. Når de klager på at vi holder dem, så venter vi med å slippe til de er rolige og stille. Vi bruker aldri noen kommandoer eller kjeft. Det vi forsøker å lære dem er å bli håndtert. Når de blir store skal vi kle på seler, sokker og dekken og vi kan ikke krangle med 14 hunder når vi skal på tur.

Litt etter litt har de skjønt at dette ikke er noe skummelt og de tillater da det meste uten problemer. Håndteringen bidrar også til at det sjelden er noe problem med kloklipp heller.

Aktivisering

Valpene flytter ut etter et par uker. Da begynner de å bli veldig aktive og trenger mere plass enn det vi kan tilby inne. Vi har da en valpegård med et stort hus som de bor og sover i. Utenfor denne valpegården har vi et inngjerdet område på ca 600m2 som de er løs på hele dagen. De løper og leker i skog og ulendt terreng hele dagen. Vi tror dette er viktig for at valpene skal bygge muskler og få trent opp

koordinasjonen. I tillegg lærer de å kommunisere med hverandre.

Innlæring av kommandoer

I de første månedene bruker vi lite kommandoer og mas. Vi roser heller mye når de gjør ting eller responderer på en måte vi ønsker. Fellesfôringen er en fin mulighet til å lære inn de første signalene fra oss. Vi setter fram maten til alle sammen og så må de vente til vi gir signal før de spiser. Når vi plystrer så kan de begynne å spise. Det tar ikke lang tid før de skjønner dette og venter som små lys på kommandoen fra oss.

Det praktiske med å bruke plystring som mat kommando er at dersom de noen gang skulle stikke av fra deg, så vil plystring bety mat og være et veldig sterkt signal.

Tekst: Øistein

Foto: Privat

Foto: Privat

Første gang i linesett

Når valpene begynner å passe de minste selene, så er tiden inne for å prøve linesettet for første gang. Vi spenner opp linesettet mellom to faste punkter og later som vi skal på tur. På med seler og så inn i linesettet. I tillegg har vi med et par voksne hunder som vi vet står stille i denne situasjonen. Dette er veldig god læring for valpene og de lærer ganske fort hvordan de skal forholde seg til situasjonen. Det er litt kløning før de skjønner at man kan snuble i midtlinen og at det ikke er mulig å bevege seg i alle retninger samtidig.

Nå kommer håndteringen vi har holdt på med fra starten til sin rett. De beholder roen og etter kun noen få minutter så står alle sammen rolige. Etter noen minutter så begynner vi å ta de ut av linesettet igjen og roser mye for at de har vært flinke.

Den første turen

Første turen i linesett bruker å være når valpene er ca 6-7 måneder. Turen er alltid veldig kort med fokus på å ha det gøy.

Om vinteren bruker vi å sette fast linesettet i snøscooteren foran og sleden bak for å holde det stramt hele tiden. Så spenner vi inn hele gjengen sammen med noen stødige voksne og drar på tur. Det er alltid litt sirkus de første gangene så det er lurt å ha med noen hjelpere.

Full gallopp og labber i alle retninger i starten, men det tar ikke lang tid før de skjønner greia. De første turene er på noen få hundre meter bort over løypa vår, så en liten snusløyfe og tilbake til hundegården.

Klare for trening Etter ca ett år med lek, læring og

moro er unghundene klare til å bli med på trening. De vet hva det går ut på og de gleder seg veldig når de skjønner at vi skal ut på tur.

Vår jobb er å passe på dem og trene dem sakte, men sikkert opp til å kunne gå Femundløpet, Finnmarksløpet eller andre små og store løp.

Foto: Privat