rw-nytt (Bob)banebrytende ultraløping

Jeg liker å gjøre litt annerledes ting, sier Einar Hagemann. Og det har nok mange i løpe-Norge lagt merke til. Du har kanskje hørt om karen som løper ultraløp med barna i vogn, eller ultraløp opp og ned frukthagerender? Vel, det er Einar. Hans siste ultrakrumspring var 50 kilometer opp og ned bobbanen i Lillehammer.

Del dine august-eventyr med oss og andre løpere ved å bruke og følge både emneknagg og konto: @runnersworldnor/#runnersworldnor.

@Kirstirunning

Dagens stiløping! Morgenløping er ikke det jeg liker best. Kroppen har liksom ikke våknet helt og i dag kommuniserte ikke hodet og bein så godt. Går sommersesongen i møte med matchende knær som min femåring.

– Idéen kom inn i hodet mitt dagen etter jeg hadde løpt 20 ganger opp og ned Vikersundbakken den 20. mai. Da var det liksom litt tomt etter at jeg hadde holdt på i nesten elleve timer i monsterbakken, forteller han.

Riktignok sto motbakkeløpet Skuggenatten Opp på planen. Og ikke bare én gang, men fem. Men det var liksom ikke nok.

– Jeg satt hjemme og tenkte ut hva jeg skulle finne på nå. Da kom plutselig ideen om å løpe bobbanen i Lillehammer. Jeg hadde jo kjørt hjulbobb der i 1997, da jeg gikk på Ringebu folkehøgskule. Så hvorfor ikke løpe en maraton opp og ned der. Jeg vet av erfaring at eneste mulighet for å få til noe er å spørre om lov. Som regel får man et ja. Og det fikk jeg her også. Jan Oddvar Tangen i Olympiaparken syntes dette var en super idé, forteller Einar.

Men ved nærmere ettertanke –maraton blir for lett. Det må bli 50 kilometer. Mye morsommere, tenkte Einar for seg selv.

Datoen for bobbaneløpet ble satt til 15. juni, kun én dag før han skulle videre til Egersund for å feire datterens 18-årsdag. Til sammen syv timer i bil dagen etter en relativt monoton løpsutfordring er kanskje ikke for optimal restitusjon å regne?

– Er det så nøye da, ler Einar, og forteller at alt gikk bra, selv om han hadde «gnagsår fra en annen planet mellom beina». Ikke det aller beste å kjøre bil med.

– Dette kom av all dusjingen fra vannspreder under løpet, på grunn av varmen. Da blir det en morsom friksjon her og der, ler han.

Nok om friksjon på de stedene man knapt skulle tro vannsprederen kommer til. Tilbake til bobbanen som Einar ikke hadde sett siden 1997. Den så nemlig litt annerledes ut. Eller?

– Det var liksom en ekstra motbakke mot slutten, altså bremselengden for bobsledene og akebrettene, og den var jaggu bratt den også.

Flott, tenkte Einar, positiv som han er. Enda flere høydemeter! Nå sto altså 32 lengder à 1581 meter med partier på 15 prosent stigning foran ham. Det var bare å sette på den illustrerende godlåta Crazy Something Normal av Donkeyboy, og kjøre på.

Etter å ha startet ut i friskt tempo, måtte han slå over til gange i de bratteste partiene på de siste rundene. Med et solid væskeinntak underveis og nyinnkjøpte Saucony Triumph 17 taklet han betongen, varmen og kurvene helt fint. Det eneste problemet for løperen på 192 centimeter, var takhøyden. Men med en ydmyk bøy i nakken, kunne han løpe inn som den første i Norge – og antakelig i verden – som har gjennomført 50 kilometer i en bobbane.

– Nå er det bare å finne på noe nytt. Det skal vel ikke by på så store problemer, det.

@Silje_asdol

Blir ikke noen nye høydemeter-rekorder på meg i juni, men jeg lever lenge på mai-resultatet. Takk for medaljen, @runnersworldnor!!

@roygroseth

Godt å få i gang løpebeina igjen etter en uke uten løping. Litt stiv og sliten i kroppen etter en helg på fjellet med stor sekk på ryggen, men etter en kilometer eller to langs landeveien var stivheten borte.

Eliteløperen

Karsten Warholm – Fokus når det gjelder

Hva er det første du tenker på når du våkner?

Stå opp og gjøre meg klar til trening.

Hvordan ville dine nærmeste venner beskrevet deg med tre ord?

Glad, positiv og impulsiv.

Hva er du takknemlig for?

At jeg har en meningsfull hverdag der jeg får gjøre det jeg liker aller best.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

Det at jeg klarer å holde fokus når det gjelder.

Hva hører du på i bilen?

Alt mulig.

Hva er favorittlandet ditt og hvorfor?

Har ikke noe bestemt favorittland, men mange gode ferieminner fra Portugal.

Hva var navnet på ditt første kjæledyr? Kaninen Pelle.

Hvem har betydd mye for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

Veien har blitt til mens jeg har gått, jeg har vært heldig som fra jeg var liten har hatt støtte fra mine foreldre, trenere og et godt treningsmiljø. Toppidrettsutøver har jeg vært de siste årene og det har kommet som et resultat av hard jobbing som har gitt gode internasjonale resultater. Det at trener Leif Olav Alnes har den kunnskapen han har og har hatt troen på meg som utøver på internasjonalt nivå har vært helt avgjørende.

Hva gjør du når du ikke trener?

Da er jeg sammen med kjæresten min og venner.

Beskriv følelsen du sitter igjen med etter en kanonbra økt. Det er rett og slett herlig, det å kjenne at kroppen fungerer og at alt tyder på at jeg har gjort fremgang er en fantastisk følelse som nesten kan være vanskelig å beskrive.

Hva er det viktigste treneren din har lært deg?

Han har lært meg så mye både når det gjelder trening og livet generelt at det er ikke lett å trekke frem én ting.

Hvis jeg må velge én ting fra treningsarbeidet så må det være at han har fått meg til å lytte bedre til kroppen og hvordan den responderer på treningen. Dette er en veldig viktig del av treningsarbeidet og er avgjørende for å kunne få kvalitetsøkter.

Wave Rider 24

I DAG ER DET ingen som stiller krav til prestasjon og konkurranser. Jeg kan gjøre ting på mine egne premisser.