En ode til hverdagen

DET ER LETT Å FALLE TIL STORE ORD OG MALENDE BILDER NÅR MAN SKRIVER OM COVID-19FORFALLET, ELLER DRØMMEN OM SPARTATHLON-SEIER. ELLER OM ET FREMTIDIG LØPEINFERNO I NORGE PÅ LANGS. MEN ALT DETTE HAR KUN RELEVANS NÅR DET SETTES OPP MOT NOE, NÅR DET SEES I LYS AV HVERDAGEN. HVER DAG ER OG BLIR DET VIKTIGSTE. DERFOR VIL JEG VISE LITT RESPEKT FOR DISSE UNDERVURDERTE PERIODENE I LIVET OG GÅ IGJENNOM EN VANLIG UKE; HVILKE VALG JEG TAR FOR Å NÅ MINE MÅL. EN ODE TIL HVERDAGEN.

Vi setter scenen: Jeg er 43 år. Enkemann siden april 2019. Har to barn på åtte og ti. Bor i en enebolig i rekke. Utdannet sivilingeniør. Jobber fulltid. Kontorjobb med IT-applikasjonssupport/ businessanalyst innenfor energi, hovedsaklig olje og gass. Er fra Sandefjord, men har bodd på Hundvåg i Stavanger siden 1997.

Når det gjelder løping, så er mine uttalte ambisjoner å ta norgesrekorden på 24-timers, gjøre det «godt» i VM 24h, samt vinne Spartathlon. Dette krever trening på over 200 km i uken hvorav det er tre kvalitetsøkter. I tillegg to styrkeøkter og to massasje-/naprapatbehandlinger. Samt en drive, dag etter dag.

Men back to basis, til hverdagen ... Noen er selvfølgelig skeptiske. Mener jeg bruker alt for mye tid på løping, er en egotripper, ikke bryr meg nok om mine barn og at jeg «bare kjører mitt eget løp».

Av den grunn er jeg påpasselig med å ikke diskutere løping med «ikke-løpere», heller ikke ta opp dette temaet på jobben eller i andre settinger utenfor miljøet. På Facebook har jeg en egen utøverprofil slik at jeg kan holde min vanlige konto «løpefri». De utenfor løperkretsen ser naturlig nok på det å løpe 50 eller 100, og i hvert fall 200 kilometer per uke som fullstending galskap. Derfor fikk jeg tidlig en coach som hadde «been there, done that» og som kunne gi meg faglig oppfølgning og råd.

Jeg vil naturligvis ikke si at det å trene 20 timer i uka er galskap. Det vet alle andre på landslagsnivå. Da er det det mest naturlige og spennende som finnes. Men det krever mye og en del må prioriteres bort.

La oss ta for oss en hel vanlig uke. Og et helt vanlig regime. Mandag morgen. Jeg står opp 05:25, og går ned til mølla i kjelleren. Løper en time. Tar en dusj. Lager matpakker og pakker skolesekken til ungene. De vekkes kl 07:00, og går til til skolen kl 08:15. Jeg kjører til jobben, uten frokost og er hjemme igjen etter kl. 15:00. Lager middag. Spiser og rydder opp, deretter en løpetur ute før jeg jobber noen timer. Så litt kos og lekser med ungene før de legger seg. Vi leser sammen i tredobbelsenga, en bok, quiz eller vitser før de bæres inn til sine senger og sovner.

Tirsdag blir det et noe tilsvarende opplegg, men da har jeg stort sett også naprapattime og en styrkeøkt på programmet.

På onsdag kommer min far tidlig ettermiddag og lager middag. Min datter blir hentet av et vennepar og kjørt til Speideren, så onsdag er min «fridag» når min far «fikser» ungene. Denne dagen løper jeg hjem fra jobben (korteste vei er 15 kilometer, men jeg tar alltid en omvei eller to), så til 90 minutter med massasje. Etterpå en kvalitetsøkt (tempo eller intervall). Min far overnatter fra onsdag til torsdag, og tar morgenopplegget med ungene torsdag morgen.

Torsdag løper jeg til jobben, med omvei. Min far følger sønnen min til fotballtrening. Og jeg tar en løpetur for å se på. Har også en kvalitetsøkt på kvelden.

Fredag morgen blir det mølle før jobb. Etter taco- eller pizzakos på fredagskvelden, blir det mange runder på mølla i kjelleren. Kjører også litt styrke. Min sønn er oftest også med. Stas å trene sammen.

I helgen tar jeg lengre turer når det måtte passe seg. Er veldig fleksibel på når og hvordan. Men prøver å få til en skikkelig hard langtur (når det passer for min far). Ungene kan fint være alene en time, men ikke når det er snakk om turer på tre–fire timer. Av og til blir det jobbing også i helgene. Slik går no dagan. Det er trygghet i strukturene som ruller av seg selv.

Søndag er planleggingsdag. Da har jeg en chat med coach Sondre Amdahl, der han får innput om hvordan min kommende uke ser ut. Han setter deretter opp ukens treningsøkter. Planen printes ut, og henges på kjøleskapet. Jeg legger løpende til mine notater og bytter om på øktene dersom det er praktisk med hensyn til jobbmøter og plutselige sosiale sammenkomster. Eller rett og slett at dagsformen ikke passer.

I løpet av søndagen setter familien opp neste ukes meny som henges opp ved siden av treningslappen. Deretter åpner jeg Meny- app’n på telefonen og bestiller inn alle nødvendige varer som blir levert på døren mandag ettermiddag. Sparer mye tid på det. Vi har vaskehjelp annenhver uke som frigjør en del energi. En nødvendig brikke i hverdagspusselet.

Som andre toppidrettsfolk, forsaker jeg mye. Ser aldri på TV og har ingen fritidsinteresser utenom løping, ungene, og øl. Av og til treffer jeg kompiser på en pub. Av naturlig grunner så er jeg mye hjemme alene i helgene. Og når ungen sitter og slapper av med sitt, les: YouTube, Fortnite, TikTok, så tar jeg meg like gjerne noen mil på mølla i kjelleren. Eventuelt en styrkeøkt.

Hører mye på podcaster. Mine favorittpodkaster er N.E.D.A,

British Ultra Running Podcast og Pace On Earth. Har en forkjærlighet for samtaler som går litt dypere enn selve løpingen, om dimensjoner bortenfor. Av musikk hører jeg på veldig mye forskjellig, men er svak for litt eldre elektonika: Daft Punk, Leftfield, Basement Jaxx. Fysiske bøker leser jeg lite av (akkurat nå), men jeg har hatt mine runder med verdenslitteraturen. For tiden er jeg tilbake i en ny Hamsun-periode, men nå på lydbok, avsluttet nettopp Pan

Jeg er veldig målbevisst, har stor tro på søvnens betydning, og legger meg derfor alltid samtidig med ungene. Jeg legger fra meg all form for elektronikk (iPad, pc, mobil) tidlig på kvelden, gjerne kl 20:00.

Når det gjelder mat, spiser jeg helt vanlig, selv om jeg blir «ekstrem» før løp. Da er det ofte en type protein-faste-kur (med 300 gram protein, 30 gram fett og 30 gram karbohydrater) daglig. Til vanlig spiser jeg mye og er veldig glad i mat og kaker. Og, selvfølgelig, øl. Denne satsingen på løping er viktig for meg, og jeg får hjelp av mitt «team». Uten min far, og uten hjelp fra foreldre som kjører og bringer ungene – og selvfølgelig bestemødrene som flys inn fra Trondheim og Sandefjord når det trengs – så hadde dette prosjektet aldri gått. Er evig takknemlig for alle rundt meg. Takk.

Men spørsmålene ligger allikevel og gnager: Hva gjør all denne løpingen med meg og mine? Blir jeg en dårligere – eller bedre –far? Er dette riktig av meg? Føler de at vi har god kontakt, eller blir dette psykologmat i framtiden? Jeg føler selv at vi har god kontakt. Vi prioriterer å alltid spise middag sammen, gjør mange ting sammen, og leser alltid bok på sengen sammen, alle tre.

Det er klart, når folk spør «hvordan får du tid? Full jobb og unger og alt?», så kjenner jeg det i hjertet. Er jeg en like god far som «alle andre»? Har tenkt og grublet mye på dette. Og kommet frem til at ja, det er jeg nok. De har en pappa med en drøm, med ambisjoner og god struktur, en som har satt seg mål og jobber målbevisst. Heldige barn som får oppleve dette, faktisk, som mange savner i dag.

ULTRALØPER SIMEN HOLVIK (43) er norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253,14 kilometer på 24-timersløp. Ved siden av jobber han fulltid med IT innenfor energi. Simen er enkemann bosatt i Stavanger med barna på åtte og ti år, og skriver i denne spalten åpent og ærlig om (ultraløper)livet.

@simenholvik

Vi har sendt ut en verbal stafettpinne der vi oppfordrer løpere til å dele sin historie. Enten historien om hvordan du ble en løper, eller fortellingen om en løpsopplevelse som har satt spor. Denne etappen skrives av Nils-Einar Stenmyren. Når du faller én gang, reiser du deg. Men når du faller igjen, og igjen. Og igjen. Hva gjør man da? Nils-Einar karret seg opp, og står stødigere enn noen gang.

Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail til sara@runnersworld.no, da vel!