100-milesdebut

«Soria Moria til verdens enda kommer nok aldri jeg til å løpe. Det er for langt for meg!» har jeg sagt tidligere. Ikke kan jeg navigere heller, så jeg kommer til å løpe meg bort. Xreid som jeg egentlig var påmeldt ble avlyst, og vips så stilte min venninne Sissel og jeg til start på SMVE fordi vi var supermotivert for litt ultragalskap. Forskjellen var at SMVE var 20–40 km lenger enn Xreid, og vi gikk rett og slett for å doble distansepersen vår.

Den dagen jeg meldte meg på ble jeg helt svimmel idet jeg hadde gjort det. Like etter dro jeg og møtte bloggere og ansatte i RW for sosial løping og hygge, men jeg turte ikke å fortelle dem at jeg hadde meldt meg på SMVE. Jeg måtte rett og slett fordøye sjokket.

Det ble mange telefoner mellom Sissel og meg de neste ukene, og jeg ble enda mer svimmel av å pakke løpesekk, dropbag som skulle stå på Hanekleiv halvveis i løpet og målbag dagen før. Her skulle vi ikke bomme på næring eller utstyr. Vi må ta riktige valg for å få en god tur.

Lørdag morgen 20. juni møttes vi på Soria Moria hotell i Oslo. 92 likesinnede, litt galne spør du meg, spreke og blide mennesker var klar for å begi seg ut på 100 miles (166 km).

You can do this

For første gang skulle vi navigere oss frem selv på et løp, og det var vi spent på. Vi hadde øvd på forhånd, og følte oss ganske trygge på at vi skulle fikse det. Vi kom raskt inn i en gruppe med trivelige