KONKURRANSEIVER

Blant de hardttrenende og mer seriøse løperne i Tromsø Løpeklubb, hvor Kristian Ulriksen – pokerspilleren som var blitt maratonkonge – vanligvis lå i tet i snøfokken, dukket det plutselig opp en langbeint utfordrer.

TEKST: HILDE ADERS - FOTO: PRIVAT

Fotballskoene var lagt på hylla, og Stian Dahl Sommerseth hadde funnet en idrett der han kunne utfordre seg selv på flere arenaer enn det han følte fotballen kunne tilby. 23-åringen fra Tromsdalen har allerede tilegnet seg bred konkurranseerfaring, og det med et klokt blikk på løpingens aspekter.

Fra kunstgress til fjell – Det jeg liker best med løping er at man ærlig kjenner både fysisk og psykisk hva det koster å bli bedre. Jeg har en stor konkurranseiver, men følte at de strukturene som ble lagt i forbindelse med fotballtreningen ikke var heldig for min utvikling.

Samtidig hadde han nok et visst talent for løping. Da han var 18 år løp Stian mila på rett over 36 minutter, og det uten en eneste ren løpeøkt siden fotballsesongen startet ti måneder tidligere. I tillegg bød løpingen på så mange ulike former for både trening og konkurranse.

– Jeg har løpt alt fra 3000 meter på bane til løp i fjellet på opp mot fi re timer. Ingenting er artigere enn å stå på startstreken med litt press på skuldrene som du vet de andre også kjenner på.

Slike opplevelser er det flere av i skog og fjell for min del, så typiske motbakkeløp eller lengre løp i fjellet og på sti, er nok konkurranseformene jeg liker best. Jeg har nok også min sterkeste side når distansen er lengre, eller i relativt slak motbakke, noe som også trekker meg dit.

Selv om Stian har funnet sin nisje i terrenget og fjellet, har han også habile tider å vise til i flate løp. I det amputerte løpsåret 2020 rakk han akkurat å sette personlig rekord på halvmaraton i Barcelona med tiden 1:09:06. Fremgangen han har vist på få år ligger nok i et solid treningsgrunnlag gjennom barndommen og tiden som fotballspiller.

Frisk luft og allsidighet – Foreldrene mine var alltid fl inke til å dra meg med ut på sykkel-, ski- og gåturer som barn. Da jeg ble gammel nok, meldte de meg på turn, en idrett jeg er og var ekstremt lite talentfull i. Der fi kk jeg heller ikke utløp for konkurranseinstinktet mitt, så dermed ble det fotball og håndball stort sett hele barneskolen. Med en tidligere alpinist som far, ble det også lagt inn litt diverse utfordringer utenom også. Som 10-åring var sommerferien sykkeletapper der den lengste bestod av distansen Hamar–Oslo. Fra ungdomsskolen og ut videregående var det fotball for alle pengene. Stian gikk på realfag med toppidrettslinje i Tromsdalen og la fort ned 18–22 treningstimer i uka.

– Jeg hadde absolutt et mål om å ta steget til en av landets to øverste divisjoner, men la fotballskoene på hylla som 19-åring uten å ha gjort det.

«INGENTING ER ARTIGERE enn å stå på startstreken med litt press på skuldrene som du vet de andre også kjenner på», sier Stian Dahl Sommerseth. Her etter et halvmaratonløp i Barcelona.

Stians interesse for å være ute, presse seg, samt for å konkurrere, kommer ifølge ham selv i stor grad fra foreldrene hans.

– Dette har selvsagt påvirket løpsprestasjonene mine. I tillegg har jeg løpt utallige timer frem og tilbake på knallhard parkett og kunstgressbaner lagt på betong i fotballsko, og det er nok en av grunnene til at jeg i stor grad har unngått skader. Selv om fotball ikke er en ren utholdenhetsidrett som ski eller diverse former for friidrett, har det nok gitt meg en god base for kondisjon.

Til tross for et godt grunnlag, konkurranseinstinkt og motivasjon er det ikke gitt at man i Tromsø skal fi nne veien til friidretten. Vinteren varer minimum seks måneder, og det fi nnes ikke én friidrettshall med muligheter for innendørsløping nord for Steinkjer.

Inspirasjon i treningsarbeidet

Tromsø og omegn byr riktignok på tøffe treningsforhold store deler av året, men området byr også på nok av lokale løpehelter å se opp til og strekke seg etter.

– Løpere som Jim Johansen og Henry Olsen er eksempler på utøvere fra 70- og 80-tallet som jeg ikke er i nærheten av. Det snødde her oppe da også. Kanskje er det en fordel forkledd som ulempe. Man blir tøff i hodet av å bo her oppe med konstant mørke på vinteren og forhold andre i landet bare har mareritt om. Andre fordeler er rå natur å boltre seg i når sommeren først kommer. I tillegg er løpsmiljøet bra. Fra jeg begynte å løpe, til han rømte fra oss og sørover til Oslo, lå jeg konstant i ryggen på Kristian Ulriksen. Jeg gjør sjeldent noe han ikke ville ha gjort. Han er konstant på telefonen også, så hvis jeg lurer på noe, er han bare noen tastetrykk unna.

I tillegg henter jeg en del inspirasjon fra løpere jeg tror jeg har noe å lære av på Strava, samt fra lagkameratene mine i Tromsø Løpeklubb.

Så langt har Stian trent seg selv og følger ingen rigid struktur. Dette nettopp på grunn av at forholdene kan variere veldig, og da koronaviruset kom var det heller ikke mulig å få til økter på mølle innendørs. Å følge en slavisk plan kan også gå ut over andre ting han ønsker å få tid til, samtidig som han er redd for å miste interessen hvis opplegget blir for strikt.

– Periodisering etter sesonger og konkurranser blir for avansert og tidkrevende for meg. Jeg studerer juss og liker å få unnagjort det jeg føler jeg må få gjort så tidlig som mulig på dagen. Da prioriteres skole eller løping alt etter situasjonen. Som oftest ender jeg på 125 kilometer i uka som inkluderer en langtur på cirka 30 kilometer, en intervall eller fartlek og en progressiv økt på opp mot 20 kilometer. Jeg gjør litt styrke hver dag, gjerne før løpsøkter slik at kroppen er skikkelig varm før den skal ut i minusgrader halve året. Den mentale biten er jeg relativt fl ink til. Jeg har brukt en del tid på meditasjon og spesielt visualisering. Det er ikke noe å legge skjul på at jeg har vunnet flere løp og satt flere perser i hodet mitt enn jeg har i virkeligheten. Dette gir meg også mot til å prøve når det virkelig gjelder.

Løpingens betydning

Et minne som står sterkt er da det gjensto rundt 500 meter av NM i motbakke i fjor og Stian tok igjen en annen Stian, han med etternavnet Aarvik, som blant annet har løyperekorden i Stoltzekleiven Opp.

– Det er utvilsomt noe som bare skjer i ett av hundre løp hvor vi konkurrerer mot hverandre. Jeg bestemte meg for å springe forbi med en gang, og tenkte at jeg kunne og skulle slå ham. Det hører med til historien at jeg fi kk det skikkelig og at han slo meg med rundt ti sekunder. Jeg hadde egentlig ikke mer å gi, men gav det et skikkelig forsøk. Det skal ikke være lett å konkurrere mot meg og jeg er stolt over at det ikke var det den dagen.

Et annet løpsminne som betyr mye for Stian er Furusjøen Rundt i 2018.

– Besteforeldrene mine har gått uendelig mange turer der og i omegn. Dagen før tok de meg med gjennom halve løypa og la alt til rette for at jeg skulle løpe bra. Jeg visste det ikke da, men det skulle bli det siste løpet bestemoren min så meg løpe. At jeg vant og satte løyperekord med henne der, betyr ekstra mye for meg nå i ettertid.

Stian liker å konkurrere, men vektlegger også aspektene ved å holde seg i fysisk og psykisk form gjennom løpingen.

– Jeg tror det viktigste både for nye og erfarne løpere, er å senke skuldrene og å fi nne ut hva som passer for deg. Jeg liker løping best når det gjøres så enkelt som mulig, og holder meg unna puls, laktat og veldig strenge programmer. Målsettingen framover er å ha det gøy med løpingen. Bare fordi Ingebrigtsen-gutta trener dobbel-terskel med laktatmåler, betyr det ikke at du må gjøre dette. Men hvis du synes det høres sykt kult ut, hvorfor ikke gi det forsøk?! Poenget mitt er at selv om ikke alle veier nødvendigvis leder til Rom i løping, er det noen stier som passer bedre for deg enn andre. Alle må fi nne sin egen vei.

Stian Dahl Sommerseth

Alder: 23

Bor: Tromsdalen

Yrke: Student

Meritter: To sølv i junior-NM i henholdsvis halvmaraton (2018) og motbakke (2019). Sjetteplass i junior-NM 5000 m (2018). Andreplass junior og fjerdeplass sammenlagt i Norsk motbakkecup (2019). Lagsølv i junior-VM i Skyrunning (2019). Seier på Mørketidsmila (2019), Harstad Trail Summits Marathon (2019) og Furusjøen Rundt (2018).