DRØMMELIV I MÅNDALEN

Dette er terrengultradronningene som ikke bare elsker løping i dramatisk fjellandskap – de deler også kjærligheten til naturen, dyrking og balanse i tilværelsen. Og på tross av at de konkurrerer mot hverandre, virker konkurransen dem i mellom ikke-eksisterende.

Møt Emelie Forsberg, Mimmi Kotka og Ida Nilsson som finner b alansen i Måndalen.

På deres godt besøkte instagramkonto kan man se hvordan de med lette løpesekker og senete, sterke ben løper opp på høye høyder. De løper med panoramautsikt over snødekte topper. I Alpene. I Pyreneene. I Himalaya. Men aller helst hjemme i Måndalen på vestlandet i Norge. Dette er i hvert fall hjemme for to av dem – Ida Nilsson og Emelie Forsberg. Den tredje i den svenske stjernetrioen, Mimmi Kotka, er mer en fl ittig besøkende i Måndalen. Der, omgitt av fjell, nyter de et løperliv på sommerhalvåret og et skimo-liv på vinterhavlåret. De puster inn frisk luft, slukker tørsten fra fjellbekker, dyrker sine egne grønnsaker og komposterer. Setter surdeig, baker bokhvetepizza toppet med nesle, produserer sin egen kombucha. Isbader om vinteren og passer på å meditere, restituere og gjøre yoga mellom de ultralange løpskonkurransene rundt om i verden.

Livet i Måndalen har et romantisk skimmer over seg, nettopp som navnet antyder. På Runner’s World-kontorene i Stockholm og Oslo – hvor vi hovedsakelig løper mellom kopimaskina og datamaskina – føles det virkelig som om Måndalen er på månen. Et eksotisk sted, innbydende og fristende. I de siste månedene har mange av oss fått mer tid til å utforske egne nærområder, og vårt inntrykk er at flere asfaltelskere har fått øynene opp for stiene og naturen, som en følge av – ja, jentene har muligheten til, ettersom de er eliteutøvere og forsørges av pengepremier, sponsing og ett og annet foredrag.

– Ja, vi er virkelig heldige. Men vi lever heller ikke i noen overflod. Vi rett og slett mer tid til planlegging og utforsking. Generelt også mer tid til løping, og da blir den samme, faste runda kjedelig i lengden. Butikkhyllene har vært tomme for gjær og mel, og det nære og naturlige har plutselig blitt mer spennende igjen. Hva passer vel da bedre enn å hilse på i Månedalen hos de tre verdensstjernene som lever et liv mange av oss har en indre drøm om å leve. Et liv som er få forunt, men som disse tre lever for løpingen og naturen og ikke for materielle saker. Og så dyrker vi jo mye selv, hvilket er fi nt både for miljøet og lommeboka.

Det sier Emelie Forsberg, Sveriges beste terrengultraløper gjennom tidene. Hun bosatte seg i Måndalen i 2011 sammen med mannen, Kilian Jornet – verdens beste mannlige terrengultraløper. Et powerpar, rett og slett. Nå har de ett og et halvt år gamle Maj sammen, og det er umulig å ikke tenke på hvilke høyder dette barnet kan nå, både med tanke på arv og miljø. For i dette miljøet trener foreldrene skialpinisme, også kalt skimo, om vintrene. Skimo innebærer at man går på ski oppover fjellet med en form for feller under skiene. Vel oppe kjører man ned igjen. Og på somrene tilbringer de time etter time løpende i naturen, opp og ned fjellene med utsikt over den brådjupe fjorden –sammen, med lille Maj på ryggen. – Vi bodde i Tromsø før vi flyttet hit, og hadde da allerede løpt en del i Måndalen på forhånd. Vi kjente at det var her vi ville bo. Sverige har også fantastiske løpemuligheter, men her i Norge ligger byene og stedene så nære fjellene på en helt annen måte, sier Emelie.

YOGA ER EN viktig del av restitusjonen for Mimmi, Emelie og Ida – alle tre fullt satsende eliteutøvere.

En dag i 2015 traff Emelie Ida på skimokonkurransen Keb Classic, ved Kebnekaise. Ida hadde nettopp begynt med skimo, mens Emelie hadde konkurrert i flere år. De fant fort tonen og Emelie spurte Ida om hun ville komme til Måndalen og bo hos dem, slik at Ida kunne vie hele vinterhalvåret til skimo – på fulltid.

FAKTA

EMELIE FORSBERG

Alder: 33 år.

Familie: Samboeren Kilian Jornet, ett og et halvt år gamle Maj og hunden Maui.

Bor: Måndalen i Rauma kommune.

Største mål med løpingen i 2020: “Et lengre prosjekt i september, men vil ikke si så mye om det ennå!”

Topp tre steder for terrengultra: “Måndalen, Pyreneene, Alpene. Men alt har sin sjarm.”

Derfor elsker jeg terrengultra:

“Jeg elsker å være ute i naturen. I blant for å rense hodet, i blant for å tenke, i blant for å bare kjenne meg så ubetydelig og liten som man er i altet.”

IDA NILSSON

Alder: 38 år.

Familie: Singel.

Bor: Utenfor Åndalsnes, “en tunnel unna Måndalen.”

Største mål med løpingen i 2020: “Å få trene, konkurrere og være skadefri igjen. Jeg har pådratt meg litt vel mange skader det siste året.”

Topp tre steder for terrengultra: “Måndalen og omegn, Chamonix, Nepal.”

Derfor elsker jeg terrengultra: “Jeg får trene og konkurrere på de mest spektakulære steder som finnes i verden, og jeg tar meg dit, i det minste delvis, på egne ben.”

MIMMI KOTKA

Alder: 38 år.

Familie: Kjæreste og hunden Enzo.

Bor: Tibro og “litt her og der”, besøker Måndalen så ofte hun kan.

Største mål med løpingen i 2020: “Gå opp i distanse til 100 miles og holde meg frisk. Jeg kjempet med dårlig immunforsvar og mange forkjølelser i fjor.”

Topp tre steder for terrengultra: “Måndalen, Alpene, Madeira.”

Derfor elsker jeg terrengultra: “Kontakten med naturen og eventyraspektet.”

– Jeg blir ikke så lett venner med folk. Ikke fordi jeg er kresen, men jeg er ikke veldig åpen av meg, men med Ida var det noe spesielt, sier Emelie.

Etter å ha arrangert en løpe- og yoga-camp sammen, og trent sammen en vinter i Chamonix i de franske alpene, reiste Ida til Emelie og Kilian i Måndalen. Ida ble hos dem i et halvt år. Også hun falt for de vakre fjellene. Fallet var såpass hardt at hun bestemte seg for å bli. Tiden gikk og i dag har Ida bodd i Norge i over tre år. I dag bor hun “en tunnel unna”, nærmere Åndalsnes.

På spørsmålet om hva som er spesielt med nettopp Måndalen, svarer Emelie:

– Nei, ingenting.

Da protesterer Mimmi og Ida i kor:

– JOOO, det er jo kjempespesielt.

– Jo da, det har dere rett i, det er så mye som er bra her. Måndalen ligger på grensen til en annen klimasone. Når man kommer opp på den høyeste høyden når man 1700 meter over havet. Men nede i dalen er det havsnivå, hvilket passer kjempegodt til dyrking og jordbruk på sommerhalvåret. Jeg har sauene mine her også, som går på beite om sommeren, sier Emelie.

Man kan altså både løpe, kjøre ski og dyrke – tre felles interesser. I Måndalen dyrkes det alt fra salat, blomkål og rødbeter til mais og krydder som merian og basilikum.

– Og det å våkne og se ut over fjorden, det er nydelig, sier Ida.

– Og navnet, da, det klinger så fi nt, sier Mimmi.

Mimmi er den som sist sluttet seg til selskapet. De tre hadde riktignok truf- fet hverandre tidligere på konkurranser rundt om i Norden, nede i Europa og i andre deler av verden. Men de ble en vennskapstrio å regne først i 2017. Det var i sammenheng med at de alle tre løp Les Templiers i Frankrike. Mimmi, som er utdannet ernæringsfysiolog og jobbet med produksjon av kosttilskudd, fi kk spørsmål av en annen terrengløper, Johan Björkman, om hun ville være med og starte et sportsernæringsmerke som skulle være økologisk og kortreist.

– Jeg ble i fyr og flamme. Mat, dyrking og ernæring er etter løping mine aller største interesser, forteller Mimmi.

FAKTA

SLIK TRENER EMELIE FORSBERG

En treningsuke om vinteren: “Jeg begynte å trene som vanlig et par måneder etter fødselen og kom i god form i fjor sommer. Treningsmessig møtte jeg veggen og måtte tenke på hvordan jeg lytter mer til kroppen. Trenger jeg hvile så hviler jeg, og det blir mer kvalitet enn kvantitet. Så om vinteren blir det 80 prosent skialpinisme, 15 prosent løping og fem prosent langrenn og styrke. Jeg kjører to intervalløkter, én tempoøkt, én lengre dagstur og resten avhenger av vær og form. Det blir 14–18 timer i uka.”

Når hun fi kk forespørsel om hun trodde Ida og Emelie ville være med, så trodde hun ikke at hun kom til å få napp. Men da hun forsiktig ymtet frempå om prosjektet, skrek de “JAAA!”.

Emelie hadde vært sponset at et sportsernæringsmerke som hun ikke riktig kjente at hun kunne stå inne for lenger, og hadde nettopp brutt kontrakten.

– Så dette tilbudet var det selvfølgelig bare å takke ja til, et merke som jeg kunne stå for ett hundre prosent. Jeg ville være med og skape produkter som jeg selv kunne ha med i fjellet, som proviant for å orke mer. Uten masse rare E-stoffer.

En treningsuke om sommeren: “Jeg kjører 95 prosent løping og fem prosent styrke. To intervalløkter, én tempoøkt, én lengre dagstur og resten avhengig av vær og form. Det blir 14–18 timer i uka, akkurat som om vinteren.”

SLIK TRENER IDA NILSSON

En treningsuke om vinteren: “2–3 timer skimo om formiddagen, én time løping eller sykling på kvelden. Dessuten tre intervalløkter, én lengre tur og 2–3 styrkeøkter per uke.”

En treningsuke om sommeren: “Det blir veldig mye mer variert avhengig av hvor mange løp jeg løper. Generellt blir det flere konkurranser og færre intervalløkter. Men ellers er det ganske likt vinteropplegget. Skimo byttes ut med løping.”

SLIK TRENER MIMMI KOTKA

En treningsuke om vinteren: “Jeg varierer mellom jogg, ski og i blant mølle. Det blir cirka 15 timer i uka med to løpeøkter, sju skiøkter og litt styrke og langrenn.”

En treningsuke om somme- ren: “Løping i skog og fjell, 10–15 timer i uka.”

Varemerket døptes Moonvalley, hva ellers? Og livet i Måndalen skulle gjennomsyre produksjonen fra aks til energibar. De benytter seg av lokalproduserte råvarer, som havre og rødbeter.

– Man må faktisk ikke kjøpe matvarer fra andre siden av jorda. Vi har kjempefi ne avlinger her i Norden som inneholder masse viktige mineraler og vitaminer, og som passer perfekt som sportsmat, sier Mimmi og legger til:

– Ta for eksempel tindved, tyttebær og blåbær. Fantastiske lokale bær med mengder av næring.

– Altså, det er så luksus at Mimmi kan så mye om dette, hun er en garanti for at det blir riktige proporsjoner av næringsstoffene i produktene og sånn, sier Ida.

Produktene selges i dag først og fremst i Sverige, men også i USA og andre land i Europa. De fås kjøpt i visse butikker, men hovedsakelig skjer salget via hjemmesiden. Målet er at produktene skal minne om noe som er laget hjemme på kjøkkenet.

Men hvordan har det seg egentlig at tre av Sveriges, eller verdens, mest lysende terrengultrastjerner har så like interesser og har slått seg sammen på denne måten?

– Jeg tror at vi som holder på med terrengultra har en uvanlig sterk kjær- lighet for naturen, og at det er et fundament i alt vi gjør. Noe som asfaltløpere ikke har på samme måte, sier Emelie.

– Ja, jeg tror at vi hadde levd omtrent samme liv som vi gjør i dag, selv om vi ikke hadde konkurrert, sier Ida.

De hadde fortsatt dyrket, verdsatt fuglene når de starter sangen om våren, lagt merke til grevlingenes tumling rundt forbi – og de hadde alle beveget seg i naturen i en eller annen form.

– Jeg hadde løpt, sikkert, men saktere, eller så hadde jeg gått og kanskje padlet, sier Mimmi.

FAKTA

EMELIES MATDAGBOK

“Til frokost spiser jeg smoothie laget av bær, frukt og grønt, toppet med müsli, pluss en brødskive og kaffe. Til lunsj og middag blir det vanligvis noe med mye grønnsaker og en eller annen karbohydratkilde som poteter, rotfrukter eller mathvete. Det blir mye linser eller bønner til. En favoritt er bønnebiffer og ristede rotgrønnsaker med en salat til.”

I Dagbok från Moonvalley har de samlet tankene sine om hvordan de lever. Boka ble gitt ut i 2019 på Gawells forlag og leseren følger dem gjennom et helt kalenderår, gjennom dyrking, bløtlegging av nøtter, frø og belgvekster, spiring, trenings- og konkurranseopplegg, mental trening og målsettinger –men man kan også lese om deres fi losofi rundt yoga og restitusjon for å orke resten av livet.

Utenom idrettssatsingen forsøker de altså å være snille mot seg selv og få tid til å hvile, men også være snille mot

MIMMIS MATDAGBOK

“Havregrynsgrøt med bær og nøtter til frokost. Moonvalleybars til mellommåltid. En skikkelig lunsj med suppe til forrett og en hovedrett med mye rotfrukter og kål, pluss en dessert. På ettermiddagen drikker jeg kaffe og spiser noe godt. Til middag blir det igjen mye rotfrukter og kål, og en dessert av noe slag. Jeg spiser etter sesong, så utover sommeren blir det mer poteter, jordbær og annet som kan høstes da.”

IDAS MATDAGBOK

“Til frokost, en smoothie med hjemmelaget granola, et par brødskiver og kaffe. Omelett, salat, brød, bønner eller rester fra gårsdagen til lunsj. Kaffe og “fika” til mellommåltid. Potet, bønnebiffer og salat til middag, med mørk sjokolade etterpå.” naturen. Men noe som de kanskje ikke skriver om i boka, men som framgår når man snakker med dem, er at de også er snille mot hverandre. Til tross for at de faktisk konkurrerer om å vinne de største terrengultraløpene. De sier at dette fenomenet fi nnes i hele terrengløpverdenen, ikke bare de tre imellom.

– Det er vanskelig å føle på konkurransen, for man har så mye til felles med jentene i dette miljøet. Vi verdsetter hverandre for mye til anse hverandre som konkurrenter, sier Mimmi.

– Man skal også huske på at det kan være ganske ensomt å være idrettsutøver. Vi trenger hverandre for å få pushing og støtte. Og alle gjør jo sitt beste. Bare for at andre er gode, betyr ikke det at man selv er dårligere, sier Ida.

Apropos å verne om hverandre, om helsa og miljøet, så kommer vi til et uunngåelig spørsmål: reisene. Hva tenker de egentlig om de høyfrekvente flyreisene til konkurranser rundt om i verden?

– Jeg har hatt veldig dårlig samvittighet. Jeg må jo reise hvis jeg skal konkurrere. Men jeg, akkurat som Ida og Mimmi, forsøker å planlegge reisene mine bedre enn tidligere, for å minimere dem. Jeg forsøker å legge inn flere konkurranser på samme reise, og legger gjerne inn en treningsleir i samme slengen. Men alle kan jo dessverre ikke være som Greta Thunberg og seile i vei til USA og bli der i flere måneder, det lar seg ikke gjøre i det fleste menneskers liv, sier Emelie.

– Jeg forsvarer ikke flyreisene mine på noen måte, men jeg vil fortsette å livnære meg som terrengløper en stund til og da må jeg fly. Vi er ikke perfekte på noen måte, vi forsøker bare å leve så bra vi kan ut ifra de lidenskapene vi har, sier Ida.