AMS og smartgrid by Gumle Måsegg

770040 235007

2 8

ISSN 0040-2354

2811

TEKNISK UKEBLAD SPESIAL: 18 SIDER ENERGI

WWW.TU.NO

158. ÅRGANG NR 28/8. SEPTEMBER 2011 LØSSALG KR 69,-

REK Y O

NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

307 0RD: 00 L ESER E

TORA AASLAND:

– Start tidlig med realfag Side 26

STATOIL:

B-status for nytt praktbygg Side 12

Denne boksen koster oss

5 milliarder ... men å få glede av AMS vil koste minst det dobbelte

Side 30

OD-NOTAT: CO2-AVGIFTEN GIR IKKE KLIMAKUTT Side 8 TU_28_001.indd 1

06.09.2011 16:01:34

– It vil invadere kraft b AMS • Olje-og energidepartementet (OED) vil framskynde innføringen av automatisk strømmåling (AMS) i Midt-Norge til 2013. • Foranledningen var at NVE er i ferd med å slippe forskriften rundt hvordan nettselskapene skal gjennomføre dette. • 80 prosent av alle husstander i Midt-Norge skal nå få automatiske strømmålere i 2013. Resten av landet skal få AMSutstyret innen utgangen av 2016 og ikke 2018, som regjeringen har annonsert tidligere. • AMS gir blant annet mulighet til å regulere forbruket til den tiden på døgnet hvor strømmen er billigst. Effekten av dette er omstridt.

SMARTE STRØMNETT/ SMARTGRID • It-folk liker den originale forkortelsen for AMS: Avanserte Måle- og Styresystemer. • AMS gir grunnlag for intelligente strømstyringstjenester og toveisfunksjonalitet - gjerne kalt smartgrid. • Slike systemer er allerede en realitet i land med dårligere markedssystemer og mindre fleksibel produksjon enn Norge. • Et sentralt prinsipp er tanken om at en husstand eller bedrift skal kunne være både strømprodusenter og strømkonsumenter i det samme nettet.

AMS er bare starten på en strøm av enorme it-prosjekter som skal snu kraftbransjen på hodet. TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

Norske it-selskaper gnir seg i hendene, og grunnen er olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp). Regjeringens valg om å framskynde nasjonal utrulling av automatiske strømmålere (AMS) med to år (se fakta), betyr for it-bransjen bare grunnsteinen på et enormt framtidig it-byggverk: Smarte strømnett eller smartgrid (se fakta) – og mangfoldige milliarder i potensielle it-kontrakter i årene som kommer.

Total omveltning Smartgrid er aller mest en forbrukerrevolusjon. Det er samtidig en nærmest totalomveltning av kraftog nettselskapers daglige drift, mener administrerende direktør Thomas Pettersen i AMS-spesialisten Embriq. – AMS er bare plattformen, det er tjenestene på toppen som har potensialet. Dette blir tidenes enkeltinvestering på dette feltet, og det dreier seg i høy grad om it-prosjekter. Dette vil rokke ved selve kjerneprosessene i nettselskapene, sier Pettersen. Embriq er i stor grad et it-selskap og samtidig eid av Hafslund, hvor direktøren selv har mangeårig bakgrunn. Hafslund har dermed posisjonert seg også på leveransesiden i det Pettersen kaller «en kommende it-revolusjon i kraftbransjen». – Smartgrid effektiviserer driften og kan redusere investeringsbehovet i overføringsnettet. Samtidig bør vi regne med en tidshorisont på 10–15 år før de store gevinstene kommer, sier han.

Piloter på løpende bånd Men med regjeringens AMS-beslutning går ting plutselig veldig fort.

I INVASJONSSTYRKEN: Thomas Pettersen (Embriq) og Knut Erik Gustavsen (Tieto) er blant mange som forventer gigantiske it-investeringer i kraftsektoren framover. FOTO: LEIF HAMNES

Så sent som i fjor høst ble Norwegian Smartgrid Centre etablert: Et samarbeid mellom NTNU, Høgskolen i Narvik og NCE Halden, med en rekke store energiselskaper på partnersiden. Målet: Et «landslag» på smartgrid-feltet. Nå dukker også pilotprosjektene opp. Treårsprosjektet «Styr smart i smart grid» i Halden ble eksempelvis startet opp i januar, med et budsjett på 17,5 millioner – 7,5 av dem fra Forskningsrådet. Her samarbeider prosjekteier Tieto med blant andre NCE Halden og MoreCom, samt et vell av partnere.

Halden og Steinkjer i tet Tre piloter er sentrale: Hvaler, Smart City Halden og Halden kommune, opplyser Tietos direktør for forretningsutvikling innen energi, Knut Eirik Gustavsen. – I Hvaler vil det forskes på styring, overvåkning, lokal produksjon og energitjenester – blant annet ved hjelp av mikrogeneratorer og lagring. Smart City Halden blir en svært sammensatt smartgrid-lab for framtidas energiproduserende bygninger og bydeler.

TEKNISK UKEBLAD 0611

TU_06_020.indd 20

15.02.2011 16:05:45

SIGNERTE AVTALE: Avdelingsdirektør Dag Strømsnes, avdeling for offentlige anskaffelser, Difi, signerte avtale om e-signatur med polske Unizeto ved hjelp av smartkort og pc i Oslo. FOTO: DIFI

ft bransjen Halden kommune-prosjektet handler om smartere styring av driftsanlegg, sier Gustavsen. It-direktør i Nord-Trøndelag Energiverk (NTE), Kristin Selvaag, er på sin side sentral i smart grid-prosjektet Demo Steinkjer – nylig og ganske plutselig forfremmet fra langsiktig regionalt utprøvingsprosjekt til «nasjonal arena for læring og erfaringer innen smartgrid og AMS». – I tillegg til NTE, sitter NTNU, Lyse, Sintef, Hafslund og Statnett i styringskomiteen. Foreløpig er vi kommet ganske kort, og trenger både å finne prosjektleder og avklare scope, ressursbehov og finansiering, sier Selvaag.

Advarer mot kulturkrasj En delt oppgave for NTE og Demo Steinkjer, er å «vurdere endringer i energiaktørenes roller, arbeidsprosesser og ansvar». Her minner Kristin Selvaag om at det er stor forskjell på kraftingeniører og it-konsulenter. – It-bransjen bør ta innover seg at dagens styring av strømnettet er selve kjernekompetansen i kraftbransjen, og helt i sentrum av virksomheten i mange nettselskaper. Faren for kulturkrasj og maktkamp er stor dersom it-folkene skal ta hevd på dette feltet, sier hun Også EDB Ergogroups bransjeansvarlige for energi, Kjell Eikland, peker på mange løse tråder heftet ved den norske AMSutrullingen. Og problemet ligger ikke i det tekniske. – Løsningene vil fungere, men hvordan vil nettselskapene stille seg? Man anslår investeringer på alt fra 4 til 15 milliarder kroner, men det er fortsatt ikke avklart hvordan det skal finansieres, sier Eikland.

Venter på NVE I it-miljøene er enigheten stor om at man i Norge bør gå for AMS-løsninger som åpner for timesavlesning, om ikke enda kortere intervaller, for å legge til rette for rikere funksjonalitet i framtiden. Med to år kortere AMS-frist blir NVEs kommende forskrifter dermed ekstra avgjørende, mener Eikland. – Her er det risiko for store feilinvesteringer, sier han.

•

E-signatur for hele Europa Norsk kontrakt med polsk løsning skal øke konkurransen om offentlige innkjøp. TEKST ESPEN ZACHARIASSEN espen.zachariassen@tu.no

Muligheten til å signere avtaler elektronisk over nettet har stått høyt på ønskelisten til EØS-landene de siste seks årene. Hvert land har sine løsninger for eID og elektronisk signatur, men det har til nå vært en hodepine å få dem til å fungere sammen over landegrensene. Nå har det norske Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) signert en avtale med polske Unizeto om elektronisk signatur av offentlige anskaffelser over hele Europa. Løsningen går inn i det europeiske e-handelsprosjektet Pan-European Public Procurement Online (Peppol), som ledes av Difi. Unizetos løsning er i stand til å verifisere de ulike nasjonale e-signaturene, slik at offentlige kunder og private leverandører i ulike land kan gjennomføre anbudskonkurranser og inngå juridisk bindende kontrakter over nettet.

Sjekker gyldighet – Den polske løsningen fungerer på den måten at partene signerer med hver sin elektroniske løsning, mens Unizeto sjekker gyldigheten til signaturene og at de har høyt nok sikkerhetsnivå. Dermed kan partene etablere tilstrekkelig tillit til signaturene, forklarer seniorrådgiver Jon Ølnes ved det nasjonale eID-programmet hos Difi. Tre leverandører kom med tilbud på en

løsning, blant dem en norsk og en italiensk. – Vi gikk for den polske, siden Unizetos løsning dekker de fleste eID-er i Europa. Blant annet i det tidligere Øst-Euopa, sier Ølnes. Når det offentlige i dag legger ut oppdrag eller anskaffelser på anbud, kommer det i første rekke tilbud fra leverandører i eget land.

Mer konkurranse Det er ventet at elektronisk signatur skal gjøre det enklere for leverandører å delta i anbudskonkurranser i alle de europeiske landene. – For EU har dette vært spesielt viktig å få til, som en del av arbeidet med å etablere det indre markedet. At e-signaturer ikke har virket over landegrensene har vært en av de største hindringene for offentlig e-handel på tvers av medlemsstatene. Den løsningen Unizeto tilbyr, er den viktigste komponenten for å løse dette problemet, sier Ølnes til Teknisk Ukeblad. Og løsningen er såpass klar at da Difi og Unizeto signerte kontrakten var det ikke behov for at partene møttes fysisk. Avdelingsdirektør Dag Strømsnes signerte med sitt smartkort fra Buypass i Oslo, mens Unizetos administrerende direktør Andrzej Bendig-Wielowiejski signerte med sin polske eID i Polen. Signaturene ble deretter sjekket med selskapets tjeneste, som kunne bekrefte at begge signaturene er gyldige og har tilstrekkelig kvalitet. Kontrakten med Unizeto løper frem til Peppol-prosjektet er ferdig i 2012. Deretter kan den fornyes med hvert enkelt land i tre år fremover. Verdien på kontrakten er 187 000 euro snaut 1,5 millioner kroner.

•

TEKNISK UKEBLAD 0611

TU_06_020.indd 21

15.02.2011 16:05:52

StrĂ¸mnett og in 30

Teknisk Ukeblad 2811

TU_28_030.indd 30

06.09.2011 12:59:08

FoToMonTasje: siMen Håkonsen

avanserte strømmålere til fem milliarder kroner er på vei inn i ditt og mitt sikringsskap. Men tidenes enkeltinvestering i det norske elsystemet er bare en byggekloss mot det egentlige målet: en it-revolusjon som snur kraftmarkedene på hodet.

g internett skal bli ett

Teknisk Ukeblad 2811

TU_28_030.indd 31

06.09.2011 12:59:10

derfor bør vi omfavne aMs

derfor er aMs et sjansespill

• aMs står for avanserte Måle- og styringssystemer også kjent som automatisk måleravlesning, smarte strømmålere,«smart strøm» eller «smart meters» i engelskspråklige land. • det er nettopp bestemt at alle norske sikringsskap skal ha en slik før 2017. i norge må aMs- apparatene kunne lese av strømmen hver time, på sikt hvert kvarter. • Timespriser skal gi kunden en økonomisk grunn til å ﬂytte forbruket til den tiden på døgnet hvor strømmen er billigst. slik skal makslasten i nettet reduseres i pressperiodene. • aMs kan også (i lavspentnettet) gi mer effektiv nettdrift, bl. a gjennom bedre/ raskere feilmeldinger og å fjernstyre nettstasjoner. • Målet med aMs er mindre risiko for lokale prissjokk, strømrasjonering og industrinødstopp – men også å dempe et galopperende behov for investeringer i strømnettet. • etterslep bidrar til at investeringene i regional- og distribusjonsnettet fram mot 2020 er beregnet til enorme 80 milliarder kroner (energi norge, 2010). også dette må i hovedsak hentes fra nettleien til norske strømkunder. • et underdimensjonert sentral, regional- og distribusjonsnett gir store tap i nettet, forsyningssårbarhet, regionale prisforskjeller og problemer med å håndtere nye fornybarprosjekter. • kostnaden på 5–10 milliarder for aMs kan derfor bli det minste av to onder – også for strømregningen.

• nettselskapene må foreta massive it-investeringer for å takle aMs-overgangen. ikke bare for å drifte og overvåke nye systemer, men for å forvalte enorme datasett og nye forretningsmodeller opp mot kundene. • norske og internasjonale it-selskaper flokker seg nå rundt det man anser som et sentralt vekstområde. de rene it-kostnadene i norge ventes av mange minst å utligne aMsutrullingskostnadene, noe som sender den anslåtte prislappen over 10 milliarder kroner. • aMs representerer fremfor alt et håp og en framtidstro, fordi teknologien regnes som et forstadium på veien mot det egentlige målet: såkalt smartgrid – et svært løfterikt, men per i dag noe uavklart begrep (se fakta på side 34), ofte forenklet til «sammensmeltingen av strømmnettet og internett». • det finnes derimot lite erfaring om gevinsten av aMs alene, og om det i så fall forsvarer en så tung investering som 5 (eller 10) milliarder. i eU er energieffektiviseringsgevinsten fra aMs-forsøk så langt beskjeden. • Vannkraft, som dominerer den norske kraftmiksen, er dessuten en svært fleksibel og kontrollérbar produksjonsform sammenlignet med vindkraft, kjernekraft og varmekraft fra fossile brensler, som dominerer på kontinentet. • dette gir lave strømprisvariasjoner mellom dag og natt i norge. Motivasjonen for en norsk strømkunde til å kjøre vaskemaskinen på natta på bakgrunn av aMs-måling er dermed langt lavere enn for en belgier.

HALDEN/OSLO

LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

SOMMER OG BÅTLIV vinker farvel, badetemperaturene har flyktet sørover – og antallet innbyggere i ferieparadiset Hvaler i Østfold senker seg langsomt ned mot det normale igjen. Men på ett punkt er aktiviteten på vei oppover. Anført av kunnskapsklyngen NCE Smart i Halden og Fredrikstad Energi, skal det denne høsten være montert nær 7000 høyteknologiske strømmålere nettopp her – en frontlinje i det som i drøyt fem år framover blir tidenes enkeltinvestering i det norske strømnettet – AMS (se fakta over). Hvor mange milliarder herligheten vil koste, er usikkert. Noen sier fem – andre sier åtte, ti og tolv.

BRÜSSEL

ESPEN ZACHARIASSEN espen.zackariassen@tu.no

Det som er sikkert, er at norske strømkunder vil merke det på nettleia. Jobben er heller ikke gjort når AMS-målerne er på plass i alle norske sikringsskap – det er da den begynner. Målet er ikke at vi skal få mest mulig korrekte strømregninger hele året, eller kanskje spare noen slanter på å la tørketrommelen gå på natta. Målet – framtida og det store potensialet – er smartgrid, forteller administrerende direktør Ole Jakob Ottestad i it-selskapet MoreCom, selv en del av NCE-klyngen i Halden. – Det å rulle ut AMS i seg selv er ikke egnet for å gi kunden nye tjenester. Det er derfor vi trenger

pilotprosjekter. Vi vil undersøke hvilke nye roller som oppstår i et kraftmarked med smartgrid. Hvordan vil forbrukerne benytte lokal produksjon og muligheten for lagring? Får vi forbrukere som danner kooperativer? spør Ottestad.

– Hvaler har alt Svaret henger i luften. For tross prislappen: AMS tegner til å bli et gigantisk utviklingsarbeid – særlig for Ottestad og hans kolleger i it-bransjen – mer enn et mål i seg selv. Like fullt er AMS en nødvendig start på en visjon, sies det.

Teknisk Ukeblad 2811

TU_28_030.indd 32

06.09.2011 12:59:18

GRUNNLAGET: Nær 7000 slike AMS-målere fra danske Kamstrup utplasseres nå på Hvaler, hvorav 4000 allerede er på plass. Svært vekslende folketall og strømforbruk er blant Østfold-kommunens «fortrinn» når forskerne søker svar om framtidas kraftsystemer.

APP-LABORATORIUM: Forbrukeratferd er blant punktene NCE Halden-miljøet er mest nysgjerrige på. Informasjon om elforbruk og andre tjenester skal løpende gjøres tilgjengelig på kjøkkendisplay, internett og smarttelefon.

alle GRaFikkeR: odin Media

SOLFYLT PARADIS: Hytte- og solcelletunge Hvaler er arena for den første storstilte utrullingen av AMS-målere. Mange hytteboere i skjærgårdsparadiset er også småkraftprodusenter med behov for å mate strøm tilbake i nettet, noe som gjør Hvaler egnet som uttestingsarena også for toveisfunksjonalitet.

aMs i norge: Utsettelser, hastverk og kontrabeskjeder 2007: de første aMs-planene blir satt i gang rundt årtusenskiftet, men først i 2007 anslås den første nasjonale tidsfristen. aMs-arbeidet har skutt fart i norge, og nVe vil ha systemene på plass nasjonalt «innen 2014».

2009: eU har våknet for alvor, og for å unngå å bli et aMsteknologisk utenforland oppgir nVe «utgangen av 2015» som ny frist.

2010:standardiseringsarbeidet i eU tar sin tid, og regjeringen varsler «innen 2018» som ny deadline.

Og det er visjonen som trekker fagfolk og forskningsmidler til Hvaler. Det gjelder å finne «den norske smartgriddialekten», som nettdirektør Eilert Henriksen i Fredrikstad Energi uttrykker det. – Norske strømnett er spesielle i kraft av avstander, luftnett, vær og klima, forbruksstruktur og mange fritidsboliger. Hvaler har alt vi ser etter, attpåtil lokal produksjon, sier Henriksen.

Et norsk industrihåp Og vi trenger egne pilotprosjekter i Norge, understreker han.

Januar 2011: strømkrise(r) i spesielt i Midt-norge gjør aMs-spørsmålet politisk akutt. nettselskapene får plutselig beskjeden «innen utgangen av 2016». • For nettselskapene i nettopp Midt-norge ble det nye hastverket ekstra merkbart: 80 prosent av forbrukerne der skal få installert automatisk strømmåling innen utgangen av 2013 – tre år før resten av landet og ﬁre år tidligere enn gjeldende signaler. • Regjeringens aMs-iver mottas med skrekkblandet fryd av it-leverandører. Men fortsatt mangler det nVeforskrift – og uten forskrift, ingen formell frist.

Juni 2011: nVe-forskrift inkludert tekniske spesiﬁkasjoner for selve aMs-utstyret legges fram, sammen med en kontramelding: bransjens nødrop blir hørt, og Midt-norge får samme frist for utrulling som resten av landet – 1. januar 2017.

– AMS og smartgrid kan gi en ny prispolitikk, dustri. Markedstenkning er viktig, og da man med helt nye aktører i markedet, spår Henriksen. liberaliserte kraftmarkedene, var Halden-miljøet En norsk «smartgridsentralt. Det kan vi dra nytte dialekt» må ta hensyn til at «AMS og smartgrid av, sier han. Doktorgradsstipendiat norske strømkunder er blant kan gi en ny prispolitikk på smartgrid, Stig Ottesen de mest kresne i Europa (se fakta). It-mann Ottestad snur med helt nye aktører i ved NCE Smart, forteller at på flisa: Hvaler-prosjektet utformes markedet» som et program, slik at hvert – Norge har billig kraft Eilert Henriksen, Fredrikstad Energi underprosjekt må organiseog er samtidig avhengig av elkraft. Vi velger å se på det res og finansieres separat. som positivt: Om vi lykkes nettopp her, kan vi – Det åpner også for at andre kan forske her. være rustet for en eksportrettet leverandørin- Våren 2012 planlegger vi prosjekter på smart Teknisk Ukeblad 2811

TU_28_030.indd 33

06.09.2011 12:59:32

drømmen om smartgrid

stad.

nettdrift og smart nettplanlegging, sier Otte-

Smartgrid-landslaget

• smartgrid defineres noe sprikende, men idealet er den teoretiske utnyttelsen av toveisfunksjonaliteten og sensorteknologien som først introduseres gjennom aMs – ofte forenklet til at internett integreres i strømnettet. • i et smartgrid-system kan strømkunden være konsument og produsent i samme marked (se figur) basert på automatiserte prosesser rundt pris, tilbud og etterspørsel i alle ledd i verdikjeden. • et tungt argument for smartgrid er at dagens kraftnett baserer seg på mellom 80 og 120 år gammelt tankegods, uten interaktiviteten og fleksibiliteten som kreves til teknologiene vi venter skal prege lavutslippssamfunnet. • strømnettet må kunne håndtere småkraft fra fornybare kraftkilder som vind, sol og elvekraft – energikilder der ressurstilgangen (solintensitet/vind/ vannføring) ikke lar seg regulere som i et vannmagasin. • småkraft i kombinasjon med passivhus/ plusshus, elbiler og andre elektriske lagringsformer (superkondensatorer m.m.) peker mot at strømkunden via sanntids prisinformasjon kan opptre som krafttrader, enten på egne vegne eller i et samvirke. • samspillet mellom små- og storforbrukere/produsenter kan være alt fra automatisk styring av hvitevarer til nettselskapers økte evne til å styre kraften dit det er behov. • smartgrid forutsetter it-tjenestetilbydere på høyere teknologisk modenhetsnivå enn i dag, samt løpende og pålitelig informasjonsutveksling og dataoverføring – enten over internett, mobilnettet, radio eller over strømnettet (PlC).

Men det er ikke bare i Hvaler og Halden at det satses. Dyrøy i Nordland og Steinkjer i Nord-Trøndelag kjører egne piloter, henholdsvis med Høgskolen i Narvik og NTNU/Sintef/NTE bak roret. Sistnevnte, Demo Steinkjer, er sågar utnevnt som nasjonalt pilotanlegg. «Hver sin tue»-problemer ble forhindret i januar, gjennom opprettelsen av et nasjonalt «smartgridlandslag», The Norwegian Smartgrid Centre, med hovedsete i Trondheim. Her er NTNU og Sintef, sammen med NCE Smart Energy Markets i Halden og Høgskolen i Narvik, de ledende FoU-partnerne. – Pilotprosjektene utfyller hverandre, og Smartgridsenteret er arenaen for utveksling av erfaringer. I Demo Steinkjer driver NTE også med konkret teknisk testing av aktuelt utstyr. NCE Smart ønsker å fokusere på atferdsmønstre og mulige insitamenter – teknologi, psykologi og juss, sier programleder for AMS og smartgrid i Fredrikstad Energi, Vidar Kristoffersen.

Store håp og knuste drømmer Det anslås 10 år med forskning, med høyst usikker finansiering, for å utvikle modne tjenester basert på smartgrid i Norge. Men skulle Norge lykkes i Steinkjer eller Halden, er i hvert fall potensialet høyt. Behovet – spesielt i Europa – likeså, skal vi tolke signalene TU får i Brussel. Rapporten «Demand Response: A decisive breakthrough for Europe» fra den europeiske interessegruppen Smart Energy Demand Coalition (SEDC) føyer seg til rekken av rapporter som konkluderer med ekstreme gevinster fra smartgrid: 202 TWh redusert strømforbruk i EU hvert år, 100 millioner tonn CO2-ekvivalenter i årlige utslippskutt, 50 milliarder euro spart i kostnader til nye kraftverk og 25 milliarder euro lavere strømregning for kundene. At de faktiske gevinstene i 2020 ventes å bli langt mindre, skyldes blant annet at utrulling av nettopp AMS ikke går fort nok. Nord Pool

Solceller

Husstandsmølle

Havmølleparker

Internett

Styresystem for elforbruk Kjøl frys

Kabelskap

Varmepumpe

Kraftverk 0,4kV

132-150kV

10kV 60kV

Toveis timeavlest elmåler

Nettstasjon Ladepunkt

Elbil

STORT OG SMÅTT: Kombinasjonen av både store og små strømforbrukere- og produsenter i ett system ill.: lina MeRiT jaCobsen kjennetegner smartgrid-visjonen. Her et eksempel.

– Smarte målere vil alene ikke gi noen effekt. Det er funksjonene vi kobler opp mot målerne som kan hjelpe oss på veien, sier direktør Jessica Strömbäck i SEDC.

Trenger prisstyring På EUs egen «Energi-uke» i Brussel er mantraet fra deltakerne to ting: Feedback og prisregulering. – I Tyskland og USA ser vi at dette fungerer, men da snakker vi først og fremst hos næringskunder som fabrikker, sykehus og hoteller, sier SEDC-sjefen. SEDC mener både smelteverk og folk flest må få betalt for strømkutt, hvis effekten er at samfunnet kutter kostnader til kraftutbygging: Spart energi blir det samme som at kunden selger strøm. Overføringsverdien til norske forhold er omdiskutert. På grunn av lave natt/dag-prisvariasjoner, er Norge kanskje det landet i Europa hvor strømkundene har minst å vinne på å legge om forbruket. Etter ulike prøveprosjekter og noen år med etablert bruk i Europa, er det nå en vedtatt sannhet at AMSmålerne i seg selv ikke påvirker folk flest. Kundene må både lokkes og presses, mener SEDC. – De trenger tilbakemeldinger for å endre atferd. Det kan være snakk om et enkelt display som viser det faktiske forbruket. Det andre sentrale virkemidlet er variabel prising av strøm i løpet av døgnet, understreker Strömbäck. Slike tiltak står høyere på den politiske dagsordenen i EU enn her hjemme.

Teknisk Ukeblad 2811

TU_28_030.indd 34

06.09.2011 12:59:35

PÅ FRAMMARSJ: Administrerende direktør Thomas Pettersen i Hafslund-eide Embriq (t.v.) og direktør for forretningsutvikling innen energi i Tieto, Knut Eirik Gustavsen, er to av mange som ser AMS-utrullingen som en betydelig vekstmulighet for norsk it-bransje. FoTo: leiF HaMnes

AMS ER IKKE NOK: – Smarte målere vil alene ikke gi noen effekt, advarerer direktør Jessica Strömbäck i interessegruppen Smart Energy Demand Coalition (SEDC). FoTo: esPen ZaCHaRiassen

binasjon med erfaringsutveksling på sosiale nettverk. Folk har ulike «triggere» for å forandre strømbruken. For noen er det viktig å kunne følge med på hva naboen gjør, sier McLeod.

Langt fram i tid 2020-målene vil nemlig svi på nettleia: Hvis de 15 kjernelandene i EU fortsetter i samme takt som i dag, trengs det 150 mellomstore kraftverk de neste ni årene frem til 2020. Investeringsbehovet ligger på 50 milliarder euro, ifølge SEDC. Energiforsker Howard Porter fra bransjegruppen ESMIG deler tanken om prisregulering. – Hvis du skrur opp prisen med ti prosent, skjer det lite. Men hvis den blir mangedoblet, endres atferden betraktelig. Det får folk til å skru av utstyr som ikke behøver å stå på, sier Porter.

Feilslåtte satsinger Og her er vi ved kjernen av hele Europas hodepine – og dermed også Norges: Installering av smarte strømmålere kan gi jevnere bruk av strøm og dermed mindre behov for å bygge kraftlinjer og kraftverk. Men det skjer ikke av seg selv. – I California hadde man ikke virkemidlene ved siden av målerne på plass før man rullet ut AMS. I Nederland valgte man motsatt vei, og ville tvinge folk til å fordele strømbruken utover døgnet. Sånt gir ikke stor grad av suksess, sier Zoe McLeod fra britiske Consumer Focus. I noen lokalsamfunn i Storbritannia har de prøvd seg med skattelette på rundt tusenlappen for noen tiltak. Det har en viss effekt, forteller hun. – Men du kommer ikke noen vei uten et display som viser effekten tydelig. Gjerne i kom-

Administrerende direktør Thomas Pettersen i it-selskapet Embriq mener at AMS gir nytteverdi i Norge også på kort sikt, om enn ikke proporsjonalt med kostnadene. Problemet er at smartgrid er et så vagt begrep, mener Pettersen: – Gjør man noen kloke valg, kan man ved bare AMS oppnå visse effekter. De nære utfordringene er bedre styring og kontroll i distribusjonsnettet. AMS leder mot nettstasjonsovervåkning, som er starten på smartgrid. Men slik man snakker om smartgrid på internasjonale konferanser, dreier det seg ofte om produksjonssiden, med mange varianter. Det konseptet tror jeg ligger ganske mange år fram i tid. Norsk it-bransje frykter at dårlige rammevilkår for FoU i nettselskapene vil bremse utviklingen som kreves for å gjøre AMS-utrullingen til en langsiktig suksess. – Det er en fare for at man forventer store effekter, uten å være villige til å ta investeringene som skal til. Vi har sett det flere steder, blant annet i Sverige. AMS står i fare for å bli en spare seg til fant-investering, sier direktør for forretningsutvikling innen energi i Tieto, Knut Eirik Gustavsen. It-bransjen greier ikke store investeringer uten partnerskap, fastslår han. – Frykten er at når AMS kommer for fullt, kaster alle it-selskapene seg over basistjenestene. Vi må ikke lure oss selv: AMS er på mange måter en investering i håp. Med små investeringer blir også gevinstene små. , sier han.

www.trainor.no

Styrk din kompetanse innen elsikkerhet Trainor tilbyr opplæring og konsulenttjenester innen fagområdene elektro, Ex, forskrifter, HMS og automatisering. Flere av kursene er tilgjengelig på ulike språk, og vi kan tilpasse kurs spesielt til din bedrift.

NYE KURS : Petroleumstilsynets HMS-forskrifter : Elsikkerhet ved til- og fra kobling av elektrisk utstyr for ikke-elektrofagfolk : Forskrift om maskiner og NEK EN 60204-1:2006 : FSE 2011 skip lav- og høyspenning Vi har et stort utvalg av kurs tilpasset deg, se

trainor.no t +47 33 37 89 00

•

Teknisk Ukeblad 2811

TU_28_030.indd 35

06.09.2011 12:59:40

8000 US$m

MRD. NOK

Smartgridforskning i pengenød

KILDE: ZPRYME

7000 US$m

AMS-utrullingen:

2143 kroner til bredbånd

muner som søker om å få penger til konkrete prosjekter. EZ

– Ikke bredt nok

Offentlige støttemidler i 2010

Regjeringen spytter inn 15 millioner kroner til utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt 6000 US$m lønnsomme. Den siste kartleggingen fra analyseselskapet Nexia viser at 7000 husstander ennå ikke har tilgang til bredbånd. Bevilgningen fra fornyingsminister Rigmor Aasrud tilsvarer et tilskudd på 2143 kroner på hver av disse husstandene. Pengene skal 5000 US$m fordeles til kommuner og fylkeskom-

VERDEN SATSER PÅ SMARTGRID

Det er fortsatt altfor få som har tilgang til det som er fremtidens viktigste samfunnskritiske infrastruktur, mener IKT 4000 US$m Norge om de siste bredbåndstallene. Direktør for myndighetskontakt Hallstein Bjercke mener at tallene er gode og at utviklingen går riktig vei, men han syns de store regionale forskjellene er en skremmende underliggende utvikling. Det viktigste regjeringen kan gjøre for å fremme høyhastighets bredbånd 3000 US$m er å stimulere den markedsdrevne utbyggingen. Det er ikke behov for store statlige økonomiske bidrag, men det må stimuleres til at markedet bygger ut selv, ifølge IKT Norge. EZ TREGT: Hallstein Bjercke hos IKT Norge mener at 2000 US$m regjeringen forstatt ikke har en god nok strategi for å bygge ut bredt bredbånd raskt.

Flere har fetere linjer

Verden svir av stadig flere offentlige støttemilliarder på it-forskning i strømnettet. I Norge straffes FoUinvesteringer over nettariffen.

TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

Startskuddet er gått for det mange framhever som noe nær et milliardbonanza for itbransjen. Med AMS venter nemlig flere år med utviklingsarbeid og framfor alt massive it-investeringer i kraftbransjen. Som TU skrev i forrige uke (se faksimile), er målet langsiktig: Smartgrid – framtidas intelligente strømnett. Men stadig flere mener AMS-suksess i Norge står og faller på viljen og evnen til å finansiere gode pilotprosjekter.

Får ikke støtte

Problemet blir å finne pengene, innrømmer Jan Onarheim, NTNU-seniorrådgiver og leder for Norwegian Smartgrid Cen-

1000 US$m

Stadig flere har tilgang til gode bredbåndslinjer, ifølge den siste Nexiarapporten. 94 prosent kan anskaffe 4 Mbit/s eller mer der de bor. I fjor var andelen på 89 prosent. Hvis vi øker kravet til 25 Mbit/s, er det 67 prosent som har tilgang på landsbasis – mot 55 prosent i fjor. Den største økningen 0 US$m finner vi på de feteste kapasitetene. I fjor kunne 19 prosent skaffe seg en hastighet på opp til 50 Mbit/s. Nå er denne andelen oppe i 41 prosent. Les flere detaljer på tu.no/it. EZ

KINA

USA

JAPAN

SØR-KOREA

tre i Trondheim, et «landslag» for smartgrid-forskningen i Norge. For der EU, USA og Kina handler (se grafikk), sitter Norge så langt på gjerdet. – Pilotprosjektene Smart Energi på Hvaler og Demo Steinkjer har begge potensial for nasjonale læringsgevinster. Men i virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Enova, journ.anm.) har vi ikke kommet igjennom, sier Onarheim.

– Straffes for investeringer På Hvaler investerer Fredrikstad Energi, i Steinkjer er det NTE. Begge er nettselskaper, og begge opplever at funn fra demoprosjektene kommer fellesskapet til nytte – mens utgiftene blir deres alene. Nettselskapene har lenge hevdet at dagens regler (se

SPANIA

TYSKLAND

AUSTRALIA

TEKNISK UKEBLAD 2911

TU_29_020.indd 20

13.09.2011 16:01:46

TRALIA

30 20 10

Les mer på: www.tu.no/it

0 2001

PILENE PEKER NED

Fellesfinansiert FoU på kraftnett i Norge.

MILL. NOK

2002

2004

2005

2006

2007

2008

2009

BRITENE SNUDDE TRENDEN

Nettselskapenes FoU-investeringer i Storbritannia.

MILL. PUND

2003

Andel rendyrket «Nett-FoU» i 2009 var på 4 millioner kroner. Ned fra 15 millioner i 2002.

3 KILDE: SSB/ENERGI NORGE

20 10 0 2001

2002

2003

2004

2005

fakta) gjør det ulønnsomt å investere, og at dette har sendt kraftnettet ut i 7 langsomt forfall. Nå frykter man at den samme dynamikken vil bremse 6 utviklingen rundt AMS. – Da Norge deregulerte kraftmar5 kedene i 1991, var vi et foregangsland. Men i prosessen fikk vi en en4 sidig fokus på kostnadsreduksjon. England er blant landene som nå 3 opprettet nye rammevilkår – EU har også, sier Onarheim.

2006

2007

2008

Effekten av IFI (Innovation Funding Incentive) slår inn fra oktober 2004. IFI er en mekanisme fra Ofgem (UKs svar på NVE) som skal oppmuntre nettselskaper til å investere i FoU for mer effektiv drift.

2009

OED». Departementet vil selv ikke kommentere saken.

– Dette er nasjonaløkonomi

Forskning i Norge er helt nødvendig, mener professor ved Høgskolen i Narvik og prosjektleder for NCE Smart i Halden, Bernt Bremdal. – Å forstå de mange særegne forholdene i Norge blir helt avgjørende for å finne forretningsmodeller som vil fungere her, sier han. 2 Jan Onarheim mener det hele er Smartgrid-fond i limbo et spørsmål om sunn nasjonaløkoMye tyder på at NVE ser problemet. nomisk tenkning. 1 Direktoratet har siden nyttår vært i – Bare AMS-utrullingen er en 0 dialog med Smartgridsenteret om investering på 10–15 milliarder 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02kroner. 02/03 Med 03/04 OKT 04 - fra 05/06 bakgrunn 14 år i mulige støtteformer. det 05 er rart vi ikke Ett av senterets påfølgende forslag er Statoil synes jeg APR sågar brakt videre til «pengesekken» i ser offentlig støtte til forsøk på risiOlje- og energidepartementet (OED): koredusering, slik oljebransjen har Et eget målrettet forskningsfond. gjort i en årrekke: Pilotering og deDeretter er det blitt stille. NVE opplyser til TU at de har viderebrakt initiativet, og at «ballen ligger hos

2 KILDE: OFGEM

1 0 97/98

98/99

99/00

00/01

01/02

monstrasjon før storskala. Dette er jo egentlig svære it-prosjekter, med de assosiasjonene dét gir innen offentlig sektor, sier han.

– En vekstbransje uansett Telenor, Ventelo, Microsoft, IBM, Accenture, Tieto og Capgemini er blant medlemmene i IKT Norges nystartede Forum for smart energi. For tross skyer i horisonten, flokker it-bransjen seg rundt den nye potensielle melkekua. – AMS alene koster minst 10 milliarder. Du får aldri innovasjonsmidler i den størrelsen uansett. At kraftbransjen selv ser behov og muligheter, er viktigere for it-bransjen enn mangelen på stimuli. Fram mot 2017 vil det bli en voldsom vekst uansett, sier direktør for næringsutvikling i IKT-Norge, Fredrik Syversen.

•

DYRT OG DYRERE: TU skrev i forrige uke om Hvaler-piloten, det hittil største forskningsprosjektet på smartgrid og AMS i Norge. Kraft- og it-bransjen frykter at AMS-investeringen kan bli ufullendt og ulønnsom uten vilje til å FAKSIMILE TU28/11 spytte inn ytterligere milliarder. UK

FRANKRIKE

BRASIL

02/03

03/04 OKT 04 - 05/06 APR 05

NORSK NETTREGULERING • Reguleringsmodellen som benyttes i dag har vært i bruk siden 2007. Strømnettet «skal driftes, utnyttes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte.» • NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Disse bestemmes dels av selskapenes faktiske kostnader fra to år tilbake (40%), og dels av en kostnadsnorm (60%) basert på sammenlignende analyser. • Grunnlaget for inntektsrammen oppdateres årlig. NVE måler selskapenes ressursbruk ved hjelp av DEAmetoden (Data Envelopment Analysis). • En ofte gjentatt innvending mot NVEs bruk av normkostnadsmodeller til å sammenligne effektivitet mellom selskapene, er at en langsiktig investering kan få nettselskapet til å framstå som mindre kostnadseffektivt enn konkurrenten i NVEs modeller. • Nettselskapene mener dette «straffer» investeringer i FoU og oppgraderinger i eget nett.

NORGE TEKNISK UKEBLAD 2911

TU_29_020.indd 21

13.09.2011 16:01:50

IT Forbyr bruk av sosiale medier Bruken av sosiale medier i jobben blir stadig vanligere. Samtidig øker antallet bedrifter som nekter å la de ansatte bruke sosiale medier i arbeidstiden. Det kommer frem i en årlig undersøkelse fra Projectplace der 1200 prosjektledere i de skandinaviske landene, Tyskland, Storbritannia og Frankrike har svart på spørsmål om bruken av sosiale medier i deres bedrifter. 35 prosent svarte at bedriften har førbudt sosiale medier. I 2010 var tilsvarende tall 13 prosent. Samtidig har andelen som bruker sosiale medier i jobben økt fra 23 til 40 prosent. JSk

Kriserammet Kodak går rettens vei Konkurstruede Kodak mener at en rekke funksjoner for bildehåndtering i smarttelefonene til Apple og HTC er basert på teknologi som de har patent på. Totalt handler det om ﬁre patenter. Selskapet har klaget til den internasjonale handelskommisjonen i USA, og krever at den stopper importen av produkter som bryter mot patentene. Samtidig har de saksøkt Apple og HTC ved en distriktsdomstol i New York med målet om å få selskapene til å slutte å bruke den patenterte teknoloigen. Kodak har store økonomiske problemer, og skal være i ferd med å forberede en rekonstruksjon etter de amerikanske Chapter 11-reglene. Samtidig kan porteføljen på 1100 patenter bli lagt ut for salg. Ifølge Business Week kan krevene på Apple og HTC være en måte å øke verdien på porteføljen. JSk

Bedre søk i regjeringspapirene Søkeselskapet Comperio har sikret seg en to års kontrakt med Departementenes Servicesenter (DSS) om mer effektiv søk internt i forvaltningen og for publikum på regjeringen.no. Ifølge leverandøren er dette en av de største avtalene i norsk søkebransje noensinne. Kontrakten kan forlenges med to år og har en anslått verdi på opp til ti millioner kroner. Den omfatter videreutvikling av søket på regjeringen.no og nye søkeløsninger innen nye samhandlingsløsninger internt hos departementene. Comperio ble etablert i 2004 som en avlegger av FAST Search & Transfer og har allerede Posten, NAV, Innovasjon Norge, UD, Norad, Forsvaret og Forskningsrådet på kundelisten.EZ

TEKNISK UKEBLAD 0212

«Landslagets» første

treningskamp Forskningsrådet-millioner knytter de to store smartgrid-pilotmiljøene i Steinkjer og Halden enda tettere sammen. TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

Da Sintef/NTNU tok initiativet til å danne det såkalte Smartgridsenteret (se fakta) i Trondheim for ett år siden, var målet å danne et «landslag» innen smartgridforskningen i Norge. Med en tildeling på 14 millioner kroner fra Norges forskningsråd (NFR) i bagasjen, sparkes nå «landslagets» første konkrete fellesprosjekt – DeVID (se fakta) i gang. Prosjektet går over tre år med en kostnadsramme på 38 millioner kroner.

– Ikke en Trondheimsgreie Et av senterets hensikter, å forhindre dobbeltarbeid og rivalisering mellom de to største piloteringsmiljøene på feltet, NTE-eide Demo Steinkjer og Smart energi Hvaler (NCE Smart/FEAS), ser dermed langt på vei ut til å være nådd. – Vi har vært nøye på å bygge nettopp et landslag. Da vi etablerte senteret, tok vi med Halden-miljøet fra starten for å demonstrere at dette ikke skulle være en Trondheimsgreie. Gløshaugen-miljøet må gi rom til Halden-miljøet, sier Jan Onarheim, NTNU-seniorrådgiver og leder for Norwegian Smartgrid Centre, Trondheim-senterets fulle navn.

Stopper ikke egne prosjekter Smartgridsenteret har også lykkes å få på plass svært mange næringslivspartnere. Onarheim mener dette viser at forskningsmiljøene og kraftbransjen kan ta et krafttak sammen. – DeVID blir en tilleggsaktivitet. Demoprosjektene kjører fortsatt sine egne prosjekter som før, så her er det rom for nye synergier, sier Onarheim. Konserndirektør Håvard Belbo i NTE, som er sentrale i prosjektet, ser på tildelingen fra Forskningsrådet som en milepæl. – Det er gledelig at Forskningsrådet på denne måten bidrar til å sikre finansieringen av et forskningsprosjekt som kommer til å få stor betydning for hele energibransjen, sier Belbo.

Vil ha FME-status Jan Onarheim røper at drømmen er å ta senteret et stort skritt videre – bli vurdert som framtidig Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), og dermed sikre finansiering enda mer langsiktig.

– DeVID er et prosjekt som illustrerer behovet for et nasjonalt krafttak. Jeg har store forventninger til arbeidet med å få OED til å finansiere en FME på området, sier han. Gjennom prosjektet som nå skal gjennomføres blant annet i Steinkjer, skal kundene prøve ut utstyr som gir tilgang til mer informasjon FØRSTE SKRITT: Jan Onarheim mener Norge om priser og energibruk og trenger et FME-senter bedre styring av energibruinnen smartgrid. ken. Og på Hvaler foregår som kjent Norges største utrulling av AMS-målere, et prosjekt behørig omtalt her i TU tidligere. Kombinasjonen er ikke tilfeldig, understreker Onarheim. – Grunnen til at vi støtter begge disse to, er at de er komplementære. Steinkjer gir mulighet for å teste løsninger i mer typisk bymiljø, mens Hvaler fokuserer på forbrukerfleksibilitet, f. eks ved å fase inn solceller og vindmøller. Vi jobber mye med en helhetlig nasjonal tenkning. Kommer det andre energiselskaper med tro kopi av Steinkjers modell, blir det ikke støtte, sier han.

SMART ENERGI HVALER • Rammeprogram, samarbeid mellom NCE Smart i Halden, FEAS og Halden kommune. • Utgangspunktet var at Fredrikstad Energi skulle bytte ut alle de 6700 strømmålerne på Hvaler allerede denne sommeren. • Det hyttetunge skjærgårdsparadiset egner seg spesielt som «testlaboratorium» for AMS. • Hvaler opplever ikke bare ekstreme forskjeller mellom effektbunner- og topper på grunn av den unormalt store variasjonen i folketallet – lokal kraftproduksjon (solcellepaneler) er også mer utbredt her enn det ville vært i et vanlig boligfelt.

Flere nyheter på: www.tu.no/it SMARTGRID • Smartgrid defineres noe sprikende, men idealet er den teoretiske utnyttelsen av toveisfunksjonaliteten og sensorteknologien som først introduseres gjennom AMS – ofte forenklet til at internett integreres i strømnettet. • I et smartgrid-system kan strømkunden være konsument og produsent i samme marked (se figur) basert på automatiserte prosesser rundt pris, tilbud og etterspørsel i alle ledd i verdikjeden. • Et tungt argument for smartgrid er at dagens kraftnett baserer seg på mellom 80 og 120 år gammelt tankegods, uten interaktiviteten og fleksibiliteten som kreves til teknologiene vi venter skal prege lavutslippssamfunnet. • Strømnettet må kunne håndtere småkraft fra fornybare kraftkilder som vind, sol og elvekraft – energikilder der ressurstilgangen (solintensitet/ vind/vannføring) ikke lar seg regulere som i et vannmagasin. • Småkraft i kombinasjon med passivhus/ plusshus, elbiler og andre elektriske lagringsformer (superkondensatorer m.m.) peker mot at strømkunden via sanntids prisinformasjon kan opptre som krafttrader enten på egne vegne eller i et samvirke. • Samspillet mellom små- og storforbrukere/produsenter kan være alt fra

automatisk styring av hvitevarer til nettselskapers økte evne til å styre kraften dit det er behov. • Smartgrid forutsetter it-tjenestetilbydere på høyere teknologisk modenhetsnivå enn i dag, samt løpende og pålitelig informasjonsutveksling og dataoverføring – enten over internett, mobilnettet, radio eller over strømnettet (PLC).

DEMO STEINKJER

TRONDHEIM

STEINKJER

• Utnevnt som nasjonalt pilotområde for smartgrid, har som mål å ﬁnne nye og smarte løsninger for overføring, måling og forbruk av elektrisk kraft. • Første trinn gjennomføres med 772 NTE-kunder i området Guldbergaunet og Byafossen på Steinkjer. • Målet med Demo Steinkjer er å redusere effekttopper, ﬂaskehalser, pristopper og avbrudd i det spesielt sårbare området i Midt-Norge. • NTE og Smartgridsenteret står bak prosjektet.

THE NORWEGIAN SMARTGRID CENTRE

HALDEN

• The Norwegian Smartgrid Centre er et nasjonalt senter etablert i 2010 etter initiativ fra NTNU, SINTEF og sentrale aktører i energibransjen. • I dag har senteret de ﬂeste større energiselskaper som medlem i tillegg til sentrale FoU miljøer. Senteret har bidratt til å få løftet fram Demo Steinkjer og Smart energi Hvaler som nasjonale læringsarenaer, og vært sentral i å få fram DeVID. • Senteret har pr. dato 6 FoU-partnere og 37 næringslivspartnere. • NTNU er vertskap for senteret, og dette ledes av prosjektdirektør Jan Onarheim med seniorforsker Sintef/professor NTNU Kjell Sand som faglig leder.

DEVID-PROSJEKTET • Forkortelse for “Demonstrasjon og veriﬁkasjon av intelligente distribusjonsnett”, et landsomfattende demonstrasjonsprosjekt. • Har en totalramme på rundt 40 millioner kroner. 14 millioner kroner kommer fra Forskningsrådet, av deltakerne ansett som starten på et nasjonalt smartgrid-løft. • De mest sentrale aktørene er NTE (hovedpartner, prosjektansvarlig overfor Forskningsrådet, prosjektleder), FEAS (hovedpartner), The Norwegian Smartgrid centere (hovedpartner), SINTEF Energi (forskningspartner), NCE Smart (forskningspartner) og SINTEF IKT (forskningspartner) • Prosjektet skal teste ut ideer og konsepter i fullskala gjennom de eksisterende pilotområdene Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler. • Både forskningsmiljøet og industrien er tungt representert i prosjektet, fra energiselskapene Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Fredrikstad Energi til Norwegian SmartGrid Center og NCE Smart Energy Markets. Disse representerer langt på vei de ﬂeste og viktigste aktørene innen energisektoren i Norge.

LAGBILDE: Stiftelsesmøtet i DeVID-prosjektet samlet smartgrid-kapasiteter fra hele landet. Fra venstre: Terje Gabrielsen (FEAS), Stig Ottesen, (NCE smart), Ståle Gullbrekken (NTE), Kjell Sand ( Norsk smartgrid senter), Eilert Bjerkan (NTED), Eilert Henriksen (FEAS), Anders Lie (FEAS),Vidar Kristoffersen (FEAS), Bjørn Birkeland (FEAS), Morten Bjerkan (NTE). FOTO: ODIN MEDIA

TEKNISK UKEBLAD 0212

REPORTASJEN

ENERGI

FOTO: EXIBEA

Det svenske AMShavariet

TEKN IS K U KE B LAD 2112

Overivrige politikere kan kjøre smarte strømmålere i grøfta. Slik advarer svenskene Norge foran tidenes enkeltinvestering i strømnettet. I GÖTEBORG MORTEN VALESTRAND redaksjonen@tu.no

REPORTASJEN

ENERGI

ens norske nettselskaper nå innleder den storstilte utrullingen av AMS (se fakta), stønner nettselskapene i «forbildet» Sverige i bakrus. Et politikerstyrt hastekrav om timeavlesning av strømforbruket slår nå beina bort under det som var svensk AMS-utvikling, advarer Svensk Energi. På få år har den smarte elmålingen gått fra teknologioptimisme til en energipolitisk spillebrikke med tvilsomt innhold. Fra 1. oktober skal alle svenske strømkunder kunne bestille timeavlesning av sitt strømforbruk. Tettere avlesning av måleverdier er en del av regjeringens plan for bedre energieffektivisering og prishåndtering. Alt dette høres fint ut. Og det hørtes også fint ut for velgerne da daværende energi- og næringsminister Maud Olofsson sjokkerte svensk kraftbransje med det omstridte kravet i 2010.

SATT UT AV SPILL Hos Svensk Energi visste man ikke helt hvordan man skulle reagere. Kravet satte den eksisterende AMS-agendaen ut av spill, og kommunikasjonen mellom myndighetene og bransjen brøt sammen. Peter Silverhjärta, AMS-ansvarlig på Svensk Energi, sier til Teknisk Ukeblad at kravet på timemåling var som å bli idømt en ekstra strafferunde like før målgang. – Vi er nesten i mål når det gjelder strømmåling i sanntid. Energibransjen og teknikkleverandørene har kommet langt i arbeidet for felles standarder, sier han. – At myndighetene nå skviser inn et krav på timemåling kun et par år før vi likevel hadde tenkt å forberede neste teknikkskifte, er kun et utslag av politisk frustrasjon. Timeavlesning av strømmålere har ingenting å gjøre med smart energipolitikk, sier Silverhjärta til Teknisk Ukeblad.

FRA FRAMPÅ TIL BAKPÅ For å skjønne svenskenes frustrasjon fullt ut, må vi tilbake noen år i tid. Det svenske elmålerprosjektet var regnet som svært unikt, også i internasjonal sammenheng. Selv med en bransjekostnad på over 10 milliarder kroner, var energibransjen stolt. På kort tid skulle fem millioner analoge målere skiftes ut mot digital avlesning. I 2006 hadde Sverige blitt et prøvelaboratorium for avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Også norske teknikkleverandører, deriblant Telenors senere havarerte Cinclus-prosjekt, fant veien over kjølen, og surmulte over at ikke NVE og Energi Norge åpnet det norske markedet. I dag er man stort sett overens om at det var smart å følge den svenske utviklingen fra tribuneplass.

FOR GODE FOR TIDLIG I 2009 fikk Sverige lovpålagt månedsavlesning av privat strømforbruk. I praksis innebar det digital fjernavlesning av alle elmålere. Månedsavlesningens mål skulle være å gi elkunden og nettselskapene et verktøy til bedre styring av forbruket, et AMS-mantra også i dag. Nettbransjens oppgave var å rulle ut en ny infrastruktur som kunne kommunisere digitalt og fylle apparatene med nye systemer og funksjoner. På sikt måtte konsekvensen bli strømmåling i sanntid, mente energibransjen. Som i Norge noen år senere, gikk 24

TE KN IS K U KE B LAD 2112

1 Initiativrik: Tidligere energiminister Maud Olofsson grep sjansen og lanserte ny AMS uten å sjekke med energibransjen først. FOTO: CENTERPARTIET

2 Irritert: Svensk AMS har blitt et spill for galleriet, mener nettsjef Inger Niss i Utsikt AB. – Energimyndighetene kunne anstrengt seg for å tenke litt bedre rundt timemåling. FOTO: TEKNISKA VERKEN

dermed diskusjonen varm: Skal vi kjøpe inn for måneds-, time- eller sanntidsmåling?

FALSK TRYGGHET Enkelte ville ta skrittet helt ut så langt mot sanntid som teknikken tillot. Andre hadde tynnere lommebok, og ville minimere månedsavlesningen til minste mulige fjernavleste signal, noe som resulterte i systemer uten utviklingsmuligheter. Utsikt Nät AB tilhørende energikonsernet Tekniska Verken i Linköping var blant dem som kjøpte inn markedets enkleste fjernavlesningsteknikk uten muligheter til toveiskommunikasjon, for å følge statens 2009-krav. I dag har nettselskapet 10 000 målere med måleverdihåndteringssystemet Turtle, som nå må byttes ut. – I kundenes interesse velger man gjerne det sikre foran det usikre. Og når myndighetene kun peker på månedsavlesning er det ikke lett å gå en annen vei, sier nettsjef Inger Niss i Utsikt – I dag føler vi oss litt lurt. Vi hadde satt pris på om myndighetene hadde hatt en bedre dialog med energibransjen før de gikk ut med sine krav. Nå resulterer all teknikkskifting i et stort sløseri, sier hun.

DEN FRISTENDE SKILPADDEN Såkalte Turtle ligger på et kretskort i måleren og enveiskommunikasjonen er lavfrekvent og langsom – derav varemerkets skilpadde. Den skulle også stå for tryggheten i alltid å komme frem. Dermed ble Turtle et populært valg hos mange små nettselskaper. I 2009 var markedsandelen rundt 15 prosent. – For svenske bygdenett med lange linjer var systemet

AMS I NORGE

DERFOR BØR VI LIKE AMS ¤¤

AMS står for avanserte måle- og styringssystemer – også kjent som automatisk måleravlesning, smarte strømmålere,«smart strøm» eller «smart meters» i engelskspråklige land. ¤¤ Det er bestemt at alle norske sikringsskap skal ha en slik før 2017. I Norge må apparatene kunne lese av strømmen hver time, på sikt hvert kvarter. ¤¤ Timepriser skal gi kunden en økonomisk grunn til å fl ytte forbruket til den tiden på døgnet hvor strømmen er billigst. Slik skal makslasten i nettet reduseres i pressperiodene. ¤¤ AMS kan også (i lavspentnettet) gi mer effektiv nettdrift, bl.a. gjennom raskere feilmeldinger og å fjernstyre nettstasjoner. ¤¤ Målet med AMS er mindre risiko for lokale prissjokk, strømrasjonering og industrinødstopp – men også å dempe behovet for investeringer i strømnettet. ¤¤ Etterslep bidrar til at investeringene i regional- og distribusjonsnettet fram mot 2020 er beregnet til enorme 80 milliarder kroner (Energi Norge, 2010). Også dette må dekkes over nettleien til deg og meg. ¤¤ Et underdimensjonert sentral, regional- og distribusjonsnett gir store tap i nettet, forsyningssårbarhet, regionale prisforskjeller og problemer med å håndtere nye fornybarprosjekter. ¤¤ Kostnaden på 5–10 milliarder for AMS kan derfor bli det minste av to onder – også for strømregningen.

3 Sanntid: Teknikken er smartere enn myndighetenes krav, mener Göteborg Energi som har kjøpt timebaserte strømmålere fra Hafslund-eide Embriq. Mimo Sestan har skrudd opp hundrevis.

TIMEMÅLINGENS OPPSTANDELSE

FOTO: MORTEN VALESTRAND

Vi spoler tilbake til 2009: Klok av tidligere erfaringer lurte mange nettselskaper på når neste krav skulle komme. Energimyndighetene lovet derfor at energibransjen nå skulle få arbeidsro i mange år fremover. Det løftet ble holdt i nøyaktig 210 dager. Om morgenen fredag den 26. februar 2010 kunne svenske radiolyttere høre daværende energi- og næringsminister Maud Olofsson lansere timemåling av strøm. Teknikken skulle være på plass allerede neste vinter, og husholdningenes strømkostnader skulle synke som en stein, lovet hun. Noen uker tidligere hadde det vært klimatoppmøte i København, Sverige var EUs ordførerland og svært fremoverlent i energispørsmål. I løpet av toppmøtets siste dager la til overmål et kuldelokk seg over Skandinavia – og elprisene stakk til værs.

POLITISK PRESS Energiministeren kunne verken forklare eller forsvare det løpske elmarkedet. Stresset økte da den norske regjeringen krevde svar på hvorfor kjernekraften sto stille. Svenskene sto også fremfor et tøft riksdagsvalg: Energiministeren visste at en politikk som ikke stryker strømkundene medhårs er politisk selvmord i Sverige.

DERFOR ER AMS EN RISIKO

et funn. Teknisk trygghet kombinert med lave kostnader, sier nettsjef Ulf Gustafsson i Mariestad Töreboda Energi. Selskapet er en typisk representant for svensk nettbransje: Små lokale og kommunale selskaper uten egen produksjon, med lave marginer – og med «Turtle» innkjøpt i 13 000 målere fra Actaris.

¤¤

Nettselskapene må foreta massive it-investeringer for å takle AMS-overgangen. Ikke bare for å drifte nye systemer, men for å forvalte enorme datasett og nye forretningsmodeller opp mot kundene. ¤¤ Norske og internasjonale it-selskaper flokker seg nå rundt det man anser som et sentralt vekstområde. De rene it-kostnadene i Norge ventes av mange minst å utligne AMS-utrullingskostnadene, noe som sender den anslåtte prislappen over 10 milliarder. ¤¤ AMS representerer fremfor alt et håp og en framtidstro, fordi teknologien regnes som et forstadium på veien mot det egentlige målet: såkalt smartgrid – et svært løfterikt, men per i dag noe uavklart begrep, ofte forenklet til «sammensmeltingen av strømmnettet og internett». ¤¤ Det finnes derimot lite erfaring om gevinsten av AMS alene, og om det i så fall forsvarer en så tung investering som 5 (eller 10) milliarder. i EU er effektiviseringsgevinsten fra AMS-forsøk så langt laber. ¤¤ Vannkraft, som dominerer den norske kraftmiksen, er dessuten en svært fleksibel og kontrollérbar produksjonsform sammenlignet med vindkraft, kjernekraft og varmekraft fra fossile brensler, som dominerer på kontinentet. ¤¤ Dette gir lave strømprisvariasjoner mellom dag og natt i Norge. Motivasjonen for en norsk strømkunde til å kjøre vaskemaskinen på natta på bakgrunn av AMS-måling er dermed langt lavere enn for en belgier. TE KN I S K UK E B L A D 2 1 1 2

REPORTASJEN

ENERGI

Over natten var altså spilleplanen for AMS forandret, med bakgrunn i den svenske regjeringens akutte behov for en energipolitikk.

FORKLARTE TEKNIKKEN I dagspressen forsøkte Maud Olofsson også å forklare teknikken bak timeavlesningen: «Energibransjen hadde allerede satt opp digitale målere», sa hun, og disse kunne «uten problemer omstilles fra måneds- til timemåling». Teknisk Ukeblad har snakket med ansatte på de svenske energimyndighetene som forteller at energiministeren etter noen dager fikk munnkurv når det gjaldt teknikk og funksjoner. – Vi var ikke særlig begeistret over å få denne uhåndterlige timemålingen kastet opp i fanget, sier en som ikke vil fremstå med navn. På regjeringskontoret ble energiministerens utspill derimot regnet som vellykket. Maud Olofsson gikk derfor ut i media med at regjeringen nå ville senke avgiftene på husholdningsstrøm, og istedenfor ta ut høyere skatt fra elprodusentene. Folket jublet, men for kollegaene i Riksdagen brast tålmodigheten. Energipolitiske talsmenn fra regjeringspartiene kalte forslaget virkelighetsfjernt og ugjennomtenkt, og ga energiministeren en smekk på fingrene.

AMS-SUPPE

Nåtid: Sanntidsmåling går ut på å lese av elmålerens blinkende diode og sende miljøverdiene trådløst inn til kunden. FOTO: UNINEL

Maud Olofsson trakk forslaget og vendte tilbake til elmålerne, mer innbitt enn noensinne. – Energibransjen skal ikke lenger få hindre utviklingen av forbrukermakt, sa hun. Ingeniøren og energidebattøren Dan Gunnemark mente at «energiministeren klarer å blande sammen elektrisitet, energi og økonomi til en suppe som stabler feilene på hverandre». Tilbake i 2012 har svenske nettselskaper like fullt et problem som må løses: Det er deres ansvar at teknikken for timeavlesning fungerer. Det elnettet som ikke har riktig måler og håndteringssystem for måleverdiene, må kjøpe nytt – innen oktober. Og i dag vet ingen hvor mange kunder som kommer til å nappe på det obligatoriske tilbudet om timemåling. Ifølge regjeringens 24 timemålinger ganger egen proposisjon kan det dreie 30 dager blir seg om «et begrenset antall slutt720 linjer. Det blir en kunder».

720 lang regning ...

ULEKKER FOR KUNDENE Mariestad Töreboda Energi og nettsjef Ulf Gustavsson kan bare håpe at ikke alle strømkundene bestiller timemåling samtidig – stikk motsatt av myndighetenes intensjoner. – Hvis bare en kunde i et område vil ha timemåling kan det innebære at vi må skifte ut målerteknikken i hele området, sier han. Det nye kravet gjelder imidlertid kun raskere innhenting av måleverdier. Fakturaen vil ikke komme oftere. – Det hjelper ikke strømkunden at måleren avleses hver time hvis ikke måleverdiene kan distribueres og brukes for 26

TE KN IS K UKE B LAD 2112

debitering, sier Svensk Energis nettsjef Anders Richert til Teknisk Ukeblad. Ulf Gustafsson kan ikke annet enn å le: – Det blir en lang regning hvis vi skal sende ut alle timeverdiene en gang i måneden. 24 timemålinger ganger 30 dager blir 720 linjer. Vi har veldig vanskelig for å se noe smart i timemålingen.

UTVIKLINGEN GÅR BAKOVER Ifølge Svensk Energi er ikke teknikken for timemåling nok utviklet, og det nye kravet flytter dermed fokus feil vei. Det vil si bakover. – Timemåling er en totalt unødvendig mellomstasjon som forsinker agendaen og fordyrer utviklingen, sier Anders Richert. Mats Ekelund, daglig leder for den norske systemleverandøren Powels svenske avdeling, sier til Teknisk Ukeblad at også energibransjen må bære en del av skylden for kommunikasjonsbristen og den tekniske innviklingen. Hans erfaring er at AMS-kunnskapen ikke alltid når frem til dem som tar investeringsbeslutningene. – Ikke sjelden møter vi toppledelser i svenske nettselskaper som forbauset ser på at infrastrukturen som nylig kostet millioner av kroner, i dag ikke holder mål, sier Mats Ekelund.

MILLIARDER UT AV VINDUET Teknisk og fagmessig har noen i nettselskapet selvsagt kjent til begrensningene i de systemene man har satt opp, mener han. – Men de som sitter på pengene har ikke alltid forstått konsekvensen. Svensk energibransje står derfor nå overfor en markant økonomisk og teknisk bakrus, tror Ekelund. Svensk Energi har regnet ut at det nye timekravet vil kreve nyinvesteringer i kommunikasjonssystemene på rundt tre milliarder kroner, penger som nettselskapene forventes å stå for. Når strømkundene kan forvente seg elmåling i sanntid, er dermed mer uvisst enn noensinne i «det svenske strømmålerparadiset», som et bransjeblad beskrev landet i 2009. 

Advarer mot norsk hastverk Norske energipolitikere må lære av problemene i Sverige, mener det norske AMS-miljøet. Nestenuykke: Eks-energiminster Terje Riis-Johansens krav om å fremskynde AMS-utrullingen kunne endt med katastrofe, mener energibransjen. FOTO: SCANPIX

et var en lykke at Riis-Johansen ble stoppet, oppsummerer Jan Onarheim, leder for Norwegian Smartgrid Centre, i TU ofte omtalt som «landslaget» innen AMS/smartgridutvikling i Norge. Det han tenker på, er den tidligere energiministerens initiativ fra januar 2011 om å gi MidtNorge en framskutt rolle i AMS-utrullingen (se fakta), med to år kortere frist enn alle andre. Onarheim mener risikoen har vært stor for politiske feilslutninger på AMS-området, med 2013-fristen som det klareste eksemplet. – Elkraft er ikke noe tema for folk flest, av forskjellige grunner. Og manglende kompetanse i diskusjonen kan gi de mest forunderlige beslutninger, sier Onarheim.

FALLGRUVER I SIKTE NVEs AMS-forskrift, som gir nettselskapene krav om å kjøpe inn AMS-målere med støtte for timeavlesning og på sikt kvartersavlesning, har fått skryt for å være framtidsrettet. Onarheim er mer nøytral i ordbruken. – Minimumskravet er ikke særlig offensivt, men gir rom for dem som vil være det, sier han. Han mener imidlertid at det ikke finnes noen «quick fix» i Midt-Norge, og at risikoen derfor er lav for at norske politikere benytter neste strømkrise til å vise populistisk handlekraft. – Et kortsiktig krav om timemåling lar seg eksempelvis ikke gjøre i Norge, av den enkle grunn at målerne som kreves ikke er montert. Da er jeg mer bekymret for en eventuell styrt strukturendring i nettselskapene, dersom denne ikke blir godt nok utredet, sier Onarheim.

BER OM LØSERE TØYLER På leverandørsiden finner vi blant andre Hafslund-eide Embriq, for tiden også med svenske nettselskaper i tidsnød på kundelista.

– Analyser viser at omtrent 25 prosent av svenske nettselskaper må endre it-plattformer eller nettinfrastruktur, i tillegg til målerne, for å følge timekravet. Man kan slippe å bytte ut et helt distrikt for én kunde gjennom å la måleren kommunisere via GPRS. Men du får et lite homogent system. Hvis herr Svensson vil ha det, må han få det, sier Embriq-direktør Thomas Pettersen. Han tror kravet om 80 prosent AMS-utrulling ett år før fristen (altså utgangen av 2015) har det største politiske «katastrofepotensialet» i Norge. – Logistikk- og installasjonskapasitet tilsier at hastverk blir kostnadsdrivende. Installasjonsselskapene må virkelig stå på, og et rigid krav om 80 prosent dekning ett år før kan skyte prislappen i været. Forskriften sier ikke noe om konsekvensene, men bruker uttrykket «må være ferdig». Heller enn dagbøter og lignende, håper jeg myndighetene snakker med bransjen. Det handler også om kvalitet, sier Pettersen.

HASTVERK GIR LAVERE SATSING Konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønder-Energi ber myndighetene være klar over at AMSprosjektet går «veldig, veldig fort». – Dette er et svært ikt-prosjekt som omfatter hele bransjen. Stramme frister gjør at man ikke rekker å utrede teknologiske og økonomiske modeller. Det gir stor usikkerhet, sier Gjersvold. Konsekvensen av usikkerhet er et ønske om å minimere risiko. – De som håper på stor muligheter med hurtig AMS-gjennomføring, vil derfor sannsynligvis ta feil. Realiteten er at du prøver å være så forsiktig du bare kan, men samtidig tilfredsstille kravene. Muligheter du trenger mer tid til, vil du utsette og komme tilbake til senere enn ellers – kanskje aldri, sier han. 

AMS I NorgE Utsettelser, hastverk og kontrabeskjeder ¤ 2007: De første AMS-planene blir satt i gang rundt årtusenskiftet, men først i 2007 anslås den første nasjonale tidsfristen. AMS-arbeidet har skutt fart i Norge, og NVE vil ha systemene på plass nasjonalt «innen 2014». ¤ 2009: EU har våknet for alvor, og for å unngå å bli et AMS-teknologisk utenforland oppgir NVE «utgangen av 2015» som ny frist. ¤ 2010: Standardiseringsarbeidet i EU tar sin tid, og regjeringen varsler «innen 2018» som ny deadline. ¤ Januar 2011: Strømkrise(r) i spesielt i Midt-Norge gjør AMS-spørsmålet politisk akutt. nettselskapene får plutselig beskjeden «innen utgangen av 2016». For nettselskapene i nettopp Midt-Norge ble det nye hastverket ekstra merkbart: 80 prosent av forbrukerne der skal få installert automatisk strømmåling innen utgangen av 2013 – tre år før resten av landet og fire år tidligere enn gjeldende signaler. Regjeringens AMS-iver mottas med skrekkblandet fryd av it-leverandører, og ublandet skrekk fra nettselskaper. Men fortsatt mangler det NVE-forskrift – og uten forskrift, ingen formell frist. ¤ Juni 2011: NVE-forskrift inkludert tekniske spesifikasjoner for selve AMSutstyret legges fram, sammen med en kontramelding: Bransjens nødrop blir hørt, og Midt-Norge får samme frist for utrulling som resten av landet – 1. januar 2017, med 80 prosents dekning ett år før fristens utløp.

LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no T EKN I S K U K E B LA D 2 1 1 2

AKTUELT

Vil lagre dine strømdata i ti år Kraftbransjen vil bygge en gigantisk datahub som skal samle inn og lagre opplysninger om alle norske kunders strømforbruk i ti år. Krangelen med Datatilsynet er allerede i gang.

ed både Altinn og DLD-debatten i friskt minne: Et forslag fra en statlig aktør om å opprette én felles databank der man lagrer og administrerer alle norske strømkunders kundedata og forbruksmønster, kan ved første øyekast høres ut som å be om trøbbel og offentlig støy. Dette har trolig Statnett vært smertelig klar over, før de likevel anbefalte nettopp en slik sentral it-løsning i en rapport til NVE nylig.

FRYKTER SVIKT Også kraftbransjen ved Energi Norge virker å være «motvillig positiv», skal vi tro en rapport avgitt like i etterkant: – Statnett anbefaler en løsning med en sentral datahub. Koordineringsgruppen er generelt positiv til en slik løsning, heter det i rapporten. Malurten følger i neste setning: – Løsningen med felles datahub er særdeles omfattende både med hensyn på omfang og kompleksitet. Assosiasjon til Altinn er nærliggende, heter det. Videre står det at «all erfaring viser at slike prosjekter ofte må realiseres gjennom først å implementere en minimumsløsning, så stabilisere og deretter bygge på funksjonalitet gradvis». – Som Statnett selv legger vekt på, vil man ved en felles datahub innføre et «Single Point of Failure». En står derfor over for risiko knyttet til svakheter ved kompensasjonstiltak som speiling og parallelle løsninger, skriver Energi Norge.

ETT KLIKK Vi har ikke en gang kommet til Datatilsynets anmerkninger ennå i denne artikkelen. Så hvorfor vil kraftbransjen seg selv så vondt? Svaret trenger litt forklaring, og ligger i den 28

T E K N IS K U KE B LAD 23 12

pågående utrullingen av AMS-teknologien – spesielt at slike smarte strømmålere bare er grunnsteinen i visjonene om framtidas strømnett – Smartgrid og et fellesnordisk sluttbrukermarked. Rapporten fra Statnett til NVE hadde da også tittelen «Effektivt sluttbrukermarked for kraft». En «effektiv sluttbruker» er i denne sammenhengen for eksempel en strømkunde som ved hjelp av ett klikk skal kunne bytte strømleverandør fordi en konkurrent har lavere priser – for så like lettvint å bytte tilbake idet prisforskjellen kanskje reverseres uka etterpå. Det kan også være strømselskapet som med ett klikk kutter strømmen til den samme kunden når han dropper å betale på tre måneder. Eller som Statnett skriver det: – Datahuben skal fungere som markedets kontaktpunkt mot nettselskapene i forhold til måleverdier, leverandørbytter, innflytting, utflytting, oppsigelse samt autorisasjon og informasjonsutveksling i forbindelse med AMStilleggstjenester.

HENSIKTEN MED AMS For at slike prosesser skal gå sømløst og over nett, må nemlig kundedata være raskt tilgjengelig for alle aktører i markedet, idet de eventuelt overtar som din nye strømleverandør. Konklusjonen? Kundedata og måleverdier må lagres sentralt. Her er alle bemerkelsesverdig enige, tross potensialet for bråk og komplikasjoner det fører med seg. Spørsmålet som bringer også Datatilsynet inn i vepsebolet er: Hvilke måleverdier skal vi lagre? Den årlige avregningen som avgjør strømregningen, den månedlige, eller verdiene dine hver time? AMS åpner for avlesninger helt ned til hvert kvarter.

Til dette sier dagens NVE- forskrift følgende: Nettselskaper skal lagre timemålingsverdier i minimum 3 og maks 15 måneder. Årlige og månedlige avlesninger skal lagres i tre år. Men for at milliardinvesteringen AMS skal være verdt innsatsen, holder ikke slike bestemmelser, mener kraftbransjen. – Grensen for lagringstiden 15 måneder er til hinder for kundens forståelse av eget strømforbruk og energieffektivisering. 15 måneder er også for lite for nettselskapene til å kunne analysere og optimalisere nettdriften, sa Anne Nysæther fra Eidsiva Energi da hun presenterte deler av Energi Norges rapport under en AMSkonferansen på Gardermoen i forrige uke.

VIL LAGRE I 10 ÅR «For å kunne foreta vurdering av oppgraderingsbehov ytterst i nettet på et reelt faktabasert grunnlag vil nettselskapet måtte lagre infor-

ILLUSTRASJON: ISTOCKPHOTO MONTASJE: MELISSA HEGGE

7,5 Selv om kostnaden er ukjent, forventes det at den planlagte datahuben vil spare inn sin egen investering. I dag brukes det 1,7 milliarder kroner i året på håndtere måleverdier. Ifølge NVE ligger AMS-prosjektet an til en kostnad på 7,5 milliarder kroner. Selve målerutrullingen koster om lag 5 milliarder kroner, mens it-kostnadene anslås til 2,5 milliarder kroner.

masjon om forbruksmønster ned på hvert enkelt anlegg. På grunn av til dels store årsvariasjoner er det nødvendig med informasjon fra flere år», utdypes det i rapporten. Her er vi inne på selve målet med AMS, nemlig å lokke kunden til å redusere forbruket når kapasiteten i strømnettet er sprengt. Dette er fra før vanskelig i Norge, siden vannkraftens fleksibilitet gjør prisforskjellene mindre mellom dag og natt. Da er det desto viktigere at kunden får se hvordan dette vil slå ut på sitt reelle historiske forbruk, slås det fast. Energibransjen anbefaler derfor NVE å heller la timesverdier kunne lagres i minimum 3 år – og ukeverdier, månedsverdier og årsverdier i 10 år, ifølge rapporten.

FRYKTER DATALEKKASJE Datatilsynet er mildt sagt skeptisk til ønsket.

– Vårt mål er at det ikke lagres mer data enn nødvendig. Jo kortere tid man lagrer måledata med oppløsning på 15 eller 60 minutter, jo bedre. Det vil gi mye personinformasjon, sier fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet. Han er bekymret for at det skal være mulig å lese av for eksempel når en husstand er på ferie, når folk sover og når de er våkne, når de bruker TV og hvor ofte de bruker vaskemaskinen. – Hvis huset brenner ned, og det er lagret informasjon om at man har vasket klær om natta, da er spørsmålet hvem som får tilgang til disse opplysningene. Skal tredjepart, for eksempel forsikringsselskaper, ha mulighet til å få innsyn i informasjonen? spør han. Dataene vil også røpe det i det hele tatt bor noen i huset. – Det kan både politiet, skatteetaten og NAV være interessert i å vite, sier Årnes. Han ønsker nå en avklaring i forbindelse med forskriften av i hvilken grad husstandene skal få anledning til å reservere seg mot lagring av dataene, samt lagringstid. – Det er veldig viktig at dette blir samtykke-

basert og frivillig, slik at man selv bestemmer hvor lenge dataene skal lagres, sier Årnes.

NVE SOM FREDSMEGLER NVE skal nå sammen med kraftbransjen diskutere saken med Datatilsynet. – Jeg er rimelig sikker på at vi skal komme fram til fornuftige løsninger som balanserer de ulike ønskene. Vi er opptatt av å realisere nyttegevinsten med AMS. Bransjen sier nå tydeligere enn før at lagringstiden i forskriften er for kort. Det synes vi er bra, men det er viktig å ha en god begrunnelse for å lagre data, sier seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt i NVE. Kunden selv skal ha kontroll på dataene, understreker han. – Det gir mulighet for kunden til å gi tillatelse for å lagre data utover det som fremgår av forskriften, men det kan nok være noen i bransjen ser på det som litt uvant å måtte spørre kunden om lov, innrømmer han.  LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no ØYVIND LIE øyvind.lie@tu.no TEK N IS K U K E B L A D 2 3 1 2

TEMA

LES MER WWW.TU.NO/ENERGI

Så lenge lokalbefolkningen synes det er greit, kan vi ikke sitte på Stortinget og forby vindmøller. KJETIL SOLVIK OLSEN, FRP Statnett saksøker ire kommuner SIDE 56 Krevende skjøting SIDE 58 Rører ikke eiendomsskatten SIDE 59

Den norske strømkunden er kartlagt:

GJERRIG, MEN NYSGJERRIG

FOTO: SCANPIX

AMS-målere skal omvende det nordiske strømmarkedet fra rent salg av kilowattimer til en it-drevet plattform for avanserte forbrukertjenester. Men bryr nordmenn seg om noe annet enn billig strøm?

TEK N IS K U K E B L A D 3 3 1 2

TEMA

LES MER WWW.TU.NO/ENERGI

Den norske strømkunden er kartlagt:

GJERRIG, MEN NYSGJERRIG

FOTO: SCANPIX

AMS-målere skal omvende det nordiske strømmarkedet fra rent salg av kilowattimer til en it-drevet plattform for avanserte forbrukertjenester. Men bryr nordmenn seg om noe annet enn billig strøm?

TEK N IS K U K E B L A D 3 3 1 2

ENERGI

FOTO: DAG YNGVE DAHLE

FOTO: COLUORBOX

TEMA

FUNN 2: LITE BETALINGSVILLIGE

FUNN 1: OVERLATER «ALT» TIL STRØMSELSKAPET Gladnyhet for markedsoptimistene: Nordmenn er blant undersøkelsens mest villige til «bundling» av tjenester, altså å la energileverandører spise seg inn på nye tjenesteområder og bli nærmest «totalleverandører» til husholdningen.  6 av 10 ser gjerne at strømselskapet tilbyr enkle enøktiltak som etterisolering og sparepærer. 5 av 10 vil vurdere enøkrådgivning, avansert strømstyringsteknologi og starthjelp til å generere egen strøm via vind, sol eller jordvarme.  45 prosent vil at strømleverandøren tilbyr også TV, internett og telekomtjenester. Nesten like mange kan tenke seg å bestille elektriker og rørlegger via strømselskapet. 3 av 10 ville latt strømselskapet levere vann og/eller naturgass dersom det lot seg gjøre.  3 av 10 ville vurdert å kjøpe bil-, hus- og livsforsikring samt boligalarm fra strømleverandøren. 22 prosent ville vurdert også banktjenester – inkludert boliglånet.  Før dollargliset brer seg hos norske kraftsjefer: «Strømleverandøren» heter ikke nødvendigvis Lyse og Hafslund, men kan ifølge undersøkelsen like gjerne være tredjepartsaktører som Google eller Microsoft. De norske tallene er usikre, men i vanligvis sammenlignbare Danmark oppgir 7 av 10 å være åpne for «å kjøpe strøm fra tredjepartsleverandør».

Malurt for markedsoptimistene: Nordmenn plasserer seg nær bunnen i landsoversikten over vilje til å betale ekstra for såkalte «premium strømtjenester»  Omtrent halvparten av de spurte forventer bedre strømoversikt og en fornybar energimiks som del av «premium»-produkter. Norske kunder skiller seg signifikant ut i ønsket om bedre oversikt. Mange forventer også køprioritet og energirådgivning.  Mindre enn 1 av 5 vurderer å betale ekstra for noe av dette, hvorav kun 2 prosent er sikre på det.  Kina (69 prosent betalingsvillighet) og Brasil (61 prosent) topper oversikten. Accentures hypotese: De fremvoksende økonomiene kjenner miljøutfordringene sterkere på kroppen.

FUNN 3: LOJALE MOT STRØMLEVERANDØREN Nordmenn er blant de mest fornøyde med eget strømselskap, og blant de minst ivrige på å bytte leverandør.  2 av 3 er enten «fornøyd» eller «veldig fornøyd» med sin strømleverandør, kun slått av USA og Nederland.  19 prosent av norske strømkunder oppgir at de tror eller er sikre på å bytte strømleverandør en gang de neste 12 månedene. Det er tredje lavest, med Canada og Frankrike på plassene under.  Om noe skulle motivere nordmenn til å bytte likevel, er pris viktigst for 90 prosent av de spurte. På andreplass (59 prosent) kommer en mer tilpasset prisplan.

m 10 år vil du kanskje kjøpe strøm fra energislukende elgrossister som Hydro eller de globale nettskygigantene Google/Cisco/Amazon, eller la strømmen bli litt av totalpakken fra Gjensidige Forsikring eller den lokale sparebanken. Du kan bli med i et elbilkjørende forbrukersamvirke på 400 husstander som selger strøm, eller snu alt på hodet og legge huslånet til Hafslund.

Om noen år til, når norske smartgridpilotprosjekter blant annet i Steinkjer og på Hvaler har gått seg varme, skal AMS-måleren bli noe nytt: Et digitalt nav for en ny og fundamentalt endret kontakt mellom energiselskap og kunde – en webbasert tjenesterevolusjon basert på fri, internasjonal konkurranse. I smartgrid og «fremtidens energimarked», som det heter på powerpointsk, er alt og alle i spill. Ingen av eksemplene fra de første avsnittene kan dermed regnes verken som spesielt sannsynlige eller usannsynlige, bare «mulige». Og i siste instans avgjøres alt av det mest flyktige og uforutsigbare av alle vesener: Kunden selv.

MER ENN EN BOKS

STORE SPRIK

Roten til forvirringen er AMS, denne ved første øyekast anonyme boksen som skal inn i alle norske sikringsskap før 2017 – opprinnelig solgt inn til bevilgende myndigheter som et verktøy for bedre fakturering og effektstyring i et hardt belastet strømnett.

Men hvem er kunden? Det er her en oppdragskåt og hardtsatsende it-bransje kommer inn. Konsulenthuset Accenture presenterer i år den første rapporten (se fakta) der nettopp den norske strømkundementaliteten sammenlignes på like vilkår med internasjonale motstykker.

TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

Og, som du kan lese av faktaboksene: Svarene kan tolkes som man vil. – Det er veldig tydelig at strømkunder er langt mer ulike enn man kanskje tror, sier Monika Inde Zsak fra Accentures strategigruppe, som jobber med energi- og kraftbransjen. Hun nevner et eksempel fra den internasjonale delen av undersøkelsen, der kundene ble lokket med fire ulike energimiksprodukter alt etter hva man satte høyest: Pris, miljø, forutsigbarhet eller lav tidsbruk. Oppsummert: Menn ville spare tid, ungdom ville spare miljøet, mens huseiere med høy inntekt gjerne aktivt kuttet fornybarandelen til null om det kunne gi 5–10 prosent prisavslag. – Fremover blir det mye viktigere å forstå kundene og tilpasse kampanjer, produkter og tjenester enn det man ser fra bransjen nå, sier Inde Zsak.

SPARER LITE PÅ AMS For TU-lesere vil det låte kjent at AMS-tekno-

Ny metode gir økt kvalitet på mengder fra BIM ISY G-prog Beskrivelse BIM gjør deg trygg på mengdene. Hvordan? Les mer på www.isy.no - eller kontakt Jørn Romberg, 990 08 241, jorn.romberg@norconsult.com

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

ILLUSTRASJON: TIETO/SIMEN HÅKONSEN

logiens privatøkonomiske sparepotensial hittil har framstått nesten som ikke-eksisterende i Norge. Vannkraft, som dominerer den norske miksen, er svært fleksibel og skalerbar sammenlignet med vindkraft, kjernekraft og varmekraft fra fossile brensler, som durer og går døgnet rundt på kontinentet. Dette gir uvanlig lave strømprisvariasjoner mellom dag og natt i Norge. Motivasjonen for en norsk strømkunde til å kjøpe et energistyringsprogram som ber vaskemaskinen kjøre på natta, er dermed langt lavere enn for en franskmann. Med dét blir også den beste grunnen for kunden til aktivt å omfavne AMS (og senere tjenester på toppen), tilsynelatende pulverisert. Og, som vi kan lese av Accenture-rapporten: Pris er viktig for nordmenn.

tradisjonelt har gjort oss til pilotkunder innen teletjenester. Men den illustrerer også at nordmenns forhold til strøm er som USA og bensin: Stabilt lave priser, men likevel ramaskrik straks prisene kryper oppover, kommenterer senterleder Jan Onarheim ved Smartgridsenteret, det nasjonale knutepunktet og «landslaget» for den norske forskningen på feltet. At nordmenn er krevende strømkunder, er gammelt nytt i pilotmiljøene hos blant annet Lyse i Stavanger, NTE i Steinkjer og på Hvaler – kanskje spesielt sistnevnte, som i regi av NCE Smart i Halden forsker særlig på nettopp forbrukeratferd. Hvaler-piloten har valgt å se «handikapet» som noe positivt: «Om vi lykkes nettopp her, kan vi være rustet for en eksportrettet leverandørindustri», sa nettdirektør Eilert Henriksen i Fredrikstad Energi til TU i fjor.

STORE TEKNOLOGIOPTIMISTER – Rapporten viser at nordmenn er større teknologioptimister enn mange andre, noe som jo

VARIABEL NETTLEIE

Stram tidsplan: Skisse over den kommende evolusjonen – eller revolusjonen – i det nordiske energimarkedet, slik it-konsernet Tieto forventer seg det per i dag.

OM UNDERSØKELSEN 

Den internasjonale it-konsulentgiganten Accenture har gjennomført et treårig forskningsprosjekt som involverte 10 000 respondenter i 19 land.  Målet har vært å kartlegge strømkunders oppførsel i møte med nye forretningsmodeller og tjenester i energimarkedet, eller for å sitere forskningsrapportens tittel: «Actionable Insights for the New Energy Consumer».  I det tredje og siste året ble også Norge en del av undersøkelsen.

Onarheim toner ned problemet, og minner om

Dimensjoneringsverktøy for ekstremsituasjoner FEM-Design benyttes av Norges ledende ingeniørselskaper til analyse og dimensjonering For info se www.isy.no - eller kontakt Jørn Romberg, 990 08 241, jorn.romberg@norconsult.com

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

ENERGI

ILLUSTRASJON: COLOURBOX

TEMA

DRØMMEN OM SMARTGRID ¤¤

Smartgrid defineres noe sprikende, men idealet er den teoretiske utnyttelsen av toveisfunksjonaliteten og sensorteknologien som først introduseres gjennom AMS – ofte forenklet til at internett integreres i strømnettet. ¤¤ I et smartgrid-system kan strømkunden være konsument og produsent i samme marked (se figur s. 51) basert på automatiserte prosesser rundt pris, tilbud og etterspørsel i alle ledd i verdikjeden. ¤¤ Et tungt argument for smartgrid er at dagens kraftnett baserer seg på mellom

80 og 120 år gammelt tankegods, uten interaktiviteten og fleksibiliteten som kreves til teknologiene vi venter skal prege lavutslippssamfunnet. ¤¤ Strømnettet må kunne håndtere småkraft fra fornybare kraftkilder som vind-, sol- og elvekraft – energikilder der ressurstilgangen (solintensitet/vind/vannføring) ikke lar seg regulere som i et vannmagasin. ¤¤ Småkraft i kombinasjon med passivhus/ plusshus, elbiler og andre elektriske lagringsformer (superkondensatorer m.m.) peker mot at strømkunden via sanntids

prisinformasjon kan opptre som krafttrader, enten på egne vegne eller i et samvirke. ¤¤ Samspillet mellom små- og storforbrukere/ produsenter kan være alt fra automatisk styring av hvitevarer til nettselskapers økte evne til å styre kraften dit det er behov. ¤¤ Smartgrid forutsetter it-tjenestetilbydere på høyere teknologisk modenhetsnivå enn i dag, samt løpende og pålitelig informasjonsutveksling og dataoverføring – enten over internett, mobilnettet, radio eller over strømnettet (PLC).

at kundens totale strømregning er mer enn bare prisen på kilowattimer. – Det jeg tror kommer til å skje, er store endringer i abonnementstypene. Ser du det fra nettselskapets side, vil du redusere topplasten. I et energisystem med AMS der du kan følge den enkelte forbruker og nettstasjon, blir gulroten at du kan redusere eller utsette investeringer i nettet. Når vi vet at elbil er på tur inn, peker det mot dynamiske nettariffer, prisdifferensiering og produktpakker som premierer fleksibilitet, sier Onarheim. Han tror strømmarkedet vil ligne mye på utviklingen i mobilmarkedet, der man i dag blir lokket inn med ny mobil til 1 krone.

– På energisiden kan vi tenke oss at en 5-årskontrakt gir deg støtte til ei varmepumpe eller en elbil. Og den første som tilbyr et abonnement på komfort, for eksempel 21 grader i huset hele året til fastpris, kan vinne frem, spår Onarheim. På toppen av det hele raser debatten rundt NordREGs 2015-ambisjon om et fellesnordisk sluttbrukermarked og ikke minst en forventet bølge av oppkjøp og fusjoner i elbransjens salgsledd. Det siste på grunn av kundevolumet som kreves for å overleve i en verden med profittmargin på kanskje bare en femtilapp per måned per kunde. – Her kommer totalpakker med bank- og for-

sikringstjenester inn, eller aktører av Googletypen: Stort volum og effektiv fakturering, om de synes det nordiske markedet er interessant. Slikt kan vi forvente å se, sier Onarheim.

Den første som tilbyr et styringssystem som kan selge komfort, for eksempel 21 grader i huset hele året til fastpris, kan vinne frem. JAN ONARHEIM, LEDER FOR SMARTGRIDSENTERET

T E K NIS K UKE B LAD 33 12

KJEMPENE POSISJONERER SEG Tieto, en nordisk kjempe i skjæringspunktet mellom it og energi, har mindre tro på de globale it-kjempene i fremtidsscenarioene de deler med TU (se grafikk på forrige side). – På avanserte tilleggstjenester, kanskje, men ikke som rene strømleverandører. Google Power Meter og Microsoft Hohm stengte begge ned for omtrent to år siden. De var for tidlig ute, rett og slett, og trolig vil det kommende fellesnordiske markedet være heftet med såpass tunge og spesielle reguleringer at de ser an bryderiet, sier senior løsningsarkitekt i Tieto, Daniel Lindén. Derimot tror han, som Onarheim, at antallet salgsaktører vil gå kraftig ned i Norden. – Fortum er etablert i Finland, Sverige og Norge. Vattenfall i Finland og Sverige, og det samme med EON. Hafslund har nylig kjøpt to selskaper i Sverige. Vi ser at de største posisjonerer seg for å kjempe – med hele Norden som marked. •

ENERGI

ILLUSTRASJON: COLOURBOX

TEMA

DRØMMEN OM SMARTGRID ¤¤

sikringstjenester inn, eller aktører av Googletypen: Stort volum og effektiv fakturering, om de synes det nordiske markedet er interessant. Slikt kan vi forvente å se, sier Onarheim.

Den første som tilbyr et styringssystem som kan selge komfort, for eksempel 21 grader i huset hele året til fastpris, kan vinne frem. JAN ONARHEIM, LEDER FOR SMARTGRIDSENTERET

T E K NIS K UKE B LAD 33 12

AKTUELT

Sikter på felles

«Datahuber» over hele Norden Datatilsynet har resignert i kampen mot en gigantisk databank som lagrer alle nordmenns kundedata og strømforbruk. Også våre skandinaviske naboer går i samme retning.

U kunne i juni melde at Statnett ønsker at det opprettes én felles databank der man lagrer og administrerer alle norske strømkunders kundedata og forbruksmønster. Utgangspunktet er selvsagt innføringen av AMS, de såkalte smarte strømmålerne som skal gi en digital inngangsport til å effektivisere både markeds- og effektstyringsdelen av strømnettet. Neste skritt: Et fellesnordisk sluttbrukermarked innen 2015, der tredjepartsleverandører både skal ha sjansen til å levere rike, digitale tilleggstjenester innen eksempelvis energieffektivisering – og etablere seg som strømleverandører til nordiske kunder.

GRUNNLEGGENDE UENIGE I et slikt scenario kreves det raskt tilgjengelige kundedata på tvers – også historiske data, lyder resonnementet. Kraftbransjen ved Energi Norge er følgelig positiv til Statnetts skisse. Energibransjen anbefaler dessuten NVE å endre forskriftsverket slik at ukentlige, månedlige og årlige strømavlesningsverdier skal kunne lagres i 10 år, noe som har fått Datatilsynet til å steile. Lagringstiden er fortsatt ikke avgjort, og formelt sett ikke konseptet med sentral datahub, heller. Men prosessen nærmer seg en avgjørelse, får TU bekreftet fra flere kilder. – Masterdata bør samles hos kraftleverandør og nettselskap ut fra sitt behov til fakturering, mens man heller kan enes om kommunikasjonsstandarder for å sikre informasjonsflyt i verdikjeden. Dataene bør ikke være på personifisert nivå, og vi stiller oss også kritiske til hvorvidt man trenger målerdata på individnivå for å

planlegge strømnettet, sier avdelingsdirektør Kim Eilertsen i Datatilsynet.

ANSER SLAGET SOM TAPT Tross kampviljen: Tilsynet er i dag i ferd med å innse at selve konseptvalget er i ferd med å gå mot deres ønske, som minner om det Sverige praktiserer per i dag (se fakta). – Vi er høringsinstans, men ikke godkjenningsinstans. Det er ingen indikasjoner på at vi er gitt gjennomslag for vår modell. Men selv om det ikke synes som vi kommer til å vinne frem, har vi ikke forlatt vårt syn. Grunnen til dét er at noen vil sitte med data de ikke har bruk for. Da oppstår det et potensial til å bruke dataene til noe annet enn primærmålet, sier Eilertsen. NVE, ved seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, vil naturligvis ikke forskuttere valg av løsning. – Vi har hatt, og har, dialog med Datatilsynet. Konklusjonen er ikke klar, men er rett rundt hjørnet, sier han og presiserer at NVE tar beslutningen i samråd med OED.

Selv om kostnaden er ukjent, forventes det at den planlagte datahuben vil spare inn sin egen investering. I dag brukes det 1,7 milliarder kroner i året på å håndtere måleverdier.

NORGE:

Planlegger en sentral datahub. Forstudier, bransjehøring og designdiskusjoner er gjennomført, og en beslutning er nært forestående.  Norske AMS-forskrifter skiller seg ut ved å legge til rette for avlesninger ned til hvert kvarter, og støtte til home area network og standardisert ip-tilkobling.  Motstykket er i så måte Sverige, der slik funksjonalitet må «patches» inn på toppen av eksisterende eldre infrastruktur.

LØSE TRÅDER NordREG, den nordiske regulatørsammenslutningen der også NVE sitter, står fast på sin målsetning om at det nordiske strømmarkedet skal bli ett også for vanlige privatkunder innen 2015. – Er dette realistisk, når vi vet hvor tunge både juridiske og it-arkitektoniske prosesser som først må på plass? – Det er et ambisiøst mål, men det vi jobber mot er et mest mulig harmonisert marked innen denne fristen, sier Grammeltvedt. Senior løsningsarkitekt i it-selskapet Tieto, Daniel Lindén, har mindre tro på tidsplanen.

ØKONOMIEN I AMS-PROSJEKTET 



Ifølge NVE ligger AMS-prosjektet an til en kostnad på 7,5 milliarder kroner. Selve målerutrullingen koster om lag 5 milliarder kroner, mens it-kostnadene anslås til 2,5 milliarder kroner.

– Til sammen 210 mindre energiselskaper fra henholdsvis Norge (KS Bedrift), Finland (Lokalkraft) og Sverige (Elupproret) har gått sammen i protest mot NordREGs planer. I tillegg har vi utfordringen med at de ulike landene har ulike AMS-krav og ulike skisser for sine datahuber (se fakta, journ.-anm.). For at vi skal kunne gjøre dette, må alle harmonisere regelverket og datahubene må kommunisere med hverandre på like vilkår tross designmessige ulikheter. NordREG vil neppe kunne adoptere ett lands modell, men må skape en nordisk modell, sier Lindén.• LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no

30 T E K N IS K UKE B LAD 3512

ILLUSTRASJON: SIMEN HÅKONSEN (WWW.PIXEL-SHOP.CO.UK)

marked for strøm 

SVERIGE:

Sverige har hittil gått for såkalt «kommunikasjonshub» der informasjonsutvekslingen baseres på fellesstandarder, men der masterdataene fortsatt eies og håndteres av bransjeaktørene selv.  Den svenske AMS-løsningen håndterer imidlertid i øyeblikket bare månedsavlesning (timesmåling ved etterspørsel). Det ventes å endre seg over tid, siden Sveriges smarte målere dermed ikke tilfredsstiller EUs definisjoner iht. energieffektiviseringsdirektivet.  Utreder nå valg av videre datahubmodell, med ventet anbefaling mot slutten av året. Få blir overrasket om Sverige lander på tilsvarende løsning som Norge.



FINLAND:

Finnene har kommet kortest i sine diskusjoner. De har motsatt seg fellesfakturering, men samtidig påbegynt dialogen rundt informasjonsmodeller.  Sitter inntil videre på gjerdet, og NVE har ikke registrert noen offisielle initiativer så langt.

DANMARK:

Innfører en nasjonal datahub som innbefatter enda flere sentralstyrte markedsfunksjoner enn de norske planene, og har besluttet såkalt «single point of contact» allerede innen 2014.  Huben er i utvikling, og ventes å ha delfunksjoner i drift snart.  Danmark har per i dag en AMS-løsning basert på frivillighet, og praktiserer til en viss grad alenegang fra NordREG også i flere andre regulatoriske spørsmål.

AKTUELT

Kraftbransjen vil bygge en gigantisk datahub som skal samle inn og lagre opplysninger om alle norske kunders strømforbruk i ti år. Krangelen med Datatilsynet er allerede i gang.

ETT KLIKK Vi har ikke en gang kommet til Datatilsynets anmerkninger ennå i denne artikkelen. Så hvorfor vil kraftbransjen seg selv så vondt? Svaret trenger litt forklaring, og ligger i den 28

T EKNI SK U KE B LA D 2312

ILLUSTRASJON: ISTOCKPHOTO MONTASJE: MELISSA HEGGE

Vil lagre dine strømdata i ti år

7,5

Selv om kostnaden er ukjent, forventes det at den planlagte datahuben vil spare inn sin egen investering. I dag brukes det 1,7 milliarder kroner i året på håndtere måleverdier. Ifølge NVE ligger AMS-prosjektet an til en kostnad på 7,5 milliarder kroner. Selve målerutrullingen koster om lag 5 milliarder kroner, mens it-kostnadene anslås til 2,5 milliarder kroner.

Gigantlager: De hurtige og it-drevne omveltningene i strømmarkedet kan gå på personvernet løs, advarte Datatilsynet tidligere i år (faksimile). Nå styrer både Norge og andre nordiske land mot sentralstyrte løsninger. FAKSIMILE: TU 2312

VIL LAGRE I 10 ÅR «For å kunne foreta vurdering av oppgraderingsbehov ytterst i nettet på et reelt faktabasert grunnlag vil nettselskapet måtte lagre infor-

FRYKTER DATALEKKASJE Datatilsynet er mildt sagt skeptisk til ønsket.

basert og frivillig, slik at man selv bestemmer hvor lenge dataene skal lagres, sier Årnes.

Last ned vår nye gratis app! Appen er tilpasset både mobil og lesebrett, og her finner du blant annet: • Nyheter • Lønnskalkulator • Kalender • Arbeidslivsvideo • Releks • Servicesenter • Medlemssenter • Live Stream •

For hver ny nedlastning gir NITO kr 1,- til Ingeniører Uten Grenser