PROFILEN
24
Bjørn Erik Thon, direktør Datatilsynet
TEKNISK UKEBLAD 0711
TU_07_024.indd 24
22.02.2011 14:26:04
tekst
INNSIKT
LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no
Bråket om datalagringsdirektivet kommer snart til et kafébord nær deg. Vi hjelper deg å unngå neveslagsmål om barneporno og personvern. EUs datalagringsdirektiv er nå såpass hett at direktivet har fått en catchy forkortelse – DLD – for å spare debattantenes verdifulle tid. Nettopp det siste forsøker også TU å gjøre over disse to sidene. Er du først en del av vår lesergruppe, er det en viss fare for at familie, venner og bekjente ser mot akkurat deg for innsiktsfulle betrakninger, eller enda vanskeligere – fakta – om direktivet. Høringsfristen gikk ut 12. april, og lokket mange meninger fram i lyset. At temperaturen samtidig gikk i taket, kan fagforbundene Tekna og NITO skrive under på. Idet hissig prat nå sprer seg fra bloggsfæren til kafé- og middagsbordet, stilles dermed nye krav til dem av oss som vil være samfunnsengasjerte – uten å ødelegge matfreden. I dette minefeltet kan et lemfeldig begrunnet ja/nei-standpunkt føre til at du beskyldes for alt fra snillisme overfor pedofile til å være Store Brors nyttige idiot. Så, hva skal en stakkar gjøre? Les og lær, klipp ut og stapp i innerlomma – til høyre guider vi deg mot en klassisk utvei: 1. Presentér enkle fakta om hva direktivet faktisk gjør. 2. Ha kontroll på de største aktørene. 3. Riv ned dårlig argumentasjon fra begge sider. 4. Imponér deretter med å vise hvor lett det er å omgå datalagringen. Har du flaks, oppnår du dermed punkt 5: Middagsgjestene glemmer å spørre hva DU egentlig mener. Hvem kan vi så stole på for uhildet og nøktern informasjon om DLD? Svaret er: Ingen, ikke engang oss. Teknisk Ukeblad Media AS er riktignok eid i like stor grad av Tekna og NITO, som landet på hvert sitt standpunkt. Men journalister er gjerne medlemmer av NJ, som frykter at DLD skal ødelegge vernet av anonyme kilder. Deler av faktagrunnlaget er til overmål innhentet fra Telenor – som ønsker direktivet dit peppern gror.
•
36
Diskusjonsguide om datalagring E-POST
PÅSTAND: Direktivet betyr ikke flere typer lagrede data, men en systematisering og forlengelse av eksisterende faktureringslagring. Feil. Det lagres i dag for eksempel ingen data om e-postforsendelser, ingen lokasjonsdata ut over takstsoner – og heller ingen data om IP-telefoni. PÅSTAND: DLD gir politiet muligheten til å lese e-postene du sender og mottar i 6 til 24 måneder, alt etter hva Norge vedtar. Feil. Innholdet i e-postene kan ikke lagres av andre enn deg selv. Politiet står dessuten ikke selv for lagringen, men må ha rettskjennelse og skjellig grunn til mistanke for å kreve utlevering. VERDT Å VITE: Bedrifter eller privatpersoner som drifter egen e-posttjeneste, men som ikke er ekomtilbydere, har ikke lagringsplikt. TUS SKURKETIPS: E-post sendt fra privat mailserver (se over) eller en hvilken som helst webmail-tjeneste (Hotmail, Gmail, Yahoo! Mail) forblir uoppdaget dersom mottakeren også benytter tilsvarende tjeneste.
DETTE SKAL LAGRES: • Avsender av e-post. • Mottaker av e-post. • Tidspunkt og metadata for forsendelse av e-post. Lagres i dag: Ingenting Mulige utvidelser: Metadata om innkommende bortfiltrert e-post (herunder spam) samt mislykkede e-postsendinger som aldri når fram grunnet manglende eller feil adresse.
NETTSURFING PÅSTAND: Dersom direktivet blir vedtatt, vil politiet kunne bruke det til å overvåke hvilke nettsteder du pleier å besøke. Feil. Nettleverandører vil gjennom direktivet kun måtte lagre IP-data om brukeren (fra-informasjon) og ikke til-informasjon (IP-adresse til besøkte nettsteder). VERDT Å VITE: I Danmark går man lenger enn direktivet krever, og lagrer både IP-informasjon om til-adresser og identifiserer pc-utstyret gjennom det unike Maca-nummeret. Man kan tenke seg et marked for stjålne pc-er på lik linje med fluktbiler. Danmark vurderer også URL-lagring. Telenor tror Norge på sikt også vil bli tvunget lenger enn direktivets minstekrav. TUS SKURKETIPS: Surfer du på åpne bynett, som for eksempel i Trondheim sentrum, kan du ikke spores gjennom direktivet. Det gjelder også hoteller, flyplasser eller naboens trådløse nett. Proxy-servere eller browseren Torpark, som anvender såkalt «Onion Routing», er noen av de talløse anonymiseringslternativene for teknisk kyndige.
DETTE SKAL LAGRES: • IP-adresse (fra-adresse). • For xDSL-brukere: Trådparnummer. • Identitet bak dynamiske IP-numre. • Tidspunkt for oppkoblingen og varighet. Lagres i dag: IP-adresse (fra-adresse) og xDSL-trådparnummer, begge i maks tre uker. Mulige utvidelser: IP-adressen fra nedlastingsstedet (til-adresse).
FOR
Kripos
Trafikkdata har skaffet fellende dom i en rekke høyprofilerte saker. Datatilsynets 3-ukersregel om IP-adresser setter Norge i forlegenhet i internasjonale barnepornoaksjoner. Nye faktureringsmetoder i telesektoren betyr at trafikkdata på sikt vil forsvinne uten en lagringsplikt.
PST
Norge løper en terrorrisiko om vi ikke harmoniserer lagringstid- og omfang med resten av Europa. Kriminelle vil se på Norge som en fristat hvor elektroniske spor slettes raskere enn ellers. Kravet om skjellig grunn til mistanke mot konkrete personer bør dessuten strykes.
Tekna
DLD gir mulighet for generell skjerping av kontrollen med lagring av data. Dette oppveier de personvernmessige ulempene. PT og Datatilsynet må sikres gode vilkår, og det må opprettes en kommisjon eller ombud som jevnlig rapporterer til Stortinget.
TEKNISK UKEBLAD 1310
TU_13_036.indd 36
13.04.2010 11:33:21
Les mer på: www.tu.no
TELEFONI PÅSTAND: DLD kan føre til at du må bevise din uskyld overfor politiet fordi lokaliseringsdata fra mobiltelefon har plassert deg i nærheten av et åsted for en forbytelse. Feil, om justisministeren er til å stole på. Konkret mistanke mot en person skal være et absolutt krav for å få utlevert trafikkdata. «Skanning» av et geografisk område etter mulige mistenkte skal ikke kunne skje. VERDT Å VITE: Telenor og NetComs politisvarsentre kan bistå politiet når det foreligger rettskjennelse. Virkemidlene de rår over, er uendelig mer potente enn DLD. Politiet eier også mobilt utstyr som kan slå ut hele basestasjoner og totalovervåke all trafikk - uten teleselskapenes viten. Dette kalles «mobilregulert sone». BRÅK I SIKTE: Arbeiderpartiet mot røkla, med et splittet Høyre på både gjerdet og vippen. Det er kort fortalt den parlamentariske situasjonen idet krangelen om datalagringsdirektivet og et mulig EØS-veto når Stortinget. ILL.: SIMEN HÅKONSEN
DETTE SKAL LAGRES:
SOSIALE MEDIER PÅSTAND: Datalagringsdirektivet gir politiet nye muligheter til å skaffe oversikt over hvem du kommuniserer med på nettet. Feil. I den grad politiet kan (og vil!) sjekke din aktivitet på Facebook, Twitter og andre sosiale medier, forteller DLDs verktøy i så tilfelle kun at det eksisterte datatrafikk fra din IP-adresse på et gitt tidspunkt. VERDT Å VITE: DLD kunne like gjerne fått navnet ekomdirektivet. For å unngå enorme datasett fra eksempelvis finansnæringen, gjelder DLD kun ekomtrafikk, ikke datatrafikk. Dette gir store gråsoner innen IP-telefoni (se «Telefoni»), hvor Telios bredbåndstelefoni regnes som datatrafikk. Om Facebook hadde hovedkvarter i Norge, ville de uansett ikke vært å regne som ekomtilbyder, og heller ikke hatt lagringsplikt. TUS SKURKETIPS: Skype (se «Telefoni»), chattetjenester som eksempelvis IRC, MSN og andre instant messaging-tjenester er alle kommunikasjonskanaler i kategorien sosiale medier som det er umulig å oppdage, eller hente ut informasjon fra trafikkdata.
TUS SKURKETIPS: IP-telefoni er et smutthull, særlig gjennom EØS-uavhengige Telio (base i Sveits). Om regelhullet blir tettet, er gratisalternativet Skype umulig å overvåke. Det presses også på for å slippe til Skype over mobiltelefon, men telebransjen stritter naturlig nok mot.
DETTE SKAL LAGRES:
• Mobilsamtaler: Telefonnummer og IMEI-nummer (unik utstyrs-ID) for både avsender og mottaker. • Varighet, tid og lokasjonsdata. • SMS: Samme som over • IP-telefoni: Stor usikkerhet i direktivteksten. Telios bredbåndstelefoni omfattes trolig ikke.
• Ingen innholdsdata eller trafikkdata utover IP-adresse og oppkoblingstidspunkt (se «Nettsurfing»), eventuelt lokaliseringsdata ved dataoverføring på mobiltelefon (se «Telefoni»). • Hvilke sosiale medier som er benyttet, kan ikke spores før Norge eventuelt følger Danmarks eksempel og lagrer IP/URL-informasjon om til-adressen.
Lagres i dag: • Mobil: Oppringers og mottakers nummer, tid og takstsone. • SMS: Senders og mottakers nummer, tid og antall. • IP-telefoni: Fra 3 uker til 5 måneder, avhengig av leverandør.
Lagres i dag: Ingenting.
Kilder: European telecommunications operators’ network (Etno.be), Teknologirådet, Erlend Bjørtvedt (VP Telenor), Regjeringen.no, PTs høringsuttalelse.
IMOT
Datatilsynet
DLD institusjonaliserer en statlig paternalisme som vil kunne oppfattes som mistillit og frihetsbegrensning for hele befolkningen. Tilsynet mener DLD bryter med EMKs artikkel 8, og at det ikke er påvist proporsjonal kriminalitetsbekjempende effekt til å rettferdiggjøre et så sterkt inngrep i personvernet.
Telenor Lagret informasjon om kundenes elektroniske kommunikasjon blir svært omfattende og kostbart for operatørene, og til sist kundene selv. Smarttelefoner med tjenester som oppdaterer seg online, fører til at vi om kort tid vil få registrert og lagret lokasjonsdata om oss selv nærmest kontinuerlig.
NITO
De mange lett tilgjengelige teknologiske hullene i direktivet gjør DLD lite treffsikkert for å spore opp kriminelle. De lagrede dataene vil dessuten være attraktive mål for misbruk, både for privatpersoner og virksomheter. Det er naivt å ha blind tillit til at lagrings-og uthentingssystemene vil kunne være helt sikre.
BarneombuBarneombudet Basert på henvendeldet ser til Barnemobudet, er det andre grunner enn fravær av datalagringsdirektivet som gjør at politi og påtalemyndighet har utfordringer med barns rettsikkerhet. Ensidig fokus på at datalagringsdirektivet alene skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes derfor noe søkt. TEKNISK UKEBLAD 1310
TU_13_036.indd 37
37
13.04.2010 11:33:35
PROFILEN
24
Bjørn Erik Thon, direktør Datatilsynet
TEKNISK UKEBLAD 0711
TU_07_024.indd 24
22.02.2011 14:26:04
TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no
FOTO: JÖRGEN SKJELSBÆK jorgen.skjelsbek@tu.no
ja
– Vi må kunne si iblant
Varsler kursendring fra Apenes Lærte av striden mot Apple
– APPLE STILTE OPP med 13 toppadvokater fra
tre forskjellige land allerede på det første møtet – et skikkelig kobbel med folk. Det betød ganske enkelt at vi måtte være jævla gode, sier Bjørn Erik Thon. TU har benket seg på den relativt ferske Datatilsynet-direktørens kontor i Oslo sentrum for å snakke om personvern, datalagring, Facebook og arven fra Georg Apenes. I stedet har vi lurt ham til å mimre om sin forrige jobb – og saken som en stund gjorde «Consumer Ombudsman Thon» fra lille Norge til en slags Robin Hood-skikkelse i internasjonal it-presse.
David mot Goliat 6. januar 2009, etter tre års kamp, gjorde selveste Steve Jobs retrett: Den forhatte kopisperringen på iTunes-nedlastede musikkfiler var historie. Norsk seier – og et ballespark mot makta. – Nja. At det skjedde når det skjedde, kan vi vel ta en del ære for. Men det spilte nok inn at markedet hadde hentet inn utviklingen, og ikke minst at store land som Frankrike
og Tyskland støttet opp. Samtidig ville de jo at nettopp Norge skulle fronte det, og det var litt morsomt, sier Thon og beskriver saken som «et lite eventyr» – Vi hadde alt å vinne. Om vi hadde tapt, ville jeg ha tenkt «jaja – vi gjorde et forsøk.» Dette var et stort selskap med ubegrenset økonomisk bærekraft, og har vel ikke akkurat svekket seg senere heller. Men jeg tror det var smart av dem å heve kopisperren, sier Thon i dag. – Men App Store står vel strengt tatt for mye av det samme i dag? – Hehe ... Ja, de har klart å skape et marked rundt en plattform som er så sterk at de kan diktere vilkårene. Men det er ikke min sak lenger!
Skyr ikke konflikt Bjørn Erik Thons sak er personvern og Datatilsynet. – Drømmer du om en ny internasjonal prestisjeseier? – Neineinei, jeg har prioritert alt annet enn å farte rundt i verden i denne første tiden. – Men er det mulig å oppnå i Datatilsynet? – Ja, helt sikkert, enten via OECD, det såkalte Working Party 29 – eller gjennom enkeltsaker som vi kjører sammen med andre land. Jeg heller nok litt mot det siste. Om det dukker TEKNISK UKEBLAD 0711
TU_07_024.indd 25
25
22.02.2011 14:26:08
BJØRN ERIK THON: • Overtok i august stillingen som direktør i Datatilsynet etter Georg Apenes. • Forbrukerombud fra 2000 til sommeren 2010. • Utdannet cand.jur. i 1989 og har jobbet som seksjonssjef i Forbrukerrådet, advokat- og dommerfullmektig, og som politisk rådgiver for Odd Einar Dørum i Justisdepartementet (1999–2000). • Fikk i tiden som forbrukerombud internasjonal oppmerksomhet da han frontet en sak mot Apple for Markedsrådet på grunn av selskapets produktlåsing av digital musikk kjøpt i iTunes Store til sine egne iPodspillere. • Saken endte med at Apple i 2009 bestemte å fjerne kopibeskyttelsen på musikkfiler kjøpt gjennom iTunes.Thon har skrevet og fått utgitt tre kriminalromaner med advokaten Petter Balke i hovedrollen, den siste utgitt i 2004. I tillegg har han signert flere bøker om forbrukerspørsmål. • Familie: Gift, to barn • Bor: Grefsen i Oslo • Kjører: Subaru Forester • Mobil: Nokia • Operativsystem: Symbian • PC eller Mac: PC, men bruker også iPad
opp saker som er så alvorlige at vi er nødt til å ta det opp formelt med et stort internasjonalt selskap, skal vi ikke skygge unna det. Men det er ikke noe mål i seg selv, sier Thon. – Du har fortsatt internasjonale kontakter? – Ja, i OECD-systemet og EU-systemet. Men det er ikke slik at det står et kontaktnett og venter på meg – folk flytter seg og byttes ut hele tiden. Men det finnes også dem som har flyttet seg parallelt med meg. Personvernrådgiver for Facebook, Mozelle Thompson, hadde en noe tilsvarende jobb som meg i forbrukerverdenen tidligere, og han har jeg truffet flere ganger, senest nå rett før jul. – Du har en personlig relasjon til han som styrer personvernet i Facebook? – Ja. Jeg vet ikke om man skal si «styre», men han representerer dem i mange sammenhenger når dette blir diskutert, og er en nyttig person å kjenne, sier Thon.
Fra Apple til Facebook Bytte av jobb til tross – én ting er helt likt: Thon er nå, som før, sjef for en liten norsk offentlig enhet som i stor grad må forholde seg til en utvikling definert av globale it-giganter. – Det ville vært veldig rart om jeg som Datatilsynetdirektør ikke var på Facebook og Twitter, ja. Det synes jeg man bør være i en sånn jobb, sier han. – Føler du at personverninnstillingene dine må være et slags forbilde? – Til en viss grad, ja. Men Datatilsynet kan samtidig ikke være mot Facebook. Dette er noe nordmenn vil ha, og da må strategien vår avspeile det, sier Thon. Han forteller at Datatilsynet er i sluttfasen på et større prosjekt rundt sosiale medier. Hva blir du bedt om av opplysninger, må du legge ut alle personalia for å få en fullverdig profil? Endrer annonsene seg etter interessene du oppgir? Facebook-brukerens liv skal kartlegges «fra øyeblikket idet du bestemmer deg for å bli kunde», som Thon sier. – Kunder er jo det vi i realiteten er på Facebook, sier han.
Foretrekker myke våpen
AVHENGIG: Bjørn Erik Thon kan aldri flytte til et sted uten en dyktig kiropraktor.
26
– Er det ekstra utfordrende å lede et norsk tilsyn, når de største personverntruslene er internasjonale? – Ja, og veldig mye ligger dessuten utenfor Europa, en bekymring vi deler med andre land. Samtidig ser vi det bygges opp operasjoner i Europa – Google, for eksempel. Vi besøkte nylig Facebooks avdeling i Irland, og ble veldig godt mottatt, sier han. De sosiale mediene får altså juridiske enheter i Europa. Men juristen Thon liker dårlig å måtte trekke opp lovboka. – For å ta helt konkret det vi har gjort nå: Vår nettkrenkelsestjeneste slettmeg.no fikk 3236 henvendelser på ti måneder i fjor. Klart flest var knyttet mot Facebook. Da er det viktig for oss å formidle det, og våre erfaringer om hvorfor, til Facebook slik at de kan
forbedre sitt produkt. Dette føler vi har vært vellykket. Heller ikke i iTunes-saken ble vi presset på jurisdiksjonsspørsmål – og vi bør ikke lage problemer som ikke er der, før de er der, sier han. – Men om Mark Zuckerberg skulle sende 13 advokater etter deg? – Jeg er ikke lettskremt sånn sett. Men iTunes-saken lærte meg også at stor uenighet kan håndteres åpent, liketilt og greit – alle var profesjonelle, sier Thon.
Ingen dommedagsprofet Unge Bjørn Erik Thon stilet aldri mot forbrukerspørsmål, juss eller personvern. Han ville bli kiropraktor. Grunnen: Ryggproblemene som har hjemsøkt ham med jevne mellomrom siden tenårene. «Helt fin i lange perioder», lyder Thons positivt vinklede diagnose i dag. – Jeg måtte tidlig til kiropraktor, og så ganske enkelt nytten og hjelpen som lå i det. Og jeg er fortsatt avhengig av å bo i nærheten av en god kiropraktor, sier Thon, som på grunn av nettopp ryggen har erstattet løping med sykling og vekttrening for å holde seg i form. – Du har tidligere klekket ut plottet til tre krimromaner. Er en viss fantasi nødvendig for å kunne se tre skritt fram når ny teknologi presser grensene for personvernet? – Vi må i hvert fall se inn i krystallkula mye mer enn det vi gjør. Vi drar faktisk i gang et prosjekt nå som heter «Datatilsynets krystallkule» og som nettopp er et forsøk på å se inn i framtida. – Et dommedagsscenario? – Hehe, vi er ikke slik at vi ser dommedag komme, altså. Mange ting truer, og datalagringsdirektivet er bare én av disse, men vi må bli flinkere til å tolke teknologitrender. Mange har brent seg spektakulært på det tidligere, men det må nok gjøres, sier Thon.
Datalagringens dilemma Én spesiell hjemlig sak setter nemlig både Facebook, Google og Apple i skyggen for Bjørn Erik Thon og resten av Datatilsynet denne våren. – Hvor står datalagringsdirektivet nå, slik du ser det etter høringsrundene? – Helt umulig å si. Frontene er klare, med ett unntak: at ingen vet hvor Høyre faller ned. Det er nøkkelen til utfallet her. På argumentasjonssiden er også frontene ganske klare: Politiet mot røkla, oppsummerer Thon. – DLD-debatten faller ofte tilbake på en ufruktbar diskusjon om frihet opp mot barneporno. Spesielt Datatilsynets vedtak om kun tre ukers lagringstid på IPadresser, som du nylig har åpnet for å se på, har vært i sentrum for polariseringen. Kan datatilsynet ende opp med å ha skutt seg selv i foten? – Ved å åpne for lengre lagring? – Nei, ved ikke å gjøre det tidligere? – Nei, treukersregelen er jo ikke vår oppfinnelse. Et tilsyn viste at teleoperatørene lagret lenger enn loven tillot, og da var det vår plikt som tilsynsmyndighet å gjøre endringer. Ekomloven har jo eksistert siden
TEKNISK UKEBLAD 0711
TU_07_024.indd 26
22.02.2011 14:26:16
«Datatilsynet skal ikke være et organ som bare henger i halen på oksen for å få den til å gå saktere»
Nøkkelområdene spenner da også bredt for 2011: ikt/internett/sosiale medier, arbeidsliv, samferdsel, økonomi/finans, justis og helse, forteller Thon, og nevner konkrete satsinger innen både kredittopplysninger, bompenger, kollektivtrafikk og helseopplysninger. – Er det en fare for at uttrykk som «Datatilsynet er bekymret», «Datatilsynet advarer» eller «Datatilsynet er betenkt» mister sin gyldighet? At dere oppfattes som bakstreverske, men uten makt bak ordene? – Vi har fått større sanksjonsmuligheter de siste årene, Men ja, jeg ser at det kan ligge en fare i det. Vi kan ikke komme i en situasjon der vi får spørsmålet «hva skal vi mene om det?» og første innskytelse er «Vi er sikkert mot». Vi er med andre ord ikke sikre på hva vi mener, men vi er sikkert mot. Det er vår jobb å komme med motforestillinger, men ikke kun dét. Vi må kunne si ja iblant, sier Thon.
Varsler kursendring
2001. Den kunnet vært endret ti ganger på den tiden, om politiet hadde ønsket å gjøre noe med problemet med IP-adresser. Heller ikke vi lager lover, sier Thon.
En uspiselig pakke Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) forsøk på å skape enighet om et alternativt og mindre inngripende særnorsk regelsett, er heller ikke noe Datatilsynet har involvert seg i. Det vil de heller ikke gjøre. – Burde ikke Datatilsynet støtte opp rundt dette eller andre kompromissforslag, for å gjøre DLDdebatten mer løsningsorientert?
– Det handler om vår rolle som fagmyndighet, og hva vi blir invitert til å uttale oss om. Om DLD ble lagt fram som proposisjon som en sjekkliste av enkelttiltak, kunne vi ha gitt vår mening om hvert enkelt tiltak – men slik ble det ikke. DLD presenteres som en totalpakke – og det er denne totalpakken vi er imot, sier Thon.
Bråkebøttene I en tid der it-revolusjonene kommer tett i offentlig sektor og på forbrukersiden, er det ikke til å komme forbi at personvernet utfordres ofte. Få virksomheter med bare 40 ansatte tar opp like mye plass i offentligheten som Datatilsynet.
I deler av offentlig sektor føles det ikke alltid slik. Da personvernmessige hensyn ved den såkalte «Tilgang på tvers»-lovendringen i Helse-Norge skulle utredes, ble ikke engang Datatilsynet invitert. – Er det en del av din agenda som del av et nytt regime, å gi Datatilsynet et annet rykte? – Uten å si noe om hvordan det har vært før, har i hvert fall jeg en klar målsetting om at Datatilsynet skal være en konstruktiv samarbeidspartner på flere områder. Vi vil selvfølgelig i en del saker være en litt kjip samarbeidspartner, siden det er vår jobb å påpeke at personvernet må ivaretas. Men Datatilsynet skal ikke være et organ som bare henger i halen på oksen for å få den til å gå saktere. Det er viktig for meg å få frem. Jeg har ikke lyst å sitte i denne jobben og oppfatte enhver utfordring mot personvernet som et tap. Sånn kan vi ikke tenke, sier Thon. – Din forgjenger Georg Apenes var frittalende og i tillegg en drepende retoriker. Har hans kompromissløshet gjort din jobb vanskeligere? – Georg Apenes har gjort veldig mye bra for personvernet, blant annet er Datatilsynet en av de mest kjente institusjonene i Norge blant folk flest. Men når en person har sittet i en stilling i så mange år, og det kommer inn en med en helt annen bakgrunn som nok er mer opptatt av teknologi, vil det naturligvis bli kursjusteringer. Og det vil det bli, sier Thon. Det handler om å se pragmatisk på det, sier han. – Det å bygge opp et organ fra bunnen av, som ingen visste om fra før, ville være mye, mye vanskeligere. Folk vet hva personvernspørsmål er og forbinder det også med Datatilsynet, og det er en utrolig gunstig situasjon for meg å overta i, sier Thon.
•
TEKNISK UKEBLAD 0711
TU_07_024.indd 27
27
22.02.2011 14:26:24
IT Trysil
Dagens nøtt: Du er overhode for en norsk familie på fem. Du skal frakte hylende unger og 65 kilo påskepikkpakk fra Oslo til Trysil. Du får valget mellom en tandemsykkel eller ei utrangert stridsvogn. Hva gjør du? TEKST LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no
ILLUSTRASJON ENDRE BARSTAD www.altkanendres.no
Her er TUs datalag r De fleste av oss ville trolig tenke i fire trinn: 1. Hva?!? Latterlig. Vi dropper hele turen. 2. Vi kan ikke skuffe bestemor på Trysil. Det vi trenger, er jo ei stasjonsvogn. Kan det være så fordømt vanskelig å få tak i ei stasjonsvogn? 3. Tandemsykkelen er i hvert fall helt ubrukelig. Selv uten bagasje, må vi ofre to av ungene. 4. Stridsvogna er håpløst gammeldags og lukter vondt. Den ser brutal ut, er altfor bred og gir dårlig stemning overalt hvor vi kjører. På den annen side: Det er god bagasjeplass, motoren går tross alt, og ... hei, nøkkelen står i! Familieoverhodets logiske konklusjon: «Av mangel på gode alternativer, må det nesten bli stridsvogna. Den er dessuten kjøreklar. Hopp inn, unger – vi må rekke fram til påske!» Hvordan kan så noen være overrasket over at Norge går mot et ja til EUs datalagringsdirektiv?
Nyansene som forsvant Jepp, du gjettet riktig – dette handler verken om militært forfall eller lengsel etter påskeferie. Det handler om hvordan et teknologipolitisk 18
veivalg i Norge helt unødvendig degenererte til meningsløs kjekling, der selv nøkterne tvilere må kjøpslå med seg selv om to helt uforsonlige absolutter: Personlig frihet og barneovergrep. Er du for én, er du visst nå også for den andre. Ifølge politiet og Arbeiderpartiet er bekjempelsen av pedofile delingsnettverk uten lagringsplikt på trafikkdata omtrent som å frakte en familie på fem med tandemsykkel fra Oslo til Trysil (det kan saktens gå ei stund, men så blir det verre – og vær forberedt på å måtte ofre barna langs veien). Ifølge Datatilsynet, Tysklands forfatningsdomstol og svenske parlamentarikere, er EUs datalagringsdirektiv omtrent som ei gammel stridsvogn på motorveien (brutal, utdatert, altfor bred og til unødig forkleinelse for det store flertallet).
Alternativ 1: Dropp hele turen Midt i smørøyet sitter vippepartiet Høyre, med makt til å si ja eller nei til Trysil-påsken 2011. Partiet får i dag mye tyn fordi man tviler, i motsetning til å strupe all videre tankeprosess rundt DLD allerede på punkt 1 («Latterlig – dropp hele
greia») som alle andre. Vi ser her bort fra Aps helt særegne variant («Stridsvogn? Kult, kjør på!»). Et blankt avslag til all lagringsplikt i telekomsektoren er for Høyre som å si høyt at de tror PST-sjef Janne Kristiansen, Kripos-sjef Arne Huuse og politidirektør Ingelin Killengreen har løyet systematisk om trafikkdatas betydning overfor regjering, storting og alle andre i årevis. Som en eller annen skruppelløs tobakkslobbyist på 50-tallet. Eller sett fra Erna Solbergs side: Hvis vi skal mistro hele det øverste embetsverket i justissektoren – hvem i all verden skal vi da tro på?
Alternativ 2: Vi trenger ei stasjonsvogn Høyre liker lov og orden, og ikke minst å holde seg inne med bestemor på Trysil (EU, om noen var i tvil). Neste reelle mulighet er dermed alternativ 2: Stasjonsvogn, fornuftsløsning – kompromiss. Problemet oppstår når det ikke finnes ei kjøredyktig stasjonsvogn å oppdrive i hele kongeriket. DLD-motstanderne har nemlig fra EUs vedtak i 2006 rettet all energi mot å sabotere hele Trysilturen, og glemte den opplyste debattens ABC:
TEKNISK UKEBLAD 1111
TU_11_018.indd 18
22.03.2011 13:30:33
g ringsdirektiv Ethvert alvorlig samfunnsproblem med kun ett forslag til løsning, må ha et reellt alternativ. Med alle ess på hånda fra før, og et dårlig skjult forhandlingsmål om å bli kvitt Skattelistene, har Høyre selv vist liten vilje til DLD-pragmatisme. Dermed kan Erna Solberg i dag ganske trygt la stortingsgruppen vurdere de konkrete alternativene som faktisk ligger på bordet: Nummer 3 – tandemsykkelen – og nummer 4 – stridsvogna. Leseren kan dedusere seg til svaret selv.
Hva skjedde? Her i TU har vi etterspurt «stasjonsvogna» – altså et fornuftig alternativ til DLD som i det minste kan heve sakligheten på debatten – i snart ett år. Ansvarlig redaktør Tormod Haugstad avrundet slik på lederplass 16. april i fjor, under tittelen «Nei til EU-direktivet, ja til datalagring»: «Etter vårt syn går det an å si nei til EU-direktivet, men ja til å møte politiets behov. I stedet for å kjøpe EUs unødvendig omfattende ferdigpakke, bør vi være modige nok til å lage vår egen lovgivning på et område som griper så direkte inn i våre liv. Hvis vi ikke klarer å gjøre denne jobben
selv – på en måte som samler nasjonen – skyldes det juridisk og politisk latskap.» Tre måneder senere kom svaret. – Jeg vil ta initiativ til å lage et norsk kompromiss utenfor direktivet, basert på norske behov. (Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, Aftenposten, 9. juni 2010) – Vi ønsker å få til et kompromiss der politiets behov ivaretas, men der hensyn til personvern er langt bedre enn innenfor EUs datalagringsdirektiv. (Sps parlamentariske leder Trygve Slagsvold Vedum, Nationen, 16. juni) Det ble selvfølgelig med ønsket. «Det nasjonale kompromisset» forsvant gradvis ut i glemselen, atter en gang til fordel for en polarisert retorisk støytåke av barneporno og terrorfrykt mot Stasi-sammenligninger og endeløse Twitterreferanser til George Orwells «1984».
I tolvte time Etter ni måneders svangerskap, bare timer før Høyres avgjørende gruppemøte, kom framstøtet: «Tre opposisjonspartier og to regjeringspartier ber innstendig Høyre samarbeide om et nasjonalt
regelverk for datalagring til erstatning for EUdirektivet. Partileder Erna Solberg bekrefter en invitasjon til samarbeid i tolvte time, men vil ikke kommentere innholdet.» (NTB, 9. mars 2011) Skulle vi endelig bli presentert for ei kjøredyktig stasjonsvogn? Her i TU kastet vi oss på tråden: «Inneholder forslaget en lagringsplikt? Hvilke data er det snakk om? Er det et fullverdig lovforslag? Kan vi få presentere det bredt i TU? Vi lover å gi det god plass. Er det omfattende?» – Vi jobber med å få det på plass akkurat nå. Ring XXX, han sitter i gruppen som utformer det, sa en profilert DLD-motstander fra den nye og svært spesielle koalisjonen Sp, SV, KrF, V og FrP. – Det er et forhandlingsutspill, og jeg kan ikke gå inn på innholdet her og nå, sa nevnte XXX, også han fra den nye koalisjonen. Ett døgn senere: – Det var ikke særlig omfattende, nei – og heller ikke særlig konkret, sukket en kjent DLD-motstander fra Høyre, etter at hans side nettopp hadde tapt maktkampen i stortingsgruppen. Ingen stasjonsvogn denne gangen heller, altså. Og hvor etterlater det oss? TEKNISK UKEBLAD 1111
TU_11_018.indd 19
19
22.03.2011 13:30:42
Forslaget til DLD i Norge
Dagens regelverk
TUs datalagringsdirektiv
Vel – siden våre folkevalgte tydeligvis aldri kommer til å gjøre det, skal pinadø TU skru sammen stasjonsvogna selv.
• A-nummer og B-nummer. • Navn og adresse til abonnent/ registrert bruker for både A- og B-nummer. • Tidspunkt for samtalens start og slutt.
• A-nummer og takstsone. • Tidspunkt for samtalens start og slutt.
• A-nummer og B-nummer. • Navn og adresse til abonnent/ registrert bruker for både A- og B-nummer. • Tidspunkt for samtalens start og slutt.
Lagringstid: 12 mnd.
Lagringstid: 3-5 mnd.
Lagringstid: 6 mnd.
Samtaler: • A-nummer og B-nummer. • Tidspunkt for samtalens start og slutt. • Navn og adresse til registrert bruker for A- og B-nummer. • IMEI/IMSI-nummer for både A- og B-nummer. SMS: • A-nummer og B-nummer. • Navn, adresse og registrert bruker for A- og B-nummer. • IMEI/IMSI-nummer for A- og B-nummer. • Dato og klokkeslett for meldingen.
Samtaler: • A- og B-nummer . • Start- og sluttid.
Samtaler: • A- og B-nummer. • Start- og sluttid. • Navn og adresse til registrert bruker for både A- og B-nummer. • IMEI/IMSI-nummer for både A- og B-nummer.
SMS: • A-nummer og B-nummer. • Antall meldinger. • Dato og klokkeslett for meldingen.
SMS: • A-nummer og B-nummer. • Navn, adresse og registrert bruker for A- og B-nummer. • IMEI/IMSI-nummer for A- og B-nummer. • Dato og klokkeslett for meldingen.
Lagringstid: 12 mnd.
Lagringstid: 3-5 mnd.
Lagringstid: 6 mnd.
• Hvorfor terge på seg EU med et EØS-veto, når såpass mye er likt? – Med TUs DLD blir Telenor/Netcoms kostnader til datalagring langt mer på linje med telebransjen i EU. Da kan vi slippe veto, med juridisk dekning for å hevde at DLD ikke er EØS-relevant. • Jeg må myse for å se forskjell. Hva vinner vi egentlig på TUs DLD? – Lokasjonsdata og e-post går ut, hvorav det første etter vår mening er DLDs aller «verste» tiltak (søk etter frasen «Iphone-direktivet» på Google for mer). Lagringstiden halveres, og Norge sikrer nasjonal kontroll og debatt rundt sannsynlige utvidelser og såkalt «formålsutgliding» i framtida. • Hva taper politiet med TUs DLD? – Ingenting, de får alt de ber om: «Evig» tilgang (lagringsplikt) til alle dagens trafikkdata, og en EU-harmonisering.
20
MINUS LOKASJONSDATA
MOBILTELEFONI
INTERNETTBRUK SE MOBILTELEFONI
3 gode spørsmål:
LOKASJONSDATA
•
IP-TELEFONI
Noen kan jo like gjerne gjøre et forsøk, siden DLD uunngåelig bankes gjennom på tinget likevel (vi hadde riktignok håpet å servere leserne noe bedre enn vårt eget sammenraskede forslag, og tidligere, men sånn må det visst bare bli). Det du ser til høyre, baserer seg på formelle intervjuer og uformelt kaffesnakk med politikere, telekomeksperter, tilsynsmyndigheter, europajurister, PST og Kripos over en periode på to år. Resultatet er en knusktørr pakke for spesielt interesserte, strippet for vakre setninger om individets integritet og andre ting man skriver ballader om. Vi har zoomet inn på det mest konkrete og kjedelige: Hvilke trafikkdatatyper bør vi lagre, og hvor lenge? Byråkratstoff, normalt sett mat for dem som lager senere forskrifter, men som i denne helt spesielle saken har alt å si. Vi driter i lovprosessen, nye krav til Datatilsynet, domstoler, innsynskrav og ymse personverntiltak her og nå. Sånt kan ekte politikere vinne velgere på, og da ordner ting seg ofte helt av seg selv. TUs datalagringsdirektiv er slett ikke noen A6 Avant. Det er mye nærmere en rusten Volvo 245 når det gjelder stasjonsvogner (les: Ikke EU-godkjent). Men vår stasjonsvogn kan i det minste rulle. Den er noe konkret. Stortinget har gitt oss ingenting.
E-POST
TUs datalagringsdirektiv
FASTTELEFONI
IT
• IP-adresse (fra-adresse). • For xDSL-brukere: Trådparnummer. • Identitet bak dynamiske IP-numre. • Identitet= brukeridentitet, evt. telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker. • Tidspunkt for oppkoblingen og varighet.
• IP-adresse (fra-adresse) • For xDSL-brukere: Trådparnummer.
• IP-adresse (fra-adresse). • For xDSL-brukere: Trådparnummer. • Identitet bak dynamiske IP-numre. • Identitet = brukeridentitet, evt. telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker . • Tidspunkt for oppkoblingen og varighet.
Lagringstid: 12 mnd.
Lagringstid: 3 uker
Lagringstid: 6 mnd.
• Alle mobiltelefoners (og andre SIM-kortenheters) anrop mot telenettet knyttes opp mot celle-ID (se boks til høyre), og gir en geografisk oppføring. Dette omfatter: SMS, samtaler og nettanrop som knytter seg til datatrafikk.
• Det lagres ingen lokasjonsdata til faktureringsformål ut over takstsoner. • Slike data lagres imidlertid en viss periode i dag, med to hovedformål: Bestemme takstsoner, og som framtidig referanse ved eventuelle feilmeldinger i nettet.
• Ingen lagringsplikt. • Det er ikke fare for at dagens lagring vil bortfalle med evt. neste generasjons faktureringspraksis.
Lagringstid: 12 mnd.
Lagringstid: Varierende
Lagringstid: Varierende.
Internettelefoni (VoIP): • A-nummer og B-nummer, samt tilhørende identitet bak IPnummer/xDSL-trådparnummer. • Internettjenesten som er benyttet. • Overlapper i stor grad med «Internettbruk». Bredbåndstelefoni: • Sannsynligvis ingen lagring av verken identitets- eller trafikkdata utover IP-adresse/xDSL-trådparnummer (se «Internettbruk»).
Internettelefoni (VoIP) og Bredbåndstelefoni: • Ingen lagring av verken identitets- eller trafikkdata utover IP/xDSL-trådparnummerregistrering (se «Internettbruk»).
Internettelefoni (VoIP): • Som ved DLD, altså identitet bak IP-nummer/xDSL-trådparnummer, den benyttede internettjenesten. Se «Internettbruk». Bredbåndstelefoni: • Jfr. tilsvarende punkt til venstre: Større mulighet ved nasjonalt regelverk kontra DLD til å tette smutthull (se til høyre) i dialog med bransje og politi.
Lagringstid: 12 mnd.
Lagringstid: 3 uker.
Lagringstid: 6 mnd.
• Avsenders e-postadresse. • Mottakers e-postadresse. • Tidspunkt og metadata for forsendelse av e-post
• Ingenting.
• Ingenting.
Lagringstid: 12 mnd.
Lagringstid: 0
Lagringstid: 0
TEKNISK UKEBLAD 1111
TU_11_018.indd 20
22.03.2011 13:30:47
Hvorfor så likt/ulikt? A-nummer = nummeret til den som ringer. B-nummer = nummeret til den oppringte. Fasttelefoni vil med stor sannsynlighet være faset ut totalt innen relativt få år. Det er lite effektiv bruk av energi i å krangle med politiet og EU om dette DLDpunktet når tjenesten uansett snart forsvinner.
Politiet kommer med TUs DLD noe styrket ut ift. dagens situasjon. IMEI-nummer: Unik utstyrs-ID for mobilt brukerutstyr, som serienummeret på et håndvåpen. IMSI-nummer: Tilsvarende unik utstyrs-ID for SIM-kort. En lagringsplikt på 6 måneder tilfredsstiller DLDs minstekrav og harmoniserer Norge og EU med tanke på internasjonalt politisamarbeid. Virkemidlene på dette DLD-punktet er særdeles viktige for politiet, og er dessuten i sin hovedsak allerede på plass. Hovedforskjellen fra i dag – altså lagringen av IMEI/ IMSI-nummer (se over) – er relativt lite personsensitiv for uvedkommendes misbruk og samtidig svært nyttig i etterforskning av organisert kriminalitet, der mobilbytte og SIM-kortrullering er en bevisst villedingsstrategi fra de kriminelle. Med andre ord: Et fornuftig og såkalt «proporsjonalt» tillegg.
Politiet kommer med TUs DLD vesentlig styrket ut.
Danmark går lenger enn DLD krever, og lagrer både IP-informasjon om til-adresser og Maca-nummeret (tilsvarende funksjon for PC som IMEI for mobiltelefoner).
PRIMERGY RX300 S6 LA DET GÅ LITT BRENNKVIKT INTEL® XEON® PROSESSOR E5620 4 GB DDR3 MINNE RAID-KONTROLLER MED 512 MB CACHE DVD-RW 2 STK 800W REDUNDANTE HOT-PLUG STRØMFORSYNINGER
Norge kan kanskje på sikt komme politiet i møte når det gjelder Maca, men se opp for å skape et skurkemarked for stjålne pc-er på linje med «heite» ransbiler. Norges gjeldende 3-ukersregel har Datatilsynet-direktør Thon allerede åpnet for dialog om. Danmark vurderer også regelrett URL-lagring. Slike, eller andre, framtidige utvidelser fra EU sentralt er sannsynlig. Nasjonal kontroll og debatt rundt disse kan fra en personvernforkjempers ståsted være en avgjørende trygghetsfaktor i seg selv.
Politiet kommer med TUs DLD vesentlig styrket ut. Det på sikt klart mest inngripende DLD-tiltaket. Hver basestasjon har en såkalt celle-ID. Innenfor dekningsområdet til denne lokaliseres brukere via telefonens IMEI-nummer. Lagringen blir svært inngripende når et mangfold av nye tjenester i nær fremtid genererer lokasjonsdata i kraft av SIM-kortet som ligger til grunn for selve tjenesten (les: The internet of things). Moderne smarttelefoner av typen Iphone /Android (og ikke minst Windows Phone) har i dag en rekke applikasjoner som løpende oppdaterer seg på web, noe som gir en de facto tilnærmet døgnkonkontinuerlig geografisk sporing av brukeren.
Politiet vil med TUs DLD komme uendret ut, også på langt sikt. Stor usikkerhet også blant bransjeaktører om den originale direktivteksten fra EU. Datalagringsdirektivet kunne like gjerne fått navnet ekomdirektivet eller kommunikasjonsdirektivet. For å unngå enorme datasett fra eksempelvis finansnæringen og forskningsinstitusjoner, gjelder DLD kun såkalt ekomtrafikk, ikke datatrafikk. Dette gir mange tilsynelatende ulogiske utslag - blant annet gjennom store gråsoner innen IP-telefoni, hvor eksempelvis Telio og deres bredbåndstelefoni er definert som datatrafikk. Selv om dette smutthullet på sikt skulle tettes, er Telio (hovedkvarter i
Med PRIMERGY RX300 S6 får du ren effektivisering for pengene. Og til den prisen skulle du få mer effekt ut av budsjettet også. Rett og slett en kraftpakke til ”puslingpris”. Les mer på www.fujitsu.no/primergy
Kr 447
Leie eks. mva* Varenummer: VFY:R3006SX060NC Kjøp
Kr 14 990 eks. mva
EØS-uavhengige Sveits) fortsatt et tvilstilfelle.
Politiet kommer med TUs DLD vesentlig styrket ut. Bedrifter/privatpersoner som drifter egen e-post, men som ikke er ekomtilbydere, har ikke lagringsplikt i DLD. E-post sendt fra en slik privat mailserver (stortinget.no) eller en hvilken som helst webmail-tjeneste (gmail.com) forblir dermed utenfor DLDs virkeområde så lenge også mottakeren benytter en slik tjeneste. Dette DLDtiltaket er dermed det minst attraktive, og minst viktige, for politiet.
Politiet kommer med TUs DLD uendret ut, også på langt sikt.
Celeron, Celeron Inside, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Atom, Intel Atom Inside, Intel Core, Intel Inside, Intel Inside Logo, Intel vPro, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, vPro Inside, Xeon, og Xeon Inside er varemerker eller registrerte varemerker av Intel Corporation eller dets datterselskaper i USA og andre land. Fujitsu tilrettelegger for at alle som kjøper et produkt, gratis kan levere utrangerte produkter tilbake og forsikre seg om at produktene blir miljømessig gjenvunnet på best mulig måte av Elretur. Fujitsu tar forbehold om feil og endringer i pris, tilgjengelighet og tekniske spesifikasjoner. *Tilbudet er basert på 36 mnd leieavtale gjennom Fujitsu Financial Services. Det tas forbehold om kredittgodkjenning. Kontaktinfo: salg@ts.fujitsu.com
TEKNISK UKEBLAD 1111
TU_11_018.indd 21
21
22.03.2011 13:30:48
AKTUELT Trenger mer ukonvensjonell olje OLJE: Klodens forbruk av olje stiger til 95,3 millioner fat per dag i 2016, spår en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Bare 40 prosent av forbruksveksten er konvensjonell råolje, resten er gass i væskeform (NGL), biodrivstoff og ukonvensjonell olje. Asia står for 95 prosent av det økte forbruket. Skal etterspørselen møtes, må oljeprisene ytterligere opp, og oljeprodusentene må unngå intern uro som rammer produksjonen. IEA har også et scenario med lavere vekst der etterspørselen er 92,9 millioner fat per dag. KMH
Kleppa vil kartlegge tele-sårbarhetene IT: – Endringer i teknologi, økende
FOTO: SCANPIX
trafikk og endringer i brukermønster må følges særskilt opp av Post- og teletiltilsynet, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp, bildet. Hun vil nå be PT om å kartlegge sårbarhetene i norske mobilnett «sett i lys av disse endringene, i tillegg til hendelsene den siste tiden», som det heter i statsrådens uttalelse tirsdag. Hun mottok da rapportene fra PT rundt Telenors mobilnettproblemer 23. mai og 10. juni. – Analysen skal være et supplement til kartleggingen Post- og teletilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal i gang med, der de skal se på hvor avhengig samfunnet er av ekomnett, samt foreslå tiltak. Arbeidet skal etter planen være ferdig innen årsskiftet, uttaler Kleppa. LH
Mobilsammenbruddet
Her er synderen IT: Den er den nye melkekua for telebransjen. Men smarttelefon-eksplosjonen tok også Telenor på sengen. Flere og flere kjenner til Symbian, Android, iOS og Windows Phone – begreper fra smarttelefonens raskt voksende verden. Mobilkunder over hele landet har også lært seg et nytt begrep den siste tiden: «Signaleringstrafikk» (se faktaboks). Telenor har tildelt den eksplosive framveksten av smarttelefoner deler av skylda for at telenettet må takle et nærest uhåndterlig nivå av nettopp signaleringstrafikk. Det ga seg utslag i fredagens telekollaps i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms, og kom bare en uke etter at rundt ti ganger flere – 3 millioner kunder – ble rammet av kollapsen 10. juni.
veis. Ifølge det som kryper og går av markedsanalytikere, er utviklingen entydig og eksplosiv: Smarttelefoner spås innen kort tid å ha skjøvet «tradisjonelle» telefoner ut i periferien på verdensbasis. – I fjor utgjorde smarttelefoner ca. 50 prosent av det totale mobilsalget, opp fra 25 prosent på bare to–tre år. Prognosene for 2011 tilsier 75 prosent. Nordmenn har telefonen sin to og et kvart år i snitt. Vi anslår 3 millioner smarttelefoner i Norge om et halvt år, sier Eirik Andersen i foreningen Elektronikkbransjen. Hos Netcom får TU enda mer ekstreme tall. – 90 prosent av nysalget er smartphones, sier kommunikasjonsdirektør Øyvind Vederhus.
Ingen «bedring» å spore
Feil blir skjebnesvangre
Over halve Norge eier i dag en smarttelefon, og flere er under-
Spørsmålet er: Om Telenor kan bli tatt på senga av den eksplosive øk-
TEKST OG FOTO LEIF HAMNES leif.hamnes@tu.no
ningen, hva så med Netcom? – Det er mange kilder til økt signaleringstrafikk, smarttelefoner er bare én. Bedriftsløsninger som unified communication og autentisering av terminaler er andre. Dette er noe vi monitorerer løpende, med terskelnivåer vi skal ligge innenfor. Disse tar høyde for forventet utvikling på smarttelefonmarkedet, sier teknisk direktør Jon Christian Hillestad. Han vil ikke uttale seg om Telenors problemer, men mener risikoen ikke er den organiske økningen i signaleringstrafikken - men at eventuelle feil i nettet blir mer skjebnesvangre. – Det trenger ikke være årsaken til feilen. Men andre feil gir økt signaleringsmengde – som igjen kan gi sperr i nettet, sier Hillestad.
Takler ikke det uventede Telenor kritiseres på flere fronter,
RipEX - Verdens raskeste smalbåndsradio 83 kbps/25 kHz? SCADA-Telemetri radio for kritiske anvendelser: - Følsomhet ved BER 10e-6: 98 dBm/83 kbps/25 kHz og -115 dBm/10 kbps/25 kHz - Ethernet (støtter SNMP) og RS232 - Webbasert konfigurasjonsgrensesnitt - Full ruting støtte og ubgrenset antall hopp - Sleepmode og ”oppvåkning” ved radiosignaler - 256 AES kryptering og brannmur Vi leverer 2 modeller: - Enkel: 42 kbps, 1 eth, 1 RS232 sw oppgraderbar - Avansert: 83 kbps 1 eth, 2 RS232
Last Mile Communication - Tlf: 66 90 79 80 - Info@lastmile.no - www.lastmile.no TU_23_006_AKTUELT A.indd 6
21.06.2011 16:10:29
kommentar LEIF HAMNES er journalist i Teknisk Ukeblad med it som spesialfelt
TAR OVER: I løpet av 2011 har tre millioner nordmenn smarttelefoner.
blant annet for å ha latt pendelen svinge for langt i retning av en profitt- og ikke teknologidrevet organisasjon. FOTO: SCANPIX
UNDERVURDERTE TRAFIKKEN: Ragnar Kårhus og Telenor ser kapasitetstaket i mobilnettet nærme seg.
– Vi mener vi har nok og riktig kompetanse – også på teknologiske side. Det jobbes veldig bevisst med
SIGNALERINGSTRAFIKK • Telenor omtaler det slik:«Strømmen av signaler som går mellom mobiltelefoner, basestasjoner, servere og andre komponenter i nettet for å lokalisere mobiltelefonene og koble sammen samtalen fra den som ringer til den som blir ringt opp.» • Post og teletilsynet omtaler det slik:«Meldingene nettet trenger for å håndtere mobilsamtalene og datatrafikken som går i nettet.»
Noen som husker?
å utvikle oss i takt med teknologisk utvikling og rådende markedssituasjon, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Ragnar Kårhus til Teknisk Ukeblad. – Kritikerne mener det er et sykdomstegn at Telenor ikke har sett disse problemene komme, når man allerede har sett tilsvarende kapasitetsproblemer flere år tilbake hos sammenlignbare teleselskaper i andre land? – Vi har vært klar over, og planlagt for, økningen smarttelefoner fører med seg. Kundenes økte bruk er en ønsket utvikling for oss. Men også det at vi nå moderniserer, oppgraderer og gir ny funksjonalitet, gir økt signaleringstrafikk. Det vi har erfart, og som vi må erkjenne, er at vi er tettere på kapasitetstaket enn vi har vært klar over, spesielt når vi får uventet hendelser i mobilnettet, sier Kårhus.
Dataene som forteller hvem vi er, hva vi gjør og hvor vi er, produseres nå i et omfang som får Norges største telenett til å knele. Snart skal det også lagres i seks måneder.
FOR DEN som måtte tro det: Det er ikke et plutselig oppsving i omfanget av SMS-er, samtaler eller nettsurfing som har presset Telenor til flere offentlige unnskyldninger de siste ukene. Med smarttelefonen, og de økonomiske inntektsmodellene som følger i kjølvannet, er vi i stedet kommet hit: Dataproduksjonen rundt hvem vi er, hvor vi er, hva vi gjør, hvem vi gjør det sammen med og hva vi liker, har nådd et et omfang som bidrar til at landets største mobilnett knaker i sammenføyningene. Kule mobilapplikasjoner kan lastes ned i hopetall gratis. Hvordan kan det ha seg? Fordi hvem du er, representerer en økonomisk størrelse. Arbeidsgiverens ønske om å ha deg tilgjengelig i alle kanaler likeså. Når e-posten, Twitter, nettsurfingen, Angry Birds, Yr.no-appen, Google Maps og ørten andre aktører stues sammen i én dings, blir resultatet en hyperaktiv produksjon av metadata og opprop mot telenettet. Aktiviteten har nådd et nivå der en i utgangspunktet beskjeden feil i nettet på kort tid skaper en uhåndterbar tsunami av såkalt «signaleringstrafikk» – noe Telenor nå har smertelig erfart. Når sendte du siste 600 sms i løpet av en dag, eller ringte 400 samtaler i løpet av en kveld på byen? For Telenors nett er det nemlig det samme om du aktivt ringer moren din, eller om det er Angry Birds i gratisversjon som på dine vegne rapporterer brukerdata i det skjulte tilbake til moderskipet: Et opprop mot telenettet er et opprop uansett, og metadata skal registreres: Hvem er du, hvilken telefon har du, hvilken basestasjon bruker du, hvor mye laster du ned eller opp? Telenor, som burde være i spiss på å tolke både teknologien og utviklingstrekkene hos forbrukerne, greide tydeligvis ikke å ta høyde for økningen i omfang. Det er spilt melk, ja vel - men vi klarer ikke å dy oss: Skal vi så tro at Arbeiderpartiet og Høyre (for ikke å snakke om EU i 2006) hadde full kontroll, da de beordret at lokasjonsdataene fra denne dataflodbølgen – enkelte anslår at antallet på sikt kan komme opp i nær tusen geografiske oppføringer per døgn – ikke bare skal registreres systematisk om alle enkeltpersoner, men også lagres i et halvt år?
•
SMARTTELEFON Foreningen Elektronikkbransjen opererer med følgende definisjon: • «Smarttelefon eller smartphone er mobiltelefon som drives av et operativsystem som lar brukeren installere og kjøre avansert programvare. • I tillegg til å kunne ringe og motta samtaler og sende og motta meldinger, har slike telefoner en kombinasjon av en eller flere funksjoner som avspilling av musikk, foto, video, internettleser, kart og GPS.»
?
Svært tig s prisgun
•
Vision 570
PLS med operatørpanel i farger
Vision 350
• • • • • • • • • • •
Resepthåndtering og datalogging, SD-minnekort Opptil 171 I/O – analoge og digitale 20 uavhengige PID sløyfer, autotune 256 fargers TFT LCD touchscreen IP 65 montert i panel Remote monitorering Innebygd webserver / e-post sender GSM / SMS / GPRS kommunikasjon Ethernet kommunikasjon via TCP/IP MODBUS, CANopen og UniCAN komm.protokoller Inkludert programmeringssoftware og overføringskabel
MED ERFARING FRA 1968 - ISO 9001 SERTIFISERT
Tlf.: 33 16 50 20 - Fax: 33 16 50 45 - e-post: info@tormatic.no - www.tormatic.no
TU_23_006_AKTUELT A.indd 7
21.06.2011 16:10:44